– Det viktigste bærekraftstiltaket har vært å ta vare på, og rehabilitere gammel bygningsmasse fremfor å rive og bygge nytt. Totalt sett viser klimagassregnskapet at vi har en reduksjon på 58,5 prosent sammenlignet med et nytt kontorbygg med referanseverdier fra BREEAM-NOR v6.0 – det synes vi er bra, sier Alexander Almeland, prosjektdirektør i Mustad Eiendom.

Denne månedens prosjekt oppfyller alle av Bygg21s kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder.

Størst mulig grad av ombruk

Rundt 80 prosent av klimafotavtrykket til et nytt bygg ligger i de tunge materialene. Dette er typisk betong og stål i bæresystemet, og fasadematerialer som stein og tegl. Ved Vollsveien 13H har Mustad Eiendom tatt vare på det eksisterende bæresystemet:

– Vi har forsterket bæresystemet med karbonbånd og stål der det har vært nødvendig og skiftet ut der det har vært for dårlig. Vi har demontert teglfasader ved at vi har forsiktig revet fasadene, renset teglsteinene for mørtel, testet den og brukt den på ny tilbake i bygget som ny utvendig eller innvendig fasade. Det har vært nytt, innovativt og krevende, men har gitt svært gode resultater. Det vi har tilført av ny tegl, har vært tilsvarende ombrukstegl fra et donorbygg i Tyskland, som også er demontert, renset og testet, forteller Almeland.

Redusert energibehov

Alle tekniske anlegg i bygget er nye, men to ventilasjonsaggregater av nyere årgang er tatt vare på for videre bruk. Det tekniske anlegget ligger åpent, og er organisert på en slik måte at det enkelt kan gjøres endringer uten at man må «rive alt».

Bygget var opprinnelig oppvarmet med ren elektrisitet. I dag er Vollsveien 13H oppvarmet via energibrønner og varmepumper med høy virkningsgrad. I tillegg er det montert solcelleanlegg på taket. Solcelleanlegget er montert i kombinasjon med grønt tak, der det grønne får spire mellom, rundt og under solcellene.

– Før rehabiliteringsprosjektet hadde bygget energimerke F med svært dårlige energiprestasjoner og beregnet levert energi på 253 kWh/m2. Etter prosjektet er beregnet levert energi redusert til 113 kWh/m2, sier Almeland.

Historisk tilbakeføring og synlige spor

Almeland forteller at effekten av å se at dette er et rehabilitert bygg er stor, og forteller mye i seg selv:

– Gjennom prosjektet har vi gjort historisk tilbakeføring av gamle teglfasader fra 1860-tallet. Vi har tilbakeført fasadene med høye, ranke fabrikkvinduer og teglfasadene som er murt opp igjen har tilsvarende ornamentering som det opprinnelige bygget. Vi har gjort det vi kan for at uttrykket skal fremstå så likt som mulig som opprinnelig, samtidig som det skal fylle dagens krav til funksjon. Det er satt igjen mange «spor» i bygget som skal vise til at det har vært endringer over tid, men at det er et gammelt bygg som er tatt vare på.

Åpnet opp for publikum

Vollsveien 13H var opprinnelig en papirfabrikk fra 1860-tallet og frem til 1970-tallet. På 1980-tallet ble bygget endret til kontorbruk. I dag er halvparten av bygget bevart som kontorlokaler, mens arealene i den andre halvparten er rettet mot publikum. Hovedleietaker Norrøna har hatt sitt hovedkontor i bygget siden 2015, og har nå også åpnet en stor butikk med tilhørende restaurant og event-lokaler. I tillegg har bygget et klatresenter av internasjonal klasse som både tiltrekker seg aktive idrettsutøvere så vel som barnefamilier.

– Publikumstilbudet i bygget er et viktig grep i å øke tilgjengeligheten til Granfoss og denne delen av Lysakerelven, men også et positivt tilskudd for aktivitet for nærområdet og brukere av bygget, sier Almeland.

