Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Kontrakten har en verdi på 137 millioner kroner. Nybygget får et areal på cirka 4700 kvadratmeter, og er en utvidelse av det eksisterende servicebygget som Siva bygget tilbake i 2012. Bygget skal følge strenge miljøkrav fra EU og oppfylle standardene og retningslinjene til medlemsorganisasjonen Grønn byggallianse, som Siva har sluttet seg til. Det sikrer at både energieffektivitet og miljøhensyn ivaretas gjennom hele byggeprosessen.
– Finnfjord AS er en viktig del av norsk industri. Denne investeringen viser hvordan eiendomsverktøyet til Siva kan bidra med kapital og kompetanse for å sikre bærekraftig vekst og verdiskaping med lokale og nasjonale ringvirkninger, sier Steinar Jørstad, direktør for eierskap og eiendom i Siva.
Han viser til at Finnfjord har en ambisiøs målsetting om å bli verdens første utslippsfrie ferrosilisiumverk, og at utvidelsen er avgjørende for en ytterligere satsing på grønn teknologi og karbonfangst gjennom algeproduksjon. Sistnevnte er et prosjekt som er klart for industriell oppskalering, og mikroalgene brukes allerede som fôr i fiskeindustrien.
Det er Consto AS som skal stå for byggingen. Selskapet har over flere år samarbeidet godt med Siva om andre prosjekter, samt den pågående byggingen av Forskningsparken Tromsø. Prosjektet i Finnfjord har i løpet av det siste året blitt utviklet i samspill mellom Siva, Finnfjord AS og Consto. Utviklingen har blitt ledet av byggherres prosjektleder Kjell Håvard Nilsen fra Byggherrerådgiveren AS.
– Vi er veldig takknemlige for tilliten Siva nok en gang viser oss. Dette er et spennende industriprosjekt med teknisk avanserte installasjoner, og vi har dedikert ressurser med solid kompetanse, erfaring og innsikt for å møte Siva og Finnfjord sine behov. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid med svært profesjonelle partnere, sier prosjektsjef Kjetil Grue i Consto.
Grunnarbeidene starter umiddelbart. Forventet ferdigstillelse er i desember 2025.
Finnfjord AS er allerede verdens mest energieffektive ferrosilisiumverk. Utvidelsen av anlegget er et viktig skritt mot ytterligere innovasjon og vekst, ifølge administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll i Finnfjord AS.
– Dette prosjektet er avgjørende for vår fremtidige utvikling.Gjennom samarbeid med Siva og Consto kan vi fortsette å forbedre vår produksjonseffektivitet og miljøprofil, samtidig som vi bidrar til økt sysselsetting og verdiskaping i regionen.
Med totalt sju bassenger og en vannflate på 2 700 kvadratmeter, er det nye Tøyenbadet hovedstadens største badeanlegg. Alle bassengene er nå fylt med vann, og Oslos nye hovedbad gjør seg klar til å ta imot de første inviterte testbaderne i september-oktober.
– Jeg vet at det er mange som er ivrige etter å stupe uti, men før vi åpner opp for alle vil vi teste ut hvordan anlegget fungerer med publikum i bassengene. Spesielt inviterte skoleklasser i Osloskolen og idrettslag i tilknytning til Oslo idrettslag vil være blant de første som slipper til, forteller Anita Leirvik North (H), byråd for kultur og næring.
Dersom testperioden går som planlagt denne høsten, vil Oslo kommune offisielt åpne det nye Tøyenbadet for publikum mot slutten av 2024. Utebadet åpner til utesesongen 2025.
Det nye Tøyenbadet er det største idrettsanlegget Oslo kommune har bygd etter Holmenkollen. Det nye badeanlegget består av både et innendørs badeanlegg, et utendørs badeanlegg og en fullverdig flerbrukshall.
– Det har vært et sammensatt, komplisert og unikt byggeprosjekt, som vi i tillegg har bygd i en krevende og uoversiktlig markedssituasjon for byggenæringen. Nå gleder vi oss over at alle i Oslo snart kan komme på besøk, sier direktør Eli Grimsby i Oslobygg.
– Badeanlegg er noe av det vanskeligste man kan bygge, og her har vi i tillegg plassert en flerbrukshall inni anlegget. Jeg er veldig fornøyd med at Oslo gir byens befolkning et så flott anlegg, sier Anita Leirvik North (H).
