Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Det har ikke vært en lett beslutning, men styret har konkludert med å avslutte prosjektet. Styret har vært klare på at et studenthus må være økonomisk bærekraftig. Vi har derfor satt strenge økonomiske krav for at en igangsettelse av prosjektet kunne vedtas. Selv etter betydelig arbeid med å skaffe finansiering, er de nødvendige økonomiske forutsetninger for å realisere studenthuset dessverre ikke til stede. Konsekvensen er at prosjektet nå avsluttes, sier styreleder Eilif Tanberg i SiO.
Etter at Velferdstinget i februar 2024 vedtok å gå videre med et redusert studenthus, har SiO utredet muligheten for å realisere et redusert studenthus i kombinasjon med andre formål.
– Våre samarbeidspartnere har vist stor velvilje og forståelse for viktigheten av studenthuset, men også et redusert studenthus ville kreve betydelig finansiell støtte fra stat, kommune og andre samarbeidspartnere, noe som ikke er oppnådd, sier Tanberg.
– Jeg vil takke Velferdstinget for et godt samarbeid om å skaffe finansiering. Vi har sammen lagt ned en betydelig innsats over lengre tid for å få dette til, men i en periode med dyrtid, høye renter og generelt trange budsjetter, har det vært vanskeligere å finne nødvendige midler. Jeg vil også takke alle som har støttet arbeidet for et nytt studenthus, sier Tanberg.
Studentmiljøet har betydning for valg av studieby, og har også betydning for hvordan studentene trives og mestrer studentlivet. Velferdstinget har helt siden 2017 jobbet for en ny møteplass for studenter i Oslo sentrum, i tett samarbeid med SiO.
– Selv om dette prosjektet ikke blir realisert, skal vi fortsette å jobbe for å forbedre studentlivet i Oslo og vil utforske andre muligheter for å støtte studentene i byen, sier Tanberg.
Nå avsluttes studenthusprosjektet og det vil vurderes hva som skal gjøres med eiendommen, og om bygget kan brukes til andre studentformål.
Gamle tredører har historisk verdi, men kan være svake punkter med hensyn til byggets brannsikkerhet. Det er ofte ønskelig å forbedre brannmotstanden til dørene, men dette kan være vanskelig å få til uten å påføre dem skade.
En revidert anvisning i Byggforskserien, 734.503 Brannteknisk oppgradering av gamle trefyllingsdører, viser hvordan man kan oppgradere gamle trefyllingsdører til tilnærmet 30 minutters brannmotstand. De foreslåtte løsningene vil også forbedre lydisoleringen mellom trapperom og leilighet.
– Oppgradering av eksisterende trapperomsdører i eldre bygninger bør skje etter en samlet vurdering av brannsikkerheten i bygningen. Vurderingen må gjøres av en brannrådgiver, og arbeidet bør utføres av kompetente håndverkere med erfaring fra tilsvarende arbeider, sier SINTEF-forsker Anne-Marit Haukø.
Oppgradering av trapperomsdører bidrar til både tryggere rømning og mindre materielle skader i tilfelle brann.
Før man begynner å oppgradere dører, må man minst vurdere følgende:
Anvisningen beskriver blant annet løsninger for ensidig og tosidig platekledning på dørbladet. Løsninger for hvordan man kan beholde glassfelter i dørene er også beskrevet.
– De nye løsningene i anvisningen er blant annet dokumentert gjennom forskning og branntester som er gjennomført i Fire Research and Innovation Centre (FRIC), opplyser Haukø.
Det er lite hensiktsmessig å forbedre en dør som ellers er i dårlig forfatning, med mindre døra har særskilt antikvarisk verdi. Dersom planløsningen og plassen tillater det, kan det da være aktuelt å montere en ny brannklassifisert dør innenfor den eksisterende trapperomsdøra. Da kan eksisterende dør beholdes uendret.
Utbyggingsdirektør Trond Are Martinsen forteller at prosjektet, som kalles "Brygge 15", har vært et godt samarbeid mellom Byantikvaren i Trondheim og Thon Eiendom.
