Kunnskapsgrunnlaget som studiene gir, er nyttig informasjon for potensielle kjøpere av eiendommen. Det har også vært et nyttig verktøy i fredningsprosessen.

Mulighetsstudiene er utarbeidet av Rodeo arkitekter og Asplan Viak.

– Statsbygg oppdrag er å selge eiendommen på den måten som gir det beste økonomiske resultat for staten, og i tråd med avhendingsinstruksens regler. Da er det viktig å synliggjøre mulighetsrommet for framtidig bruk av eiendommen, forteller avdelingsdirektør Margrethe Fløystad i Statsbygg seksjon for Eiendomsrådgivning:

– Statsbygg må også foreta nødvendige avklaringer knyttet til eiendommen før den legges ut til salg. Mulighetsstudien og dialog med planmyndigheten i Oslo kommune gir viktige bidrag til dette arbeidet.

Mulighetsstudiene viser hvordan ulike formål kan innpasses i bygninger, og viser at her er det potensiale både for å bygge kontorer, boliger, hotell og ulike næringsarealer. Studiene gir også vurdering av utbyggingspotensial, inkludert mulig bruk av bakgårder, parkeringskjeller og «Ovalen» i Nordkvartalets bakgård.

Victoria terrasse har en lang og rik historie. Her skrev blant annet Henrik Ibsen to av skuespillene sine på 1890-tallet. Under andre verdenskrig hadde Gestapo hovedkvarteret sitt her.

I salgsoppdraget Statsbygg har fått understrekes det er viktig at allmennheten sikres tilgang til Ibsens leilighet og de to Gestapo-cellene i Midtkvartalet, etter salget. Mulighetsstudiene viser at dette er mulig og kan gjøres på forskjellige måter.

Studiene viser også hvordan ny bruk kan tilpasses dagens bystruktur og fremtidig byutvikling i området, og hvordan vernehensyn i de fredede bygningene kan ivaretas.

Norge er ikke med i EU, men gjennom Standard Norge er vi sentrale i arbeidet med den praktiske gjennomføringen av mange viktige forordninger og direktiver som gjelder for alle i Norge.

Viktig strategisk organ

CEN Board er styret i European Committee for Standardization (CEN). Her drøfter medlemslandene de strategiske beslutningene som setter retning for europeisk standardisering.

– Jeg er glad for tilliten og ser frem til å bidra i CEN Board. Europeisk standardisering er avgjørende for konkurransekraft, bærekraft og felles rammeverk i Europa. Dette er også en mulighet til å styrke Norges stemme i det felleseuropeiske samarbeidet, sier Jacob Mehus.

Styrker Norges posisjon

Valget betyr at Norge får en tydeligere stemme i strategiske diskusjoner om fremtidens standarder i Europa. Dette er særlig viktig nå, når standardisering har stor betydning for grønn omstilling, digitalisering og internasjonal konkurransekraft.

Standarder bidrar til å fjerne tekniske handelshindre, sikrer trygghet og bidrar til grønn omstilling i Europa.

Mandatperioden til Mehus er fra 1. januar 2026 til 31. desember 2027.

Nå bygges Lamell 4 på 12 000 kvadratmeter som ligger ved siden av Radiumhospitalet og det nye klinikk- og protonbygget som er under oppføring. Bygget vil inneholde 7 etasjer samt 2 underetasjer som et selvstendig bygg, men er påkoblet kjeller på eksisterende bygg for å ha tilgang på avkjørsel, varelevering og parkeringsplasser.

Tilbygget inneholder kontorer og laboratorier for forskjellige leietakere som jobber innenfor kreftforskning. Bygget har ambisjoner om sertifiseringen BREEAM «Excellent» med blant annet trefasader og sedumtak. Rammesøknad foreligger og byggearbeidene startet april 2023, med planlagt ferdigstillelse januar 2026.

– Jeg var i sin tid initiativtaker til foreningen Oslo Cancer Cluster og Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Som CEO for Radforsk Investeringsstiftelse fikk jeg med meg SIVA og private investorer som jeg har jobbet tett sammen med gjennom hele prosjektet. Jeg bidrar blant annet som konseptutvikler og med å rekruttere de riktige leietakerne som passer inn på Campus Radiumhospitalet, sier Jónas Einarsson, byggherrerepresentant og styremedlem i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS.

Viktig brikke for Campus Radiumhospitalet

Radforsk er en frittstående stiftelse som jobber med selskapsutvikling og utvikling av økosystemer for norsk kreftforskning.

– Lamell 4, eller John Ugelstads Hus som bygget vil hete, er en viktig brikke i utviklingen av hele Campus Radiumhospitalet. Her vil blant annet Thermo Fisher, et av verdens største farmasiselskaper, etablere seg med to av sine internasjonale forskningsavdelinger innen celleterapi og genterapi.

