Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Administrerende direktør, Gunnar Glavin Nybø er fornøyd med å ha tatt valget om hvem som skal bidra i selskapets produksjonsteam før messen i 2025.
– Vi har gjennomført en krevende og viktig anbudskonkurranse. Dette blir den 5. messen under min ledelse og vi har satt oss et mål om å få med 400 utstillere og 40 000 besøkende i løpet av de 4 messedagene. Her skal alle som jobber i byggenæringen føle at de får et forsprang på sine kollegaer og konkurrenter ved å delta. For å få til dette trenger vi faglig dyktige rådgivere på ulike områder. Vi er en gammel møteplass som hele tiden må utfordre oss selv for å være både relevant og aktuell. I tillegg må vi henge med i de siste trendene innen markedsføring, kommunikasjon og arrangementsutvikling. Prosessen med å velge de riktige hodene som både er faglig dyktige og kan fungere godt sammen er derfor helt avgjørende for å lykkes med vårt arrangement, sier Nybø.
Valget i år falt på nettverksbyrået Horn & Co, under ledelse av Frederik Horn. Konkurransen var sterk, men til slutt falt valget på Horn & Co fordi de brukte relevant erfaring til å presentere et nytt og oppdatert konsept og et forsterket faglig team.
– Horn & Co har gjennom sin erfaring fra Bygg Reis Deg 2023 og sin evne til å fornye sitt konsept og sitt «mannskap» overbevist oss om at dette er den riktige løsningen for oss frem mot messen i 2025 sier Nybø.
Horn & Co har knyttet til seg en ressursgruppe som består av selskapene; Hvemm AS, Blake & Friends, Pinakkel, Hensikt og Layer. Det kan være krevende å satse på et nettverksbasert prosjekt og velge riktig medspillere for de ulike oppgavene, men Frederik Horn har lang erfaring i å jobbe med et dedikert nettverk på denne måten.
– Vi er derfor overbevist om at denne konstellasjonen vil bruke våre verdier; skikkelig, smart og modig i sitt arbeid for å fremme vårt arrangement og våre utstilleres løsninger, kommenterer Nybø.
Frederik Horn er glad for tilliten Nybø viser og mener samtidig det viser kraften og potensialet som ligger i å satse på et team bestående av håndplukkede ressurser.
– Når man jobber nettverksbasert handler det om å finne frem til de menneskene som vil løse utfordringene best, snarere enn å presentere løsninger som sysselsetter de folkene man selv allerede har på lønningslisten. Det kan være krevende å kjøpe som kunde, samtidig som det gir grunnlag for mer uavhengige råd som faktisk løser utfordringen, uttaler Horn.
Det var mange byråer med i pitchen om Bygg Reis Deg 2025 og konkurransen var derfor hard.
– Vi hadde gleden av å være med på innspurten av Bygg Reis Deg i 2023 og ble dermed godt kjent med organisasjonen Bygg Reis Deg og selvsagt selve messen, utstillerne og besøkende. Dette var en uvurderlig erfaring å ta med seg inn i pitchen. I tillegg ble det gjennomført grundige evalueringer av 2023-messen. Denne evalueringen, kombinert med erfaringen fra forrige messe og et svært sultent og kompetent team gjør at vi er glade for å få fornyet tillit og ikke minst gleder vi oss til å begynne på arbeidet med arrangementet i 2025.
Bygg Reis Deg ser frem til å komme i gang med arbeidet og gleder seg til å presentere sine konseptuelle tanker overfor sine utstillere på et kick off allerede nå i oktober.
– Vi bukker dypt og takker så pent vi kan for tilliten og oppdraget, dette er jo et av de største boligprosjektene som startes opp på Østlandet i år med totalt over 400 leiligheter. Vi har nå revet de gamle byggene og utfører grunnarbeider på tomten. Samtidig er vi allerede i gang med å planlegge for neste byggetrinn i prosjektet sammen med Nordr, sier avdelingsleder Kaare Gilhus i Veidekke Bygg Oslo.
