Tommy Hagenes fra Energy Control AS og Roar Smelhus fra 6CST samarbeider i rehabiliteringsprosjektet PropTech Bergen, en kombinasjon av co-work og PropTech. Næringsbygget fungerer som en «living lab», blant annet med testing av trådløs eiendomsteknologi.

Norge har mange små næringsbygg. Ifølge Hagenes skal det ikke mye til for å gjøre et lite næringsbygg smart. Første punkt er å kun bruke energi når det trengs. Da må man vekk fra kalenderstyring og la sensorer fortelle når det er folk til stede. Det viktigste er å sørge for godt klima og god luft når folk er på jobb. Ellers kan bygget være i standby modus.

– 80 % av bygg står uten styring i dag. Jeg er ikke overrasket over at man kan spare opptil 40 % med skikkelig styring, sier Hagenes.

Teknologien finnes

Først må man hente inn informasjon fra eksisterende systemer og supplere med sensorikk der det trengs. Det finnes en jungel av sensorer, så det er viktig med en god plan og å velge formålstjenlige sensorer.

– Vi har en masse trådløse varmeovner, de har stått der lenge og varmer basert på kalenderen. De snakker heller ikke med ventilasjon eller kjøling. Vi prøver å få dem til å snakke med resten. Vi har «hackaton» der vi prøver å hente ut informasjon. Da kaster vi ikke brukbare ovner, forteller Hagenes.

Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13

Man må selvfølgelig se hvert tilfelle an, men han er overbevist om at trådløs teknologi er tingen. Selv i nye bygg trekkes det kilometervis med kabel. Med trådløse løsninger blir det lettere å gjøre endringer for nye leietakere.

– Begrensningene er ikke lenger teknologien. Teknologien er der, slår Hagenes fast, men understreker at målet ikke er at det skal være fullspekket med teknologi.

Data må deles

Man må ha en overordnet strategi på datainnsamling der alt går til en datasjø. Når man supplerer med sensorikk og nytt utstyr er det også viktig med åpne protokoller. Data fra sensorer skal videre til andre systemer som lys, ventilasjon og varme.

Dobbelt utstyr er ikke uvanlig. Ikke bare er det dyrt, men man risikerer å både varme og kjøle samtidig. Rehabilitering kan derfor innebære å kutte ut komponenter.

Videre har eldre styringssystemer med gamle protokoller ofte sikkerhetshull.

– Vi konverterer de gamle testanleggene, vi får de ut i skyen vår på en trygg og sikker måte, forklarer Hagenes, noe som viser at idéen fungerer selv med et tradisjonelt system.

– Vi anbefaler ikke å kaste det som virker. De dataene som er i bygningsmassen er gull verdt.

Smart og bærekraftig

– Når vi går inn i et bygg, forventer vi at også bygget er smart. Vi forventer at det skal spille med oss og tilpasse seg etter brukeren, sier Smelhus, som mener det smarte og bærekraftige henger sammen.

– Det vi prøver å gjøre her er sirkulær økonomi, gjenbruk. Vi ser at det vi kan gjøre smart, det gjør vi. Man trenger ikke bruke penger på det som ikke behøver å byttes ut. Vi bruker mindre penger og setter i stand det som allerede er der.

Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13

Imens står mange bygg tomme. Løsningen kan være litt annerledes bruk med co-work og kortreist arbeid.

– Det er en stor samfunnsutfordring, vi ser stadig mer tomme arealer i sentrum, påpeker Smelhus.

Høye leiepriser skyver virksomheter vekk. Men med smarte bygg og gjenbruksløsninger kan start-ups og frilansere finne rimelige lokaler og øke overlevelsesevnen.

Vil innovere

– Vi vet at 80 % av dagens byggmasse skal bestå i 2050. Hvis man skal bytte all teknologien i alle disse byggene, så vil det kreve store investeringer, påpeker Smelhus.

– Vi gjør det også for å spare energi i det skiftet som vi er inne i. Det er rett og slett et samfunnsansvar. Byggebransjen står for cirka 40 % av klimagassutslippene.

