Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Den nye rammeavtalen med Statsbygg gjelder i ett år fra dato for signering, men med mulighet for å forlenge denne i inntil fire år.
Totalt seks rådgivere konkurrerte om rammeavtalen, og Statsbygg har inngått kontrakt med to av disse. Statsbygg rangerte Norconsult som den beste tilbyderen i forholdet mellom pris og kvalitet, og rammeavtalen som nå er inngått dekker hele landet.
– Vedlikeholdsplanlegging er et svært viktig arbeid for Statsbygg og vi utvikler bedre prosesser og metoder hele tiden for å oppnå verdibevarende vedlikehold. Derfor er det skikkelig kjekt at vi nå har to gode leverandører på tilstandsanalyser som begge er tildelt kontrakt på bakgrunn av kvalitet. Vi i Statsbygg gleder oss til å starte arbeidet sammen med Norconsult og Opak, sier fagdirektør for vedlikehold i Statsbygg, Ståle Helland.
Norconsult skal fremover bistå Statsbygg med å få en oversikt over teknisk tilstand for bygninger og utendørsarealer i eiendomsporteføljen, og i tillegg har Norconsult med Bravida AS som ressurs på elektriske anlegg. De tekniske tilstandsanalysene skal benyttes til å utarbeide portefølje- og vedlikeholdsplaner.
Rammeavtalen gjelder også for eiendommer som vurderes å tas inn i Statsbyggs eiendomsportefølje, skal selges eller for oppdrag hvor Statsbygg er rådgiver for andre statlige aktører.
– Vi tar det som en anerkjennelse av Norconsults leveranser at Statsbygg velger oss i den nye rammeavtalen, og vi ser frem til et fortsatt tett og godt samarbeid med Statsbygg som leder en rekke av landets største og viktigste byggeprosjekter, sier Kjersti Kvalheim Dunham, direktør Bygg og konstruksjon i Norconsult.
I Norconsult er byggforvaltning et eget nasjonalt fagområde med dedikerte fageksperter, inkludert kompetanse på tilstandsanalyser.
Norconsults medarbeidere jobber tett på offentlige og private byggforvaltere med bistand til å profesjonalisere deres byggforvaltning, utvikle gode bygg med øket verdi, kostnadsoptimalisere prosesser og prosjektere bærekraftige løsninger. Dette omfatter et bredt spekter av tjenester, herunder blant annet tilstandsanalyser, eiendomsledelse/-strategi, FDVU-systemer, bygganalyser, kalkyler og bærekraft/ombruk.
Den tverrfaglige rammeavtalen er en forlengelse av det gode samarbeidet mellom Bravida og Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune, og ble signert 30. april. Rammeavtalens varighet er to år med mulighet for ett års forlengelse og ett opsjonsår, og gjelder cirka 100 eiendommer som leies ut til ulike formål. Den totale økonomiske rammen er på 25 millioner år.
– Vi setter pris på å få tilliten til Eiendoms- og byfornyelsesetaten igjen, og ser frem til å fortsette det kontinuerlige brannsikkerhetsarbeidet vi gjør i denne bygningsmassen, sier serviceleder Kenneth Omang Bakken i Bravidas Fire & Security-avdeling i Oslo.
Bravida sørger for at sprinkler, slukkegassystemer og vanntåke fungerer – i tillegg til brannvarslingssystemer og deteksjon av branntilløp.
– Vi har rammeavtale på vedlikehold av faste brannslukkesystemer, og har ansvaret for en stor portefølje for denne viktige kunden. Vi ser frem til å bidra i et stort team bestående av tre avdelinger på tvers av to regioner. Her snakker vi ett Bravida, sier avdelingsleder Jan Erik Herregarden i Bravidas rørserviceavdeling i Oslo og Sandvika.
Kompetanse, kvalitet og miljø var de tre bærende faktorene i tildelingskriteriene.
