Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Blindern Studenterhjem består av flere bygg som ble oppført i nyklassisk stil i årene 1923–1925.Til studiestart står det nye modulbygget klart med samme arkitektonisk uttrykk, men med moderne løsninger.
Her blir det 48 hybler og sengeplass for 80 personer.
Modulene er produsert tørt og kontrollert innendørs i fabrikken på Moelv. Parallelt har grunn- og fundamenteringsarbeid pågått ved byggeplassen i Oslo.
Da modulene var ferdigproduserte, ble de transportert på trailer og heist på plass. Nå gjenstår ferdiggjøring før bygget kan tas i bruk til studiestart.
– Vi er veldig fornøyde med både valget av modulbygg og Moelven som entreprenør. Så langt har det meste gått på skinner, og det er helt utrolig hvor fort det går. De begynte å grave for bare litt over et halvt år siden, for en drøy uke siden var det bare en grunnmur og nå er det et treetasjes hus, sier husfar og styreleder i stiftelsen Blindern Studenterhjem, Christian Lindvall Dahlgren.
Modulfabrikken på Moelv produserer om lag 3 000 moduler årlig til prosjekt-, bygg- og anleggsmarkedet.
Et tett samarbeid med underentreprenører, har bidratt til at Moelven Byggmodul kunne produsere moduler til Blindern Studenterhjem med til dels strenge føringer fra byantikvaren.
– Å vinne totalentreprisen på dette prosjektet er en stor tillitserklæring for oss. Det beviser at fremtidsrettet, industriell modulproduksjon kan anvendes som byggemetode – også på ærverdige bygg som ved Blindern Studenterhjem, sier salgs- og markedsdirektør i Moelven Byggmodul AS, Jørn Eirik Erlund.
– At dette er et prosjekt som skal huse studenter i et sårt tiltrengt studentboligmarked, gjør det ekstra meningsfylt, legger han til.
Den nye fløyen er første permanente utvidelsen på 100 år. Bygget er fullfinansiert med tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og lån fra Husbanken. Nå ser stiftelsen Blindern Studenterhjem frem til åpning rett før semesterstart.
– Nå har vi virkelig bygget for fremtiden, og vi gleder oss til å ønske rekordmange nye studenter velkommen til et nytt, moderne bygg som står i stil med resten av bruket, avslutter Lindvall Dahlgren ved det ærverdige studenthjemmet.
Rammeavtalens oppdrag dekker blant annet nybygg, rehabilitering, transformasjon, stedsutvikling, medvirkningsprosesser og prosjekter med høye krav til miljø- og bærekraft. Dette er en viktig milepæl for LINK Arkitektur i Oslo, som styrker sin posisjon innen bærekraftige og miljøvennlige byggeprosjekter.
– Vi er svært fornøyde med å kunne inngå denne rammeavtalen med Oslobygg KF. Drivkraften i vårt arbeid handler om å bidra i det grønne skiftet. For oss handler det ikke bare om arkitektur. Det handler om å skape rom for bedre liv. Det samsvarer godt med Oslobyggs bevissthet om at deres bygg betyr mye for mennesker i alle livets faser. Det resonnerer også godt med Oslobyggs visjon om å gjøre Oslo til en bedre by å leve i. Avtalen gir oss dermed muligheten til å bidra til å skape fremtidens offentlige bygg og byrom for menneskene som bor i byen vår, sier Kjetil Bakken-Engelsen, leder for team Oslo i LINK Arkitektur.
Det anslåtte omfanget på avtalen er 450 millioner kroner fordelt over fire år, og det er seks tilbydere med i avtalen.
Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med kontraktsverdi på cirka 60 millioner norske kroner.
Avinor valgte totalentreprenøren Betonmast Trøndelag AS for å bygge «Utvidelse Pir Vest». Betonmast har gjennom tilbudsprosessen vist en solid oppgaveforståelse og har en konkurransedyktig pris. Det var hard konkurranse mellom 6 kompetente tilbydere.
– Vi ser frem til et tett og godt samarbeid med Betonmast i dette prosjektet, sier Avinors prosjektleder Øystein Halvorsen.
– Tildelingen er et første viktige skritt for økt kapasitet frem mot realiseringen av en senere større ønsket terminalutvidelse ved Trondheim lufthavn Værnes for å kunne møte forventet passasjervekst, sier lufthavndirektør Marit Helene Stigen.
