Norge har over 200 verdifulle trehusmiljøer. Søknadssummen for å sikre husene mot brann er rekordstor, og nå deler Riksantikvaren ut tilskudd.

– Den gamle trehusbebyggelsen er en viktig del av historien vår. Klimaendringer fører til mer krevende vær og vind.  Brann er den største trusselen mot fredede og verneverdige bygg.  Derfor er jeg glad for at så mange kommuner og eiere tar brannsikring på alvor, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Hvert år går verdifulle bygninger tapt i brann, men det er mye vi kan forhindre med gode brannsikringstiltak.

–  Hvert eneste trehus som brenner er et tap. Dette er tragisk for eieren, men samfunnet mister også kulturskatter i våre vakre og helhetlige trehusmiljøer, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren gir hvert år tilskudd til brannsikring av tette trehusområder. Pengene blir fordelt via fylkeskommunene. Kommuner, eiere og forvaltere kan søke om penger, og i år kom det inn en rekordstor søknadssum.

I 2025 fordeler Riksantikvaren 15 friske millioner. I tillegg fikk flere fylker i fjor tilsagn om midler for 2025, slik at utbetalingen i år er på til sammen 19 millioner til brannsikring.

Tette trehus brenner lett

De tette trehusmiljøene har helt spesielle brannutfordringer. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, står trehusene så tett at brannen lett kan smitte over til flere bygg.

Eldre trebygninger er oppført i tider med en annen bygningslovgivning, og brannsikkerheten er svært varierende i den tette trehusbebyggelsen. I verste fall kan en ødeleggende bybrann utvikle seg, og liv og uerstattelige kulturminner gå tapt.

De største søknadssummene handler om konkrete brannsikringstiltak. Dette kan være alt fra enkle tiltak som eierne kan gjøre selv, og til større tiltak fra kommunen som varmesøkende kameraer og detaljerte planer for slukkearbeid.

–  Med en brannsikringsplan kan eiere og brannvesen gjøre de riktige tiltakene for å forebygge brann. Derfor er brannsikringsplaner er helt avgjørende, og vi innvilger derfor alle søknader om tilskudd til nye og reviderte planer, sier Hanna Geiran.

– Samtidig er oppfølging av brannsikringsplaner helt vesentlig. Derfor innvilger vi alle brannsikringstiltak som også er forankret i en brannsikringsplan.

Som et eksempel på god planlegging har Eigersund kommune hatt en eldre brannsikringsplan for deler av det tette trehusområdet. Med tilskuddsmidler har kommunen nylig igangsatt arbeidet med å oppdatere denne planen samt utvide område. Parallelt igangsetter de tiltak som termisk overvåkning over trehusområdet

–  Det er sjelden at alle får det de har bedt om, men brannsikring er så viktig at det har vært enkelt å prioritere disse tilskuddene høyt, sier Geiran.

Trøndelag og Akershus skiller seg ut med de aller største søknadene på henholdsvis 8,6 og 7,9 millioner, mens fylkene Telemark, Finnmark og Østfold ikke har fått inn søknader om brannsikringstilskudd i det hele tatt.

Tabell over tilskudd til brannsikring

– Regjeringa syner at dei meiner alvor med å satse på kyrkjene ved å sette av 300 millionar i tilskot for 2025, seier Oddbjørn Eide, dagleg leiar i kyrkjefondet.

Det er varsla ei gradvis opptrapping til 500 millionar etter at startskotet gjekk i 2024, slik skal det sikrast at det er tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse for å gjennomføre prosjekt som er planlagt.

– Det er veldig godt å sjå at kyrkjebevaringsfondet er oppe og står, seier riksantikvar Hanna Geiran

I samband med tildelinga besøkte Geiran og Eide Johanneskirken i Bergen. Kyrkja er bygd i teglstein og er ein av få kyrkjer av denne typen i landet. For bergensrarar og besøkande i byen er ho eit landemerke, og står no føre ei omfattande restaurering. Kyrkja har fått 11,2 millionar i tilskot, og tilsagn for 58,5 millionar i 2025 frå Kyrkjefondet.

– Kyrkjene er både prakt- og bruksbygg, og vi treng fleire dyktige handverkarar til å utføre vedlikehalds- og restaureringsarbeid i tida som kjem, seier riksantikvar Hanna Geiran, fungerande styreleiar for kyrkjebevaringsfondet.

– Difor arbeider vi parallelt med tiltak i vår eigen handverksstrategi. No er tida verkeleg moden for dei som ønskjer å satse på restaurering og tradisjonelle handverk, seier Geiran.

Første tilskotsrunde frå Trondheim

Fondet har tre program, fordelt på kyrkjene si alder, og fire innsatsområde innanfor desse programma.

Programma er: Mellomalderkyrkjer, kyrkjer frå 1537-1850 og kyrkjer bygd etter 1850.

Under kvart av desse programma har ein følgjande innsatsområde:

• Bevaring: Istandsetting, sikring og konservering.
• Kunnskap og kompetanse: Utvikling av kunnskap og kompetanse hjå handverkarar, rådgjevarar og kyrkjeforvaltarar.
• Opplevingar og formidling: Tilrettelegging for opplevingar og formidling av kyrkjas historie til ulike målgrupper.
• Engasjement og deltaking: Mobilisering av lokalsamfunn og frivillige til å delta i bevaringsarbeidet.

