Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
26. Mai delte Grønn Byggallianse ut BREEAM-prisen for andre år på rad. Hensikten med prisen er å hedre utbyggere som tar et helhetlig ansvar for bærekraft og bruker BREEAM for å dokumentere det.
Les juryens begrunnelser nederst i saken.
Bygg 4 ved forskningsparken i Tromsø vant BREEAM-prisen i kategorien nybygg. Med 99,2 prosent poengoppnåelse er bygget blant topp seks prosjekter med høyest BREEAM-score i verden, og som ett av kun 69 prosjekter globalt har prosjektet oppnådd innovasjonspoeng. Det var et tydelig stolt team som tok imot prisen på scenen:
– Vi må tørre å sette ambisiøse mål – det er det som driver endringer i bransjen vår fremover. BREEAM er et veldig godt verktøy for å definere målet. I Forskningsparken i Tromsø er det mange som jobber med fremragende forskning i verdensklasse, og morgendagens bedrifter og teknologier kan nå utvikles i et av Europas mest bærekraftige bygg, sa Øyvind Eklo, prosjektsjef i Siva i sin takketale.
Stenersgata 1–3 vant BREEAM-prisen i kategorien rehabilitering. Prosjektet ligger på Oslo City og har omfattet rehabilitering av 17 000 kvadratmeter. Karoline Høines, miljørådgiver prosjektutvikling i Entra ASA tok imot prisen på vegne av prosjektteamet:
– I dette prosjektet hadde vi i Entra en tydelig visjon: å transformere et tradisjonelt bybygg til en grønn oase og en pilot for natur i byen. Midt i Norges travleste knutepunkt har vi gjennomført et krevende prosjekt – med det vi mener er Nord-Europas største grønne vegg på 750 kvadratmeter. Entra har en tradisjon med å gjennomføre store pilotprosjekter, der vi strekker strikken ganske langt innenfor et visst tema. Det har vi her gjort her på økologi og nå må vi ta med oss det beste fra dette prosjektet inn i alle nye prosjekter. Vi vil veldig gjerne dele vår kunnskap og våre erfaringer, slik at vi kan få mer grønt inn i byen, sa hun fra scenen.
Smedvig Eiendom AS stakk av med årets hederspris. Rune Augenstein, direktør for teknologi og innovasjon tok imot prisen på vegne av selskapet:
– Vi er stolte og ydmyke over å motta denne prisen. Den betyr mye for oss og viser at det er mulig å forene verdiskaping med et tydelig verdigrunnlag. Vi pleier å si at bærekraft også må være god business – hvis det ikke lønner seg, er det heller ikke bærekraftig på sikt. Denne hedersprisen er en stor klapp på skulderen – men også en forpliktelse. Vi tenker på bærekraft som en reise vi har lagt ut på. Vi lærer underveis, vi blir mer selvsikre og kan legge lista høyere og høyere for hvert prosjekt.
BREEAM-prisen 2025 – nybygg
Juryen utnevner Siva – Selskapet for Industrivekst SF og Forskningsparken bygg 4 til vinner av BREEAM-prisen 2025 – nybygg for sin særlig imponerende helhetlige innsats for bærekraftig utvikling.
Juryens begrunnelse:
Forskningsparken bygg 4 har satt en ny standard for hva som er mulig å oppnå i BREEAM-NOR-sertifisering. Med 99,2 prosent poengoppnåelse er ikke dette bare ny norsk rekord, men bygget er også på listen over de topp seks prosjekter med høyest BREEAM-score globalt. Det er opplagt at Forskningsparken bygg 4 har oppnådd høyeste tilgjengelige BREEAM-NOR-klassifisering, Outstanding.
Forskningsparken bygg 4 er et passivhus, og har oppnådd 49 prosent reduksjon i CO2-utslipp sammenlignet med et referansebygg, i hovedsak gjennom valg av materialer med lavt utslipp. Vannforbruket er 65 prosent lavere enn tilsvarende bygg, og prosjektet oppnådde 98,3 prosent sorteringsgrad på byggeplass og en avfallsmengde på kun 23,8 kg per kvadratmeter.
Et hovedmål med byggeprosjektet har vært å identifisere innovative løsninger i byggenæringen som kunne testes ut i prosjektet. Den innovative løsningen med fuktsensorer plassert i tak, taksluk, yttervegger, sjakter og våtrom/kjøkken resulterte i innovasjonspoeng fra BRE i England.
Juryen berømmer innsatsen som er lagt ned for å utvikle miljørettet næringsaktivitet og spre kunnskap om løsninger for økt bærekraft i byggebransjen i Troms fylke. Prosjektet har bidratt til at det er startet opp lokale returordninger for både gulvbelegg og isolasjon. Prosjektdeltakerne har investert mye tid i opplæring av lokale leverandører og underentreprenører i BREEAM-NOR. I tillegg har byggherre og entreprenør lagt ned solid innsats i å dele sine erfaringer gjennom prosjektpresentasjoner, omvisninger og i flere nyhetsartikler.
