Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Designmetodikk er i vinden, og DOGA oversvømmes av søknader fra virksomheter som ønsker støtte fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Blant søkerne som slapp gjennom nåløyet i år finner vi tre prosjekter som kan forandre hverdagen på norske bygg- og anleggsplasser. Til sammen får de om lag 1,5 millioner kroner i støtte.
– Designdrevet innovasjon er viktig for å utvikle bærekraftige og lønnsomme løsninger i en utfordrende tid for norsk næringsliv. Ved å innovere med utgangspunkt i brukernes behov, kan resultatet bli både rimeligere og bedre enn ved mer tradisjonelle metoder, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.
Mange entreprenører eier store, overdimensjonerte maskinparker. Hele tre av ti anleggsmaskiner står inaktive til enhver tid. Manglende oversikt over maskiner og utstyr kan skape problemer knyttet til utnyttelse og vedlikehold. Dette får konsekvenser for både lønnsomhet og miljøavtrykk.
Oppstartsselskapet Leasi har utspring fra NTNU i Trondheim. De utvikler en løsning som skal optimalisere maskindriften og tilrettelegge for deling. For å lykkes ønsker de å bruke designkompetanse tidlig. Designbyrået Umble skal bistå med å samle inn innsikt fra byggherrer, entreprenører og underleverandører.
Med denne innsikten på plass, skal prosjektteamet utvikle en brukervennlig og sømløs tjeneste for deling av maskiner på tvers av aktørene i felles anleggsprosjekter. Med på laget har de solide aktører som Skanska Norge, Entreprenørservice, Vassbakk & Stol, Marthinsen & Duvholt, og Johs. J. Syltern.
Juryen roser mottakeren for å være innovative i en bransje som sårt trenger omstilling og innovasjon.
«Ved å omskape produkter til tjenester kan dette prosjektet ha positiv effekt både for virksomheten, næringen og miljøet. Prosjektet har også stor formidlingsverdi til andre næringer. De får et pluss for sine solide kundegrupper i verdikjeden, noe som viser stor vilje til å få til innovasjon og endring,» står det i juryuttalelsen.
Prosjektet får 430 000 kroner fra DOGA.
God fuktovervåking kan forlenge bygningers levetid med flere tiår og spare millioner av kroner. Likevel er installasjon av fuktmålere en kompleks prosess som krever både kunnskap og samspill mellom mange ulike aktører i byggeprosessen.
Sensor Innovation i Verdal ønsker å fjerne dagens flaskehalser og gjøre det lettere å installere sensorer på riktig måte. Derfor har teknologiselskapet engasjert EGGS, som er en del av Sopra Steria, for å lede en designprosess som skal studere brukerne og forenkle kundereisen.
Målet er å komme fram til en mer selvbetjent og automatisert løsning som enkelt kan monteres og brukes av en rekke ulike fag- og sluttkunder. Samtidig skal Sensor Innovation øke produksjonskapasiteten til 100 000 sensorer årlig.
Juryen uttaler at prosjektet er solid og svarer på et kjent og tydelig behov.
«Innovasjonen ligger i å skape en skalerbar og intuitiv løsning tilpasset komplekse bygg, med betydelig eksportpotensial. Prosjektet kan bli en viktig aktør innen fuktovervåkning og bidra til å hindre lekkasjer, redusere energiforbruk og forlenge bygningers levetid,» står det i juryuttalelsen.
Prosjektet får 450 000 kroner fra DOGA.
Fallskader koster 9,5 milliarder kroner bare i forsikringsutbetalinger hvert år. Også helsesektoren og NAV har store kostnader knyttet til fall, og i tillegg kommer den menneskelige kostnaden. Hva om denne ulykkesstatistikken kunne falle – bare litte grann?
Den utfordringen griper Gjensidige forsikring. De vil studere en yrkesgruppe som er særlig utsatt for fallskader, nemlig bygningsarbeidere, og de vil konsentrere seg om vintersesongen. Med seg på laget har de tunge bransjeaktører som Peab Norge og Consto samt foreningen Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg.
Designavdelingen i AT Arkitektur, Fabric+, skal lede designprosessen. Både bygningsarbeidere og sikkerhetseksperter skal bidra med sin kompetanse. Målet er å komme fram til nye sikkerhetsprotokoller og -løsninger som gjør at færre faller på byggeplassen.