I år er det også for første gong delt ut tilskot til prosjekt under det andre innsatsområdet “Kunnskap og kompetanse”:

– I år deler vi også ut tilskot og tilsegn til prosjekt der utvikling av kunnskap og kompetanse er føremålet, seier Oddbjørn Eide, dagleg leiar av programsekretariatet for kyrkjebevaringsfondet.

– Dette er tilskot som både skal sikre og heve kvaliteten på arbeidet som gjerast på kyrkjene. Difor ønskjer vi at handverkarar, rådgjevarar og dei som forvaltar kyrkjene søkjer gjennom ordninga, slik at kunnskapen blir betre og utviklast i alle ledd, seier Eide.

Fleire ulike prosjekt og problemstillinga

Kyrkjene er sårbare kulturminne og det er mange ulike problemstillingar knytt til restaureringa av dei. Dette speglar seg også i søknadane som er komne inn til kyrkjefondet.

– Det skal bli spanande å følgje prosjekta framover. Fleire har lagt opp til formidling og deltaking med virtuelle omvisingar, formidling gjennom sosiale medium og opne dagar i prosjektperioden, seier Eide.

I år er det mellom anna gitt tilskot til store malingsprosjekt som inkluderer vasking og skraping. Nokon skal restaurere grunnmur og berande konstruksjonar. Det skal takast ned skifer frå tak, tekkast med kobbar og fugast på nytt. Og, ikkje minst, er det gitt tilskot til viktige tiltak som brannsikring og universell utforming.

– Vi gler oss saman med kyrkjene som har fått tilskot, og er trygge på at kyrkjeløftet byggjast på fjell og ikkje sand, seier Eide.

Administrerende direktør i NHO Byggenæringen, Nina Solli, påpeker at byggenæringen spiller en avgjørende rolle for samfunnsutviklingen, og ser frem til å samarbeide med regjeringen for å løse de store utfordringene det norske samfunnet står overfor.

Boligbygging må økes

– Arbeiderpartiet har gjort bolig til en av sine viktigste saker i valgkampen. Vi har derfor store forventninger til den nye kommunalministeren, Kjersti Stenseng. Boligbyggingen er på et historisk lavt nivå, og dette er spesielt alvorlig for dem som står utenfor boligmarkedet. Skal vi løse boligkrisen, må vi bygge langt flere boliger, sier Nina Solli.

Hun viser til at Husbanken har vært et effektivt virkemiddel for å øke aktiviteten i byggenæringen.

– Det kan ikke være mangel på penger i Husbanken som stopper viktige boligprosjekter. Regjeringen må sikre at Husbankens utlånsrammer er tilstrekkelige, understreker hun.

Raskere plan- og byggesaksbehandling

En av de store hindringene for boligbygging og god byutvikling er lang behandlingstid på plan- og byggesaker.

– Det er i alles interesse å redusere saksbehandlingstiden. Vi forventer at den nye ministeren tar tak i dette, og vi vil gjerne bidra til å finne løsninger, fortsetter Solli.

Mer rehabilitering og transformasjon av grå arealer

Fremover vil det være et stort behov for rehabilitering av eksisterende bygg og transformasjon av grå arealer til gode byrom.

– I dag er det dyrest og vanskeligst å bygge på grå arealer. La oss gå sammen for å endre dette, oppfordrer Solli.

Byggenæringen er en viktig jobbskaper

NHO Byggenæringen har også forventninger til den nye finansministeren.

– Byggenæringen sysselsetter folk over hele landet, men opplever nå en kraftig markedssvikt, med nedbemanninger og permitteringer som konsekvens. Myndighetene bør nå bruke ledige kapasitet i næringen til å få i gang prosjekter som samfunnet uansett trenger. Det er for eksempel å investere i trygghetsboliger og tilpasninger av boliger slik at folk kan bo lenger hjemme, det kan være å energieffektivisering boliger og bygg, slik at vi unngår for stort kraftunderskudd om få år, og vedlikeholde bygningsmassen, for å unngå større kostnader på sikt, understreker hun. På denne måten vil vi klare å beholde nok kapasitet og kompetanse i næringen til å bygge nok boliger og formålsbygg når markedet snur. Det er god samfunnsøkonomi, noe jeg antar også Jens Stoltenberg er enig i, sier Solli.

Energieffektivisering og det grønne skiftet

Regjeringen har lansert fastpris på strøm på 40 øre, noe som gir et enda større behov for å energieffektivisere bygningsmassen.

– Energieffektivisering bidrar til å løse kraftkrisen og sikre energi til det grønne skiftet. Vi ser frem til rask implementering av bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nå må myndigheter og næringsliv jobbe tett sammen for å utløse sparepotensialet som ligger i bygningsmassen, avslutter Nina Solli.

