Prosjektet omfatter etablering av to bofellesskap (tun 1 og 2) for psykisk utviklingshemmede. Hvert bofellesskap skal inneholde seks boenheter og en tjenestebase. Byggene skal bygges etter høye miljøkrav.

Tun 1 består av et nybygg i kombinasjon med ombygging av den eldste skolebygningen fra 1952, mens Tun 2 etableres som et nytt bygg. Den eksisterende gymsalen benyttes i dag av nærmiljøet til rekreasjon. Det er derfor besluttet at den bevares, rehabiliteres og tilbys som grendehus. I tillegg skal det etableres en offentlig lekeplass. Disse arbeidene skal utføres under samme entreprise som bofellesskapet, og Haugland bofellesskap er fellesbetegnelsen for hele prosjektet.

– Vi er stolte over å ha blitt innstilt til å gjennomføre Haugland bofellesskap. Byggherrens høye miljøkrav i kombinasjon med prosjektets arkitektur og tomteforhold, gjør at prosjektet også er faglig svært interessant. Vi gleder oss til å starte på prosjektet og til å utvikle et område med samfunnsnyttige bygg, i tett samspill med Bergen kommune,  sier Frank Ståløy, daglig leder i Åsane Byggmesterforretning.

Byggestart vil være høsten 2024 og byggetiden vil være 24 måneder.

NRKs visjon er «Sammen om et kreativt mediehus i verdensklasse». Nå er det klart at Advansia blir en del av laget som skal bidra til å realisere visjonen. Advansia består av 700 rådgivere og leverer tjenester innen prosjektledelse, digitalisering og sikkerhet. Selskapet har lang erfaring fra å lede og gjennomføre store og komplekse prosjekter i en rekke bransjer.

Rådgivningsoppdraget omfatter prosjektledelse og prosjektstøtte, og i tillegg bistår AFRY Ark Studio med rom- og funksjonsprogram.

– Vi mottok tilbud fra fire svært kompetente rådgiverteam. Disse ble evaluert på tre tildelingskriterier og Advansias team ble samlet sett vurdert som det beste. Teamet har høy faglig kompetanse, er løsningsorienterte og utfyller hverandre på en svært god måte, sier økonomidirektør i NRK, Andreas Norvik.

Fra venstre: Johan Arnt Vatnan, styreleder i NRKs prosjektstyre; Vibeke Fürst Haugen, Kringkastingssjef i NRK og Christopher Klepsland, administrerende direktør i Advansia. Foto: Robert Rønning/NRK

Christopher Klepsland, administrerende direktør i Advansia, mener dette er et av de aller mest prestisjefylte oppdragene i 2024.

– Vi brenner for oppgaver hvor vi får bruke hele vår faglige bredde. Det er ekstra motiverende når prosjektene har så stor betydning for samfunnet. Vi i Advansia er på vårt beste når vi får arbeide med store og komplekse oppgaver, samtidig som vi bidrar med noe for hele Norge, sier Klepsland.

Det nye hovedkontoret skal også innfri NRKs ambisiøse bærekraftsmål. Det skal være et foregangsprosjekt for bærekraft og miljø og er i tråd med NRKs mål om å halvere sitt klimaavtrykk innen 2030. Hovedkontoret skal fungere som en samhandlingsarena, og skal oppleves som åpent og inviterende av ansatte, besøkende og naboer. Samtidig stilles det ekstra krav til sikkerhet for å ivareta NRKs formelle beredskapsforpliktelser.

– Vi gleder oss til å jobbe sammen med Advansia om å realisere vår visjon om et kreativt mediehus i verdensklasse, sier Norvik.

Kontrakten gjelder programmerings- og forprosjektfasen, med opsjon for gjennomføringsfasen. I tillegg har også Advansia rammeavtale med NRK på sikkerhetsrådgivning og har vært involvert over flere år med å gjennomføre risikovurderinger knyttet til tomtevalg og lokasjon, samt planlegging og gjennomføring av sikkerhetstiltak for det nye hovedkontoret.

I tråd med forskriftens bestemmelser, Krav til Universell utforming § 12-1, er det et krav om at byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet.