Juryen mener forskningsparken bygg 4 er et lysende eksempel på hvordan nybygg bør oppføres og er særlig imponert av hvor grundig og helhetlig byggherre og entreprenør har arbeidet med alle emner i BREEAM-NOR. Enda mer beundringsverdig blir det når det har vært få BREEAM-prosjekter å lære av i regionen. Juryen er tilsvarende imponert over at prosjektet er realisert med høyeste sertifiseringsnivå innenfor en normal tidsramme for kontorbygg i regionen og uten større merutgifter for den høye miljøsertifiseringen.
BREEAM-prisen 2025 – rehabilitering
Juryen utnevner Entra ASA og Stenersgata 1-3 til vinner av BREEAM-prisen 2025 – rehabilitering for sin særlig imponerende helhetlige innsats for bærekraftig utvikling.
Juryens begrunnelse:
Midt i Norges mest hektiske knutepunkt ved Oslo Sentralstasjon ligger kjøpesenteret Oslo City med en kontordel på toppen. Hele 17 000 kvadratmeter kontorareal fra 5-12. etasje er transformert, og denne delen av bygget er nå sertifisert med BREEAM-NOR Excellent.
Prosjektet har bevart alt av eksisterende bærekonstruksjon og gjenbrukt så mye som mulig av eksisterende klimavegg, og dermed redusert klimagassutslippene med 43 prosent sammenlignet med et referansebygg. Systemer for romkontroll, ventilasjon, varme, kjøling, belysningsanlegg og solskjerming er fullintegrert i samme system og sikrer optimal brukerkomfort og minimal energibruk.
Med byggeplass i et av Norges mest trafikkerte lyskryss vil juryen berømme innsatsen for å opprettholde ansvarlig byggeplassdrift på et lite areal avsatt til byggeplass.
Juryen er særlig imponert av den formidable innsatsen for å tilføre miljøkvaliteter i et urbant område preget av asfalt, glassfasader og betong. Stenersgata 1-3 huser nå en 28 meter høy grønn vegg som dekker 750 kvadratmeter, og er en av Nord-Europas største utvendige grønne vegger. Utforming av taklandskapet er basert på Oslos natur med skogen og fjorden Den grønne veggen og det blågrønne taket bidrar til økt naturmangfold, redusert energibruk og ikke minst overvannshåndtering. Regnvann samles opp i et basseng på taket, som tappes til en innvendig tank hvor det tilsettes plantenæring og deretter pumpes vannet til de utvendige planteveggene. Overskuddsvannet pumpes tilbake til taket. Vannspeilet på taket slipper vann kontrollert til ledningsnettet, og er synkronisert med nedbørsprognoser fra yr.no slik at vannmagasinet tømmes i forkant av varslede større nedbørsmengder.
Bygget blir sett på som et foregangsprosjekt og det har vært stor interesse fra byggenæringen og fra offentlige myndigheter. De innovative løsningene er aktivt delt med bransjen i et stort antall seminarer. Entra ASA har med innsatsen i Stenersgata 1-3 vist bransjen hvordan et grått bygg i et område med grå flater kan transformeres til å bli en grønn oase midt i Oslo sentrum.
BREEAM hederspris 2025
Årets vinner av hedersprisen har vært en ledestjerne for bærekraft i hele bygg- og eiendomssektoren i sin region i mange år. Siden 2012 har vinneren brukt BREEAM som et styringsverktøy for å følge opp og ivareta selskapets høye ambisjoner om at prosjektene skal bidra til bærekraftig utvikling.
Selskapet var blant de første som jobbet med BREEAM-sertifisering i denne landsdelen, og arbeidet har sikret en systematisk tilnærming til bærekraft og bidratt til å øke verdien av eiendomsporteføljen.
Årets vinner har i sin strategi forpliktet seg til å sertifisere alle byggeprosjekter på høyest mulig nivå, en praksis som sikrer at bærekraftige løsninger er en integrert del av virksomheten.
Selskapet har også etablert sitt eget rådgivningsselskap for bærekraft, noe som gir det et stort fortrinn ved utvikling og gjennomføring av bærekraftige prosjekter.
Årets vinner deler aktivt sin kunnskap og erfaring med bærekraft og BREEAM med bransjen på mange møteplasser, ikke minst gjennom å etablere en regional klynge for bygg, anlegg og eiendom.
Selskapet har en helt spesiell posisjon i bransjen i sin region, og nå er det på overtid at også resten av landet lærer mer om det svært imponerende bærekraftsarbeidet de utfører hver dag.
Det er en enstemmig jury som utnevner Smedvig Eiendom AS som vinner av BREEAM-prisen 2025 – hedersprisen.
Juryen for BREEAM-prisen 2025 har bestått av Emilie Marley fra Entra, Kia Kriens Haavi fra Kommunalbanken, Per F. Jørgensen fra Vill Energi, Pia Kruse fra NCC, Jenny Josefine Holen fra Stor-Oslo Eiendom, Kjersti Folvik fra Oslobygg KF, Trine Dyrstad Pettersen fra Byggevareindustrien og Steinar Skjerdingstad fra Arkitektbedriftene i Norge. Sertifiseringssjef i Grønn Byggallianse, Viel Sørensen er juryleder og Martin Strand fra Grønn Byggallianse er sekretær.
