Tre ulike aktører leverte tilbud i konkurransen og HENT var den aktøren som oppnådde den høyeste poengscoren i den grundige evalueringsprosessen. Selskapet tildeles derfor kontrakten som entreprenør for terminal og enkelte andre driftsbygg på nye Bodø lufthavn. Kontrakten som er tildelt, er en totalentreprise med samspillskontrakt. Dette innebærer at HENT og Avinor sammen skal detaljere prosjektet og har som mål å bli enige om endelig utforming og kostnad for bygningsdelen av det.

– Denne tildelingen er det siste viktige skrittet mot realiseringen av den nye lufthavnen i Bodø. Det var hard konkurranse mellom tre kompetente og dyktige tilbydere, men det var HENT som leverte det totalt sett beste tilbudet målt mot tildelingskriteriene. Nå ser vi frem til å starte samarbeidet med HENT om å bygge en ny, moderne og fremtidsrettet terminal med et regionalt særpreg, sier konsernsjef i Avinor, Abraham Foss.

Grundig og kvalitetssikret prosess

Tildelingskriteriene, som oppgitt i konkurransegrunnlaget, baserte seg på vurderinger av kategoriene pris, oppgaveforståelse og tilbudt prosjektorganisasjon.

– HENT har tilbudt det nøkkelpersonellet som gjennom en grundig og kvalitetssikret evalueringsprosess er vurdert best egnet for gjennomføringen av denne delen av prosjektet. De har beskrevet hvordan de skal gjennomføre prosjektet på en tillitsvekkende måte, og har en reflektert og realistisk tilnærming til hvordan prosjektet skal arbeide for å redusere det samlede klima- og miljøavtrykket fra byggingen, sier konsernsjefen.

Signering av kontrakten vil skje umiddelbart etter at klagefristen utløper. Da går kontrakten inn i første fase, som er en optimaliseringsfase. Her jobber Avinor og entreprenøren sammen for å finne de beste løsningene for neste fase. Når Avinor som byggherre blir enig med entreprenøren om målpris for den delen av prosjektet denne kontrakten omfatter, vil kontrakt for selve byggingen inngås og bygging settes i gang. Den foreløpige tidsplanen har som målsetning at byggingen av terminalbygget skal starte senest 1. april 2025.

Siste store kontrakt

Dette er den siste av de to store kontraktene i prosjektet, og har en ramme på 2,4 milliarder kroner (2021-kroner). Den andre store konkurransen om å få bygge flyside, rullebaner og flyoppstillingsplasser ble tildelt Peab Anlegg AS i juni i fjor. Her er forberedende arbeider i full gang. Det er også denne entreprisen som har ansvaret for å grave byggegropen for den nye terminalen, noe som krever god koordinering og samarbeid mellom alle aktørene i prosjektet.

Den nye lufthavnen skal etter planen stå ferdig og åpne for kommersiell trafikk i løpet av 2029/2030. Kostnadsrammen er på 7,2 milliarder kroner (2022-kroner), hvor Avinor bidrar med 2,6 milliarder mens resten finansieres av staten og et lokalt bidrag fra Bodø kommune og Nordland fylkeskommune.

Dette er en kronikk av Thomas Iversen, lead specialist VDC i NCC. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fordelene med samspillkontrakter inkluderer muligheten for økt verdiskapning, bedre kvalitet, reduserte kostnader og kortere byggetid. Dette oppnås gjennom tidlig involvering av alle parter, hvor man sammen identifiserer muligheter og risikoer, og legger en realistisk plan for prosjektet.

Den menneskelige faktoren spiller selvsagt også en avgjørende rolle i suksessen til disse kontraktene, da de er basert på tillit, åpenhet og felles målsettinger. Å få til en god prosjektkultur er ofte avhengig av at hver enkelt prosjektdeltaker er med på den mentale prosessen for endring som samspillsfasene medfører.