Det nye anlegget har 2,5 ganger større vannflate enn det gamle Tøyenbadet, og er prosjektert med en kapasitet på mer enn dobbelt så mange besøkende som det gamle. Som et av landets største og beste badeanlegg, vil det gi et variert badetilbud til idretten, skole, helse, mosjon, lek og velvære.
– Det er blitt et fantastisk og fleksibelt anlegg, og byen får endelig sitt eneste innendørs 50-meters basseng tilbake. Badet vil bidra til økt bassengkapasitet i Oslo og bedre kvalitet i svømmeopplæringen for hovedstadens skoleelever. I tillegg sørger flerbrukshallen for en etterlengtet idrettsflate på Tøyen og den totale anleggsdekningen blir bedre i Oslo, sier Anita Leirvik North (H).
Den innvendige takkonstruksjonen er utviklet spesielt for det nye Tøyenbadet. 34 boksdragere i massivtre samler alle bassengene under ett tak og utgjør et arkitektonisk hovedgrep i det nye badeanlegget. Dragerne er fire meter høye, veier opptil 40 tonn og spenner opptil 43 meter. I et stort, arkitektonisk puslespill er 3 000 ulike deler satt sammen med millimeterpresisjon og strenge toleransekrav.
– I tillegg til å være konstruktiv bæring med store spennvidder, fungerer også taket som et teknisk sjikt hvor rommene inne i boksdragerne gir plass til lyddempende plater, ventilasjon og belysning, samt tilkomst for drift og vedlikehold, forteller Eli Grimsby.
Den 11 meter høye glassfasaden er montert over en base i betong som er et arkitektonisk element videreført fra det gamle Tøyenbadet. I hovedinngangen er det montert et stort undervannsglass inn til stupebassenget som et vink til de runde glassvinduene i det tidligere badeanlegget. Og innimellom store, lyse flater og slipt betong dukker fargesterke røde og oransje toner opp, som små drypp av farger man finner igjen i nabobebyggelse, gatemiljø og taklandskap på Tøyen.
Det nye Tøyenbadet er bygd med fremtidsrettede løsninger, og er blitt et av de mest moderne og energieffektive badeanleggene i landet. Til tross for at Oslos nye hovedbad har 2,5 ganger større vannflate enn gamle Tøyenbadet og er prosjektert med en kapasitet på mer enn dobbelt så mange besøkende, er energibehovet betydelig redusert.
– Oslo kommune har ambisiøse klimamål, og byrådet ønsker å være en pådriver for mer miljøvennlige bygg. Badeanlegg er generelt energikrevende idrettsbygg og byrådet har derfor vært særlig opptatt av energibruken i det nye anlegget, sier Anita Leirvik North (H).
Energikonseptet, med 52 energibrønner som primær energikilde og solenergi som sekundær energikilde, bidrar til at anlegget er selvforsynt med en vesentlig del av energibehovet. I tillegg bruker det nye anlegget varmevekslere til å hente ut restenergien i dusjvann og kondensvann fra ventilasjonsanleggene. Denne overskuddsvarmen ledes inn på varmeanlegget som tilskudd til energien det nye Tøyenbadet får fra brønnparken. På dager hvor anlegget ikke klarer å levere tilstrekkelig energi til seg selv, vil det bli benytter fjernvarme som sekundær energikilde.
– Samtidig er anlegget bygd med passivhusstandard, og de tekniske systemene har behovsstyring som regulerer bruken av energi etter hvor stor personbelastningen og behovet i anlegget er. På den måten bruker det nye Tøyenbadet bare den energien anlegget må og sparer når det kan, forteller Eli Grimsby.
Taket på det nye Tøyenbadet har flere funksjoner enn å holde bygget tett. Badeanlegget er bygd med et grønt tak som fordrøyer overvann, bidrar til biologisk mangfold og produserer solenergi. Det er plantet sedum med bare norske arter og sådd blomstereng på rundt 3 500 kvadratmeter takflate. Insekter og bier har allerede funnet seg til rette på taket, som vil være grønt hele året med frodig blomstring spesielt i juli måned. Et solcelleanlegg på nærmere 1 000 kvadratmeter skal tilføre anlegget i underkant av 160 000 kWh/år.
