Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Rudskogen Motorsenter har i mange år vært et sentralt samlingspunkt for bil- og motorsykkelentusiaster. Men fasilitetene har vært enkle, og behovet for oppgradering stort. Da det skulle bygges nytt, var målet å skape et fleksibelt bygg som kunne romme både motorsport, kurs og konferanser. Line Skaugstad, ansvarlig for salg, arrangementer og markedsføring ved motorsenteret, har vært med hele veien:
– Etter pandemien fikk vi tid og ro til å tenke helhetlig – både på motorsporten og på hvordan bygget kunne fungere til langt mer enn bare løp. Vi ville skape et sted folk faktisk har lyst til å være.
Skaugstad trekker frem entreprenøren KM Bygg som en viktig samarbeidspartner:
– De kom med mange gode forslag – blant annet Rockfon som leverandør. Skulle vi konkurrere i konferansemarkedet, måtte bygget ikke bare være funksjonelt, men også signalisere kvalitet og ha et eksklusivt uttrykk.
Et av de viktigste grepene ble å skape et godt lydmiljø.
– Akustikken har vært helt sentral. Selv om vi er et motorsenter, ønsket vi et stille, rolig og profesjonelt innemiljø. Rockfon-himlingsplatene, som ble installert av System 1 AS, har vært avgjørende – ikke bare for lydkomforten, men også fordi de gir rommene en visuell kvalitet som hever helhetsinntrykket.
Med et stramt budsjett og liten organisasjon var hele teamet tett på i prosessen. Mange diskusjoner handlet om nettopp interiør og materialvalg.
– Vi visste at vi måtte heve kvaliteten, særlig i store rom og i restauranten. Vi fikk tips fra interiørarkitektene i IPlan om grønne himlingsplater og det ble en fulltreffer. Folk legger merke til dem! Vi får stadig kommentarer – fra konferansegjester og til og med folk som selv bygger kontor. Da vet du at du har valgt riktig.
Det grønne taket ble en del av et større fargekonsept. Restauranten fikk et klassisk uttrykk med dype jaguargrønne vegger og matchende Rockfon-plater i fargen Seaweed.
– Vi ville bort fra klisjeene – Ferrari-rødt og blinkende detaljer. Restauranten skulle være eksklusiv og varm, ikke en diner. Det skulle være high-end, men også inkluderende – like relevant for motorsykkelgjengen som for Porsche-folka, sier Skaugstad.
I konferansedelen er paletten roligere, med varme beige toner og Rockfon-himlingsplater i fargen Cork – valgt både for akustikk og atmosfære.
– Det viktigste for oss var at det skulle føles ordentlig og innbydende. Et sted man gjerne blir værende, enten det er for motorsport, kurs eller middag.
Etter åpningen har senteret fått en helt ny rolle – og tiltrukket seg arrangementer langt utenfor motorsportmiljøet.
– Vi bygget for det vi visste vi trengte, men det har åpnet for helt nye muligheter. I dag brukes lokalene til alt fra konfirmasjoner og sommerfester til julebord og – neste år – et bryllup. Folk som aldri har hatt noe forhold til motorsport, kommer hit fordi det rett og slett er blitt et godt sted å være.
Og det grønne taket?
– Det har nesten blitt en showstopper i seg selv. Folk legger merke til det med én gang de kommer inn.
– Dette er en viktig milepæl for oss i Byggmakker. Vi har hatt en offensiv vekststrategi de siste årene, og dette er et tydelig bevis på at måten vi har organisert oss og målrettet arbeid skaper verdi for kundene våre. At en så sentral aktør i norsk boligbygging velger oss, bekrefter at strategien vår treffer og at vi lykkes med å være relevante og langsiktige i markedet, sier Andreas Øgaard Bergh, Nasjonal Salgssjef i Byggmakker Handel.
Avtalen strekker seg over tre år med opsjon på ytterligere tre år, og omfatter levering av byggevarer til OBOS Block Watne sine byggeprosjekter. Potensialet i avtalen er nærmere 1 milliard kroner.