Almeland forteller at suksesskriteriene bak Vollsveien 13H har vært at alle som var involvert i prosjektet var forent om en felles bærekraftsvisjon:

– Det er svært viktig å sette målene tidlig, ellers kan de fort fremstå som store hindre underveis i prosjektet. Det må være en «selvfølgelighet» at tiltakene skal gjennomføres ellers blir det veldig enkelt å gå for «slik vi alltid har gjort det». Man møter stadig på utfordringer når man gjør nye ting, men det viktigste har vært å få med alle. Det vil si at folk vet hvorfor vi gjør ting annerledes i dette prosjektet. Det er lettere å motivere folk til å gjøre noen annerledes enn de pleier om de forstår effekten av å gjøre det.

Wash World skal minimere byggetiden på sine nye vaskehaller i Norge, Danmark, Sverige og Tyskland. På ti år har det danske selskapet etablert mer enn 200 vaskehaller i disse landene.

Tradisjonelt kreves det tre til fire måneder på byggeplass for å reise en fullskala vaskehall inkludert installasjon av teknologi og utstyr. Wash World sitt nylig inngåtte samarbeid med Ipart, den danske leverandøren av modulære konsepter av bygg, skal derimot redusere tiden på byggeplass til så lite som tre dager.

Det lar seg gjøre ved at konstruksjonsarbeidet utføres i en fabrikk før byggedelene fraktes til den spesifikke lokasjonen med lastebil og monteres der. Konseptet skal etter planen iverksettes i juni.

Wash World vil kunne høste mange forretningsmessige fordeler med samarbeidet, forteller Lars Hecht, administrerende direktør i Wash World.

–  Denne byggemetoden gir oss muligheten til å ha et visst antall vaskehaller på lager, slik at vi raskere kan etablere oss i nye byer så snart forarbeidet er gjennomført. I prinsippet skal vi kun måtte sette delene sammen som byggeklosser, og slå på strømmen før vaskehallen er klar til bruk. Dette vil hjelpe oss med å operere mer bærekraftig da hele vaskehallen kan fraktes og gjenbrukes på en annen lokasjon ved behov, sier Hecht.

I tillegg har modulbyggingen en rekke fordeler med hensyn til byggekvaliteten og arbeidsmiljø, forklarer Ole Vadstrup, prosjektleder i Ipart.

– Når konstruksjonen utføres i en tørr produksjonshall i stedet for på en utendørs byggeplass øker både effektivitet og kvalitet. Modulbyggingen innendørs eliminerer også nesten all byggestøy for naboene, sier han.

Vaskehallene vil også stå sterkt i værhardt nordisk klima med mye vind og snø.

– De vil bygges i den mest robuste konstruksjonskategorien for å kunne etableres over hele Norge og Sverige, understreker han.

Tar vi grunnarbeidene med i betraktningen, bør det fra første spadetak til første bilvask ta omtrent en måned, inkludert tre uker til jordprøver, klargjøring av grunnen og etablering av fundament og infrastruktur. Deretter fraktes byggedelene til vaskehallens lokasjon og monteres på stedet på rundt tre dager, i motsetning til de tradisjonelle tre månedene fra start til slutt.

– Vi er i utgangspunktet veldig heldige som har mulighet til å øve på en ulykke. I vår bransje skjer ulykker alltid én gang for ofte, og da er det viktig at vi er forberedt på handlingsrutinene. Her på prosjektet har vi hittil ikke hatt noen alvorlig hendelser, og det er alltid målet vårt, sier prosjektleder Gry Helle Prytz.   

I NCC-prosjektet Granåsen Fotballhall ble det i februar iscenesatt en ulykke med to personer med fall fra kran og en eksplosjon i et strømskap med branntilløp. NCCs egne ansatte fikk slukket brannen, og igangsatt livreddende førstehjelp på de to skadde, og samtidig iverksatt varslingsplanen.  

– Pulsen går umiddelbart opp når man kommer til et skadested, og det tar alltid et par sekunder før man innser at dette er en øvelse. Vi fikk fort kontroll på de skadde, og vi fikk varslet opp igjennom systemet via varslingsplanen vår, sier Knut Osen, anleggsleder på prosjektet. 

Assemblin Group AB offentliggjorde i dag, fredag 23. februar, fjerde kvartalsrapport og årsregnskapet for 2023. Både den norske delen av virksomheten og Assemblin-konsernet som helhet avsluttet fjoråret med stor ordreinngang og stabil lønnsomhet.

