Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Mandag denne uken var det en enkel markering i leiren for å markere at bygget nå tas i bruk. I november i 2024 åpnet Forsvarsbygg dessuten «Åsegården», et nytt hybelbygg (kvarter) for våre soldater. Begge disse byggene er etterlengta bygg og kapasiteter som erstatter midlertidige bygg i leiren, og er viktige milepæler for videreutviklingen av Hærens hovedbase i sør-Norge.
– Velkommen til et nytt bygg! Våre soldater og ansatte i Forsvaret trenger gode bygg for å løse sitt oppdrag, som er å forsvare Norge. Vårt oppdrag er å støtte Forsvaret i fred, krise og krig og sørge for at de har de bygg, eiendommer og anlegg de trenger for å gjøre nettopp det, uttaler prosjektleder Atle Maurud i Forsvarsbygg.
Det nye kontorbygget er et miljømessig avansert og bærekraftig passivhus. Det er en bygning som er konstruert for å bruke svært lite energi til oppvarming og kjøling, takket være passive tiltak som ekstra god isolasjon, lufttetthet, energieffektive vinduer og et ventilasjonssystem med varmegjenvinning. Det har dessuten solceller på taket, og er derfor selvforsynt med energi i deler av året.
Maurud utdyper:
– Kontorbygget, som har 171 plasser, har svært lite varme- og energitap. Det er både bra for miljøet og for økonomien.
Han fortsetter:
– Det er montert varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegget som bidrar til å senke energibehovet til oppvarming, og på taket er det montert 386 stk. solcellepaneler med en simulert produksjon på 122 348 kWt/år. Bygget er også tilrettelagt for ti elbilladere til tjenestebiler
Forsvarsbygg som byggherre skal også drifte de nye byggene:
– Som et «test-prosjekt» er det programmert nattsenk for solavskjermingen på hele bygget. Sensorer skal sørge for spesifikk vinkling av lameller etter himmelretning og sesong, noe som potensielt vil bidra til mindre dugg på vinduer samt økt skjerming mot kulde på nattestid, utdyper arenaleder Rune Ottem i Forsvarsbygg.
– Det nye kontorbygget har kjeller og tre øvrige etasjer. Det inneholder cellekontorer og teamkontorer, i tråd med Forsvarets behov og ønsker. Bygget inneholder dessuten et eget møteromssenter og ikke minst sosiale soner og administrative fasiliteter i hver etasje. Slik sikres både trivsel og funksjonalitet, forklarer Maurud.
Bygget skal være fleksibelt og skal med mindre ombygging kunne tilpasses dersom Forsvarets bruk og behov skulle endre seg over tid.
Byggene er visuelt og arkitektonisk tilpasset de øvrige byggene i leiren i tråd med leirens arkitektoniske og visuelle uttrykk.
– Vi er stolte og glade over å ha vunnet konkurransen om råbygget og utomhusarbeider til det som blir Posten Brings nye hovedterminal for håndtering av pakker og gods på Vestlandet. Veidekke har de siste årene bygget flere logistikksentre for Posten Bring andre steder i landet, og vi takker så mye for at vi fikk tilliten her i vårt område, sier distriktsleder Thor Småbrekke i Veidekke Bygg Bergen.
Logistikksenteret blir på hele 22 000 kvadratmeter med 156 porter i fasaden og kontordel i to etasjer på 2200 kvadratmeter medregnet. Kapasiteten på antallet pakker som kan håndteres vil tredobles i forhold til dagens terminaler på Minde og i Jekteviken. Klima og miljø var et viktig tildelingskriterium ved valg av entreprenør og bygget skal miljøsertifiseres etter BREEAM-NOR nivå Very Good.
– Vi er veldig tilfredse med inngåelse av denne kontrakten med Veidekke, slik at vi får startet byggingen av vårt nye logistikksenter i Lyseparken. Dette er helt avgjørende for at vi kan løse vårt samfunnsoppdrag og kan levere post, pakker og gods til og fra folk og virksomheter i Bergen og omegn. Vi har lang erfaring med Veidekke som entreprenør ved flere av våre nye anlegg og er sikre på at de også her vil levere et kvalitetsbygg til Posten Bring, sier Edvard Nervik, eiendomsdirektør i Posten Bring.
Byggearbeidene starter umiddelbart med planlagt ferdigstillelse i mars 2027.
Kontrakten går inn i Veidekkes ordrereserve for tredje kvartal 2025.
