Forsvarsbygg mottok 30. juni 2022 oppdrag om utvikling av og tilrettelegging for alliert trening og øving i forsvarssektorens skyte- og øvingsfelt i Indre Troms. Til vinteren så vil infrastruktur, bygg og telt være klar til bruk for allierte.

Standardisering gir bedre kostnadskontroll

– Forsvarsbyggs mål er å understøtte Forsvarets virksomhet gjennom blant annet å utvikle nye kapasiteter innenfor eiendom, bygg og anlegg, slik som vi gjør på Akkasæter ved Mauken-Blåtind skytefelt, sier avdelingsdirektør Stine Fjærli Sjøthun i Forsvarsbygg.

Campen som etableres i Blåtind skytefelt har kapasitet til 1200 personer og skal stå ferdig i 2026. I tillegg bygges det nytt kjøkken, velferds- og undervisningsfasiliteter, et lager- og vedlikeholdsbygg, samt et lite verksted.

– Gjennom «Akkasæter-modellen» har vi et grunnlag for å videreutvikle standardiserte løsninger for etablering av slike camper, noe som vil gi grunnlag for flere kosteffektive fremskaffelser av perso-nellrelaterte bygg og anlegg, der bruken er til øvelser og alliert mottak. Vi samarbeider tett med For-svaret, og videreutvikler konseptet sammen, sier Fjærli Sjøthun.

Standardiseringen er svært viktig når målsetningen er kortere planleggingstid og bedre kostnadskontroll.

Nasjonal evne til styrkeoppbygging

– Tiltakene samlet gir betydelig styrket evne til alliert mottak, øving og integrasjon med norske styrker, forteller Per Andre Spets, prosjektsjef Alliert Infrastruktur i Hærstaben.

Han jobber tett med Forsvarsbygg for å utvikle Akkasæter som en mønstermodell for andre camper i landet.

– Samtidig med at de allierte kommer for å forsterke Norge, vil vi ha bedre forutsetninger for rask og effektiv styrkeoppbygging. Den nye infrastrukturen vil også styrke Hærens evne til utdanning og rekruttutdanning, spesielt med det store innrykket av rekrutter i august 2025, sier han.

Langtidsplanen til Forsvaret gir høyt tempo og gjennomføringsevne

Spets henviser også til den nye Langtidsplanen til sektoren om økt tempo og styrket gjennomføringsevne.
På tross av at prosjektet i Akkasæter er utført på fjellet i Nord-Norge, i myra med stor masseutskifting, uten grunninfrastruktur (vann, avløp, strøm) er det gjennomført i høyt tempo og med stor gjennomføringsevne.

– En forutsetning for raskere gjennomføring er å å tenke nytt med utradisjonelle andre arbeidsmetoder. Raske beslutningskjeder er nødvendig for effektiv prosjektgjennomføring og det er utviklet standardløsninger for alle byggene.

Stor kapasitet for mottak av allierte

Forsvarsbygg og Forsvaret har allerede etablert teltleirer på flere lokasjoner i Indre Troms, som til sammen kan huse over 4000 personer. Denne kapasiteten er viktig både for øving og trening, samt som beredskap for nasjonal styrkeoppbygging og alliert mottak.

Det siste året er det tilført 25 000–30 000 kvadratmeter med telt, i tillegg til eksisterende infrastruktur. Denne infrastrukturen, med 7000 sengeplasser, står ledig i 6–9 måneder av året og kan benyttes til nasjonale behov. Infrastruktur brukes hele året av både allierte og norske styrker.

I fire år har den 30 kvadratmeter store betongtavlen med Pablo Picassos «Måken» stått midlertidig i en temperert kasse på innsiden av byggegjerdet i Regjeringskvartalet. Nå har «Måken» fløyet for siste gang.

En stor kran løftet nylig kunstverket ut av kassen, over byggeplassen og inn i det kommende resepsjonsområdet i den nye A-blokken.

– Det ble en luftig flytur, og det var jo spennende å se den henge der høyt over byggeplassen. Vi har imidlertid vektlagt å være på den sikre siden under flyttingen og har hatt gode sikkerhetsmarginer, så jeg var trygg på at det var en sikker siste reise, forteller Statsbyggs prosjektdirektør Jard Bringedal.

