Etter flere års planlegging ble gamle Maxbo Holmen stengt, og nye og dobbelt så store Holmen åpnet, rett ved E18.

– Etter å ha ventet så lenge så var det en litt spesiell opplevelse. Vi åpnet i det verste året i moderne tid for vår bransje og det var ikke så mange som hadde troen på nye Maxbo Holmen. Samtidig var det veldig skjerpende og motiverende å vite at vi hadde oddsen mot oss, sier varehussjef Renate Bogen.

Nå som ett år har gått, er fasiten klar. Nye Maxbo Holmen nådde budsjettet sitt allerede i november og varehussjef Renate Bogen ble kåret til «årets leder» blant rundt 120 ledere i Maxbo.

– Renate og teamet hennes har gjennomført etableringen av det nye varehuset på en strålende måte, sier Maxbo-sjef Trond Bentestuen.

– Hun er virkelig handlekraftig, serviceinnstilt og målrettet og en rollemodell for alle oss andre. Å nå de resultatene som de har gjort på Holmen er imponerende i en tid som denne, sier Bentestuen.
Renate er opptatt av å dele alle typer seire med alle de som jobber med henne.

– Det går ikke an å bli årets leder uten å ha årets ansatte. Teamet vi har satt sammen på Holmen har gjort en formidabel jobb helt fra første dag. Vi snakker daglig om hva vi kan gjøre for å bli bedre og det er jo egentlig ikke så hokus pokus. Vi må gi så god service at kundene vil komme tilbake. Men alle som har opplevd dårlig service i en butikk vet at det ikke er gitt at dette er noe alle klarer. Derfor driller vi på god service og har jevnlige kurs som gir oss kompetansen til å gi gode råd, sier hun.

Varehussjefen gir også beliggenheten en del av æren for suksessen.

– Det har vist seg at dette er en veldig god beliggenhet, som gjør at Maxbo er både synlig og svært tilgjengelig for mange. Men uten god service er ikke beliggenheten verdt så mye i lengden, sier Renate.

Mens den gamle Holmen-avdelingen hadde svært få proff-kunder har nye Holmen hele 60 prosent av kundene sine blant håndverkere og entreprenører.

– Vi har nå fått en stor trelasthall, vi har ekstra rause åpningstider og vi ligger rett ved motorveien. Det bidrar til at det er lett for proffene å velge oss. Men de kommer ikke tilbake hvis vi ikke gir dem god service og konkurransedyktige priser, sier hun.

Med høye renter og uro i verden, er det ikke så lett å spå rundt fremtiden for byggevarebransjen. Men Renate er positiv.

– Det er stor konkurranse her i Asker og Bærum. Samtidig er det et område under stor utvikling, og det er fortsatt aktivitet og mange prosjekter på gang. Konkurransen gjør oss bedre, og det kommer kundene våre til gode. Vi tar ingen for gitt, og vi skal bare utvikle oss til det bedre. Selv om 2024 kan bli et tøft år, så ser jeg veldig positivt på det, sier varehussjefen.

Dette er én av svært få byggestarter i Oslo-området de siste månedene.

–  Med Skanska både på eiersiden og som utførende entreprenør, har vi klart å løfte prosjektet til byggestart i et marked som har vært utfordrende en stund. Vi ser nå tydelige tegn til mer optimisme og interesse for å kjøpe ny bolig generelt og på Fornebu, og boligsalget har tatt seg opp den siste tiden. Da mener vi det er riktig å sette i gang, sier Kristine Tveitnes, administrerende direktør i OBOS-Fornebu.

Byggingen av den første delen av Nansenløkka startet i 2021, og de første beboerne flytter inn denne våren.

Prosjektet – som bygges i etapper – vil bestå av rundt 600 boliger når det står ferdig.

Nå går OBOS og Skanska i gang med kvartal 4 med 103 leiligheter, 8 rekkehusleiligheter og 10 omsorgsboliger.

Boligene varierer fra 32 til 135 kvadratmeter. 40 av leilighetene er toroms, resten familieboliger i ulike størrelser.

Mange av boligene tilbys med boligkjøpsmodellene Deleie og Bostart, som senker terskelen til boligmarkedet. Etterspørselen etter disse løsningene har vært stor. I Oslo-området ble nesten halvparten av alle solgte nye OBOS-boliger i fjor solgt med disse ordningene.

Holder hjulene i gang   

Det blir vanligvis ikke satt i gang bygging uten at rundt halvparten av boligene er solgt. Nå velger OBOS og Skanska likevel å sette i gang – til tross for lavere forhåndssalg.