Mæhre tar over etter Arild Østgård, som etter eget ønske går over i ny rolle som seniorrådgiver i Peab.
– Å ta over som regiondirektør er en stor og meningsfull oppgave. De siste månedene har jeg fått muligheten til å bli kjent med organisasjonen, prosjektene og ikke minst menneskene i Peab. Det har gjort sterkt inntrykk å se det engasjementet og den faglige stoltheten som preger arbeidet vårt. Jeg ser virkelig frem til å bygge videre på det solide grunnlaget Arild har lagt, og bidra til at Peab fortsetter å være en attraktiv og ansvarlig aktør i regionen, sier Christian Mæhre.
Mæhre kom til Peab fra stillingen som prosjektsjef i Harstadbygg Entreprenør. Han har militær utdanning med befalsskole og bachelor i lederskap med fordypning i logistikk fra Sjøkrigsskolen, og har erfaring fra både Forsvaret og Forsvarsbygg. I tillegg er han utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen.
– Jeg er fornøyd med å få på plass en ny regiondirektør som har lokal forankring og solid erfaring. Christian er rett person til å lede vår videre satsing i Nord-Norge, hvor vi har solide røtter, bred lokalkunnskap og et sterkt regionalt engasjement, sier Stefan Danielsson, sjef for Peabs forretningsområde Bygg i Norden,
Tidligere regiondirektør Arild Østgård kom inn som leder i Peab gjennom oppkjøpet av Bjørn Bygg i 2015. Han har hatt flere sentrale lederroller, blant annet som regiondirektør i Nord-Norge og Østlandet, og har også ledet hele Peabs byggvirksomhet i Norge.
– På vegne av Peabs konsernledelse vil jeg takke Arild Østgård for en solid innsats og godt samarbeid som leder gjennom disse årene, sier Stefan Danielsson.
Mandag 18. august startet skoleåret ved Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole i Bergen (NTG-U) – i helt nye omgivelser. På Brann Stadion har 2000 m² med utdaterte lokaler fått nytt liv etter omfattende rehabilitering, ledet av prosjektadministrasjonsselskapet Novaform.
– Vi er utrolig stolte av dette prosjektet. Det er ikke bare en rehabilitering, det er en totalforvandling, sier Sverre Nesbø, prosjektleder i Novaform.
Arkitekt Heidi Bjerknes fra Holon AS har prosjektert, tegnet og skapt lyse, høye undervisningslokaler for 312 lærere og elever i lokalene i Brann stadion.
Prosjektet har omfattet tre etasjer med nye klasserom, grupperom, lærerværelse og teknisk oppgradering, inkludert nytt ventilasjonsanlegg. Omleggingen har gitt økt takhøyde og bedre romfølelse. Hvert trinn har fått sin egen fargeprofil, med møbler og kontrastvegger i helhetlig og moderne palett.
Prosjektet er gjennomført med over 20 enkeltkontrakter på vegne av byggherre Union. Dette har gitt Novaform god styring på kvalitet og økonomi, og en estimert besparelse på rundt fem millioner kroner sammenlignet med en tradisjonell totalentreprise.
I år er det 250 elever som får nyte de moderne, funksjonelle og inspirerende omgivelser, i det som sies er NTG sin fineste skole. Allerede neste år skal elevtallet øke til 288.
– Prosessen har utelukkende vært fremoverlent, effektiv og den tette dialogen har gitt et skolebygg som vi er strålende fornøyde med og som idrettsungdom i Bergen kommer til å trives godt med i mange år fremover, uttaler Eivind Rundberg, daglig leder ved NTG-U Bergen. Samtidig takker han samarbeidspartnere Union ved Stine Beate Sørgen, Novaform ved Sverre Nesbø og Holon arkitekter ved Heidi Bjerknes for tett og godt samarbeid i utforming og bygging av denne nye skole.
– NTG har fått et skolebygg som matcher ambisjonene – både for idrett og utdanning, avslutter prosjektleder Sverre Nesbø.
Fremover kan både lagerbygg og kulturbygg som museer, kulturhus, bibliotek, teatre og kinoer bli sertifisert med Svanemerket.
– Vi ser en stadig sterkere interesse for svanemerking av ulike typer bygg. Derfor er det nå åpnet for å miljømerke både lager- og kulturbygg. Det er et betydelig klima- og miljøpotensial i disse bygningstypene – og dette er noe markedet har etterlyst, sier Bjørn Olav Strandli, markedsansvarlig i Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene EU Ecolabel og Svanemerket.