– Vi gjennomførte en bred og grundig prosess med flere tilbydere, og valget falt på Byggmakker fordi de evnet å se helheten. Det handlet ikke bare om pris. Det handlet også om logistikk, bærekraft, risikohåndtering og evnen til å tenke nytt, sier Katrine Lyngstad, Direktør Innkjøp og Logistikk i OBOS Block Watne.
– Vi har en lang relasjon og kjenner hverandre godt, men det var måten Byggmakker utfordret på som virkelig skilte dem ut. De svarte opp behovene våre, utfordret tilbake der det var nødvendig, og viste at de har systemer og kvalitet som gir oss trygghet, sier hun.
God vareflyt og effektiv logistikk har vært sentrale temaer i inngåelsen av avtalen. Et samarbeid mellom OBOS Block Watne, Byggmakker og tredjepartslogistikk har resultert i en skreddersydd logistikkløsning som sikrer samlede leveranser til lokale prosjekter.
– Det er viktig for oss å ha en totalleverandør som forstår at vår viktigste kunde er tømrerne våre ute på byggeplassene. Med denne løsningen reduserer vi transportkostnader og CO₂-utslipp, får færre varemottak og bedre flyt i prosjektene. Den lokale dialogen kombinert med en sterk sentral styringsmodell gjør oss trygge på at vi sammen kan justere og forbedre underveis, sier Vidar Hjelle, Strategisk Innkjøper i OBOS Block Watne.
I avtaleperioden skal det leveres betydelige mengder med byggevarer til prosjekter i hele Norge. Byggmakkers strategisk plasserte logistikksenter og kundetilpassede utvalg av kran- og biltyper har gjort dette mulig.
– Vi i Byggmakker er opptatt av å være fleksible og løsningsorienterte for å møte kundens behov og ønsker. God dialog og tett samarbeid med OBOS Block Watne, har resultert i en løsning hvor varer leveres til våre logistikksenter og hele leveransen samkjøres til byggeplass. Vi tilpasser valg av kjøretøy til type leveranse og markedets etterspørsel om nullutslipp, sier Ola Halvorsen, Logistikksjef i Byggmakker Handel.
Med en kombinasjon av lokal tilstedeværelse, moderne logistikkløsninger og felles ambisjoner rundt kvalitet og miljø, legger avtalen grunnlaget for et godt samarbeid.
– Begge parter har vært åpne, direkte og villige til å tenke nytt. Vi utfordret hverandre, og Byggmakker svarte opp på en måte som viste både forståelse og komplementerende kompetanse. Det heter samarbeidsavtale av en grunn. Vi vil hverandre vel, og vi er klare for å bygge videre på en sterkere relasjon fremover, sier Katrine Lyngstad.
– Vi er klare til å møte OBOS Block Watnes forventninger om høy kvalitet, pålitelighet og bærekraftige løsninger, avslutter Andreas Øgaard Bergh.
OBOS Block Watne, et datterselskap av OBOS, har etablert seg som Norges største produsent av trehus. I 2023 ble selskapet restrukturert med etablering av én organisasjon for boligutvikling og en egen entreprenørvirksomhet organisert i OBOS Block Watne Entreprenør. Sistnevnte leverer entreprenørtjenester både internt i OBOS-konsernet og til andre oppdragsgivere i markedet. Som et ledd i ytterligere rendyrking av de to forretningsområdene blir nå prosjekteringsavdelingen overdratt til Sweco, Europas største arkitekt- og ingeniørselskap. Samtidig inngår OBOS en betydelig rammeavtale med Sweco for rådgivingstjenester.
– OBOS Block Watne Entreprenør er i endring og bygger nå opp sin entreprenørvirksomhet for å satse også i det eksterne markedet. Det betyr at vi må rendyrke våre fagområder og har derfor inngått en avtale om å overdra vår interne prosjekteringsavdeling til Sweco. Etter en lengre periode med lav salgs- og byggetakt ser vi nå utsikter til økt aktivitet, og trenger derfor å støtte oss på et større fagmiljø innen prosjektering. Derfor er vi glade for at våre ansatte nå blir en del av et solid fagmiljø i Sweco, samtidig som de fortsatt vil jobbe med prosjekter for OBOS Block Watne, sier konserndirektør Boligutvikling Trehus i OBOS, Marianne Gjertsen Ebbesen.