– Norge har en unik samling av tømmerbygninger fra middelalderen. Men klimaendringene gjør at det blir stadig mer krevende å ta vare på disse bygningene. Derfor er jeg glad for at så mange ønsker å sette i stand middelalderhusene sine, slik at også generasjonene etter oss kan oppleve denne viktige delen av norsk kulturarv, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

De fleste middelalderbygningene i Norge ligger i Agder, Buskerud, Innlandet, Møre og Romsdal, Rogaland, Vestfold og Vestland. Et våtere og varmere klima skaper problemer for gamle trehus gjennom både ekstremvær og økt fukt og råte.

– De eldste trehusene har overlevd regn, vind og uvær i århundrer. Sammen med steinkirkene og stavkirkene er det de beste husene som står igjen fra middelalderen i dag: De er bygningenes svar på «survival of the fittest», men vi må ruste dem for framtidas klima med mer regn og ekstremvær, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Håndverkstradisjoner tar vare på middelalderarven

Eiere av middelalderbygg kan søke Riksantikvaren om støtte til å vedlikeholde og sette bygningene i stand. Rekordmange har søkt Riksantikvaren om tilskudd.

Riksantikvaren deler i år ut 11,7 millioner kroner. Det er nesten en dobling fra året før.  700 000 kroner er tilsagn for 2026, som støtte for flerårige prosjekter.

– Å øke kompetanse og kapasitet hos nye håndverkere for å bruke gamle metoder og materialer er et viktig satsingsområde for oss. Flere må både kunne og ville arbeide med de eldste bygningene våre, sier Geiran.

Pengene går via fylkeskommunene som fordeler pengene til den enkelte søker.  Søkerne kan be om penger til å sette i stand middelalderbygninger, tiltak som styrker håndverkstradisjoner og kunnskapsutvikling som for eksempel datering av tømmer med dendrokronologi.

– De fleste søker om penger til å sette i stand loft og stabbur, men noen søker også om penger til å sette i stand hus som er i bruk som bolig den dag i dag. Aktiv bruk er det beste vern, og eiernes engasjement for å ta vare på husene lover godt for at middelalderhusene skal være med oss fremover i hundrevis av nye år, sier Geiran.

Tabell for tilskudd til middelalder

– XL-BYGG Berge Sag kan vise til gode salgsresultater over tid og bidrar mye ved å dele kunnskap med andre i kjeden. De har lang fartstid i XL-BYGG, er profesjonelle, jordnære og har ekspandert med flere avdelinger. Gratulerer så mye med prisen, sier XL-BYGG kjededirektør Are Ellingsve.

Daglig leder Jan Berge er glad for utmerkelsen som ble delt ut under festmiddagen den siste kvelden av årskonferansen.

– Det er alltid kjekt å få priser som dette, og det viser at vi og XL-BYGG gjør mye rett i et krevende marked. Vi har flinke ansatte, trofaste kunder og gode leverandører. Vi kommer til å holde en markering for våre medarbeidere og da blir det kake. Tusen takk for denne prisen, det betyr mye for oss, sier daglig leder Jan Berge.

Regionvinnere, Årets leverandør og Årets beste messestand

På årskonferansen ble det også delt ut priser til de andre regionvinnerne: XL-BYGG Knarvik (Vest), XL-BYGG Mathisen & co (Nord), XL-BYGG Kulkompaniet (Øst). BYGG1 ble kåret til Årets leverandør 2024 og prisen for Årets beste messestand 2025 ble Isola.

– Det var over 330 deltagere i år og vi er veldig fornøyd med arrangementet. Messen, det faglige innholdet og det sosiale ble verdsatt av forhandlerne og leverandørene våre, sier Anne Gro Homleid som er salgs- og markedssjef i XL-BYGG.

LISTE OVER VINNERE:
Regionvinnere og nominerte til årets forhandler:

ÅRETS XL-BYGG FORHANDLER REGION SØR 2024 & ÅRETS FORHANDLER 2024
XL-BYGG Berge Sag

ÅRETS XL-BYGG FORHANDLER REGION VEST 2024
XL-BYGG Knarvik

ÅRETS XL-BYGG FORHANDLER REGION NORD 2024
XL-BYGG Mathisen & Co

ÅRETS XL-BYGG FORHANDLER REGION ØST 2024
XL-BYGG Kulkompaniet

ÅRETS LEVERANDØR 2024
BYGG1

ÅRETS BESTE MESSESTAND 2025
Isola

Omsorgsboligene, som går under navnet Gillet 1, vil bestå av en boligblokk på fire etasjer med 72 ettromsleiligheter. Bygget inkluderer også felleskjøkken og oppholdsrom, personalrom samt en garasje. I tillegg vil det fellesarealene inneholde treningsrom, spa, storkjøkken og restaurant. En hyggelig indre gård med gangveier, sittegrupper og grillplass vil skape et attraktivt bomiljø for de eldre.

– Vi er glade for å bidra til samfunnsutviklingen i Eskilstuna ved å skape nye og moderne omsorgsboliger. Vi har lang og god erfaring med lignende prosjekter, sier Bård Frydenlund, konserndirektør Sverige i AF Gruppen.

Byggestart er planlagt til mars/april 2025, og prosjektet forventes å være ferdig i november 2026.