Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Divisjonen Henning Karlsen skal lede, teller i dag i overkant av 100 ansatte, og har et mål om vekst for å bidra til best mulig prosjektgjennomføring i Rambølls byggeprosjekter.
– Jeg er veldig glad for at vi får Henning inn i denne rollen, sier direktør for Bygg, Bjørn Tore Landsem. Han er en trygg leder som kjenner organisasjonen etter å ha vært konstituert divisjonsleder siden juni 2023, og Chief Operations Excellence i nettopp Bygg- divisjonen.
– Henning vil få en viktig rolle og stor påvirkning på hvordan vi gjennomfører prosjekter, til det beste for både kundene og Rambøll. Prosjektlederrollen og prosjekteringslederrollen med tilhørende støttefag, blir slik jeg ser det, enda viktigere når vi nå skal gjennomføre både flere og større prosjekter for nøkkelkundene våre, sier Bjørn Tore Landsem.
Henning Karlsen gleder seg til å ta fatt på rollen.
– Dette er en organisasjon som virkelig vil noe, forteller han. Jeg ønsker å ta noen dypdykk, drive transformasjon og utvikling av organisasjon i Norge, men også i tett samarbeid med den den globale organisasjonen.
–Prosjektlederne skal bli de nye rockestjernene i Rambøll. Det er vel ikke ofte at noen beskriver oss ingeniører som rockestjerner, men med det mener jeg at prosjektlederrollen må frem i rampelyset og foran på scenekanten. Som kundens viktigste partner er de frontfigurer i prosjektene, og de er minst like viktig internt – med ansvar for at bandet leverer som de skal. Vi er klare til å både ta og forvalte det ansvaret, avslutter Henning Karlsen.
Totalt sett er det ventet en relativt lik utvikling i bygg- og anleggsaktiviteten i de tre skandinaviske landene ut 2025. Fellesnevnere er svake tall for boligproduksjon og gode prognoser for anlegg. Klimatilpasning og samferdsel utgjør sterke drivkrefter innenfor infrastruktur, og en fortsatt sterk makroøkonomi, målt i gode arbeidsmarkeder og høy befolkningsvekst, skulle normalt tilsi god etterspørsel etter bygg også.
– Slik vi ser det, er flere underliggende drivkrefter i bygg- og anleggsmarkedet fortsatt sterke. Forutsatt noe drahjelp i lavere inflasjon og renter, tror vi at også byggaktiviteten vil vendes til ny vekst i løpet av 2025 og inn i 2026. I løpet av høsten venter vi å ha et enda tydeligere bilde av om utviklingen går rett vei, sier Veidekkes analysesjef Kristoffer Eide Hoen.
Infrastrukturmarkedet ventes å få en fortsatt positiv utvikling gjennom 2024. Forventet vekst oppjusteres til 4 prosent, fra 3 prosent i forrige prognose. Gjennom 2025 er det ventet flat utvikling, men på et rekordhøyt aktivitetsnivå.
I byggmarkedet er trenden som forventet negativ, i tråd med hovedprognosen i Veidekkes markedsrapport fra september 2023. Med en nedgang på -8 prosent var produksjonen i 2023 likevel noe sterkere enn prognosen fra i fjor høst på -13 prosent skulle indikere. Prognosen for 2024 er justert til -16 prosent fra -13 prosent i foregående rapport. Ut fra situasjonen i dag, ser det ut til at det meste av produksjonsnedgangen kommer i 2024, og at nedgangen i 2025 blir på mer moderate -3 prosent.
– Det mest positive siden forrige rapport er en mer stabil kostnadsvekst. Materialprisene har ikke falt, men energiprisene er mer normale, og inflasjonen i byggekostnadene er tilbake på historisk kjente nivåer. Selv om kundene våre fortsatt betaler plagsomt høye renter, hjelper det at kostnadsveksten er blitt mer forutsigbar, avslutter Kristoffer Eide Hoen.