Det første byggetrinnet består av to åtte etasjers bygg med henholdsvis 46 og 63 leiligheter pluss en kjelleretasje under bakken med boder, tekniske rom og parkeringsanlegg for sykler og biler. I det ene bygget blir det et nærmiljølokale på 300 kvadratmeter fordelt på to etasjer med planlagt forsamlingslokale og hjemmekontorplasser samt et sykkelverksted. I det andre bygget blir det næringsvirksomhet i første etasje.
I gårdsrommet mellom byggene blir det felleshage med variert beplanting, flere lekeplasser og sosiale soner med grillplass. Det blir felles takterrasser på fire av byggene med gangbroer mellom. Grønvollkvartalet får Fyrstikktorget som nærmeste nabo og ett av byens beste kollektivtilbud.
– Vårt mål er at dette skal være et bomiljø for fremtiden. Gjennom denne konverteringen fra tidligere næringsbygg til bolig øker vi andelen grønt areal på tomten fra dagens 4 prosent til hele 44 prosent. Minimum 75 prosent av boligene skal overholde energiklasse B eller bedre, noe som vil komme beboerne til gode i form av lave energikostnader, sier Henning Wettre Hanevold, administrerende direktør i Nordr Norge AS.
Oppdraget med første byggetrinn går nå inn i Veidekkes ordrereserve for tredje kvartal. Kontrakten mellom Veidekke og Nordr for hele Grønnvollkvartalet ble inngått i juni og er på 1,284 milliarder kroner eksklusive mva.
Interessen for prosjektet har vært stor helt fra første salgsstart, og nå er 149 leiligheter solgt. Det er over 85 prosent av alle de som er lagt ut for salg.
– Vi ser ut til å ha truffet svært godt med både leilighetsmiksen, arkitekturen og så klart også beliggenheten, sier Jostein Ådalen, prosjektsjef i OSU.
Nå er han fornøyd med å gi Veidekke enda et nytt og viktig oppdrag med å bygge resten av kvartalet.
– Samarbeidet med Veidekke går som alltid bra. De har all den kompetansen vi trenger for å gjennomføre slike prosjekter, som har veldig høye krav til kvalitet på alle områder. Nå ser vi frem til å gjøre ferdig Mariakvartalet sammen, sier Ådalen.
Når bygget står ferdig i 2027, vil Mariakvartalet bestå av 246 to-, tre- og fireroms leiligheter, fordelt på elleve oppganger. Fasaden vil ha ulike høyder og skal kles i tegl i varme farger. Alle leilighetene får balkong, takterrasse eller hageparsell på taket, og beboerne har i tillegg tilgang til felles takterrasser med lysthus samt en stor byhage, med ulike sosiale soner. Kvartalet er tegnet av Lund + Slaatto Arkitekter, som blant annet står bak Munch Brygge i Bjørvika. Boligene skal sertifiseres til Very Good etter BREEAM-NOR manualen. I tillegg skal klimagassutslippet reduseres med minimum 20 prosent. Byggeplassen er fossilfri, med strenge krav til kildesortering og avfallsminimering.
– Vi takker så mye for fornyet tillit og at vi får fortsette utviklingen av Bjørvika sammen med OSU. Vi setter stor pris på en kunde som stiller så høye krav både til kvalitet og miljø. Vi har hatt et veldig godt samarbeid så langt og er svært godt fornøyd med byggeprosessen og produksjon helt fra vi satte spaden i jorden for et drøyt år siden, sier avdelingsleder Morten Barreth i Veidekke Bygg Oslo.
OSU står bak store deler av utbyggingen av Bjørvika, inkludert høyhusene i Barcode-rekken og boligprosjektet Vannkunsten, som både har blitt tildelt Houens Fonds diplom og som vant Årets Bygg 2021. Nå bygger de også Vannkunsten Syd. Veidekke har bygget mye i Bjørvika, blant annet Operaen, Munchmuseet, Oslo Atrium, Diagonale og boligprosjektet Sørengstranda.
