I avtalen med Forsvarsbygg ligger det også opsjoner for ytterligere arbeider.

– Kontrakten med Forsvarsbygg viser vår solide kompetanse innen bygging av kaianlegg og vår evne til å gjennomføre kompliserte undervannsarbeider. Vi starter nå, sammen med Forsvarsbygg, opp arbeidet med å bygge et spesialtilpasset kaianlegg for de nye ubåtene, sier Steffen Dale, leder for Civil Engineering Vest i NCC Infrastructure Norge.

Kaianlegget NCC nå skal bygge inngår i et større arbeid på Haakonsvern for å etablere nødvendige vedlikeholdsfasiliteter til de nye ubåtene. Sentralt i arbeidet NCC skal gjennomføre står krevende undervannsarbeider og store, omfattende betongarbeider.

Etter planen skal kaianlegget overleveres Forsvarsbygg Q3 2027.

Ordren på 450 millioner norske kroner registreres i forretningsområdet Infrastructure i andre kvartal 2024.

10 år gamle Vera fikk æren av å putte grabben i jorden, med god hjelp fra maskinfører Helge Repstad i Repstad maskin, Skanskas underleverandør i prosjektet. Det uformelle øyeblikket signaliserte byggestarten på Gimlemoen, som nå settes i gang etter en vellykket samspillsperiode. Terje Kulien Lunde er prosjektleder fra Skanska og er svært fornøyd med samspillsperioden:

– Dette har vært et flott samspill og det er flott å sette i gang med gjennomføringen. Prosjektet skiller seg jo litt ut fra en del andre prosjekter av denne størrelsen ved at selve prosjektet er organisert som et offentlig-privat samarbeid (OPS), der det private selskapet Greveskogen Eiendom har byggherrerollen og tar ansvar for byggingen, finansieringen, driften og vedlikeholdet. UiA og Vitensenter Sørlandet blir leietakere i bygget som de selv har ivret for. Dette er spennende og samarbeidet så langt har fungert bra. I tillegg er det flott at vi kan bidra til økt formidling av naturvitenskap på Sørlandet. Kanskje er det noen fremtidige Skanska-ingeniører som blir inspirert av å besøke senteret når det står ferdig? spør Terje engasjert.

En viktig læringsarena

Bygget som kommer er på cirka 6000 kvadratmeter i fire etasjer, inkludert en parkeringskjeller på cirka 3000 kvadratmeter. Det skal huse kristiansandsavdelingen til Vitensenter Sørlandet, UiA og en kafé. Arkitekt i prosjektet er oslobaserte Filter Arkitekter.

Når det nye vitenbygget står ferdig våren 2026, flytter kristiansandsavdelingen til Vitensenteret, som i dag holder til i Markensgate i sentrum av Kristiansand, inn i 2000 kvadratmeter av disse. Størsteparten av arealene fylles med spennende saker fra vitenskapens verden for store og små. De resterende 1000 kvadratmeterne over bakken disponeres av Universitetet i Agder som en undervisnings-, forsknings- og formidlingsavdeling for universitetets tverrfaglige vitenskapelige virksomhet. Samlet vil bygget inneholde vitensenter, undervisningsarealer og skaperverksteder for UiA, spisested, kontorarealer og parkeringskjeller.

Når vitenbygget åpner dørene i april 2026 får barn og unge på Sørlandet Norges kanskje mest spennende vitensenter, mener Kine Wangerud, daglig leder ved Vitensenter Sørlandet, som sammen med Universitetet i Agder står bak det 6000 kvadratmeter store nybygget som kommer på campusområdet til UiA på Gimle i Kristiansand.

– Målet er at besøkende skal lære ved å eksperimentere selv. Hensikten er å øke interessen for realfag og vitenskap blant barn, unge og allmennheten generelt. Vitebegjærlige i alle aldre kan glede seg. Det er fantastisk at byggingen nå er i gang, sier hun.

Skanska ser frem til å fortsette samarbeidet med alle involverte parter, og sammen realisere et vitensenter som skal bli en kilde til inspirasjon og læring for alle aldersgrupper.

Tilsynet kommer etter flere tips om at røykvarslere ikke fungerer som de skal. I disse dager får derfor et utvalg av produsenter, distributører og importører en henvendelse fra direktoratet om å dokumentere at produktene de selger oppfyller kravene.