– Nå setter vi spaden i jorda og starter byggingen av en ny spesialskole som skal huse både klasserom, terapi- og opplæringsbasseng, gymsal å barnehage. Hit vil det komme elever fra hele byen og det er bra at barn og ungdom kan være på samme skole fra barnehagealder og helt til og med videregående, sier Anita Leirvik North, (H), byråd for kultur og næring.
Den nye skolen vil være bygget som en byomfattende 1–13 skole og vil erstatte den eksisterende skolen på Trosterud. Tomten, som tidligere huset gamle Stig skole, vil oppgraderes og tilpasses både elevene og nabolaget rundt. I tillegg vil den eksisterende spesialtannklinikken videreføres og ta imot pasienter fra skolen samt andre pasienter med spesielle behov.
Oslobygg vil bygge en åpen skolegård, uten gjerder, slik at området vil komme hele nabolaget til gode. I tillegg til alle fasilitetene som elevgruppen trenger, så vil det bygges et opplæringsbasseng og en gymsal som vil komme hele området til gode.
– Vi legger vekt på å skape et grønne og levende omgivelser for barna på skolen, og som vil komme nabolaget til gode, sier fungerende utbyggingsdirektør i Oslobygg KF, Ketil Asklien.
Prosjektet har ambisiøse miljømål med solceller, solfangere og blågrønt tak.
– Jeg kommer selv fra byggebransjen og har et stort hjerte for den miljøvennlige utviklingen vi ser i byggenæringen. Oslo kommune setter krav til og skal bygge bærekraftige bygg, til stadig mer utslippsfrie byggeplasser, og arkitekter og entreprenører svarer med innovasjon. Og Nye Haukåsen skole er selvfølgelig ikke et unntak, sier Anita Leirvik North, byråd for kultur og næring
Oppdraget med oppføring av en ny 1–13 skole med opplæringsbasseng og barnehage er tildelt Betonmast Romerike.
Åtte boliger blir om kort tid transportert over grensen vest i Ukraina. Målet er å utvide produksjonen slik at flere ukrainske familier som har mistet hjemmene sine får et nytt sted å bo.
Russlands krig mot Ukraina har fått store og ødeleggende konsekvenser for sivilbefolkningen og landets økonomi. Det er i dag rundt 14 millioner ukrainske flyktninger, mange av dem internflyktninger uten noe fast sted å bo.
– Som en av de største boligbyggerne i Norge og Sverige ønsker OBOS å bygge trygge og sikre boliger som gir flere familier i Ukraina tak over hodet. Våre nødboliger, som er en nyutviklet løsning, bygges i tre og har lengre levetid enn mange av de alternativene som finnes. Det er også mulig å bygge ut boligene og gjøre de til mer permanente hjem hvis det er ønskelig på sikt, sier Marianne Gjertsen Ebbesen, konserndirektør for Boligutvikling Trehus i OBOS.
Da Russland innledet sin fullskala invasjon av Ukraina ønsket mange medarbeidere i OBOS å bidra med sin kompetanse og erfaring, dermed vokste konseptet med nødboliger fram.
Boligene er isolerte og tilpasset alle årstider og værforhold. Hvis nødvendig kan de raskt demonteres og flyttes mer sikre områder. Felles tilfluktsrom, toaletter og kjøkken kommer til å være plassert i nærheten av de første boligene som er på vei.
– Vi har utstyrt boligene med tanke på hva som er viktig i en krisesituasjon. Vår solcelleløsning sørger for belysning og gjør det mulig å lade mobiltelefoner og annet elektrisk utstyr. På den måten sikres beboerne muligheten til å holde kontakt med omverdenen og få informasjon om den aktuelle sikkerhetssituasjonen, sier Gjertsen Ebbesen.
I arbeidet med nødboligene har OBOS i Sverige gjort en analyse av de spesifikke behovene i Ukraina, blant annet gjennom kontakt med internasjonale organisasjoner som opererer i landet.
