– Oslobygg er ISO-sertifisert i energiledelse, noe som forutsetter forpliktelse hos toppledelsen, gir en strategisk forankring og bidrar til kontinuerlig forbedring av prosesser og kunnskap i hele virksomheten. Gjennom energiledelse jobber vi med å optimalisere energibruken og redusere unødvendige energibruk, samt sikre velfungerende bygg og godt inneklima for brukerne. Det fordrer en helhetlig tilnærming og systematisk innsats over tid, involvering av hele organisasjonen og samarbeid med leietakere, sier Elisabeth Wiig Løtveit, senior energi- og miljørådgiver med ansvar for energiledelse i Oslobygg KF.

Oslobygg benytter et energioppfølgingssystem for å registrere informasjon som viktig underlag for energiplanlegging og kartlegging.

– Byggene som vi ser har unormalt høyt energibruk, blir undersøkt nærmere og i en del bygg kan det være ganske enkelt å gjøre løpende utbedringstiltak. For andre bygg gjennomfører vi mer omfattende ENØK-kartlegging av bygningskroppen, VVS, elektriske anlegg, automatikk og eventuelt andre relevante installasjoner. Vi overvåker energibruken over tid, noe som gir bedre innsikt blant annet knyttet til effekten av tiltak.

En vesentlig del av kartleggingen og overvåkingen foregår i det daglige arbeidet gjennom oppfølging og drift ute på eiendommene.

– Mye kan fanges opp via digitale systemer, men det beste er å kombinere dette med å være fysisk til stede. Forvaltere og driftspersonell har en nøkkelrolle knyttet til jevnlig energioppfølging og driften av byggene. Vi har et eget fagmiljø for energi og miljø med ansvar for utvikling og rådgivning på tvers av hele eiendomsporteføljen. Vi har også et energiledelsesteam som planlegger og koordinerer forbedringstiltak. Det er essensielt med tverrfaglig samarbeid og erfaringsdeling for å kartlegge og overvåke energibruk i hele eiendomsporteføljen, sier Wiig Løtveit.

Mange områder med stort potensial

Eirik K. Jubskås, fungerende seksjonsleder energi og miljø i Oslobygg KF, forteller at den eksisterende eiendomsmassen står for den største energibruken og har størst potensial for energibesparelser.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Våre erfaringer er at det er mye å hente på utbedringer i bygningskroppen, oppgraderinger av tekniske installasjoner og ikke minst energiriktig drift. God oppfølging og drift av eiendommene er avgjørende siden god bygningsdrift er det samme som energiriktig drift. Bevisstgjøring, kunnskap om eiendommene og god styring av teknisk utstyr er nøkkelfaktorer for å lykkes.

Han forteller at mye handler om å tilpasse driften etter bruken av bygget, samt sørge for riktig innstillinger og styre de tekniske anleggene optimalt.

– Det handler om å ha full kontroll på faktiske driftstimer og ikke å ha på full varme, ventilasjon og belysning når bygget ikke er i bruk. Samtidig vet vi at feil kan oppstå som gjør at automatikken ikke fungerer som den skal. I tillegg kan bruken av bygget ha blitt endret, eksempelvis når på døgnet det er folk til stede. Variasjon i årstidene spiller også inn. Energiriktig drift krever derfor kontinuerlig oppfølging tilpasset hvert bygg. Vi er også avhengig av samarbeid med leietakere, blant annet vil det å skru av lys der det ikke er lys-styring og lukke vinduer til sammen gi store besparelser, sier han.

Jakter på energityver

Hvert år gjennomfører Oslobygg kampanjen «Fang energityven» i regi av Grønn Byggallianse.

– Kampanjen går ut på å avdekke unødvendig energibruk, såkalte energityver, ved å dra på befaring i utvalgte bygg på kveldstid. Det er med på å øke bevissthet og kompetanse i egen virksomhet og hos leietakerne. Forrige år fant vi energityver estimert til totalt 527 000 kWh i året fordelt på 6 bygninger. Det sier noe om potensialet som ligger i energiriktig drift.