Andre utfordringer kan være knyttet til utfordringer med å etablere et reelt og effektivt samarbeid. Det krever en kultur for samarbeid og en vilje til å dele informasjon, som ikke alltid er til stede. I tillegg kan det være vanskelig å definere og håndheve ansvarsområder, noe som kan føre til konflikter og misforståelser.

For å utvikle samspill-metodikken videre, er det viktig å fokusere på opplæring og utvikling av myke ferdigheter som kommunikasjon og konflikthåndtering. Det er også essensielt å utarbeide klare kontraktsmaler og retningslinjer som kan tilpasses de spesifikke behovene i hvert prosjekt. Ved å lære av tidligere prosjekter og kotinuerlig forbedre prosesser og verktøy, kan bygg- og anleggsbransjen ta samspillkontrakter til nye høyder.

 Et konsept for samspillmetodikk: NCC Prosjektstudio

NCC har de senere år gjennomført en rekke prosjekter der samspill-metodikk er tatt i bruk, blant annet:

• Granåsen Idrettspark i Trondheim.
• Stovner bad i Oslo.
• Føyka barnehage i Asker.
• Stasjonstiltak Strømmen–Oslo–Ski.

Arbeidsmetodikken i prosjekter som dette er gjerne fundert i konseptet NCC Prosjektstudio, som NCC har videreutviklet og anvendt siden 2011.  Den omfatter blant annet at prosjektmedlemmene sitter samlokalisert, en visuell og tydelig planlegging og beslutningsprosess, samt bruk av BIM (Bygningsinformasjonsmodellering) og VDC (Virtual Design and Construction).

Metodikken i NCC Prosjektstudio er en støtte for å kunne jobbe smartere sammen, levere prosjektet i rett tid og til rett kvalitet.

Samspillsentrepriser

Samspillsentrepriser etableres som et alternativ til tradisjonelle kontrakter og har vist seg å være spesielt nyttige i komplekse prosjekter hvor fleksibilitet og innovasjon er nødvendig. Disse entreprisene legger til rette for en mer dynamisk og tilpasningsdyktig prosjektutvikling, hvor byggherrer, entreprenører, arkitekter og ingeniører arbeider sammen fra starten av prosjektet, noe som bidrar til en mer integrert og helhetlig tilnærming.

Det er imidlertid viktig å merke seg at samspillsentrepriser krever en grundig forståelse av kontrakts strategi og god prosjektstyring for å lykkes. En vellykket implementering av samspill-metodikken innebærer en balanse mellom fleksibilitet og struktur, hvor klare mål og incentiver er definert for alle parter. Dette kan bidra til å redusere konfliktnivået og øke sannsynligheten for prosjektets suksess.

Fremtiden: Mer sofistikerte samspillskontrakter

I fremtiden kan vi forvente at samspillskontrakter vil fortsette å utvikle seg og bli mer sofistikerte. Med teknologiske fremskritt, som digitalisering og bruk av VIA (Visualisering, Integrert informasjon og Automatisering), vil det være mulig å forbedre samarbeidet ytterligere og sikre en enda mer effektiv prosjektgjennomføring. For å holde tritt med disse endringene, må bransjen være villig til å investere i opplæring og teknologi, samt å fremme en kultur for innovasjon og kontinuerlig forbedring.

En spennende utvikling

Samspillkontrakter representerer en spennende utvikling innen bygg- og anleggsbransjen, og med riktig tilnærming og forpliktelse fra alle involverte parter, har de potensial til å revolusjonere måten prosjekter blir gjennomført på.

Ved å omfavne den menneskelige faktoren og anerkjenne dens betydning, kan bransjen oppnå ikke bare økonomisk suksess, men også skape prosjekter som er mer bærekraftige og har en positiv innvirkning på samfunnet.

Oppdraget går i hovedsak ut på å utvikle et bygningskonsept og byggets arkitektoniske uttrykk med god stedstilpasning, og å utvikle og detaljere kontorarbeidsplassarealer med fellesarealer.

