Statsbygg leder en rekke av landets største og viktigste byggeprosjekter og er den norske statens byggherre og eiendomsforvalter. Virksomheten er ansvarlig for planlegging, bygging og drift av offentlige bygg i hele landet.
Ifølge Torstein Lillebakk, seksjonsleder for Samfunn og Kultur i Advansia, er rammeavtalen i tråd med Advansias målsetning om å levere mer for mindre:
– Gjennom denne avtalen får vi muligheten til å fortsette å bidra til Statsbyggs samfunnsoppdrag. Statsbygg er ledende innen bruk av ny teknologi og innovative løsninger for byggenæringen, noe som gir oss anledning til å utvikle oss sammen.
Gjennom tidligere rammeavtaler har Advansia bistått Statsbygg i en rekke komplekse prosjekter som Nytt Regjeringskvartal, Vikingtidsmuseet, Livsvitenskapsbygget og Norsk havteknologisenter.
Den nye rammeavtalen favner bredere enn tidligere avtaler og inkluderer også alle regionale prosjekter.
Det gir store muligheter for erfaringsdeling nasjonalt og regionalt, mener Lillebakk:
– Det er særlig spennende at oppdragene favner bredt, både når det gjelder faser, størrelse og regioner. Det gjør at vi kan utnytte hele bredden av vår kompetanse i Advansia.
Til sammen er syv selskaper tildelt rammeavtale med Statsbygg, og den totale verdien på rammeavtalene er inntil 415 millioner NOK. Rammeavtalene har en varighet på fire år.
På vegne av Forsvarsdepartementet har Forsvarsbygg fått oppdraget om å utvikle og bygge eiendom, bygg og anlegg til de nye norske og tyske ubåtene. Norge og Tyskland har inngått et strategisk samarbeid om anskaffelse, utdanning og trening, samt drift og vedlikehold av nye ubåter. Anlegget skal stå klart i 2029. Skværvika på Haakonsvern vil tjene som base for den norske ubåttjenesten. Her skal norske og tyske 212CD ubåter vedlikeholdes gjennom hele ubåtens levetid.
Direktør Forsvarsbygg Thoresen legger ned innhold i grunnstein. På bildet sees også blant annet (helt fra venstre) direktør Forsvarsmateriell Gro Jære, fylkesordfører Jan Askeland, ordfører Marit Warncke, forsvarsminister Gram og forsvarsminister Boris Pistorius. Foto: Sjøforsvaret
– Samarbeidsavtalen på innkjøp av ubåter som er inngått med Tyskland, og de marineanleggene vi nå utvikler, er avgjørende for forsvaret av Norge. Grunnsteinsnedleggelsen i dag markerer dette, og befester samtidig at Norge bygger sterke forsvarsallianser med våre europeiske allierte, sier Forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Det nasjonale ubåtprogrammet har som mål å sikre «Norges evne til å opprettholde en ubåtkapasitet som avskrekker og påvirker andres bruk av militære midler i en konflikt i Norge og norske interesseområder».
– Militær makt skaper avskrekking. Et sterkt forsvar kan forhindre krig. Eiendom, bygg og anlegg er en sentral innsatsfaktor for forsvaret av Norge. Langtidsplanen stiller høye krav til Forsvarsbyggs leveranser i årene som kommer, og vi vet det vil bli mange nye prosjekter og utbygging både på Haakonsvern og andre steder i landet. Parallelt skal vi forvalte eksisterende anlegg godt, sa direktør Forsvarsbygg Thorbjørn Thoresen.
Oppdraget om ubåtanlegg er delt inn i tre delprosjekter og omfatter bygging av vedlikeholdsanlegg med tilhørende kaianlegg. I tillegg til tilpasninger og oppgraderinger av eksisterende bygg både på Haakonsvern og i Ramsund i Nord-Norge. Det er så enkelt – og så avansert som at – ubåter trenger et hjem, og hjemmet deres må være klart når de ankommer.
Anleggsdelen av ubåtprogrammet har en kostnad på 4,2 milliarder kroner. Forsvarsbygg har som mål å levere innenfor avtalt kostnad, tid og kvalitet gjennom profesjonell prosjektledelse og anskaffelsesstrategi.
