Statsbygg bygger nytt regjeringskvartal midt i Oslo. Mange tusen kvadratmeter er under utvikling. Tre av bygningene nærmere seg ferdigstillelse, og vi er i gang med byggetrinn 2.

Her skal mange tusen departementsansatte ha sine arbeidsplasser, men også naboer og omgivelsene vil merke at en ny bydel trer frem. Hva ligger bak oppdraget? Hvilke muligheter åpner seg med denne nye bydelen midt i hovedstaden?

 

Program

 

10:30 Registrering og lunsj

11:30 Velkommen v/ konferansier og administrerende direktør Harald V. Nikolaisen, Statsbygg.

11:35 Innledning v/ konstituert statssekretær Anette Kristine Davidsen, Digitalisering- og forvaltningsdepartementet.

11:45 Et historisk blikk på gamle Hammersborg v/ avdelingsleder Lars Emil Hansen, Oslo Museum.

11:55 Endringer i trusselbildet og konsekvenser for forebyggingstiltak v/ professor Tore Bjørgo, UiO og Politihøgskolen.

12:10 Samtale om byreparasjon med hovedarkitekt Gudmund Stokke, Nordic Office of Architecture, spesialrådgiver Morten Haveraaen i Statsbygg og Harald V. Nikolaisen.

12:30 Statens kulturarv i aktiv bruk v/ riksantikvar Hanna Geiran.

12:50 Kunsten i det nye regjeringskvartalet v/ seksjonsleder Nora Ceciliedatter Nerdrum, KORO.

13:05 Pause – enkel servering.

13:35 Minne og læring etter 22. juli – å formidle i et regjeringskvartal v/ direktør Lena Fahre, 22. juli-senteret.

13:50 Nye Hammersborg, Deich, Hoxton Hotel og andre prosjekter som vil kunne bidra til revitalisering v/ markedsdirektør Pål Bøe, Møller Eiendom / Hammersborg Områdeforum.

14:05 Hva betyr den nye bydelen for Oslo v/ byråd for byutvikling James Stove Lorentzen, Oslo kommune.

14:20 Et internasjonalt perspektiv på byutvikling v/ partner og arkitekt Kjetil Trædal Thorsen, Snøhetta.

14:40 Oppsummering v/ Harald V. Nikolaisen og prosjektdirektør Geir Rognlien Elgvin i Grape arkitekter.

15:00 Seminaret avsluttes.

– Ruiner er noen av de tydeligste sporene som står igjen fra middelalderen i Norge. Vi skal ta vare på dem for at fremtidens generasjoner også skal kunne oppleve dem og lære av dem, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Fortidsminner har alltid vært sårbare i møte med vær og vind. Klimaendringene kommer som en ekstra påkjenning, og truer ruiner både over og under bakken. Ruintilskuddene bidrar til å forebygge disse skadene, sier han.

Fylkene Innlandet, Møre- og Romsdal, Oslo, Telemark, Trøndelag, Vestland og Østfold har fått inn søknader på nesten 18 millioner til ruiner.

Til sammen fordeler Riksantikvaren 11,4 millioner i tilskudd for 2025, og gir samtidig løfte om tilsagn på nesten 3,1 millioner til flerårige prosjekter som strekker seg ut i 2026.

– Ruiner er spor etter levd liv. De forteller oss om livet i fortiden til stormenn, biskoper og munker, og gir oss kunnskap om samfunnet i middelalderen, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– Men også i dag trenger vi å øke kompetanse på fortidens murer i kombinasjon med nåtidens forskning, slik at flere håndverkere og konservatorer kan ta på seg oppdrag på våre eldste murverk.  Her må vi tenke fremover for å styrke kunnskap og interesse, sier Geiran.

De største tilskuddene går til de fylkeskommunene som har søkt, men Riksantikvaren gir også mindre tilskudd til enkeltprosjekter som skal øke kunnskapen om metoder og teknikker.

Et samarbeid mellom håndverkere og elever ved Melsom videregående skole i Vestfold får 100 000 kroner. De skal brenne sin egen kalk, noe som gir stor verdi i form av kompetanseheving og formidling. Dette kan bidra med rekruttering til faget.