– Vi ser også at vi oppnår gode energibesparelser gjennom ENØK-prosjekter og rehabiliteringer. Ved oppgradering eller ombygging av bygg og tekniske anlegg vurderer vi muligheter for forbedring av energiytelse. Slik som isolering av rør, tak og vegger og oppgradering av vinduer for å redusere varmetap, eller installasjon av varmepumpe eller fjernvarme.

Jubskås forteller at energieffektivisering er en omstilling, og at det med en stor og variert eiendomsmasse oppstår utfordringer hele tiden.

– Oslobygg sine bygg omfatter alt fra skoler, svømmehaller og sykehjem til brannstasjoner og museer, som alle trenger tilpasninger basert på byggets forutsetninger og behov. Det å få ned energibruken er ingen engangshendelse, men noe det må jobbes med og investeres i over tid.

– Effekten av arbeidet er en sentral motivator, og gjennom å utvikle kompetansen i egen virksomhet og dele den med leietakerne og brukerne har vi stor tro på at vi kan oppnå mye. Det å «fange energityven» er et viktig element i dette. Vi har derfor interne samlinger og kurs som bidrar til interesse og kunnskap om energieffektivisering, sier han.

Produserer egen fornybar energi

Jubskås forteller at egenproduksjon av fornybar energi, spesielt solenergi, er et satsningsområde for Oslobygg.

– I nybyggprosjekter har vi krav til at energi-ambisjonen skal være på plusshusnivå, og at solceller på tak og/eller fasade skal vurderes i alle nye bygg og større rehabiliteringer. En stor andel av Oslobygg sine eksisterende eiendommer er kartlagt med tanke på solceller, og vi installerer solcelleanlegg der dette er mulig. Vi har også utforsket energilagringsanlegg med gamle elbilbatterier på to eiendommer.

– Samtidig som vi etablerer nye solcelleanlegg skal eksisterende anlegg driftes og vedlikeholdes. Vi er nå i en prosess med å få på plass et overvåkingssystem, som vil bidra til å øke kvaliteten i driften samt gi enda bedre innsikt i energiproduksjonen, sier han.

Oslobygg har i dag i underkant av 60 solcelleanlegg, med estimert energiproduksjon på 4 230 000 kWh.

Samarbeider med bransjen

Jubskås forteller at Oslobygg er opptatt av god dialog med ulike fagmiljøer for å holde seg oppdatert på fagkunnskap og nye løsninger.

– Samarbeidet med byggenæringen kan være gjennom markedskonferanser, deltagelse i fagforum eller samarbeid i innovasjonsprosjekter. Vi deler gjerne av våre erfaringer, og lytter til andre som er langt fremme på området. Et eksempel er et forskningsprosjekt knyttet til kombinasjonen av grønne tak og solceller. I dette prosjektet fikk både Oslobygg og leverandørene verdifull informasjon om løsninger som fungerer bra og mindre bra. Erfaringene fra prosjektet tar vi med videre i vurderingen av nye prosjekter for å optimalisere solkraftproduksjonen samtidig som vi ivaretar grønne tak, avslutter Jubskås.

– Grubbegata 14 er en historisk gård, gjerne kalt Clausengården på folkemunne. Bygget ble reist på slutten av trettitallet, så det har stått i mer enn åtti år. Nå ønsker vi å ruste bygget opp for den neste perioden. Og når vi nå først skal gjøre det, ønsker vi å gjøre det skikkelig, forteller forvalter og utbygger Knut Peter Clausen.

Det er et godt og robust bygg, som opprinnelig ble tegnet som et trykkeri. Bygget er altså konstruert med tanke på bæreevne og tungt utstyr, og etasjehøyden er god.