– Undersøkelser avslører at årlig opplever 1 million nordmenn skader på grunn av bygningsmessig utforming, hvor mange av disse kunne vært forhindret. Også eldre rammes av alvorlige skader, da de deler mange av de samme utfordringene som svaksynte, forteller Lorentz Stuhr, distriktssjef Dana Lim Norge Hordaland og norsk kontaktperson for Genesis GE.

Genesis GE er utbredt i over 70 land og har spesialisert seg i universell utformingsprodukter.

– Et samfunn for alle krever universell utforming av omgivelsene. Genesis tilbyr et unikt sortiment av produkter til universell utforming til alle typer rom, fra offentlige ute- og innendørsområder til bad, trapper og kontor. Produktene er sømløse og kommer i et mangfold av farger og funksjoner, forteller Stuhr.

Nye krav til boliger fra 2025

Fra og med 2025 vil krav om universell utforming også gjelde eksisterende boliger. Produkter til universell utforming har viktige og spesifikke funksjoner for å hjelpe de som er utsatte.

– Ledesystemer, som inkluderer ledelinjer, oppmerksomhetsfelt, varselfelt og lignende gir retningslinjer og signaler som gjør det mulig for personer med synshemninger å navigere trygt og selvstendig i ulike miljøer, forklarer Stuhr og utdyper videre:

– Trappeneser, den fremste og øverste delen av trinnene, er avgjørende for tydelig markering og taktil veiledning. Ved synstap kan orientering være vanskelig, og det er utfordrende å oppfatte hindringer, spesielt ved trapper og nivåforskjeller. Derfor er det viktig at trappeneser er godt merket både visuelt og taktilt, for å fremme sikkerheten og forhindre ulykker. Med Genesis kan vi i Dana Lim Norge tilby alt som kreves for å sikre universell utforming, både ledesystemer og trappeneser, i høy kvalitet.

Et mer inkluderende rom

For Stuhr er det viktig å påpeke at de nye lovkravene om universell utforming er ment for å gavne flest mulig, og ved å følge de er man med på å skape et inkluderende rom, enten det er ute- eller innendørs.

– I Dana Lim har vi mennesker som en av våre kjerneverdier, og det betyr at vi vil fortsette å arbeide for en mer inkluderende verden. Et samfunn for alle. Dette henger bra sammen med Genesis sitt prinsipp og motto ‘Safety is not expensive, it is priceless’, utdyper Stuhr og avslutter:

– Vi oppfordrer alle til å sette seg inn i kravene for universell utforming og hvordan man kan bli påvirket av de nye lovkravene for 2025.

Prosjektet Zinko omfatter ombygging av cirka 15 700 kvadratmeter kontoreiendom, og de første leietakerne forventes å kunne flytte inn mot slutten av 2025. Arcona har siden 2021 bidratt i prosjektet, som dekker kvartalet Hornsgatan 122–130 på Södermalm.

I de tidligere fasene av prosjektet har Arcona bistått i å finne utviklingsmuligheter for eiendommen, analysere tekniske forhold, lage kalkyler og planlegge gjennomføringen. Den nye kontrakten omfatter selve ombyggingen, som innebærer en omfattende modernisering med vekt på bærekraft, estetikk og teknikk. Eiendommen skal sertifiseres i henhold til BREEAM In-Use, med ambisjon om å oppnå det høyeste nivået, Outstanding.

– Arcona er stolte over å få fullføre Zinko-prosjektet sammen med Genesta. Her bevarer og verner vi tidstypisk arkitektur samtidig som vi skaper en topp moderne, bærekraftig møteplass som vil være attraktiv både på dag- og kveldstid. Vårt langsiktige og gode forhold til Genesta har vært avgjørende for prosjektets suksess så langt, sier Peter Kihlman i Arcona.

Renoveringen vil også omfatte oppgradering av teknikk i alle de fem byggene prosjektet omfatter samt påbygg av to etasjer til Hornsgatan 124. I tillegg til kontorarealene får Zinko-kvartalet et livlig gateplan med butikker, treningssenter og restauranter.

Kontrakten inngår i ordreinngangen for andre kvartal 2024.