Stor kunst

Picassos «Måken» var tidligere en del av Y-blokken. Da Y-blokken ble revet i 2020, ble betongtavlen med kunstverket skåret ut og tatt vare på. Betongtavlen er 5 x 6 meter og veier 10 tonn.

– Det er tyngde på kunsten i regjeringskvartalet, påpeker Bringedal.

«Måken» stod innendørs i resepsjonen i Y-bokken og vil også stå i resepsjonen i A-blokken. Publikum og besøkende vil kunne gå inn å se verket i det fremtidige regjeringskvartalet.

– Ettersom «Måken» tidligere sto innendørs og også skal stå innendørs fremover, ble den oppbevart i en temperert kasse som mellomlagring. Vi ønsket ikke at betongen skulle bli påvirket av temperatursvingninger når den ikke var vant til det.

«Fiskerne» som også er et kunstverk i betong av Picasso, ble flyttet i vinter.

– Nå er vi glade for at både «Måken» og «Fiskerne» er på plass i den nye A-blokken. Det har vært givende og utforende teknisk arbeid, forteller Bringedal.

A-blokken

A-blokken er et nybygg på 17.300 kvadratmeter over 11 etasjer. Byggestart var sommeren 2022, og det skal stå ferdig i 2025.

Sammen med G-blokken (1906) og H-blokken (1958) vil A-blokken (2025) være tre distinkte bygninger med front mot Akersgata. A-blokken er beskåret for å gi siktlinjer inn i parken, gode sol- og vindforhold, samt en særegen profil.

En av regjeringskvartalets to hovedinnganger vi ligge i A-blokken, tilknyttet et flott og høyreist atrium. Det er planlagt at Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet skal holde hus i A-blokken.

Byggetrinn 1

Byggingen av A-blokken er en del av byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal. I byggetrinn 1 er også bygging av D-blokken, kjeller, Ring 1 og perimetersikring, samt rehabilitering av H-blokken og opparbeidelse av plasser og byrom.

Byggetrinn 1 er det største byggetrinnet av opprinnelige tre planlagte trinn og utgjør 101.000 kvadratmeter med nybygg og rehabilitering. Kostnadsrammen er 24 milliarder kroner (prisindeksjustert, juli-2024-kroner). Kjøp av eiendom er også inkludert i den summen. Senking og ombygging av Ring 1-tunnelen er en del av byggetrinn 1, men er et eget prosjekt med egen kostnadsramme i regi av Statens vegvesen.

Bygget med hovedtribunen skal inneholde næringslokaler som restaurant, dagligvare og treningssenter, i tillegg til klubbens administrasjon og VIP-område. Totalt skal området rundt den nye stadion, ifølge Bærum kommune, bestå av fire tribuner med 8000 tilskuerplasser under tak, to nye kunstgressbaner og en ny skate- og aktivitetspark.

Frank Hvidsten. Foto: Loe Betongelementer AS

På oppdrag fra byggherre Bærum kommune, og entreprenør og eiendomsutvikler Backe Stor-Oslo, skal Loe Betongelementer i samarbeid med Åkrene Mek., levere og montere om lag 7100 kvadratmeter dekker og over 2000 kvadratmeter tribuneanlegg i tillegg til tribunetak, vegger, søyler og bjelker. Kontrakten er priset til cirka 38 millioner eksklusive mva.

– Dette er et stort prosjekt for oss, og et signalbygg for Stabæk Fotball. Arenaen blir et samlingspunkt for lokalsamfunnet, og er et viktig prosjekt i videreutviklingen av Bekkestua-området. Vi ser frem til å starte leveransen på dette prosjektet, sier Frank Hvidsten, daglig leder i Loe Betongelementer.

Loe Betongelementer har erfaring med store og utfordrende konstruksjoner fra tidligere prosjekter som inkluderer leveranser til nye Jordal Amfi i Oslo, Vålerenga stadion og fotballarenaen i Mjøndalen.