I tillegg vil det nye anlegget gjenbruke regnvann til etterfylling av bassengene. Regnvannet filtreres først gjennom det grønne taket, tas opp i innvendig taknedløp og fullrenses sammen med spylevann i et eget renseanlegg. Gjenbruk av renset regnvann og spylevann vil dekke rundt 70 prosent av behovet for å etterfylle bassengene. Det gir betydelig reduksjon i bruk av vann fra offentlig nett.
– Det samiske nasjonalteatret Beaivváš har en helt unik rolle og posisjon. Dette fantastiske nybygget vil gi et løft for samisk scene- og fortellerkunst, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Nybygget Čoarvemátta like utenfor Kautokeino sentrum legger vekt på samisk kultur og identitet, miljø og bærekraft.
– Regjeringen har ambisjon om at den nye skolen bidrar til at samisk ungdom styrker sin identitet og sitt språk. Skolen vil være viktig for reindriftsnæringen og samisk tradisjonshåndverk. Dette gleder jeg meg til å følge videre, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Čoarvemátta skal romme noe av det viktigste Sápmi har, nemlig det samiske nasjonalteateret og den samiske ungdommen, fastslår sametingspresident Silje Karine Muotka:
– Det er et vakkert bygg som viser oss viktigheten av å satse for fremtiden og anerkjenne det vi allerede har, men som ikke har hatt de rammene de fortjener. Det er mange som har jobbet for dette i lang tid, og når vi nå har nådd målet vekker det en stolthet i oss alle, sier hun.
I 1988 ble Statens reindriftsskole slått sammen med Den samiske videregående skole. Fem år senere fikk Beaivváš status som en av Norges fire nasjonale teaterinstitusjoner. Siden den gang har skolen og teatret hatt stor betydning for samisk kultur og utdanning, men begge har også lenge hatt behov for nye lokaler.
– Noe av det mest bærekraftige vi kan gjøre, er å utnytte arealene våre best mulig. Det harmonerer godt med prinsippet i den samiske kulturen om å ta vare på og utnytte alle ressurser, og her i denne flotte, nye bygningen kan teatret og skolen bruke mange av de samme arealene til ulike tider av døgnet, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
Kautokeinos nye teater og skole er tegnet av Snøhetta Oslo og 70°N arkitektur med kunster Joar Nango. Econor AS har vært totalentreprenør.
Navnet Čoarvemátta kommer fra de samiske ordene for horn og rot, “čoarvi” og “mátta”. På samme måte som det innerste leddet i et reinsdyrhorn symboliserer ulike styrker og representerer elementer som forenes, er Čoarvemátta en samlende kraft for teateret og skolen, og frigir potensialet som ligger i skjæringspunktet mellom skolens praksis og teaterets historiefortellende egenskap.
Stavkirken, som er 16 meter høy, blir forbundet med et langhus som både skal romme en restaurant og en scene for konserter. Campingplassen vil også få flere hytter som er bygd ned i terrenget, en gapahuk og et nytt fasilitetsbygg for gjestene. Prosjektansvarlig er BOAK AS, og Vestlandske Limtreindustri AS har levert alle limtrekonstruksjoner.
– Dette har vært en lang og spennende prosess. Jeg ble kontaktet av Leif Einar Lothe for cirka to år siden og har vært involvert helt fra de første idéene ble lagt frem, til prosjektet nå har utviklet seg til en konkret konstruksjon. Vi har hatt en interessant og sentral rolle i utformingen av både stavkirken, langhuset og hyttene, forteller Gunnar Utskot, daglig leder for Vestlandske Limtreindustri AS.
Odda er mer enn bare en industriby. Lothe har dokumentert at det sto en stavkirke i Odda frem til begynnelsen av 1100-tallet. Stavkirker er nærmest et nasjonalt symbol for Norge, og derfor var det viktig for prosjektet å komme så nær som mulig på den norske kulturarven.
– Idéen har vært å bygge stavkirken så autentisk som mulig, helst med de samme teknikkene som ble brukt for over 1000 år siden. Selv om vi ikke fant det hensiktsmessig å følge dette til punkt og prikke, har vi holdt oss så nær originalen som mulig når det gjelder materialbruk og sammenføyning av treverket. Festemidlene er byttet ut fra tradisjonelle treplugger til moderne konstruksjonsskruer fra Simpson Strong-Tie, forteller Utskot.