– Sånn sett er det et behagelig bygg å rehabilitere. Det vi gjør nå, er å forberede bygget for de neste åtti årene. Familien Clausen har vært eier av gården i hele perioden, og slik vil det fortsatt være. De har ingen planer om å selge gården, sier prosjektleder i Magna Prosjekt AS, Mathias Richter Kolsaker.

Miljø, klima og bærekraft

– Knut Peter Clausen er veldig opptatt av bærekraft og langsiktighet – i likhet med hele den familien. Vi går derfor for en BREEAM-NOR Excellent-sertifisering av bygget, og dette arbeidet er også blitt et kandidat-prosjekt for FutureBuilt. Dette er de to store målene i prosjektet, når det gjelder miljø, klima og bærekraft, fastslår Kolsaker.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Sertifisering av et allerede eksisterende bygg er noe helt annet enn å sertifisere noe som er bygget nytt. Det er et annet ball-game. Du kan ikke sette streker hvor du vil på tegningen, for å si det slik. Kravene til bruk av energi er strenge, og de henger høyt. Å nå kravene i til FutureBuilt og BREEAM-NOR Excellent er krevende når det gjelder et historisk bygg som allerede står der.

I tillegg til FutureBuilts obligatoriske kriterier, må alle prosjektene velge minimum ett tilleggskriterium, opplyser det innovative innovasjonsprogrammet. FutureBuilt fungerer i praksis som et utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen.

Økser hardt i miljøregnskapet

I Grubbegata 14 har de valgt to slike tilleggskriterier; plast og sirkulære bygg. Prosjektet skal redusere bruken av plast både i byggefasen og i det ferdige bygget.

– Vi ønsker å redusere behovet for tilført energi, så mye som mulig. Dette er som regel den viktigste målestokken. Vi spør oss selv hvor mye energi vil trenger, for å kunne drive bygget både sommer og vinter, fortsetter Kolsaker hos Magna Prosjekt:

– Det er mange måter vi kan redusere forbruket på. Det aller viktigste er å redusere behovet for oppvarming. Som regel er tiltaket å isolere, tak, vinduer, vegger og så videre. I tillegg er det mye å hente på ventilasjon og smart styring. Vi ser blant annethar blant annet sett etter muligheter for å fjerne behovet for kjøling på sommerstid.

– Når det gjelder Futurebuilt-prosjektet, er det strenge krav til klimagassutslipp i byggefasen. Vi må altså bruke riktige materialer og byggeteknikker, samt implementere strategier som gjør at utslippene blir så små som overhode mulig. Det beste viktigste grepet vi gjør er selvsagt åat vi ikke bygger nytt, og men at vi heller rehabiliterer. I tillegg forsøker vi å velgevelger vi materialer som kommer med svært lette klima-foavtrykk, for eksempel ved å bruke tre i stedet for stål, og lavkarbon- for tradisjonell betong. Det er mange slike valg som i sum utgjør en vesentlig forskjell i miljøregnskapet.

Jakt på ombruksmaterialer

Grubbegata 14 er nå i en forprosjektfase, og planen er at forprosjektet skal være klart i april/mai. Byggestart blir tidligst i 2025.

– Vi er ikke kommet langt nok ennå til å konkludere med hvilke valg vi endelig tar, men det viktigste grepet har vi allerede bestemt oss for: Vi rehabiliterer gården, i stedet for å rive og bygge nytt. Vi gjør minst mulig endringer i opprinnelig konstruksjon. Vi ser også på mulighetene for å bruke tre i størst mulig grad, i de nye konstruksjonene. Det bilr også en jakt på ombruksmaterialer. For eksempel forsøker vi å få tak i et betongdekke for gulv, som er hentet fra bruk i et annet, allerede eksisterende bygg.