– Det er ingen dramatikk i dette. Vi går ut fra at de aller fleste røykvarslerne som selges i dag oppfyller alle kravene vi har til slike produkter. Men, her må vi være på den sikre siden. Av alt interiøret du har i boligen din, er det verken den fine sofaen eller den nye kjøkkenbenken som redder liv. Det gjør røykvarsleren, konstaterer direktør i DiBK, Per-Arne Horne.

Vil se dokumentasjon

I tilsynet kontrollerer DiBK at dokumentasjonen for de ulike røykvarslerne er tilfredsstillende. For å kunne omsettes lovlig, skal røykvarslere samsvare med forskrifter og lovkrav som stilles til produkter. Disse er felles for hele Europa. Røykvarsleren skal også være testet etter gjeldende regler og ha produktsertifikat, monteringsanvisning og sikkerhetsinformasjon.

Testing av røykvarslerne er også en del av tilsynet. Formålet med testingen er å kontrollere at røykvarslerne er like gode som produktdokumentasjonen tilsier.

22. april 2024 starter jakten på Norges Hyggeligste Håndverker for åttende året på rad, og nå er det klart at OBOS Block Watne blir med som sponsor og jurymedlem.

– Som markedsleder ønsker OBOS Block Watne å bidra til å styrke bransjen, og i prosjektet  Norges Hyggeligste Håndverker får vi en sterk kommunikasjonsplattform samt et fellesskap med andre ledende varemerker som deler verdier og et felles ønske om å ta samfunnsansvar i praksis. Det er en ære å bli spurt om jurydeltakelse og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet, avslutter Gjertsen Ebbesen

Prosjektleder for Norges Hyggeligste Håndverker, Benjamin Husstad-Nedberg, er meget fornøyd med å få OBOS Block Watne med på laget

– OBOS Block Watne er en av pilarene i bransjen, og et merkevare som står for seriøsitet,  troverdighet og kontinuitet. De passer meget godt inn i sponsorgruppa og er en klar styrking av laget, sier Benjamin Husstad-Nedberg, prosjektleder i Norges Hyggeligste Håndverker.

Håndverksbransjens største og viktigste kåring

Norges Hyggeligste Håndverker er et initiativ fra håndverksbransjen for å skape større stolthet og engasjement for håndverksfagene. Kåringen fokuserer på positiv historiefortelling gjennom å løfte frem gode rollemodeller. Målet er å inspirere ungdom og voksne, samt styrke rekrutteringen til yrkesfagene i Norge.

I 2023 kom det inn over 3800 nominasjoner og 277 000 stemmer. Prosjektleder for kåringen Benjamin Husstad-Nedberg forteller at man har truffet en nerve i befolkningen, og har stor tro på at kåringen bare vil fortsette å vokse.

– Norges Hyggeligste Håndverker engasjerer veldig – både hos håndverkerne og blant befolkningen for øvrig. At vi har fått inn over 10 000 nominasjoner og nesten to millioner stemmer på syv år sier jo det meste om hvor mye denne kåringen engasjerer, sier Husstad-Nedberg.

Han mener kåringen er viktig med tanke på bransjens omdømme og rekruttering til håndverksfagene.

– Kjernen i Norges Hyggeligste Håndverker handler om å løfte frem alle de dyktige og hyggelige håndverkerne vi har her i landet, og gi dem oppmerksomheten de fortjener. Vi har gitt folk muligheten til å hylle håndverkerne, og den sjansen er det svært mange som har benyttet seg av, avslutter Husstad-Nedberg.

Dette er en kronikk av Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen og utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet, Marit Knudsdatter Strand. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Opplæringskontorene har en viktig rolle i fagopplæringen, og de skal i fremtiden også ha en viktig rolle som samarbeidsorgan for lærebedrifter.

Elise Waagen. Foto: Stortinget

I den nye opplæringsloven som trer i kraft i høst, slås det fast at opplæringskontorene fortsatt kan være part i lærekontrakt og motta tilskudd på vegne av lærebedriften. Vi er glade for å være på lag med NHO og LO som ønsket seg en tydelig rolleavklaring mellom fylkeskommunen, lærebedrifter og opplæringskontor. Det vil bidra til å styrke norsk fag- og yrkesopplæring fremover.