Statsbygg har opsjon på å kunne ta med Henning Larsen Architects videre i prosjektets gjennomføringsfase.

Oppdraget skal utføres i tett samarbeid med de øvrige rådgiverne i prosjektet og de som skal bruke bygget på Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

– Vi er veldig fornøyde med å ha fått erfarne Henning Larsen Architects om bord i denne viktig fasen av forprosjektet, sier prosjekteier Merete Hoff i Statsbygg.

– Samlokaliseringen er den første byggestenen i utviklingen av den nye bydelen på Dokken. Dette er et av de viktigste prosjektene i Norge, som vi ser frem til å utvikle videre, uttaler seniorarkitekt og prosjektdirektør i Henning Larsen, Lars Jarle Nore.

– Vi er stolte over å få jobben, og gleder oss til å bidra inn dette kompetente teamet av rådgivere. Sammen med Statsbygg og Bergen by skal vi realisere dette fantastiske prosjektet, som virkelig blir en dynamo for fremtidens havneområde, sier Kasper Kyndesen, design director Norway, Henning Larsen.

Forprosjektet omfatter prosjektering av et laboratorie- og kontorbygg på cirka 40 000 kvadratmeter. Laboratoriene med spesialarealer utgjør cirka 60 prosent av bygget.

Store deler av laboratoriebygget vil omfatte våtlaboratorier hvor det skal drives forskning på levende fisk og andre sjødyr, herunder også smittet fisk. Forskningen som skal foregå her, har stor betydning for havbruksnæringen i Norge og er viktig for å bidra til en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene.

Forprosjektet har pågått i cirka tre år og er planlagt ferdigstilt i 2025.

Inn som styreleder kommer Elise Sendstad, med bred erfaring fra styrevirksomhet, organisasjonsbygging og strategisk ledelse. Hennes erfaring blant annet fra skaleringen av Cognite, til et ledende teknologiselskap, vil bidra til å styrke Nielstorp+ arkitekters ambisjon om å være en betydelig kompetansebedrift i byggebransjen i inn- og utland.

I tillegg trer Trond Aslaksen inn som nytt styremedlem i selskapet. Trond, er partner hos Akershus Eiendom, og bringer med seg omfattende kommersiell erfaring og markedsforståelse. Hans inngående kunnskap til eiendomsmarkedet vil være en betydelig ressurs for selskapet og bidra til å styrke kontorets kommersielle markedsekspertise.

Styret består også av tre erfarne arkitekter og partnere i Nielstorp+ arkitekter: Gaute Grønmo, Øyvind Neslein og Herman Hagelsteen.

Samlet representerer styret og daglig leder Bente Ulvøy, et team med en kombinasjon av ledelseskompetanse, bransjeerfaring og arkitektonisk ekspertise. Det nye styret vil aktivt bistå Nielstorp+ arkitekter i en spennende periode med vekst og utviklingsprosjekter over hele landet.

– Vi jobber for tiden med spennende prosjekter over hele Norge og ser frem til å dra nytte av den varierte kompetansen og erfaringen det nye styret bringer til bordet, sier Herman Hagelsteen arkitekt og partner i selskapet.

– Vi er en arkitektbedrift som er arkitekteid, med ambisjon om å være en fagekspert innenfor arkitekturutforming for våre samarbeidspartnere og samfunnet generelt. Vi har en profesjonalisert drift av selskapet og det nye styret bidrar ytterligere til at vi som arkitekter kan fokusere på faget vårt i samspill med tverrfaglig ekspertise.

– Vi er et kontor med lang fartstid og en stor og variert prosjektportfolio. Reisen fortsetter nå med nye eiere og spennende prosjekter som strekker seg fra sjøfrontutvikling i Tromsø til større rehabiliteringsprosjekter i Oslo slik som Oslo Atrium i Bjørvika på 28 000 kvadratmeter, sier Øyvind Neslein.