– Vi er inne i en tid hvor vi må ta vare på og gjenbruke det meste. Her er det store konstruksjoner, tømmervolumer og betong, og det er viktig å gjenbruke det man kan, sier Martinsen.
Martinsen antyder at prislappen er et sted omkring 90 millioner kroner. Rehabiliteringen er et nøye planlagt arbeid som balanserer bevaring av kulturarv med moderne behov. Eiendomssjef Ståle Dullum ser frem til å ønske nye leietakere velkommen i eiendommen.
– Det finnes vel knapt noe bedre sted å ha kontor, konstaterer Dullum, som selv gleder seg til å flytte kontoret sitt inn i bryggen.
Brygge 15 blir et symbol på hvordan Trondheim kan forene fortid og fremtid. Når prosjektet står ferdig høsten 2025, vil bygningen være en attraktiv destinasjon for bedrifter som verdsetter både historie og innovasjon.
– Rehabiliteringen har ikke bare redusert klimagassutslipp, energiforbruk og energikostnader, men også forvandlet Stortorvet 7 til en unik eiendom som kombinerer historiske kvaliteter, spennende arkitektur og moderne teknologi, sier Tarjei Sandnes, eiendomssjef i Schage Eiendom.
Stortorvet 7 er et av de større transformasjonsprosjektene i indre Oslo by i nyere tid og består av nesten hele kvartalet mellom Stortorvet, Nedre Slottsgate, Karl Johans gate og Grensen. Totalt består prosjektet av fem ulike bygg fra ulike tidsepoker og det totale arealet er på 32.700 kvadratmeter fordelt på ni etasjer og tre kjelleretasjer.
Foto: Einar Aslaksen
DARK har vært arkitekter for hele prosjektet og Vedal har vært totalentreprenør.
Prosjektet har omfattet totalrehabilitering av den eksisterende bygningsmassen, etablering av nytt påbygg i niende etasje og infillbygg mot Karl Johans Gate og Grensen. Etter rehabiliteringen er byggene forent innvendig, og bindes sammen av et nytt stort atrium.
– Prosjektet har i stor grad handlet om å omorganisere og rydde i eksisterende planer for å effektivisere eksisterende arealer til fordel for økt utnyttelse. Infill- og onfillbygg er først og fremst kompletterende for å gi nye innganger til bygget, eller erstatte tidligere tekniske areal med arbeidsareal, sier Sandnes.
Hvert plan er utformet slik at det kan huse opptil fem leietakere uten å måtte utføre store bygningsmessige endringer. De tekniske anleggene er desentraliserte og er lagt i et grid som gjør at rom og etasjer enkelt kan slås sammen eller inndeles mer ved behov. Det er også klargjort for interntrapper mellom etasjene. Dette gir kvartalet en fleksibilitet både vertikalt og horisontalt for å imøtekomme ulike behov over tid:
– Vi har lagt stor presisjon i både utforming av rom og etasjer, tekniske prosjekteringsarbeider, materialvalg og andre kvaliteter for å sikre mest mulig fleksibilitet og ombruk, sier Sandnes.
Klimagassregnskapet i prosjektet viser en klimagassreduksjon på 68 prosent sammenlignet med et referansebygg. Energikarakteren er forbedret fra E til C for kontordelen og fra E til B for forretningsdelen.
– Det er utfordrende å sammenligne, da både utforming og bruk har endret seg betydelig i det nye kvartalet. Likevel har tiltak som etterisolering av fasader, forbedrede vinduer og nye tekniske anlegg hatt en betydelig effekt på energiforbruket. Med tanke på at dette var et rehabiliteringsprosjekt med omfattende vernekrav, er vi svært fornøyde med energibesparelsene vi har oppnådd, sier Sandnes.
I prosjektet er det lagt til rette for bærekraftig transport. Det som før var bilparkering, er gjort om til sykkelparkering, sykkelvask, verksted og garderobe. Det som tidligere var nedkjøring til bilparkering er omgjort til sykkeladkomst.