Sweco har et solid fagmiljø innen byggprosjektering og boligarkitektur, som prosjekteringsavdelingen fra OBOS Block Watne Entreprenør vil styrke ytterligere. Fagmiljøet vil levere tjenester i pågående og nye prosjekter for OBOS gjennom rammeavtalen som er inngått.
– Prosjekteringsavdelingen i OBOS Block Watne Entreprenør har tegnet og prosjektert over 2 500 boliger bare de siste fem årene. Det er imponerende! Vi i Sweco ser frem til å tilby våre nye kollegaer et større fagmiljø i Europas ledende arkitekt- og ingeniørvirksomhet, samtidig som vi gleder oss til å få svært kompetente ressurser med på laget i det videre. Dette styrker Swecos konkurranseevne i det norske boligmarkedet, og vi er takknemlige for tilliten fra OBOS om langsiktig samarbeid gjennom rammeavtalen som er inngått, sier Rasmus Nord, administrerende direktør i Sweco Norge.
Avtalen trer i kraft 1. august 2025.
– Det er urovekkende at tilstanden til mange offentlige bygg er såpass dårlig. Det vil kreve omfattende vedlikehold og mye innsats i årene som kommer å få den offentlige bygningsmassen opp på et akseptabelt nivå, tilpasset fremtidige behov, sier Kari Sveva Dowsett, konserndirektør i Multiconsult Norge, ett av selskapene bak rapporten.
"Norges Tilstand 2025" er utarbeidet av Rådgivende Ingeniørers Forening og tar for seg tilstand og vedlikeholdsbehov for de fire hovedområdene Bygg, Transport, Vann og Energi. Rådgivningsselskapet Multiconsult har kartlagt tilstanden for kommunale- og fylkeskommunale bygg, sykehusbygg og porteføljen til Statsbygg og Forsvarsbygg i rapporten.
– Det er avgjørende at politikerne og myndighetene tar et krafttak for å ta vare på de byggene vi har, slik at befolkningen har et godt sykehustilbud, gode skoler og et godt arbeidsmiljø, sier Kari Sveva Dowsett.
Når det gjelder offentlige bygg får tre av fire områder karakteren 3, noe som innebærer at det må forventes ekstraordinært vedlikehold for å opprettholde drift, samtidig som det vil kreve omfattende investeringer i årene som kommer. Rapporten viser også at tilstanden på norske sykehusbygg vil bli gradvis dårligere fram mot 2035, dersom det ikke bevilges ekstra midler.
For å bøte på tilstanden foreslår rådgiverne at de offentlige aktørene må trappe opp kartlegging og prioritere vedlikehold av bygningsmassen, samarbeide bedre om vedlikehold, standardisere løsninger, samt revitalisere og ta i bruk eksisterende tomme bygg.
Etter en bred debatt vedtok et enstemmig bystyre onsdag 28. mai grunnlaget for utbyggingen av en videregående skole med helse- og oppvekstfag – samlokalisert med Diakonhjemmets virksomheter.
– Dette var den siste offisielle milepælen som måtte på plass før vi kan realisere planen for utviklingen av Oslos nye profilskole, sier en meget fornøyd administrerende direktør Ingunn Moser.
Vedtaket er også startskuddet for neste byggetrinn i Diakonhjemmet hage, et område som skal utvikles til å bli et av de største områdene for helseutdanning i Norge. På den videregående skolen vil ca. 200 elevplasser være yrkesfaglige, i tillegg til 600 studiespesialiserende. Samtlige elever vil nyte godt av nærheten til de virksomhetene som vi i dag driver på området; sykehuset, Omsorg+ boliger, et nytt sykehjem, en høyskole og en fagskole.
Helt siden 2015 har det stått i skolebehovsplanen for Oslo at det skal opprettes en ny videregående skole samlokalisert med en helseaktør. Bystyrerepresentantene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt og Kristelig folkepartiet, tok etter tur ordet i bystyret. Alle understreket betydningen av avtalene inngått mellom Oslo kommune og Diakonhjemmet for å styrke den helsefaglige utdanningen i Oslo og i Norge.