– Det som gjør dette transformasjonsprosjektet spesielt, er at bygget ble bygget med tanke på en fremtidig ombygging til hotell, sier Bendik Aarstad, distriktsleder for Veidekke Bygg Rogaland.
Dermed kan de 181 gjesterommene til det kommende Hotell Hinna i Jåttåvågen i Stavanger, stå ferdige allerede i 2026. Hotellet skal drives av Up North som er del av Norlandia Hotels.
– Den korte byggetiden på et år er mulig siden det stod et bygg her fra før. Skulle vi reist et nybygg måtte byggetiden fordobles, sier han.
I Jåttåvågen ble det tidligere bygget betongunderstell til oljeplattformer. Nå forvandles området til en moderne bydel og har allerede fått et fotballstadion, kjøpesenter, serveringssteder, og mange boliger og kontorarbeidsplasser. Det inkluderer Aker Solutions kontorer fra 2012, som etter fraflytting bygges om til ny bruk.
Aker Solutions holdt til i to bygg som var bundet sammen med en gangbru. Det er det minste av disse to byggene, Jåttåvågen 12 på tilnærmet 10 000 kvadratmeter, som blir hotell.
Gangbruen over til Jåttåvågen 10 rives. Det samme gjelder all innmat i det åtte etasjer høye kontorbygget.
– Vi river ned til skjelettet og gjør klar for ny planløsning. Heis, trapper og bærende konstruksjoner blir stående, sier Aarstad.
Det samme gjelder en nedlagt kafé i 1. etasje.
– Ostehuset skulle egentlig holdt åpent i byggetiden, så de lokalene er ikke del av vårt prosjekt, sier han.
Parkeringskjelleren, som er felles med nabobygget, inngår heller ikke i Veidekkes prosjekt.
Siden bygget fra 2012 var planlagt for fremtidig bruk til hotell, ble jobben til Veidekke mye enklere. Takhøyden var tilpasset hotellbruk, og de bærende søylene kommer ikke i veien for hotellrommene siden de ligger i ytterveggene i fasaden eller i trappesjaktene.
– Fremtidige byggeprosjekt bør planlegges med slik fleksibilitet. Ved å planlegge nye byggeprosjekt for fremtidig demobilisering og gjenbruk, i stedet for rivning, gjør vi byggenæringen mer bærekraftig, sier Aarstad.
Når alle spor av kontor er revet ut, starter gjenoppbyggingen. Hotellkorridorer og hotellrom skal bygges med lett- og skillevegger i stål og gipsplater. Ferdige bademoduler monteres etter «plug and play»-prinsippet. 181 baderom krever imidlertid kjerneboring mellom etasjene.
– Det må etableres nye sjakter tilhørende baderommene ned gjennom etasjene, sier Aarstad.
Sett utenfra blir det minimale fasadeendringer, med unntak av ny resepsjon i 1. etasje ved siden av det tomme cafélokalet. Det blir også flere vinduer.
– I tilbudsfasen laget vi et fargekart i grønt, gult og rødt for hvert vindu. Fargekartet viste at halvparten av vinduene kunne beholdes slik de er, mens de andre kan byttes ut i de eksisterende rammene. Det kommer også nye vindu til hotellrom der det ikke er vindu i dag, sier han.
Det jobbes med en ombruksrapport over utstyr og materialer som tas ut, samtidig som at alt med en potensiell gjenbruksverdi som kontorfronter, branntromler, himlingsplater, kjølebafler og diverse teknisk utstyr, mellomlagres i det tidligere lokalet til Ostehuset, samt i nabobygget Jåttåvågen 10.
– Ombruksrapporten vil gi svar på hva som kan gjenbrukes eller ombrukes, sier Aarstad.
Han tviler på at det vil bli brukt mye gjenbruksmaterialer til hotellet, men tror det blir desto mer gjenbruk hos naboen i Jåttåvågen 10 der lokalene også skal tilpasses nye leietakere; både med kontor og en planlagt mathall.
– Det er vanskelig å planlegge bygging basert på gjenbrukte materialer for et så stort prosjekt som dette, siden materialene først må legges til side og lagerføres fra andre bygg. Vi kommer nok heller til å bli et donorbygg for andre mindre byggeprosjekt, sier han.
Veidekke i Rogaland bygger i hovedsak nybygg: både boliger, større næringsbygg og offentlige bygg. Transformasjon av et eksisterende bygg som Hotell Hinna krever en annerledes fremgangsmåte.
– Det blir en annen byggeprosess, siden vi får tilgang til hele bygget med en gang. Det gir en annen logistikkmessig prosess, sier Aarstad.
Distriktslederen synes det er spennende å være med på omdanningen av et gammelt industriområde til den nye og moderne bydelen han kan se vokse frem utenfor eget kontorvindu.
– Våre egne lokaler ligger her i Jåttåvågen, og vi holder samtidig på med flere boligprosjekt her, avslutter han.