Anskaffelsen av de nye ubåter er Sjøforsvarets største investering noensinne, og har en kostnad på 48 milliarder kroner. Kontrakten for bygging av fire ubåter ble inngått i 2017. Som følge av Stortingets beslutning i langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036, legges det nå opp til å øke antallet ubåter fra fire til seks.
Forsvarsbyggs kommersielle partnere på anleggssiden er p.t. er LPO Arkitekter, Multiconsult, Sweco og Erstad og Lekven AS.
Midt i byutviklingsområdet på Ulven, i Standardveien 28, har OBOS Eiendom og Veidekke reist det drøyt 11 000 kvadratmeter store kontorbygget på fem etasjer med parkering under bakken.
OBOS Eiendom og Veidekke eier 50 prosent hver av eiendommen.
Dette blir et av de første byggene i Norge som er bygget etter den nye EU-taksonomien. Det er også klassifisert til BREEAM Excellent.
Klimagassutslippene i bygget er redusert med 65 prosent i forhold til sammenlignbare eiendommer, og man er i stor grad selvforsynt med energi. Det er også utstrakt bruk av resirkulerte og ombrukte materialer.
– Vi har store miljøambisjoner og et sterkt ønske om å inspirere til økt innovasjon i bransjen. Som første bygg i Norges har vi blant annet 3D-printet en trapp på utsiden av bygget. Resultatet ble lavere kostnader, høy kvalitet og mer bærekraftig bruk av ressurser med en materialbesparelse på 1,1 tonn betong, sier prosjektleder Martine Linnestad i OBOS Eiendom.
Det er også lagt inn flere løsninger for å optimalisere energiproduksjonen med fornybar energi.
– For å utnytte mest mulig av flatene på bygget utover takene, er store deler av fasaden kledd med solcellepaneler i kombinasjon med innslag av kortreist tømmer fra Nordmarka. Dermed er det et betydelig større areal som kan bidra med energiproduksjon. Det meste av energibehovet gjennom året dekkes av de 1239 solcellepanelene på bygget, sier hun.
– Vi gleder oss stort til å flytte til Ulven og inn i et topp moderne kontorbygg. Det er viktig for oss å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, og vi føler at vi med dette bygget viser hva som er mulig å få til av klimariktige løsninger som faktisk betyr noe. Vi tror dette bygget vil bli et eksempel til etterfølgelse når det kommer til gode og kostnadseffektive klimaløsninger, og håper at det vil inspirere bransjen i en mer miljøriktig retning, sier prosjektleder Espen Stordal i Veidekke Entreprenør.
Det nye bygget ligger sentralt plassert på Ulven i det nye innovasjonsdistriktet Hovinbyen, Nord-Europas største byutviklingsprosjekt.
Her har OBOS-konsernet flere spennende prosjekter på gang, blant annet Construction City som er det største kontor- og næringsbygget i regi av OBOS Eiendom. Construction City – hvor OBOS etablerer sitt nye hovedkontor neste år - blir nærmeste nabo til Veidekkes nye hovedkontor.
I tillegg til kontor- og næringseiendommer, planlegger OBOS å bygge rundt 1600 boliger på Ulven.
Allerede i 2018 ble det bestemt at fylkesadministrasjonen skulle samles på Steinkjer. Bane NOR Eiendom ferdigstiller nå skreddersydde lokaler som gjør det lett å komme seg til Fylkeshuset med tog og som gir enda mer liv i sentrumsområdet.
– Vi gleder oss til Trøndelag fylkeskommune flytter inn som leietaker i dette moderne kontorbygget. Med beliggenhet på knutepunktet bidrar dette til å styrke grønn mobilitet og også til å vitalisere Steinkjer sentrum, forteller Dag Haugdal i Bane NOR Eiendom.
Det splitter nye kontorbygget har åtte etasjer og kjeller, til sammen over 7200 kvadratmeter. Fylkesansatte kan glede seg over lyse kontorlokaler med kontorplasser både i landskap og cellekontor, ny kantine, samt sykkelparkering og garderober for de som vil reise enda mer miljøvennlig til jobb. Fasadens hovedmateriale er i lys tegl og bygget er et estetisk løft for området.
Bygget blir BREEAM-NOR-sertifisert og er energiklasse A. Bygget er oppført på en grå tomt som tidligere ble brukt til parkering av en håndfull biler. Nå etableres det i stedet et bærekraftig bygg med mange arbeidsplasser på området.