– Denne avtalen mellom kommunen og det norske Diakonhjem er et dobbelt kinderegg. Ikke bare sikrer den en ny videregående skole med 200 yrkesplasser og 600 studiespesialiserende elevplasser. Men den videregående skolen vil også være en fin tilvekst for det store helsefaglige miljøet med sykehus, omsorgsboliger og høyskoler. Med den nye temaskolen på videregående nivå blir området en stor hub for helse og omsorg, utdanning og forskning i Oslo, fremhevet Merete Agerbak Jensen fra Høyre.
– Skolen vil derfor få god profil på helsefag, og man vil bli eksponert for yrkeslivet i svært tidlig alder, sa Henrik Dahl Jacobsen fra Arbeiderpartiet.
– Så vil det trolig bli den største enkeltstående utdanningsinstitusjonen av helsefagarbeidere i Norge, supplerte Gøril Bjerkhol Havro fra Venstre.
Skolens beliggenhet i umiddelbar nærhet til Diakonhjemmet sykehus, Diakonveien Omsorg+ og et kommende, nytt sykehjem, vil gi elevene en naturlig eksponering og tilgang til Diakonhjemmets miljøer, nettverk, og samarbeidspartnere. Den kommende T-banestasjonen vil gjøre skolen lett tilgjengelig for elever fra hele byen.
Mandag 2. juni var den historiske datoen for oppstart av utbygging/byggestart for skolen, som etter planen skal stå ferdig mot slutten av 2028. Skolen skal driftes av Utdanningsetaten og en skolefaglig samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Diakonhjemmet forplikter oss til å være med på å utvikle et relevant, spennende, innovativt og praksisnært innhold.
Under debatten i bystyret uttrykte også politikere en klar bekymring for dagens trend med et lavt rekrutteringsgrunnlag for elever som velger helsefag.
– Det holder ikke å bygge skoleplasser med attraktiv beliggenhet. Det må gjøres en massiv innsats for å rekruttere ungdom til alle skoleplassene, fremhevet Jorunn Folkvord fra Rødt.
Byråd for utdanning Julie Remen Midtgården understreket at etableringen av denne profilskolen inngår i en større, godt gjennomtenkt helhet for å bidra til å rekruttere flere til yrkesfagutdanningene, og særlig til helse og oppvekstfag.
– Rekruttering til helsefag forutsetter lærlinger og læreplasser, beliggenhet, tydelige fagprofiler og nær tilknytning til relevant arbeids- og næringsliv, samt til akademia for å kunne lykkes, sa byråden fra bystyrets talerstol.
– Diakonhjemmet og våre virksomheter ønsker denne debatten velkommen. I en tid med et tydelig gap mellom befolkningens behov og kapasiteten innenfor helse og omsorg jobber vi kontinuerlig med å utvikle relevante tjenester. Som ideell velferdsaktør med helse, omsorg og utdanning som kjerneaktivitet er vi svært motiverte til å komme i gang med gjennomføringen av avtalen og utviklingen av et treffsikkert og unikt innhold for kommende elever, avslutter Ingunn Moser.
Rekruttene våre trenger et trygt og godt sted å bo og hvile når de er inne til førstegangstjeneste. Den nye kasernen som vil bli tatt i bruk ved neste innrykk i juli, rommer moderne og tidsriktige forlegningsrom inkludert fellesrom for 96 rekrutter.
– Dette er en god start på styrkingen av rekruttutdanningen vår. Vi gleder oss til å ta imot nye rekrutter på den nye kasernen. Den vil bli et kjærkomment tilskudd til Madlaleiren, sier fungerende sjef KNM HH, oberstløytnant Olav Løvland Andersen.
Rekruttskolen KNM Harald Haarfagre i Madlaleiren er Forsvarets største rekruttskole med og årlig møter om lag 4000 rekrutter til førstegangstjeneste her.