Nå utformes forskriftene til ny opplæringslov, og der vil regjeringen sikre at opplæringskontorene fortsatt kan drive med opplæring. Forskriftsarbeid er omfattende, og det skal gjøres grundig, men det er ikke nødvendig at det skal være usikkerhet om hvorvidt opplæringskontor fortsatt skal kunne drive med opplæring eller ikke. Det slår vi helt klart fast allerede nå.

Vi opplever at Høyre skaper unødvendig usikkerhet rundt opplæringskontorenes rolle, til tross for bred politisk enighet i Stortinget. Regjeringa sendte Utdanningsdirektoratets forslag til forskrifter ut på høring, og nå er tiden inne for politisk beslutning. Målet med den ferdige forskriften er at den skal være det vi trenger for å øke fullføring i videregående og styrke fag- og yrkesopplæringen.

Marit Knutsdatter Strand. Foto: Stortinget

La det ikke være noen tvil: Lærebedrifter og opplæringskontor har i lang tid samarbeidet om opplæring, og det skal vi sikre at forskriften er tydelig på at man fortsatt kan gjøre.

Vi er glade for rekordmange elever har søkt seg til yrkesfag høsten 2024. Målet er at disse om få år har et fagbrev i hånden og en kompetanse arbeidslivet etterspør. Derfor bruker regjeringen 485 millioner kroner for at flere skal bli kvalifisert til en læreplass, og til arbeidet med å få flere læreplasser.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer til å fortsette å stå på og jobbe for enda flere fagarbeidere i fremtiden!

– Det nye sykehjemmet BREEAM-sertifiseres til karakteren Excellent, og bygges i henhold til FutureBuilt sine nZEB-kriterer for nær-nullenergibygg, forteller Ingrid Karlsen, prosjektleder hos byggherren Oslobygg.

Sykehjemmet bygges som et nær-nullenergibygg i tråd med Oslo kommunes overordnede miljøstrategi om å redusere byens totale utslipp. Energibruk og klimagassutslipp, som skal være redusert gjennom hele byggeperioden, skal forbli på at lavt nivå også etter at bygget settes i drift.

– Bygget får et lavt energibehov, og det skal hente energi fra energibrønner og solceller, sier Karlsen.

I tillegg til vann-vann varmepumpe på 165 kilowatt, som henter energi opp fra 27 energibrønner på cirka 250 meters dybde, får Tåsenhjemmet solcellepanel på taket.

Sykehjemmet får energimerke A som imøtekommer passivhusstandard og oppfyller FutureBuilts krav for nær-nullenergibygg (nZEB). Energibehov beregnes til 370 000 kilowattime per år. Energibrønnene med varmepumpe dekker cirka 95 prosent av energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. Solcelleanlegget forventes å produsere 144 000 kilowattime til eget forbruk.

Forsinket forbildeprosjekt

Opprinnelig skulle Tåsenhjemmet stå ferdig i november 2023, men planleggingen pågikk over en lengre periode enn forutsatt. Dermed er innflyttingen flyttet til høsten 2024. Det betyr at det som ble oppfattet som bærekraftig og innovativt da prosjektet var i startfasen, har rukket å bli etablerte arbeidsprosesser og løsninger.

– Vi oppfylte kriteriene som forbildeprosjekt i FutureBuilt da vi startet prosjektet i 2017. Mange av disse kriteriene er nå innarbeidet i mange prosjekt som ikke er forbildeprosjekt, som jo er hensikten med FutureBuilt, sier Karlsen.

Blant annet bygges sykehjemmet slik at materialene kan gjenbrukes når bygget en gang i fremtiden skal demonteres.

Fossilfri byggeplass

Ifølge Beate Cappelen, prosjektleder for utbygger Peab, skal FutureBuilt-prosjekt være nyskapende, samt sosialt og økologisk bærekraftige.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi dokumenterer at mål satt i prosjektet er oppfylt ved avslutning av prosjektering, ved ferdigstillelse, og to år etter ferdigstillelse, sier hun.

Cappelen synes Tåsenhjemmet er et spennende prosjekt å jobbe med siden det setter store krav til planlegging, gjennomføring og logistikk.

– Det er et stort og innholdsrikt bygg som skal reises i et villastrøk på en knapp byggetomt, sier Cappelen.

Noe naboene kan glede seg over, er at Peab bruker elektriske gravemaskiner på byggeplassen. De støyer og forurenser langt mindre enn fossildrevne gravemaskiner ville gjort.

For å sikre at Tåsenhjemmet kan kalles et nær-nullutslippsbygg, har Peab beregnet fotavtrykket, inkludert klimagassutslippene, for alle faser av byggets levetid.

