– Vi bygger et nytt terminalbygg, på 10 000 kvadratmeter. Jeg har jobbet med slike prosjekter i 20 år, og dette er det mest kompliserte av dem så langt. Terminalen er i full drift, mens vi bygger, forteller prosjektsjef i Avinor, Ingrid Espejord.

Den gamle lufthavnen var beregnet på 1,4 millioner passasjerer per år, mens det reelle antall reisende nå er 2,3 millioner. Det var altså på høy tid å bygge ut denne flyplassen, med en så stor underkapasitet.

– Tromsø lufthavn hadde en gammel, halvmåneformet terminal fra 1960-tallet. Bygningsmassen var i dårlig stand, med lekkasjer fra taket, dårlig inneklima og ikke tilfredsstillende hygieniske forhold – med gamle gulvoverflater fra 60-tallet.

Bygger bedre og billigere

– Videre lå den gamle terminalen der vi nå bygger den nye, så vi måtte rive for å kunne komme igang. Da ble spørsmålet hvordan vi skulle organisere dette, slik at vi kunne tillate drift mens vi bygget. Løsningen ble en ny, midlertidig utenlandsterminal, som fungerer som avlastning.

Løsningen gjør at Avinor kutter den opprinnelig estimerte byggetiden med mer enn et år, selv om det nok har medført litt mer heft – både for reisende og drift. Det er blant annet blitt mye bussing mellom terminaler. Men;

– Vi fikk uansett en mye smidigere overgang mellom gammel og ny terminal med det nye «superteltet», som de kaller det her lokalt. Det er et isolert «telt», og kostet sånn cirka 30 millioner kroner. Skulle vi bygget om uten dette midlertidige teltet, ville vi brukt et år til – og den merkostnaden ville vært drøyt 70 millioner kroner, sier Espejord.

– Jeg er stolt av økonomistyringen i dette prosjektet, som har vært god til tross for både full drift i anleggsfasen, og i løpet av siste spesielle årene – med ytre omstendigheter som pandemi, krig i Ukraina og generell inflasjon. Vi har jobbet hardt med å ta hensyn både til publikum og entreprenøren, som jo bygger mens de reisene kommer og går. Alt dette har vi fått til på en god måte, uten store, økonomiske konsekvenser.

Krevende med full drift

Utførende i prosjektet er Consto Nord i denne sidestilte entreprisen. Prosjektsjef Jens Solvang forteller at det er krevende å jobbe tett mot en lufthavn i drift. Det er mye som skjer, og det er stor dynamikk mellom de ulike plassene.

– Sikkerheten er også svært viktig på en flyplass, og det er en selvfølge at vi tar hensyn til den – og de kravene som kommer med den. Vi er i en næring der sikkerhet er i høysetet, hele veien, mens vi jobber. Vi er trenet og drillet i hvordan vi skal forholde oss til vår egen sikkerhet. I dette prosjektet kommer det et ekstra sett regler som vi ikke er så vant med, men det går bra. Vi har et apparat som lett kan ta til seg de nye kravene som kommer med en slik spesiell arbeidsplass. Det har fungert godt, mener Solvang.

– Det ser ut som om de reisende tar disse midlertidige ulempene på en fin måte. Det er ingen sutring, og folk går her og gleder seg til de nye fasilitetene blir tilgjengeliggjort. Jeg møter masse folk på flyplassen, både på jobb og som reisende selv, og jeg får masse fin feedback fra andre reisende. De ser frem til nye Tromsø lufthavn.

– Det har vært gøy og inspirerende å jobbe så tett med Avinor. Det er også inspirerende å være med å bygge dette viktige infrastruktur-knutepunktet som denne flyplassen er. Det kommer jeg til å tenke på, hver gang jeg bruker lufthavnene som reisende. Det kommer til å være en stolthetsfølelse: «Dette har jeg vært med på å bygge». Det er en god plass å være, og det er jeg stolt av. Det er også alle mine kolleger. Vi er stolte av dette.