Kontrakten mellom Veidekke og OSU for hele Mariakvartalet ble inngått i januar 2023 med en total ramme på 1,037 milliarder kroner eksklusive mva.
107 kommuner har svart på undersøkelsen, og mange kommuner gjør mye innen energieffektivisering. De fleste prosjekter er knyttet til effektiv energibruk i kommunale bygg, og det er også fokus på energibruk i arealplaner. Ni av kommunene har egne ordninger for rådgivning overfor innbyggerne, og åtte kommuner oppgir at de tilbyr tilskudd til energieffektivisering.
NVE er nasjonal koordinator for energieffektivisering. For å samle informasjon om de gode tiltakene som iverksettes på lokalt nivå, kontaktet NVE i 2023 alle landets kommuner og ba dem fortelle om hva de gjør for å bidra til mer effektiv energibruk.
– Norge må bli et mer energieffektivt samfunn i årene framover. I dette er kommunenes innsats viktig. Det er gledelig å se at mange av kommunene har gode tiltak i gang, og vi forventer at flere kommuner arbeidet aktivt med energieffektivisering i årene framover, sier seksjonssjef Maren Esmark.
63 av kommunene som svarte på undersøkelsen har politisk vedtatte mål om energieffektivisering. Flere av disse har også målene nedfelt i administrative planer eller i forbindelse med behandling av kommunens budsjett.
Nærmere halvparten av kommunene i undersøkelsen oppgir at de har uttalte mål om lokal energiproduksjon. Dette gjelder både oppgradering av eksisterende anlegg og etablering av nye. Av nye anlegg er solkraft helt klart dominerende, men enkelte kommuner ser også på muligheten for havvind og utnyttelse av fjordvarme.
I tillegg er det mange kommuner som jobber for gode løsninger og bedre energiutnyttelse mellom industri og bygg. Flere kommuner forteller at de jobber med å utnytte overskuddsenergi fra for eksempel industri, svømmehaller og skøytebaner, som kan brukes til oppvarming eller nedkjøling av bygg.
Kommunene etterspør også samarbeid om planlegging på energiområdet. Særlig små kommuner påpeker begrenset kapasitet og kompetanse.
– NVE har gjennom handlingsplanen for energieffektivisering fått en bredere rolle i arbeidet med energieffektivisering og vi bidrar nå aktivt med kompetanse og koordinering overfor kommunene, sier Maren Esmark, seksjonssjef i NVE.
I samarbeid med Norsk kommunalteknisk forening og Kommunens sentralforbund har NVE satt i gang med arrangementer og opplæring om energieffektivisering. I høst lanseres et e-læringskurs og det er etablert en plattform for å dele kompetanse. Sammen ønsker vi å løfte energieffektiviseringskompetansen blant ansatte i kommune-Norge. Det vil på sikt medføre besparelser både i kommunale budsjetter og nasjonalt kraftforbruk.
NVE jobber også med et kommunalt energiregnskap hvor en foreløpig versjon vil være tilgjengelig i løpet av høsten.
Sommeren 2023 kontaktet NVE alle landets kommuner for å samle informasjon om tiltak for energieffektivisering. Brevet fra NVE inneholdt en lenke til et spørreskjema.
På daværende tidspunkt fantes det 356 kommuner i Norge, og 107 av dem svarte på undersøkelsen. Av disse 107 var det 6 byer (over 100 000 innbyggere) og 7 mellomstore steder (mellom 50 000–100 000 innbyggere). Kommuner med 5 000–50 000 innbyggere stod for 45 prosent av svarene, og små kommuner med under 5 000 innbyggere stod for 43 prosent av svarene.
Kommunene som svarte på undersøkelsen utgjør et forholdsvis representativt utvalg av Norges daværende kommuner, hvis man baserer det på folketallene. Den minst representative gruppen respondentkommuner var de med under 5 000 innbyggere. De utgjorde som nevnt 43 prosent av respondentkommunene, mens blant kommuner generelt utgjorde de 49 prosent. Avviket er dermed kun på 6 prosentpoeng.