– I tillegg vil «Aktiv mot kreft», i samarbeid med OUS og Idrettshøyskolen, etablerer verdens første forskningssenter for å vise betydningen av fysisk aktivitet under hele kreftbehandlingen til pasientene. Ansatte og pasienter trenger også et bedre tilbud på den sosiale siden, og restaurant, kafeteria og utearealer ved nye bygget vil hjelpe med dette, sier Einarsson.

Etablerer et «hjerte» blant eksisterende bygg

Sebastian Gulliksen Stokkebokjær, arkitekt i Dark Arkitekter, forteller at de har jobbet med OCCI siden begynnelsen.

– Oslo Cancer Cluster byggetrinn 1 var det første prosjektet jeg jobbet med i Dark Arkitekter for over 10 år siden, så det er flott å få sjansen til å fullføre prosjektet med byggetrinn 2. Det vi jobber med nå er et mer robust forskningsbygg sammenlignet med første byggetrinn. Her har vi gått enda lengre i å lage et best mulig funksjonsbygg, med fokus på stor grad av fleksibilitet og ombyggbarhet ved endrede fremtidige behov. Det har gjort at det er bygd på en litt annen måte enn tidligere byggetrinn.

– I designfasen har vi vært opptatt av å designe et «hjerte» i klyngen mellom OUS, Forskningsbygget og det nye Protonbygget, og har jobbet mye med byggets uttrykk opp mot omgivelsene. Sykehusområder er svært ofte preget av sterile materialer og stramt designuttrykk. Vi har derfor jobbet bevisst med naturlige materialer som tre, i kontrast mot andre flater med spill, slik som eksponert betong. Det er også lagt mye vekt på bevisst detaljering av fasadeflater, for å gi bygget et rikere utrykk med spill mellom lys og skygge. I tillegg til de estetiske kvalitetene er trefasadene valgt for å understreke miljøambisjonene og BREEAM «Excellent»-sertifiseringen.

Han forteller de startet med blanke ark og en reguleringsplan, og har lagd et mest mulig robust prosjekt innenfor rammene.

– For oss handler det om å samarbeide med byggherre for å utvikle et mest mulig gjennomarbeidet konsept. Her gjennomsyrer de utvendige materialvalgene også interiøret, og de eksponerte betongkonstruksjonene suppleres av eksponerte treflater. For at konseptene skal kunne følges utenfra og inn i bygget, har vi jobbet tett sammen med interiørarkitekter i Zinc og landskapsarkitekter fra Lark Landskap, begge søsterselskap. Vi jobber med folk vi kjenner godt fra før for å sikre et mest mulig sammensydd og helhetlig prosjekt, sier han.

Både robust og fleksibelt

Stokkebokjær forteller at det er lagt føringer for bruk av robuste og fleksible løsninger som er ombyggbare over tid.

– Dette er ikke et standard kontorbygg, men et funksjonsbygg som skal fungere godt med dagens tekniske løsninger, men også være tilrettelagt for fremtidige løsninger og behov. På den måten skal bygget være i toppsjiktet av forskningsbygg i mange år fremover. Vi visste ikke hvilke apparater eller leietakere som skulle inn i begynnelsen av prosjektet, men har lagd rammer for å kunne ta innover seg det som skulle komme.

– Det er svært givende å jobbe med bygg som fylles med et program som er så samfunnsnyttig som dette. «Aktiv mot kreft» skal ha et topp moderne opptreningssenter for kreftpasienter her for å forske på gevinsten av trening i et sykdomsforløp. Tidligere har det vært mangel på slike tilbud for kreftpasienter, så dette er svært viktig tilskudd til sykehusområdet.

– I tillegg til å lage rammene for fremtidige nyvinninger innen kreftforskning, er det også jobbet mye med å designe et bygg som har funksjoner som henvender seg utover. Det er derfor brukt myke kvaliteter i bygget, og blant annet lagt opp til servering i levende og hyggelige omgivelser. Dette vil være en kjærkommen møteplass for hele området.

– Vi har kommet langt og ble ferdig med taket før jul. Nå nærmer fasadene seg fullføring og det jobbes for fult innvendig. Vi gleder oss til å se det ferdige bygget i begynnelsen av 2026, sier Stokkebokjær.

Gode erfaringer med samspillsentrepriser

Claes Suphammer og Roy Themte, prosjektledere i Prodecon, forteller at selskapet har fulgt prosjektet siden behovet for et nytt bygg dukket opp.