– Bakgrunnen for prosjektet var at vi allerede i 2017 vant konkurransen om nytt bydelshus på Furuset for bydel Alna. Dette ble overleverte i 2021 og var det første bydelshuset med samlokaliserte tjenester. Det gode samarbeidet med bydelen og det fantastiske resultatet, gjorde at vi hadde stor tro på å vinne konkurransen om bydelshuset som bydel Grorud utlyste i 2022. Det var også bakgrunnen for at vi kjøpte tomten i Kakkelovnskroken 3 og engasjerte Arcasa Arkitekter, nå Sweco Architects, som også var arkitekt på Furuset for bydel Alna, sier Tom Egil Roll-Olsen, prosjektdirektør i Lerka Eiendom. Selskapet har i dag mer enn 200 000 kvadratmeter under forvaltning og utvikling.
For å oppnå sertifiseringene har bygget blant annet energibrønner, blågrønt tak med integrert overvannshåndtering, 400 kvadratmeter solceller, og takterrasse for de ansatte i bydelen.
Lerka og bydel Grorud har tydelige bærekraftsmål og høye miljøambisjoner som skal gjenspeiles i det nye bydelshuset.
– Siden begynnelsen av prosjektet har vi tenkt effektiv kontordrift, lavt energiforbruk, optimale reguleringsmuligheter for lys og ventilasjon, kildesortering, avstand til kollektivknutepunkt, parkeringsdekning, og fokus på bærekraftige innkjøp og materialvalg.
– Eiendommen har derfor svært få parkeringsplasser, hvor de fleste er avsatt til hjemmetjenestens elektriske tjenestebiler. Det forutsetter at de fleste ansatte må bruke sykkel eller kollektivtransport til jobben. Nærheten til T-banestasjonen vil også tilrettelegge for klimavennlige jobbreiser, sier han.
Lerka har siden 2020 engasjert seg i å forbedre seg på drift og forvaltning av eiendom gjennom digitalisering. Problemstillingen er ikke at det mangler data i bransjen, men den ofte er utilgjengelig i siloer og proprietære systemer. Konkret har dette engasjementet spilt seg ut gjennom aktivt eierskap i teknologiselskapet Autility.
– Autility har nå utviklet en teknologi som gjør det mulig og slå ned skilleveggen mellom siloene for digitale tvillinger og FDV. Resultatet er en levende digital tvilling tilpasset drift som muliggjør at data kan samles i riktig kontekst der den hører hjemme, på byggets komponenter. Bevissthet på samling av data fra drifterne i første linje og oppover i verdikjeden er et eget «mindset» som muliggjør at man får bedre kontroll på det man har, slik at man kan planlegge og lede eiendomsarbeidet bedre, sier Harald Mohn, daglig leder i Lerka Eiendom og styreleder i Autility.
– Kontroll på data gir også kontroll på verdier og danner grunnmuren for å benytte moderne teknologi som kunstig intelligens til smarte tiltak, eksempelvis tilpasning til nye krav fra taksonomien. Vår definisjon av bærekraft er at vi skal ta enda bedre vare på det vi har slik at det varer lengst mulig. Drive, ikke rive, sier Mohn.
Roll-Olsen forteller om et prosjekt preget av godt samarbeid basert på gjensidig tillit mellom byggherre, entreprenør og prosjekterende.
– Vi har kjørt åpne prosesser basert på gjensidig tillit og forståelse gjennom hele prosjektet. Prosjektet har derfor gått veldig bra og det skal overleveres like før avtalt frist, og da med meget gode kvaliteter. Samarbeidet med leietakere, entreprenør, prosjekterende, leverandører og kommunale etater har gjort at vi har greid å levere bygget som forventet.
– Vi gikk opprinnelig ut med forespørsel om en samspillsentreprise, men da flere av entreprenørene valgte å gi tilbud på en totalentreprise gikk vi for det. Prosjekteringen med totalentreprenøren begynte uten annet underlag enn arkitektmodellen, leveransebeskrivelsen til leietaker, og vår felles forståelse for omfang og kvalitet på leveransen.
Han forteller at de tidlig valgte å forlenge prosjekteringsperioden og komprimere gjennomføringen.
– Vi har valgt en litt annen tilnærming og er imponert over samarbeidet mellom alle prosjekterende og utførende. På grunn av tomtens utforming og byggets lengde, har vi i dag ferdigstilte arealer, nesten ferdigstilte arealer, arealer hvor fasade ikke er lukket og arealer hvor ingen overflater er ferdigbehandlet. Det vil si at vi har nesten alle byggeriets faser samtidig på tomten.
– Til tross en lang og smal tomt har prosjektet gått på skinner, avslutter Roll-Olsen.
Han får støtte av Helena Rönnkvist, sivilarkitekt MNAL og arkitekt SAR/MSA i Sweco Architects.
– Prosjektet er utført i tett samarbeid med leietaker, byggherre, entreprenør og konsulenter for å innfri tidsrammene for overtakelse av bydelen. For å få til dette har vi benyttet fleksibel prosjektering for å imøtekomme bydelens ønsker, tilrettelegge for gode medvirkningsprosesser, og ikke minst skape god arkitektur.