– Vi utfører allerede rørarbeidene i kjelleren under kvartalet. Det er en solid anerkjennelse å få fornyet tillit når byggetrinn to nå settes i gang, sier avdelingssjef Snorre Barking i Assemblin prosjekt Oslo.

C-blokken er det store delprosjektet i det andre av totalt tre byggetrinn i regjeringskvartalet. I likhet med kontraktene i første byggetrinn, blir oppføringen av C-blokken gjennomført i samspill mellom byggherre, entreprenør og de tekniske underentreprenørene. Skanska ble valgt som entreprenør tidligere i år og har skrevet samspillavtale med Assemblin, som dermed blir tungt involvert i arbeidet med på å videreutvikle og ferdigstille forprosjektet for C-blokken. Under forutsetning av Stortingets godkjennelse er det planlagt byggestart i januar 2025.

Felles organisasjon

– Samspillsentrepriser gjennomføres med en felles organisasjon, hvor partene ikke bare planlegger innenfor sitt eget fagområde, men har felles ansvar for utvikling, prosjektering, planlegging og bygging. Erfaringen er at det gir større forutsigbarhet og ofte tryggere økonomiske rammer for byggherre når entreprenørkompetansen på denne måten kommer tidlig inn i et prosjekt, sier Snorre Barking.

– Samspill er en arbeidsform vi har god erfaring med, og som vi har vært med på i mange tidligere prosjekter - ikke minst i første fase av regjeringskvartalet, hvor vi nå leverer det rørtekniske anlegget i kjelleren. Når vi nå er inne i forprosjektet for C-blokken, har vi selvsagt gode forhåpninger om at dette også munner ut i kontrakt for gjennomføringsfasen, sier han.

Nest størst

Etter D-blokken blir C-blokken den største bygningen i det nye regjeringskvartalet med 21.600 kvadratmeter fordelt over 11 etasjer i tillegg til kjellerarealer. C-blokken blir liggende mellom Grubbegata og Møllergata og vil romme flere av regjeringskvartalets fellesfunksjoner i tillegg til kontorer for Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Viktig oppdrag

– Gjenoppføringen av regjeringskvartalet stiller høye krav til kvalitet, sikkerhet, HMS og bærekraft. Dette er også viktige fokusområder for Assemblin, og jeg føler at kompetansen og erfaringen vår i sterk grad kan bidra til å tilføre kvalitet til dette prosjektet. Med en samlet prosjektperiode som strekker seg over flere år, er regjeringskvartalet også et svært viktig oppdrag for oss med tanke på forutsigbarhet, arbeidsplasser og økonomi i årene framover. Vi gleder oss til å komme i gang med nok et signaturbygg for Oslo, sier Snorre Barking.

Barnehagen blir på rundt 2000 kvadratmeter, og dimensjoneres for totalt 144 barnehageplasser, fordelt på 8 avdelinger med til sammen 41 ansatte. Arbeidet med å etablere brønnparker for oppvarming starter opp før sommeren og barnehagen skal etter planen stå ferdig i tredje kvartal 2025.

Prosjektet planlegges etter BREEAM-NOR Very good-sertifisering, som innebærer tydelige krav til bærekraft for bygget.

– NCC har solid kompetanse på denne typen bygg, og målet er å bygge en sunt og ressursbevisst barnehage som bidrar til en god hverdag for barna i Nordre Follo kommune. Kommunen har tydelig fokus på bærekraft i prosjektet og vi ser nå fram til å starte opp arbeidet og jobbe sammen med kommunen for å levere en barnehage for fremtiden, sier Jørund Thue, avdelingsleder i NCC Building Nordics Viken Øst.

Den nye barnehagen bygges i massivtre og skal gå over to etasjer. Deler av eksisterende bygningsmasse skal flyttes og gjenbrukes i den nye barnehagen. Prosjektet omhandler også et vernet bygg som er en del av utomhus-arealene, og skal settes i stand til bruk av barnehagen.

NCC har bygget en lang rekke barnehager og vil sammen med kunden levere en barnehage med løsninger som bidrar til gode og lærerike oppvekstmiljøer.

Kontrakten på 90 millioner NOK registreres i forretningsområdet Building Nordics i andre kvartal 2024.