– Vi jobber hovedsakelig med prosjektledelse og prosjekteringsledelse på byggherresiden. I dette prosjektet bistår vi OCCI med alt fra skisseprosjekt, utlysing av en samspillskonkurranse for å få tak i riktig totalentreprenør, dialog med samspillsentreprenører og gjennomføring av samspillsfasen til oppføringen av bygget. Som prosjektledere har vi også ansvaret for leietakerprosessene og oppfølging av entreprenørenes behov.

Han forteller at bygget er omtrent 50/50 kontorer og laboratorier innen kreftdiagnostikk og kreftforskning.

– Det er alltid krevende med laboratoriefasiliteter som har helt andre bygningsmessig behov og krav til tekniske funksjoner. For å lykkes med dette har vi rigget bygget med gode etasjehøyder for å kunne plassere tekniske rom sentralt i hver etasje. Her jobber de tekniske underentreprenørene og deres rådgivere med å omforme leietakerbehovene til konkrete løsninger. Suksesskriteriet er at man har rådgivere som har jobbet med laboratoriebygg tidligere.

– Slike bygg krever kompetanse på laboratorieventilasjon, trykkluft, gass, svakstrøm, medisinsk vann og mye annet. Selv om det er et stort avløpsanlegg, er det heldigvis ikke krav til spesielle avløpsløsninger. Det er også bare krav til Biosafety Level 2, uten ekstreme smittevernskrav man kjenner fra Level 3.

– Dette prosjekter har gått veldig bra. Samspillsfasen med totalentreprenøren fungerte godt og vi ble enige om det viktigste tidlig i prosjektet. Samtidig har totalentreprenøren vært flink til å løse utfordringer underveis. Takket være god fremdrifts- og logistikkplanlegging, samt bruk av prefabrikkerte elementer, ligger vi nå to måneder før fremdriftsplanen, sier Suphammer.

Stor grad av prefabrikkering

Stein Vestskog, prosjektleder i totalentreprenøren Strøm Gundersen AS, forteller at selskapet kom tidlig inn i prosjektet i 2022 og har jobbet tett med byggherren gjennom hele prosessen.

– Vi har vært involvert tidlig i prosessen og har i samarbeid med byggherre og arkitekt prosjektert frem et forprosjekt og en målpris, noe som ble besluttet høsten 2022. Byggingen startet våren 2023. Byggeplassledelsen vår har bestått av prosjektleder, prosjekteringsleder, anleggsleder, prosjektingeniør og formann. Alt arbeid på byggeplassen blir utført gjennom underentrepriser.

Vestskog forteller at hele bæresystemet fra plan en, inkludert yttervegger og gesims er prefabrikkert.

– Bygget har en to-etasjers kjeller, hvor konstruksjonen opp til plan én er plass-støpt. Videre er det benyttet prefabrikkerte stål- og betongelementer helt opp til dekket over syvende etasje. Ytterveggene består av prefabrikkerte ytterveggselementer som ankom byggeplassen komplett med isolasjon, vinduer, beslag, solavskjerming og omtrent 85 prosent ferdig kledd med malmfuru treklednig.

– Vi brukte litt over et år fra spunting av byggegrop til dekke i plan 1 var støpt. Etter sommeren 2024 startet vi montasjen av de prefabrikkerte betongelementene. For å optimalisere fremdriften delte vi denne prosessen i to etapper, hvor vi først monterte den sørlige delen av bygget. Når dette var ferdig, kunne vi flytte kranen til nordlig del, samtidig som en egen kran ble satt opp for montering av yttervegger i sør.

– Bruken av prefabrikkerte gesimser og yttervegger ble valgt både på grunn av den begrensede riggplassen og for å redusere byggetiden. Takket være denne strategien har vi faktisk oppnådd milepælen «tett bygg» to måneder tidligere enn opprinnelig planlagt.

Bygget inneholder flere avanserte tekniske installasjoner som skal støtte både laboratorie- og kontorfunksjoner.

– Her er det blant annet etablert et eget gassanlegg, trykkluftsystem og nødstrøm-/UPS-anlegg for å sikre stabil drift av laboratoriene. I tillegg stilles det omfattende krav til ventilasjonssystemene for å møte standardene som kreves i laboratoriemiljøer. Dette er et langt mer komplekst bygg enn et tradisjonelt kontorbygg, både med tanke på tekniske installasjoner og fleksibilitet i arealene, sier Vestskog.

Samspill med leietakere

Hovedleietaker Thermo Fisher skal disponere syvende, sjette og femte etasje, samt deler av fjerde. De øverste etasjene vil huse kontorer, mens laboratorier vil være lokalisert i femte og deler av fjerde etasje. Øvrige deler av fjerde etasje vil bli brukt av «Aktiv mot kreft» og Oslo universitetssykehus (OUS). Tredje etasje vil bestå av omtrent 75 prosent laboratorier og 25 prosent kontorer for OUS, mens første og andre etasje skal romme kantine og restaurant. I første kjelleretasje etableres et treningssenter for «Aktiv mot kreft», mens den nederste kjelleren inneholder tekniske rom, lager og en biobank for vevsprøver til OUS.