Terminalutvidelsen blir på cirka 1 000 kvadratmeter på plan 1 med 3 nye gater samt vil ha et kjellerareal på cirka 800 kvadratmeter som skal ivareta funksjonene for varelager, tekniske installasjoner og et fremskutt varemottak med adkomst fra separat nedkjøringsrampe. Utvidelsen etableres og dimensjoneres slik at en senere påbygging av en 2. etasje vil kunne være mulig.
Terminalutvidelsen skal bygges med samme form og estetikk som eksisterende terminal Pir Vest, med et moderne interiør og med fremtidsrettede energieffektive og bærekraftige løsninger både for arkitektur og tekniske fag.
Utvidelsen tilknyttes eksisterende energisentral for vannbåren varme.
Den foreløpige målsetningen er byggestart senest 1. juni 2025. Terminalutvidelsen skal etter planen stå ferdig og kunne åpne for kommersiell trafikk i løpet av sommeren 2026.
Prosjekteringen starter umiddelbart i samarbeid med Avinor.
– Dette er et viktig prosjekt for oss, spesielt i et krevende marked. Vi ser frem til å samarbeide med Veidekke AS på et nytt og spennende prosjekt, sier Agnar Klakegg, avdelingsleder for elektroprosjektavdelingen i Kristiansand.
Lumber 5 blir nabo til Lumber 4, som vant flere priser, inkludert Verdens beste kontorbygg i sin kategori. Bravida leverte elektroinstallasjonene i dette bygget og er nå tildelt en totalteknisk kontrakt for Lumber 5 på 49 millioner kroner inkl. mva. Bygget skal stå klart sommeren 2026.
– Å få levere en totalteknisk pakke er veldig stas, spesielt siden vi selv skal flytte inn i bygget. At vi samler alle tekniske fag gir også byggherren en stor fordel i driften, sier Kenneth Post, avdelingssjef for VVS-avdelingen i Agder.
Bravida skal levere ventilasjon, rør og elektro, samlet i en ny skyløsning.
Slik blir Lumber 5, beliggende rett ved havet.
Illustrasjon: Skeie Eiendom AS
– Vi får ansvaret for å styre alle tekniske anlegg, noe som gir enkel tilgang via telefon, nettbrett og PC, sier Kåre Klingenberg, avdelingssjef for automasjon i Agder.
For Skeie Eiendom er Bravidas helhetlige leveranse en stor fordel.
– Dette eliminerer grensesnittutfordringer og sikrer en smidig prosess både under bygging og drift, sier Rune Terjesen, prosjektsjef i Skeie Eiendom.
Bravida var også el-entreprenør på Lumber 4, et bygg som fikk toppscore i Skeie Eiendoms årlige kundetilfredshetsundersøkelse.
– Lumber 4 scorer markant bedre enn tradisjonelle betongbygg, spesielt på klima. Vi har lykkes med noe viktig her, sier Tom Bredesen, administrerende direktør i Skeie Eiendom.
Lumber 5 bygges i massivtre, noe som gir nye utfordringer og muligheter.
– Vi må tenke annerledes, spesielt rundt synlig montasje og installasjoner. I tillegg blir det interessant å se hvordan arbeidsforholdene i et massivtrebygg påvirker oss sammenlignet med betongbygg, sier Post.
Bravida ser også på prosjektet som en viktig referanse for fremtidige kunder.
– Det blir gøy å vise fram et bygg hvor vi har levert alle tekniske fag, sier Klingenberg.
– Lumber er i rivende utvikling, og vi ser frem til å være med på reisen, avslutter Trond Lauritz Larsen, regiondirektør for Bravida Norges region Agder og Rogaland.
– Nye Eide barneskole er et spennende prosjekt fordi vi har tenkt miljøvennlig og ombruk helt fra starten, sier Hans Martin Bull Iversen, prosjektansvarlig hos byggherren Hustadvika kommune utenfor Molde.
En unik ombruksmulighet oppstod ved at Nye Eide barneskole bygges så godt som vegg-i-vegg med den gamle rivningsklare skolen, som blir en rik kilde til kortreiste ombruksmaterialer. Blant annet skal betongelementene fra den gamle skolen ombrukes til utendørs klatrevegger. To bolighus, som stod på tomten der den nye skolen bygges, har også levert materialer for ombruk, blant annet til lekehus på skolens uteområde.