Undersøkelsen ble besvart av kommuner fra alle Norges fylker. Alle kommunene med et folketall på over 100 000 besvarte undersøkelsen, bortsett fra Trondheim. I forhold til kommuner med et folketall mellom 5 000–50 000, var forskjellen mellom andelen responderende og kommuner generelt kun 2 prosentpoeng.
Vurderingen av representativitet har noen forbehold. Utvalget har oppstått gjennom selvseleksjon, hvilket åpner for muligheten for at respondentene skiller seg fra ikke-respondentene på ett eller flere vis som ikke avsløres av svarene på undersøkelsen. Det kan for eksempel tenkes at de kommunene som besvarte undersøkelsen, er særlig opptatte av energieffektivisering. Det kan derfor ikke sies sikkert at respondentene er representative for alle Norges kommuner.
Bygg Arena Arendal er et bransjefellesskap som samler ledende aktører i byggenæringen under Arendalsuka. Ett mål er å øke kunnskapen om næringens betydning i samfunnet. Kommunikasjonsdirektøren i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, er leder for styringsgruppen for Bygg Arena Arendal. Hun forteller at formålet med undersøkelsen er å gi bedre innsikt i hvordan kommunene over tid forholder seg til byggenæringen.
– Noen spørsmål i årets undersøkelse er nye for å fange opp aktuelle saker. Andre spørsmål er de samme som i fjor, for å gi økt innsikt om utviklingen, sier Njaa Aschim.
Hovedtema for undersøkelsen har vært klima, natur og økonomi. Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring og sysselsetter 400 000 mennesker i rundt 100 000 bedrifter med en samlet verdiskaping på over 400 milliarder i året. I kraft av sin størrelse står byggenæringen for en betydelig andel av både arealbruk og klimagassutslipp. Njaa Aschim forteller at byggenæringen ønsker være en del av løsningen på klimakrisen og andre store bærekraftsutfordringer, men at løsningen må finnes i et samspill mellom byggenæringen og myndighetene.
– Store deler av næringen er rigget for det grønne skiftet, men vi må ha rammebetingelser som stimulerer til grønn omstilling. Hvis ikke tiltak som bidrar til økt bærekraft verdsettes i større grad, vil vi ikke omstillingen skje i det tempoet som er nødvendig. Denne undersøkelsen gir oss en bedre forståelse av hvordan lokale myndigheter tenker om dette, og det er mye her som bør gi grunnlag for bekymring, sier Njaa Aschim.
Njaa Aschim er spesielt bekymret for at 65 prosent av landets ordførere sier det økonomiske handlingsrommet når det gjelder å få gjennomført nødvendige bygg- og anleggsprosjekter har blitt mindre sammenlignet med to år siden. I 2023 var dette tallet 31 prosent.
Halvparten av ordførerne sier også at de opplever mindre byggeaktiviteten i kommunen enn tidligere.
– Vår næring er hardt rammet av de urolige økonomiske tidene. Når vi i tillegg har fått mindre fleksible ordninger for bemanning, øker faren for permitteringer, oppsigelser og kompetanseflukt. En løsning kan være at myndigheter lokalt og nasjonalt setter i gang byggeprosjekter som uansett skal realiseres nå når det er ledig kapasitet i markedet. Da er det ekstra bekymringsfullt at ordførere melder om mindre økonomisk handlingsrom, sier Njaa Aschim.
Skal Norge nå klimamålene i Parisavtalen, må det bygges ut betydelige mengder ny fornybar energiproduksjon. Basert på ordførerundersøkelsen er det vanskelig å se hvordan dette skal gjennomføres.
Undersøkelsen avdekker nemlig en kraftig nedgang i viljen til å bygge ut mer fornybar energiproduksjon i områder som ikke er bebygget. I 2023 oppga nærmere 90 prosent at de hadde flertall for å bygge ut energiproduksjon. I 2024 gjaldt det kun 29 prosent av kommunene. Selv om spørsmålet ikke ble helt likt stilt, er det tydelig at det politiske flertallet for å bygge ut ny energiproduksjon går kraftig ned.