Prosjektet bygger opp under Bane NOR Eiendom sin strategi om knutepunktutvikling, der de tar i bruk og utvikler våre tomter ved og rundt jernbanestasjonene. Ved å skape arbeidsplasser ved kollektivknutepunkter, bidrar de til å legge til rette for mindre biltrafikk.
Trøndelag fylkeskommune leier hele bygget og 260 ansatte får arbeidsplassen sin her. Årlig leie vil være ca 20 millioner kroner og fylkeskommunen skal leie i 20 år. Det nye fylkeshuset er likeeid av Bane NOR Eiendom AS, Trøndelag fylkeskommune og Utstillingsplassen Eiendom AS. Arbeidsfellesskapet Veidekke Entreprenør/Grande Entreprenør har totalentreprisen på prosjektet, mens arkitekt har vært Studio NSW.
I Hall E, kjent som "Norges største verktøykasse," har en dekningsgrad på 70 prosent. Denne hallen er en sentral arena for profesjonelle fagfolk og entusiaster som vil utforske det nyeste innen verktøy, stillaser, arbeidssko og arbeidsklær. Her finner du også NM i overflateteknikk 2025, der landets dyktigste overflateteknikere innen maling, tapetsering og gulvlegging konkurrerer. Der kan du søke råd av fagfolk og møte mange dyktige produktleverandører.
Messen tiltrekker seg beslutningstakere og bransjeeksperter fra hele landet, og tilbakemeldingene fra 2023-messen taler for seg:
– Det er gledelig å se den store pågangen fra utstillere. Vi vet at mange i byggenæringen opplever krevende tider, men samtidig ser vi at flere ønsker å bruke Bygg Reis Deg som en strategisk arena for å posisjonere seg før markedet tar seg opp igjen forhåpentligvis på slutten av 2025 og starten av 2026 sier Administrerende direktør for Bygg Reis Deg, Gunnar Glavin Nybø. Med 75 prosent av arealet allerede solgt, oppfordrer vi alle som vurderer å delta til å kontakte oss nå for å sikre plass.
– Bygg Reis Deg er mer enn en messe – det er en arena for utvikling, inspirasjon og nettverksbygging. For aktører som ønsker å ligge i forkant og styrke sin konkurransekraft når markedet tar seg opp, er det viktig å tenke fremover og bestille plass nå avslutter Nybø.
– Vi er veldig glade for å ha vunnet dette oppdraget i sterk konkurranse med fire andre entreprenører. Å bygge gode skoler er en av de viktigste oppgavene vi har som samfunn, og det er ekstra tilfredsstillende at prosjektet også skal miljøsertifiseres. Vi takker for tilliten og ser frem til å levere et flott prosjekt, sier daglig leder Bjørn Ove Liavaag i Seby AS.
Veksten i elevtallet på Romerike gjør at det er behov for å utvide skolen fra 1200 til 1500 elevplasser. Veidekke skal rive deler av dagens hovedbygg, oppføre et tilbygg samt et nybygg i massivtre på om lag 10 000 kvadratmeter. Kontrakten inkluderer også et mindre omfang av oppussing og ombygging, samt nye adkomstveier og omorganisering av utearealet. Nybygget skal miljøsertifiseres til nivå BREEAM-NOR Very Good.
– Dette er ett av de store skoleutbyggingsprosjektene til Akershus fylkeskommune de kommende årene, og vil gi både elever og ansatte gode lokaler for læring og utvikling. Jeg gleder meg til å se resultatet, dette blir veldig bra, sier fylkesråd for opplæring og kompetanse i Akershus fylkeskommune, Lise Hagen Rebbestad (H).
Rivearbeidene igangsettes allerede før jul og skolen skal etter planen ferdigstilles til skolestart i 2027.
Oppdraget går inn i Veidekkes ordrereserve for fjerde kvartal.
Det er et omfattende byggeprosjekt som på nyåret setter spaden i jorden for første byggetrinn i campussamlingen i Trondheim. I tillegg til å ivareta utearealene for hvert av byggene i campussamlingen, skal også Søbstad ivareta alle rekkefølgekravene i reguleringsbestemmelsene for området og tilrettelegge for videre utvikling av NTNU.
– Det er kilometervis med nye rør og ledninger som skal i bakken, gang- og sykkelveier som skal etableres og uteområder som skal klargjøres i den nye campussamlingen for NTNU. Dette arbeidet vil pågå i hele prosjektperioden frem til 2030 og er en betydelig kontrakt i prosjektet, sier prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan i Statsbygg.