– En av utfordringene i prosjektet har vært at leietakerne ikke har hatt en ferdig definert plan for hvordan de skulle bruke lokalene og innrede laboratoriene. Dette har ført til mange samspillsmøter mellom byggherre, leietakere og oss for å finne de beste løsningene. Sammen har vi kommet frem til en utforming som både ivaretar dagens behov og gir fleksibilitet for fremtidig bruk.

Prosjektet ligger nå godt an til å ferdigstilles innen oktober som avtalt, mens arbeidet med utomhusanlegget vil pågå noe lenger.

– Takket være et tett og godt samarbeid mellom byggherre, leietakere og arkitekt har vi funnet optimale løsninger som vil bidra til fremtidig kreftforskning. I tillegg har den effektive gjennomføringen og strategiske grep gjort at vi nå ligger to måneder foran fremdriftsplanen, avslutter Vestskog.

Kiruna kirke er omtrent 40 meter bred og veier over 670 tonn. Den skal lastes på en trailer og flyttes i sin helhet. Dette skjer med en hastighet på 0,5 kilometer per time på en flyttevei som er cirka fem kilometer lang og 24 meter bred.

– Vi er veldig stolte over at Veidekke har fått det ærefulle oppdraget av LKAB å være hoved­entreprenør for det komplekse flytteprosjektet. Rundt klokken åtte i morgen starter transporten etter at kirken og ferdselsveien er blitt velsignet av åndelige ledere fra svenska kyrkan, forteller Veidekkes konsernsjef Jimmy Bengtsson.

Veidekke gjennomfører oppdraget som en totalentreprise i samarbeid med LKAB, og planleggingen av flyttingen har pågått siden 2023. I tillegg til selve flyttingen omfatter Veidekkes oppdrag alt fra prosjektering, planlegging, etablering av flytteveien, grunnarbeid og infrastrukturarbeid til renovering, installasjoner i kirken og tilbakeføring av flytteveien og den gamle kirketomten. Veidekke har også ansvaret for prosjektledelse av de 14 involverte selskapene innen ulike fagområder som deltar i flytteprosessen.

– I Kiruna pågår nå et av de mest omfattende relokaliseringsprosjektene av en by noensinne. Hele byen flyttes på grunn av gruvevirksomheten, og Veidekke har siden 2017 vært tungt involvert også i andre deler av samfunnsomstillingen gjennom vårt lokale datterselskap Berggren & Bergman. Våre oppdrag har omfattet både avviklingen av den gamle bykjernen og oppbyggingen av den nye, blant annet har vi flyttet 12 viktige kulturbygg, avslutter Bengtsson.

Siden sommeren 2024 har Novaform vært en sentral aktør i utviklingen av revitaliseringsprosjektet for Handelens og Sjøfartens Hus (HSH). HSH er et monumentalt bygg i nyklassisistisk stil fra 1930-tallet, kjent som Bergens storstue for handelsstanden. Bygget, som rommer butikker på gateplan, Grand selskapslokaler og kontorer, skal nå gjennomgå en omfattende oppgradering.

Prosjektet omfatter blant annet en ny påbygget etasje med tilhørende takterrasse, samt en modernisering av de eksisterende ca. 6 500 kvadratmeter kontorareal. I tillegg etableres en ny kantine i en glassoverbygget bakgård. Med sin sentrale beliggenhet og høye standard, vil de nye kontorlokalene bli svært attraktive.

Revitaliseringen vil skje med respekt for byggets opprinnelige arkitektur, og fasaden rehabiliteres i tett samarbeid med Byantikvaren. Det planlegges også en ny og stemningsfull lyssetting som fremhever byggets klassiske uttrykk.

Byggearbeidene starter i august 2025, og prosjektet forventes ferdigstilt tidlig i 2027.

I løpet av sommeren 2025 ble det inngått kontrakt mellom totalentreprenør LAB og byggherren (HSH), etter en grundig og engasjerende samspillsfase. Novaform har hatt gleden av å bidra aktivt i denne prosessen.

– Vi setter stor pris på det gode samarbeidet med LAB, HSH og deres forlengede arm Estate Management. Totalentreprisen har en verdi på 342 millioner norske kroner eksklusive mva., i tillegg til byggherrekostnader.

– Novaform er stolte og takknemlige for å ha fått oppdraget med bistand i samspillsprosessen, budsjettutvikling, SHA-koordinering i både prosjektering og utførelse, byggherreombud og byggelånskontroll gjennom hele byggeperioden, melder Novaform.