Ferdig før påske

– Tidsplanen ser ikke så ille ut. Litt forskyvelser har det vært, blant annet grunnet pandemien. Vi har imidertid gjort mange fine grep for å holde tidsplanen, og vi har også fått en litt utvidet oppgave underveis. Det er et tegn på godt samarbeid oss partnere imellom i dette prosjektet at vi nå også hjelper til med innredning av leietakerareal. Vi regner med å være stort sett ferdig til påske, gitt disse ekstra bestillingene. De var ikke planlagt opprinnelig. De er kommet til senere, sier Solvang.

Rambøll har vært prosjekterende rådgiver for alle fag. Prosjektleder Magne Johansen mener oppdraget er løst tilfredsstillende og i henhold til avtalt plan. Prosjekteringen er sluttført for nybyggsdelen av prosjektet. Ombyggingsprosjektet for eksisterende terminal er ennå pågående.

– Den nye terminalen utgjør første del av prosjekteringsoppdraget, og deretter ombygging av den eksisterede terminal A. Vi har også oppfølging under byggetid som en del av prosjekteringsoppdraget. Fordi det er gitt av det skal være normal drift av terminal A under bygging, er både prosjektering og utførelse gjennomført i faser, slik at vi i minst mulig grad påvirker den daglige driften ved lufthavnen. Dette gjør det mulig å håndtere logistikken, både for oss og Consto Nord som utførende, forteller Johansen.

– Det har vært krevende å prosjektere ombyggingen av eksisterende terminal. Her er det mye teknisk anlegg som må hensyntas ift. daglig drift av bygningsmassen. Vi håndterer prosjektering av både sanering av eksisterende konstruksjoner og bygging av nye anlegg, som for eksempel VVS og elektro.

– Jeg er godt fornøyd med den jobben vi har gjort med miljørådgivning både av bygg og grunn. Det er mye gammel moro på flyplasser, og kravene Avinor stiller i dag er langt strengere enn hva tilfellet var for noen tiår siden. Rambøll har stort fokus både på bærekraft og miljø, og jeg synes vi har ivaretatt miljøhensynet på en god måte.

Et stort prosessanlegg

Tom Holtmann er arkitekt og assosiert partner i Nordic Office of Architecture. Arkitektkontoret vant i sin tid prosjektet på Gardermoen, samt at de har prosjektert utvidelsen av Flesland og vært med på å tegne flere andre flyplasser i inn- og utland. God logistikk er helt avgjørende i denne type byggeprosjekter, forteller Holtmann.

– Vi har jobbet med opplevelsen for de reisende, samt med nøkterne rammer for materialbruk. Det skal være sparsommelig, men gi god effekt. Blant annet har vi brukt bjerk og preget glass, i presis detaljering sammen med synlige bærekonstruksjoner og tekniske installasjoner. Det er blitt høyverdige overflater, og med store glassflater i fasadene er det god utsikt til det storslåtte landskapet.

– Type brukere er også viktig. På denne relativt kompakte flyplassen er det et vidt spekter av brukere, blant annet reisende både til inn- og utland, sykehustrafikk og pendlerfly. I tillegg er dette et viktig reisemål for arktisk turisme, noe som tiltrekker en spesiell type reisende, blant annet med mye tungt utstyr. Dette fordrer høy grad av fleksibilitet, og igjen høy grad av kompleksitet knyttet til planleggingen. Det legger for eksempel føringer for personflyt, sikkerhet og passkontroll.

– Det må være lett å orientere seg for de reisende, og skiltingen må være tydelig. Er dette gjort skikkelig, sparer vi også mye areal. Heisene må være tilgjengelige, og det må være kapasitet nok, slik at vi kan ta høyde for driftsstans og periodisk vedlikehold. Det bør alltid være en back-up, og alltid litt mer plass enn minimum.

– En flyplass er på et vis et prosessanlegg, hvor vi så effektivt som mulig prosesserer bagasje, de reisende og alt det andre som hører med. Vi skal gjennom alle disse fasene, fra vi ankommer til flyet tar av. Og dette skal skje så fort og effektivt som mulig. I tillegg har du handlemuligheter, og rekreasjonstilbud underveis. Det aller viktigste er at både de reisende, og de som jobber der, skal ha en god opplevelse av flyplassen.