– Et meget sterkt fjerde kvartal gjorde at vi kunne vise til fortsatt vekst for hele året, samtidig som lønnsomheten økte. Det store positive innslaget i fjerde kvartal var imidlertid den høye ordreinngangen, sier konsernsjef Mats Johansson.

Omsetning og resultat

I Norge kunne Assemblin i fjor bokføre en nettoomsetning på 2.198 (2.038) MSEK – en økning på 7,9 prosent sammenlignet med 2022. Veksten ble drevet av både organisk vekst og oppkjøp. Justert EBITA-margin forble høy og utgjorde 8,3 (8,3) prosent.

Ordreinngangen i Norge beløp seg til 2 222 (1 861) MSEK, noe som bidro til en ordrereserve ved utgangen av året på 1 716 (1 763) MSEK. Andelen serviceoppdrag utgjorde 47 prosent på årsbasis.

Forsvarer resultatgraden

– I et år som har vært betydelig tøffere, og gitt oss større utfordringer enn vi har hatt de foregående årene, er vi svært godt fornøyde med at vi opprettholder omsetningstallene, samtidig som vi klarer å forsvare den høye resultatgraden, sier Skancke Hansen.

– Organisasjonen har virkelig måttet jobbe for dette resultatet. Både ventilasjon og elektro har bidratt til å løfte resultatet i Norge til over 8 prosent, og i alle ledd av virksomheten har vi nærmest snudd hver eneste stein for å finne mulige kostnadsbesparelser. Gjennom justeringer i organisasjonen, reforhandling av avtaler og innkjøpsbetingelser og generelt søkelys på kostnadskontroll, har vi klart å redusere de faste kostnadene og leverte, etter min mening, et knallsterkt resultat på så å si alle områder i 2023. Uten en stabil, engasjert og lojal organisasjon ville ikke dette vært mulig, sier han.

Oppkjøp og organisasjon

Assemblin gjennomførte i 2023 hele fem oppkjøp, som samlet tilførte virksomheten cirka 200 nye medarbeidere. Oppkjøpene styrket samtlige tekniske fag; rør, elektro og ventilasjon. To av bedriftene, Ariemi AS i Tønsberg og MV Elektro AS i Oslo var rene bemanningsselskaper, som bidro til å sikre Assemblin nødvendig mannskapskapasitet etter at innleieforbudet trådte i kraft 1. april 2023.

Assemblins ventilasjonsvirksomhet hadde en betydelig vekst i både oppdrag, omsetning og bemanning i 2023. Med 50 ansatte omsatte virksomheten for rundt 230 millioner med 10 prosent fortjenestemargin.

I 2023 ble det også etablert en ny produksjonsavdeling med søkelys på tjenester innenfor grønn teknologi.

Assemblin Group AB

For konsernselskapet Assemblin Group AB økte nettoomsetning i 2023 med 9,1 prosent til 14 751 (13 521) MSEK. Av dette var 3,8 prosentpoeng organisk vekst, 5 prosentpoeng oppkjøpsdrevet og 0,2 prosentpoeng valutakursdrevet.

Justert EBITA-margin for året endte på 7,2 prosent.

– Som arkitekter har vi jobbet med tilrettelegging av et sosialt boligkonsept og tegnet et byhus med en inviterende førsteetasje som skal bidra til å aktivere nabolaget. Bakgrunnen for disse valgene er at området har mange boliger, men få sosiale møteplasser. I Delegården får første etasjen derfor fellesarealer og næringslokaler med fasiliteter både for beboere og nabolaget. Fellesarealene er først og fremst tiltenkt beboerne, men kan leies ut dersom beboerne ønsker det. Her finner du blant annet felles sauna, kjøkken, sykkelverksted og et «pop-up»-lokale mot gaten i første etasje. Delingsøkonomi og sosialt fellesskap er et gjennomgående prinsipp i hele prosjektet, sier Silje Klepsvik, arkitekt, partner og daglig leder i Kaleidoscope Nordic i Bergen.

BOB Eiendomsutvikling er byggherre i nyboligprosjektet med 20 leiligheter som oppføres på bryggekanten utenfor Bergen sentrum.

Fleksible fellesareal

Arkitektbyrået har jobbet mye med innovative planløsninger og fleksibel bruk av arealet.