Det omfattende prosjekteringsarbeidet rundt nye Nadderud stadion har allerede startet, og produksjonsstart for leveransen er satt til Q4 2024.

Arbeidet med fargeendringen startet i forberedelsene til prosjektet, da Vestland fylkeskommune lurte på hvilken farge bygningen opprinnelig hadde.

Statsbygg gikk da igjennom dokumentasjonen om Statsarkivet og arkitekten Egill Reimers. I en artikkel i arkitekturtidsskriftet «Byggekunst» fra 1924 kom det fram at bygget opprinnelig var okergult.

Statsbygg søkte hjelp fra Arkeologisk Museum i Stavanger til å lage en fargetrapp, der man skraper av ett og ett malingslag på bygningen. Det viste seg at den kun er malt hvit én gang, og det var i 2012. Før det var huset malt i mange nyanser av gult.

På den bakgrunn ble det besluttet at Statsarkivet skal få tilbake sin opprinnelige farge, noe også Vestland Fylkeskommune og Byantikvaren i Bergen anbefalte. Den mørke fargen på vindussprossene skal derimot beholdes.

Været avgjør fremdriften

Dagens maling vil bli fjernet i løpet av høsten. Statsbygg håper å kunne male ut november, men været i Bergen er uforutsigbart, så når den nye fargen kommer på veggene er noe usikkert.

I tillegg til ny maling skal vinduene få nytt kitt. Taket skal få nye beslag, takrenner og nedløp. I tillegg skal en lekkasje i inngangspartiet repareres.

 Mannen bak Statsarkivet, Egill Reimers, var en av de mest markante arkitektene i bergensområdet i første halvdel av 1900-tallet. Bygningen fikk i 1924 A. C. Houens fonds diplom. Diplomet regnes som en av Norges fremste utmerkelser innenfor arkitektur og byggeskikk. Reimers var også arkitekten bak Bergen tinghus, som Statsbygg nå rehabiliterer.

Borghild Fløtre, Statsbygg sin nye eiendomsdirektør, er tilbake i Statsbygg etter flere år “på den andre siden av bordet”, som både oppdragsgiver, kunde og bruker. Borghild jobbet hos oss fra 2003–2011. Hun hadde flere lederstillinger hos oss, før hun gikk over til Nærings- og handelsdepartementet i 2011. Hun har vært i Utlendingsdirektoratet siden 2016 og frem til nå.

Yngvild Pernell er ny direktør for rådgivning og tidligfase. Yngvild har vært hos Statsbygg siden 2017, først som prosjektleder og deretter som avdelingsdirektør for “Utredning og prosjektavklaring,” som ligger i samme avdeling som hun nå er blitt direktør for. Yngvild har fungert i rollen siden 1. mars, men gikk seirende ut av ansettelsesrunden.

– Jeg er veldig fornøyd med å ha fått Borghild og Yngvild med i direktørgruppen min, begge er dyktige, kloke og visjonære. Jeg gleder meg til det videre samarbeidet med dem, sier Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg.

Kontrakten er planlagt gjennomført som en samspillsentreprise i fase 1 med videreføring av samspill til fase 2. Kontraktsverdien tas inn i ordrereserven først når endelig kontrakt for utførelse er signert.

Sten-Tærud skole er en 2-parallell 1–10 skole som skal gjøres om til en 2-parallell 1–7 skole. Prosjektet omfatter rehabilitering av eksisterende teglsteinsbygninger, inklusive gymsal og svømmehall. Samlet bygningsmasse er om lag 7000 kvadratmeter. Prosjektet skal etter planen utvikles videre i samspill.

– Vi er fornøyd med å bli innstilt til rehabiliteringen av Sten-Tærud skole for Lillestrøm kommune. Eksisterende skolebygg har i mange år hatt behov for omfattende rehabilitering. Det er spesielt gledelig å kunne bidra til å skape et etterlengtet læringsmiljø gjennom gode og trygge bygg for elevene i vårt eget nærområde. Vi ser frem til å bruke vår kompetanse til å finne gode løsninger i tett samspill med Lillestrøm kommune og andre aktører, sier daglig leder Svein Rennan i Betonmast Romerike.