Stortinget har besluttet at rekruttutdanningen skal økes, og Madlaleiren skal satses på. I langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) er KNM HH forespeilet å øke størrelsen på rekruttskolen med 50 prosent frem til 2036.
– Det vil medføre mye byggeaktivitet i årene som kommer, samtidig som flere av de byggene vi allerede har må oppgraderes og utvides. Forsvarsbygg vil oppgradere og utvikle leiren etter hvert som finansieringen blir avklart og byggeoppdrag blir gitt, sier seksjonssjef i Forsvarsbygg, Lars-Erik Gustavsen.
I tillegg til den kasernen som blir ferdig nå i juni, har Forsvarsbygg startet arbeidene med å installere nytt ventilasjonsanlegg i to eksisterende kaserner. Til høsten er det byggestart for en større utvidelse av messebygget.
Forsvarsbygg har en rekke planlagte investeringsprosjekter på listen, som blant annet et nytt militært treningsanlegg i leiren. Dette prosjektet har imidlertid ikke fått finansiering og klarsignal for bygging ennå. Byggeprosjektene vil kunne gi mange spennende muligheter for leverandørmarkedet i årene som kommer.
– For å møte måltallet på 50 prosent økning av rekrutter, må vi også øke antallet ansatte ved KNMHH. Dette for å kunne utdanne og ivareta projisert antall rekrutter på god måte. Utbyggingen av leiren og leirens fasiliteter blir viktige slik at vi kan håndtere pådraget av en så stor personellmasse. Vi trenger tilstrekkelig bygningsmasse for å møte det antallet rekrutter som LTP legger opp til, sier Andersen.
Stortinget har vedtatt at rekruttutdanningen i Norge skal styrkes. Dette medfører at Forsvarsbygg planlegger en rekke investeringsprosjekter ved rekruttskolene i Terningmoen leir i Elverum og Madla leir i Stavanger i årene som kommer.
Forsvarsbygg har følgende prosjekter under bygging i Madlaleiren i perioden frem mot 2027:
Det ligger flere planlagte investeringsprosjekter i utviklingsplanene for Madlaleiren i LTP-perioden frem mot 2036. Det største prosjektet her er nytt militært treningsanlegg som inkluderer flere idrettshaller, kontorer, auditorium, klasserom, nærkamprom og styrkerom. Vi tar forbehold om at dette byggeprosjektet ennå kan bli endret, utsatt eller prioritert bort.
– Vi har lang erfaring med komplekse rehabiliteringsprosjekter og ser frem til å sette i gang planleggingen av et utfordrende og spennende prosjekt, der både rehabilitering og nybygg skal gjennomføres mens skolen er i full drift. Samspillsfasen blir et tett samarbeid med Nesodden kommune for å realisere et prosjekt som vil komme hele Nesodden kommune til gode, sier Lars Petter Gamlem, leder for NCC Building i Norge.
Nesoddtangen skole, opprinnelig bygget rundt 1960 og senere utvidet flere ganger, skal oppgraderes for å møte fremtidens behov. I dag har skolen kapasitet til rundt 600 elever, men etter rehabiliteringen vil den kunne ta imot opptil 870 elever. I tillegg skal det etableres en ny flerbrukshall som vil styrke tilbudet innen idrett og kultur.
Umiddelbart etter kontraktsigneringen starter samspillsfasen, hvor NCC, Nesodden kommune, rådgivere og underentreprenører vil jobbe tett sammen for å optimalisere prosjektet. Målet er å sikre at løsninger og gjennomføring er best mulig tilpasset brukernes behov, tekniske krav og økonomiske rammer.
Ettersom skolen vil være i drift under hele byggeperioden, er sikkerhet og hensyn til elever og ansatte høyt prioritert. Det vil i samspillet bli planlagt omfattende tiltak for å minimere risiko og forstyrrelser, og sikre en trygg og god skolehverdag gjennom hele prosjektet.
– Prosjektet er en viktig investering i fremtidens generasjoner og for et levende lokalsamfunn. Vi ser frem til å skape en moderne skole, samfunnshus og flerbrukshall som vil være til glede og nytte i mange år fremover, sier Lars Petter Gamlem.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med L2 Arkitekter og landskapsarkitektene Bjørbekk & Lindheim, og utviklingsfasen vil pågå ut 2025.
Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng fikk i dag overlevert rapporten fra en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som har foreslått tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser. Bakgrunn for arbeidet er den lave boligbyggingen, og regjeringens målsetning om 130 000 nye boliger innen 2030.
– Plansaker kan ta opp mot 8 år i Oslo og Trondheim. Dette er uholdbart for både boligkjøpere, utbyggere og kommunene selv. I andre kommuner som Bærum kan komplekse plansaker godkjennes på 2 år. Det viser at mulighetsrommet er stort for rask saksbehandling innenfor gjeldende lovgivnings- og saksbehandlingsregler. Derfor mener vi at det viktigste tiltaket Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng kan innfør er en makstid på saksbehandling av reguleringsplaner. Dette vil spare alle parter kostnader og det vil gi realisering av langt flere boliger enn hva tilfellet er i dag, sier konsernsjef i OBOS Daniel Kjørberg Siraj.
OBOS er en av partene fra byggenæringen som har bidratt inn i arbeidsgruppen nedsatt Kommunal- og distriktsdepartementet, som også har bestått av deltakere fra kommunesektoren.
– Målsetningene regjeringen har satt seg er gode og at det jobbes raskt er prisverdig. Vi opplever at det er en genuin vilje til å få ting på bordet for hva som må gjøres. Regjeringen må tørre å ta noen tøffe valg, for det er alt for mange reguleringer og særkrav som skal hensyntas i byggesaker, og det koster boligkjøperne dyrt, sier Siraj.
I tillegg til makstid på plan- og byggesaker på 3 år har OBOS pekt ut disse tiltakene som viktigst for å øke byggetakten frem mot 2030. Anders Skauge, utviklingssjef i OBOS Nye Hjem AS, som har deltatt i arbeidsgruppen, peker på følgende hovedprioriteringer:
Standardisering
En standardisering av planbestemmelser, plannivå, dokumentasjonskrav og retningslinjer vil gjøre utforming av kommuneplan, områdeplan og detaljreguleringer enklere og skape større forutsigbarhet. Og ikke minst vil det harmonisere praksis mellom kommuner, sektormyndigheter og bransjen.
Tekniske krav må være forbeholdt byggteknisk forskrift
Det bør ikke være hjemmel for å stille tekniske særkrav i kommunale planer. Dette vil gi kostnadseffektive og standardiserte løsninger, som igjen vil bidra til færre planbestemmelser og raskere saksbehandling.
Fjern makskrav om støynivå på fasade
Boligbygging i sentrale områder er avgjørende for å veksten i byene våre. En justering i tillat støynivå vil gi flere boliger i sentrale områder og det vil ha særlig betydning for transformasjons-prosjekter i områder nær kollektivknutepunkter
Fortgang i lovgivningsarbeidet knyttet til deleie
Regjerningen har i lang tid sittet på saksunderlaget for ny lovgivning som åpner for økt bruk av Deleie og Leie til eie m.m. ved at andelen kan økes fra 20 prosent til 50 prosent i borettslag. Dagens lovmessige barriere er en hindring for at flere skal få mulighet til å skaffe seg en egen bolig.
Lempe på krav til dagslys
Lemping av dagslyskrav vil gi bedre planløsninger, spesielt i små leiligheter og kunne gi høyere utnyttelse på tomtene, noe som igjen vil gi flere boliger. Det er små justeringer som skal til uten at dette går på bekostning av opplevd bokvalitet.
Den fredete gravhaugen kneiser på en høyde, og er godt synlig fra Heimdal i sør og fra Byåsen i vest. Moholt studentby fra 60-tallet er et kulturmiljø av både regional og nasjonal betydning, som også har vern gjennom Trondheims kommuneplan.
Totalt viser planforslaget rundt 700 studentboliger, fordelt på åtte hus. Etter planen skal bygningene følge strenge klimakrav og bli spesielt energivennlige plusshus, såkalt «Powerhouse Paris Proof Standard», noe som har satt sterke føringer for både form og størrelse på bygningene.