Hun peker på de ulike miljøtiltakene i prosjektet som spennende for prosjekteringen.
Hun er enig i at prosjektet har en utfordrende plassering mellom Trondheimsveien og Rødtvet T-banestasjon, bare 100 meter fra inngangstorget.
– Det er både utfordrende og spennende å prosjektere i slike områder. Dette er en svært aktiv tomt, med blant annet tog som passerer forbi fasadene til kontorlandskapene, sier Rönnkvist.
Rönnkvist forteller at kontorområdene bygger på et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept med 65 prosent dekningsgrad og hjemmekontor deler av arbeidsuken for bydelens ansatte.
– Vi benytter også verktøy for å kartlegge arealbruk, tilstedeværelse, inneklima og energibruk slik at vi kan gi bedre beslutningsstøtte for hvordan bygget kan brukes og driftes optimalt. Informasjon om personbelastning, energibruk, vannforbruk og avfallsdata skal også vises i sanntid på informasjonsskjermer i velkomsttorget.
– Huset er kort fortalt utrustet og forberedt på det meste av smartbyggteknologi, avslutter Rönnkvist.
Lars A Åmellem, prosjektleder i STØ Entreprenør, forteller om et prosjekt som krever god logistikk.
– Den spesielle beliggenheten og den smale tomten gir oss bare en vei inn. Bygget ble derfor blant annet delt opp i tre vertikale montasjeetapper. Vi starter med råbygget i bunnen, går etter med fasader før de innredningstekniske fagene avslutter. Det vi si at på slutten av prosjektet har vi råbyggsfase i den ene enden og innredning i den andre enden av bygget samtidig. Det handler om å ha alle fasene i drift hele tiden.
– Vi har hatt lignende prosjekter i andre sentrumsnære strøk i Oslo tidligere. Da må man planlegge logistikken svært godt, men alle prosjekterer lever sitt liv og har sine spesifikke utfordringer, sier Åmellem.
Han forteller at de som totalentreprenør med styring av de prosjekterende måtte ha nøye fokus på de geotekniske forholde med tanke på tomtens lokasjon.
– Det har naturligvis vært en utfordring å bygge såpass tett inntil infrastruktur eid av Sporveien og Statens Vegvesen. Vi har derfor prioritert robuste tiltak og konstruksjoner for spuntarbeider, avstivninger og utgraving for å redusere risiko for setninger mot T-bane, vei og infrastruktur.
– I tillegg har vi målt grunnvann, rystelsesmålinger og innmålinger av T-banespor for å sørge for at arbeidene våre ikke får konsekvenser for infrastrukturen i nærheten, sier han.
Åmellem forteller om omfattende arbeid for å innfri kravene i miljøsertifiseringene.
– For oss innebærer sertifiseringen BREAAM-NOR Very Good at vi må dokumentere løsninger og produkter nøye. Vi har derfor en egen BREEAM-ansatt som håndterer dette i prosjektet opp mot Byggherre, leietakere, prosjekterende og utførende.
– Når det kommer til energiløsninger har vi tilknytningsplikt til fjernvarme, men ikke en bruksplikt. Prosjektet har derfor valgt å bruke bergvarme som primæroppvarming, mens fjernvarmen skal dekke spisslast i ekstreme perioder om vinteren. Samtidig ligger alt av fordrøyning av regnvann på taket før det går over på det kommunale nettet. På denne tomten er det nemlig ikke på plass på bakken, hvor man vanligvis plasserer fordrøyningsanlegg.
– Takket være et tett og åpent samarbeid med byggherre og leverandører, ligger prosjektet godt an for åpning i desember, avslutter Åmellem.
Utvendig utforming
Huset er utformet i samsvar med den langstrakte tomten med et stort atrium som midtpunkt for kontorfløyene. Fasaden er utformet med et kvadratisk glassformat med bronsfargede bånd mellom etasjene som gir et lett og elegant uttrykk. Mot Trondheimsveien har huset spiler i cortenstål som skjermer for billys fra den trafikkerte Trondheimsveien. Spilene har også en optisk effekt som former en diagonal siktlinje i fasaden når man passerer. Det er et stort torg foran hovedinngangen utformet av LARK Bjørbekk og Lindheim med bølgende sittebenker og en gangvei langs sporen til inngangen til det eksterne møtesenteret i vest.
Interiør
Det første besøkende møter når de kommer til bydelshuset er det store atriet med overlys og velkomsttorg med resepsjon som er hjertet i huset. Lysaksen med overlys og glasstak følger det langstrakte huset som starter i øst ved velkomsttorgets atrium og ender i møtesenterets atrium i vest. I direkte tilslutning til det store atriet er den åpne interntrappen med glasspartier til auditoriet som forbinder husets alle fire etasjer. Interntrappen er en forlengelse av auditoriet som går over to plan med inngang fra møtesenteret i øst-vest samt første etasje via velkomsttorget.