– Bygget er tegnet med utgangspunkt i at leilighetene skal ha tilgang på felles fasiliteter i alle etasjer rundt trappekjernen. I tillegg har vi tegnet inn bonushybler som kan lånes ut til venner og familie i forbindelse med bursdager, konfirmasjoner eller andre sosiale sammenkomster. Fellesområdene inkluderer også TV- og spillrom, lekerom, treningsrom, samt et delekontor.

– Dette er rom og områder eierne selv vil bestemme over når leilighetene er solgt, som vil krever at beboerne tar ansvar for å organisere og følge opp dele-løsningene. Foreløpig er programmet for fellesarealene basert på tilbakemeldinger fra en digital spørreundersøkelse til BOBs medlemmer i fjor, og hva vi tenker kan gi ekstra sosiale og helsemessige fordeler.

Hun forteller at spørreundersøkelsen ble gjennomført for å høste innspill om dele-løsninger generelt, men også spesielt for dette prosjektet.

– I tillegg til spørreundersøkelsen er det planlagt ytterligere medvirkning når vi vet hvem beboerne blir. Først da kan vi fastsette programmene for rommene etter deres ønsker. Det handler om å sikre at bruksområdene er i tråd med hva beboerne har behov for, sier Klepsvik.

Et sirkulært bygg

Klepsvik forteller at bygget er tegnet etter prinsippene i den sirkulære økonomien.

– En ting er delingsøkonomien i selve bygget, men minst like viktig er ombruk av materialer. Dette er kriterier som ble innlemmet i tidligfase i prosjektet og vi fikk etter hvert innvilget to Enova-tilskudd for en mulighetsstudie av ombruk og fleksibilitet. Det første studiet ble gjennomført i fjor høst. Nå skal vi i gang med prosjektering for ombruk og skal se på hvordan vi kan bygge med mest mulig ombruk av byggematerialer i kombinasjon med løsninger som tilrettelegger for fremtidig ombruk.

– I mulighetsstudiene har vi også gjort en kartlegging av donorbygg. Dette er bygg som skal rives, men kan inneholde materialer for ombruk. Delegården er planlagt med ombrukstegl i fasaden, og vi har allerede registrert mulige donorbygg med egnet fasadetegl i Bergen.

– Hvor lett er det å finne ombruksmaterialer?

– Det er ikke veldig lett. Det er delvis fordi byggenæringen mangler logistikk og infrastruktur for ombruk, men også på grunn av regelverket. Vi merker allikevel en endring i bransjen hvor stadig flere aktører jobber med ombruk, blant annet med plattformer for informasjon om donorbygg med materialer og komponenter som er tilgjengelig for salg. Slike løsninger kan hjelpe med logistikken og tilgjengeligheten på ulike ombruksvarer.

– Det er også kommet endringer i lovverket som gjør det lettere å omsette brukte byggematerialer, men det er fortsatt enklere å gjennomføre internt ombruk av byggevarer uten at de skifter eier. I dette prosjektet må vi bruke materialer fra eksterne donorbygg.

– Vi ser på Delegården som et innovativt prosjekt som byr på mye mer enn en vanlig bolig, sier Klepsvik.

Både spennende og utfordrende prosjekt

Sissel Brattfjord, Prosjektleder i BOB, forteller at det har vært spennende å jobbe med et så ambisiøst miljøprosjekt.

– Prosjektet har vært både spennende, givende og til dels frustrerende å jobbe med. En stor utfordring har vært benyttelse av eksterne donorbygg. Selv om lovverket er blitt noe forenklet, er det fortsatt viktig at donorbyggene er i nærheten slik at man unngår unødvendig transport. Det er en rekke faktorer som er hensyntatt og har påvirket valg av løsninger.

– Hva er status på prosjektet i dag?

– Nå planlegges det å legge prosjektet ut for salg i løpet av første kvartal 2024. Foreløpig ser det ut til at barnefamilier og eldre blir underrepresentert. BOB ønsker uansett å bidra til økt sosial bærekraft og ser på Delegården som en mulighet til å utforske andre boligformer som kan bidra til mer mangfold i nabolaget, avslutter Brattfjord.