– Vi har generelt tro på at markedet er i bedring og er glade for at vi kan være med på å tette et boligunderskudd i Oslo. Sammen med OBOS har vi valgt å bruke vår finansielle styrke til å starte byggingen av Nansenløkka, et prosjekt med høye miljøambisjoner som vil sikre aktivitet for oss og for våre samarbeidspartnere, sier Pål Aglen, konserndirektør for eiendomsutvikling i Skanska.

Det tette samarbeidet med Skanska ble i fjor styrket ytterligere da selskapet kjøpte seg inn i Nansenløkka-prosjektet.

Miljøsatsing

Nansenløkka er OBOS sitt første FutureBuilt-prosjekt. Det betyr høye miljøambisjoner med et overordnet mål om å redusere klimagassutslippene med mellom 30 og 50 prosent.

Her blir det lettere å leve et miljøvennlig liv. Byggene skal være energieffektive og ha deleløsninger som felleslokaler for beboerne og urbant landbruk.

Byggingen av et nabolagshus mellom blokkene er i full gang. Det skal stå ferdig i løpet av året.

– Denne avtalen er en bekreftelse på at det vi har jobbet langsiktig med i Maxbo Proff, fungerer. Vårt mål er å tilby proff kundene våre et totalkonsept, som gjør hverdagen deres effektiv og fremtidsorientert. Herunder bærekraft, digitalisering, proffkonsepter og logistikk. Backe har vurdert oss på disse områdene og konkluderte at vi har den beste totalpakke. Det gleder meg naturligvis og gir oss selvtilliten til å fortsette og forsterke reisen vi er på, sier Erik Muldorff Frellsen, direktør storkunder, Maxbo Proff.

Backe har valgt å inngå en rammeavtale med Maxbo Proff for å få en strategisk samarbeidspartner, ikke bare en leverandør av byggevarer. Gjennom en grundig prosess har Maxbo Proff levert overbevisende innenfor områder for Backe som klima, sirkulærøkonomi, aktsomhetsvurderinger, og compliance.

– Det er viktig at vi tilrettelegger og effektiviserer innkjøp av byggevarer for våre 10 datterselskaper og rundt 100 prosjekter, sier Evelin Valme, innkjøpsdirektør i Backe Entreprenør.

En av de viktige elementer for å etterleve compliance krav er data innsikt og deling gjennom hele verdikjeden, fra produsent til kunde.

– Maxbo Proff er den første leverandøren i Backe som klarer å dele sanntidsdata. Backes prosjekter skal ha all dokumentasjon på plass og rapportering tilgjengelig gjennom hele prosjektprosessen for å kunne tilpasse samt forbedre sine valg sammen med Maxbo Proff, sier Evelin Valme.

Backe ser frem til å jobbe sammen strategisk med Maxbo Proff for å utvikle vår bransje.

– Denne avtalen henger høyt for oss i Maxbo. Vi jobber stort sett med alle de største aktører i byggenæringen i Norge, og vår erfaring er at Backe er helt i front hva angår fokus på bærekraft og innovasjon. De er profesjonelle. Å jobbe strategisk med slike kunder medvirker til å utvikle Maxbo, uttaler Erik Muldorff Frellsen.

Implementeringen av den nye avtalen starter umiddelbart. Vi har begynt et introduksjonsforløp, hvor vi blant annet skal bli kjent med «nye» Backe kollegaer i Kristiansand og Stavanger. Det er en spennende tid, og vi ser frem til å styrke samarbeidet og levere verdiskapende løsninger også i årene som kommer, sier Frellsen.

I februar ventet 60 prosent at boligprisene vil være høyere om et år, opp fra 50 prosent i januar. Kun 8 prosent svarte at de forventer lavere boligpriser om et år. Andelen er om lag halvert fra januar, og betydelig lavere enn i desember, da hele 27 prosent trodde på lavere boligpriser.

Flere venter lavere boliglånsrente om et år

Det har skjedd et stort skifte i husholdningenes renteforventninger i løpet av de siste to månedene. Andelen som venter høyere boliglånsrente om 12 måneder er redusert fra 57 prosent i desember til 25 prosent i februar. I februar ventet 45 prosent av husholdningene at boliglånsrenten vil være lavere enn dagens nivå om 12 måneder. 30 prosent oppga at de tror renten vil være uendret om et år.