Den 21. mars ble det kjent at bygg- og anleggskonsernet fikk i oppdrag av Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) å bygge Nye UNN Åsgård. Nå er det klart at Norconsult og Nordic Office of Architecture, i samarbeid med sine partnere, skal levere komplette ingeniørrådgivningstjenester og arkitekttjenester til Consto og UNN, tjenester som dekker alle relevante disipliner for prosjektet.
– Vi er svært fornøyde med å vinne dette oppdraget. Vi ser frem til å samarbeide tett med UNN og Consto i dette viktige prosjektet og være en del av et svært kompetent team. Norconsult og Nordic Office of Architecture har solid kompetanse og omfattende erfaring innen sykehusbygg og vil tilby nødvendig ekspertise og kapasitet slik at prosjektet blir vellykket, sier Bård Sverre Hernes, konserndirektør Norge, Hovedkontor, i Norconsult.
Nye UNN Åsgård er et av de mest komplekse sykehusprosjektene i Norge i dag – en kombinasjon av nybygg, riving og rehabilitering i en eiendomsmasse som både er beskyttet som helhet og delvis bevart.
Norconsult og Nordic Office of Architecture, i samarbeid med Ratio arkitekter, har utviklet et forslag til en implementeringsplan som adresserer denne kompleksiteten. Teamet utgjør et sterkt fagmiljø og har en ledende portefølje innen psykiatri, inkludert flere prosjekter innen sikkerhetspsykiatri.
Med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere psykiatriprosjekter, vil teamet sikre kontinuitet i arbeidet med å opprettholde funksjon og funksjonalitet, beskrevet gjennom deltakelse i konseptfasen for Nye UNN Åsgård.
Prosjektet er delt inn i tre byggetrinn, der oppstart for det første trinnet er satt til høsten 2025 og det siste trinnet er planlagt ferdigstilt høsten 2030. Norconsult anslår verdien av kontrakten til 80 millioner kroner i kontraktsperioden.
Norconsult har et sterkt rådgivningsmiljø i Nord-Norge med spisskompetanse innen helsebygg på flere kontorer i de store byene i regionen, inkludert konstruksjon, tekniske fag (elektro og VVS), landskapsarkitekt, sikkerhet, geoteknikk, bygningsfysikk samt vann og avløp.
Backe Entreprenør har inngått avtale om å kjøpe 55 prosent av aksjene i BundeBygg, en anerkjent byggentreprenør i Oslo. Dette oppkjøpet vil gi Backe en sterkere posisjon og større markedsandel i Oslo-området. BundeBygg hadde i 2024 en omsetning på 800 millioner kroner og har 150 ansatte.
Konsernsjef i Backe, Eirik Gjelsvik, er svært fornøyd med avtalen:
– Dette oppkjøpet styrker vår posisjon i Oslo og passer perfekt med vår vekststrategi. BundeBygg har en sterk posisjon inn mot private oppdragsgivere i Oslo, og opererer i en del av markedet hvor Backe tradisjonelt har lav markedsandel. Ved å inkludere BundeBygg i vår portefølje utfyller vi våre leveranser og tjenester i Oslo-området.
BundeBygg er, som Backe, et familieeid selskap med lange tradisjoner. Selskapene har sammenfallende verdier og driftsfilosofi, og Eirik Gjelsvik har stor respekt for det BundeBygg har bygget opp.
– Vi i Backe skal bidra til å utvikle selskapet videre for å sikre en god økonomisk utvikling og sunn drift til beste for ansatte, kunder, leverandører og samarbeidspartnere, forteller han.
Administrerende direktør i Backe Entreprenør, Asle Randen, legger til:
– BundeBygg er kjent for sin høye fagkompetanse, spesielt innen samspillsentrepriser. Vi skal utnytte hverandres styrker for å forbedre våre tjenester for kunder og samarbeidspartnere i Oslo.
Odd-Erik Bunde, hovedeier i BundeBygg, er svært godt fornøyd med avtalen, og er trygge på at selskapet vil utvikle seg positivt som en del av Backe.
– Avtalen med Backe er en god avtale for både eiere og selskapet. Vi har funnet en strategisk partner som kan hjelpe oss å utvikle BundeBygg videre. Med Backe har vi fått alt det vi håpet på. For meg som eier er det betryggende.
BundeBygg vil fortsette under eget navn og ledelse, med Asle Randen som ny styreleder og Arne Nerstad som ny administrerende direktør. Sistnevnt er i dag prosjektdirektør i Backe Entreprenør.
Oppkjøpet er avhengig av godkjenning fra konkurransemyndighetene og forventes gjennomført i andre kvartal 2025.
Avtalen omfatter rørarbeid knyttet til ombygging, renovering og vedlikehold ved sykehusets mange lokasjoner – inkludert Rikshospitalet, Ullevål, Radiumhospitalet og Aker.
– Det med stor stolthet at vi kom i havn med denne rammeavtalen og jeg er imponert over teamet som har jobbet iherdig for å få landet denne. En stor takk OUS som gir oss denne tilliten og vi skal sørge for at vi leverer over forventning sier Øyvind Hagen, divisjonsdirektør for Østlandet, Bravida.