Denne saken ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.

Fukt i lukkede konstruksjoner er problematisk for bygningen og bygningsbrukerne, og kan være vanskelig å oppdage i tide til å treffe tiltak. Fredrik Rist fra Inotek har stor tro på at kartlegging med drone kan bidra til å oppdage fuktskader i klimaskjermen.

– Det er særlig bruken av droner som automatisk kan ta termogrammer, altså bilder som viser overflatetemperatur, over store flater og gjerne gjentatt over tid, som har potensial til å avdekke fuktighet på avveie, forteller han.

Deler råd og utfordringer

Inotek samarbeider med SINTEF i et forskningsprosjekt om å avdekke varmetap i ytterkonstruksjoner, og der hvor varmetapet skyldes at det står vann i vegger og tak, er det naturligvis ekstra viktig å få satt i gang utbedring.

Det er likevel ikke bare å kjøpe en drone og snurre i vei. Fredrik Rist vil derfor dele noen av utfordringene ved metoden, og hvordan man møter disse, med deltakerne på Nasjonalt fuktseminar på Ullevål 17. april.

Også Stig Geving fra SINTEF er opptatt av fukt i tak, og har spesielt sett på bruk av innebyggede sensorer som hjelpemiddel. Til forskjell fra dronene kan innebyggede sensorer sende signaler kontinuerlig, men til gjengjeld vil man være mer avhengig av plasseringen. Fuktseminardeltakerne vil få innblikk i erfaringen fra langvarig overvåkning.

Fra boligkjøp til helse

Karlegging av fukt i boliger er en krevende øvelse, der lukkede konstruksjoner med noen få unntak forblir lukket og den bygningssakkyndige vanskelig kan velge årstid eller værforhold for tilstandsvurderingen.

Etter at den nye forskriften om «tryggere bolighandel» kom i fjor, har arbeidsgruppen for NS 3600 lagt ned et stort arbeid i å revidere standarden for tilstandsrapporter så de kan bli så nyttige som mulig. Claus Norsted, som leder gruppen, vil presentere et rykende ferskt høringsutkast til deltakerne.

– Her gjelder det å følge med på hva som kommer, for de økonomiske konsekvensene kan bli store både for kjøper, selger og den som har utarbeidet rapporten, sier seniorforsker Sverre Holøs i SINTEF.

En annen gruppe som har tatt på seg en stor og vanskelig jobb er forskerne ved Folkehelseinstituttet, som systematisk kartlegger kunnskapen om fukt og helse.  De har funnet 29 000 sammendrag av artikler, som nå er redusert til 10 500.

Rune Becher, som leder arbeidet, vil oppdatere oss om status og foreløpige funn på seminaret, men kan forståelig nok ikke love at alle de 10 500 arbeidene er gjennomgått.

Se hele programmet og meld deg på her.

Bravida får dermed ansvar for å vedlikeholde sprinkelsystemer, vanntåkesystemer og andre typer slokkesystemer. Avtalen har et omfang på fire år, og er gyldig fra 26.02.2024 til 26.02.2028.

Med Oslobygg KFs eiendomsportefølje på 2,7 millioner kvadratmeter betyr det at Bravida får ansvar for å vedlikeholde ca. 300 sprinkelanlegg.

– Dette er en av Norges største rammeavtaler på faste brannslukkingsanlegg, for en av Norges største eiendomsforvaltere. For vår del er denne avtalen viktig for satsingsområdet vårt, for regionen og for Bravida som en helhet, sier avdelingssjef Jan Erik Herregarden i Bravidas rørserviceavdeling i Oslo & Sandvika.

Blant de beste på kvalitet og pris

Håvard Jakobsen,  kategorileder innkjøp og Eivind Gjelseth Kjølstad, teknisk controller i Oslobygg KF, har begge vært tett involvert i valgprosessen. De forteller mer om hvorfor det var Bravida som trakk det lengste strået denne gangen.