– Vi har leietakere i bygget ut året, så oppstart av prosjektet vil starte en gang på nyåret i 2025. Målet er å ha nye leietakere inne i det rehabiliterte bygget i løpet av sommeren året etter. Det at vi har litt tid inneværende år, gjør at vi bedre kan planlegge hva slags ombruksmaterialer vi ønsker oss – ettersom vi ønsker oss store klimagassbesparelser. Det er viktig for oss at dette ikke bare blir ombruk som sminke og staffasje, men at det er ombruk som faktisk har en skikkelig effekt i miljøregnskapet. Omruke er veldig i vinden for tiden, men jeg mener det er veldig viktig at vi prioriterer tid og energi på å finne de materialene som virkelig monner i den store sammenhengen.

– Clausen har fungert mer eller mindre som en vaktmester i bygget de siste årene, og han har mange hstorier om ting som ikke fungerer optimalt. Dette skal vi endre på nå, slik at bygget enkelt kan driftes effektiv. Vi skal velge kvalitetsprodukter, men også legge om til fleksibilitet – som at det er muligheter til å gjøre ting annerledes i tiårene fremover, etter hvert som ny teknologi og løsninger bilr tilgjengelig. Det skal være enkelt og lite ressurskrevende å gjøre endringer og tilpasninger mellom de ulike leietakerne, slik at miljøregnskapet vårt også ser bra ut i årene fremover.

Mest mulig fleksibilitet

– Vi legger mye i smart planlegging av teknisk grid, slik at vi har ventilasjon, sprinkel og lys satt opp på en slik måte at vi kan flytte en kontorskillevegg noen meter, uten at det medfører et behov for at aggregat for ventilasjon eller andre store tekniske installasjoner må endres på. Vi satser også på å ha færrest mulig tunge komponenter i disse områdene, også av hensyn til fleksibiliteten.

– Det er ekstremt motiverende å jobbe med en så ambisiøs utbygger som Knut Peter Clausen. Det gjør at vi strekker oss lenger, og teamet er inspirert til å finne de gode og innovative løsningene, avslutter Kolsaker.

Boligpakken regjeringspartiene og SV lanserte i dag består av 3 milliarder kroner i økte utlånsrammer for Husbanken, bygging av flere studentboliger og 300 millioner til energieffektivisering.

NHO Byggenæringen og Fellesforbundet har sammen slått alarm om situasjonen i byggenæringen og konsekvensene dette kan få for samfunnet.

– Budsjettenigheten er bra for byggenæringen. Det at regjeringen og SV kommer med en egen boligpakke viser at man har lyttet til bedrifter og ansatte som har slått alarm. Det bygges fortsatt alt for få nye boliger, og det går ut over alle som trenger et sted å bo. Vi er fortsatt bekymret for at vi får en prisgalopp den dagen markedet tar seg opp, sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.

Tall fra Boligprodusentene viser at vi styrer mot et underskudd på 40 000 boliger de kommende årene. Alle tiltak som kan bøte på dette er velkomment. Ordningene i Husbanken har vist seg å være treffsikre for å øke boligforsyningen.

– Vi håper dette peker retning for statsbudsjettet for 2025. Den krevende boligsituasjonen er ikke løst med forhandlingene i revidert budsjett. Å øke Husbankens utlånsrammer er et godt virkemiddel, som bør forsterkes. Første anledning regjeringen har for å bidra ytterligere, er å endre utlånsforskriften rett over sommeren, fortsetter Solli.

I Boligpakken ligger også økt satsing på energieffektivisering, hvorav 50 millioner til kommunale bygg og 250 millioner til Enova.

– For å lykkes med klimaomstillingen, er vi avhengig av mer kraft. Energieffektivisering av bygg er det raskeste og minst konfliktfylte vi kan gjøre for å frigjøre mer kraft og redusere behovet for nettutbygging. Nå har kommunene fått en tydelig beskjed om å gå foran i arbeidet med å kutte energibruk i egne bygg. Vi forventer ambisiøse bestillinger fra kommunene fremover, avslutter Solli.

Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hadde det vært en offisiell konkurransegren, ville vi kunne være svært stolte over hva vi får til. 27. juni er jeg invitert til å dele våre medlemmers miljøprestasjoner på en stor internasjonal konferanse i London. Som medlem av World Green Building Council med 80 søsterorganisasjoner fra hele verden, får Grønn Byggallianse (Norwegian Green Building Council) her anledning til å vise fram flotte norske prosjekter, ikke bare for Europa, men for hele verden.

Noe av det jeg også er bedt om å dele, er norske byggeieres vilje og engasjement til å signere de 20 strakstiltakene, som startet med strakstiltakene i Eiendomssektorens veikart mot 2050. 78 private og syv offentlige eiendomsselskap og forvaltere har siden 2016 forpliktet seg til å gjennomføre minst ti av disse strakstiltakene. Mange har gått videre til straktiltak 2.0 og Grønn Byggallianse følger opp alle som har signert med møter og dialog. For å få lov til å tilslutte seg de siste ti, må selskapet dokumentere at de første ti er innarbeidet i selskapets strategi, og selskapene er alltid med rette stolt av hva de har fått til. Det har vært veldig inspirerende å følge engasjementet og viljen hos alle til å bidra til det grønne skiftet. I god norsk sportsånd har det utviklet seg til en konkurranse blant selskapene i å signere og gjennomføre.

Strakstiltakene er tiltak på selskapsnivå, men innsatsen resulterer i flotte prosjekter. På BREEAM-konferansen vår 12.juni delte vi for første gang ut priser til BREEAM-prosjekter. The Plus utviklet av Vestre på Magnor fikk prisen for årets nybygg, og Bergen rådhus mottok prisen i kategorien rehabilitering. Varmt gratulerer! De andre nominerte kandidatene Spor X utviklet av Vestaksen i Drammen, ALO-bygget utviklet av R. Kjeldsberg i Trondheim, Kommunegården i Sandvika utviklet av Bærum kommunale pensjonskasse og Stortorvet 7 utviklet av Schage Eiendom i Oslo, er også imponerende prosjekter som jeg stolt kan vise frem i London.

Det som kjennetegner alle prosjektene, er en helhetlig tilnærming. Det er gjennomført ambisiøse tiltak for lave klimagassutslipp, energisparing og bevaring av materialressurser og natur, men også tiltak for å oppnå høy trivsel og komfort.

Det er ikke minst imponerende å se hva rehabiliteringsprosjektene har fått til. Disse prosjektene kan vise til store klimagassreduksjoner både ved å ta vare på materialer og redusere energibruken drastisk. Juryen skriver om Bergen rådhus: «For å lykkes med klimaomstilling må man lære å elske de «mindre pene» byggene. Det var sterke krefter som ønsket dette bygget revet, og det krever mot å stå opp for miljøet i en slik kamp. Dette prosjektet er et glimrende forbilde for veien samfunnet må gå fremover.»

Vi vet vi må bygge mindre nytt og ta bedre vare på det vi har og da trenger vi forbilder.
Andre flotte rehabiliteringsprosjekter å la seg inspirere av er Smedvig Eiendoms bygg Innoasis i Stavanger, Grev Wedels plass 9 til Storebrand Eiendom i Oslo, Markeveien 1B til DnB Livsforsikring i Bergen eller Sofienberggata 7 til Boligbygg Oslo KF.

Vi ser nå en trend i å ta vare på og foredle gamle bygg og stadig flere tenker seg om før de river. Kofferten til London er full av gode eksempler og jeg er svært stolt av våre medlemmer når jeg drar til «VM i bærekraftige bygg».

De nye boligene skal bygges i tre og sertifiseres med «Miljöbyggnad Guld». Det er snakk om totalt åtte bygg på inntil seks etasjer og som vil romme totalt 275 leiligheter.

– Vi takker SPG for tilliten og ser frem til å levere gode boliger til et flott plassert prosjekt. Det er viktig for både OBOS og hele byggenæringen at noen tør og har kapasitet til å sette i gang byggeprosjekter også i dagens utfordrende marked. Det bygges få nye boliger, samtidig som behovet for boliger øker både i Norge og Sverige, sier Marianne Gjertsen Ebbesen, konserndirektør for Boligutvikling Trehus i OBOS.