De åtte første nødboligene vil bli overlevert til ukrainsk hjelpeorganisasjon som har operativ erfaring med krisearbeid i hele Ukraina. Akkurat nå jobber det med å få de siste detaljene på plass før boligene blir transport til vestre Ukraina i april.
– Våre samarbeidspartnere vil fremover samle erfaringer fra familiene som bruker boligene. Det kommer vi til å ta med oss i det videre arbeidet – som forhåpentligvis fører til at våre fabrikker i Sverige kan bygge nødboliger til mennesker i krise også i andre steder i verden, sier Ebbesen.
Fra Longyearbyen til Bodø, Kvammen og Drammen ferdigstilte Statsbygg 10 byggeprosjekter i fjor. Sluttkostnaden var på 777 millioner kroner. Det er 128 millioner kroner lavere enn opprinnelig styringsramme samlet.
– Årsrapporten viser at måloppnåelsen vår var god i 2023. Investeringsnivået i byggeprosjekter var på rekordhøye 12,435 milliarder kroner. Vi har jobbet godt på viktige områder som bærekraft, sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
Statsbyggs årsrapport, som du kan lese her, viser gode resultater på mange områder:
22 kontrakter om innleie av lokaler til andre statlige virksomheter ble signert med Statsbygg som rådgiver. Totalt ble leiekostnadene per ansatt redusert med 31 prosent, til tross for stigende priser. I tillegg ble arealbruken vesentlig redusert og klimafotavtrykket redusert med 61 prosent pr ansatt.
Det har i 2023 blitt gjennomført vedlikehold- og påkostningsarbeider for 1,3 mrd. kroner. Bygningsmassen som helhet har kun mindre til moderate avvik, med unntak av bygninger innen fengselssektoren og enkelte kulturhistoriske eiendommer. Ved utgangen av 2023 forvaltet Statsbygg et samlet areal på 2,9 millioner kvadratmeter. Leieinntekter for 2023 utgjør 6 milliarder kroner.
I tillegg til 10 ferdigstilte byggeprosjekter er flere store, kompliserte prosjekter i byggefase, blant annet det nye Regjeringskvartalet, Livsvitenskapsbygget, Vikingtidsmuseet, Norsk havteknologisenter og NTNU Campussamling.
Systematisk jobbing for å få ned skadeomfanget i virksomheten har ført til en gjennomgående god rapporteringskultur og høy grad av åpenhet. 24 inspeksjoner av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) ble gjennomført på Statsbyggs byggeplasser. Antall SHA-kurs og deltagere på disse ble mer enn doblet i fjor.
For andre år på rad har Statsbygg laget en bærekraftsrapport i henhold til internasjonal standard. Rapporten redegjør for hvordan Statsbygg jobber med alle vesentlige bærekrafttemaer på tvers av klima og miljø, sosiale forhold samt styring og økonomi. Blant annet er 84 prosent av Statsbyggs største byggeplasser fossilfrie, og 632 bygninger er blitt universelt utformet siden 2011.
Forberedende arbeider er allerede i gang i prosjektet, som skal gjennomføres i 2024 og 2025 og innebærer renovering av cirka 11 300 kvadratmeter i Södersjukhusets bygg 17 og 18. De to byggene skal rustes opp til å møte dagens krav til moderne omsorgsbygg, med bedre planløsninger og oppgraderte tekniske systemer. Etter ombyggingen vil byggene huse 168 nye enkeltrom.
Arcona skal levere alt fra romdesign til installasjonsarbeid, med fokus på å sikre at byggene lever opp til den høye standarden helsevesenet krever.
– I Arcona er vi svært stolte over å ha fått dette oppdraget for Södersjukhuset. Vi gleder oss til å jobbe med Locum igjen, etter den vellykkede oppføringen av bygg 72, som flere av medarbeiderne våre var med på å fullføre for fem år siden, sier Andreas Asplinger i Arcona.
Kontrakten inngår i ordrereserven for første kvartal 2024.
Prosjektet består av fem punkthus ved sjøkanten i Sandviken i Bergen, med bodareal under to av dem. En eksisterende kai skal rives og erstattes av en større for å gi plass til byggene.