Juryen mener prosjektet tar opp en viktig utfordring i bransjen.
«Ved å rette søkelyset mot vinterfarer og forebygging av fall på byggeplasser, kan prosjektet gi verdifull innsikt for bransjen. Det er også relevant for bredere samfunnsmessige utfordringer som fall blant eldre. Med et klart potensial for å redusere både skadekostnader og langvarige funksjonshemninger, representerer prosjektet et betydelig bidrag til både sikkerhet og økonomisk bærekraft i arbeidslivet,» står det i juryuttalelsen.
Prosjektet får 600 000 kroner fra DOGA.
Totalt 23 innovasjonsprosjekter deler i år på i alt 12 millioner kroner i støtte fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Pengene går til å involvere designere allerede i idéfasen av innovasjonsprosjektene. Dette er 15. gang DOGA støtter norske innovasjonsprosjekter. Hele 170 virksomheter søkte om midler i år, en oppgang på 66 prosent fra i fjor.
– Målet vårt er å gjøre norsk innovasjon mer brukersentrert og tverrfaglig. Jo tidligere designmetodikk og brukerstudier kommer inn i et prosjekt, desto dypere blir forståelsen av de reelle behovene og ønskene til de som er i målgruppen. Da øker også treffsikkerheten, noe som gir bedre produkter og tjenester, sier Anne Elisabeth Bull. Hun leder arbeidet med designdrevet innovasjon i DOGA.
Som et ledd i arbeidet med å oppgradere overføringskapasiteten i strømnettet og sikre en sikker forsyning i Oslo-området skal dagens transformatorstasjon på Ulven utvides og oppgraderes.
Kontrakten til Skanska omfatter rivning av eksisterende bygningsmasse, grunnarbeider og oppføring av nye transformatorsjakter, samt et nytt bygg for innendørs koblingsanlegg og nytt kontrollbygg. Skanska gjennomfører prosjektet i totalentreprise.
– Vi har lang erfaring med denne typen prosjekter og er veldig glade for å kunne bruke vår anleggstekniske kompetanse til å bidra til en sikker strømforsyning i Oslo. Utbygging og oppgradering av overføringsnettet er en viktig del av det grønne skiftet og passer godt med vår visjon om å bygge for et bedre samfunn, sier Anders Geirsta, konserndirektør med ansvar for Anlegg i Skanska Norge.
Det blir oppstart på kontraktsarbeidene i løpet av oktober 2024 og prosjektet har planlagt overlevering til kunde i september 2027.
– Vi er veldig fornøyd med å få varehusene til Andersen AS i Kaupanger, Årdal og Lærdal inn i vår kjede. Dette er tradisjonsrike og markedsledende byggevarehus i Sogn som nå starter et nytt kapittel. Deres fokus på kvalitet og kundeservice passer perfekt med våre verdier, og vi ser frem til å støtte dem til å vokse og ta markedsandeler. Sammen skal vi fortsette å levere gode kundeopplevelser, sier Ellingsve.
Daglig leder og eier, Kjell Andersen, ser frem til samarbeidet.
– Vi føler at vi hører hjemme i XL-BYGG, som er en kjede som satser på lokalt eide forhandlere. Vi får gode innkjøpsbetingelser og de har en effektiv driftsmodell som kan øke lønnsomheten. De har en sterk merkevare og gir oss tilgang til løsninger og produkter som igjen forbedrer både den daglige driften og kundetilfredsheten. Vi har blitt tatt godt imot og gleder oss til å invitere til nyåpning, sier Andersen.
De tre anleggene på Kaupanger, Årdal og Lærdal er på henholdsvis 3200, 2300 og 1800 kvadratmeter og hadde i 2023 en samlet omsetning på 132 millioner. Kjell Andersen eier selskapet sammen med sin bror Martin Andersen.
Fra årsskiftet vil varehusene omprofileres.
Næringsministeren var til stede da politisk rådgiver Marharyta Bondarieva kom til Oslo sist torsdag for å motta en firemannsbolig til tettstedet Borodyanka i Ukraina. Riktignok en signert, innrammet kontakt som et symbolsk bevis på at Moelven Byggmodul skal levere huset i starten av 2025.