Ved siden av bærekraft og muligheten til å skjule skruene, var det en annen viktig årsak til at det ble valgt moderne konstruksjonsskruer til dette byggeprosjektet.
– Konstruksjonsskruene fra Simpson Strong-Tie gir en sterk og holdbar løsning med dokumentert kapasitet. Disse skruene kan også skjules, slik at sluttresultatet blir så nær den opprinnelige visjonen som mulig. En annen svært viktig grunn til at vi valgte konstruksjonsskruer, er brannsikkerhet. Flere av byggene her har rømningskrav med en branntid på 30–60 minutter, noe vi har ivaretatt med hjelp av Simpson Strong-Tie-skruene som senkes inn i treverket, sier Utskot.
Robert Jørgensen, distriktssjef for Vestlandet i Simpson Strong-Tie, fortsetter:
– Jeg ble tidlig kontaktet av Gunnar Utskot i Vestlandske Limtreindustri om dette spesielle prosjektet. De har erfaring med våre konstruksjonsskruer fra tidligere prosjekter, så det var naturlig å bruke dem her også. Med vår SWD-skrue, som har høy kapasitetsstyrke og differensiert gjengestigning, kunne de enkelt beregne de riktige skruene.
Byggingen er i full gang og etter planen skal stavkirken, langhuset og de nye hyttene ha stor åpningsfest til våren.
– Dette har vært et veldig spennende prosjekt, og fra jeg så de første tegningene, har det vært virkelig gøy å se hvor bra det er blitt. Flott at vi har folk som Leif Einar Lothe som vil gjøre noe litt annerledes, sier Jørgensen.
– Dette er et artig prosjekt som vi har investert mye tid og energi i. Vi har strebet etter å bevare så mye av den originale stavkirkeestetikken som mulig, og alle synlige konstruksjoner er utformet for å være så tro mot de opprinnelige stavkirkene som vi kunne. Vi gleder oss til at folk kan komme og se stavkirken og de andre byggene når det står klart! avslutter Utskot.
Oslo kommune har kommet til enighet med Oslo Science Hub om salg av kommunale eiendommer rett ved Radiumhospitalet. Eiendommene skal bidra til en utvidelse av Campus Radiumhospitalet.
– Campus Radiumhospitalet er viktig for Oslo av hensyn til kreftforskning og framtidig kreftbehandling. Det er et viktig forskningsmiljø som vi ønsker å støtte opp under. Både nasjonale og internasjonale selskaper har vist interesse for nettopp å komme til dette miljøet, sier byrådslederen.
– Jeg er så takknemlig for at vi har kommet til enighet. Dette tomtesalget sikrer at utvidelsen av Campus Radiumhospitalet blir noe av. Oslo Science Hub er så mye mer enn et bygg: Vi ønsker å skape en mikrobydel på Montebello til glede for kreftpasienter og ansatte, og ved å tiltrekke oss internasjonal legemiddelindustri så kan vi bidra til å utvikle morgendagens kreftbehandling, sier Thomas London, administrerende direktør i Oslo Science Hub.
Oslo Science Hub investerer to milliarder i prosjektet som de sikter på skal stå ferdig i 2030. Byrådspartiene har lenge ivret for en løsning i saken.
– Det å videreutvikle et område for kreftforskning, med Radiumhospitalet som nærmeste nabo, gir gevinster. Jeg har fulgt saken i flere år og siden Høyre og Venstre inntok byrådskontoret har vi jobbet med å finne en løsning. Derfor er jeg stolt og glad for at vi nå kan presentere, sier byråd for byutvikling James Stove Lorentzen.
Avtalen gir grunnlag for god fremdrift i utviklingen av Campus Rikshospitalet. Den foreløpige salgssummen for de kommunale eiendommene er satt til cirka 23 millioner kroner, men vil bli justert når hele kvartalet er ferdig regulert. Først da er det mulig å sette endelig markedspris.
– Vi skal styrke Oslo som en internasjonalt attraktiv kunnskapshovedstad og som næringsvennlig by. Vi skal satse på utdanning, forskning og innovasjon og da er dette er et viktig bidrag - helt i tråd med kommunens egen Campusstrategi, sier byrådslederen.