– Vi er svært glade for å bli valgt til å gjennomføre nok et spennende og attraktivt boligprosjekt for Gjelsten Bolig, og vi ser frem til å ta fatt på oppgaven, sier Gard Kvalheim, administrerende direktør i LAB Entreprenør.
Byggearbeidene er planlagt å starte i Q3 2024 med ferdigstillelse i Q3 2026. Oppstart av prosjektet er betinget av tilstrekkelig forhåndssalg.
I forbindelse med bygginga av det nye regjeringskvartalet skal det etablerast eit eksternt kontrollsenter for post og varer på Mastemyr i Nordre Follo.
– Vi har gjennomført ein open anbodskonkurranse. Etter ei grundig evaluering fall valet på Mesterbygg Ringerike, som då blir totalentreprenør for dette prosjektet, fortel prosjektdirektør Jard Bringedal i Statsbygg.
Meisterbygg startar saman med Statsbygg nå opp arbeidet med vidare prosjektutvikling av senteret. Det blir planlagt for byggestart til sommaren med ferdigstilling 3. kvartal 2025. Verdien av kontrakten er ca. 130 millionar kroner.
Konkurransen for det eksterne kontrollsenteret med totalentreprise blei utlyst 7. desember 2023. Ved innleveringsfristen sin utgang 22. januar hadde Statsbygg motteke fem tilbod. Desse blei vurderte, og konklusjonen blei at Mesterbygg Ringerike AS skulle tilbydast kontrakten. Avtalen er no signert av partane.
Rundt det nye regjeringskvartalet skal det bli etablert ei sikkerheitssone, òg kalla perimetersikring. Når sikkerheitssona er i drift, må ein ha spesiell løyve for å køyre inn med køyretøy. Syklistar og gåande kan derimot passere fritt i gågate-liknande omgivnader.
Post og varer til departementa vil først bli kontrollert ved kontrollsenteret før det fraktast inn til Regjeringskvartalet. Òg serveringsstadar, butikkar og andre private aktørar som er lokaliserte innanfor sikkerheitssona og som får varene sine levert via køyretøy, må først få kontrollert vareleveransane sine ved kontrollsenteret på Mastemyr.
Frakt av godkjende post- og vareleveransar frå kontrollsenteret er planlagd med ein eigen elektrisk køyretøypark. Køyretøy frå nødetatar, Ruter og drift- og vedlikehald med fleire vil få alternative kontrollordningar.
Bygginga av Eksternt kontrollsenter for post og varer er ein del av byggetrinn 1 av det nye regjeringskvartalet. I byggetrinn 1 er òg bygging av A-blokka, D-blokka, kjellar, Ring 1 og perimetersikring, og dessutan rehabilitering av H-blokka og opparbeiding av plassar og byrom.
Det bygde miljøet påvirker samfunnet og naturen betydelig. Verden over er bygninger ansvarlige for 37 prosent av de globale energirelaterte CO2-utslippene, 34 prosent av energiforbruket og 50 prosent av materialene som forbrukes.
Bedre kvalitet og mer konsistente data er avgjørende for å forbedre bærekraft i bygg, ettersom det gjør det mulig for bransjen og beslutningstakere å trekke sammenligninger og sette krav til bærekraftstandarder for spesifikke bygningstyper. Frem til nå er disse dataene ikke blitt delt offentlig, noe som har ført til at beste praksis-løsninger blitt tatt i bruk saktere.
– Vi har et stort problem med klimapåvirkningen fra bygninger. Den eneste måten vi kan gå fremover på, er ved å dele kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Som en av de ledende rådgiverne på feltet, ser vi det som vår plikt å dele kunnskapen vår, sier Lars Riemann, direktør for Bygg i Rambøll Gruppen.
– Dette vil også kunne bidra til å harmonisere de forskjellige metoder for klimagassberegninger i Norden eller i Europa, sier Lucas van Laack, fagsjef for bærekraft i Bygg i Rambøll Norge.