«Under tildelingskriteriet oppdragsforståelse ble tilbudenes casebesvarelser vurdert. Bravida Norge AS ble vurdert til 10 poeng på alle tre casene da de gjennomgående viser god oppdragsforståelse, herunder god rolleforståelse og forståelse for nødvendige prioriteringer i den til dels krevende posisjonen EBY står i som forvalter og oppdragsgiver» skriver Eiendoms- og byfornyelsesetaten i rammeavtalen.
– Vi mener at dette er en riktig vektet avtale. Det gjør at vi som tilbyder får levert et produkt til kunden som setter brannsikkerheten og et systematisk brannsikkerhetsabeid i førersetet. Dette løfter personsikkerheten og begrenser materielle skader i eiendommene, sier salgsleder Egil Aabo i Bravidas Fire & Security-avdeling i Oslo, og legger til:
– For å imøtekomme Oslo Kommunes ønske om å samle alle del-fag innen Brannsikkerhet i én avtale, valgte vi å inngå en allianse med Ignist AS innen brannrådgivning, Oslo Brannsikring AS på passiv brannsikring, Noha AS på manuelt slukkeutstuyr og Velux Commercial AS på røykluker og branngardiner.
Eiendoms- og byfornyelsesetaten er kommunens grunneier, og en aktiv pådriver for byutviklingen i Oslo. Etaten har ansvaret for kommunens utviklingseiendommer, og forvalter både bebygde eiendommer og tomter.
– Det er en sammensatt eiendomsportefølje med store forskjeller i behovene til byggene – alt fra naust til 300 år gamle, verneverdige bygg. Dette krever at man er aktsom på omgivelsene sine. Der det er verneverdige bygg, må man utføre arbeidet slik at det kan tilbakeføres hvis det stilles krav til det, sier Omang Bakken.
I snart 10 år har eliteseriespill på Nadderud vært spilt på dispensasjon fra Norges Fotballforbund. Nytt stadion skal innfri krav for spill i norsk serie og Europaliga.
– For oss i Backe er det spesielt gledelig å få lov til å bygge nytt stadionanlegg på Nadderud. Fotballklubben Stabæk ligger vårt hjerte nært, og våre eiere har gjennom generasjoner vært trofaste Stabæktilhengere. Arkitektene Hille Melbye og Stefan Ekberg har skapt et utrolig flott prosjekt, og her legges det opp til at folk skal få gode øyeblikk selv når det ikke er fotballkamper, forteller Arne Landmark, daglig leder for Backe Stor-Oslo, som er entreprenøren som skal utføre arbeidet.
I tilknytning til stadion skal det utvikles en idrettspark som et stort, grønt, parkmessig område med ulike idrettsanlegg og områder for egenorganisert aktivitet. Som en del av stadionbygget vil det etableres ca 4800 m2 næringsarealer. Arealene skal eies av Backe Eiendom. Driv Eiendomsforvaltning, som er 50% eid av Backe, skal stå for forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service av hele anlegget.
– I næringsarealene planlegges dagligvarebutikk, treningssenter, serveringstilbud og kontorer som blant annet skal huse nye klubblokaler for Stabæk. Med næringsarealene og de flotte uteområdene rundt stadion håper vi å kunne tilføre mer aktivitet til området, sier Eirik Strand, daglig leder i Backe Eiendom
Prosjektet med å utvikle nye Nadderud stadion har vært et samspillsprosjekt mellom Backe Stor-Oslo og Bærum kommune siden høsten 2022. Tiden har vært utnyttet godt, og i samråd med brukere og dyktige arkitekter og rådgivere er prosjektet som nå går i gang godt fundamentert.
– Sammen med Bærum kommune og våre rådgivere mener vi å ha jobbet frem et prosjekt som har et lavt klimaavtrykk både under bygging og senere når anlegget tas i bruk, forteller Landmark.
Nye Nadderud blir første norske stadion for toppfotball bygget med tribuner i limtre. Det skal gjennomføres en fossilfri byggeplass, og fjernvarme benyttes for å varme opp alle innvendige arealer samt tappevann. Et nyutviklet varmepumpesystem med CO2 tas i bruk for å sikre banevarme til to kunstgressbaner. I tillegg skal solceller på taket skal bidra betydelig til å sikre øvrig energibehov i anlegget.