– Dette skoleprosjektet føyer seg inn i rekken av gode samspillsprosjekter, samtidig som Betonmast har lang erfaring med rehabilitering og nybygg av skolebygg, sier konsernsjef Peter Sandrup i Betonmast.

Byggestart er estimert til høsten 2025 med ferdigstillelse 2027.

Totalt er det om lag 100 milliarder kroner som skal brukes frem til 2036. Vedlagte tabell viser den fylkesvise fordelingen og hvor mye som er planlagt og igangsatt investert.

– Dette er svært godt nytt for mange lokale bedrifter i en byggenæring som opplever mangel på oppdrag. De betydelige investeringene ute i fylkene bidrar til å holde folk i jobb og kompetanse i bedriftene gjennom en tøff periode, sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.

Forsvaret understreker selv behovet for å få fart på bygging og vedlikehold av sine bygg og infrastruktur.

– Nå er det viktig at Forsvaret raskt får prosjekter ut i markedet og involverer bedriftene i byggenæringen tidlig, sier Solli.

I LTP skriver regjeringen at de vil særlig prioritere etablering av boliger, kvarter og kaserner. Det er godt nytt for et boligmarked som blir stadig strammere, og et nyboligsalg som nærmest har stoppet helt opp. Ifølge tall fra Boligprodusentenes Forening bygger vi i år under halvparten (15 000) av det årlige boligbehovet (30 000) i Norge.

Solli oppfordrer til ett konkret grep for økt boligbygging i nærheten av Forsvarets avdelinger og militærleirer over hele landet:

– Om Forsvaret kjøper seg inn i ferdig planlagte boligprosjekter som nå sliter med å få solgt nok boenheter til å få byggelån i banken, så er det vinn-vinn for alle. De prosjektene vil være ferdig på veldig kort tid og klar til bruk, avslutter Solli.

Fylke Verdi planlagte investeringer (om lag, mill. kroner) Herav verdi igangsatte investeringer (om lag, mill. kroner)
Agder 500 -
Akershus 800 500
Finnmark 6 400 200
Innlandet 6 200 3 100
Møre og Romsdal 200 -
Nordland 6 800 2 600
Oslo 1 000 800
Rogaland 1 800 400
Troms 15 800 3 800
Trøndelag 9 200 4 000
Vestfold 100 100
Vestland 11 100 6 000
Østfold 1 100 300
Hele landet* 34 700 8 200
Totalt 95 700 30 000

*Hele landet-tiltakene er blant annet knyttet til oppgradering av infrastruktur, verdibevaring av eksisterende eiendom, tilretteleggelse for økt utdanning og alliert mottak.
Kilde: tabell hentet fra svar på skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til forsvarsministeren (omgjort fra mrd. til mill.). 

– Værste er en stor og viktig utvikler i Fredrikstad som nå er i ferd med å utvikle en helt ny bydel sentralt i Fredrikstad. Betonmast Østfold har tung erfaring fra samspill- og utviklingsprosjekter, så dette prosjektet passer oss godt. Vi er stolte av at Værste har gitt oss den tilliten til å samarbeide om prosjektet, sier daglig leder Lars Prangerød i Betonmast Østfold.

Prosjektet går nå inn en utviklingsfase, med mål om byggestart i løpet av vinteren. Ferdigstillelse er estimert til september 2026.

Kontorbygget blir på 6 100 kvadratmeter med p-garasje på 1 100 kvadratmeter og skal blant annet huse alle Gjensidiges ansatte i Fredrikstad og Sarpsborg når det skal stå ferdig i 2026. I tillegg skal det være utadrettet virksomhet på gateplan samt øvrige næringsarealer i andre etasje.

– Dette er stort og viktig for hele Fredrikstad. Gjensidige blir en av de største arbeidsplassene i byen, sier administrerende direktør Trond Delbekk i Værste.

– Vi er glade for å ha fått Betonmast med oss i dette viktige prosjektet. De leverte et godt tilbud på pris, men vant konkurransen basert på den kompetanse og de ressurser de kunne tilby. Dette i tillegg til deres konkretiserte tilleggsverdier med hensyn på byggetid og miljø. De viste en god forståelse for prosjektrisiko og dokumenterte gode resultater for tidligere gjennomførte samspillsprosjekter, tilføyer Delbekk.