Denne uken startet det omfattende arbeidet med å reise stålkonstruksjonen som skal danne skjelettet til det nye terminal- og driftsbygget i Fagerlia.

I tillegg er en del av østveggen, med innvendig trappeoppgang ferdig montert.

Vil synes fra byen

Prosjektdirektør Bjarte Nesse (Avinor/Sweco) og assisterende prosjektleder Arnt-Børge Jensen (AF Gruppen) er henrykte over å se bygget reise seg.

– Det er en milepæl vi har jobbet mot en stund, så det er skikkelig artig å komme i gang, sier Jensen, og fortsetter:

– Meget snart vil jobben som gjøres på terminalen nå være synlig helt fra sentrum av Mo i Rana, så dette blir virkelig et bygg du vil legge merke til.

Nesse peker på toppen av den nystøpte betongplaten.

– Der ser du cirka høyden på bygget, pluss-minus, så det blir et stort og luftig bygg, med to etasjers høyde i både ankomst- og avgangshall.

På størrelse med en fotballbane

Stålet monteres i første omgang på de to fundamentplatene som er ferdig støpt, og vil så fortsette på de kommende fundamentplatene. Den tredje av i alt syv konstruktive betongplater, som danner fundamentet til bygget, støpes i neste uke. Byggene blir på til sammen nesten 11.000 kvadratmeter.

– Bare terminalbygget alene er på størrelse med en fotballbane, så det er store mål det jobbes med her oppe, sier Nesse.

– Vi har satt opp de første stålbjelkene etter plan, så nå er målet tett bygg før jul. Vi har en ambisjon om å ha kranselag her oppe før vi ta juleferie, sier Jensen. 

Sterke lokale krefter

AF Gruppen har med seg MBA Entreprenør AS og Elektro Bodø som underentreprenører på terminal- og driftsbygg.

– Til å reise bygget har AF Gruppen med seg meget god hjelp i mange solide lokale underentreprenører, som gjør en fantastisk innsats med å få på plass terminal- og driftsbygget. Vi er imponert over jobben som legges ned, sier prosjektdirektør, Bjarte Nesse.

– Bakgrunnen for prosjektet var sammensatt, men først og fremst handlet det om at bygget var modent for en større oppgradering, både arealmessig, teknisk og funksjonelt. Det gamle bygget hadde gjort jobben sin, og for å være attraktivt i dagens marked måtte vi løfte standarden betydelig. Kravene fra leietakere har endret seg, med større fokus på fleksibilitet, kvalitet og bærekraft. Samtidig ønsket vi å ta vare på byggets historie og særpreg, blant annet med røtter tilbake til tiden som trikkehall og senere som kontorfellesskap. Prosjektet var også en anledning til å få mer ut av eiendommen, sier Lasse Volden, prosjektsjef i KLP Eiendom Trondheim.

Opprinnelig var bygget på omtrent 10 000 kvadratmeter, og det var rom for å øke utnyttelsen på en måte som både forbedret funksjonaliteten og ga bedre økonomi.

– I tillegg til bedre arealutnyttelse var det viktig å møte de stadig strengere kravene til miljø og energieffektivitet. Dette prosjektet har gitt oss mulighet til å møte og utfordre skjerpede miljøkrav og utvikle attraktive arbeidsplasser gjennom tekniske løsninger og bevisste valg, sier han.

Flere innovative grep

Volden forteller at prosjektet har vektlagt både teknologi, miljø og organisering.

– En av de viktigste innovative grepene vi har gjort i Teknostallen er etableringen av en felles energisentral som forsyner både Teknostallen og de omkringliggende byggene. Dette gir store gevinster både i form av energieffektivitet, bedre ressursutnyttelse og en mer helhetlig drift.

– Det gjør oss også bedre rustet til å møte fremtidens krav til bærekraftig energibruk. På teknologisiden har vi hatt en klar strategi om å bygge med åpne, ikke-proprietære komponenter. Det betyr at vi som byggeier står friere i valg av samarbeidspartnere i driftsfasen, uten å være bundet til leverandørspesifikke løsninger. Denne åpenheten gir oss større fleksibilitet og bedre konkurransekraft over tid.

– En annen viktig innovasjon er bruken av PLS-er (programmerbare logiske styringer) til å samle inn og styre all data fra byggets tekniske anlegg. Dette er første gang en slik løsning i denne størrelsesordenen tas i bruk i Trondheim, og det gir oss en langt mer robust og fremtidsrettet plattform for sentral driftskontroll. Resultatet er bedre oversikt, enklere drift og bedre muligheter for videreutvikling.

