Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Dette blir et knallbra prosjekt som vi har hatt gleden av å utvikle i et halvt års tid i tett og godt samspill med Oslo Airport City og deres kunde Oslo Fryselager. Vi ser dette som starten på et langt og godt samarbeid med OAC og vi takker så mye for tilliten, sier daglig leder Roar Kristiansen i Veidekke Logistikkbygg.
Det nye anlegget på totalt 8.900 m2 skreddersys for Oslo Fryselagers drift og vil gi dem betydelig økt lagringskapasitet for å ivareta eksisterende og nye kunder. Bygget vil bli et fremtidsrettet og moderne lager med høy teknisk standard, automasjon, muligheter for fremtidig ekspansjon og det skal miljøsertifiseres etter BREEAM-NOR nivå Good.
– Vi er svært glade for å ønske Oslo Fryselager velkommen til Oslo Airport City. Med deres virksomhet får vi en solid aktør som kompletterer og styrker vårt sjømat- og logistikkcluster. Vi har gjennom flere år opparbeidet spesialkompetanse på utvikling av bygg med kjøl og frys, og vi ser frem til å realisere det nye anlegget i samarbeid med Veidekke Logistikkbygg, sier administrerende direktør Henrik Danielsen i OAC.
Planlagt byggestart er i september med ferdigstillelse i tredje kvartal 2026. Kontrakten går inn i Veidekkes ordrereserve for andre kvartal 2025.
– Samarbeidet hittil har vært veldig bra. Vi har kalkulert sammen, og prosessen fra Skanska har vært solid. Det gir trygghet når man inngår en så stor kontrakt, sier Eivind Søgaard, prosjektleder i Bravida.
Byggearbeidene er alt i gang, men hovedinnsatsen for Bravidas del skjer i 2027–2029.
– Dette er en viktig kontrakt, som sikrer oss en god ordrereserve i årene som kommer, sier Ørjan Ramskjell, avdelingsleder for Bravida Oslo Elektro Prosjekt.
Det er mye som skal på plass når ett av landets viktigste bygg skal reises. Derfor er samarbeid og positive relasjoner viktige. Når man blir en del av det samme prosjektet i fem år, må flyten gå bra.
– Vi har vært i samspill siden februar 2024 – i mer enn ett år. Det spesielle her er bonusordningen knyttet til målpris, som skaper felles drivkraft og et felles eierskap til både fremdrift og kvalitet, sier Stein Johnsen, prosjektsjef i Skanska.
I samspillsfasen har partene jobbet tett sammen for å utvikle tekniske og økonomiske løsninger. Bravida har bidratt aktivt i prosjekteringen, og vært en viktig sparringspartner i utviklingen av elektroinstallasjonene.
Valget av Bravida som elektroentreprenør kom etter en grundig evalueringsprosess, der både kompetanse, erfaring og tidligere leveranser ble vurdert.
– Det var jo en konkurranse, der aktørene sendte inn tilbud, timepriser, CV og så videre, i tillegg til at vi hadde intervjuer med hver enkelt aktør. Etter å ha gjort en helhetsvurdering, valgte vi Bravida. Så hadde dere også akkurat vært på Storbylegevakten for oss, sier Stein Johnsen og fortsetter:
– Team er særdeles viktig for både Statsbygg og oss. Vi har folk som er fine å samarbeide med, finner felles løsninger. Og så er det veldig morsomt med denne målprissaken, der vi begge jobber for å finne løsninger og besparelser som kommer alle parter til gode – inkludert Statsbygg.
– Skanska hadde en fin prosess med å anskaffe de tekniske underentreprenørene (TUE).
Flere av leverandørene som var med på byggetrinn 1 var med i konkurransen. Skanska gjennomførte en god evalueringsprosess, hvor Bravida ble vurdert som beste tilbyder i tøff konkurranse med andre, dyktige leverandører, sier prosjektleder Karl Kristian Haave i Statsbygg.
Bravida har rørentreprisen i Regjeringskvartalets D-blokk, og dette er Bravidas første elektro-oppdrag i Regjeringskvartalet.
– Gjennomføringen av Regjeringskvartalet stiller høye krav til HMS, sikkerhet, kvalitet og bærekraft. Dette er viktige fokusområder for Bravida Norge, og jeg vet at kompetansen og erfaringen vår i stor grad bidrar til å tilføre kvalitet til dette prosjektet, sier Øyvind Hagen, divisjonsdirektør for Bravidas divisjon Østlandet, og legger til:
– Jeg er meget stolt av vårt team som har jobbet i samspillsfasen til å lykkes frem til endelig kontrakt. Samtidig vil jeg takke både Skanska og Statsbygg for tilliten vi har fått til å gjennomføre dette prosjektet.