– Det vil bety mye for kommunen med en storstue som kan samle mange. Vi mennesker er mer enn bare det som kan telles og måles. Idrett og kultur handler om identitet, stolthet og selvfølelse. I denne flotte idrettsparken skal vi også tilrettelegge for breddeidretten. Vi må derfor ikke undervurdere toppidrettens betydning for rekruttering. Fotball favner utrolig mange, setter følelsene i sving og skaper idrettsglede av uante dimensjoner. Med nytt stadion vil vi kjenne på en ny stor stolthet, og jeg er sikker på at hele idrettsparken vil bli oppfattet som et vakkert område, sier ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog.
Det ferdige prosjektet vil ha et bebygget areal på cirka 20 000 kvadratmeter, og det etableres nye flomveier for vann dimensjonert for 200-års flom. Stadion vil ha sitteplasser til minimum 8000 tilskuere, og næringsarealet vil bidra til å skape aktivitet rundt stadionet hele uken.
– Nye Nadderud Idrettspark er en enorm inspirasjon for Stabæk Fotball. Her skal Bærums største frivillighetsbevegelse, supportere, spillere og administrasjon gjøre sitt ytterste for å begeistre hele Bærum kommune. Stabæk Fotball ønsker å takke alle som har støttet prosjektet og som til slutt har sørget for at det nå blir en realitet, oppsummerer Stian Sunde, daglig leder i Stabæk Fotball
Forventet byggestart for prosjektet er i løpet av mai. Hele prosjektet er forventet ferdig i 2027.
– Tallenes tale er tydelig: Det er planlagt mye utbygging på naturareal i Norge i årene som kommer. Dette gir noen krevende utfordringer. Utbygging er den viktigste årsaken til tap av natur og kan ramme naturlig karbonlagring i skog og myr. Samtidig – for å lykkes med utslippskutt er det behov for at nye arealer tas i bruk, særlig til produksjon og distribusjon av fornybar energi, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Utbygging i Norge skal skje i henhold til godkjente planer fra kommuner eller statlige myndigheter. Miljødirektoratet har sett behovet for en samlet oversikt over hvilke og hvor store områder som er planlagt utbygd i årene framover.
Norsk institutt for naturforskning (Nina) presenterte i fjor høst en samlet oversikt over planlagte, men ikke utbygde arealer etter plan- og bygningsloven. (lenke i tekst) På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norkart nå beregnet hvor store arealer som er planlagt utbygd etter andre lovverk, dette er først og fremst energitiltak som vindkraftanlegg og kraftlinjer, og skogsbilveier. (lenke i tekst).
Miljødirektoratet har sammenstilt disse dataene og laget en kartløsning som viser en samlet oversikt.
Rapporten fra Norkart ligger som vedlegg.
For å kunne beregne og sammenlikne planlagte arealendringer har det vært nødvendig å gjøre noen forenklinger og tilpasninger. Se faktaboks nederst om data som er benyttet, hvordan de er brukt og usikkerhet i anslagene for planlagt utbygging:
– Det er viktig å være klar over at dette er et øyeblikksbilde: Det er ikke gitt at alle planer gjennomføres eller at alle søknader blir innvilget. Nye planer og søknader vil også komme til. For eksempel er det forventet flere planlagte sol- og vindkraftverk framover, men vi ser også at flere kommuner vil revurdere vedtatte utbyggingsplaner, sier Hambro.
Les mer om at mange kommuner ønsker å revurdere utbyggingsplaner:
Natursats: Mange kommuner vil skåne natur for utbygging
Miljødirektoratet har tilgjengeliggjort dataene i et kart hvor du kan gå inn og se hva som er planlagt utbygd i et gitt område. Her inngår for eksempel ikke planlagt veiutbygging som planlegges etter plan- og bygningsloven. NINA har på grunn av stor usikkerhet ikke tatt med stedfestede data for slik utbygging i sitt kart.