Lagerbygg er et område med stort potensial, både fordi det bygges mange av dem og fordi de krever en mengde materialer.
– Lagerbygg oppføres ofte i kombinasjon med kontorbygg, og siden kontorbygg allerede kan svanemerkes, er det naturlig at lagerbygg nå også kan omfattes av ordningen, sier Strandli.
Et svanemerket bygg har høy kvalitet og lav miljøpåvirkning. Det stilles krav til materialvalg, byggeprosess, energieffektivitet, avfallshåndtering og bruk – noe som fremmer sirkulær økonomi og smartere ressursbruk.
For lagerbygg gjelder også noen egne krav.
– Inneklima, dagslys og akustikk er mindre relevant for denne typen bygg. Til gjengjeld kreves det at lagerbygg utstyres med solcelleanlegg – noe de ofte er godt egnet for. I tillegg må byggene være designet for enkel demontering når levetiden er over, slik at materialene kan gjenbrukes eller resirkuleres, forklarer Strandli.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik la mandag 25. august ned grunnsteinen for det nye undervisningsbygget for teknisk utdanning for Luftforsvaret i Værnes garnison.
– Med den flytekniske utdanningen på plass på Værnes, får vi en kraftsamling av norsk luftforsvar i Trøndelag, og vi får en enda bedre og mer effektiv utdanning og kompetanseutvikling i Luftforsvaret. Dette skal bli et topp moderne skolesenter som kombinerer det beste av både teoretisk og virtuell utdanning og også praktisk utdanning på flyskrog, sier Sandvik, og legger til:
– Værnes er en viktig base for oss og våre allierte, og alliert samarbeid er viktigere nå enn på veldig lenge.
Store deler av Luftforsvarets skolesenter er allerede plassert på Værnes. Det er kun den tekniske skolen som gjenstår.
– Eiendom, bygg og anlegg er viktig for å bygge forsvarsevne og beredskap, og er en sentral innsatsfaktor for forsvaret av Norge. I dag markerer vi en viktig milepæl i forsterkingen av utdanningen for teknisk personell i Luftforsvaret, sier Camilla Mathiesen, assisterende direktør i Forsvarsbygg
– Dette er en svært viktig dag for Luftforsvaret. Her skal noen av verdens beste teknikere utdannes, og det tekniske personellet er en essensiell del av Luftforsvaret. Vi mangler per i dag teknisk personell, men med denne skolen vil vi få på plass nok personell, med rett bakgrunn og rett utdanning til å holde våre operasjoner gående, sier generalmajor Øivind Gunnerud, sjef Luftforsvaret.
Det nye bygget blir et tre-etasjes kontor- og undervisningsbygg med undervisningslokaler, teknisk infrastruktur for flyopplæring, samt kontorplasser for ansatte. I tillegg etableres en egen flyhangar med plass til fire skrog og et tilhørende manøverområde. Anlegget vil ha kapasitet til 120 elever og 66 ansatte.
– For at våre teknikere skal trives og få god utdanning er skolemiljøet viktig. Sammen med Forsvarsbygg og Stjørdal kommune skal vi sørge for at personellet trives her på Værnes, sier Gunnerud.
Forsvarsbygg bygger også tre elevforlegninger på Værnes, som består av totalt 159 elevkvarter. Både forlegningene og undervisningsbygget er planlagt ferdigstilt i slutten av 2026.
Undervisningsbygget skal svanemerkes, noe som krever at bygget og byggeprosessen oppfyller strenge miljø- og kvalitetskrav. Blant annet vil det ferdige bygget være energieffektivt og få solceller som produserer fornybar energi. Materialvalg, produksjonsmetoder og transport er nøye vurdert for å redusere klimaavtrykket i så stor grad det er mulig.
– Klima- og miljøarbeid er en sentral del av forsvarssektorens samfunnsansvar. Vi er stolte av å levere bygg som kombinerer funksjonalitet, forsvarsevne og miljøambisjoner. Undervisningsbygget på Værens er et viktig bidrag til en mer bærekraftig bygningsmasse i forsvarssektoren, sier Mathiesen.
Det er Trondheimsbaserte Næringsbygg AS som er totalentreprenør for det nye bygget. Kontrakten er på 170 millioner kroner.
– Vi er glade for å bidra til positiv sysselsetting og næringsvekst i regionen. Samarbeidet med Stjørdal kommune og lokale aktører har vært godt, og viser at det er viktig med gode partnerskap i forsvarssektorens utvikling, sier Mathiesen.