– Dette er et stort og viktig prosjekt for svært mange lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og det er viktig for oss i Veidekke. Vi er derfor svært stolte over det gode samarbeidet vi har hatt gjennom utviklingsfasen der vi har kommet frem til funksjoner, løsninger og kvaliteter som gjør at vi nå kan inngå kontrakt. Vi takker KONGSBERG så mye for tilliten og ser frem til å videreføre det gode samarbeidet over i byggefasen, sier konsernsjef Jimmy Bengtsson i Veidekke.
Bygget i Kongsberg Teknologipark blir på totalt 65 000 kvadratmeter over åtte etasjer og vil inneholde cirka 2300 arbeidsplasser. Her skal teknologi, innovasjon, administrasjon og IT for et av landets viktigste utviklermiljøer for avansert teknologi samles under ett tak. Prosjektet er utviklet i samspill mellom KONGSBERG, Veidekke, arkitekter, underentreprenører og øvrige rådgivere siden november 2024.
– Dette prosjektet markerer en viktig milepæl for KONGSBERG i arbeidet med å realisere våre vekstambisjoner. Med etableringen av en moderne og bærekraftig fasilitet legger vi til rette for videre teknologisk utvikling og innovasjon innen forsvarssektoren. Vi verdsetter det gode samarbeidet med Veidekke, og ser frem til en vellykket gjennomføring og innflytting, sier Frode Bakken, prosjektansvarlig i Kongsberg Defence & Aerospace.
Utsikten blir et avansert, fremtidsrettet og bærekraftig bygg som skal sertifiseres etter miljøstandarden BREEAM Excellent og tilfredsstille kravene i EUs taksonomi og energiklasse A. Energieffektive tekniske anlegg og bærekraftige energiløsninger skal gi vesentlige reduksjoner i klimagassutslipp både i bygge- og driftsfasen, det vil bli brukt lavkarbon betong klasse ekstrem og klasse A i bæresystemet og byggeprosjektet skal utføres fossilfritt.
Prosjektet gjennomføres av Veidekke Bygg i Buskerud, Vestfold og Telemark. Grunnarbeidene er allerede godt i gang, og bygget har planlagt ferdigstillelse i første halvår 2028.
Oppdraget går inn i Veidekkes ordreserve for andre kvartal 2025.
Bygget som består av flerbrukshaller til bruk for lagring av utstyr og materiell skal oppføres ved Porsangermoen leir i Finnmark.
– Vi er svært glade for å ha blitt tildelt denne kontrakten av Forsvarsbygg. Vi er vant til reisejobber og prosjektet samsvarer godt med vår kjernekompetanse og vår betydelige erfaring med oppføring av lager og næringsbygg, sier Ronny Laastad, administrerende direktør i HTB.
Byggestart er planlagt høsten 2025, med forventet ferdigstillelse i våren 2027.
– Denne kirken, med takkonstruksjon datert til 1400-tallet, er et viktig kulturminne. Vi er beæret over å bidra til bevaringen av dette unike bygget. Målet er å beholde det opprinnelige uttrykket så langt det lar seg gjøre, og gjenbruke god takstein der det er mulig, sier prosjektsjef Christian Gödeke i Peab Bogstrand.
Oppdragsgiver er Fabrica Kulturminnetjenester AS på vegne av Harstad kirkelige fellesråd. Arbeidet omfatter vedlikehold og restaurering av taket på det historiske sakristiet, som ligger på korets nordside, med et pulttak på cirka 80 kvadratmeter.
– Materialbruk og detaljer vil i stor grad forbli som før, med enkelte tekniske forbedringer for å sikre lang levetid. I tillegg vil vinduer, dører og tredetaljer males med linolje for å bevare kirkens estetiske og strukturelle integritet, sier prosjektleder Stine Remmen i Peab Bogstrand.
Restaureringen er godt i gang og planlegges ferdigstilt mot slutten av juli. Arbeidet skal bidra til å sikre at middelalderkirken bevares for fremtidige generasjoner.
– Dette er et gammelt, vernet kirkebygg, noe som stiller store krav til oss som entreprenør. Vi er stolte av å kunne utføre dette arbeidet med høy kvalitet og varige materialer, og vi setter pris på å bidra til å bevare denne viktige kulturarven i Harstad, avslutter Gödeke.