– Det er stor politisk vilje til energieffektivisering i kommunene Over halvparten av ordførerne sier at deres kommune i svært eller ganske stor grad gjennomfører tiltak for økt energieffektivisering i bygg. Dette er ganske likt som i 2023. Men viljen til å produsere mer energi er kraftig svekket, sier Njaa Aschim.
Det er 357 ordførere i Norge. Alle ble ringt opp inntil syv ganger i løpet av april og mai, og det ble gjennomført til sammen 147 intervjuer. Det gir en svarprosent på 41, noe som er 10 prosentpoeng høyere enn i 2023.
Rammeavtalen består i å levere komplett teknisk infrastruktur, bygge om gamle anlegg og levere nye løsninger. Avtalen vil omfatte levetidsforlenge av bygningsmasse med påfølgende sikringskrav.
Det er identifisert 60–70 lokasjoner fordelt over hele landet. Lokasjonene har forskjellige status som krever varierende omfang og ombygging. Det vil være flere lokasjoner med utilgjengelig/utfordrende adkomst, og det stilles svært strenge krav til sikkerhet. Mesteparten av personell som er involvert må sikkerhetsklareres.
Denne kontrakten inngår som en del av Mime programmet, som skal modernisere informasjons- og kommunikasjonssystemene for taktisk ledelse i Forsvaret.
Kontrakten vil involvere de fleste avdelinger og datterselskaper i Site Service Gruppen, i tillegg til sterke underleverandører, spesielt på bygg og VVS siden.
Denne avtalen er svært viktig for Site Service Gruppen og underbygger vår strategi om å tilby samfunnskritisk infrastruktur, uttaler Terje Hoemsnes, daglig leder Site Service gruppen.
Arkitekt Goutbeek fra arkitektfirmaet Goutbeek AS har, sammen med byggentreprenør Bernt Olav Mesel fra LM Entreprenør, vært med fra prosjektstart da IMS Technologies skulle bygge nytt hovedkontor.
– IMS søkte et design som var iøynefallende og nyskapende, samtidig som det var kostnadseffektivt. I prosessen utviklet jeg et konsept som fokuserte på en fasade med særpreg – en rund, slående form, kledd i et spesielt materiale som skulle reflektere firmaets stålarbeid. Den runde veggen skulle ha en farge som var unik og identitetsskapende, uten at det gikk på kompromiss med bygningens praktiske funksjon, forteller Goutbeek og utdyper:
– Det var ikke et hvilket-som-helst firma som skulle representeres, og dette ville vi gjenspeile i arkitekturen. Bygget skulle gjenspeile IMS sin posisjon som ledende og internasjonalt anerkjent aktør i stålproduksjon, og skulle fungere som hovedkvarter for IMS-Group. Med dedikerte fagfolk skulle bygget symbolisere stabilitet og en solid posisjon i bransjen. Derfor var kvaliteten på bygget ufravikelig – alt skulle være i toppsjiktet.
Goutbeek fant det perfekte fasadematerialet på en inspirasjonstur til Nederland hvor han kom over en fiskebutikk som hadde en spesiell fasade.
– Da jeg så fasaden visste jeg at dette ville jeg ha! Byggentreprenøren, som opprinnelig ikke var helt overbevist om å bruke fasadeplater da de ofte er tunge og vanskelige å bearbeide, ble også med på møtet. Da de nye fasadeplatene, i tillegg til å ha spennende uttrykk, både var lette i vekt, i bearbeiding og inneholdt mye resirkulert materiale, ble det besluttet at vi skulle gå for Rockpanel, sier Goutbeek og fortsetter:
– Rockpanel Chameleon-fasaden er helt særegen med sin høyglans og sterke farger. Jeg var spent, men jeg argumenterte for at denne fasadevarianten ville garantert bli en markør, både som en iscenesettende fasade, men også representere alle de ulike menneskene som jobber på IMS. Fra blått til gull, fra fabrikk til kontor – og alle i styret var enige i fasadevalget! forteller Goutbeek.