– Dette blir mer enn en skole. Vi skal bygge et godt og inkluderende samlingssted der barn og unge kan møtes, leke og lære – og der foreldre og naboer også vil føle seg hjemme, sier Eli Grimsby, administrerende direktør i Oslobygg KF.
– Vi er glade for å ha med oss Ruta Entreprenør AS på laget, og ser frem til et samarbeid som ivaretar både miljø, kvalitet og nærmiljøets behov, sier Grimsby.
– Å bli valgt til å bygge Ellingsrudåsen skole er en tillitserklæring vi setter stor pris på. Skoleprosjekter er et satsingsområde for Ruta Entreprenør – ikke bare fordi vi har bred erfaring, men fordi vi vet hvor viktig gode og trygge læringsmiljøer er for kommende generasjoner. Sammen med Oslobygg og våre samarbeidspartnere ser vi frem til å utvikle et moderne og helhetlig skolebygg, sier administrerende direktør Rune Storm i Ruta Entreprenør AS.
Den nye skolen får kapasitet til 646 elever, inkludert 16 elever i spesialavdeling. Skoleanlegget vil bestå av to nybygg som bindes sammen med en bro, og inneholder blant annet bibliotek, gymsal, samlingsrom, spesialrom og arealer for Aktivitetsskolen. Utformingen legger til rette for fleksibel bruk og gode læringsmiljøer – både faglig og sosialt.
Skolen bygges på samme tomt som dagens skole, og naturlekeområdene med furuskog og fjell skal bevares. I tillegg etableres nye aktivitetsflater med ballbaner, klatreapparater og en islagt bane om vinteren. Uteområdene blir universelt utformet, og skal være åpne og tilgjengelige også utenom skoletid.
I forbindelse med rivningen av dagens skolebygg, som starter i september, har Oslobygg kartlagt mulighetene for ombruk. Deler av inventaret skal gjenbrukes i den nye skolen, mens blant annet sanitærutstyr og bygningskomponenter vil bli sendt videre til prosjekter i Oslo kommune, eller donert til Ukrainahjelpen.
I sommer ble den første av i alt fire semitrailere med vinduer, dører, VVS-utstyr og skoleinventar, sendt til byen Khmelnytskyi i Ukraina, i samarbeid med Ukrainahjelpen.
Byggeplassen blir utslippsfri, ved at alle maskiner og kjøretøy enten er elektriske eller går på biogass. Skolen bygges som nær nullenergibygg, med solceller på taket og tilkobling til fjernvarme.
Cautus Geo skal sammen med COWI fortsette instrumentert, automatisert og kontinuerlig overvåking av kulturlag fra middelalderen i nye fem år. Avtalen sikrer NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) sanntidsdata løpende.
– I de eldre prosjektene har vi nå tidsserier på syv år og 25 år fra Bryggen i Bergen. Heldigvis kan vi fortsette dette viktige samarbeidet. Det er avgjørende for oss å følge med på det som skjer i kulturlagene under bakken. Risikoen er at vi mister denne ressursen som blant annet kan fortelle oss om hvordan klimaendringer er håndtert gjennom tidene. Det handler om å finne gode løsninger for dagens og fremtidens utfordringer. Så lenge kulturlagene er intakte, kan vi lære av fortiden, sier Martens.
Cautus Geo og COWI har også fornyet rammeavtalen med NIKU som handler om utbyggingsprosjekter som griper inn i automatisk fredede områder, i tillegg til overvåkingsprogrammet for middelalderbyer.
Begge avtalene løper nå videre.
– Videreføring av avtalene er en flott bekreftelse for våre løsninger, sier CTO Lars Krangnes i Cautus Geo.
– Vi har jobbet sammen over en rekke år og nå er vi sikret en videreføring av et utrolig viktig program – kulturlagene fra middelalderen – hvor det blant annet pågår prosjekter i Bergen, Stavanger, Tønsberg og Oslo.
Programmet handler om å bevare. Kulturminner skal sikres der de er. Samtidig handler det om å kunne sette inn tiltak om jordlag trues og kulturminner kan gå tapt.
– Vi har sett viktigheten på Bryggen i Bergen. Der startet det med setningsskader. Grunnvann forsvant fra fredede kulturlag under fredede bygninger. Det viser viktigheten av at vi følger med og har kontroll på det som ligger skjult under bakken, sier Martens.
Forskyvninger i kulturlag kan true viktig infrastruktur som vann- og avløpssystem.