Dette er et pilotprosjekt hvor Moelven Byggmodul AS tester hele verdikjeden for å kunne tilby modulbygg til det ukrainske markedet i stort omfang.
– Modulbygg fra Moelven vil være en fleksibel, trygg og lønnsom byggemetode til både skoler, barnehager, kontorer, hoteller, pleiehjem, forlegninger og boliger i Ukraina, sier Jørn Eirik Erlund, salgs- og markedsdirektør i Moelven Byggmodul AS.
Prosjektet er gjennomført i tett samarbeid med strategisk partner Itera og en rekke leverandører som har bidratt med varer og tjenester. Målet er å etablere en bærekraftig forretningsmodell for eksport av norskproduserte tremoduler med høy ferdigstillingsgrad.
– Dette pilotprosjektet er et resultat av et samlet lag som drar i samme retning for å skape noe stort sammen, forteller Petter Kvisberg som har vært prosjektleder for leveransen hos Moelven Byggmodul.
Transporten skjer med bil fra Moelv til Fredrikstad, der modulene lastes ombord i båt som går over til Polen. Derfra fraktes de videre med biler til byggeplassen i Borodyanka, hvor infrastruktur og ringmur allerede er på plass.
Modulene er produsert med nordiske kvalitetsmaterialer og inneholder komplette bad, kjøkken, hvitevarer og tekniske installasjoner som ventilasjonsanlegg.
Når modulene ankommer Borodyanka, monteres de sammen til en firemannsbolig med leiligheter på 65 kvadratmeter. Lokale håndverkere står for montasje og ferdigstilling.
– Vi leverer også møbler og sørger for at huset får rekkverk samt platting og beplantning på uteområdet. Det blir nøkkelferdige hjem – klare til bruk, forteller Kvisberg.
Det er kommunen i Borodyanka som blir eier av bygget og som avgjør hvordan leilighetene skal disponeres fremover. Behovet for boliger er stort, spesielt for barnefamilier og helsepersonell.
– Vi har fått signaler om at én eller flere av leilighetene vil bli brukt av ansatte ved det lokale sykehuset. Det er sosial bærekraft i praksis, sier Erlund.
Moelven Byggmodul ser på prosjektet som et viktig første steg inn i det ukrainske markedet.
– Vi ser frem til å overrekke nøklene til fire familier og samtidig høste verdifull erfaring for videre satsing i Ukraina, avslutter Erlund og Kvisberg.
– Det er positivt at det i budsjettforliket tilføres én milliard kroner ekstra til Husbanken. Det viser en vilje til å anerkjenne den krevende situasjonen i boligmarkedet. Samtidig er dette langt fra tilstrekkelig for å løse de strukturelle utfordringene vi står overfor. Boligbyggingen er på et historisk lavt nivå, og skal regjeringen nå sitt eget mål om 130 000 nye boliger innen 2030, må det tas langt mer kraftfulle politiske grep, sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen i en kommentar til revidert nasjonalbudsjett (RNB).
– Vi har, sammen med LO og Fellesforbundet, bedt om 20 milliarder kroner ekstra til Husbankens boligkvalitetsordning. Det må komme på plass i høstens ordinære statsbudsjett, fortsetter hun.
Stortinget vedtok Norgespris-ordningen i går og i RNB kom det midler til ordningen fra 1. oktober. - Når det gjelder «Norgespris» på strøm, mener vi dette er et feilspor. Å spare strøm må lønne seg – det er helt avgjørende for den langsiktige energisikkerheten og for å nå klimamålene. Norgespris svarer ikke på denne utfordringen, sier Solli om Norgespris.
– Vi noterer oss også at det i RNB er avsatt 4 millioner kroner til kartlegging av grå arealer. Det har vi bedt om over en lengre stund. Det er bevilget 250 millioner kroner ekstra til fylkesveiene for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Det mener vi er viktig for å unngå at tilstanden forverrer seg enda mer, avslutter Solli.
Den nye standarden, NS 3924: Branntekniske tegninger for bygge- og driftsfasen – Regler for utforming, gir klare føringer for hvordan slike tegninger skal utformes.
Tegningene kan brukes i hele byggets livsløp – fra planlegging og bygging, til drift og ved nødsituasjoner. Derfor er det viktig at de er tydelige og enhetlige, slik at alle som trenger det kan forstå dem raskt.
Standarden beskriver hvilke symboler, farger og linjetyper som skal brukes. Symbolene bygger på både norske og internasjonale standarder, og det er utviklet nye der det har manglet. Noen symboler er også forenklet, slik at de er lettere å lese – både på papir og skjerm.