Huset doneres som et pilotprosjekt i initiativet «Housing for Ukraine». Bygget produseres som moduler innendørs på fabrikken i Moelv og transporteres på trailere til Borodyanka – en times biltur nordvest for Kyiv.
Her heises og monteres de sammen til nye hjem for fire familier som har mistet sine bosteder i krigen.
I tillegg til næringsminister Cecilie Myrseth, var representanter fra NHO, Norad, EKSFIN, Norsk-Ukrainsk Handelskammer og den ukrainske ambassaden til stede ved overrekkelsen.
Moelven Byggmodul var representert sammen med næringsministeren og en norsk delegasjon i Ukraina i september. Da måtte de oppsøke bomberom ved flere anledninger.
– Da jeg satt i bomberommet i Kyiv, tenkte jeg på hvor heldige vi er i Norge. Og på hvor viktig det er at vi gjør det vi kan for å bidra til å gjøre ukrainernes liv tryggere og bedre. Her har jeg tro på at «Housing for Ukraine» kan spille en viktig rolle, sier næringsministeren.
Ved å samle innsikt og erfaringer fra denne innledende fasen, tar Moelven sikte på å bane vei for mer omfattende prosjekter i nær fremtid.
Direktør i Moelven Byggmodul, Frode Henning Killi, påpeker at de ikke skal donere flere hus enn dette ene bygget. Leveransen er tenkt å gi verdifull erfaring og læring for å kunne innta det ukrainske markedet.
– Vi sitter på konkrete forespørsler om å levere et stort antall hus til flere regioner i Ukraina. Denne piloten er nødvendig for å teste verdikjeden i forkant – før vi skalerer opp til å levere boliger i stor skala. Målsetningen er å skape en bærekraftig forretningsmodell og samtidig ha en meningsfull innvirkning på Ukrainas utvikling, sier Killi.
Moelven Byggmodul sitt strategiske partnerskap med konsulentselskapet Itera har vært avgjørende for å virkeliggjøre initiativet. Itera har en lang tilstedeværelse og et omfattende nettverk i Ukraina.
I tillegg til Itera som har vært en portåpner inn til Ukraina, har Moelven Byggmodul fått med seg en rekke norske leverandører som bidrar med varer og tjenester inn i pilotprosjektet. Modulene til Ukraina bygges etter nordisk kvalitet og standard.
– Da vi kontaktet de 15 leverandørene for å spørre om de ville bistå, var det et ubetinget ja fra alle. Dette ville de delta på!
Nå ser vi frem til å komme i gang med «Housing for Ukraine» ved å overlevere denne første boligen i prosjektet. Dette er starten på et stykke norsk næringslivshistorie, avslutter en entusiastisk Killi.
Prosjektet omfatter bygging av kontor, verksted og vaskehall i tillegg til opparbeidelse av utearealer. Bygningsmassen er tenkt oppført i Betonmasts patenterte byggesystem, Flexiwood. Flexiwood er et bæresystem som kombinerer tre, stål og betong på en ny og innovativ måte. Massivtre-elementer erstatter stål og betong, og systemet gir derfor vesentlig lavere karbonutslipp enn tradisjonelle bæresystemer.
Driftssentralen skal bygges på Noatun, og blir dermed nabo til et annet Betonmast-prosjekt; RS Noatun, Redningsselskapets kurs- og konferansesenter ved Oslofjorden. Uttrykket til driftssentralen er tenkt tilpasset øvrig bygningsmasse på Noatun.
– Betonmast står bak en rekke flotte prosjekter i Horten, og nå ser vi frem til å realisere et viktig prosjekt for kommunen på et område vi kjenner svært godt, sier daglig leder, Kristian Gjestemoen i Betonmast Buskerud-Vestfold.
Byggestart er estimert til januar 2025, med ferdigstillelse september samme år.
– Vi takker Fredensborg Fritid pent for oppdraget, tilliten og det svært gode samarbeidet vi har hatt innledningsvis. Sammen har vi klart å komme frem til gode løsninger innenfor et kostnadsnivå som muliggjør gjennomføring samtidig som vi ivaretar miljø og klima. Og arbeidene skal vi utføre sammen med våre kolleger fra Veidekke Bygg Agder, sier distriktsleder Lars N. Hjertås i Veidekke Bygg Vestfold og Telemark.