Taket på Stortorvet 7 har et omfattende system av fallforhold som leder overvann til plantefelt som fungerer som fordrøyningsareal. Til sammen er det etablert 1300 kvadratmeter med plantefelt. Plantene som er valgt er stedegne og karakteristiske for Oslo-regionen. På takene som ikke er tilrettelagt for opphold er det etablert semi-intensive sedumtak.
Det grønne taket bidrar til regulering av lokalklima, rensing av luft og økt biologisk mangfold, samtidig som det fungerer som en sosial møteplass. De grønne takene har også en isolerende evne og bidrar til å redusere varmetap om vinteren og kjølebehov om sommeren.
Utvikler Schage Eiendom har som en del av sin bærekraftstrategi å BREEAM-sertifisere alle sine prosjekter:
Foto: Einar Aslaksen
– I dette prosjektet ga sertifiseringen sikkerhet for at vi utviklet eiendommen med gode løsninger og god kvalitet, og dermed godt rustet til å møte fremtidens krav og forventninger. Videre ga BREEAM-NOR bedre prosjektgjennomføring i form av krav til god planlegging og begrunnelse for valg av løsninger. Sertifiseringen har resultert i lavere driftskostnader, og krav til godt inneklima, lysforhold, giftfrie materialer og andre helsefremmende tiltak og bidratt til at Stortorvet 7 er blitt et bra bygg å være i, sier Sandnes.
Schage Eiendom solgte Stortorvet 7 til KLP Eiendom i mars 2024. Den nye eieren har i tillegg gjennomført en BREEAM In-Use-sertifisering for å ytterligere forsterke bærekraftsprofilen til Stortorvet 7:
– Stortorvet 7 var ikke BREEAM In-Use-sertifisert ved kjøpstidspunkt, og vi la raskt en plan for sertifisering av kontordelen av bygget. Ved sertifisering kunne vi gjenbruke en del av dokumentasjonen fra BREEAM-NOR som bidro til en god prosess. Arbeidet Schage Eiendom allerede hadde gjort, sammen god hjelp fra drift og leietakere bidro til at vi kunne løfte karakteren til en velfortjent Excellent. Vi er stolte over å ha en flott eiendom som Stortorvet 7 i vår portefølje med EY, Spaces og Huddly som kontorleietakere, sier Marianne Algrøy, rådgiver energi og bærekraft i KLP Eiendom.
Stortorvet 7 er hovedkontor for EY i Norge. De forteller at klima- og miljøhensyn var en viktig del av beslutningsgrunnlaget når de skulle velge kontorbygg. Noen av klimahensynene EY Norge vurderer ved bytte av kontorer er:
– Miljøpåvirkning på både klima og natur har vært en viktig del av beslutningsgrunnlaget under flyttingen. EY Norge ser på potensielle gårdeiere som mulige partnere og vurderer alltid om de har samme profil og ambisjonsnivå knyttet til klima og miljø, sier Marita Hagerup Vogt, Corporate Sustainability Lead i EY Norge.
– Den norske forskningsstasjonen på Troll gir oss en enestående mulighet til å drive god og relevant Antarktis-forskning. Det er utrolig krevende å bygge en ny forskningsstasjon langt inne på det antarktiske kontinentet. Derfor er det viktig å få entreprenør på plass allerede i denne tidlige fasen, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.
Etter 35 års tjeneste på verdens mest værharde kontinent nærmer den viktige forskningsstasjonen seg slutten av sin levetid. Dagens stasjon har også lav kapasitet for selve forskningsaktivitetene. Bygg og tekniske anlegg er lite driftssikre, og fornybare energikilder vil både redusere driftskostnadene og forurense mindre.
Regjeringen har vedtatt et konsept for det videre arbeidet med å oppgradere den eksisterende stasjonen. Konseptet omfatter et nybygg med plass til 65 brukere.