Tegningene skal fungere i stressede situasjoner og være forståelige for personer med ulik fagbakgrunn.
Den nye standarden er relevant for:
Nordic Office of Architecture er valgt til å utforme Hasle Kraft – et nytt kontorbygg i Oslo. Prosjektet er bestilt av Møller Eiendom etter en konkurranseseier våren 2023, og vil spille en sentral rolle i transformasjonen av Hasle – et område i rask utvikling, på vei til å bli en av Oslos mest fremtidsrettede bydeler.
Hasle Kraft balanserer arkitektonisk kvalitet med sosialt og miljømessig ansvar for å skape en bygning som kobler mennesker sammen og bidrar til å forme et levende nærmiljø hvor folk trives.
Bygningen er utviklet i tett samarbeid med Scenario Interiørarkitekter og DIFK, som bidro med en sirkulær tilnærming på bærekonstruksjon.
– Vi vil skape en møteplass som inviterer byen inn og bringer folk sammen, sier Stijn Kemper, arkitekt og assosiert partner i Nordic Office of Architecture.
– Hasle Kraft er utformet som en åpen bygning som spiller på lag med omgivelsene og ønsker både brukere og naboer velkommen inn.
Den nye bygningen ligger midt i et knutepunkt i bydelen, og fremstår åpen og inviterende mot omgivelsene med en transparent fasade. Passasjen i byggets østlige hjørne binder det øvre gårdsrommet sammen med gatenivået under, og fungerer både som snarvei, inngang, møteplass og byrom.
Innvendig legger prosjektet til rette for både eksibilitet og samhandling. Møller Mobility Groups nye hovedkontor vil ha en tydelig romlig strategi med de nerte soner, samtidig som det åpnes for en dynamisk miks av øvrige brukere. Byggets øverste etasjer er satt ledige for utleie til interesserte leietakere. Fellesarealer er strategisk plassert for å fremme møter og samarbeid. Interiørkonseptet er utviklet med søkelys på tidløshet og er tett knyttet til byggets helhet, for å skape en varig identitet for hele bygget.
– Hasle Kraft får alle forutsetninger for å gi oss som organisasjon et løft, og vi gleder oss til å skape en ny og inspirerende arbeidshverdag for medarbeiderne våre, sier Petter Hellman, konsernsjef i Møller Mobility Group.
– Vi er sikre på at Hasle blir et sted vi vil trives og utvikle oss videre.
Miljøansvar gjennomsyrer alle beslutninger i prosjektet – fra gjenbruk av hulldekkelementer fra det eksisterende bygget til valg av materialer med lave klimagassutslipp og fokus på langvarig ytelse. Hasle Kraft er prosjektert for å oppnå BREEAM-NOR Excellent-serti sering og Energiklasse A, med konkrete og målbare utslippsreduksjoner.
– Hasle Kraft er utformet for å være både robust og ansvarlig, med tydelige arkitektoniske og miljømessige kvaliteter nedfelt fra første skisse, sier Kemper.
– Vårt mål er å bidra til levende samfunn, både sosialt og økologisk – og dette prosjektet gjør begge deler.
Dette er Nordic sitt andre store prosjekt i Hasle-området, etter Vinslottet – transformasjonen av Vinmonopolets fabrikk fra 1932 til et livlig boligområde, som nå er etablert som et lokalt landemerke og samlingssted for nabolaget. Etter hvert som Hasle utvikler seg videre som en dynamisk og mangfoldig bydel, vil Hasle Kraft stå frem som et nytt tyngdepunkt – og et tydelig uttrykk for Nordic sitt ønske om å forme steder mennesker kan føle tilhørighet til, komme tilbake til og være stolte av.
– Det er gjort veldig mye rart med de bærende konstruksjonene opp gjennom årene, så det er en møysommelig prosess å forsterke bygget. Vi river mellombygget fra 80-tallet –for å unngå tre ulike dekkehøyder, men det bygges opp igjen med gjennomgående plan i hver etasje, forteller Frode Seglem – prosjektsjef og partner i Malling.
Malling forvalter mange av eiendommene til byggherre Nordea Liv Eiendom i Oslo-området. I tillegg jobber Malling & Co Eiendomsutvikling AS tett med Nordea i mange prosjekter. Blant dem er nettopp Rådhuspassasjen.