Kontrakten har en verdi på 200 millioner kr inkl. mva, med en maksimal verdi på 300 millioner kroner inkludert mva. Avtalens varighet er på 2 år med mulighet for forlengelse med ytterligere 2 år.
– Vi vinner på kompetanse, og det er nettopp slike avtaler som gir oss muligheten til å videreutvikle både fagmiljøene våre og organisasjonen som helhet, sier Dag Vidar Kvernbråten, regionsdirektør for Oslo Service, Bravida.
– Det er veldig bra at vi får en god leverandør som Bravida inn på rørsiden, sier Steinar Holm, leder for eiendom i Oslo universitetssykehus HF (OUS).
OUS er Norges og Skandinavias største sykehus, og gjennomfører over 1,2 millioner pasientbehandlinger årlig.
– Vi trenger en leverandør som utfordrer oss til å skape bedre løsninger og tenke smartere for å oppnå en mer bærekraftig drift, sier Holm.
– Det her er en svært viktig avtale både for avdelingen og for regionen, sier Jan Erik Herregarden, fagansvarlig for rør i Bravida sin rørserviceavdeling i Oslo & Sandvika. Sammen med Jan Roger Homme har han vært tett involvert i arbeidet med å sikre avtalen.
– Store offentlige avtaler som dette sikrer både sysselsettingen og omsetningen vår fremover, legger Herregarden til.
I tillegg til å stille med teknisk beredskap, vil Bravida stille med nøkkelpersonell som blir en del av sykehusenes egne driftsavdelinger. Disse fordeles på tre porteføljer, hvor hver portefølje bemannes med én fast BAS og én prosjektleder. Porteføljene er inndelt slik:
Dette blir én av tre rammeavtaler Bravida har med Oslo Universitetssykehus HF (OUS), i tillegg til elektro og medisinske gasser.
– Dette er en spennende kunde som stiller høye krav til oss som leverandør. Sykehus er blant de mest teknisk avanserte prosjektene innen rørfaget, og det gir oss både spennende utfordringer og muligheter. Det finnes alltid rom for forbedringer og mer effektiv utnyttelse av de tekniske anleggene, sier Herragarden og legger til:
– Nå skal vi vise kunden at vi kan levere det vi har forpliktet oss til.
– Det er flott at Haugesund no får ein splitter ny campus med flotte og moderne lokale. Ei god studietid blir endå betre med ein samlingsstad for alt ein gjer i studietida. Eg gler meg til å sjå det ferdige bygget neste år, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Statsbygg starta bygginga i januar i år, og 16. mai markerte vi at grunnsteinen vart lagd ned. Prosjekteigar Kjersti Sandvik er svært nøgd med den raske framdrifta.
– Så langt har vi rydda tomta og flytta Haugesunds eldste hus – eit heilt lite tun – ut til Vibransøy, og er ferdige med både byggegrop og kjellar, fortel ho.
Nybygget skal stå klart til studiestart i august 2026. Det inneheld mellom anna ein ny simulator for sjukepleiarstudentane, eit oppgradert maritimt simulatorsenter, moderne undervisnings- og seminarrom, fleire arbeidsplassar, auditorium og fellesareal.
I tillegg startar ombygginga av eit eksisterande bygg på 1000 kvadratmeter i 2026, som ferdigstilles i 2027. Dette vil mellom anna innehalde ein ny studentbar med inngang mot Rådhusplassen.
– Bygget er etterlengta og vil utan tvil spele ei viktig rolle både for studentane våre, for fagmiljøa våre, men òg for samfunns- og arbeidslivet i regionen, fortel rektor Gunnar Yttri ved HVL.
Statsbygg har alltid ei høgtideleg markering når grunnsteinen blir lagd ned ved bygging av nye bygg. I dag er ikkje grunnsteinen ein stein, men eit skrin som fungerer som ei tidskapsel. I skrinet har HVL valt å leggje strategien sin, universitetsøknaden deira og ein resolusjon frå Studenttinget, samt ein stilpassar og eit sjøkart.
– Nå har vi videreutviklet prosjektet i tett og godt samspill med Statsbygg, NTNU og andre brukere av bygget. Denne planleggingen og koordineringen har vært avgjørende for å identifisere utfordringer, finne gode løsninger og sikre at prosjektet gjennomføres på en optimal måte for alle parter. Vi takker så mye for tilliten og gleder oss til å sette i gang byggearbeidene, sier regiondirektør Torgeir Wiig i Veidekke Bygg Trøndelag.
Det nye bygget blir på 13 200 kvadratmeter fordelt over ti etasjer og skal huse i overkant av 200 NTNU-ansatte, SINTEF Industri, eksterne samarbeidspartnere og over 300 studenter fordelt på fem årstrinn. Bygget skal ha gode laboratorier og moderne infrastruktur som understøtter aktiviteten i forsknings- og undervisningsmiljøene til Institutt for materialteknologi og samarbeidspartnere. Prosjektet har definerte bærekraftmål innen klimagassutslipp, energi og effektutjevning, stedskvaliteter, sirkulærøkonomi og sosial bærekraft.