– Det er viktig å få ned fraktkostnadene, så man bør bruke de lokale ombruksmulighetene man får, sier Bull Iversen.
For å sikre rasjonell ombruk, ble de to boligene som allerede er revet, og den gamle skolen som skal rives, kartlagt for ombruk på forhånd.
Prosjektleder for byggingen av Nye Eide barneskole, Laurent Lacavalerie fra totalentreprenøren Christie & Opsahl as, liker å jobbe med oppdrag der byggherren har satt klare bærekraftsmål.
– Prosjekteringsfasen er avgjørende for å kunne oppnå bærekraftsmålene. Bærekraft stod høyt på dagsorden allerede i pris- og designfasen. Dette krever mye fra oss prosjekterende og utførende, sier Lacavalerie.
For å lykkes med satsingen på bærekraft må det jobbes proaktivt med å finne de gode løsningene. Nytenking må til. Samtidig ser Lacavalerie at denne utfordringen gir energi til bedriften, helt fra lærlingen og opp til ledelsen.
– Når bærekraft settes tidlig på dagsorden, trenger det ikke å bli mye dyrere å bygge bærekraftig. I tillegg ligger det en stor gevinst i driftskostnadene i ettertid, poengterer han.
Kravet for Nye Eide barneskole er at bygget skal redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent målt opp mot et referansebygg.
– Vi vil nå opp mot 48 prosent reduksjon i klimagassutslippene, sier Bull Iversen.
En stor del av denne reduksjonen skyldes valget av bærekonstruksjoner i tre i stedet for i stål og betong.
– Nye Eide barneskole bygges med en bærekonstruksjon av limtre og limtrebjelker. Det blir massivtreelement i dekker og avstivede vegger. Bindingsverk skal brukes som utfyllende yttervegger, men også som bærende yttervegger i deler av skolebygget. Dette er med på å minimere materialbruken til bærekonstruksjonen, sier Lacavalerie.
Det vil også bli benyttet lettelement av tre i stedet for betongdekker i takkonstruksjonen.
Til fundamentering, samt i konstruksjonsdeler mot grunnen, brukes det lavkarbonbetong og resirkulert armering.
En annen detalj som skal knipe inn på klimagassutslippene, finner man i valget av rør til VVS-systemet.
– Vi skal bruke plastrørsystemer fra Aquaterm. Det gir langt lavere utslipp av CO2 per meter rør enn tilsvarende for rør av stål, sier Iversen.
Skolens energibehov skal være 40 prosent lavere enn rammekravet gitt i TEK 17.
– Bygget har vesentlig større isolasjonstykkelse i tak, vegger og gulv enn vanlige skoler, sier Lacavalerie.
For å varme opp Nye Eide barneskole, men også nabobyggene Eide ungdomsskole og Eidehallen, etableres det en felles energisentral basert på bergvarme fra 30 energibrønner som er boret 290 meter ned i grunnen.
– Energibrønnene får en estimert effekt på 294 kW. Brønnparken kombineres med varmepumpe med propan som kuldemedium, og varmer opp byggene med vannbåren varme. Energisentralen skal frigjøre 400 000 kWh fra strømnettet, sier Bull Iversen.
Mye av utearealet baseres på om- og gjenbruk, som betongelementene til klatrevegg og trematerialer til lekehus. Eksisterende ballbinge og «Apejungel» skal også følge med fra gammel til ny skolegård.
Kjelleren til den gamle skolen skal også gjenbrukes, men da på et litt uvanlig vis. Kjelleren skal nemlig bli en fordrøyningstank.
– Den gamle kjelleren skal bli et magasin for å fordrøye vann, slik at vi sparer overvannsnettet, sier Bull Iversen.
Pris- og designfasen startet i oktober 2022. I oktober i år, startet Christie & Opsahl med grunn- og betongarbeidene. Arbeidet med trekonstruksjoner og råbygg planlegges med oppstart januar 2025.
Den ferdige skolen skal være klar til overlevering i mars 2026.
– Tanken er å flytt inn til påsken 2026, sier Iversen.
– Vi har alle jobbet hardt sammen for å realisere prosjektet innen rammene satt av byggherren, sier Eirik Helgøy, som er avdelingsleder for Bravidas elektro- og samferdselsavdeling i Stavanger.
Oppstarten var i begynnelsen av 2025 og hotellet skal stå klart til bruk i slutten av april 2026.