– Foruten de formelle kravene som følger en offentlig anskaffelse har det vært viktig å knytte oss til en partner som har tilstrekkelig kapasitet og spesialkompetanse til å håndtere spesifikke vedlikeholdsarbeider i en stor eiendomsportefølje.

– For å sikre at vi får dekket våre behov på best mulig måte valgte vi ved denne anskaffelsen en litt annen strategi enn vi har benyttet tidligere, og Bravida kom ut som en av de beste aktørene.

Skilte seg ut

– Konkurransen om avtalen skilte seg ut fra andre offentlige anskaffelser. Det er veldig ofte at pris vektlegges mest, men her var det mindre fokus på pris, og større fokus på kompetanse, oppdragsforståelse og miljø. Og der slo vi de andre konkurrentene, sier avdelingssjef Jan Erik Herregarden stolt.

– Nå ligger den store jobben foran oss, og fokuset ligger på å levere som vi har lovet og som vi er gode for!

Ser frem til et godt samarbeid

– Kunden har forstått verdien av våre ressurser og ansatte, sier seksjonsleder i Bravida Roland Lindenbeck om avtalen.

Veien til å sikre avtalen har vært omfattende. Lindenbeck trekker frem forretningsmodellen Bravida Way som en viktig del av arbeidet.

– Det viste seg nok en gang at Bravida Way er veien vi skal gå får å lykkes og for å komme til topps. Samtidig viste deg seg at Oslobygg KF og Bravida er en bra match og vi ser frem til et godt samarbeid.

– Vi setter stor pris på tilliten Oslobygg har vist oss gjennom å få lede et så spennende og betydningsfullt prosjekt, både for dem og for lokalsamfunnet, sier Karianne Tvedt, leder for prosjekt- og byggeledelse region Øst i Sweco.

Det er et stort byggeprosjekt, med en totalentreprise til cirka 1,3 milliarder kroner. Sweco skal følge opp prosjektet på byggeplass med et team på seks byggeledere inkludert SHA-KU. I konkurransen telte tilbudte kandidaters kompetanse og egnethet for det aktuelle prosjektet 100 prosent.

Stor ungdomsskole klar til 2027

Prosjektets samlede bygningsmasse blir på nær 17 500 kvadratmeter. Ungdomsskolen bygges for åtte paralleller og inntil 840 elever, mens barnehagen får plass til 140 barn i sine åtte avdelinger. Flerbrukshallen med tre spilleflater, aktivitetssal for dans og tribune med 250 plasser skal brukes av skolen på dagtid og til idretts- og fritidsaktiviteter på kveldstid og helgene.

– Vi har erfaring fra veldig godt samarbeid med Oslobygg i flere pågående og fullførte prosjekter, og er glade for at vår kompetanse blir så høyt verdsatt. Vårt team som nettopp er kommet i gang med prosjektet på Økern gleder seg til å få bidra til en vellykket gjennomføring, og at prosjektet kan tas i bruk ved skolestart i 2027, sier Tvedt.

Skoleanlegget blir unikt og moderne med høy arkitektonisk kvalitet, og det er lagt spesiell vekt på å skape gode sosiale møteplasser inne og ute. Det er gjort en rekke grep for å redusere klimagassavtrykket, ikke minst med hensyn til energibruk og materialvalgene i prosjektet.

– Dette vil kunne bidra til å spare miljø og penger, sier prosjektleder Dennis Haffner.

– At Kristiania benytter arealene sine på en enda mer gjennomtenkt måte vil komme alle ansatte og studenter til gode, eksempelvis i opplevelsen av å være i riktig rom for klassens størrelse, færre overfylte eller tomme rom, eller at rommene oppleves som rengjort til rett tid. Effektiv bruk av arealer kan også spare penger, som igjen kan komme studenter til gode ved at pengene kan benyttes til andre formål, fortsetter han.