Søbstad, som er lokalisert med hovedkontor i Trondheim, vant i hard konkurranse med flere anleggs- og maskinentreprenører. Kontrakten har en entreprisekostnad inkludert opsjoner på cirka 600 millioner.
– Fire prekvalifiserte entreprenører deltok i forhandlingene om kontrakten og det var Søbstad som ble den foretrukne. De tilbød et godt team og var lavest i pris, sier prosjektdirektøren.
Kontrakten som er inngått er en utførelsesentreprise. Det betyr at Søbstad som hovedentreprenør utfører arbeidet, men der det samtidig vil være muligheter for mange grav-/grunn- og landskapsentreprenører som kan kvalifisere seg som underentreprenører i perioden. Rambøll Norge AS står for detaljprosjekteringen.
– Dette er et av de største byggeprosjektene i Midt-Norge med mye aktivitet innenfor mange områder, noe som vil gi synergier for ulike deler av næringslivet i regionen. Det gir flere muligheter for en bransje som i dag opplever oppdragstørke, sier Vatnan.
I løpet av sommeren og høsten er tomteområdene som inngår i campussamlingens første byggetrinn klargjort med arkeologiske utgravinger i regi av NTNU Vitenskapsmuseet. Rammetillatelser til oppstart av grunnarbeidene er også gitt. Det betyr at Søbstad igangsetter arbeidet med å klargjøre for infrastruktur og landskap like over nyttår.
Forberedelsene til byggestart og samling av flere av NTNUs fagmiljøet på Gløshaugen har pågått over mange år. Erkjennelsen bak campussamlingen er at fremtidens utfordringer ikke kan løses innenfor de tradisjonelle fagdisiplinene alene.
For å møte nye samfunnsutfordringer må undervisning, forskning og innovasjon i økende grad skje via faglig samspill. Da trenger fagmiljøene å være samlet. Med første byggetrinn i gang samles nå NTNUs fagmiljø for økonomi og innovasjon i nybygg i Hesthagen, fagmiljøet innen materialteknologi på Gløshaugenplatået og fagmiljøet innenfor kunst, musikk og medievitenskap i Grensen/Høyskoleveien.
Det største byggeprosjektet i campussamlingsprosjektet er på cirka 35 000 kvadratmeter og skal huse mange av de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagmiljøene som flytter fra Dragvoll til Gløshaugen. Oppstart på dette bygget er planlagt i 2027 og har en forventet entreprisekostnad på cirka 1,1 milliard kroner. Samlet har campussamlingsprosjektet en styringsramme på 7,0 milliarder (per 01.07.24).
– Det er gledelig å ønske Forsvaret og Hæren velkommen til et nytt, moderne bygg som vi håper våre soldater vil trives i, uttaler prosjektsjef Anders Martinsen.
Martinsen fortsetter:
– En soldat trenger et godt sted å bo, hvile og sove. Eiendom, bygg og anlegg er en av fire innsatsfaktorer som trengs for at Forsvaret skal kunne løse sitt oppdrag, på vegne av oss alle. Det nye hybelbygget, eller befalskvarteret, vil bidra til dette, uttaler prosjektsjef Anders Martinsen i Forsvarsbygg.
Bygget erstatter et midlertidig bygg. Kontrakten mellom Forsvarsbygg og den lokale entreprenøren Ø.M. Fjeld hadde en verdi på cirka 75 millioner kroner.
Samtidig som hybelbygget nå er tatt i bruk, bygges et nytt kontorbygg i leiren. Det legges planmessig til rette for oppføring av ytterligere fire kvarterbygg og ett kontorbygg i fremtiden på de to byggetomtene.
Kvarterbygget består av to etasjer med hybler og tilhørende loft over en grunnflate på om lag 1000 kvadratmeter. Alle boenhetene er utstyrt med eget bad og kjøkkenkrok. De nye hyblene vil kunne bli brukt av langtidsboende i tjeneste for Forsvaret, men vil også kunne benyttes av gjester og kursdeltakere.
Byggene vil visuelt og arkitektonisk er tilpasset de øvrige byggene i leiren i tråd med visuell profil Østerdalen Garnison. Forsvarsbygg skal både oppføre og drifte de nye byggene.