Dette er en kronikk av Fredrik Aandal i Schneider Electric. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det grønne skiftet er avhengig av et sikrere, mer bærekraftig og bedre bruk av batterier. Grunnet eksplosjonen i etterspørselen og mangelen på aktuelle råvarer som litium og kobber, må batterigjenvinning og -ombruk bli betydelig bedre regulert enn det er i dag.

Sikkerheten er avhengig av regelverk

Ombruk av bilbatterier for energilagring i bygg vil snart bli en nødvendighet og vil kreve at slike batterier får anordnet sikkerhetstiltak som gjør dem trygge som en del av et elektrisk anlegg. I dag er standardiseringen på området svært mangelfull; den tar ikke hensyn til hvordan batteriene bidrar til brannspredning. Den tar heller ikke tilstrekkelig hensyn til hvordan batteriet påvirker den elektriske sikkerheten. Standardisering er viktig for at alle sikkerhetstiltakene skal henge sammen og ikke bare fungere hver for seg. Det er summen av tiltakene som skaper god elsikkerhet.

Temaet er brennhett og ble derfor utdypet på et seminar om Batterier og energilagring som Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) nylig arrangerte i Oslo. Det ble fullsatt sal. Mange fulgte også på nett: totalt cirka 200 deltakere, alt fra norske elektroinstallatører, el-skipsbyggere, produsenter av solcelleanlegg til ulike instanser som i det hele tatt er berørt av det grønne skiftet.

Et marked i rivende utvikling

Etterspørselsøkningen er generelt underestimert, ble det avslørt. Batteriproduksjon økte med 60 % i 2022. Innen 2030 spår man at det globalt vil omsettes batterier for 400 milliarder dollar. Elektrifisering og globale mål om bærekraft og grønn omstilling vil føre til en årlig vekst på batteribruk på 25 prosent. I 2030 forventes det at batterier vil stå for lagring av 4,7 terawattimer energi.

I Norge brukes batterier foreløpig i elbiler og større industrielle miljøer. I andre land blir de mer og mer benyttet til energilagring også i private husholdninger. De brukes både til strømtoppreduksjon og til regulering av kraft fra volatile og distribuerte fornybare kilder.

Batterier fra elbiler vil mer og mer gjenbrukes som stasjonære batterier i faste installasjoner. V2G-teknologi vil muliggjøre å gjøre elbiler til en del av husholdningenes energilagring.

Batterier brukes også nå i større anlegg som datasentre, hvor de er en del av systemene for avbruddsfri strømforsyning. Schneider Electric jobber aktivt for et utvidet bruk av batterier til stabilisering av nettfrekvensen. Dette er et problem som forventes å eksplodere når mer fornybar energi integreres i kraftnettet vårt.

Ombruk en nødvendighet

Mange av elementene batterier består av, litium og blant annet kobolt, som er et biprodukt av kobber og nikkel, vil være mangelvare om få år, hvis utviklingen fortsetter. Barnearbeid, korrupsjon i land som mineraler og metaller stammer fra, og lang transportvei er noen av aspektene som gjør produksjon av batterier kontroversielt. Ombruk av batterier og gjenvinning av materialer må derfor kraftig akselereres fremover.

Et regelverk for å få kontroll over ombruksbatterier fra vugge til grav ble vedtatt i august 2023 i EU. Og Miljødirektoratet er i ferd med å følge opp med en Batteriforordning som trolig vil gjelde fra august 2024.

Det var flere krav NEK henviste til under ovennevnte seminar. Nelfo har utgitt en Veileder for installasjon av batterier i boliger. Men regelverket har smutthull, og forordningen vil tre i kraft over lengre tid. Avfallskapitlet vil for eksempel innføres først i 2025.

Mye usikkerhet

Alt tilsier at vi befinner oss i en transisjonsfase med mange åpne spørsmål. Samtidig er det allerede flere aktører som opererer innen tilstandsanalyse, transport, samling og gjensalg av batterier.

Arbeidet med å avklare ansvar, batterimerking, sikkerhet og mange flere aspekter ved ombruk av batterier må får større fokus i alle offentlige instanser og akselereres på en koordinert måte. Er vi for trege, risikerer Norge å henge etter. Eller – i verste tilfelle – kan markedet utvikle seg uten at sikkerheten rundt ombruk, omsetning og installasjon av brukte batterier er hundre prosent ivaretatt.