Byggearbeidene starter om noen uker med planlagt ferdigstillelse i desember 2027. Oppdraget inngår i Veidekkes ordrereserve for andre kvartal.
– Universell utforming er bra for alle, slår assisterande riksantikvar Audun Skeidsvoll fast.
– Kulturarven skal være for alle, og derfor har vi laget en ny veileder som skal gjøre det enklere å tilpasse verna bygningar og anlegg.
Veilederen skal være til hjelp for eiere og myndigheter, og er utarbeidet sammen med blant annet Statsbygg, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Fortidsminneforeningen, Kulturdirektoratet og Akershus fylkeskommune . Til veilederen er det laget gode eksempler til inspirasjon, som viser hvordan det er mulig å få til universell utforming på fredede eller vernede bygninger.
– For samfunnet har universell utforming og tilgjengelighet for kulturminner og kulturmiljø svært mye å si
– universell utforming handler om selvstendighet i hverdagen for alle, sier Skeidsvoll.
– Universell utforming handler både om å møte spesifikke behov og å skape løsinger som er gode for alle.
Samtidig, i fredede anlegg er det ikke alltid mulig å tilfredsstille alle krav til universell utforming etter plan- og bygningslova og teknisk forskrift. En løsning som blir opplevd som god et sted, kan gi uheldige konsekvenser et annet sted.
– Derfor er det viktig med både samarbeid med flere parter og skreddersøm til det aktuelle anlegget, sier Skeidsvoll. - Gode eksempler på universell utforming har vi over hele landet, men vi trenger flere, fordi behovet er reelt.
Som eksempel har de fredede bygningene Edvard Munch videregåande i Oslo, NBMU, Haugesund Folkebibliotek, Rådhuset i Sortland, Kongsvoll fjellstue og fartøyet Hestmanden fått til gode løsninger.
Veilederen gir råd som kan bidra til en god prosess for å planlegge tiltak.
– Med en grundig og inkluderende prosess med relevante parter, vil det i de aller fleste tilfeller være mulig å få til gode løsninger som både forbedrer tilgjengelighet og tar vare på de kulturhistoriske verdiene.
Prosessen handler om å sette mål, kartlegge både kulturminnet og behovet for tilpasning, og gjøre forventninger og ønsker fra både eiere og brukere tydelig, slik at behovene kan bli realitetsvurdert.
– Som kulturminnemyndighet har vi ansvar for å legge særlig vekt på tiltak som har vesentlig betydning for samfunnet. Dette gjelder i høyeste grad universell utforming, sier Skeidsvoll.
Det er nødvendig å vurdere tiltak for blant annet nedsatt bevegelsesfunksjon, hørsel eller nedsatt syn og orienteringsevne.
Eksempler på tilpasning kan være trinnfrie adkomst, heiser og ramper, kontraster i farger og materiale, eller teleslynge som kan forbedre lydkvaliteten ved samtaler. Videre kan strategisk belysning tydeliggjøre visuell kommunikasjon, for eksempel viktig skilting. Informasjon bør være tilgjengelig både skriftlig og visuelt, og brannalarmsystem bør være både synlige og hørbare for alle.
Prosjektet er ein del av arbeidet med å styrke tilrettelegginga for alliert trening og øving i forsvarssektorens skyte- og øvingsfelt i Indre Troms. Med nye fasilitetar i Blåtind skytefelt vil tilgjengelegheita og kapasiteten auke for både norske og allierte styrkar.
– Det blir bygd forsvarsevne kvar dag. På Akkasæter blir det tilrette lagt for gode arenaer og fasilitetar for militært personell som skal øve, trene og bu. Dette bidrar til å bygge forsvarsevne, seier Stine Fjærli Sjøthun, avdelingsdirektør i Forsvarsbygg.
Den nye garnisonshallen skal gi auka kapasitet innan forlegning, forpleiing og lager. Dette er nødvendig for å gjennomføre trening og samvirke mellom allierte og norske styrkar.
Camp Akkasæter er ein viktig del av Forsvarets operative struktur, og utbygginga skjer i tråd med den gjeldande langtidsplanen for forsvarssektoren.
Dagleg leiar Eivind Olsen i Storegga Entreprenør er svært fornøgd med oppdraget.
– Vi har gjennomført liknande prosjekt både på Setermoen og i Rusta leir, og har solid kompetanse og erfaring for å løyse dette. Det gir høg aktivitet for både oss og samarbeidspartnarane våre, seier han.
Olsen legg også vekt på rolla til bedrifta som lærebedrift:
– Vi tar med oss framtidas fagarbeidarar ut på byggeplassen. Det er viktig for oss å bidra til rekruttering og fagleg utvikling. Vi har alltid hatt eit godt samarbeid med Forsvarsbygg, og ser fram til framhaldet.
Leiren på Akkasæter har allereie etablert infrastruktur med vegar, plassar, vass- og avløpssystem, og dessutan eit fjernvarmeanlegg med titals energibrønnar. Vassforsyning til brannvern er sikra, og eit nytt reinseanlegg er planlagt ferdigstilt i løpet av sommaren.
SE BLADARKIV