– Kartet viser også noe arealtallene ikke viser: Vi bygger ut stort sett overalt i landet vårt, og få områder er uberørt av utbyggingsplaner, sier Hambro
En ytterligere detaljering viser følgende fordeling av typer utbygging:
| Planlagt type utbygging | Antall km2 | Kilde |
| Boligformål | 453 | NINA |
| Fritidsboligformål | 987 | NINA |
| Næringsformål | 726 | NINA |
| Vindkraftområder | 664 | Norkart/NVE |
| Solkraftområder | 15 | Norkart/NVE |
| Nettanlegg* | 64 | Norkart/NVE |
| Vannkraftutbygging | 5 | Norkart/NVE |
| Anslag for veg/samferdsel/idrett/annet | ca.1000 | NINA |
*Overestimert; omfatter også alternative traseer og oppgraderinger
For vindkraftområdene er det anslått at om lag 3,5 prosent av planområdene fysisk bygges ned med turbiner, veger, transformatorstasjoner og lignende – resten er arealer mellom vindturbinene som i og for seg ikke bygges ned. Men som for andre utbyggingstiltak, har utbygging av vindkraft en påvirkning også på arealer som ikke fysisk bygges ned.
For energitiltak er om lag 95 prosent av de planlagte utbyggingsområdene naturområder i dag (ikke dyrka mark eller allerede utbygde arealer). Tilsvarende tall for kommunale planer er i underkant av 90 prosent.
– Som tabellen viser foreligger det planer for nedbygging av mer natur til fritidsboliger enn til utbygging og distribusjon av kraft. Det er et tankekors. Hvis vi skal lykkes med å kutte klimagassutslippene er fornybar kraft essensielt. Analysene våre viser at vi trenger opp mot 40 terrawatttimer mer fornybar kraft dersom vi skal nå målet om å kutte utslippene med 60 prosent innen 2035, sier Hambro.
Alle kommuner og andre planmyndigheter skal ut fra sine forskjellige lovverk ta hensyn til påvirkning på klima og miljø. Miljødirektoratet har sammen med statsforvalterne ansvar for å veilede planmyndighetene i hvordan en bør ta slike miljøhensyn.
– Alle utbyggere og planmyndigheter har en plikt til å lage gode utredninger av konsekvensene for natur og miljø, og deretter gjøre gode avveininger. Har vi nok kunnskap om området vi vil bygge ut? Er det særlig verdifull natur i området som absolutt ikke bør nedbygges? Har vi alternative områder vi kan bruke som kanskje allerede er forringet av inngrep? Er formålet med utbygging viktig nok? sier Hambro.
Det vil også variere hvor viktig det er å skjerme et gitt naturområde. For klimaet er det for eksempel viktig å ta vare på myr og andre naturtyper som binder karbon. For naturen er det blant annet viktig å spare leveområdene til de mest truede dyrene og plantene, og sikre at vi beholder større sammenhengende naturområder uten inngrep.
Miljødirektoratets veileder for miljøhensyn i arealplanlegging
Kunnskapsareana for klima og natur i planlegging (webinarserie)
Arealprognose - planlagt omdisponering av naturarealer etter sektorlovverk- Norkart 2024
Biogassanlegget er det første anlegget av sitt slag i Vestland, og den første brikken i en fremtidig biopark på Bjørkemoen der flere aktører i bioøkonomien er velkomne.
Biogassanlegget vil muliggjøre for nye sirkulære og bærekraftige verdikjeder for både landbruk, husholdninger og transportsektoren. Anlegget skal foredle bioavfall til biogass og er en viktig del i det grønne skiftet.
− Dette er en viktig milepæl for oss, sier Borghild Lekve, konsernsjef i BIR.
− Biogassen vi skal produsere skal være av høy kvalitet. Biogassanlegget er et fremtidsrettet bygg med høy miljøprofil. Det innebærer blant annet Breeam sertifisering, fossilfri byggeplass, krav til materialbruk, høy sorterings- og gjenbruksgrad. Bygget skal speile vår miljøprofil.
Matavfall fra husholdningene i regionen og husdyrgjødsel fra lokale gårdsbruk vil inngå som ressurser og gjenvinnes som biogass og nye, mer miljøvennlige gjødselprodukter.