I denne konteksten er det tydeligvis behov for et koordinert program for kompetanseløft og anerkjente fora hvor politikere, akademia, rådgivere og leverandører regelmessig kan samarbeide med klare mål for et skifte som virkelig kan kalle seg «grønt».

– Vi har vært på befaring og ble overrasket over hvor godt det har holdt seg. Bygget har god teknisk kvalitet til å være fra den perioden, sier Gerhard Linder, utviklingssjef i LINK Arkitektur.

Endret kontorbehov

Siden leietakeren flytter ut, åpnes muligheten til å rehabilitere bygget slik at det oppfyller dagens krav.

Selv etter at pandemien er over, er det tydelig at Covid satte sine varige spor. Hjemmekontoret er kommet for å bli, og mens kun et fåtall var på Skype i «gamle dager», er alle på Teams nå.

– Mange eldre kontorbygg har for mange store møterom, mens det nå er større behov for flere mindre fokusrom til Teams-møter, sier Linder.

Samtidig har arbeidsplassen gått mer fra å være et sted å jobbe, til stedet selskap og medarbeidere bygger bedriftskultur.

– Analyser viser at samtidighet, hvor mange som er på arbeidsplassen samtidig, ofte er under 50 prosent, sier Linder.

Det betyr at mange leietakere har feil areal og ubrukte kvadratmetre der lys, oppvarming og ventilasjon står på uten at noen får glede av de forbrukte kilowattimene.

Smart transformasjon

Med dette grunnlaget vil Lena-Marie Brandt-Kjelsen, prosjektsjef i Sparebank1 Forsikring, ha bærekraftig transformasjon for å sikre optimal verdiskaping.

– Bygget skal ikke rives, men revitaliseres med ombruk i fokus, sier hun.

Transformasjonen skal skje ved blant annet å velge materialer med lavt karbonavtrykk, resirkulerte komponenter og energieffektive system. Det kan også bli aktuelt å produsere fornybar energi med solceller.

Dette skal bli et smartbygg, med system for styring av energi og vann. Energibruken skal bestemmes av bruksmønsteret.

– Vi har allerede investert i en digital plattform som optimaliserer energibruk, kutter kostnader og overvåker eiendommene. Overvåkning og optimalisering av eiendommene skjer i sanntid ved bruk av digitalisering og maskinlæring (KI). Formålet er å effektivisere teknisk drift av eiendom og porteføljer, sier Brandt-Kjelsen.

Tilpasningsdyktig

Covid revolusjonerte kontorarbeidsplassene med hjemmekontoret og Teams-møtene. Ingen vet hva neste revolusjonen innen kontorbygg blir. Det man kan gjøre, er å forberede byggene til å kunne takle fremtidige behov.

Derfor blir tilpasningsdyktighet et sentralt stikkord når Skabos vei 4 skal flyttes fra 90-tallet og inn i fremtiden. Bygningen skal designes slik at den kan tilpasses andre behov og nye brukerkrav.

– Modulære konstruksjoner og fleksible innredningsløsninger vil gjøre det mulig å tilpasse bygningen til ulike formål. Dette vil bidra til å forlenge levetiden til bygget, og minimere behovet for riving ved endringer, sier hun.

Mange mulige tiltak

Transformasjon av Skabos vei 4 er fortsatt på planleggingsstadiet. Det fysiske arbeidet på det 14 762 kvadratmeter store kontorbygget som ble bygget i 1998, starter etter at Veidekke flytter ut i 2025.

Ifølge Linder vil LINK arkitekter koordinere ambisjonene sammen med SpareBank 1 Forsikring slik at dette går fra å være et «brunt» bygg i henhold til taksonomien til å få en energiklasse som gjør det «grønt».

Utenom eventuelle solceller og intelligent energistyring, kan energibehovet reduseres med mer effektiv ventilasjon (muligens naturlig ventilasjon), og bedre fasader slik at bygget ikke lekker varme som ved å sette inn nye vindu med lavere U-verdi. Siden kravene til dagslys er skjerpet siden byggeåret, blir det viktig å ta bedre vare på dagslyset.

Ved å bevare mye av det eksisterende bygget, reduseres klimaavtrykket betraktelig.