–På to måneder har det skjedd en helomvending i husholdningenes rente- og boligprisforventninger. Det har lenge vært knyttet stor usikkerhet til hvilken rentekostnad man kan vente seg fremover. Nå oppfatter husholdningene at denne usikkerheten er redusert, og det kan føre til høyere temperaturer i boligmarkedet fremover. Samtidig er renten på et høyt nivå nå og vi har to år bak oss med reallønnsnedgang. Den trange økonomien mange opplever vil nok bidra til å holde de store boligprisbyksene unna en stund til, sier Midsem.

Samtidig som forventningene til boligmarkedet har fått et oppsving, har jobbtryggheten holdt seg på et høyt nivå. I februar svarte 80 prosent at de i liten eller ingen grad er bekymret for å miste jobben. Dette er litt flere enn forrige måned.

Boligmarkedsbarometeret styrket seg kraftig fra desember til januar

Forventninger til høyere boligprisene og lavere boliglånsrente fremover bidro til at boligmarkedsbarometeret styrket seg i februar, for andre måned på rad.

Les hele boligmarkedsbarometeret her. 

– Samtidig er det bred enighet rundt bordet blant de som representerer de ulike bygghåndverksfagene om at opplæringskontorene er viktige i fagopplæringen. Det er de som sikrer at alle lærlinger blir ivaretatt på en god måte, og får nødvendig opplæring, sier Frank Ivar Andersen, i Bygghåndverk Norge.

– Yrkesfagene i videregående opplæring er svært viktig for oss. Hoveddelen av lærlingene i byggenæringen finner vi i bygghåndverksbedriftene, og dette har hele tiden vært den viktigste måten å rekruttere flere til bransjen. I dag skjer opplæringen i nært samarbeid med opplæringskontorene og deres historie startet ved at bygghåndverksbransjene rundt om i landet etablerte kontorer for å avlaste bedriftene og ivareta lærlingenes interesser og rettigheter.

– I Bygghåndverk Norge er vi er overrasket over at Utdannningsdirektoratet skaper usikkerhet om nødvendigheten av å regulere opplæringskontorer fortsetter Frank Ivar. Med henvisning til stortingets vedtak om kontorenes betydning og at de er lovfestet i opplæringsloven, er det avgjørende at det stilles krav til disse og at dette reguleres i forskrift. Uten nødvendig regulering vil man svekke fag- og yrkesopplæringens viktige kobling med arbeidslivet. Særlig innen bygghåndverk med vår struktur og lange historie med opplæringskontorer, vil dette være ødeleggende for rekrutteringen og utdanningen til våre bransjer. Det kan oppfattes som en omkamp om opplæringskontorenes posisjon, advarer han.

– Opplæringskontorene trenger forutsigbare og nødvendige rammebetingelser. Samtidig støtter vi forslagene om strengere krav til kontorene, at de organiseres som eget rettssubjekt, at det føres nødvendig tilsyn og at lærebedriftene inngår som medlemmer i kontorene, er blant innspillene til Bygghåndverk Norge i den store høringen.

– Avslutningsvis mener vi at ansvaret for å følge opp at lærlingen får god nok opplæring i bedrift, må ligge hos lærebedriften sammen med opplæringskontoret, når opplæringskontoret er part i lærekontrakten, avslutter Frank Ivar Andersen.

Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 740 milliarder kroner årlig. Det er flere gode grunner til at denne økonomiske muskelen bør benyttes for å bidra til en mer bærekraftig utvikling. For det første kan Norge lettere oppnå klima- og miljømål ved at myndigheter bruker innkjøpsmakt til å redusere klimagassutslipp, naturtap og fremme sirkulærøkonomi. For det andre kan det offentlige spare penger ved å ta hensyn til livsløpskostnader ved innkjøp. Og ikke minst vil virkemiddelet gi insentiver til bedriftene til å utvikle grønn teknologi.

Vår sektor er særskilt relevant da innkjøp av bygg- og anlegg er om lag 150 milliarder av totalsummen. Det blir ytterligere forsterket med kunnskap fra Miljødirektoratet som har publisert en oversikt over klimafotavtrykket i Norge som viser at dette er høyest fra bygg, anlegg og eiendom blant alle sektorer. Om vi skal løse klimakrisen er det derfor særs viktig at offentlige anskaffelser brukes som et verktøy for å redusere klimagassutslippene.

Sentralt i mandatet til utvalget er å foreslå hvordan en ny lov skal ivareta hensyn til klima og miljø. Utvalgets foreslår at ny lov:

• Synliggjør bærekraft i lovens formål.
• Tar i bruk standardiserte minimumskrav på prioriterte områder.
• Stiller krav til klima- og miljøhensyn i anskaffelser over og under EØS-terskelverdi og
• synliggjør innovasjon som et viktig virkemiddel for grønn omstilling.