– I Bergen kjem ein tett på den historiske kystkulturen, seier riksantikvar Hanna Geiran. - Sjøbuene og kystkulturen er framleis ein viktig del av bybilete og byutviklinga i byen, og Bergen har alltid vore gode på å ta kulturarven med seg inn i framtida, seier Geiran.

Sandviksbodene 12-24 utgjer eit miljø av sjøbuer i fire grupper av buer og naust i Sandviken i Bergen, bygde mellom ca. 1672 og 1892.

– Sjøbuene var fleirbrukshus før dette vart nytta som omgrep, seier Geiran. - Dei var pakkhus for handelsvarer, som korn og salt, men har òg vore brukte i samband med framstilling av tørrfisk, klippfisk, tran og rogn. Her har seglmakarar, bøkkarar og blokkmakarar hatt tilhald, og nokre av bygningane har vore nytta som naust, til lagring av båtar og anna utstyr, seier Geiran.

Tørrfisk og internasjonal handel

Sjøhusa i Sandviken og andre stader i Bergen er nært knytt til rolla byen som eit internasjonalt handelssentrum. Bergen har vore knutepunktet i det nordeuropeiske handelsnettverket i mange hundre år, og dette har vore det økonomiske grunnlaget for byen.

– Dei historiske Sandviksbodene er ikkje berre bygningar, dei er levande minne om vår kystkultur og handelshistorie. I byutviklinga tek vi vare på desse sjøbuene, ikkje berre som fysiske strukturar, men som ein sentral del av vår Bergenske kulturarv og identitet, seier byråd for byutvikling Christine Kahrs (H).

Tørrfisk og andre fiskevarer frå Nord-Noreg vart eksportert frå Bergen til byane ved Nordsjø- og Østersjøkysten, og korn, salt, tekstil, kolonialvarer og andre varer vart importert. Dei hanseatiske kjøpmennene var dominerande i denne handelsverksemda på Bryggen frå midten av 1300-talet.  På 1600-talet vaks det fram eit talrikt bergensk handelsborgarskap som òg tok del i både utanriks- og nordlandshandel. Handelsverksemda førte til eit stort behov for lagringsplass, og sidan all varetransport gjekk sjøvegen, vart lagerbygningane bygde langs strandlina.

– Bergensarane og vestlendingane har alltid hatt beina planta her vest, men med blikket mot verda. Med Bergen som eit viktig handelssentrum, måtte bygg reisast for å handtere råvarene vi eksporterte til utlandet. Desse bygga her i Sandviken er viktige historiske døme på Bergen og Vestland som eksportregion gjennom fleire hundre år, og eg er utruleg glad for at desse bygga no får den statusen dei fortener, seier fylkesvaraordfører Stian Jean Opedal Davis (Ap).

Sandviksbodene 15–24 vart mellombels freda av Hordaland fylkeskommune i 1992. Etter det har det vore gjort eit omfattande og systematisk vedlikehalds- og restaureringsarbeid på bygga. Det gjeld både bygga kommunen eig, og dei som er eigde av private.

Kystens kulturmiljø

Riksantikvarens arbeider for tida med ein bevaringsstrategi for kystens kulturmiljø. Strategien skal vere eit verktøy for forvalting av kulturminne og -miljø som finst langs kysten. Sjøbuer og arbeidsbygg langs kysten er ein sjølvsagt del at dette arbeidet.

– Den nye strategien skal være eit verktøy for å nå nasjonale mål på kulturmiljøfeltet, seier riksantikvar Hanna Geiran. - Landets kyst har ei rik kulturhistorie og eit stort mangfald av kulturmiljø. Kulturmiljøa langs kysten er mange og særs viktige for å fortelje landets historie, seier Geiran.

Vestland fylkeskommune har utarbeidd høyringsforslaget, som har vore ute til offentleg høyring. Det har også vore god dialog med dei private eigarane, Bergen kommune, Norges fiskerimuseum, Bergen kystkultursenter og Riksantikvaren. Bergen kommune slutta seg til fredingsforslaget i bystyremøtet 31. januar i år.