Oslo Atrium ble opprinnelig tegnet av Nielstorp+ og bygget i 2003. I disse dager fullføres en større rehabilitering som integrerer bygget med bygulvet i Bjørvika og etablerer nye, åpne gode kontorløsninger samt en spektakulær takterasse med tilhørende nye volumer.

Prosjektet består av rehabilitering av et eksisterende næringsbygg på Ryen. Etasjen over underetasjen skal rives, og det skal etableres en ny etasje med mesanin. Utomhusanlegget skal også oppgraderes med blant annet åpne overvannsløsninger. Ny del av bygget består av bilvaskeri, serviceverksted og showrom for Volvo Car Stor-Oslo, samt kundemottak, kontorer og personalfasiliteter. Samlet bygningsmasse blir på om lag 5300 kvadratmeter.

Bygget vurderes klassifisert med energiklasse A. Det vil etableres blågrønne overvannsløsninger på taket, og det vurderes også solcelleanlegg for bygget.

– Volvo Car Stor-Oslo ønsker med våre prosjekter i Oslo-området å redefinere hvordan man handler og benytter seg av biltjenester. Med vårt nye konsept ønsker vi å sette standarden for bransjen og tenke bærekraftige løsninger, sier Kjetil Thulin.

Forprosjektet er utviklet gjennom en samspillsfase med tett samarbeid mellom byggherre, leietaker, rådgivere og entreprenør. Novaform AS er byggherrens rådgiver i prosjektet.

– Betonmast verdsetter kunder med miljøambisjoner. Etter en god samspillsperiode, ser vi nå frem til å komme i gang med byggingen, sier daglig leder Svein Rennan i Betonmast Romerike.

Byggestart er estimert til andre kvartal 2024, med ferdigstillelse våren 2025.

Kulturlandskapet på Folkestad i Våler kommune er omringet av åker og skog. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsformål samt bolig, med hensynssone for omforming for sentrumsformål.

Planforslaget har latt seg inspirere av Våler kommunes opprinnelige identitet med spredte gårder i et mykt, bølgende landskap. Nærsenteret er planlagt med et felles torg og parkeringsplasser mot Folkestadveien/ Kirkeveien. Bebyggelsen er planlagt med arkitektonisk utforming og materialbruk som harmonerer godt med nærområdets karakter.

De fire lamellene har alle saltak med låvekledning i tradisjonelle farger; rødt, sort og grått. Det ene bygget som skal huse Våler kommune har fått fargen hvit, som ofte ble brukt i kårboliger. I detaljering av fasadene har låvedørens særpregede kryss blitt hentet inn som et dekorativt element. Boligene grenser mot jordbruket som ellers preger regionen. Byggene skal bygges i tre og betong. De moderne leilighetene vil ha egen parkeringskjeller. Vei og trafikkarealer i området skal oppgraderes.

I første byggetrinn skal det bygges 32 av totalt 93 leiligheter, i tillegg til 2500 kvadratmeter næring. Om alt går etter planen, vil de første leilighetene være innflytningsklare 31. desember 2025.

– I tråd med kommuneplanens målsettinger om å skape et levende og attraktivt bysentrum i Våler, er forslaget å tilrettelegge for bærekraftige boliger og næringsutvikling. Vi har lagt vekt på å gi bebyggelsen en arkitektonisk utforming med materialbruk som passer inn i nærområdets karakter og skape gode soner mellom byggene. Slik kan vi tilby et attraktivt tilbud for de som bor i Våler, forteller leder for Fredrikstadkontoret, Emil Gran Andersson.

Fylkesplanen bekrefter at området kan ta imot en forholdsvis større vekst som vil avlaste presset på verdifulle landbruksarealer rundt tettstedene langs E6 og bidra til å styrke sentrumsfunksjoner i Våler.