Nå lyser Statsbygg ut kontrakten for å bygge en ny forskningsstasjon som en totalentreprise med samspill. Oppdraget inkluderer også brukerutstyr og riving av den eksisterende bygningsmassen.
– Dette er et unikt prosjekt, som vi tror vil tiltrekke seg stor interesse fra byggenæringen. Nå gleder vi oss til å se hvordan markedet responderer på utlysningen, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
Utlysningen er tilgjengelig i den internasjonale Mercell-portalen for offentlige anskaffelser.
– Dette er et viktig skritt på veien mot en funksjonell og oppgradert forskningsstasjon som møter dagens krav til polarforskning i et av verdens mest værutsatte områder, sier prosjektsjef John Guldahl i Norsk Polarinstitutt.
Prosjektet har per nå fått bevilget midler til å gjennomføre et forprosjekt sammen med entreprenør, rådgivere og arkitekt. Detaljprosjektering og selve byggingen av den nye forskningsstasjonen er avhengig av at Stortinget beslutter at prosjektet skal gjennomføres og bevilger midler til dette.
Statsbygg leder en rekke av landets største og viktigste byggeprosjekter og er den norske statens byggherre og eiendomsforvalter. Virksomheten er ansvarlig for planlegging, bygging og drift av offentlige bygg i hele landet.
Ifølge Torstein Lillebakk, seksjonsleder for Samfunn og Kultur i Advansia, er rammeavtalen i tråd med Advansias målsetning om å levere mer for mindre:
– Gjennom denne avtalen får vi muligheten til å fortsette å bidra til Statsbyggs samfunnsoppdrag. Statsbygg er ledende innen bruk av ny teknologi og innovative løsninger for byggenæringen, noe som gir oss anledning til å utvikle oss sammen.
Gjennom tidligere rammeavtaler har Advansia bistått Statsbygg i en rekke komplekse prosjekter som Nytt Regjeringskvartal, Vikingtidsmuseet, Livsvitenskapsbygget og Norsk havteknologisenter.
Den nye rammeavtalen favner bredere enn tidligere avtaler og inkluderer også alle regionale prosjekter.
Det gir store muligheter for erfaringsdeling nasjonalt og regionalt, mener Lillebakk:
– Det er særlig spennende at oppdragene favner bredt, både når det gjelder faser, størrelse og regioner. Det gjør at vi kan utnytte hele bredden av vår kompetanse i Advansia.
Til sammen er syv selskaper tildelt rammeavtale med Statsbygg, og den totale verdien på rammeavtalene er inntil 415 millioner NOK. Rammeavtalene har en varighet på fire år.
På vegne av Forsvarsdepartementet har Forsvarsbygg fått oppdraget om å utvikle og bygge eiendom, bygg og anlegg til de nye norske og tyske ubåtene. Norge og Tyskland har inngått et strategisk samarbeid om anskaffelse, utdanning og trening, samt drift og vedlikehold av nye ubåter. Anlegget skal stå klart i 2029. Skværvika på Haakonsvern vil tjene som base for den norske ubåttjenesten. Her skal norske og tyske 212CD ubåter vedlikeholdes gjennom hele ubåtens levetid.
Direktør Forsvarsbygg Thoresen legger ned innhold i grunnstein. På bildet sees også blant annet (helt fra venstre) direktør Forsvarsmateriell Gro Jære, fylkesordfører Jan Askeland, ordfører Marit Warncke, forsvarsminister Gram og forsvarsminister Boris Pistorius. Foto: Sjøforsvaret
– Samarbeidsavtalen på innkjøp av ubåter som er inngått med Tyskland, og de marineanleggene vi nå utvikler, er avgjørende for forsvaret av Norge. Grunnsteinsnedleggelsen i dag markerer dette, og befester samtidig at Norge bygger sterke forsvarsallianser med våre europeiske allierte, sier Forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Det nasjonale ubåtprogrammet har som mål å sikre «Norges evne til å opprettholde en ubåtkapasitet som avskrekker og påvirker andres bruk av militære midler i en konflikt i Norge og norske interesseområder».