Hensikten med denne installasjonen er å få en bedre oversikt over faktisk bruk av Kristiania sine undervisningsrom. Denne innsikten vil kunne hjelpe skolen med å effektivisere bruken av ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, bruk av lys, renholdsfrekvenser, rett rom til rett klassestørrelse etc. Dette vil være viktig for å sikre en mer bærekraftig drift og samtidig bidra til lavere energikostnader. Innsikten fra BLDNG.ai kan benyttes til å effektivisere driften med tanke på arealer som midlertidig eller permanent kan unngås å bruke, som begge deler er energi og ressurser spart. De kan også rapportere mer nøyaktig på hvordan de benytter kvadratmeterne sine. Skolen har også muligheten til å benytte innsikten til å justere renhold, som kan bidra til unødvendig bruk av vann og vaskemidler.

Sensorikken er selvsagt i samsvar med personvernloven og GDPR. Ingen personopplysninger behandles eller lagres om brukerne av rommene.

– Vi har opplevd BLDNG.ai som fremoverlente, kunnskapsrike, hjelpsomme med å løse våre ønsker og problemstillinger, og som en erfaren og solid aktør vi kan stole på i dag og i tiden fremover, og konkurransedyktige, sier Haffner.

Bygget består av 21 leiligheter og 1000 kvadratmeter næringslokaler og parkeringskjeller. Bygget er prosjektert for vannbåren varme i hele leilighetsarealet, også på bad. Næringsarealet huser bilverksted, glassverksted med kontorer og vaskeanlegg. Bygget inneholder også parkeringskjeller med boder og teknisk rom.

I 2022 ble det boret 9 energibrønner under og ved bygget. Dette ble gjort av Seabrokers Geoenergi. Brønnene og energisentralen forsyner byggene med miljøvennlig vannbåren varme og varmt tappevann og gir kundene en behagelig og bekymringsfri oppvarming. Det er installert to NIBE-varmepumper som til sammen gir 120 kW effekt samt elkjel som spisslast og back-up. Svalun har sammen med Nordisk Energikontroll prosjektert og bygget energiløsningen.

Prosjektet er nå satt i drift og de nye beboerne kan glede seg over ferdige og bærekraftige boliger som forsynes av lokal fornybar energi fra Svalun.

– Vi ser frem til å videreføre det gode samarbeidet vi allerede har med Sarpsborg kommune fra kontrakten med de forberedende arbeidene ved renseanlegget. Denne nye kontrakten skal utføres i samarbeid mellom Veidekkes avdelinger Leif Grimsrud og Veidekke Bygg Østfold Follo, sier daglig leder Magnar Kristiansen i Leif Grimsrud AS.

Alvim renseanlegg skal utvides og oppgraderes for å tilfredsstille stadig strengere rensekrav og ivareta den kapasitetsmessige økningen i befolknings- og næringsutviklingen i Sarpsborg. Prosjektet innebærer bygging av nytt biorenseanlegg med nitrogenrensing, oppføring av et nytt administrasjonsbygg og en garasje samt rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

– Å bli valgt til å gjennomføre dette spennende oppdraget er vi svært godt fornøyde med. Vi takker Sarpsborg kommune for tilliten og ser frem til oppstart og gjennomføring av prosjektet, sier daglig leder Bård Degnes i Veidekke Bygg Østfold Follo.

– Sarpsborg kommune ser frem til et konstruktivt samarbeid og er glad for å kunne samarbeide med Veidekke på dette prosjektet, sier Henrik Høst som er prosjektleder i Sarpsborg kommune.

Igangsetting av bygg- og grunnarbeidene er planlagt i juni 2024 med ferdigstillelse i desember 2026.

Det var klart størst fall i byggevaresalget til proffkunder, som står for 66 prosent av den totale byggevarehandelen. Her var nedgangen hele 12 prosent fra året før, men det var også fall i byggevarehusenes salg til privatkunder.

– Dette er alvorlige tall for bransjen, og i tråd med våre prognoser, sier Aslaug Koksvik, direktør for Virke byggevarehandel.

Høye byggekostnader, svakere boligprisutvikling, renteoppgang og generell usikkerhet har bidratt
til kraftig nedgang i byggenæringen. Det reduserer igjen etterspørselen etter byggevarer.