– Bransjen jobber veldig tradisjonelt. Vi ønsker å heve ambisjonene. Vi ønsker å skape interesse, å teste ny teknologi. Vi ønsker at det skal være åpent og transparent i bransjen. Vi ser at vi trenger den testarenaen for å innovere. Nå er det opp til bransjen å bruke det, oppfordrer han.

I begrunnelsen fra juryen heter det videre blant annet at han er ikke bare brennende opptatt av å fronte åpne standarder, men også er god til å praktisere personlig åpen deling av kunnskap gjennom en imponerende utrettelig aktivitet på flere arenaer og i sosiale medier.

Han får kunden med seg på å teste, stille krav og implementere ny teknologi og åpne formater til det ytterste. Om noe ikke fungerer optimalt, går han til kilden og bidrar konstruktivt til at løsninger videreutvikles. Både norske aktører, og internasjonale giganter har fått gode råd og blitt utfordret mht. støtte for IFC.

BIM-koordinator

Hans innsats som BIM-koordinator under utbyggingen av Terminal 2 på OSL Gardermoen, var sentral for at Avinor og Team-T i 2018 vant buildingSMART International Awards i kategorien Design – verdens beste åpenBIM-prosjekt. Han og prosjektet har vært viktige bidragsytere for utvikling og implementering av åpenBIM.

Nå er det nye profilerte prosjekter, som Ferjefri E39 Bjørnafjordbrua, som nyter godt av Markussens rådgiving. Gjennom prosjektene, støtte til kolleger i Aas-Jakobsen, samt aktiv deltakelse i buildingSMART Teknisk undergruppe og internasjonale fora, fortsetter han å bidra til utviklingen, nå også for IFC Bridge og åpenBIM for infrastruktur. Bjørnar bidrar også til implementering av åpenBIM gjennom RIFs Ekspertgruppe BIM.

Markussen er en sann ildsjel. Han er uhøytidelig og humoristisk, og skaper et godt og produktivt miljø rundt seg.

Han gir aldri opp drømmen om roundtripping med IFC. Røkke fikk ikke bygget sin sky­skraper på Fornebu, men oppe i Holter har «Nordlenningen» konstruert sitt Twin Tower – virtuelt og åpent tilgjengelig for testing av round tripping IFC4.

Building SMART

Dette som mange allerede vet en nøytral arena for innovasjon og digitalisering av bygge- anleggs og eiendomsnæringen. Foreningen jobber for smartere deling av informasjon – og for et bærekraftig bygd miljø. Det er for å møte de store utfordringene byggenæringen står overfor at det er avgjørende å øke bedriftenes konkurranseevne gjennom økt effektivitet, fleksibilitet og produktivitet, skriver BuildingSMART selv om berettigelsen av sin eksistens. Videre heter det blant annet at dette krever gode interne IT-styringsverktøy i tillegg til norske og internasjonalestandarder som er grunnleggende for å bedre informasjons- og transaksjonsflyt.

Som om ikke det er nok, vet man nå at det kommer nye krav om mindre energibruk i bygg, materialbruken skjerpes inn og miljøkravene blir høyere. Mye av den informasjonen som deles er via papir eller statiske dokumenter. For å møte morgendagens krav mener buildingSMART at det trengs en mer «informasjonssentrisk» tilnærming. Får at man skal nå dit, mener foreningen at det må arbeides med digitale bygningsinformasjonsmodeller og ikke minst øke bruken av datasamhandling.

De senere årene har mange organisasjoner, bedrifter og personer investert mye tid og krefter i buildingSMART. Byggherrer har begynt å stille nye krav, softwareleverandører har utviklet støtte for standardene og sluttbrukere (arkitekter, rådgivere, entreprenører osv) har testet ut softwaren i byggeprosjektet og sett mulighetene for å effektivisere forretningsprosessene ved bruk av buildingSMART-teknologi. BuildingSMART  utvikler og vedlikeholder standarder for digitalisering av byggenæringen på åpne formater og har tre internasjonale standarder som beskriver og støtter byggeprosjekter. Disse er vesentlig for å klare å bruke åpenBIM i praksis og  er visualisert i åpenBIM-trekanten.