Planområdet på 25 dekar omfattes delvis av eldre reguleringsplaner. LINK har jobbet med prosjektet siden reguleringsfase og planforslag, og detaljregulering for prosjektet ble vedtatt før jul. Prosjektet er utarbeidet på oppdrag fra Folkestadveien eiendomsutvikling AS og Eiendomsutvikler EVR skal stå for videre utvikling og utbygging.

– Alta, i likhet med store deler av Nord-Norge, har en stor andel boliger bygget i etterkrigstiden med behov for oppgradering av ulik art. Det er også mange hus hvor eierskifte vil skje fremover. Derfor er Alta et utrolig spennende område for oss. Til tross for en krevende markedssituasjon i Norge, så opplever vi stor interesse og et behov for renovering og oppussing av boliger og hytter, sier Anne Linn Fjordholm, som er regionleder Nord/Midt hos Steddy.

Steddy samler de mest kvalitetsbevisste håndverksbedriftene i et felles kjedekonsept. Målet er å gi både håndverkere og kunder en enklere og mer oversiktlig oppussingsprosess. Steddy har utviklet en egen digital plattform hvor all kommunikasjon foregår - før, under og etter at prosjektet er ferdigstilt.

Steddy samarbeider tett med XL-BYGG og Byggtorget, som i likhet med Steddy, er kjedekonsepter i Mestergruppen.

Arve Oldertrøen er bedriftsutvikler i XL-BYGG og forteller at Steddy gir en ekstra trygghet og merverdi til kunder.

– Steddy gjør det trygt og enkelt å bygge på eller pusse opp. Tjenesten gir tett oppfølging av kunders oppussingsprosjekt og gir oss en trygghet på at kunden blir godt ivaretatt av kvalitetshåndverkere, sier Oldertrøen.

Opptatt av kvalitet

– Oppussingsprosjekter kan gå galt når det gjelder mangelfull utførelse, budsjettsprekk eller at firmaet går konkurs før arbeidet er ferdig. I tiden vi er inne i, med høy inflasjon og rente, så er Steddy et trygt valg. Vi samarbeider kun med seriøse håndverksbedrifter og vi gir leveransegaranti på alt utført ROT-arbeid mot privatmarkedet. Målet vårt er å gi kundene den beste opplevelsen i en uoversiktlig bransje, og bidra til at de kan ha lave skuldre gjennom hele oppussingsprosjektet, forteller Fjordholm.

Trenger flere håndverksbedrifter i nord

– Vi har allerede fått med oss et knippe dyktige partnere i Alta, men vi har plass til flere i Alta og regionen rundt. Steddy jobber for å bli den foretrukne kjeden innen oppussing og renovering for privatkunder i Norge. Vi ønsker gjerne å komme i kontakt med flere dyktige og profesjonelle håndverksbedrifter i nord, avslutter Anne Linn.

– Vi ser frem til å restaurere og transformere et historisk landemerke i København med respekt for byen – sammen med Hoffmann og våre partnere, sier Dr. Jürgen Büllesbach, administrerende direktør i Proteus.

Helmerhus, som opprinnelig ble oppført i 1900, vil etter ombyggingen omfatte 15 000 kvadratmeter kontorlokaler, 1.200 kvadratmeter boligareal og 3000 kvadratmeter areal til butikk- og serveringssteder. Prosjektet er utviklet av Hoffmann, VITA ingeniører, Henning Larsen Architects, Emcon og AM Alpha.

– Vi gleder oss til å gjennomføre forvandlingen av Helmerhus. Prosjektet her på Rådhuspladsen i København har høy prestisje og følger i sporene til andre vellykkede prosjekter Hoffmann har gjennomført i indre København, som 25Hours Hotel Copenhagen, Tivoli Corner og CitizenM Copenhagen Hotel, sier Torben Bjørk, administrerende direktør i Hoffmann A/S.

Kontrakten inngår i første kvartals ordreinngang.