Det var viktig for Goutbeek at den fargerike fasaden ikke bare skulle bli et overfladisk trekk, men at hele designet, inkludert uteområdet ble integrert i designet.
– Arkitektur har mange kriterier. Det skal være funksjonelt og ordentlig. Når noe er iøynefallende i arkitekturen så skal det være en rød tråd til resten av designet. Grunnen til at Rockpanel ble midt i blinken var at formen sørget for en lysbue, og kilen er et skille mellom bygget og uteområdet. Uteområdet var opprinnelig en parkeringsplass der natur var tilsidesatt, og dette passet jeg på at ikke bare skulle bli en asfaltplass, men en fin uteplass med trærne som speiler seg i fasaden, forteller Goutbeek og utdyper:
– Selv om det var en opprinnelig skepsis blant snekkerne på grunn av tidligere erfaringer med andre fasadeplater, endte de opp med å ha produktive arbeidsdager uten problemer. Byggentreprenøren oppnådde overskudd, takket være den enkle håndteringen av platene som tillot prosjektet å bli fullført innenfor tidsrammen.
Det var viktig for Goutbeek å framheve at å skille seg ut kan bli en styrke, og skape en sterkere profil.
– Jeg har alltid vært av den oppfatning at når man skaper noe vakkert, hvorfor skulle det da ikke være synlig? Det er mye grått, hvitt og svart design i Norge for tiden, men ser man på gamle klassikere, så var de ikke redde. De sto for det de designet, utdyper Goutbeek og avslutter:
– Jeg synes det er fantastisk at IMS valgte å gå for Rockpanel Chameleon-platene. Bygningen tiltrekker oppmerksomhet, og gir IMS et hovedkontor med en sterk identitet som skiller seg ut!
Loe Betongelementer er del av en familieeid virksomhet med røtter i området rundt Hokksund og Steinberg utenfor Drammen. Det startet med produksjon av takstein på 1930-tallet, og på 1960-tallet startet de med produksjon av prefabrikkerte betongelementer. Bedriften leverer bæresystemer, søyler, bjelker, trapper og fasader i betong og stål. I produksjonen har de seks betongblandere. Loe Betongelementer har vokst i omsetning de siste årene, og teller i dag cirka 210 ansatte.
Foto: Loe Betongelementer
Anders Høybråten er én av dem. Han har jobbet i bedriften siden 2005, og tiltrådte nylig stillingen som produksjonssjef etter ti år som avdelingsleder. Med seg har han god erfaring og kompetanse på formstøp og unike løsninger.
Betong kan tilføres farger og tilslag, og den kan slipes og poleres. Det er ikke nødvendigvis et grått, «kjedelig» materiale. Den siste tiden har Høybråten merket økt etterspørsel etter fargede og mer unike betongløsninger.
– Etterspørselen etter skreddersydde fasadeelementer og betongløsninger har økt, og vi merker at stadig flere får øynene opp for de positive effektene av å velge prefabrikkert fasade, blant annet når det gjelder montering og energiegenskapene til et bygg. En av styrkene våre er god silokapasitet for forskjellige typer tilslag. Det er vi avhengig av, sier Høybråten.
– Betong er grå av natur basert på materialmiksen den produseres av. Men mulighetene for variasjoner er mange, og det hadde vært gøy om flere våget å utforske mer fargerike og unike løsninger, sier Linn Hagtvedt, markedssjef i Loe Betongelementer.
Hagtvedt trekker frem Tønsberg tinghus som et godt eksempel på bygg med farget fasade. Loe Betongelementer skal levere elementene til dette signalbygget.