Veidekke er hovedentreprenør, og benytter seg av Bravida, Midbøe og Habi som eksklusive leverandører på tekniske installasjoner. Rambøll tar seg av prosjekteringen for tekniske fag.
Kort vei til sjøen, sentrum og offentlig kommunikasjon var tre av årsakene til at hotellkjeden Norlandia/Up North valgte Jåttåvegen 12 i Hinna Park som omgivelser for hotellet, som får over 180 rom.
– Vi gleder oss til å gjennomføre prosjektet sammen, sier prosjektleder Eirik Grafsrønningen i Veidekke, som signerte kontrakten sammen med prosjektleder Paul Lizureck i Bravida.
Paul er fornøyd med endelig være i mål med kontraktsinngåelsen, og legger til:
– Det har tatt tid før alt kom på plass, men det har vært verdt det. Nå gleder vi oss til å komme i gang!
– Vi synes Construction City Cluster byr på noen veldig spennende muligheter med den brede sammensetningen av aktører. Men det har manglet en viktig del av verdikjeden, og det er byggevaredistribusjon. Derfor ønsker vi nå å bli en del av samarbeidet og bidra inn med vår kompetanse, være seg digitalisering, byggeplasslogistikk eller bærekraft, sier administrerende direktør i Optimera, Erik Tønnesen.
Klyngen ble dannet i 2017, og teller nå 120 medlemmer. Medlemsmassen består av både byggeaktører og tilstøtende selskaper fra mange ulike bransjer. Størrelsen på selskapene er alt fra store konsern til små start-ups. Gjennom å tilby deltagelse i ulike tverrfaglige prosjekter, nettverkstreff og kompetanseløft har klyngen blitt en attraktiv arena på relativt kort tid.
– Vårt mål er å gjøre bransjen mer effektiv, grønn og attraktiv, gjennom innovasjonsprosjekter, nettverk og kompetanseheving. Da trenger vi løsninger som fungerer på tvers av verdikjeden, og da er det avgjørende med medlemmer som Optimera som ønsker å ta en aktiv rolle i klyngefellesskapet, sier daglig leder i Construction City Cluster, Naomi Ichihara Røkkum.
Noen prosjekter initieres av Klyngen, men flertallet oppstår ute hos medlemmene som ønsker å løse ulike utfordringer sammen med andre som står overfor samme problemstillinger.
– Vi synes det er spennende å se på løsninger på både våre egne og bransjens utfordringer sammen med andre. Derfor har vi allerede engasjert oss i et prosjekt som ser på byggeplasslogistikk i byggebransjen. Vi tror dette er ett av mange prosjekter der vi kan ha en sterk stemme inn og hvor vi har mye å bidra med som Norges ledende distributør av byggevarer, sier Tønnesen.
– Den nye standarden gir en helhetlig regulering av kontraktsforhold der utleier ikke bare leier ut, men også planlegger, prosjekterer, oppfører, drifter og vedlikeholder bygget over en lengre periode. Dette gir større forutsigbarhet for begge parter, sier Hilde Marie Larmerud, prosjektleder i Standard Norge.
NS 8422 er delt inn i tre deler: utviklings- og byggefasen (NS 8422-1), leieperioden (NS 8422-2) og forvaltnings-, drifts-, vedlikeholds- og serviceperioden (NS 8422-3). I tillegg er det utviklet en egen byggblankett (Byggblankett 8422) og en veiledning (P-830) for å støtte bruken av standarden.
På frokostmøtet vil aktører som har deltatt i arbeidet med standarden dele sine erfaringer og diskutere betydningen av den nye standarden.
18. mars 2025 klokken 09:00–10:30 (lett servering fra 08:30)
Standard Norges lokaler på Lilleaker i Oslo og digitalt via webinar
Arrangementet er gratis, men krever påmelding.
For mer informasjon og påmelding, se her.
– Ja, slik blir den. A-blokken blir verken høyere eller større enn den er nå. Jeg liker det jeg ser, sier prosjektdirektør Jard Bringedal i Statsbygg.
A-blokken er ett av to nybygg i byggetrinn 1 av gjenreisingen av regjeringskvartalet. Det andre er D-blokken. Også rehabiliteringen av Høyblokken, bygging av kjeller og opparbeidelse av byrom er en del av første byggetrinn.