Ved Tanum kirke i Vestfold får også et kurs tilskudd på 345 000 kroner. Kurset knytter sammen murere over hele landet, og målet er å formidle og heve kunnskap innen tradisjonell konservering og skjøtsel av middelaldermurverk.

En masteroppgave om gjenskaping av tjærelim til bruk i steinrestaurering får støtte til gjennomføring av praktiske forsøk med 67 000 kroner.  Også et seminar om middelalderarkeologi i utmark får 10 000 kroner for å systematisere og samle mer informasjon om jordbruk, jakt og fiske i middelalderen, noe som i stor grad berører ruinene.

Dette har fylkene søkt om

Innlandet fylkeskommune har mottatt søknader om tilskudd til blant annet Korskirkeruinen på Hamar, blant annet kompetanseheving knyttet til brenning av teglstein og produksjon av kalkmørtel for restaureringsarbeid.

Møre og Romsdal fylkeskommune har mottatt søknader om midler til skjøtsel på Margaretaruinen og et seminar knyttet til kunnskapsheving om kirkeruinene og maktsenteret på Herøy, Ulstein og Åheim. Her planlegger de også kjøring av georadar.

Byantikvaren i Oslo søker om tilskudd til å fortsette det gode konserveringsarbeidet på Hovedøya kloster, som startet i 2023. Klosterruinen var til dels i svært dårlig stand og behovet for videre arbeid er stort.

Telemark fylkeskommune har mottatt søknader om videreføring av konserveringsarbeidet på Kapittelberget-ruinene i Skien, og tilstandsvurdering av Bamble kirkeruin.

Trøndelag fylkeskommune har mottatt søknader om tilskudd til flere pågående ruinkonserveringsprosjekter.

Vestland fylkeskommune har mottatt søknader om tilskudd til i alt syv prosjekter, blant annet klosterruinene på Halsnøyog Selje. Dette er både konservering, kartlegging og georadar, tilrettelegging og formidling.

Østfold fylkeskommune har mottatt søknader om blant annet fortsettelse av arbeidet med St. Nikolas kirkeruin i Sarpsborg, som startet i 2024, og tilstandsvurderinger av Tenor kirkeruin og Værne kloster.

Årets tilskudd til fylkene

 

Fylke	Søknadssum	Tilskudd 2025 og tilsagn 2026
Innlandet	2 117 500	1 535 000
Møre og Romsdal	400 000	400 000
Oslo BYA	4 200 000	3 600 000
Telemark	3 067 786	2 600 000
Trøndelag	1 795 875	1 450 000
Vestland	6 101 074	4 660 000
Østfold	201 500	200 000
Total	kr 17 843 735	Kr 14 445 000

100 respondenter i bygg- og anleggsbransjen i Norden har deltatt i undersøkelsen, og funnene er oppsiktsvekkende:

Nesten halvparten oppgir at mellom 26 og 50 prosent av prosjektene deres sprekker når det kommer til tidsfrister og budsjett. Og halvparten oppgir at mellom 51 og 75 prosent av prosjektene deres leverer dårligere fortjeneste enn forventet.

En viktig årsak er at bedriftene har ulike IT-systemer som ikke snakker sammen. I snitt bruker selskapene hele syv forskjellige hovedsystemer for å styre virksomheten.

– Resultatet blir mer rot, dårligere oversikt og unødvendige forsinkelser, sier Carl Magnus Adamsson som er bygg- og anleggsekspert i IFS.

Behov for fleksible løsninger

Mange i bransjen ser behovet for endring. Hele 48 prosent av de spurte planlegger å oppgradere sine systemer og det er særlig fleksible skyløsninger de ser etter. Det største vekstpotensialet ligger i digital transformasjon og skyløsninger.

32 prosent av respondentene mener vekst og økt markedsverdi er den viktigste langsiktige prioriteringen, mens 21 prosent ser digital modenhet og bedre utnyttelse av data som fremtidige behov.

– Fremtidens bygg- og anleggsbransje handler om mer enn bare tradisjonell byggevirksomhet. Ved å satse på for eksempel industrialisert bygging – hvor mer av arbeidet gjøres off-site og prosessene blir mer standardiserte – kan prosjektene bli både mer lønnsomme og raskere gjennomført, fortsetter Adamsson i IFS.