− Vi har høye miljøambisjoner, og BIR er sånn sett en foretrukken kunde for oss, sier Gard Kvalheim, administrerende direktør i LAB Entreprenør.
− Og vi ser frem til å få lov å fullføre prosjektet som på mange måter vil være et forbildeprosjekt for denne type anlegg.
Kontrakten er en totalentreprise og har en verdi på cirka 120 millioner kroner eksklusive mva.
Arbeidet på tomten er planlagt å starte i begynnelsen av juni 2024 og skal etter planen være ferdig desember 2025.
Frokostseminaret vil ta for seg statlig arealbruk og kostnader for 2023. Her vil du får presentert trender og tendenser vi ser i den statlige arealbruken og lokaliseringen.
På seminaret vil du blant annet får vite:
Dato: Tirsdag 7. mai 08:30-10:00 (Servering fra 08:30, programmet begynner 09:00)
Sted: Deichmansalen, Deichman Bjørvika
Trelastbyen ved munningen av Namsen får et nytt stort kultur- og skolebygg som skal sprøyte nytt liv inn i byens sentrum. Samtidig skal bruk av tre som byggemateriale vise til tradisjonen med tømmerfløting på elven, og til sagbruket like ved som fortsatt er en hjørnesteinsbedrift.
– Oppdragsgiver Namsos kommune og Trøndelag fylkeskommune, skal samle mange funksjoner som skal gi mening og muligheter til hverandre internt i bygget. Samtidig skal det gi økt synergi med resten av bysentrum og hele Namdalsregionen, sier Harald Aas i Henning Larsen arkitekter som sammen med Rambøll og danske Rolvung og Brøndsted arkitekter, har utarbeidet forslaget til «Fellesprosjektet» i Namsos.
Bygget på vel 25 400 kvadratmeter fylles ved at Olav Duun videregående skole flyttes til sentrum. Elevene blir samboere med kulturskole, kino, konsertsal, bibliotek, museum, fritidsklubb og kommunalt innbyggertorg.
Namsos har drøyt 15 000 innbyggere. Sentrum kjennetegnes av lave bygg i kvartalsstruktur, gjenoppbygget etter krigens bombing. Den nyere delen øst for sentrum, er bygget på bilens premisser med kjøpesentra og kontorbygg.
Fellesprosjektet skal bygges på en ubebygget tomt der kvartalsstrukturen møter den bilbaserte byen. Premisset er at kvartalsstrukturen skal videreføres i Fellesprosjektet. For å få til det, bygges fire bygg i to etasjer i hvert hjørne av tomta. De kobles sammen i et tre-etasjers fellesbygg i midten. Sett i fugleperspektiv minner Fellesprosjektets form om en liggende frosk med fire utstrakte føtter. Det innebyggede fellesrommet i midten får glasstak slik at dagslyset slippes dypt inn i bygget.
– Vi samler fuksjoner som skaper liv på bakkeplan, mens generelle undervisningsområder plasseres mer tilbaketrukket i toppetasjen, sier Aas.
Arkitekten synes prosjektet er spennende. Det er ikke ofte han får skape et minisamfunn, nesten som en innendørs by, med så mange funksjoner samlet under samme tak.
– Dette blir et stykke nybrottsarbeid. Vi har lett etter eksempler på tilsvarende prosjekt i Norge, men ikke funnet noe direkte sammenlignbart, sier Aas.
Fellesprosjektet er fortsatt i planleggingsfasen. Ifølge Ferry Smits, rådgiver for energi og miljø i Rambøll, skal det eksisterende forslaget bearbeides videre av brukerne.
Illustrasjon: Henning Larsen Arkitekter
– Den prosessen starter over nyttår. Høsten 2024 skal vi jobbe fram et omforent grunnlag for en samspillentreprise. Jeg antar det vil ta tre–fire år før vi er kommet i mål med fellesprosjektet, sier Smits.
Tanken er å bygge mest mulig i massivtre for å symbolisere byens historiske bånd til trelastindustrien, men også fordi tre er bra for klimaregnskapet. Samtidig bidrar det til bedre inneklima. Men tre passer ikke like godt overalt.