Alt i alt er vi svært positive til forslaget til ny lov. Særlig gjelder dette at loven skal bidra til grønn omstilling av samfunnet og vi støtter utvalgets hovedforslag om at standardiserte minimumskrav på prioriterte områder er det viktigste grepet for at offentlige anskaffelser i praksis skal bidra til grønn omstilling. Etter vårt syn (og utvalgets) vil bruk av standardiserte minimumskrav være mer effektivt for å nå klima- og miljømålene, og de vil være lettere å følge opp, enn slik regelverket praktiseres i dag der oppdragsgiver vekter klima- og miljøhensyn (et tildelingskriterium) med tretti prosent. En vekting vil ikke automatisk lede til at den best mulige løsningen for å redusere klima- og miljøbelastning blir valgt.

Vi mener som utvalget at staten må i egen virksomhet, gjennom tildelingsbrevene, pålegges av regjeringen å ta i bruk veiledende standardiserte minimumskrav på prioriterte områder. Vi støtter at kravet bør gjelde alle anskaffelser, både de over og under terskelverdi, fordi anskaffelser av bygg og anlegg har varierende størrelse, men samlet utgjør en stor sum. Vi merker oss at utvalget bruker begrepet «minimumskrav» som en samlebetegnelse på alle krav eller kriterier som oppdragsgiver kan benytte i en anskaffelsesprosess. Det vil si kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav (s 143 i rapporten). Vi ser at det kan være behov for ulike typer krav avhengig av anskaffelsens størrelse og karakter. En fare med kun bruk av standardiserte ytelseskrav, er at de ikke fremmer innovasjon. For store anskaffelser og fra bestillere med høy miljøkompetanse, vil det derfor være gunstig å supplere ytelseskrav med tildelingskriterier.

Til sist, vi støtter utvalget i at det er vel så viktig at offentlige innkjøpere stiller spørsmål om behovet for hva som eventuelt kjøpes inn, som hvordan anskaffelsen gjøres. Vi støtter derfor helhjertet utvalgets forslag om en «ny plikt til klima- og miljøkartlegging i anskaffelser som er underlagt kunngjøringsplikt jf. forslaget § 2-2 annet ledd bokstav a. Kartleggingen må omfatte en vurdering av om det overhodet er behov for anskaffelsen og valg av strategi (fornye, leie, eie, reparere, erstatte, nytt eller brukt, delingsmulighet med videre). Kravet til å dokumentere miljøkartleggingen vil sikre etterprøvbarhet, og bidra til økt bevisstgjøring hos oppdragsgiver.»

Les hele vårt høringssvar her.

Utvalget skal levere sin andre delutredning innen 4. mai 2024.

Det kommunale foretaket Boligbygg Oslo KF gir nesten 30 000 svakerestilte mennesker tak over hodet i hovedstaden, fordelt på sine 12 000 boliger. Porteføljen og leietakerne er mye større enn hele Lillehammer kommune.

Boligbygg er svært opptatt av brannsikkerhet, og skal øke produksjonen av automatiske slokkeanlegg.

– Vi skal ha heldekkende automatiske slokkeanlegg i våre heleide eiendommer, og vi ønsker først og fremst vanntåkeanlegg. Vi har såpass mange utløste alarmer at skadene etter tradisjonelt sprinkleranlegg er belastende både overfor beboerne og vår egen økonomi, sier Olav Væhle, spesialkonsulent i Boligbygg.

– Det er veldig gøy å være i gang med gravingen. Vi har hatt en veldig god samhandlingsfase med Statsbygg, Domstoladministrasjonen og Add Arkitekter, og vi er nå veldig klare for å sette opp dette fine bygget, sier Jonatan Hjellnes, prosjektleder i NCC.

Det nye tinghuset vil bli på cirka 4 800 kvadratmeter og vil blant annet inneholde 14 rettssaler, møteromsfasiliteter, venteceller og kontorarbeidsplasser for om lag 60 personer. Prosjektet skal være innflyttingsklart i høsten 2025.

– Vi er veldig fornøyde med hvordan dette prosjektet vil bli, og vi ser frem til et nytt og flott tinghus i Tønsberg. Det har vært gode prosesser i forkant med NCC og underentreprenører, og det er fint at vi markerer denne milepælen med oppstart i henhold til framdriftsplanen, sier Håkon Einstabland, prosjektleder i Statsbygg.

Kontrakten med Statsbygg har en verdi på cirka 170 millioner norske kroner.