– Forskjeller i beregningsmetodikken av livssyklusfaser og inkluderte bygningselementer gjør det vanskelig å sammenligne for ekssempel norske og danske bygninger. Det er mye som vi må tilpasse EU-taksonomien.
Med Ramboll CO2mpare har selskapets eksperter utviklet en database for benchmarking av klimagass for bygninger som dekker ti forskjellige bygningstyper gjennom livssyklusen.
– Med de dataene vi nå gjør tilgjengelige, får de viktigste interessentene i byggebransjen verdifull input til analysene sine, forklarer Riemann.
– Denne åpenheten forventes å bidra til ambisiøse klimagassutslippsmål for bygningsporteføljene deres.
Ramboll CO2mpare er det første åpne verktøyet av sitt slag, og gir informasjon fra mer enn hundre prosjekter innen ulike bygningstyper i et interaktivt grensesnitt. Til å begynne med er flertallet av prosjektene lokalisert i Nord-Europa. Data fra de fleste kontinenter vil kontinuerlig bli innlemmet for å utvikle en mer omfattende global forståelse av klimagassreduksjon fra bygg.
– For å oppnå visjonen om null utslipp fra det bygde miljøet, trenger vi øyeblikkelig handling og et radikalt samarbeid mellom alle interessentene i bransjen, og det er derfor jeg applauderer skrittene Rambøll nå tar for å skape et åpent, delt dataøkosystem, sier Roland Hunziker, Built Environment Director i World Business Council for Sustainable Development (WBCSD).
– Å utnytte data er en av de viktigste inngrepene vi har identifisert i Market Transformation Action Agenda for å oppnå en reell endring av byggebransjen, og jeg håper andre bransjeaktører vil følge Rambølls eksempel.
Ramboll CO2mpare vil være spesielt relevant å benytte helt i starten av et prosjekt hvor det eksempelvis vurderes hvorvidt det skal bygges nytt, eller om det er mulig å ombruke selve strukturen.
– I tidlig fase av prosjekter er det gjerne litt uklart hvor mye en kan spare ved ulike valg, og kunder spør ofte om konkrete referanser. Dette verktøyet bidrar til god veiledning tidlig, og gir bedre forutsetninger for å kunne svare på spørsmål som for eksempel går på ombruk versus nybygg, eller tre versus betong. Her ser vi de faktiske og konkrete besparelsene, og hvor det er mest å hente for å kutte klimagassutslipp, sier Lucas van Laack.
Den økende etterspørselen etter flere bærekraftige bygninger drives både av kommende reguleringer og vitenskapsbaserte mål for reduksjon av karbonutslipp. Med stadig økende press for å redusere klimagassutslipp, trenger investorer og utviklere å forstå det typiske nivået av klimagass i bygninger for å ta beslutninger på et best mulig grunnlag. Antagelsen er at jo lavere klimagassavtrykket bygningen din har, desto større interesse er det for å investere i den eller være leietaker i den.
– Eiendomsutviklere og entreprenører ønsker å redusere CO2-utslippet i prosjektene sine og sikre at det er et attraktivt investeringsobjekt, og denne nye databasen er designet for å hjelpe alle bransjeaktører med å vurdere målene sine. Og de har investorene bak seg når for eksempel pensjonsfond investerer pengene sine i fond, og bestemmer at fondet skal investere i bygninger med mål for lavt klimagassutslipp, legger Lars Riemann til.
The Buildings and Climate Global Forum følger den vellykkede lanseringen av Buildings Breakthrough på COP28. Dette initiativet støttet av 28 regjeringer og Europakommisjonen, har som mål å gjøre nesten-null-utslipps- og robuste bygninger til den nye normalen innen 2030.
– Vi bygger et nytt terminalbygg, på 10 000 kvadratmeter. Jeg har jobbet med slike prosjekter i 20 år, og dette er det mest kompliserte av dem så langt. Terminalen er i full drift, mens vi bygger, forteller prosjektsjef i Avinor, Ingrid Espejord.