Prosjektet omfatter oppføring av nytt skole- og helsesenter som vil ha en bygningsmasse på totalt 12 630 kvadratmeter. Dette inkluderer et moderne skolebygg, nærmiljø- og helsesenter.

Skolebygget/nærmiljøsenteret skal huse 240 elever fra 1. til 10. trinn, spesialpedagogisk avdeling, undervisningskjøkken, duodji-avdeling, volleyballhall, bibliotek og språksenter i tilknytning til eksisterende basseng bygget i 2007.

Det nye helsesenteret skal dekke flere viktige funksjoner. Blant disse er akuttmottak, helsestasjon, legesenter, kortids- og langtidsplasser, hjemmetjeneste, skjermet enhet, omsorgsboliger og produksjonskjøkken.

Kontrakten ble signert 13. februar, og prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Byggestart er planlagt i mai 2025 med forventet ferdigstillelse høsten 2027.

Bærekraft og energieffektivitet

– Vi er svært glade for å ha blitt tildelt dette spennende oppdraget og ser fram til et tett samarbeid med Karasjok kommune. Det nye skole- og helsesenteret vil bli et smykke av et byggverk som ivaretar samisk kultur både i arkitektur og funksjonalitet, sier Roy Gunnar Berg, prosjektleder i Peab Bygg.

Byggene oppføres med U-verdier tilsvarende passivhus for å sikre god isolasjonsevne og redusert energiforbruk. Det benyttes også byggematerialer med lav miljøpåvirkning og effektive systemer for avfallsminimering og resirkulering. I tillegg etableres det grøntområder rundt bygningene for å fremme biologisk mangfold og skape et trivelig miljø for brukerne.

– Det nye skole- og helsesenteret knyttes direkte til endrings- og omstillingsprosjektet «Fremtidens Karasjok». De nye formålsbyggene vil gi økt effektivitet og et fremtidsrettet tjenestetilbud innenfor helse, oppvekst og kultur. I tillegg vil et godt organisert bygg øke ressursutnyttelsen, samhandling og gi bedre arbeids- og læringsmiljø, sier ordfører i Karasjok, Svein Somby.

– Dette prosjektet vil ikke bare forbedre kultur-, utdannings- og helsetilbudet, men også styrke vår samiske identitet. Vi er trygge på at Peab vil levere et funksjonelt og flott bygg som vil dekke innbyggernes behov i mange år fremover, legger han til.

Moderne fasiliteter med lokal forankring

Helsehuset blir utformet som en sol med et stort, åpent atrium i midten. Arkitektur og materialvalg vil gjenspeile samisk kultur og tradisjon, inkludert bruk av tradisjonelle mønstre og farger.

– Det er viktig for oss at den samiske kulturen blir en integrert del av byggeprosessen. Dette prosjektet samsvarer også med våre verdier om å bidra til utviklingen av moderne fasiliteter for helse og utdanning, sier Arild Østgård, administrerende direktør i Peab Bygg.

Peab har lang erfaring med å bygge skole- og helsebygg, og har tidligere gjennomført lignende prosjekter som Alta Omsorgssenter og Kautokeino skole.

– Vi er stolte over å ha blitt tildelt kontrakten for dette omfattende og komplekse prosjektet. Vi ser frem til å bruke vår erfaring og kompetanse til å bygge infrastruktur som skaper varige verdier for lokalsamfunnet, avslutter Østgård.

For å redusere antall vannskader på kjøkken innfører Säker Vatten nye regler i Sverige fra 1. juli. Samtidig er det norske Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) på vei til å stramme inn regelverket.

– I Sverige blir det nå et krav å kombinere tradisjonelle oppsamlingskar med en lekkasjestopper som automatisk stenger vanntilførselen ved lekkasje. Fell Techs lekkasjestopper Waterguard er den beste på markedet, og nå kan vi tilby den i Sverige – noe vi er veldig stolte av, sier Clas Crafoord Olsson, administrerende direktør i Tollco.