Tåsenhjemmet får fire etasjer, pluss en kjelleretasje, og blir på drøye 14 500 kvadratmeter. Det blir hjemmet til 130 beboere, pluss at det skal gi innhold til hverdagen for brukerne av dagsenteret.

Sykehjemmet er reist med bærekonstruksjoner i massivtre. Det får ytterfasader med trekledning og spilepanel i furu. Dermed skiller det seg materialmessig litt mindre ut fra trehusbebyggelsen rundt. Også innvendig er tre et mye brukt materiale. All plasstøpt betong er lavkarbonbetong klasse ekstrem.

– Vi har også en sorteringsgrad på avfall som overstiger 95 prosent, sier Cappelen.

Bevart biologisk mangfold

Det nye sykehjemmet erstatter et eldre sykehjem på samme tomt som ble revet i 2019. Ifølge Karlsen har nybygget tilnærmet samme fotavtrykk som bygget det erstatter.

– Vi har dermed gjort lite inngrep i naturmiljøet, samtidig som vi skaper gode, grønne uterom for beboere og nabolag. Prosjektet har også lagt vekt på å ivareta det biologiske mangfoldet og de stedegne plantene. Vi samlet inn frø i nærområdet og har blant annet plantet ut hvitmure, som er en rødlistet lokal art, sier Karlsen.

Tomten var premissgiver. Siden bygget har tilnærmet samme fotavtrykk som det gamle sykehjemmet, kunne inngrepene i naturmiljøet begrenses. Der det var mulig er eksisterende trær bevart. Overvann håndteres med sedum på takene, samt flere regnbed på bakkeplan.

Karlsen er spesielt fornøyd med at Tåsenhjemmet skal gi nabolaget kvaliteter som park, kafé og arbeidsplasser.

– Bærekraft innebærer også økonomi, og sykehjemmet skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Vi leverer kvaliteten som er bestilt, og til kostnaden som er budsjettert, avslutter hun.

Denne saken ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.

Juryens begrunnelse for nominasjonen som årets bygg var:

«Prosjektet består av en omfattende transformasjon av et helt kvartal med svært kompleks bygningsmasse, og kun 3500 kvadratmeter nybygg. Likevel sikrer prosjektet en stor økning i antall arbeidsplasser i sentrum, noe som sikrer god grønn mobilitet til arbeidsplasser. Bilens plass i kjeller har også måttet vike for sykler og garderobefasiliteter.»

Multiconsult har siden 2019 arbeidet med VVS-prosjektering, i tillegg til fagene bygningsfysikk, vann og avløp, miljøkartlegging og BREEAM.

Sivilingeniør Eirik Trygstad, har fungert som prosjektleder for VVS-fagene på i prosjektet siden mai 2021, og er fornøyd med sluttresultatet.

− Vi har klart å rehabilitere et krevende bygg, og gitt det ytelser som på flere områder overgår dagens standard. Anleggene er prosjektert for å tilfredsstille inneklima, energieffektivitet og fleksibilitet i henhold til forventninger fra kresne leiertakere i bysentrum av Oslo.

Bevart byggets uttrykk

Stortorvet 7 består av fem bygg fra ulike byggeår, der de fleste fasadene i prosjektet er bevaringsverdige. Næringsbygget består av en omfattende transformasjon av et helt kvartal med svært kompleks bygningsmasse.

− Med byggenes særpreg og bevaringsverdighet, så vi at det kom til å bli utfordrende. På tross av det har vi klart å levere et moderne bygg, og samtidig videreført byggets historisk.

Trygstad presiserer at prosjektet har vært utfordrende, men også svært lærerikt.

• Sted: Oslo
• Prosjekttype: Rehabilitering av et næringsbygg som består av fem bygg fra ulike tidsepoker med bevaringsverdige fasader.
• Tidsramme: Prosjektet startet opp i 2019.
• Totalentreprenør: Vedal Entreprenør
• Byggherre: Schage Eiendom
• Størrelse: 32 000 kvadratmeter er restaurert og rehabilitert. I tillegg er det bygget 4000 kvm med nybygg over 12 etasjer.
• Prosjektet inneholder: Kontorer fra tredje til niende etasje, handel og servering på gateplan og i andre etasje. I åttende etasje restaurant og bar med takterrasse.
• Store handelslokaler: Blant leietagerne er Ernst & Young, IWG (Spaces) huddly, Sabrura Sushi, Hennes & Mauritz, Monki og Weekday har allerede åpnet.