Den gamle lufthavnen var beregnet på 1,4 millioner passasjerer per år, mens det reelle antall reisende nå er 2,3 millioner. Det var altså på høy tid å bygge ut denne flyplassen, med en så stor underkapasitet.
– Tromsø lufthavn hadde en gammel, halvmåneformet terminal fra 1960-tallet. Bygningsmassen var i dårlig stand, med lekkasjer fra taket, dårlig inneklima og ikke tilfredsstillende hygieniske forhold – med gamle gulvoverflater fra 60-tallet.
– Videre lå den gamle terminalen der vi nå bygger den nye, så vi måtte rive for å kunne komme igang. Da ble spørsmålet hvordan vi skulle organisere dette, slik at vi kunne tillate drift mens vi bygget. Løsningen ble en ny, midlertidig utenlandsterminal, som fungerer som avlastning.
Løsningen gjør at Avinor kutter den opprinnelig estimerte byggetiden med mer enn et år, selv om det nok har medført litt mer heft – både for reisende og drift. Det er blant annet blitt mye bussing mellom terminaler. Men;
– Vi fikk uansett en mye smidigere overgang mellom gammel og ny terminal med det nye «superteltet», som de kaller det her lokalt. Det er et isolert «telt», og kostet sånn cirka 30 millioner kroner. Skulle vi bygget om uten dette midlertidige teltet, ville vi brukt et år til – og den merkostnaden ville vært drøyt 70 millioner kroner, sier Espejord.
– Jeg er stolt av økonomistyringen i dette prosjektet, som har vært god til tross for både full drift i anleggsfasen, og i løpet av siste spesielle årene – med ytre omstendigheter som pandemi, krig i Ukraina og generell inflasjon. Vi har jobbet hardt med å ta hensyn både til publikum og entreprenøren, som jo bygger mens de reisene kommer og går. Alt dette har vi fått til på en god måte, uten store, økonomiske konsekvenser.
Utførende i prosjektet er Consto Nord i denne sidestilte entreprisen. Prosjektsjef Jens Solvang forteller at det er krevende å jobbe tett mot en lufthavn i drift. Det er mye som skjer, og det er stor dynamikk mellom de ulike plassene.
Foto: Consto Nord
– Sikkerheten er også svært viktig på en flyplass, og det er en selvfølge at vi tar hensyn til den – og de kravene som kommer med den. Vi er i en næring der sikkerhet er i høysetet, hele veien, mens vi jobber. Vi er trenet og drillet i hvordan vi skal forholde oss til vår egen sikkerhet. I dette prosjektet kommer det et ekstra sett regler som vi ikke er så vant med, men det går bra. Vi har et apparat som lett kan ta til seg de nye kravene som kommer med en slik spesiell arbeidsplass. Det har fungert godt, mener Solvang.
– Det ser ut som om de reisende tar disse midlertidige ulempene på en fin måte. Det er ingen sutring, og folk går her og gleder seg til de nye fasilitetene blir tilgjengeliggjort. Jeg møter masse folk på flyplassen, både på jobb og som reisende selv, og jeg får masse fin feedback fra andre reisende. De ser frem til nye Tromsø lufthavn.
– Det har vært gøy og inspirerende å jobbe så tett med Avinor. Det er også inspirerende å være med å bygge dette viktige infrastruktur-knutepunktet som denne flyplassen er. Det kommer jeg til å tenke på, hver gang jeg bruker lufthavnene som reisende. Det kommer til å være en stolthetsfølelse: «Dette har jeg vært med på å bygge». Det er en god plass å være, og det er jeg stolt av. Det er også alle mine kolleger. Vi er stolte av dette.
– Tidsplanen ser ikke så ille ut. Litt forskyvelser har det vært, blant annet grunnet pandemien. Vi har imidertid gjort mange fine grep for å holde tidsplanen, og vi har også fått en litt utvidet oppgave underveis. Det er et tegn på godt samarbeid oss partnere imellom i dette prosjektet at vi nå også hjelper til med innredning av leietakerareal. Vi regner med å være stort sett ferdig til påske, gitt disse ekstra bestillingene. De var ikke planlagt opprinnelig. De er kommet til senere, sier Solvang.