Avtalen skal vedtas endelig av Oslo bystyre.
– Vertikal Nydalen er utstyrt med et naturlig ventilasjonssystem som spiller en nøkkelrolle i å oppnå nær-null energiforbruk, sier Jens L. Mathiasen, norgessjef i WindowMaster.
Ifølge Grønn Byggallianse står eiendomsbransjen for hele 16 prosent av Norges klimagassutslipp. Samtidig viser prognoser fra Statnett at Norge kan få kraftunderskudd fra 2027. Det haster å ta i bruk løsninger som både fungerer, og virker energibesparende.
– Vertikal Nydalen har som mål å halvere CO2-utslippene fra materialer, transport og energi sammenlignet med andre tilsvarende bygg. Bygget er designet for å enkel vedlikehold, og benytter utelukkende materialer og løsninger med lave klimagassutslipp, sier Mathiasen.
Temperaturen i bygget reguleres ved et lavenergi-varmesystem, LowEx, som benytter de termiske egenskapene i betong. På takene er det installert solceller.
– Gjennom en kombinasjon av naturlig ventilasjon, LowEx og solceller på taket av bygget skal ikke Vertikal Nydalen trenge å kjøpe energi til ventilasjon, oppvarming og kjøling, sier Mathiasen.
Det er gjort målinger på hvor fornøyde leietakerne er med ventilasjonen i bygget noen måneder etter innflytting. Gjennomsnittscoren ligger på 4,10 av 5.
– Leietakerne er fornøyde. Målingene våre viser at den innovative miljøteknologien bak Vertikal Nydalen fungerer godt. Vertikal Nydalen er et foregangseksempel for eiendomsbransjen i Norge, sier Mathiasen.
Studier viser at mindre temperatursvingninger uten ubehag og trekk er positivt. Luft direkte fra fasaden føles friskere enn gjennom et mekanisk ventilasjonssystem. Det kan oppleves som oppfriskende å få frisk luft inn i rommet når luken åpner.
Vertikal Nydalen er et samarbeidsprosjekt mellom eiendomsutvikleren AVANTOR, entreprenøren SKANSKA og arkitektfirmaet Snøhetta.
– AVANTOR er en pioner innen eiendomsbransjen og byutvikling, og et forbilde for andre i bransjen. De har forpliktet seg til å bygge bærekraftige bygg, og gjennom å velge naturlig ventilasjon fremfor mekanisk, bidrar de til å redusere Co2-avtrykket til byggebransjen, sier Mathiasen.
Prosjektet er en del av FutureBuilt, et innovasjonsprogram for bærekraftige prosjekter i byggebransjen. Vertikal Nydalen er også er en del av forskningsprosjektene LowEx og Naturligvis, som er støttet av Norges forskningsråd.
– Vi er stolte over å ha laget et innovativt miljøbygg som reduserer CO2-utlipp og energiforbruk, samtidig som brukertilfredsheten er veldig høy. Vi har prøvd å utfordre dagens praksis innen bærekraftige løsninger, og det er gøy at vi lykkes i dette prosjektet. Videre vil vi dele læringen fra Vertikal Nydalen med bransjen, og gleder oss til å ta med erfaringene til fremtidige prosjekter, sier Anne Danielsberg, miljøsjef i AVANTOR.
Computational fluid dynamics (CDF) er brukt til å designe Vertikal Nydalens naturlige ventilasjonssystem gjennom å simulere luftstrømmene og bestemme plassering og størrelse på luftelukene.
– Vertikal Nydalen består av to tårn i forskjellige høyder med fasetterte fasader. Denne fasadeformen skaper trykkforskjeller når viden blåser, som driver den naturlige ventilasjonen. Ved å åpne luker på motsatte fasader utnyttes trykkforskjellene til å skape luftgjennomstrømning, sier Mathiasen.
Systemet bruker sanntids værdata og værmeldinger for å forutse vind og temperatur, og ventilasjonssystemet styres følgelig av vær og inneluftkvalitet. En værstasjon som er strategisk plassert på taket, fungerer som ventilasjonssystemets sikkerhetsmekanisme.