Den ene kontrakten er inngått med Drammen Helsepark Bygg BK 3-1 AS og gjelder oppføring av konferansesenter og hotell på cirka 13 600 kvadratmeter BTA med 9 etasjer og 220 rom. Avtalen har en verdi på 345 kroner eksklusive mva.

Den andre kontrakten er inngått med Drammen Helsepark Bygg BK 3-2 AS og omfatter bygging av et kontorbygg på 8 etasjer og cirka 5 600 kvadratmeter BTA. Avtalen har en verdi på 171 kroner eksklusive mva.

Begge byggene vil oppføres over eksisterende p-kjeller bygget i en annen entreprise. Byggene skal oppnå sertifiseringen BREEAM-NOR Excellent. Byggearbeidene forventes å starte i 4. kvartal 2024 med ferdigstillelse i 2. kvartal 2026.

Det nye sykehuset i Vestre Viken, der AF Gruppen har flere entrepriser, er under bygging på Brakerøya i Drammen. På nabotomtene utvikles helserelaterte virksomheter under navnet Drammen Helsepark. Drammen Helsepark er heleid av Bane NOR Eiendom AS.

– Vi setter stor pris på å få fortsette det gode samarbeidet med GC Rieber Eiendom fra byggingen av hotell Viken Brygge (Moxy Bergen) som blir nærmeste nabo. Prosjektet har svært høye miljøambisjoner, og det er jo noe vi liker ekstra godt å bygge. Vi takker så mye for oppdraget, sier distriktsleder Thor Småbrekke i Veidekke Bygg Bergen.

Fra venstre: Øyvind Ramberg (markedsdirektør GC Rieber Eiendom), Endre Ljones (direktør Norconsult Bergen), Geir Morten Nordvik (produktsjef Veidekke), Kine Mjaatvedt Bjørge (eiendomssjef GC Rieber Eiendom), Tor Instanes (administrerende direktør GC Rieber Eiendom) og Gunnar Hernborg (prosjektdirektør, GC Rieber Eiendom). Foto: Thor Brødreskift

Prosjektet har fått navnet Fenderen og får en unik beliggenhet ved vannkanten i hjertet av Solheimsviken i Bergen. Bygget blir i massivtre og får tre etasjer pluss kjeller på totalt cirka 7800 kvadratmeter og får en energimiks av solceller, elektrisitet, fjernvarme og sjøvann. Utforming og materialvalg er gjort for å sikre bærekraft i hele byggets levetid fra oppføringen til muligheten for ombygging og gjenbruk av bygningsdeler ved rivning. Bygget skal klassifiseres etter standarden BREEAM Outstanding (Paris Proof).

– Fenderen er det tredje massivtrebygget til GC Rieber Eiendom og bygges i innovasjons­distriktet i Solheimsviken. Vi ser det som en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å samle aktører fra akademia, tjenesteleverandører, næringsklynger, offentlig forvaltning og oppstartsbedrifter, og skape gode arbeidsvilkår og møteplasser for de ansatte, sier administrerende direktør Tor Instanes i CG Rieber Eiendom.

Igangsetting av bygg- og grunnarbeidene er planlagt i overgangen mellom mai og juni med ferdigstillelse i mars 2026.

250 Norconsult-ansatte flytter til Solheimsviken

Bærekraft og en innovativ næringsklynge var viktig for Norconsult da selskapet besluttet at de skal flytte 250 medarbeidere til GC Rieber Eiendoms nybygg Fenderen i Bergen, midt i Innovasjonsdistriktet Solheimsviken og Marineholmen. Norconsults rådgivere skal også prosjektere bygget de flytter inn i.

Norconsult blir ikke bare leietaker i bygget, rådgivningsselskapet skal også bidra med sin ingeniør- og bærekraftskompetanse til å prosjektere bygget.

Glad for oppdrag

– Vi var på jakt etter et bygg med høye bærekraftsambisjoner, noe GC Rieber Eiendom har god erfaring med å levere. I tillegg er det ekstra spennende og gledelig at våre medarbeidere får mulighet til å bidra med prosjekteringen av bygget der vi skal løse krevende oppdrag for våre kunder i fremtiden, sier Endre Ljones, direktør for Norconsult i Bergen.