– Det er litt tidlig å konkludere, men vi ser for oss å beholde mye av fasader, dekker og søylekonstruksjoner. Det er viktig å beholde det man kan beholde, samtidig som bygget transformeres og får en helt ny karakter. Øvelsen er å finne ut hvordan vi med gode grep kan få en gammel fasade til å fremstå som ny og moderne, sier arkitekten.

Inviterende

I dag er Skabos vei 4 et rent kontorbygg ved E18, vis-à-vis Bygdøy. I en ny områderegulering for Skøyen har bystyret i Oslo kommune ambisjon om at nye Skøyen skal utvikles til å bli et levende og aktivt byområde med blanding av bolig, næring og service. Altså bli mer urbant.

I tråd med den ambisjonen, kan også Skabos vei 4 åpnes opp på gateplan slik at publikum inviteres inn.

– Bygget skal fremstå som mer utadrettet ved å transformere uteområder og første etasje, bekrefter Brandt-Kjelsen.

Norconsults justerte EBITA endte på 209 millioner kroner i fjerde kvartal 2023, opp fra 208 millioner kroner i samme periode i 2022. Økt kapasitet med flere medarbeidere og høyere timepris bidro positivt til justert EBITA, mens noe lavere faktureringsgrad og høyere personalkostnader hadde en negativ effekt.

For hele 2023 økte netto omsetning med 13 prosent til 8 494 millioner kroner, etter en organisk vekst på 10 prosent, mens justert EBITA endte på 810 millioner kroner mot 741 millioner i 2022. Tatt i betraktning at fjoråret hadde en arbeidsdag mindre enn i 2022, holdt justert EBITA-margin seg uendret på 9,9 prosent.

De foreløpige resultatene viser et resultat etter skatt på 516 millioner kroner i 2023, opp fra 454 i 2022.

Stabilt kvartal

– Jeg er stolt av den innsatsen våre 6 300 medarbeidere gjør for å forbedre hverdagen hver eneste dag, både for samfunnet og for våre kunder. Jeg er også fornøyd med nok et kvartal der vi oppnår god vekst og solide resultater, til tross for et marked preget av makroøkonomisk og geopolitisk usikkerhet. Vi leverer et stabilt kvartal, blant annet takket være vår brede kundeportefølje og en god kombinasjon av offentlige og private kunder, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult.

I løpet av fjerde kvartal gjennomførte Norconsult to oppkjøp, den sjællandske avdelingen av det danske rådgivende ingeniørselskapet Franck Miljø- og Geoteknik og det norske selskapet Planråd. Mot slutten av 2024 signerte Norconsult også en avtale om å kjøpe aksjemajoriteten i eiendomsutviklerselskapet SQM AS.

Spennende kontrakter

Norconsult signerte en rekke spennende kontrakter i fjorårets siste kvartal, inkludert bistand til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med sikringstiltak av fjellpartiet Åknes på vestsiden av Sunnylvsfjorden og konseptvalgutredning (KVU) av nytt felles renseanlegg for fem kommuner i Vestfold fylkeskommune. Videre skal Norconsult, i samarbeid med Momentum Arktitekter, prosjektere andre byggetrinn av Haugesund sykehus, et syv etasjer høyt nybygg i tillegg til et tre etasjer påbygg.

Prosjektet består av et felles garasjeanlegg med 5 punkthus (S1-S5) og er delt i to byggetrinn. Byggetrinn 1 utgjør garasje, fellesteknisk infrastruktur, grunn, VA, utomhus m.m., samt Bygg S1 og Bygg S2 (94 leiligheter). Byggetrinn 2 utgjør Bygg S3, S4 og S5 (84 leiligheter).

– Vi er svært takknemlig for å bli valgt til å gjennomføre nok et spennende boligprosjekt for Nåbo, forteller administrerende direktør Gard Kvalheim.

– Vi gleder oss til å komme i gang med Sandsli Stasjon under vår nye merkevare Nåbo. Det har vært stor interesse for prosjektet og vi har tro på at vi tilbyr et boligprosjekt som vil treffe markedet godt. Vi er svært glade for å ha med oss LAB Entreprenør og har stor tillit til at de skal ivareta dette prosjektet på en utmerket måte, sier Regionsjef Therese Braseth i Nåbo.