Værstasjonen kan automatisk redusere åpningsgraden fra ventilasjonslukene under sterk vind og regn. Styringen av værluken baseres på vindretningen og hvilken fasade som utsettes for vindtrykk og sug. Dette er et effektivt tiltak for å forhindre både gjennomtrekk og inntreninging av vann.
– CDF-beregninger spiller en sentral rolle her, og er en avgjørende funskjon i systemet. Alt overvåkes og reguleres nøye gjennom en WindowMaster toppsystemet NV Advance, som sikrer optimal ytelse og komfort, og bidrar til et trygt og behagelig inneklima, sier Mathiasen.
– Vårt hovedfokus er videre vekst innen servicesegmentet. Her har vi lykkes enormt bra de siste årene, og her vil vi nå ta enda sterkere grep. Vi har en stor kundebase innen service og vedlikehold av bygg og anlegg, og vi har gjennom mange år utviklet innovative, flerfaglige servicekonsepter som har gitt oss en solid markedsposisjon både nasjonalt og lokalt, med 43 avdelinger i Norge. Dette segmentet utgjør i dag over 80 prosent av virksomheten vår, og målet er å vokse videre innen totaltekniske servicetjenester, digitalisering, energibesparende løsninger, lading og infrastruktur, sier direktør i Caverion, Knut Gaaserud.
– Vi skal fortsatt levere mange prosjekter til våre kunder, men vi velger å kutte ut de største og mest komplekse prosjektene. Til tross for mange vellykkede leveranser av store prosjekter de siste årene, har vi ikke oppnådd tilfredsstillende økonomi i den samlede prosjektvirksomheten, sier Gaaserud.
Prosjektavdelingene som blir berørt av endringene er lokalisert i Stavanger, Trondheim, Bergen, Ålesund og Levanger. Serviceavdelingene på disse lokasjonene vil bestå og vil kunne bli forsterket med flere medarbeidere fra prosjektvirksomheten.
– Det er fortsatt for tidlig å si hva konsekvensen av omorganiseringen, totalt sett, vil bli, men omstillingsprosessen vil dessverre medføre nedbemanninger. Vi skal gjennomføre en ryddig prosess og vil bidra til gode løsninger for alle som blir berørt. Vi har god dialog med både lokale og sentrale tillitsvalgte, og vi har fleksible ordninger på plass for å ivareta alle så godt som mulig, sier Gaaserud.
– Prosjektavdelingen vår i Oslo var i en tilsvarende situasjon før sommerferien, og der har vi i fellesskap funnet gode løsninger for våre medarbeidere. Det er også målet vårt for den prosessen vi nå påbegynner, legger han til.
Tidligere i år ble Caverion slått sammen med Assemblin for å utvikle Norges ledende tekniske service- og entreprenørbedrift. Torkil Skancke Hansen leder den sammenslåtte organisasjonen.
– Sammenslåingen medfører at vi nå står bedre rustet enn noen gang til å betjene både eksisterende og nye kunder. Alle kontrakter og forpliktelser som vi har i pågående prosjekter vil selvfølgelig bli ivaretatt til disse er overlevert. Vi skal fortsette å være innovative og tilpasse oss markedets økende behov for smarte og bærekraftige løsninger. Og vi skal, ikke minst, levere store prosjekter også i fremtiden. I hovedsak i østlandsområdet, og da i regi av Assemblin. Dette vil bidra til en robust og trygg utvikling for både kundene våre og oss selv, sier Skancke Hansen.
Bravida satser på videre vekst både innenfor service- og prosjektvirksomheten i Vestfold og Telemark.
– Vi innehar en sterk posisjon innenfor leveranse av tjenester innen elektro, rør og ventilasjon i begge fylker og området Anders nå tar over er viktig for Bravida, sier Øyvind Hagen, divisjonsdirektør for Bravidas divisjon Østlandet, og legger til:
– Jeg er veldig glad for at Anders nå tar over jobben som regiondirektør. Vi skal vokse videre både gjennom organisk vekst og oppkjøp samtidig som vi trenger flere faglærte og lærlinger i tiden fremover. Samtidig vil vi øke på spesialområdene Fire & Security og byggautomasjon i regionen.
– Jeg gleder meg stort til å ta fatt på arbeidet med å styrke Bravidas posisjon i Vestfold og Telemark, sier Anders Byholt, som de siste årene har vært avdelingsleder for Bravidas elektroavdeling i Asker og Bærum.