I Norge har lekkasjestopper vært et krav i lang tid. Waterguard er derfor installert i over en halv million norske kjøkken, og Fell Tech leverer årlig rundt 70 000 nye enheter. Samtidig er vannbestandige skapbunner, som hindrer at vann sprer seg ved lekkasjer, på vei til å bli et krav i Norge. Kravene til oppsamlingskar under kjøkkenbenk, oppvaskmaskin og kjøleskap er også relativt nye.

– Tollco er Europas ledende selskap innen oppsamlingskar for benkeskap, kjøleskap, frysere, oppvaskmaskiner og annet vannkoblet utstyr. Produktene deres er tilpasset alle typer hvitevarer og finnes i en rekke størrelser. Det er derfor en perfekt match at vi nå kan tilby Tollcos produkter sammen med Waterguard, sier Christian Frost Røine, administrerende direktør i Fell Tech.

Bransjen ser positivt på den økte innsatsen for å forhindre vannskader:

– SINTEF ønsker dette velkommen og synes det er bra at det blir mer fokus og sterkere kompetanse rundt lekkasjesikring, sier Lars-Erik Fiskum, forskningsleder i SINTEF.

Avtalen mellom Tollco og Fell Tech er løpende og anslås å ha en verdi på mellom 30 og 50 millioner.

– Ideen til Anbudsportalen.no oppstod fra frustrasjonen i egen hverdag. I bygge- og anleggsbransjen er vi avhengige av underentreprenører, men systemene som var tilgjengelig var dyre, tunge og ineffektive. Vi druknet rett og slett i en papirmølle. Vi ønsket noe enklere og mer tilgjengelig – et verktøy alle kan bruke, fra små bedrifter til store aktører, forteller Jonathan Steinsvik.

Steinsvik så seg lei av den daglige frustrasjonen, og istedenfor å vente på at noe bedre dukket opp, tok han saken i egne hender og startet arbeidet med Anbudsportalen.no.

Den nye portalen retter seg primært mot B2B-markedet, altså mellom bedrifter, med fokus på å koble sammen de som har behov for å få utført arbeid i et prosjekt, med de som kan levere tjenestene.

Et lavterskel-alternativ til tunge systemer

Dagens løsninger som Doffin og Mercell dominerer markedet, men de er, ifølge gründerne av Anbudsportalen, både komplekse og kostbare, noe som fort ekskluderer mindre aktører. Anbudsportalen.no ønsker derfor å utfordre dette ved å tilby et mer inkluderende alternativ.

– Vi tror på å gjøre anbudsprosesser tilgjengelige for alle. De beste håndverkerne er ikke alltid de som er best på datasystemer, og erfarne fagfolk vegrer seg gjerne for slike systemer. Målet vårt er at dette skal være så effektivt og enkelt å bruke at ingen faller utenfor, forteller Emilie Søyland Steinsvik.

Et verktøy for fremtiden – og for investorer

Plattformen ble lansert denne uken, og responsen har så langt vært god.

– Vi ser et enormt potensial her. Dette kan bli en gamechanger for bransjen, og vi er åpne for å gå i dialog med både finansielle investorer og bedrifter som ønsker å bli med på eiersiden eller i videreutviklingen av plattformen.

Stort potensiale

Jonathan og Emilie forteller at den første tanken var at systemet skulle lages til eget bruk internt i deres firma, men de så raskt at det lå et langt større behov utenfor Steinsøy Gruppen.

– Vi har fått utelukkende positive tilbakemeldinger fra entreprenørene vi har fortalt dette om. Det er helt klart at vi ikke var alene om frustrasjonen rundt håndtering av anbudsprosessene, sier Emilie Søyland Steinsvik.

De ser også et betydelig inntjeningspotensial i løsningen, og legger ikke skjul på at videreutvikling av tjenesten allerede er i tankene.

– Hvem vet, kanskje vi en dag velger å eskalere tjenesten til å også inkludere aktører som leverer tjenester til privatmarkedet og tar opp konkurransen mot aktører som Mitt Anbud, forteller Jonathan engasjert før han avslutter:

– Vi har lagt ned mye arbeid for å komme hit, og vi i Steinsøy Gruppen har gledet oss lenge til å endelig ta systemet i bruk for fullt. Vi har stor tro på at Anbudsportalen.no kan bli en viktig brikke i å gjøre anbudsprosesser enklere og mer effektive for oss som entreprenør.