– Vi er selvfølgelig for klimavennlige studentboliger, men her handler det om å tilpasse kartet til terrenget. Riksantikvaren mener at bygningene vil påvirke gravhaugen og det verdifulle kulturmiljøet på Moholt negativt, sier avdelingsdirektør Linda Veiby.
– Derfor ser vi behov for å endre planforslaget, slik at de nasjonale kulturhistoriske interessene i området kan bli tatt vare på og slik at nybyggene bidrar til en god utvikling av studentbyen.
To av bygningene i planen, bygning nr. 7 og 8, står spesielt tett på gravhaugen. Riksantikvaren ønsker at disse bygningene bør tas ut av planen, ettersom de vil ruve nærmere 26 meter over gravhaugen.
Sit mener derimot det ikke er rom for å nedjustere eller endre for å få til Powerhouse-konseptet. Riksantikvaren påpeker at Snøhettas variant av konseptet «powerhouse» har gjort det krevende å tilpasse løsningen til området.
– Vi kom dessverre ikke i mål med dialog og justeringer underveis, sier Veiby.
– Det er positivt at Studentsamskipnaden i Trondheim vil bygge klimavennlig, men det går ikke an å se bort fra kulturmiljøverdiene i området. Vi mener at Sit burde vurdert flere ulike energikonsepter tidligere i prosessen, og slik sett tatt mer hensyn til kulturmiljøverdiene i planleggingen.
– I et område med så store kulturmiljøinteresser, må både kommunen og utbygger være ekstra bevisste på hvordan nybygg kan styrke et områdes helhetlige kvaliteter. Dette savner vi i denne prosessen.
Gravhaugen fra jernalderen er en av få innenfor Trondheim by, og den er et kjent og kjært utsiktspunkt for mange i byen. Trøndelag fylkeskommune har funnet spor som tyder på at gravhaugen opprinnelig har vært del av et større gravfelt som har ligget godt synlig i landskapet. Det er fortsatt et potensial for funn av kulturminner under markoverflaten, eksempelvis rester etter gravhauger.
Gravhaugen er på bakgrunn av både størrelse og plassering i landskapet svært formidlingsvennlig. Dette er unikt, og særlig viktig i sterkt utbyggede områder. Det er også et tydelig engasjement lokalt for å bevare den slik den ligger i dag.
Studentbyen på Moholt er i dag Trondheims største studentby. Den er en av de viktigste bygningsmiljøene knyttet til Trondheim som nasjonalt og internasjonalt anerkjent studieby. Dagens Moholt studentby nordøst for den planlagte nye bebyggelsen består av lavblokker i tegl, tegnet av arkitekt Hermann Krag og oppført på 60-tallet, som en svært gjennomført bydel fra sin tid.
I 2014 ble området videreutviklet med prosjektet Moholt 50|50, som ga fem boligtårn i massivtre med tilhørende barnehage, aktivitetshus og energisentral. Studentbyen er regulert til «hensynssone kulturmiljø» i Trondheim kommunes egen kommuneplan, og Trøndelag fylkeskommune har vurdert kulturmiljøet Moholt studentby til å ha vesentlig regional og nasjonal interesse.
Prosjektet gjennomføres som en samspillsentreprise der HMB Construction har ansvar for byggingen. Utvidelsen omfatter en lagerutvidelse på rundt 37 000 kvadratmeter, inkludert tre etasjer med plukkeplattform, en ny frittstående restaurant med takterrasse på cirka 1 700 kvadratmeter, samt ombygging av kontorer og garderober på cirka 3 300 kvadratmeter. Prosjektet inkluderer også tilpasninger av den eksisterende rørhallen og en modernisering av områdets inn- og utkjørsler.
– Vi er stolte over å kunne bidra til Ahlsells videre vekst i Hallsberg og ser frem til et nært samarbeid med Förvaltningsbolaget Nordhall Handelsbolag og Ahlsell Sverige, sier Bård Frydenlund, konserndirektør for Sverige i AF Gruppen.
Byggestart er planlagt til juni 2025, og prosjektet forventes ferdigstilt i mars 2027.
SE BLADARKIV