– Svakhetene i bygget var nok ukjent for gårdeier før vi startet, men det var nedslitt. Med kontorer i dårlig forfatning og ellers fraværende fellesfasiliteter, ble det vanskelig for gårdeier å oppnå de leieinntektene de ønsket med en så attraktiv beliggenhet. De ønsket derfor å rehablilitere, fortsetter Seglem.
– Miljø og godt inneklima er noe dagens leietakere både venter og etterspør. Det var derfor helt nødvendig med full totalrehabilitering. Passasjen mellom Olav 5s gate og Rådhusplassen har i tillegg vært dårlig tilrettelagt og lite besøkt, selv med tanke på at det er den «snarveien» den egentlig er. Nå åpner vi passasjen opp. Målet er å skape en hyggelig snarvei for de som ferdes der.
– Bygget er tegnet av Arnstein Arneberg i 1938, og det har mange gode kvaliteter. Vi har planer om å fremheve dem. Det er blant annet smale bygningsvolumer, som gir mye gjennomgående dagslys inn i lokalene. Bak fasadene mot gatene er det dessuten et åpent atrium.
– Akkurat nå leter vi i gamle bilder fra 30’-, 40’- og 50-tallet, for å finne ut om de opprinnelige vinduene var hvitmalt eller naturlig teak-farvet. Vi tilbakefører dessuten den røde puss-farven, som satt i noen lag bak de andre overflatene. Det er slik MAD arkitekter har sagt; vi jobber med en del av by-arven.
– Det er utrolig spennende å jobbe med et rehabiliteringsprosjekt som dette. Det har vært mye dialog med Byantikvaren, med målsetning og forutsetning om at mye skal tilbakeføres. I tillegg til tilbakeføringen, er miljøambisjonene svært høye. Nordea Liv har en miljøstrategi som legger lista høyt i sine prosjekter. Det betyr blant annet i prosjektet skal Breeam Excellent-sertifiseres, og det skal bygges opp på energimerke B.
– For å fremme gjenbruk, gjelder det å se potensiale i eksisterende materialer. Her har vi blant annet demontert de gamle fasadesteinene, og brukt dem som overflate på gulvet inne i passasjen.
– Leietakerne får nå topp moderne lokaler. Vi har rensket bygget helt ned til betongen, og alle tekniske anlegg er helt nye. Det blir fiskebeinsparkett i sosiale soner inne hos leietakere, og kvaliteten på personalrestauranten og garderobene blir svært høy. Det er også noen private takterrasser i enkelte etasjer, med fantastisk utsikt over Oslofjorden.
– Passasjen skal også bli mer attraktiv for de som går gjennom der. Vi skaper en hyggelig atmosfære med både trær og god belysning. Det blir utadrettet virksomhet i førsteetasjen, og gjerne noen som skaper litt liv. Det er et mål å få inn både en café og en restaurant. Vi håper også på en vinbar eller noe tilsvarende.
– Målet er at vi er ferdige i september 2026. Dette kommer til å bli et utrolig flott bygg, og jeg er sikker på at Nordea Liv kommer til å være veldig stolt den dagen vi er ferdige, sier Seglem – som samtidig skryter av MAD, SANE og Skanska som samarbeidspartnere.
Hos entreprenør Skanska er Sara Zahl prosjekteier. Hun forteller at dette er et spennende prosjekt, også fordi det stemmer godt med de bærekraftsmålene selskapet har:
– Vi har et styrende klimaveikart internt, og det er viktig for oss å redusere våre utslipp av klimagasser i det vi driver med. Rehabilitering av bygg er en svært viktig del av dette arbeidet. Vi har allerede gjort mange rehabiliteringer, og vi har en egen avdeling på 40 personer som kun jobber med den type prosjekter.
– Dette er et bygg med mye historie, og vi har kompetansen som skal til for å kunne bruke de kvalitetene som var her i utgangspunktet. Vi skal ta vare på det som enten er vernet eller det som med fordel kan brukes igjen. Det blir avgjørende for hvilke metoder vi bruker, for eksempel på veggene. Mye skal jo tilbakeføres, og bygget har mange kapitler i sin historie som skal håndteres. Det er hva vi kan kalle «entreprenør-snacks».
– Det var lite armering og dårlig betong, og det har vært en kostnadsdriver i dette prosjektet. Men den investeringen må til, for å gjøre bygget stabilt. Det har også vært mange tilpasninger til leietakere opp gjennom årene, så vi måtte komme igang med lettrivingen for å få et fullstendig bilde av hva som har foregått. Det har også vist seg å være noen bærende dragere i fasaden, og de må vi jo ivareta.
Denne saken ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2024.
SE BLADARKIV