Kontorbygget skal ferdigstilles i årsskiftet 2028–29 og legger til rette for over 1000 nye, attraktive arbeidsplasser midt i Oslo sentrum. Med en høyde på 108,4 meter ruver bygget nesten like høyt som naboen, Radisson Plaza Hotel Oslo, med eksepsjonell utsikt over hovedstaden.

– Vi er veldig fornøyde med å lande en totalentreprisekontrakt med HENT. Vi har jobbet med optimaliseringen av prosjektet over tid, og vi har samarbeidet godt om å finne optimale løsninger for å realisere planene. Høyhuset blir en attraktiv arbeidsplass i et moderne bygg, og en viktig del av det helhetlige områdeløftet, sier Ida Aall Gram, administrerende direktør i Aspelin Ramm.

Kontrakten med Hent omfatter også byggingen av en ny kongress- og kulturarena med kapasitet på over 3 000 personer. Avtalen er en totalentreprise med en kontraktssum på 2,55 MRD for hele utbyggingen.

Solid erfaring og kompetanse

Beliggenheten tett på Norges største kollektivknutepunkt gjør byggeprosjektet krevende, med lite plass til rigg. HENT imøtekommer prosjektets høye krav til erfaring og kompetanse

– HENT takker for tilliten og ser frem til å komme i gang med et spennende prosjekt på en utfordrende lokasjon. Dette både skal og vil bringe ut det beste av oss som prosjektutvikler og entreprenør. Vi har fra dag én rigget et sterkt team som skal håndtere oppgaven på en trygg måte, i samarbeide med både byggherre og alle andre som er viktige for å få dette til å bli et vellykket prosjekt, sier Jan K. Jahren, konsernsjef i HENT.

Planene for nye Oslo Spektrum ble vedtatt av Oslo bystyre våren 2023. Rivingen av det gamle kontorbygget, som er tilknyttet dagens Oslo Spektrum, har planlagt oppstart våren 2025. I forbindelse med byggearbeidet vil arrangementer i Oslo Spektrum settes på hold fra juni 2025 til august 2026. Trafikken vil gå som normalt.

– Trygg og sikker arrangementsgjennomføring går foran alt annet for oss, og vi må derfor dessverre gjennomføre en midlertidig arrangementspause i forbindelse med den første fasen av byggeprosjektet. Vi gleder oss allerede nå til å ønske alle tilbake til hele Oslos storstue i forbindelse med julekonserter og andre arrangementer neste høst, sier Gunn Helen Hagen, administrerende direktør i Stiftelsen NOVA Spektrum.

Nye Oslo Spektrum vil gjøre hovedstaden til et attraktivt førstevalg for mange av de store nasjonale og internasjonale arrangørene av kongresser, konferanser og andre arrangementer.  Samtidig etableres den mellomstore scenen som Oslo i dag mangler.

– Den nye kongress- og kulturarenaen midt i hjertet av Oslo vil skape store positive ringvirkninger for en samlet hovedstadsregion i form av mer aktivitet og flere arbeidsplasser. Samtidig vil nye Oslo Spektrum være med på å gi alle innbyggerne i regionen og resten av landet et enda bedre og bredere tilbud når det gjelder konsert- og kulturopplevelser, sier Gunn Helen Hagen i NOVA Spektrum.

– Vi har ventet tålmodig på at alle sider av prosjektet har blitt avklart, så nå gleder vi oss stort over at vi kan komme i gang med byggingen. Rådhuset vil gi både kommunen, innbyggere og besøkende et bedre tilbud, og prosjektet gir jobb til mer enn 70 av våre egne ansatte på det travleste pluss mange lokale samarbeidspartnere, sier distriktsleder Lars N. Hjertås i Veidekke Bygg Vestfold og Telemark.

Det nye rådhuset får en sentral beliggenhet ved togstasjonen og er første brikke i en større langsiktig utvikling av området. Bygget på 5.950 m2 over fire etasjer er utviklet i henhold til miljøstandarden BREEAM-NOR Very Good med energiklasse A. Det er gjort miljøvennlige og bærekraftige valg som legger til rette for god utnyttelse av plass, smarte energiløsninger og tilrettelegging for gjenbruk slik at så lite som mulig må kastes eller byttes ut om det skulle bli endrede behov for bruken av bygget i fremtiden.