Rambøll har vært prosjekterende rådgiver for alle fag. Prosjektleder Magne Johansen mener oppdraget er løst tilfredsstillende og i henhold til avtalt plan. Prosjekteringen er sluttført for nybyggsdelen av prosjektet. Ombyggingsprosjektet for eksisterende terminal er ennå pågående.
– Den nye terminalen utgjør første del av prosjekteringsoppdraget, og deretter ombygging av den eksisterede terminal A. Vi har også oppfølging under byggetid som en del av prosjekteringsoppdraget. Fordi det er gitt av det skal være normal drift av terminal A under bygging, er både prosjektering og utførelse gjennomført i faser, slik at vi i minst mulig grad påvirker den daglige driften ved lufthavnen. Dette gjør det mulig å håndtere logistikken, både for oss og Consto Nord som utførende, forteller Johansen.
– Det har vært krevende å prosjektere ombyggingen av eksisterende terminal. Her er det mye teknisk anlegg som må hensyntas ift. daglig drift av bygningsmassen. Vi håndterer prosjektering av både sanering av eksisterende konstruksjoner og bygging av nye anlegg, som for eksempel VVS og elektro.
– Jeg er godt fornøyd med den jobben vi har gjort med miljørådgivning både av bygg og grunn. Det er mye gammel moro på flyplasser, og kravene Avinor stiller i dag er langt strengere enn hva tilfellet var for noen tiår siden. Rambøll har stort fokus både på bærekraft og miljø, og jeg synes vi har ivaretatt miljøhensynet på en god måte.
Tom Holtmann er arkitekt og assosiert partner i Nordic Office of Architecture. Arkitektkontoret vant i sin tid prosjektet på Gardermoen, samt at de har prosjektert utvidelsen av Flesland og vært med på å tegne flere andre flyplasser i inn- og utland. God logistikk er helt avgjørende i denne type byggeprosjekter, forteller Holtmann.
– Vi har jobbet med opplevelsen for de reisende, samt med nøkterne rammer for materialbruk. Det skal være sparsommelig, men gi god effekt. Blant annet har vi brukt bjerk og preget glass, i presis detaljering sammen med synlige bærekonstruksjoner og tekniske installasjoner. Det er blitt høyverdige overflater, og med store glassflater i fasadene er det god utsikt til det storslåtte landskapet.
– Type brukere er også viktig. På denne relativt kompakte flyplassen er det et vidt spekter av brukere, blant annet reisende både til inn- og utland, sykehustrafikk og pendlerfly. I tillegg er dette et viktig reisemål for arktisk turisme, noe som tiltrekker en spesiell type reisende, blant annet med mye tungt utstyr. Dette fordrer høy grad av fleksibilitet, og igjen høy grad av kompleksitet knyttet til planleggingen. Det legger for eksempel føringer for personflyt, sikkerhet og passkontroll.
– Det må være lett å orientere seg for de reisende, og skiltingen må være tydelig. Er dette gjort skikkelig, sparer vi også mye areal. Heisene må være tilgjengelige, og det må være kapasitet nok, slik at vi kan ta høyde for driftsstans og periodisk vedlikehold. Det bør alltid være en back-up, og alltid litt mer plass enn minimum.
– En flyplass er på et vis et prosessanlegg, hvor vi så effektivt som mulig prosesserer bagasje, de reisende og alt det andre som hører med. Vi skal gjennom alle disse fasene, fra vi ankommer til flyet tar av. Og dette skal skje så fort og effektivt som mulig. I tillegg har du handlemuligheter, og rekreasjonstilbud underveis. Det aller viktigste er at både de reisende, og de som jobber der, skal ha en god opplevelse av flyplassen.
Denne saken ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.
SE BLADARKIV