Leilighetene får to til fire soverom og et underjordisk parkeringsanlegg. Beliggenheten er inntil golfbanen med tilgang til Kragerø Resorts aktivitetstilbud med blant annet basseng, spa, tennis, padel, minigolf, kajakkpadling og båt- og badeliv. Det ligger også en rekke sykkel- og turstier rett i nærheten, for ikke å snakke om alt skjærgården i Kragerø har å by på.
– I et trått fritidsboligmarked er dette prosjektet som går mot strømmen, og vi er veldig glade for å ha med Veidekke på laget. Boligene i Kragerø Resort Fri er tilrettelagt for utleie gjennom hotellet, og prosjektet styrker arbeidsplasser og utviklingen av aktivitetstilbud på destinasjonen, sier daglig leder Håkon Semb-Arnstorp i Fredensborg Fritid.
Byggearbeidene skal igangsettes om kort tid med planlagt overlevering før fellesferien 2026. Oppdraget inngår i Veidekkes ordrereserve for tredje kvartal 2024.
Det er 1,2 milliarder kroner høyere enn budsjettet for 2024.
– Forslaget til statsbudsjett for neste år gjør at vi kan opprettholde farten i våre pågående prosjekter, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg.
Regjeringa foreslår å bevilge 500 millioner kroner til videre framdrift i prosjektet med nytt regjeringskvartal, del 1 av byggetrinn 2. D
Blant prosjekter som videreføres, vil det være høyest aktivitetsnivå i disse prosjektene:
– Kommunene kompenseres ikke i tilstrekkelig grad for økte utgifter i dette budsjettet. Treindustrien frykter at en presset kommuneøkonomi vil føre til at bygging og vedlikehold av barnehager, skoler og andre offentlige bygg settes på vent. Sammenhengen mellom bygging av denne typen bygg og boligbygging gjør at også krisen i boligmarkedet vil forsterkes ytterligere, noe som igjen vil ramme leverandørindustrien i byggenæringen hardt, sier Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien.
De samlede bevilgningene til energieffektivisering innebærer et kutt. Tilskudd til energieffektiviseringstiltak til husholdningene gjennom Enova står ikke i stil med samfunnets behov nå.
– Det er uforståelig at det ikke kommer en større satsing på å tette energitapet i bygg. Her har regjeringen mål om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh, men kommer ikke med tiltakene for å følge opp. Etterisolering og energioppgradering vil frigjøre energi til andre formål, sier Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien.
– Vi setter nå vår lit til SV og resten av Stortinget for å få til et skikkelig løft på energieffektivisering av bygg, sier Finstad.
Nasjonal Transportplan legger opp til å utvikle det veinettet vi har, heller enn å bygge nytt. Det er lagt inn en satsing på 480 millioner kroner i NTP for 2025–2036 for å utbedre fylkesveier for tømmertransport. I budsjettforslaget er det lagt inn 1,5 millioner kroner for å utvikle et tilskuddsprogram for å fjerne flaskehalser på veinettet. Arbeidet skal skje i samarbeid med fylkeskommunene og skog- og trenæringen.
– Treindustrien ser fram til å ta fatt på dette viktige arbeidet. Det er avgjørende å få på plass en forpliktende plan for å sikre forutsigbarhet som trengs for å investere i et grønt industriløft, sier Finstad.
I september 2024 ble 370 bedrifter slått konkurs. Det er en nedgang fra september 2023. Aggregerte tall fra de siste 12 månedene viser 1.4 prosent økning i antall konkurser, sammenlignet med året før.
– Norsk økonomi har vist tegn til bedring den siste tiden, men den svake kronekursen og de høye rentenivåene påvirker de fleste sektorer negativt. Det finnes imidlertid enkelte unntak, som olje- og gassindustrien, som drar nytte av både svak krone og høye råvarepriser, sier Gustav Lundberg, analytiker i Dun & Bradstreet Norge.