– Vi er i gang med en lang oppløpsside nå i 2025. A-blokken og resten av byggetrinnet skal ferdigstilles i år. Det ser bra ut, per nå er vi på tid og innenfor kostnadsrammen, sier Bringedal.
A-blokken er et bygg med en særegen profil over 11. etasjer. Den er beskåret, for å gi gode sol- og vindforhold til parken, som skal etableres mellom tidligere Deichmanske hovedbibliotek og regjeringskvartalet.
– Bygget er 50 metter høyt og vil være litt lavere enn Høyblokken. A-blokken skal blant annet romme hovedinngangen til regjeringskvartalet, forteller Bringedal.
Pyramiderommet i tilknytning til inngangspartiet blir storslått, forteller en entusiastisk prosjektdirektør:
– Det betongarbeidet som er gjort på skåveggen i pyramiderommet, er strålende håndverk og imponerende fagarbeid!
Fasaden i A-blokken blir særegen. Den er bygget i glass og aluminium med et lyst relieff med utførelse i støpt GRC (Glassfibre Reinforce Concrete) og med frilagt knust stein fra Lysefjordområdet i overflaten.
– Kunst vil spille en rolle i opplevelsen av A-blokken når den står ferdig. Uansett hvilken side du møter A-blokken fra, vil du se fasader og flater med store øyenfallende kunstverk, forteller Bringedal:
I tillegg til hovedinngangen, vil A-blokken inneholde kontorlokaler publikumskafé, presse- og konferansesenter, auditorium og representative areal.
Sammen med H-blokken og G-blokken vil A-blokken fremstå som frontbygningene i det nye regjeringskvartalet. De tre bygningene representerer en historisk kontinuitet. G-blokken fra 1906 står for et ferskt Norge etter unionsoppløsningen, H-blokken fra 1959 er en del av gjenoppbygging etter krigen og den kommende A-blokken (2025) representerer det moderne Norge.
Frem mot påske er det i snitt over 300 arbeidere inne i A-blokken hver dag. Deretter trappes aktiviteten ned mot testfasen.
– Vi er i en hektisk periode. Frem til sommeren klargjøres én etasje hver 14. dag fra og med tredje etasje. Første og andre etasje kommer etter det. Da starter sluttfasen, som innebærer igangkjøring og testing av tekniske anlegg og tekniske systemer. I A-blokken er det ca. 60 tekniske systemer som skal testes hver for seg. Deretter skal systemene testes sammen og sammen med de andre byggene i regjeringskvartalet, forteller Bringedal.
Totalt skal det bygges 17 300 kvadratmeter over bakken i A-blokken. Statsbygg er byggherre, Team Urbis med Nordic Office of Architecture som arkitekt, er prosjekteringsgruppe, og Hent er entreprenør.
– Vi er både glade og stolte over å ha vunnet konkurransen om oppdraget og vi takker så mye for tilliten. Det å bygge gode skoler er noe av det viktigste vi kan gjøre, og jeg er sikker på at nye Skram skole blir til stor glede for elever, lærere og andre brukere av bygget. Kinn kommune setter tydelige krav til klima, miljø og energi, og det setter vi særlig stor pris på, sier distriktsleder Ole Petter Henden i Veidekke Bygg Sogn og Fjordane.
Den nye skolen dimensjoneres for 250 elever fra første til syvende klasse med nærmere 30 ansatte. Den bygges etter standard for passivhus med minst 10 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med referansenivå. Skolen får tradisjonell to-parallell klasseromsinndeling med totalt areal på 5000 kvadratmeter over tre etasjer. I underetasjen blir det gymsal med garderober som kan fungere separat utenom skoletid og som skal oppfylle krav for spillemidler. Opparbeidelse av utearealer inngår også i entreprisen.
– Vi er særs glad for at ein ny og viktig milepåle i prosjektet no er passert. Arbeidet med rivearbeidet har starta og har god framdrift. Ein er derfor no også glad for at ein snart kan starte bygginga av ein ny og moderne skule i Måløy. Den nye skulen vil gje eit viktig bidrag inn slik at kommunen kan tilby både tilsette og elevar gode fasilitetar med eit moderne pedagogiske læringsareal, uttalar kommunedirektør Øyvind Bang-Olsen i Kinn kommune.
Dagens skole rives i disse dager, og den nye skal oppføres på samme tomt i sentrum av Måløy. Byggestart er planlagt til sommeren med ferdigstilling til skolestart i 2027.
SE BLADARKIV