– Vi vet ikke hvor vi ender til slutt, men den foreløpige planen er å ha en kombinasjon av betong og tre, forteller Sveinung Sexe i Rambøll med hovedansvar for konstruksjon.
Tanken er å ha trekonstruksjon i store deler av bygget. Det er mest aktuelt der det ikke er strenge krav til lyddemping, som i klasserom, museum, bibliotek og verksted.
Men både konsertsal og kino stiller strengere krav til lyddemping enn det vegger i massivtre kan gi. Derfor vil slike rom, samt underetasjen i midten av bygget, støpes i betong.
– Jeg regner med at vi vil bruke lavkarbonbetong klasse A, sier Sexe.
Hvorvidt det blir aktuelt med ekstremvarianter av lavkarbonbetong, som trenger lengre tid på å herde, tør ikke Sexe si noe om nå.
– Det må avveies opp mot entreprenøren. Byggetid og kostnad blir del av argumentasjonen, sier han.
Tre er brennbart, men ifølge brannrådgiver Dag Denstad i Rambøll, kan treet ha sine fordeler ved branntilløp. Treverkets egenskaper er godt dokumentert i forhold til innbrenningshastighet, og hvor lang tid en bærekonstruksjon av tre vil stå.
– Tre er et forutsigbart og trygt materiale når du kjenner utfordringene og bruker det rett, sier Denstad.
Utfordringene oppstår når det er eksponert treverk både i vegg og tak. For eksempel kan en brann eskalere fort dersom trevegg møter trehimling i innvendige hjørner.
– Når det gjelder treverk, ligger djevelen begravet i detaljene, sier brannrådgiveren.
Eventuelle smådjevler til tross, Denstad er positiv til å benytte innvendige treoverflater.
– Undersøkelser viser at treoverflater har positiv effekt på hvordan mennesker opplever omgivelsene. Det appellerer til syn og berøring, og gir følelsen av god luft med lun atmosfære. Dersom brannrådgiveren kan bidra til at det blir trygt å velge tre som byggemateriale, med merverdien det kan gi for trivsel og helse, har vi oppnådd noe. Frykten for brann må ikke bli en hemsko, sier Denstad.
Ambisjonen er å kutte så mye CO2 at bygget ender opp som et nullutslippsbygg. Utenom satsing på tre og lavkarbonbetong, betyr det også godt termisk skille.
– Vi legger til grunn at det blir passivhuskrav for bygningskroppen, sier Ferry Smits.
Bygget skal varmes med lokal fjernvarme.
– 95 prosent baseres på forbrenning av flis fra sagbruket i nabolaget, sier Smits.
Når det gjelder strøm, legges det opp til at en stor del av byggets behov, i hvert fall i sommerhalvåret, skal dekkes av cirka 3500 kvadratmeter med solcellepanel.
– Solcellene kan produsere rundt 550 000 kilowattime per år. Samtidig beregnes årlig levert energi til Fellesprosjektet til 850 000 kilowattime, før egen produksjon, sier Smits.
Energibehovet skal reduseres ved å velge løsninger for desentraliserte ventilasjonsanlegg som forkorter føringsveiene og effektiviserer kanalføringene.
– Slik får vi ned energiforbruket til ventilasjon, spesielt energi til å drive viftene, sier han.
Ifølge Smits er det for tidlig å velge løsninger for ombruk og gjenbruk av materialer, men han regner med at det settes på dagsordenen.
– I tidligere prosjekt for Trøndelag fylkeskommune har ambisjonen vært opptil ti prosent med om- og gjenbruk, men det er ikke definert for Fellesprosjektet ennå, sier han.
Prisene som ble delt ut var blant annet: Årets Mesterhusbedrift, Årets tømrer, Årets lærling, Årets leverandør og Årets markedsfører.