Mandag 11. november ble avtalen inngått for prosjektet som gjennomføres som en totalentreprise. Kontorbygget som skal oppføres er på cirka 4100 kvadratmeter BTA og vil bestå av tre etasjer med tilhørende parkeringskjeller.
Byggherre er eiendomsselskapet Kolvika Brygge AS som er eid 50/50 av Ocean Supreme Holding AS og Norseaco AS. Eierne kontrollerer lakseeksportøren Ocean Supreme AS og hvitfiskeksportøren Norwegian Seafood Company AS, som begge vil ha kontorer i bygget.
– Vi har tro på at et slikt kontorbygg vil være positivt for å opprettholde et sterkt sjømatmiljø i Ålesund, sier styreleder Botholf Stolt-Nielsen i Kolvika Brygge as.
– Prosjektet har vært under utvikling i samspill siden våren 2024. Det markerer et tillitsfullt samarbeid mellom Peab K Nordang og byggherre for å skape et bygg som bidrar til å styrke det lokale næringslivet i regionen, sier prosjektleder Vegard Grønstad i Peab K. Nordang.
Byggestart er planlagt til tidlig i 2025, med en forventet ferdigstillelse 18 måneder senere.
Kontorbygget vil blant annet inneholde parkeringskjeller og et energibesparende varmesystem gjennom en brønnpark. Peab K. Nordang vil benytte egne fagarbeidere og lærlinger til betongarbeid, tømrerarbeid og elementmontasje. Prosjektet bidrar dermed til å skape lærings- og arbeidsmuligheter for unge håndverkere i regionen.
– Å bli tildelt oppdraget for byggingen av Kolvika brygge er et godt bevis på at tillitsbaserte samarbeidsmodeller gir resultater. Dette prosjektet passer svært godt inn i vår portefølje og vi er stolte av å bidra til arbeidsplasser og støtte det lokale næringslivet i Ålesund, sier Geir Rødseth, distriktssjef i Peab K. Nordang.
I forbindelse med utbyggingen av Diakonhjemmet hage har stiftelsen Det norske Diakonhjem gjennomført en offentlig konkurranse om bygging av et nytt og utvidet campus i Oslo, Campus Diakonhjemmet.
Avtalen omfatter realiseringen av prosjektet som tidligere har blitt omtalt som «Nord-området» på stiftelsens eiendom på Steinerud, men som nå heter Campus Diakonhjemmet. Prosjektet har svært høye miljøambisjoner og høy kompleksitet.
Utbyggingen vil inkludere en ny videregående skole med en helse- og oppvekstfaglig profil og plass til 810 elever, en flerbrukshall, en utvidelse av campus for VID vitenskapelige høgskole og Fagskolen Diakonova, samt et torg og utearealer. Utbyggingen inkluderer bygging av infrastruktur for disse byggene, inkludert en kjeller under den delen av utbyggingen som er regulert for studentboliger, «felt D». I kontrakten med AF ligger det også inne å bygge teknisk rom for utstyr til Diakonhjemmet stasjon, samt arbeider for plattform inntil bygget som skal huse den nye videregående skolen.
– Undertegning av totalentreprise er en svært viktig milepæl. Diakonhjemmet hage er et ambisiøst prosjekt som skal støtte utviklingen av nye tjenester og aktiviteter innenfor helse, omsorg, utdanning og forskning. AF Gruppen er en erfaren og solid aktør som vi ser veldig frem til å arbeide tett med de kommende årene, sier administrerende direktør Ingunn Moser.
– Campus Diakonhjemmet er et utrolig spennende prosjekt. Vi er stolte over å ha blitt valgt til å gjennomføre prosjektet, og ser frem til å samarbeide med byggherren for å bygge en campus som blir viktig for veldig mange, sier Paul Terje Gundersen, direktør i AF Bygg Oslo.
Før Campus Diakonhjemmet kan iverksettes, må Bystyret i Oslo kommune vedta kontrakten om videregående skole. Totalentreprenøren har planlagt en fremdrift hvor full oppstart skjer så snart vedtaket foreligger.
Fremdriften betyr at bygget for VID vitenskapelige høgskole skal være klart for innflytting til studiestart høsten 2028, og en ny videregående skole skal være innflyttingsklar innen utgangen av 2028. Sporveien planlegger å åpne Diakonhjemmet stasjon ved årsskiftet 2027/2028.