Kontrakten er en totalentreprise og har en verdi på cirka  430 millioner kroner eksklusive mva. inkludert opsjoner.

Arbeidene på plassen er planlagt å starte i Q3 2024 med planlagt ferdigstillelse i Q3 2027. Oppstart av prosjektet er avhengig av tilstrekkelig antall solgte leiligheter.

– Dette er en dag vi har sett frem til. Nå kan vi endelig ønske både proffkunder, fastboende og de mange hytteeierne i Trysil velkommen til et nytt, større og helt moderne byggevarehus med et langt bredere sortiment og mye inspirasjon. Dette vil styrke vår posisjon markant i et område som over tid har vært preget av stor byggeaktivitet – ikke minst innenfor hyttemarkedet, sier Optimeras regionsdirektør i Innlandet, Lars Kristiansen.

Byggevarehuset er nesten dobbelt så stort som gamle Montér Trysil. Bemanningen er også økt. Med sin sentrale beliggenhet rett ved siden av hovedveien Trysilvegen, syd for sentrum og de største hytteområdene, har det nye varehuset også en svært attraktiv plassering.

Beste plasseringen i Trysil

– Det bidrar selvsagt til langt bedre synlighet, og er en av hovedgrunnene til at vi ønsket å inngå avtale med Trysil Handelseiendom om å bygge akkurat her. Det finnes ikke noe bedre sted å ha et byggevarehus i Trysil. Vi er veldig fornøyde med jobben de har gjort med nye Montér Trysil, sier Kristiansen.

Det er Trysil Handelseiendom som eier og har utviklet nybygget i tett samarbeid med Optimera. Bak selskapet står den lokale tryslingen Rolf Mobæk og Bjørn Dæhlie.

Innendørs drive-in butikk, eget klimarom og stor, lys butikk

Nye Montér Trysil består blant annet av et lyst, åpent og kompakt butikklokale på rundt 600 kvadratmeter, en større innendørs drive-in butikk på 1250 kvadratmeter og et stort spesiallagd klimarom for listverk og lignende varer. Det er også svært gode parkeringsforhold og godt med plass til byggevarer utendørs på den nye tomten. Sentralt plassert i anlegget vil du finne en egen Byggeservice-avdeling som står klar til å hjelpe alle privat- og hyttekunder med det de har av små og store byggeprosjekter.

Montér, som er Norges største byggevarekjede, er en del av Optimera og leverer både til privat- og proffmarkedet. I dag har de 15 byggevarehus i Innlandet, og 150 totalt i hele Norge.

I bakhånd har eieren Optimera et sentrallager med titusenvis av forskjellige varer og et regionlager på Rudshøgda som forsyner både varehuset og byggeplassleveranser til private og profesjonelle. Med tjenester som «Hent i varehus» og hjemlevering kan kunden planlegge handelen hjemme og enten plukke opp varene på byggevarehuset i Trysil, eller får det levert direkte til byggeplassen. I tillegg til dette utvides sortimentet i byggevarehuset betraktelig.

Tilrettelagt også for hyttefolket

I butikklokalene er det spesielt lagt vekt på å inspirere kundene med utstillinger av blant annet gulv-, kjøkken- og garderobeløsninger, en stor maleavdeling og en langt større satsing på interiør. Siden Trysil er en av Norges største hyttekommuner, har det nye varehuset et spesielt fokus på disse kundene.

– Her er det tilrettelagt for at hyttefolket, og våre proffkunder i dette markedet, skal få tak i alt de trenger – enten de skal pusse opp eller bare er på jakt etter interiørinspirasjon. Vi tror dette er en kundegruppe som blir enda viktigere fremover, sier daglig leder i Montér Trysil, Knut Oddgeir Støa.

Ifølge den siste statistikken fra 2022, var Trysil den kommunen i Norge hvor det ble gitt flest igangsettelsestillatelser til fritidsbolig.

– Bedre for både proff- og privatkunder

– Våre proffkunder får tilgang på et enda større og bredere lokalt vareutvalg og en ny innendørs oppvarmet drive-in butikk med langt enklere logistikk. Med det nye byggevarehuset vil vi også være enda mer tilgjengelig – både for disse og de mange privatkundene i vekstregionen Trysil. Det ser vi frem til å komme i gang med, sier Knut Oddgeir Støa.