I september økte antallet konkurser innen flere sektorer. Industrien opplevde den største økningen med 38 prosent, etterfulgt av hotell- og restaurantbransjen (28 prosent), eiendomssektoren (9 prosent) og bygg- og anleggsbransjen (15 prosent). Til tross for variasjoner mellom månedene og sektorene, viser enkelte bransjer en klar trend med økende konkursrate og høy konkursrisiko. De bransjene som skiller seg ut, er bygg- og anlegg, eiendom og hotell- og restaurant.
Konkursnivået i bygg- og anleggsbransjen i september 2024 er 15 prosent høyere enn samme måned i fjor. Prognosen fra september viser at 1047 bedrifter innenfor bygg og anleggsbransjen står i fare for å gå konkurs de kommende 12 månedene.
– Vi forventer en markant økning i antall konkurser i bygg og anleggsbransjen det kommende året på grunn av flere samvirkende faktorer. Høyere renter og økte materialkostnader legger et betydelig press på bedriftenes marginer, mens en svekket kronekurs ytterligere forverrer situasjonen. Dette påvirker også etterspørselen etter nye prosjekter negativt, noe som forsterker utfordringene bransjen står overfor, sier Lundberg.
Eiendomsbransjen har opplevd en betydelig økning i konkurser hittil i år, med en oppgang på 39 prosent. I september alene var det en økning på 9 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Prognosene viser at eiendomsbransjen vil fortsette å bli hardt rammet av konkurser det kommende året.
– Våre prognoser viser at konkursrisikoen i eiendomsbransjen ligger 8.2 prosent over snittet for de siste tre årene. Eiendomsbransjen er tungt belånt og påvirkes den høye styringsrenten. Inflasjonsusikkerheten innebærer at rentenedsettelser tidligst kan forventes mot slutten av 2024, eller kanskje ikke før begynnelsen av 2025, sier Lundberg.
September viser et trendbrudd med 28 prosent økning i konkurser innen hotell- og restaurantbransjen, i motsetning til juli og august da konkursene falt med henholdsvis 25 og 13.2 prosent.
– Sommermånedene er ofte høysesong for mange restauranter, spesielt de med uteservering eller som ligger i turistområder. September kan være utfordrende, særlig for restauranter som retter seg mot familier og turister. Skolestart og tilbakevending til rutiner kan påvirke besøksfrekvensen.
Ifølge konkursprognosene har også hotell- og restaurantbransjen tøffe tider i vente, også på lengre sikt.
– Mange restauranter sliter med høye driftskostnader, inkludert leie, lønn og råvarer. Vi forventer en 15 prosent økning i konkurser innen hotell- og restaurantbransjen, sammenlignet med gjennomsnittet de siste tre årene. Risikoen er 2 prosent høyere enn i september i fjor. Det er dyrtid, og det merkes for de svakeste aktørene i bransjen, sier Lundberg.
Bruker av bygget blir Bakehuset AS, som med dette får utvidet kapasitet og nytt moderne produksjonsutstyr for baker- og konditorvarer i bygget. Bakehuset AS er et selskap i NorgesGruppen.
I prosessen frem mot kontrakt, som har vart i cirka ett år, har prosjektet blitt utviklet i godt samarbeid med Bakehuset. I denne perioden er det foretatt nødvendig og omfattende prosjektering for optimalisering til Bakehusets bruk, blant annet med forberedelse for optimalt samspill mellom prosessutstyr og byggets behov.
Prosjektet er nå klart for oppføring av et moderne bakeri med stor vekt på energieffektivitet bla. med gjenbruk av varme fra prosessutstyret. I tillegg arbeider vi med flere klimatiltak som punkter i EUs taksonomi, solcelleproduksjon og lignende.
– Vi gleder oss til å starte på prosjektet og dermed også den videre utviklingen av et næringsområde hvor vi har bygget før, sier Ronny Laastad, administrerende direktør i HTB.
Prosjekteringen er allerede i gang, oppstart på byggeplass er planlagt vår 2025, overlevering cirka 1 år senere, når bygget er klart for produksjonsstart. Bygget blir cirka 7100 kvadratmeter, og består blant annet av bakeri, konditori, frys og kontor- og sosialdel. Det skal opparbeides cirka 8000 kvadratmeter, med utomhus areal som inkluderer bla etablering av transportveier, lastesoner, parkering mm.
SE BLADARKIV