I 2023 ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av drøye 22 800 nye boliger. Det var en nedgang på hele 23,4 prosent fra året før. Nivået var det laveste siden 2010.

– Regjeringen kunne dempet tilbakegangen ved å iverksette byggeprosjekter i offentlig regi, innenfor en ramme som ikke hindrer rentenedgang. I tillegg burde det lanseres sterkere insentiver for energieffektivisering av eksisterende bygg, sier Koksvik.

Hun frykter for de langsiktige konsekvensene av et kraftig fall i byggeaktiviteten, og mener at nedgangen bør sees i sammenheng med knappheten på boliger.

– Spesielt i storbyene, bygges det alt for få boliger. Prisveksten gjør det vanskelig for folk å finne et sted å bo, til en overkommelig pris. Det skaper også usikkerhet for næringslivet, som ikke får tak i den rette kompetansen. Her kunne myndighetene slått to fluer i en smekk, ved å legge til rette for økt boligbygging og samtidig demme opp for fremtidig boligprisvekst, sier Koksvik.

Virke forventer at 2024 også blir et tøft år for næringen.

– Selv om vi venter at privatmarkedet for byggevarehandelen snur oppover fra andre halvår i år, tror vi det blir krevende for proffmarkedet også i 2024, sier Koksvik.

Byggevarerapporen for 2023 kan anskaffes her.

Tinghus fra 1933 er nedslitt og lite funksjonelt. Det egner seg ikke lenger til moderne domstoldrift, og oppfyller ikke dagens krav til sikkerhet, inneklima og universell utforming. Et rehabilitert og ombygget tinghus vil bidra til mer effektiv saksavvikling og øke sikkerheten til brukerne og de ansatte i tinghuset.

Prosjektet omfatter arealer i eksisterende Bergen tinghus med adresse Tårnplassen 2. Rehabilitering av fasader og vinduer inngår ikke i prosjektet, men ny bro mellom tinghuset og Valkendorfsgate 6 er inkludert. Det er bevilget 100 millioner til prosjektet inneværende år.

Tinghuset har opprinnelig 24 rettsaler. Det skal nå i tillegg bygges tre nye og mer funksjonelle rettssaler, tilpasset dagens og fremtidig behov. Den største av disse bygges inne i atriet over midtpartiet, og får dobbel takhøyde uten at høyden på bygget heves. Broen i andre etasje mellom Tinghuset og Valkendorfsgaten 6, fjernes. Så bygges det en ny bro mellom byggene i sjette etasje.

Dommerne vil ha kontorer i nabobygget, mens rettssalene blir i tinghuset. Bygningen vil få en moderne sikkerhetskontroll, og for ansatte vil sikkerheten ivaretas i en indre sone som besøkende ikke har adgang til.

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som er Statsbyggs oppdragsgiver i dette prosjektet. Tinghuset rommer ca. 120 ansatte ved Hordalands Tingrett og Hordaland Jordskifterett. Huset ble tegnet av arkitekt Egill Reimers, og er på 13 153 kvadratmeter fordelt på syv etasjer og loft. Statsbygg skal overlevere et rehabilitert tinghus til brukerne 2. kvartal 2027.

Tinghuset er fredet

Store deler av Bergen tinghus er fredet. Utformingen av huset var inspirert av italienske renessansepalasser, men det har også gotiske buer og vinduer som kan minne om en katedral. Rehabiliteringen skal møte Riksantikvarens vernekrav.

Fredningen inkluderer blant annet møbler av høy kvalitet som ble spesiallaget for tinghuset i 1933. Disse skal nå restaureres og videreføres med samme høy kvalitet. Øvrige deler av prosjektet gjennomføres med ordinær nøktern kvalitet for kontor- og rettslokaler.

Universell utforming

For å sikre universell utforming for bevegelseshemmede mot Tårnplassender er det tidligere foreslått å fjerne den monumentale trappen med sine voktere i granitt. Trappen er et landemerke og viktig innslag i bybildet i Bergen.