– Militær makt skaper avskrekking. Et sterkt forsvar kan forhindre krig. Eiendom, bygg og anlegg er en sentral innsatsfaktor for forsvaret av Norge. Langtidsplanen stiller høye krav til Forsvarsbyggs leveranser i årene som kommer, og vi vet det vil bli mange nye prosjekter og utbygging både på Haakonsvern og andre steder i landet. Parallelt skal vi forvalte eksisterende anlegg godt, sa direktør Forsvarsbygg Thorbjørn Thoresen.
Oppdraget om ubåtanlegg er delt inn i tre delprosjekter og omfatter bygging av vedlikeholdsanlegg med tilhørende kaianlegg. I tillegg til tilpasninger og oppgraderinger av eksisterende bygg både på Haakonsvern og i Ramsund i Nord-Norge. Det er så enkelt – og så avansert som at – ubåter trenger et hjem, og hjemmet deres må være klart når de ankommer.
Anleggsdelen av ubåtprogrammet har en kostnad på 4,2 milliarder kroner. Forsvarsbygg har som mål å levere innenfor avtalt kostnad, tid og kvalitet gjennom profesjonell prosjektledelse og anskaffelsesstrategi.
Anskaffelsen av de nye ubåter er Sjøforsvarets største investering noensinne, og har en kostnad på 48 milliarder kroner. Kontrakten for bygging av fire ubåter ble inngått i 2017. Som følge av Stortingets beslutning i langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036, legges det nå opp til å øke antallet ubåter fra fire til seks.
Forsvarsbyggs kommersielle partnere på anleggssiden er p.t. er LPO Arkitekter, Multiconsult, Sweco og Erstad og Lekven AS.
Midt i byutviklingsområdet på Ulven, i Standardveien 28, har OBOS Eiendom og Veidekke reist det drøyt 11 000 kvadratmeter store kontorbygget på fem etasjer med parkering under bakken.
OBOS Eiendom og Veidekke eier 50 prosent hver av eiendommen.
Dette blir et av de første byggene i Norge som er bygget etter den nye EU-taksonomien. Det er også klassifisert til BREEAM Excellent.
Klimagassutslippene i bygget er redusert med 65 prosent i forhold til sammenlignbare eiendommer, og man er i stor grad selvforsynt med energi. Det er også utstrakt bruk av resirkulerte og ombrukte materialer.
– Vi har store miljøambisjoner og et sterkt ønske om å inspirere til økt innovasjon i bransjen. Som første bygg i Norges har vi blant annet 3D-printet en trapp på utsiden av bygget. Resultatet ble lavere kostnader, høy kvalitet og mer bærekraftig bruk av ressurser med en materialbesparelse på 1,1 tonn betong, sier prosjektleder Martine Linnestad i OBOS Eiendom.
Det er også lagt inn flere løsninger for å optimalisere energiproduksjonen med fornybar energi.
– For å utnytte mest mulig av flatene på bygget utover takene, er store deler av fasaden kledd med solcellepaneler i kombinasjon med innslag av kortreist tømmer fra Nordmarka. Dermed er det et betydelig større areal som kan bidra med energiproduksjon. Det meste av energibehovet gjennom året dekkes av de 1239 solcellepanelene på bygget, sier hun.
– Vi gleder oss stort til å flytte til Ulven og inn i et topp moderne kontorbygg. Det er viktig for oss å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, og vi føler at vi med dette bygget viser hva som er mulig å få til av klimariktige løsninger som faktisk betyr noe. Vi tror dette bygget vil bli et eksempel til etterfølgelse når det kommer til gode og kostnadseffektive klimaløsninger, og håper at det vil inspirere bransjen i en mer miljøriktig retning, sier prosjektleder Espen Stordal i Veidekke Entreprenør.
Det nye bygget ligger sentralt plassert på Ulven i det nye innovasjonsdistriktet Hovinbyen, Nord-Europas største byutviklingsprosjekt.