– Kulturlagene under bakken gir oss muligheten til å forstå fortiden. Den ressursen må vi passe på, sier Martens.
– Resultatene vil avgjøre om vi for eksempel bør prioritere utgravinger fremfor å bevare kulturminnene der de ligger, sier Martens.
Truslene mot kulturminner er mange. De kan trues av utbygginger og klimaforandringer. Overvåkningen skjer ved hjelp av instrumentering. Sensorer gir eksakt kunnskap i sanntid. Data samles i Cautus Web.
– Vi vil sikre kunnskap om tilstanden, om det pågår forråtnelser, om kulturminner korroderer, er i ferd med å gå i oppløsning eller kan være i ferd med å forsvinne, sier Martens.
NIKU har sammen med Riksantikvaren jobbet langsiktig med miljøovervåkning og regnes å være verdensledende i fjernovervåkning av kulturlag under bakken.
Martens beskriver Cautus Web som en nøkkel. Datainnsamlingen er automatisk, kontinuerlig og tilgjengelig. Den kan leses stedsuavhengig og deles med andre.
– Cautus Web gjør det mulig å dele data med andre, som for eksempel de som bygger ut bybanen i Bergen. I tillegg kan vi være til stede og følge utviklingen både på Svalbard og Tønsberg samtidig, uten at vi fysisk må reise frem og tilbake for å lese av måledata. Det har stor betydning og er nyttig i forvaltning og forskning. I tillegg er det mer miljøvennlig og bærekraftig, sier Martens.
Erik Økland er en av de mest erfarne lederne i Veidekke Bygg med bred bakgrunn fra både prosjektledelse og avdelingsansvar fra ulike stillinger i Veidekke siden han ble ansatt i Veidekke i 1996. Økland er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim og bosatt i Asker.
– Jeg er svært glad for å få med Erik videre som leder for Veidekke Bygg i Oslo. Han har vært en viktig bidragsyter til vår sterke posisjon i Oslo-regionen i snart 30 år, og han har det siste året vist at han er rett person til å lede byggevirksomheten videre i det som er vårt største marked. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke Anders Haugen for den store innsatsen han har lagt ned i Veidekke Bygg gjennom mange år, og ønsker han lykke til som konserndirektør for Veidekke Infrastruktur, sier konserndirektør Hans Olav Sørlie i Veidekke Bygg.
Kunnskapsgrunnlaget som studiene gir, er nyttig informasjon for potensielle kjøpere av eiendommen. Det har også vært et nyttig verktøy i fredningsprosessen.
Mulighetsstudiene er utarbeidet av Rodeo arkitekter og Asplan Viak.
– Statsbygg oppdrag er å selge eiendommen på den måten som gir det beste økonomiske resultat for staten, og i tråd med avhendingsinstruksens regler. Da er det viktig å synliggjøre mulighetsrommet for framtidig bruk av eiendommen, forteller avdelingsdirektør Margrethe Fløystad i Statsbygg seksjon for Eiendomsrådgivning:
– Statsbygg må også foreta nødvendige avklaringer knyttet til eiendommen før den legges ut til salg. Mulighetsstudien og dialog med planmyndigheten i Oslo kommune gir viktige bidrag til dette arbeidet.
Mulighetsstudiene viser hvordan ulike formål kan innpasses i bygninger, og viser at her er det potensiale både for å bygge kontorer, boliger, hotell og ulike næringsarealer. Studiene gir også vurdering av utbyggingspotensial, inkludert mulig bruk av bakgårder, parkeringskjeller og «Ovalen» i Nordkvartalets bakgård.
Victoria terrasse har en lang og rik historie. Her skrev blant annet Henrik Ibsen to av skuespillene sine på 1890-tallet. Under andre verdenskrig hadde Gestapo hovedkvarteret sitt her.
I salgsoppdraget Statsbygg har fått understrekes det er viktig at allmennheten sikres tilgang til Ibsens leilighet og de to Gestapo-cellene i Midtkvartalet, etter salget. Mulighetsstudiene viser at dette er mulig og kan gjøres på forskjellige måter.
Studiene viser også hvordan ny bruk kan tilpasses dagens bystruktur og fremtidig byutvikling i området, og hvordan vernehensyn i de fredede bygningene kan ivaretas.
Les mulighetsstudien til Rodeo her.
Les vedleggene til Rodeo her.
Les mulighetsstudien til Asplan Viak her.
Les vedleggene Asplan Viak her.
SE BLADARKIV