Første byggefase i NTNU campussamling er for alvor i gang når den første byggekontrakten er inngått for oppstart i delprosjektet P2 Materialteknologi sørøst på Gløshaugenplatået, et av i alt sju delprosjekter. Mandag 15. april ble kontrakten signert.

– Første kontrakt markerer en tydelig start for NTNU campussamlingsprosjektet. I 2024 skal vi inngå flere kontrakter, og Statsbygg blir en betydelig byggherre med stor aktivitet i Trondheim over mange år, sier Harald V. Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg.

NTNU Campussamling består av syv delprosjekter. I tillegg til disse seks kommer P0, som er prosjektet for infrastruktur og landskap, og vil pågå i hele prosjektperioden. Illustrasjon: Rambøll/Henning Larsen Architects/C.F. Møller Architects/Rolvung og Brøndsted Arkitekter/Fabel Arkitekter/Oslo Works/mtre/Aas-Jakobsen

Den første konkurransen i campussamlingsprosjektet om bygging av Materialteknologi for NTNUs naturvitenskapelige miljøer ble igangsatt høsten 2023, og fire prekvalifiserte entreprenører har deltatt i forhandlingene om samspillskontrakten, som nå er inngått med Veidekke Entreprenør.

– Når vi har valgt Veidekke er det på grunn av kompetanse og erfaring hos tilbudt nøkkelpersonell, og at de scorer høyest på kvalitet i gjennomføringen av samspillsfasene med en svært god oppdragsforståelse. Nå ser vi frem til å samarbeide for å finne de beste løsningene for bygget som inneholder et stort omfang med spesialarealer, sier prosjektdirektør i Statsbygg, Johan Arnt Vatnan.

Trekantet portal

Etter første samspillsfase på ca. 12 måneder inngås det en gjennomføringsavtale hvor endelig målpris og tidsplan fastsettes. Bygget Materialteknologi er på ca. 13.400 kvadratmeter og inneholder kontor- og undervisningsarealer og forskningslaboratorier, blant annet en smeltehall. Dette er det bygget i campussamlingsprosjektet som har flest spesialarealer, og det har en forventet entreprisekostnad på cirka 600 millioner norske kroner.

– Bygget blir utformet som et trekantbygg og inneholder sju etasjer over bakken. Det vil fremstå som en portal til campusområdet på Gløshaugen sett fra sør, sier Vatnan.

Byggestart for Materialteknologi skjer på nyåret i 2025. Samtidig planlegger Statsbygg kontrahering av entreprenør for neste delprosjekt allerede i mai, som er planlagt for NTNUs økonomi og innovasjonsmiljø i Hesthagen. Det vil også til høsten bli igangsatt en konkurranse for å utføre arbeid med infrastruktur og landskap i hele campussamlingsområdet.

– Til sammen vil det i 2024 bli tildelt kontrakter i campussamlingsprosjektet til en verdi av cirka 2 milliarder kroner, noe som er betydelig i en presset tid for hele entreprenørbransjen, sier Statsbyggs administrerende direktør Harald V. Nikolaisen.

Skal løse fremtidens utfordringer

Forberedelsene til byggestart og samling av flere av NTNUs humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagmiljø på Dragvoll med de tekniske og naturvitenskapelige miljøene på Gløshaugen har pågått over mange år. Erkjennelsen bak campussamlingen er at fremtidens utfordringer ikke kan løses innenfor de tradisjonelle fagdisiplinene alene. For å møte nye samfunnsutfordringer må undervisning, forskning og innovasjon i økende grad skje via faglig samspill. Og da trenger fagmiljøene å være samlet.

Det største delprosjektet i campussamlingsprosjektet er realiseringen av bygget HUMSAM på cirka 35 000 kvadratmeter. Det skal huse mange av fagmiljøene som flytter fra Dragvoll til Gløshaugen. Oppstart på dette bygget er planlagt i 2027 og har en forventet entreprisekostnad på cirka 1,1 milliard kroner. Samlet har campussamlingprosjektet en styringsramme på 6,7 milliarder.