Her har OBOS-konsernet flere spennende prosjekter på gang, blant annet Construction City som er det største kontor- og næringsbygget i regi av OBOS Eiendom. Construction City – hvor OBOS etablerer sitt nye hovedkontor neste år - blir nærmeste nabo til Veidekkes nye hovedkontor.
I tillegg til kontor- og næringseiendommer, planlegger OBOS å bygge rundt 1600 boliger på Ulven.
Allerede i 2018 ble det bestemt at fylkesadministrasjonen skulle samles på Steinkjer. Bane NOR Eiendom ferdigstiller nå skreddersydde lokaler som gjør det lett å komme seg til Fylkeshuset med tog og som gir enda mer liv i sentrumsområdet.
– Vi gleder oss til Trøndelag fylkeskommune flytter inn som leietaker i dette moderne kontorbygget. Med beliggenhet på knutepunktet bidrar dette til å styrke grønn mobilitet og også til å vitalisere Steinkjer sentrum, forteller Dag Haugdal i Bane NOR Eiendom.
Det splitter nye kontorbygget har åtte etasjer og kjeller, til sammen over 7200 kvadratmeter. Fylkesansatte kan glede seg over lyse kontorlokaler med kontorplasser både i landskap og cellekontor, ny kantine, samt sykkelparkering og garderober for de som vil reise enda mer miljøvennlig til jobb. Fasadens hovedmateriale er i lys tegl og bygget er et estetisk løft for området.
Bygget blir BREEAM-NOR-sertifisert og er energiklasse A. Bygget er oppført på en grå tomt som tidligere ble brukt til parkering av en håndfull biler. Nå etableres det i stedet et bærekraftig bygg med mange arbeidsplasser på området.
Prosjektet bygger opp under Bane NOR Eiendom sin strategi om knutepunktutvikling, der de tar i bruk og utvikler våre tomter ved og rundt jernbanestasjonene. Ved å skape arbeidsplasser ved kollektivknutepunkter, bidrar de til å legge til rette for mindre biltrafikk.
Trøndelag fylkeskommune leier hele bygget og 260 ansatte får arbeidsplassen sin her. Årlig leie vil være ca 20 millioner kroner og fylkeskommunen skal leie i 20 år. Det nye fylkeshuset er likeeid av Bane NOR Eiendom AS, Trøndelag fylkeskommune og Utstillingsplassen Eiendom AS. Arbeidsfellesskapet Veidekke Entreprenør/Grande Entreprenør har totalentreprisen på prosjektet, mens arkitekt har vært Studio NSW.
I Hall E, kjent som "Norges største verktøykasse," har en dekningsgrad på 70 prosent. Denne hallen er en sentral arena for profesjonelle fagfolk og entusiaster som vil utforske det nyeste innen verktøy, stillaser, arbeidssko og arbeidsklær. Her finner du også NM i overflateteknikk 2025, der landets dyktigste overflateteknikere innen maling, tapetsering og gulvlegging konkurrerer. Der kan du søke råd av fagfolk og møte mange dyktige produktleverandører.
Messen tiltrekker seg beslutningstakere og bransjeeksperter fra hele landet, og tilbakemeldingene fra 2023-messen taler for seg:
– Det er gledelig å se den store pågangen fra utstillere. Vi vet at mange i byggenæringen opplever krevende tider, men samtidig ser vi at flere ønsker å bruke Bygg Reis Deg som en strategisk arena for å posisjonere seg før markedet tar seg opp igjen forhåpentligvis på slutten av 2025 og starten av 2026 sier Administrerende direktør for Bygg Reis Deg, Gunnar Glavin Nybø. Med 75 prosent av arealet allerede solgt, oppfordrer vi alle som vurderer å delta til å kontakte oss nå for å sikre plass.
– Bygg Reis Deg er mer enn en messe – det er en arena for utvikling, inspirasjon og nettverksbygging. For aktører som ønsker å ligge i forkant og styrke sin konkurransekraft når markedet tar seg opp, er det viktig å tenke fremover og bestille plass nå avslutter Nybø.
SE BLADARKIV