Derfor har Statsbygg funnet en ny løsning. Ved å utnytte den skrånende plass kan det meste av trappene beholdes. Tinghuset vil nå få en rampe på høyre siden av trappen mot nordvest for trinnløs adkomst. Ved hjelp av en liten justering på det ene trappeløpet, blir det også plass til en innvendig heis. Den vil være bak en av statuene, og blir ganske godt skjult fra selve plassen.

352 konkurser norske aksjeselskaper gikk konkurs i februar. Det gir en økning på 7 prosent sammenlignet med 328 konkurser i samme måned i fjor, og vi ser nå at konkurstallene ser ut til å stabilisere seg på et noe høyere nivå enn det vi så før pandemien.

– Konkursutviklingen er som forventet. Vi ser en relativt beskjeden generell økning i februar, men dette skyldes i stor grad høye konkurstall i februar i fjor, kommenterer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

– Likevel ser vi altså at trenden er stigende, og det er særlig på grunn av mange konkurser innen bransjen oppføring av bygninger.

Fortsatt flest konkurser i byggebransjen

Bygg og anlegg troner som regel alltid på toppen av listene over bransjene med flest konkurser, og februar var intet unntak.

43 konkurser innen “Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet” gir riktignok en nedgang på 9 prosent sammenlignet med februar i fjor, men for selskapene som faller under bransjekoden “Oppføring av bygninger” viser tallene et dystrere bilde.

66 konkurser gir en økning på hele 40 prosent sammenlignet med fjorårets 47 konkurser, og fire av de fem største konkursene i februar var selskaper i nettopp denne bransjen.

– Dessverre ser det heller ikke ut til at vi vil få noen endring i denne trenden i nær fremtid, mener Fjærestad.

Deler av detaljhandelen sliter

Også innen detaljhandelen ser vi at den negative konkurstrenden fortsetter. 39 konkurser i løpet av årets andre måned gir en økning på 15 prosent sammenlignet med i fjor.

– Dette er en bransje vi må være obs på. Næringen selv sier at de ser et tydelig skille i detaljhandelen, og det er særlig segmentet kapitalvare, og derunder også byggevarer, som sliter mest, påpeker Fjærestad.

Ser vi på listen over månedens største konkurser finner vi også to bilforhandlere, en annen bransje som slet kraftig gjennom store deler av fjoråret.

Noe positivt er det likevel å hente ut fra statistikkene i februar. Både innen serveringsvirksomhet og agentur- og engroshandel så i en nedgang, på henholdsvis 8 prosent og 7 prosent, sammenlignet med fjoråret.

Størst økning i Rogaland

På fylkesbasis finner vi både det beste og det verste utfallet vest i landet. Mens Vestland fylke så en konkursnedgang på 19 prosent i februar, var Rogaland i motsatt ende av skalaen med en økning på hele 29 prosent.

Med totalt 84 konkurser i fylkene Akershus (56), Buskerud (10) og Østfold (18), så vi også her en nedgang på snaue 5 prosent sammenlignet med 88 konkurser i Viken i fjor.

Innlandet (28) og Nordland (17) hadde nøyaktig samme antall konkurser i år som i fjor, og i samtlige av landets åtte øvrige fylker så vi en økning på mellom 4 og 18 prosent.

En konsekvens av pandemi og dyrtid

Fjærestad forventer at konkurstrenden vi har sett i løpet av årets første to måneder vil fortsette utover i 2024.

– Jeg ser ingen grunn til at utviklingen vi ser nå ikke skal fortsette. Konkurstallene vi ser er en konsekvens av lave tall under pandemien, og dyrtid i tiden som fulgte. Derfor tror jeg konkursene vil fortsette å øke, og da særlig i de bransjene hvor vi allerede ser den største økningen, utdyper han.

Likevel ser han et lite lys i horisonten.

– Nå viser undersøkelser at nordmenn er mer optimistiske til økonomien. Rentenivået er i ferd med å flate ut, mange håper på et bra lønnsoppgjør, og vi bruker fremdeles mye penger. Det er positivt for næringslivet, men det vil nok ta tid før dette vil føre til noen endring i konkursutviklingen, avslutter Fjærestad.