Kontorbygget er planlagt oppført med bæresystem i Flexiwood – Betonmasts egenutviklede, patenterte bæresystem.

– Flexiwood er et bæresystem som kombinerer tre, stål og betong på en ny og innovativ måte. Massivtre-elementer erstatter stål og betong, og systemet gir derfor vesentlig lavere karbonutslipp enn tradisjonelle bæresystemer. I det ferdige produktet får man trefølelsen samtidig som man har fleksibiliteten og bæreevnen til stålet. Dermed spares både tid og kost så vel som miljø, samtidig som det gir Værste fleksibilitet med tanke på eventuelle fremtidige ombygginger eller tilpasninger av bygningsmassen, sier Lars Prangerød.

– For første gang skal vi også bygge med tanke på gjenbruk. Bygget skal være enkelt å demontere, hvor vi lettere kan gjenbruke materialene, sier Delbekk.

Kontorbygget vil få en grønn profil, med blant annet solceller og grønne tak, i tillegg til Flexiwood.

Planområdet omfatter om lag 160 000 kvadratmeter og har flott beliggenhet på Tromsøyas vestside med gode solforhold og utsikt til Kvaløya. Det er umiddelbar nærhet til lysløypa og turområdene sentralt på øyen, og kort vei til sentrum av Tromsø. Området skal utvikles og fortettes med nye boliger og tjenesteyting. Boligene foreslås organisert i nabolag sentrert i tun rundt fellesareal og uterom. Det kan være aktuelt med senior- og omsorgsboliger som del av prosjektet.

– Vi ønsker å skape et generasjonsnabolag der barn og eldre kan få glede av hverandre. En blanding av typologier og alternative boformer vil legge til rette for funksjonelle planløsninger og god funksjonalitet med tilpasningsmuligheter for ulike behov. Nærhet til natur står sentralt i utviklingen og det vil etableres nye parkområder og felles hager. Av hensyn til Åsgård sykehus, vil bebyggelsen nærmest sykehuset holdes avdempet i volum og høyde, forklarer Even Liahjell, administrerende direktør i Arnestedet Eiendom.

Sosial bærekraft står i fokus, og det vil anlegges fellesrom tilgjengelig for beboerne. Hobbyrom, gjesterom, treningsmuligheter og forsamlingslokaler vil gi mulighet for å utfolde seg i et vell av aktiviteter. Sentralt i området planlegges et større nabolagstorg med utadrettet virksomhet, matbutikk og treningssenter, i nærhet til den lokale bussholdeplassen. I tilknytning til torget foreslås det park og lekeplass hvor man kan gå tur, nyte grønne omgivelser og holde skirenn eller akekonkurranser. Det skal være lett å bevege seg rundt i Åsgårdmarka og en rekke gangveier vil forbinde tun, torg og parker, samt knytte området sammen med tilgrensende gater, nabolag og til lysløypa og turområdene sentralt på øya. Turveinettet kan benyttes til nærturer for de eldre og bilfrie snarveier for barna.

Boligutvikling i flotte omgivelser

Oppdragsgiver Åsgårdmarka Eiendom AS inviterte fire prekvalifiserte tilbydere til å utforme en mulighetsstudie over potensial for utvikling og fortetting med primært boliger. LINK Arkitektur og Multiconsult Norge vant oppdraget med utforming av konsept og detaljregulering.

– Vi er stolte og glade over å få jobbe med boligutvikling i så flotte omgivelser som på Tromsøya. I løsningsforslaget har vi fokusert på at boligprosjektet skal samspille med stedet, og skape gode naboskap og møteplasser. Med bred tverrfaglig erfaring innenfor bærekraftig byutvikling og et tett samarbeid med Multiconsult i Tromsø, ser vi fram til å videreutvikle prosjektet, forteller Camilla Aakre, utviklingssjef for bolig i LINK Oslo.