– Miljø har også hatt høy prioritet gjennom hele prosjektet. Vi har jobbet målrettet med sertifiseringer som BREEAM og Well. Det handler om energieffektivitet, materialvalg, inneklima og trivsel for brukerne. Vi har bevisst valgt standardiserte materialer der det gir mening, for å unngå unødvendig ressursbruk på spesialtilpassede løsninger, sier Volden.

Bygger bro mellom historisk kontekst og fremtidens næringsbygg

Prosjektet har bevisst valgt å ta vare på særpreg fra trikkehallhistorien, blant annet gjennom bevaringen av fasaden, nedtoning av bakenforliggende ny fasade, detaljer i markedsføring for området og materialvalg.

– Samtidig som vi ivaretar det historiske sørger vi for at bygget teknisk og funksjonelt oppfyller kravene til moderne kontorbygg. Det er denne kombinasjonen av historie og fremtid som gjør Teknostallen spesiell. Vi har også et samarbeid med sporveishistorisk forening om restaurering og langtidsleie av en av trikkene som ble laget på området etter brannen på bygget i 1956.

Teknostallen skiller seg ut ved å tilby mer enn bare kontorlokaler. Midt i bygget finner man en 3000 kvadratmeter stor subtropisk hage, som gir et helt unikt miljø for både ansatte og besøkende.

– Hagen er ikke bare et grønt innslag, men en opplevelse i seg selv, hvor frodige planter og naturlige materialer bidrar til å skape et lunt og inspirerende innemiljø.

I tillegg huser Teknostallen et fullverdig 3T Treningssenter, som gjør det enkelt for de som jobber i bygget å få inn fysisk aktivitet i løpet av dagen. To store restauranter og en bar gir bygget en levende og sosial atmosfære, både i og utenfor arbeidstiden. På toppen av det hele kommer en gigantisk takhage, som både fungerer som rekreasjonsområde og et attraktivt sted for arrangementer.

– Selve arealene er utviklet med fokus på fremtidens arbeidsplass, hvor teknologi spiller en sentral rolle. Alt fra energieffektiv drift til smarte styringssystemer er på plass. Materialvalgene i prosjektet er nøye gjennomtenkt, med stor vekt på gjenbruk og sirkulær økonomi, slik at bygget både fremstår moderne og bærekraftig, sier han.

Fleksible planløsninger og dialog med leietakere

Volden forteller at det har vært helt avgjørende å bygge Teknostallen med tanke på langsiktighet, både for byggeier og de leietakerne som skal fylle lokalene.

– For å imøtekomme fremtidige behov har vi hatt stort fokus på fleksibilitet i planløsningene. Lokalene er utformet slik at de enkelt kan tilpasses ulike typer virksomheter, enten det er kontorfellesskap, større bedrifter eller leietakere med spesifikke krav til funksjon og utforming. Det gir en robusthet som gjør at bygget kan utvikles videre i takt med behovene som endrer seg over tid.

– Teknisk har vi oppgradert hele infrastrukturen med energieffektive løsninger som reduserer driftskostnader og miljøavtrykk. IT-løsningene er dimensjonert for å møte kravene til moderne arbeidsplasser, med høy grad av digitalisering og smarte systemer for styring og overvåkning av bygget.

En viktig del av prosjektet har også vært den tette dialogen med leietakerne.

– Vi har hatt løpende avklaringer for å sikre at løsningene vi bygger faktisk fungerer i praksis, både ved innflytting og i daglig bruk. Dette handler ikke bare om tekniske tilpasninger, men også om hvordan arealene skal oppleves for dem som skal bruke dem.

– KLP Eiendom har lang erfaring med denne typen prosesser. Hvert år gjennomfører vi omtrent 30 leietakertilpasninger gjennom vårt kontor, noe som har gitt oss erfaringer vi har tatt med oss inn i Teknostallen. Det gir oss et godt grunnlag for å se både helheten i prosjektet og detaljene som betyr noe for den enkelte leietaker, sier Volden.

Tett dialog med byantikvaren

Magnus Kopstad, arkitekt i PIR2, forteller at arkitektkontoret har vært involvert i prosjektet helt fra oppstarten.

– Oppdraget startet med at KLP engasjerte PIR2 for å utrede utviklingspotensialet for den tidligere trikkestallen. Allerede i denne fasen ble det etablert en tett dialog med byantikvaren, med mål om å bevare de mest verdifulle delene av det historiske anlegget, samtidig som det ble lagt til rette for et moderne og funksjonelt kontorbygg. Dette arbeidet dannet grunnlaget for en ny reguleringsplan for området, som igjen la rammene for det bygget som nå står ferdig.

Neste fase var en invitert arkitektkonkurranse i regi av KLP, hvor PIR2 ble valgt som vinner.