Avdelingen har i disse årene hatt en solid vekst, meget gode resultater, og Byholt ble i april 2024 kåret som Årets leder for sine 105 medarbeidere under Bravidas ledersamling. Prosessen med å finne en ny leder for Bravidas elektroavdeling i Asker og Bærum er i gang.
– Det har vært noen fantastiske år, og vi har sammen fått avdelingen opp på et nivå som den aldri har vært på før, både organisatorisk og resultatmessig. Det er veldig moro å ha vært med på å skape en slik utvikling på disse årene, og gjør at det også føles naturlig å nå fortsette ferden inn i en ny rolle, nå når avdelingen er på et godt sted.
Byholt har som mange ledere i bygg- og anleggsbransjen bakgrunn som fagarbeider. Han startet sin reise som lærling i Lefdal Installasjon, der han videre ble elektromontør, prosjektleder og serviceleder og autorisert installatør. Deretter gikk ferden videre til ulike stillinger i Kreativ Elektro og Drammens- og Sandefjord-bedriften Ingeniør Ivar Pettersen.
De siste fem årene før han kom inn i Bravida, var han leder for sin egen bedrift, Volt Elektro AS, som hadde rundt 10 årsverk og knyttet til seg en mengde solide kunder.
– I 2021 valgte jeg å selge selskapet til Bravida, og det var i den forbindelse jeg også fikk mulighet til å gå inn i rollen som avdelingsleder i Asker og Bærum. Bravida har gitt meg muligheten til å utvikle meg videre som leder, og jeg ser på dette som en mulighet til å nå kunne gi mer tilbake til Bravida i en mer omfattende rolle.
NHO Byggenæringen deler studentenes bekymring, og peker på tre hovedgrep for å øke studentboligbyggingen:
– Med 12500 i kø for studentbolig etter studiestart og en boligkrise som vil tilta i styrke utover 2025, mener jeg det er riktig å la flere få være med å bygge. Både ideelle boligstiftelser og private utbyggere kan bidra å bygge studentboliger hvis de får samme vilkår, sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.
– Målet er vi enige om alle sammen: 3000 nye studentboliger bygd hvert år. For å komme opp på det nivået, stabilt over tid, trenger vi alle gode krefter som vil være med på å nå målet.
– Pengene til bygging strekker ikke like langt nå som før, som følge av høyere renter og kostnadsøkninger. Derfor er det viktig at tilskuddet økes, slik at tempoet øker og køene reduseres, avslutter hun.
Ruukki skal levere sandwichpaneler og designprofiler fra produktserien Ruukki® LowCarbon til et logistikksenter som Logicenters bygger i finske Tammerfors. Entreprenør for stålarbeidene er Teräselementti Oy. Bygget kommer til å ha et areal på 30 000 kvadratmeter og skal oppføres med cirka 10 000 kvadratmeter sandwichpaneler laget av neste generasjon av resirkulert-basert SSAB Zero™-stål og 500 kvadratmeter designprofiler laget av SSAB Fossil-free™ steel.
Valget av Ruukki® LowCarbon-produkter innebærer at bygningens klimapåvirkning vil være opptil 50 prosent lavere enn med produkter laget av tradisjonelt stål.
Produktene i LowCarbon-sortimentet ble lansert av Ruukki i mai og skal leveres til kunden i andre og tredje kvartal 2024. Bygget skal etter planen stå ferdig innen utgangen av 2024.
– Ruukkis LowCarbon-produkter passer perfekt med våre bærekraftsmål og til vårt topp moderne logistikksenter. I tillegg til å velge produkter med lavt karbonutslipp investerer vi også i energieffektivitet under bruk av bygningen ved å installere solcellepaneler på taket og bruke jordvarme til oppvarming. Målet er at vi skal oppnå miljøsertifiseringen BREEAM Excellent for bygget, sier Sanna Vikström, Development Manager i Logicenters.
– Vi er stolte over å kunne ta byggebransjen et skritt nærmere karbonnøytralitet med våre produkter. Våre LowCarbon-produkter hjelper kundene våre med å oppnå sine mål, sier Jani Backlund, Business Director, Building Envelopes, Finland i Ruukki Construction.
SE BLADARKIV