Dei tolv sjøbuene blir føreslått freda etter kulturminnelova § 15, medan området rundt blir føreslått freda etter § 19 i same lov.

Mange i byggenæringen har nå garantert fått et nytt og opplagt stopp på listen over severdigheter når Kristiansand skal besøkes. En ting er den rikholdige samlingen med rundt 5500 verk av nordisk modernisme verdt mer enn 500 millioner kroner gitt av Tangen, men selve konstruksjonen og arbeidet som ligger bak selve ombyggingen er for mange minst like spektakulær. Som Tangen selv uttalte til DN D2 i slutten av april:

Prosjektleder Harald Nysæter (t.v.) og gruppeleder for byggeteknikk Tony Thorvik ser opp på det endelig resultatet av de avkappede rørene i siloen. Foto: Rambøll

– Jeg synes dette er blitt Nordens fineste museum….Når folk skjønner hva dette er for noe, må det bygges to ekstra rullebaner på Kjevik lufthavn, sa han til DN. Og akkurat hva «dette er for noe» kan i stor del tilskrives Rambøll og Henning Larsen.

Prikken over i-en i Kulturkvartalet

Siden november 2019 har Rambøll vært med på prosjektet som rådgivere og har hatt ansvar for selve prosjektledelsen, og har i tillegg hatt med nesten alle fag.

Da prosjekteiere Sørlandets kunstmuseum og Kristiansand kommune annonserte konkurransegrunnlaget for planlegging og bygging høsten 2018 lå det to prosjekter i potten; Kunstsiloen og Kulturskolen. To naboer vegg i vegg på Silokaia. Kulturskolen Knuden stod ferdig i mars 2022 med Rambøll som rådgiver på alle fag. Drøyt to år seinere åpner Kunstsiloen dørene og ferdigstiller dermed sørlandsbyens imponerende nye kulturkvartal ved sjøen, med Kilden kulturhus som det første av dem.

Men denne historien handler om Kunstsiloen. For oss som har vært så heldige å få en sniktitt før selve åpningen er det åpenbart at den er spesiell. Hvor spesiell den er kan Jørgen Stene, Rambølls prosjekteier fortelle.

Kappet silorørene

–Først og fremst har dette vært et teknisk krevende prosjekt hvor identiteten i bygget er bevart. Vi snakker om en kornsilo bestående av 30 sammenkoplede silorør fordelt på to sett fra henholdsvis 1935 og 1939. Sett innenfra er silorørene synlige, og hovedgrepet i ombyggingen har vært å kappe silorørene 22 meter over bakken, forteller Jørgen. Resultatet har blitt et imponerende skue hvor de resterende 14 meter høye silorørene henger i «løse luften», som et tak i kunsthallen.

– Står du inne i den store salen og titter opp vil du se opp i rørene, og en kan da forestille seg hvordan disse tidligere gikk helt ned til bakken. Ved at de er snittet så høyt oppe er det skapt et stort rom, og i dette ligger også den store utfordringen; hvordan fikk en disse til å henge igjen oppe i lufta. De byggetekniske utfordringene ble håndtert av våre dyktige kolleger i Kristiansand, i samarbeid med vår underkonsulent, selv om det var en lang vei fram dit, forteller Jørgen.

Ikke akkurat standardløsning

Prosjektleder Harald Nysæter og gruppeleder for byggeteknikk Tony Thorvik ble med på en tidlig befaring, og de bekrefter at dette har vært et prosjekt hvor en har måtte ta i bruk svært spesielle teknikker. En av utfordringene var at en var redd for at nesten 100 år gammel betong skulle krakelere, sprekke opp og falle ned i biter når en kappet rørene, og lot en del av dem stå igjen.

– En har kjørt en glideforskaling utenpå de gamle silorørene, som er armert og forankret i de gamle konstruksjonene. Dette ble gjort slik at det av rørene som stod igjen etter at en kuttet bort den nederste delen skulle ha styrke til å stå igjen, forklarer Tony Thorvik.

Fra riving til gjenoppbygging av deler av silobygningen har dette vært komplekst, og er langt fra noe standardløsning. Så langt vi har klart å undersøke, har noe liknende bare vært gjort en gang tidligere, ved Zeitz MOCAA (Museum of Contemporary Art Africa) i Cape Town.