Juryen uttaler:
«Mesterhus Innlandet Rotstigen er en lokal totalentreprenør på Gjøvik, som siden etableringen i 1946 har bygget og rehabilitert mange boliger i hele Mjøs-området. Bedriften kombinerer gamle, stolte håndverktradisjoner med nyskapende, smarte løsninger. Bedriften har utviklet en egen boligserie med mindre, markedstilpassede hus.»
«De er også svært dyktig og kreativ med sin markedsføring og profilering. Bedriften er innovative, tar i bruk nye kommunikasjonskanaler og involverer lokalmiljøet på en engasjerende og effektiv måte.»
Juryen uttaler:
«Oddvar Nilsen fikk svennebrev i 1992 og har jobbet i nesten 35 år med Mesterhus på brystet. Han har hatt ansvar for opplæring av utallige lærlinger i faget, og har i tillegg til å være tømrer hatt ulike ansvarsområder som både byggleder og faglig leder med stort engasjement.»
«Oddvar Nilsen er en meget pliktoppfyllende person med enorm fagkunnskap og yrkesstolthet, som han mer enn gjerne lærer videre til de yngre i bedriften.»
Juryen uttaler:
«Denne prisen deles ut til en person som har utmerket seg på en positiv måte eller tatt særskilt initiativ. Viktige egenskaper hos vedkommende kan være lojal, dyktig, nøyaktig, en god lagspiller, lærevillig, ansvarsbevisst, har høy yrkesstolthet og er et forbilde for andre ansatte.»
«Mikkel Skretting er en stødig bondegutt, som tar fagbrev nå til sommeren. Han er en stødig, lojal, nøyaktig type og et prakteksemplar av ekte, flott, Jærsk ungdom.»
Juryen uttaler:
Nordan har gjennom året vist at de yter en profesjonell service og oppfølging av medlemsbedrifter. De gir medlemmene de beste betingelsene, er kunnskapsrike om egne produkter og er en leverandør som det er lett å samarbeide med, sier juryen.
Nordan var den største leverandøren til Mesterhus i 2023. Kundene roser leverandøren og fremhever høy kvalitet, dyktige selgere, god oppfølging og meget god service.
Juryen uttaler:
«Årets markedsfører imponerer med sitt pågangsmot og kreativitet. De jobber med tydelige mål og en imponerende planmessighet. De setter seg godt inn i markedet og tilpasser kommunikasjonen deretter. De bruker flere kommunikasjonskanaler og byr på seg selv, både gjennom bilde og film.»
«Vi i Mesterhusledelsen lar oss imponere over engasjementet og viljen til å tørre og prøve, både ulike markedskanaler og metoder. Det satses på markedsføring også i tøffere tider. Bedriften er konstant på søken etter nye, gode markedstiltak.»
«Bedriften er godt profilert i lokalmiljøet og fremmer Mesterhus side om side med sin egen bedrift. De bærer merkevaren Mesterhus stolt på sitt bryst, i tillegg til andre sterke merkevarer som Saltdalshytta og JKE.»
– Backe ke er en frontfigur i bygg og anleggsbransjen knyttet til bærekraft og etisk handel i en bransje som kan være tung å endre. Backe har involvert både samarbeidspartnere, kunder, leverandører, konkurrenter og andre interessenter i arbeidet knyttet til risikokartlegging og leverandøroppfølging, og er blitt en rollemodell i bransjen, sier Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk handel Norge.
Bærekraftdirektør Tom Myhre og innkjøpsdirektør Evelin Valme mottok prisen. Tom Myhre understreker at samarbeid og medvirkning med leverandører og kunder er helt avgjørende i dette arbeidet. Samtidig retter han en stor takk inn i egen organsiasjon.
– Jeg vil rette en stor takk til innkjøp og kategoristyring i Backe for godt og delvis banebrytende arbeid innenfor næringen. Jeg er stolt av å se hva interne verdier, visjon og strategi kan få å bety i et arbeid som både er krevende og langsiktig. Det er sammen vi klarer å gjøre en forskjell, sier en engasjert bærekraftsdirektør.