Foto: Loe Betongelementer
– Tønsberg tinghus er under oppføring, og til dette prosjektet støper vi bærende fasadeelementer i en varm rødlig tone utviklet i tett samarbeid med oppdragsgiver og byggherre Statsbygg, Domstolsadministrasjonen, NCC og Add arkitekter. Fargen har referanse til andre bygg i området. Det ferdigstøpte elementet overflatebehandles i slipemaskinen vår for å fremheve tilslag og skape struktur. Resultatet er en variert og taktil overflate som vil gi en unik visuell opplevelse, sier Hagtvedt.
– Dette blir et veldig stilig bygg, og vi har godt samarbeid med byggherre, arkitekter og entreprenører for å finne løsninger. Prosjektet er komplekst, og krever at vi er skjerpet. Det er ikke ukomplisert, sier Høybråten.
Farging er ikke den eneste måten de skaper flotte fasader på. Loe Betongelementer har de siste årene hatt et unikt instrument tilgjengelig. En slipemaskin som de er den eneste tilbyderen av på det sentrale Østlandet. Den kan slipe eller polere betong for å skape ulike uttrykk og strukturer. Den kan også slipe fasader så de blir blanke som benkeplater. Resultatet er nærmest vedlikeholdsfritt, og gir et unikt uttrykk på betongelementer. Gjennomfarget betong har i tillegg fordelen ved at man unngår synlige grå skader om fasaden skades. Det reduserer behov for vedlikehold på sikt.
– Denne hemmeligheten har vi hatt i snart ti år. Instrumentet kan slipe overflater, buer og sidekanter på alt som er prefabrikkert. Vi sier vel sjeldent nei til et design. Hvis vi blander glass inn i betongen får vi et helt spesielt uttrykk. Man kan også slipe marmor, larvikitt, drammensgranitt. Det er bare fantasien som setter grenser for slike slipte fasader, sier Høybråten.
Det er mye positiv utvikling i betongbransjen for å gjøre betongen mer bærekraftig. Løsninger for mer lavutslippssement er på agendaen i nær fremtid. Høybråten er tydelig på at det foregår mye utvikling og innovasjon i kulissene på Steinberg.
– Vi utvikler lavkarbonresepter og går for løsninger som reduserer utslipp der det er mulig. Vi har installert et stort solcelleanlegg som gir energi til produksjonen, og ser på alternative vannkilder. Vi reduserer avfall ved å bruke stål framfor finer, og produkter vi bruker i den daglige produksjonen er oftest lokale, sier Høybråten.
– I likhet med andre bransjer er vi ikke i mål, men ønsker at byggherre, kunder og arkitekter utfordrer oss og i større grad etterspør innovative løsninger som reduserer fotavtrykk. Da utvikler vi og bransjen oss raskere, og det er viktig, sier Hagtvedt.
Grunnskoler er viktige offentlige institusjoner og et skoleanlegg bør utgjøre kjernen i lokalmiljøet, hvor alle kan delta. Anleggene har en viktig rolle i bærekraftig stedsutvikling, og for å nå målet om et inkluderende, tilgjengelig og levende lokalmiljø. Skoleanlegget bør også kunne brukes utenfor skolens åpningstid.
– Ved plassering av skoler bør kommunen prioritere sentrumsutvikling. De bør undersøke hva skolen og tilhørende anlegg som flerbrukshall og svømmehall kan tilføre et sted, og hvordan det kan skapes sambruk med andre offentlige og private funksjoner i tettsteds- og byutvikling. Det sier arkitekt og seniorrådgiver Luise Schlunk i SINTEF.
– Man bør også legge til rette for trygge gang- og sykkelforbindelser for elevene, understreker hun.
SINTEF har nå publisert to nye anvisninger. Byggforskserien 342.205 Grunnskoler. Planlegging og utforming beskriver overordnede hensyn ved planlegging og utforming av grunnskoler, 1.–10. klasse.
Den omhandler blant annet stedsutvikling, identitet og sambruk, planlegging og programmering, plassering på tomt, trafikksikkerhet og parkering, samt materialer og innredning.