Tverrfaglig samarbeid

I prosjektet med Kunstsiloen har det i tillegg til mange ansatte ved lokalkontoret i Kristiansand, vært med ansatte fra ulike miljøer andre steder i landet. Både Bygg i Trondheim og Akustikk og Geo i Oslo har vært involvert.

–Bygget huser jo også en svært verdifull kunstsamling, og det stiller selvsagt spesielle krav til sikring og håndtering av brannsikkerhet, samt at det er mange tekniske løsninger som kanskje den vanlige besøkende ikke legger merke til, forteller Harald.

For å fremheve både kunst og byggets identitet har Katrine Hjelmeseth fra Henning Larsen tatt ansvar for hele infrastrukturen bak lysdesignet, bestemt hver eneste spot skal henge, stått bak alt av interiørbelysning til gulvlamper i restauranten.

Byens nye utsiktspunkt

Apropos restaurant; den finner du helt i toppen av Kunstsiloen. Med panoramautsikt over havna og byen og spiseplass under åpen himmel, tipper vi at dette blir en av de mest populære utsiktsplassene i Kristiansand fra nå av. Bygget ellers består av utstillingsarealer, verksted og magasiner i de fire første etasjene, mens det er en egen etasje med kontorer for de administrativt ansatte. I tilknytning til den store hallen på bakkeplan finner du en suvenirbutikk og egen kafe med inngang fra den nye havnepromenaden.

– Vi har jobbet hardt for å lande dette prosjektet. Det startet allerede når vi sendte et innledende tilbud på høsten i fjor, og så har det vært en omfattende prosess før vi endelig fikk landet kontrakten, forteller prosjektleder for Bravidas rørprosjektavdeling i Lillestrøm, Maik Stoll.

Logistic Contractor (LC) er både utvikler og totalentreprenør på prosjektet med Ahlsell som leietager. LC har inngått en underentreprisekontrakt med Bravidas rørprosjektavdeling i Lillestrøm Rør Prosjekt, som innebærer at Bravida har ansvar for prosjektering og utføring av sanitær, varme og kjøling i bygget.

Prosjektet er Bravida Lillestrøms største pågående, med en kontraktsverdi på om lag 41,2 millioner kroner inklusiv mva.

Tomteområdet som bygges ut er på hele 266 000 kvadratmeter og er dermed dobbelt så stort som der Ahlsell holder til i dag. Med sine 64 000 kvadratmeter vil lageret bli et av de største av sitt slag i landet.

Komplekst anlegg

Bravida begynte prosjekteringen i mars 2024 og er fremdeles i planleggingsfasen. Produksjonen starter for fullt i løpet av mai måned, med planlagt overlevering av anlegget 01.07.2025.

Bravida skal levere alt av rør og tilhørende utstyr, med unntak av sprinkelsystem og varmepumpesystem til byggets oppvarming

– Utover det, leverer vi varmluftsvifter i lagerarealer og radiatorer og vannbåren gulvvarme i kontorarealer. Innenfor sanitær har vi ansvar for brannposter, tappevannsystem og ikke minst takvann, som inkluderer over 140 UV-sluk, sier Stoll.

Viktig å samle det beste teamet

– Dette er et veldig viktig prosjekt for LC, og da er det viktig å sette sammen et godt team, forteller prosjektsjef i LC Thomas Hammer Tveit. Han utdyper rundt hvorfor Bravida ble valgt som samarbeidspartner på prosjektet:

– Vi valgte Bravida på bakgrunn av flere ting: For det første handler det om at de leverte det beste tilbudet, men de viste også en god oppdragsforståelse og organisering. Det gjør at vi har tillit til at Bravida leverer et godt sluttprodukt, sier Hammer Tveit.

Prosjektleder Maik Stoll og resten av teamet i Bravida Lillestrøm gleder seg til å starte med produksjonen.

– Vi har hatt god dialog og samarbeid med LC og de andre tekniske entreprenørene hele vei til tilbudsfasen. Nå er vi klare til å levere svært gode løsninger i dette prosjektet, avslutter Stoll.