– Et så stort prosjekt som dette er et viktig bidrag for å sikre boligbehovet fremover. Videre er denne jobben viktig for oss i OBOS for å sikre jobb for mange av våre medarbeidere og kolleger, og gjør at vi og bransjen beholder viktig kompetanse for fremtidens boligbygging, sier Ebbesen videre.

Prosjektet vil sette fokus på miljø, blant annet gjennom å bygge i tre og å få miljøsertifisert boligene. For å få gullsertifisering må boligen oppfylle strenge krav til energieffektivitet, innemiljø, materialvalg og miljøpåvirkning.

– Vi er meget stolte over vårt samarbeid med OBOS på dette ambisiøse prosjektet. Å ha Miljöbyggnad Guld-sertifisering og bygge i tre er helt i tråd med vår visjon på bærekraft. Tyresö er en fantastisk kommune og vi ser frem til å bidra til dens utvikling, sier Simon Sjöbom, utviklingssjef for SPG i Sverige.

Prosjektet er ventet å være ferdigstilt høsten 2026.

Avtalen, som ble formalisert 14. juni 2024, markerer starten på et samarbeid der selskapene skal bruke sine unike evner for å skape synergier på nøkkelområder som teknologiutvikling, markedsutvidelse, forskning og utvikling. I første omgang gjelder dette en distribusjonsavtale der Spilka blir distributør av utvalgte produkter fra Roto Frank i det norske og svenske markedet.

Hovedpunkter i partnerskapet:

1. Omfattende produktportefølje: Partnerskapet skal dra nytte av begge selskapenes styrker for å tilby et omfattende utvalg av systemløsninger til vindu. Kundene kan forvente en utvidet produktportefølje som kombinerer presisjonsteknikk fra Spilka med Roto Frank sin banebrytende teknologi.
2. Kundefokus: Begge selskapene er opptatt av å sette kunden først. Partnerskapet vil fokusere på å tilby utmerket service og støtte, med effektive bestillingsprosesser, god logistikk og responsiv kundeservice.
3. Bærekraftinitiativer: Partnerskapet vil prioritere miljøvennlige praksiser i produksjon og emballasje. Ved å tilpasse seg de nyeste miljøstandardene, har Spilka og Roto Frank som mål å bidra til en grønnere fremtid.

I en felles uttalelse uttrykte administrerende direktører i Spilka og Roto Frank sin entusiasme for partnerskapet. De fremhevet de delte verdiene og styrkene som vil gjøre dette samarbeidet vellykket. Dette partnerskapet betyr en forpliktelse til kvalitet, innovasjon og kundetilfredshet, og posisjonerer Spilka og Roto Frank som ledende leverandører av moderne vindusbeslag i det markedet.

DiBK er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet. Direktoratet har som samfunnsoppdrag å bidra til at det på en effektiv måte bygges sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg, og at kravene til byggverk blir fulgt.

– Vi skal være en sterk bidragsyter til at sektoren kan levere på sine målsettinger innen klima og energi. Samtidig er jeg smertelig klar over at byggenæringen står i flere store utfordringer. Her kan regelverksutvikling, effektivisering og digitalisering være en del av løsningen. De siste årene har vi jobbet frem gode prosjekter som jeg er takknemlig for at jeg nå får muligheten til å følge videre, sier Per-Arne Horne.

Da Horne tiltrådte som direktør i DiBK for seks år siden, kom han fra Oslo kommune. Der hadde han hatt ulike lederstillinger i Plan- og bygningsetaten.

– Jeg er opptatt av hvordan vi kan hjelpe kommunene til å bruke sine ressurser innenfor byggesak enda bedre. Gjennom digitalisering og nye verktøy kan kommunene bli mer effektive og bruke ressursene sine slik at vi bygger med enda bedre kvalitet, avslutter Horne.