Byggforskserien 342.207 Grunnskoler. Funksjoner og arealer beskriver ulike arealer i grunnskolen og hvordan de kan plasseres i forhold til hverandre, blant annet:
– I tidlig fase av prosjektet er det viktig å bli enige om samspillet mellom skolens ulike arealer og hvilke funksjoner som bør plasseres nær hverandre og atskilt fra hverandre. Det er ikke mulig å oppnå nærhet mellom alle funksjoner, og man må bestemme hva som er viktigst i hvert enkelt prosjekt, sier Schlunk.
Begge anvisninger bør leses sammen.
Samlokalisering og sambruk av skolens arealer med andre brukere kan skape en sosial arena der mennesker i alle aldre opplever et stimulerende fellesskap og blir kjent med hverandre. Derfor bør anlegget legge til rette for uformelle møter mellom barn og voksne.
– Hvert skoleprosjekt bør vurderes med hensyn til sambruk og samlokalisering med andre funksjoner. Det kan gi bedre ressursutnyttelse for flere virksomheter. For at samarbeidet skal lykkes, er det viktig med god planlegging og klare avtaler mellom skolen og eksterne brukere, sier Schlunk.
Tidlig i prosjektet bør man kartlegge omfanget av rom som skal benyttes av kulturskolen, korps og andre brukere, samt hvilke akustiske tiltak som er nødvendig i disse rommene. Konkrete behov når det gjelder antall lagerrom, størrelser og plassering avklares i planleggingsfasen i dialog med representanter for nærmiljø, kultur og idrett.
I starten av et skoleprosjekt bør det også avklares hvem som skal være med i en brukermedvirkningsprosess.
– I arbeidet med programmering av arealer og funksjonsbehov er det viktig å få fram kunnskap, behov og vurderinger om utformingen fra skolens ulike brukergrupper, sier Schlunk.
Anvisningene er utarbeidet i samarbeid med Lise Larstuvold (Arkitektkontoret GASA), Lise Rystad (NSW Arkitektur) og Leif Daniel Houck (Spinn Arkitekter).
– Vi gleder oss veldig til å åpne dørene her. Det har vært en veldig fin og lærerik samspillprosess fra oppstart av prosjekteringsfasen og videre gjennom hele utførelsesfasen, med en avslutning godt innenfor prosjektets tidsramme og budsjett, sier Ingar Orud, prosjektleder i Halden kommune.
Arbeids- og aktivitetssenteret blir bygget med mer isolering enn de kravene som ligger i de byggetekniske forskriftene. På taket er det installert 600 kvadratmeter med solcellepanel. Disse er beregnet til å produsere cirka 80 000 kWh strøm i året. I tillegg har det blitt boret 4 energibrønner som skal forsyne bygget med varme, blant annet til gulvvarme, forbruksvann og forvarming av ventilasjonsluft.
– Det tekniske rommet er hjertet i bygget. Her får vi opp varmen fra grunn, som blir distribuert ut i bygget. Overskuddet fra produksjon av strøm fra solceller blir ført tilbake på strømnettet, noe som gir mer strøm ut på nettet og en besparelse på strømregningen, sier Lars Eivind Karlsen, prosjektleder i NCC.
Arbeids- og aktivitetssenteret i Halden har i byggeperioden hatt 20 prosent lavere klimagassutslipp, enn gjeldende referansebygg i de byggetekniske forskriftene.
– Det har vært spennende å levere på de miljøkravene kommunen satt for byggingen av Båstadlund. NCC og Halden kommune fikk god erfaring med å bruke bergvarme fra Halden Helsehus-prosjektet, noe vi tok med i Båstadlund-prosjektet. Ved å tenke driftskostnader i utviklingsfasen, blir bygget billigere å drifte på sikt, sier Karlsen.
Det har vært fokus på avfallssortering i prosjektet, der NCC leverte på Halden kommunes mål på 90 prosent. Det har i tillegg vært gjenbruk av granittmur, granitt kantstein og knuste betongmasser fra rivearbeider. Her ble også vinduer fra eksisterende bygg levert for ombruk.
Bygget blir offisielt åpnet etter sommerferien.
SE BLADARKIV