Åsgårdmarka dekker et stort område, som må utvikles over tid i tråd med markedets behov. Hvert utviklingstrinn må kunne stå godt alene, før senere deler blir bygget ut. Prosjektgruppen har hatt fokus på å skape gode synergier mellom stedets karakter og bebyggelsen som er tenkt etablert. Gjennom fokus på godt naboskap, aldersvennlig stedsutvikling, helsefremmende fritidsaktiviteter, variert beboergruppe og nærhet til naturen skapes det et variert tilbud.

– Vi ser frem til å være med og utvikle et av de fineste områdene i Tromsø, og ser fram til et godt samarbeid i prosjektet. Vi vil bruke lokal kompetanse fra Tromsøkontoret til å utvikle et godt og levende bomiljø i nærhet til de flotte friområdene på Tromsøya, sier Lars Thomas Nordkild, direktør for Multiconsult i Nord.

Fremtidsrettede løsninger

Utbyggingen av Åsgårdmarka skal benytte løsninger som imøtegår framtidens klimautfordringer. Å bygge for å bo i nord handler om å ta vinteren på alvor. Milde vintre og korte perioder med ekstrem nedbør med påfølgende overvann er bare noen av utfordringene framtidens boligbygging må ta høyde for. I et subarktisk klima er disse problemstillingene stadig mer aktuelle.

Det er en overordnet målsetning at Åsgårdmarka har en klar helhetlig klima- og bærekraftprofil, som legger til rette for “det gode liv” og miljøvennlig bruk av bygg og området. Dette innebærer at det velges helhetlige løsninger, der bygningene, nabolag og området skal ha synlige og innarbeidede bærekraftkvaliteter både inne i bygningene, imellom og i områdets landskapsutforming.

– Vi er svært begeistret over å kunngjøre denne nye kontrakten, som markerer et betydelig skritt fremover for automasjonssatsingen vår. Denne avtalen underbygger våre ambisjoner om å bli en ledende aktør i bransjen og åpner nye muligheter for vekst og innovasjon. Vi ser frem til nok et godt samarbeid med Oslobygg KF, sier regionsdirektør for Oslo Service, Dag Vidar Kvernbråten.

Avtalen omfatter leveranser av styringssystemer (SD) og automasjon for prosjekt- og servicearbeid i Oslobygg KFs eiendomsportefølje. Oslobygg KF forvalter alle formålsbygg i Oslo kommune.

– Dette er en viktig og kompleks avtale for oss i Oslobygg KF, med stor betydning for forvaltningen av våre eiendommer. Det vil påvirke verdien, funksjonaliteten og bærekraften til eiendommene våre, og spiller en avgjørende rolle for oss som eiere, for våre brukere og samfunnet som helhet, sier Håvard Jakobsen, kategorileder for innkjøp i Oslobygg KF.

Kontrakten er gyldig fra 27. juni 2024 til 26. juni 2028, med opsjoner på forlengelse i inntil seks år, noe som gir et totalt potensial på 10 år. Rammeavtalen har en betydelig verdi.

Styrker sin posisjon i et krevende marked

– Denne avtalen gir oss både økonomisk trygghet og muligheten til å videreutvikle vår teknologiske kompetanse, sier Espen Granås, avdelingssjef for Oslo Service Automasjon, og legger til:

– At vi som entreprenør har nødvendig kompetanse til å konkurrere i et marked styrt av leverandører, er en stor fordel for oss. Vår satsing på ledende teknologi og kompetanse viser seg nå å være lønnsom.

Nytt kapittel i samarbeidet mellom Bravida og Oslobygg KF

– Vi ser på Bravida som en solid leverandør som leverer høy kvalitet i sine tjenester til oss i Oslobygg KF. Vi har flere rammeavtaler med Bravida innen andre fagdisipliner som også er viktige for oss, sier Jakobsen.

– Jeg er stolt av teamet vårt som har jobbet målrettet for å sikre denne avtalen. Vår ambisiøse satsing på bygningsautomasjon gir nå uttelling, og vi er takknemlige for den tilliten Oslobygg KF viser oss. Vi ser frem til å gå inn i planleggings- og leveransefasen med stor entusiasme, sier Øyvind Hagen, divisjonsdirektør for Østlandet.

Logg inn