Freddy Franzén i FlexFasadia forteller hvordan arbeidet med Yllefabriken gikk, hvilke utfordringer som har oppstått underveis i prosjektet og om hvordan gå løs på utviklingen av et gammelt fabrikklokale.

– Fortell litt om prosjektet og ditt arbeid med Yllefabriken.

– Vi har gjennomført flere etapper av prosjektet, hvor det første partiet vi produserte og monterte var et 17 meter høyt parti til en lysgård. Det var utfordrende da vi måtte koble sammen støpte svalganger gjennom partiet. Det krevde mye løfting da lysgården er veldig liten.

– I den andre etappen utførte vi samtlige inngangspartier og innvendige partier i brannutførelse. Vi fikk også æren av å produsere det som ble kalt terrassepartier, uisolerte partier som skulle fungere som et «orangeri» med manuelle skyvedører i SAPA 2050-serien. Den tredje etappen besto av flere større tilpasninger i husets kjeller som skulle gjøres om til utleieleiligheter.

– Vi er også nettopp ferdige med å montere vår siste etappe, et nybygg som kobles til den gamle bygningsmassen. Dette var vårt første prosjekt med SAPA 1086 Screen. Her fikk vi god hjelp av SAPA til å velge hvilke profiler vi skulle bruke.

– Yllefabrikens historie er lang, og sitter i veggene. Hvordan er det å jobbe med et så historisk bygg, å forvalte noe gammelt i stedet for å bygge nytt?

– Selvfølgelig er det veldig gøy å forvalte noe som har en så spennende historie. Utfordringene er store med et så gammelt hus, med mål som ikke stemmer med tegningene, mange skrå vinkler og mye annet å ta hensyn til. Derfor er det mange løsninger som er veldig unike for prosjektet. Det dukket alltid opp noe nytt underveis, og vi måtte bytte profiler for å få det til å passe i takt med arbeidet som skred frem.

– Var det noen spesielle utfordringer med prosjektet?

– I tillegg til det som tidligere er nevnt var selve beliggenheten til bygningen en utfordring i seg selv. Yllefabriken ligger midt i sentrale Norrköping og plassen rundt er svært begrenset, og i tillegg ligger vassdraget Motala Ström bare 1 m fra fasaden. Så det å få plass til alt var vanskelig.

– Er det noe i prosjektet dere er spesielt fornøyd med?

– Det må nok være lysgården. Den ligger på vanskelig til, og bød på en skikkelig utfordring både når det gjaldt partier og prosjektering. At sluttresultatet ble så bra viser hva vi kan, og er noe vi er veldig stolte av.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har en av tre norske kommuner arealplaner som er eldre enn ti år. Kommuneplanens arealdel skal være førende for videre utbygging i kommunene.

NITO mener blant annet at nye krav og dagens klima gjør at kommunene må fornye seg. Lein trekker blant annet frem ekstremværet Hans som eksempel.

– Mye forandrer seg på ti år. Hvis ikke politikerne tar ansvar vil flere gamle og nye bygg bli ødelagt og havne under vann i årene fremover. Uten kunnskap kan fort den lille bekken i hagen ende opp i kjelleren, sier Lein.

– Har du hatt vann i kjelleren eller vært flomutsatt før, vil det skje igjen. Kommunene har et stort ansvar og må sette ned foten eller ta drastiske grep for å sikre at det er trygt å bygge og bo der de gir grønt lys, sier Lein.

Visepresidenten i NITO håper nå politikerne og kommunene tar en ordentlig opprydning i gamle planer.

– Politikerne må ta den ubehagelige diskusjonen om hus og eiendom som er ødelagt av flom og ekstremvær kanskje ikke bør bygges opp igjen. Alle skal selvfølgelig ha rett på erstatning og et trygt sted å bo, men vi må begynne å tenke langsiktig, sier Lein.