Prosjekteringen er godt i gang og etter planen settes byggearbeidene i gang tidlig i mars med planlagt overlevering høsten 2026. Kontrakten går inn i Veidekkes ordrereserve for første kvartal 2025.

Forsvarsbygg er Norges største offentlige eiendomsaktør. Deres oppdrag er å etablere, opprettholde og gjenopprette forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg. Avtalene med GK innebærer service og vedlikehold, samt nyanskaffelser av automasjonssystemer, leveranse av ventilasjonsfilter, ventilasjons- og avfuktningsanlegg. Avtalene innen ventilasjon gjelder for Nord-Norge, Østlandet og Trøndelag, mens avtalene innen byggautomasjon gjelder for alle Forsvarets bygg i Norge utenom områdene på Rena og Jåtta.

– Dette er en betydelig tillitserklæring. Innen ventilasjon lander vi avtale på åtte av ti delkontrakter, mens på byggautomasjon vinner vi alle de fire avtalene som vi leverte tilbud på, og blir innstilt som nummer én av totalt tre tilbydere, sier divisjonsdirektør i GK, Per Arve Ekle.

Vinner på kompetanse og miljø

I tilbudsprosessen ble kvalitet, miljø og pris vektlagt. Salgs- og markedsleder i GK, Trond Anders Bjerkli, er stolt over at selskapet scoret best på samtlige av kriteriene innen byggautomasjon. Han legger til at GKs fagkompetanse og erfaring med Forsvarsbygg fra tidligere samarbeid kommer til å bli viktig.

– GK har Norges største fagmiljø innen byggautomasjon. Vi har kontorer og ansatte over hele landet noe som gjør at vi kan stille på kort varsel og unngå unødig reising. Mange av våre ansatte har også sikkerhetsklareringer og er vant til å jobbe i bygg med høye sikkerhetskrav, sier Bjerkli.

Avtalene med Forsvarsbygg ble inngått siste kvartal 2024 og første kvartal 2025.

– Innen ventilasjons- og avfuktingsanlegg har Forsvarsbygg inngått avtale med inntil tre leverandører per ti delkontrakter. På to av delkontraktene er GK eneste leverandør, men på seks andre er vi rangert som nummer to eller tre. I disse avtalene vil omsetningen bli fordelt etter fossefallmodellen ut fra rangeringen, sier avdelingsleder i GK Tore Eidissen.

Han legger til at GK også nylig har vunnet en landsdekkende rammeavtale som skal dekke Forsvarets behov for ventilasjonsfilter i tilknytning til drift, vedlikehold og andre utbedringer i bygg og anlegg.

Skal bidra til robuste løsninger og godt inneklima

Krig i Europa og en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon gjorde at Stortinget i juni 2024 vedtok en historisk satsing på Forsvaret frem til 2036. I statsbudsjettet for 2025 vil regjeringen blant annet å øke bevilgningen med 2,3 milliarder til eiendom, bygg og anlegg.

Trond Brunstad, senior prosjektutvikler i GK, forklarer at det er et vedlikeholdsetterslep i mange av byggene til Forsvaret, og mener GKs leveranser vil bidra til mer robuste og bedre systemer, som i samarbeid med Forsvarsbygg understøtter styrking av Forsvarets operative evne i Norge. Leveransene skal også bidra å bedre bo- og arbeidsforholdene til ansatte.

–  Gjennom avtalene skal vi blant annet sikre at de ulike tekniske anleggene samhandler for å skape godt inneklima, optimal energiutnyttelse og lave driftskostnader. Dette gjør vi blant annet gjennom å levere gode systemer for overvåking og kontroll, sammen med vår fagekspertise, sier Brunstad.

GK har hatt ulike rammeavtaler med Forsvarsbygg i åtte år. Divisjonsdirektør i GK, Per Arve Ekle, ser frem til å fortsette det gode samarbeidet.

– Siden Forsvarets bygg er i kontinuerlig drift, krever mye av arbeidet at vi er løsningsorienterte, fleksible og effektive, avslutter Ekle.