– Etter konkurransen gikk prosjektet raskt over i en samspillsfase, der entreprenør, rådgivere og arkitekt samarbeidet tett i felles lokaler. Denne samlokaliseringen bidro til effektive kommunikasjonslinjer og raske beslutningsprosesser – en gjennomføringsmodell som har vist seg svært virkningsfull.

– Detaljprosjekteringen ble i større grad gjennomført etter mer konvensjonelle metoder, men med et sterkt fokus på digitale samarbeidsverktøy og BIM-modeller, som sikret god koordinering og kvalitet gjennom hele prosessen, sier han.

Mange innovative løsninger

Kopstad peker på flere innovative kvaliteter i prosjektet.

– For det første er solcelleløsningen integrert som en naturlig del av fasadekonseptet, ikke som et tilleggselement montert i etterkant. Dette gir bygget et helhetlig uttrykk og kombinerer estetikk med bærekraft på en elegant måte. Taket er også utnyttet på en rik og aktiv måte, med fasiliteter som løpebane, treningsapparater, dyrkekasser og sosiale oppholdsarealer. Dette bidrar til å styrke byggets funksjon som en levende og helhetlig arbeidsplass.

– Mobilitet har vært et viktig satsningsområde, med særlig fokus på sykkel. I byggets kjeller finnes det over 1000 sykkelparkeringsplasser, i tillegg til servicepunkt, sykkelvask og verksted – noe som virkelig tilrettelegger for miljøvennlige transportvaner.

Han forteller at leietakerarealene er utviklet med stor fleksibilitet i tankene.

– Her bruker vi standardiserte systemer som gjør det enkelt å tilpasse og ombygge arealene etter skiftende behov, en løsning som både er fremtidsrettet og effektiv. Bygget byr også på en variert miks av tilbud. I tillegg til kontorarealer finnes det blant annet restauranter, bakeri, lounge, sykkelverksted og byggets egen kantine, noe som gir et rikt og levende miljø gjennom hele dagen.

– Det mest unike elementet er likevel det store, åpne gårdsrommet – overbygget med glass og beplantet med tropiske vekster, inkludert trær som kan bli opptil ti meter høye. Dette rommet danner et frodig og lyst midtpunkt i bygget, med attraktive sitteplasser der man kan nyte lunsj, ta en kaffe eller holde uformelle møter.

– Til slutt er det verdt å nevne at en digital tvilling er utviklet som en del av byggets FDV-dokumentasjon. Denne skal integreres i KLPs digitale drifts- og forvaltningssystemer, og representerer et viktig skritt i retning av smartere og mer effektiv bygningsdrift, sier Kopstad.

Tverrfaglig samspill

Signe Gurid Hovem, rådgiver i Multiconsult, forteller at det gode samspillet var viktig for sluttresultatet og energieffektiviteten.

– Vi var del av en tverrfaglig rådgivningsgruppe satt sammen av flere firma. Takket være en god samspillfase har vi oppnådd større forutsigbarhet for alle partene i prosjektet. Samspillet har også skapt en gjensidig forståelse av prosjektet på tvers av fag og roller, eksempelvis mellom byggherre, entreprenører, leverandører og rådgivere.

– Det er mange mulige utfordringer i et såpass omfattende prosjekt. Eksempelvis krevde bevaringen av fasader et svært tett samarbeid mellom rådgiver og entreprenør, spesielt med tanke på geoteknikk og konstruksjon under bygging.

– Prosjektering og bygging i to fasader som pågår over lang tid medfører også noen utfordringer. Med god planlegging, struktur og oversikt så oppnådde vi svært gode resultater for rådgivningsgruppa, sier Hovem.

Oppgraderte varmeanlegget

Trond-Espen Lorentzen, prosjektsjef i NCC Building, forteller at de som entreprenør har jobbet mye med energieffektivitet.

– Energisentralen er et tilleggsprosjekt hvor vi oppgraderer varmeanlegget for å kunne levere varme og kjøling til omkringliggende bygg. Vi bruker to «luft-til-vann»-varmepumper med propan på totalt 2 megawatt på taket for oppvarming, og en CO2-varmepumpe for tappevann og prosesser.

– Energisentralen kom som et forslag fra våre tekniske folk, men resultatet kommer av et tett samspill mellom byggherre, rådgivere og oss, sier Lorentzen.

Vektlegger systematisk ferdigstillelse

Gjermund Johnsen, prosjekteringsleder i NCC Building, forteller at de nå jobber med systematisk ferdigstillelse frem mot overlevering i september.

– Systematisk ferdigstillelse er kontraktfestet og det ble tidlig bestemt å bruke NS 6450 og tilpasse den bygget. Etter hvert som systemene er ferdig, har vi gjennomført komponent- og systemtesting sammen med leverandør. Nå jobber vi med integrerte tester for å se om alle systemene snakker sammen.