Ifølge juryen har Backe turt å gå foran og lede an. Backe har siden de ble medlem i 2021 deltatt på mange arrangement og delt åpent om sine erfaringer. Selskapet praktiserer slagordet«sammen gjør vi en forskjell», og viser viktigheten av godt bransjesamarbeid for å få mer etisk handel og bærekraftig forretningspraksis i bygg- og anleggsbransjen.
– Det er fantastisk inspirerende å vinne Etisk handel-prisen. Og ikke mindre inspirerende å høre juryens begrunnelse og kommentar. Vi ønsker å bruke prisen til å bygge opp under, og videreføre, det gode arbeidet med bærekraftig forretningspraksis, og synliggjøre for kunder og leverandører hvor viktig dette er for Backe og for samfunnet, sier Tom Myhre.
Prisen ble delt ut av vår nye næringsminister Cecilie T. Myrseth (Ap), og juryen bestod av Ingvill Størksen styreleder, Coop, Jørgen Kaurin, styremedlem Fellesforbundet, Andrew Preston, styremedlem, Norsk Folkehjelp og Heidi Furustøl, daglig leder, Etisk handel Norge.
Tre ulike aktører leverte tilbud i konkurransen og HENT var den aktøren som oppnådde den høyeste poengscoren i den grundige evalueringsprosessen. Selskapet tildeles derfor kontrakten som entreprenør for terminal og enkelte andre driftsbygg på nye Bodø lufthavn. Kontrakten som er tildelt, er en totalentreprise med samspillskontrakt. Dette innebærer at HENT og Avinor sammen skal detaljere prosjektet og har som mål å bli enige om endelig utforming og kostnad for bygningsdelen av det.
– Denne tildelingen er det siste viktige skrittet mot realiseringen av den nye lufthavnen i Bodø. Det var hard konkurranse mellom tre kompetente og dyktige tilbydere, men det var HENT som leverte det totalt sett beste tilbudet målt mot tildelingskriteriene. Nå ser vi frem til å starte samarbeidet med HENT om å bygge en ny, moderne og fremtidsrettet terminal med et regionalt særpreg, sier konsernsjef i Avinor, Abraham Foss.
Tildelingskriteriene, som oppgitt i konkurransegrunnlaget, baserte seg på vurderinger av kategoriene pris, oppgaveforståelse og tilbudt prosjektorganisasjon.
– HENT har tilbudt det nøkkelpersonellet som gjennom en grundig og kvalitetssikret evalueringsprosess er vurdert best egnet for gjennomføringen av denne delen av prosjektet. De har beskrevet hvordan de skal gjennomføre prosjektet på en tillitsvekkende måte, og har en reflektert og realistisk tilnærming til hvordan prosjektet skal arbeide for å redusere det samlede klima- og miljøavtrykket fra byggingen, sier konsernsjefen.
Signering av kontrakten vil skje umiddelbart etter at klagefristen utløper. Da går kontrakten inn i første fase, som er en optimaliseringsfase. Her jobber Avinor og entreprenøren sammen for å finne de beste løsningene for neste fase. Når Avinor som byggherre blir enig med entreprenøren om målpris for den delen av prosjektet denne kontrakten omfatter, vil kontrakt for selve byggingen inngås og bygging settes i gang. Den foreløpige tidsplanen har som målsetning at byggingen av terminalbygget skal starte senest 1. april 2025.
Dette er den siste av de to store kontraktene i prosjektet, og har en ramme på 2,4 milliarder kroner (2021-kroner). Den andre store konkurransen om å få bygge flyside, rullebaner og flyoppstillingsplasser ble tildelt Peab Anlegg AS i juni i fjor. Her er forberedende arbeider i full gang. Det er også denne entreprisen som har ansvaret for å grave byggegropen for den nye terminalen, noe som krever god koordinering og samarbeid mellom alle aktørene i prosjektet.
Den nye lufthavnen skal etter planen stå ferdig og åpne for kommersiell trafikk i løpet av 2029/2030. Kostnadsrammen er på 7,2 milliarder kroner (2022-kroner), hvor Avinor bidrar med 2,6 milliarder mens resten finansieres av staten og et lokalt bidrag fra Bodø kommune og Nordland fylkeskommune.
SE BLADARKIV