Det utvikles også en avansert digital tvilling med bakgrunn i «Bridging the gap», et forskingsprogram i regi av NTNU og med støtte fra Forskningsrådet.

– Vi bruker en digital tvilling hvor vi har lagt til informasjon om samtlige objekter i 3D-modellen. Den digitale tvillingen henter underlag fra omtrent 800 sensorer og gjør at vi kan optimalisere direkte tilbake til SD-anlegget. På den måten kan bygget optimaliseres fortløpende.

– Vi har hatt mange gode diskusjoner rundt hva som er fornuftig å gjøre, og havnet etter hvert på noen parameterer for å drifte bygget godt over 50 år. Løsningen gjør også at det blir enklere å tilpasse driften til den faktiske bruken av bygget, eksempelvis med tanke på renhold.

– Vi har kjørt opplæring av driftspersonell på de tekniske systemene og har lagd en «eksamen» som de må bestå for å jobbe med anleggene. Da er man sikker på at alle forstår hvordan bygget fungerer og hvordan det skal driftes. Nå jobber vi med FDV-dokumentasjon som skal være lett å forstå og lett å hente ut. Vi nærmer oss sluttfasen av systematisk ferdigstillelse og er snart klare for prøvedrift, avslutter Johnsen.

Midt i det værharde Nordfjord står nå et nytt landemerke klart: Statens Hus på Nordfjordeid. Det moderne bygget samler flere statlige etater under ett tak og markerer et viktig løft for offentlige tjenester i distriktene. Her møtes funksjonalitet, fleksibilitet og lokal verdiskaping i et prosjekt som styrker både lokalsamfunn og statlig tilstedeværelse. På bare 11 måneder fullførte HS Bygg Stryn det 1 880 kvadratmeter store bygget, utviklet av Sisa Invest AS – eid av Bjørn Dæhlie – og med arkitekt MNAL Thomas Bjørn Marschall fra Besseggen Arkitekter AS som prosjektleder.

– Bygget er utviklet med fokus på fleksibilitet, samhandling og bærekraft, innenfor rammene av et stramt budsjett. Valget av fasademateriale fra Rockpanel ga oss en løsning som kombinerer god holdbarhet, lavt vedlikeholdsbehov og et uttrykk som spiller godt sammen med byggets form og omgivelser. Resultatet er et bygg som ivaretar både funksjonelle behov og arkitektonisk kvalitet. Fellesarealene i toppetasjen gir i tillegg en spektakulær utsikt over fjorden, sier Marschall.

Fasade som takler Vestlandet

Nordfjordeid, med sin beliggenhet nærme Stadlandet, er kjent for kraftige stormer, harde vintre og mye vind. Valget av fasademateriale var avgjørende for byggets holdbarhet og estetikk.

– Vi valgte Rockpanel for sin robusthet, estetikk og lave vedlikehold. Materialet tåler vestlandsklima, er brann- og værbestandig, og enklere å montere enn fibersement, noe som reduserer kostnader. Innvendig har vi brukt slitesterke, kostnadseffektive materialer som laminat, vinyl og akustiske plater for funksjonalitet og komfort, sier Marschall, og legger til:

– Rockpanel tilbød et bredt fargespekter, og vi valgte to nyanser som harmonerte med lokal arkitektur. Vi fikk god støtte fra rådgivere og raske tilbakemeldinger på produkt og fargeprøver. Entreprenøren ga også positive tilbakemeldinger på materialet og montasjen, noe som sikret en smidig prosess.

Langsiktig drift med solenergi og robuste løsninger

Besseggen Arkitekter har prioritert holdbare, vedlikeholdsvennlige løsninger og energieffektiv design for å sikre byggets lange levetid.

– Selv uten spesifikke miljømål har vi prioritert solcellepaneler, lavt energiforbruk og vedlikeholdsvennlige materialer. Vi har også lagt vekt på universell utforming og tekniske løsninger som er både robuste og fremtidsrettede – inkludert bruk av materialer som kan vedlikeholdes over tid og i stor grad gjenbrukes når bygget en dag fases ut, forteller Marschall.

Marschall ser tilbake på prosjektet som en vellykket balanse mellom funksjon og form – tilpasset både dagens krav og fremtidens behov.

– Dette samlokaliseringsprosjektet viser hvordan et begrenset budsjett kan forenes med funksjonell design og materialer av høy kvalitet. Resultatet er et moderne, fleksibelt og brukervennlig arbeidsmiljø som fremmer samhandling og effektivitet. Med en pragmatisk tilnærming til bærekraft har vi skapt et bygg som balanserer økonomi, funksjonalitet og estetikk – til glede for brukerne i mange år fremover, avslutter han.