I en masteroppgave fra Eiendomsutvikling og -forvaltning ved NTNU tidligere i år, konkluderer Anne Hæhre med at dagens boligkjøpere finner både verdi og interesse i miljøvennlige boliger. Denne interessen har flere boligutviklere sett verdien av.

Det bekreftes av Forbrukertilsynet, som ser at markedsføringen av boliger som bærekraftige øker. Stadig flere bruker bærekraft og miljø i annonser. Derfor inviterte Grønn Byggallianse tilsynet til forum for boligutviklere nylig.

Forbrukertilsynet fører tilsyn med aktørene i boligmarkedet og med miljøpåstander i markedsføring. De jobber også forebyggende og veiledende, og i møtet ga de god veiledning til hva boligutviklere må passe på i sin kommunikasjon.

Tilsynet understreker blant annet at den som bruker miljøpåstander i markedsføring, må kunne dokumentere påstandene. For å hjelpe sine medlemmer, har Grønn Byggallianse i samarbeid med Skanska laget en veileder for boligutviklere, om hvordan man skal kommunisere om BREEAM-sertifiserte boliger.

– Det er mange fallgruver i kommunikasjon og markedsføring om bærekraft. Vår kommunikasjonsveileder og Forbrukertilsynets ressurser gir en god veiledning og rettesnor, sier Anders Nohre-Walldén, leder for utvikling i Grønn Byggallianse.

Banker og boligbyggerlag dytter også markedet

Også Norsk boligbyggerlag (NBBL) setter grønne boliger på dagsorden. Forrige uke inviterte NBBL til debatt om hvordan boligbyggelagene og blokkbebyggelsen kan gjøre en forskjell i det grønne skiftet. I samarbeid med NBBL, skal Grønn Byggallianse bistå boligbyggerlag og sameier til å ta mer bevisste valg ved rehabiliteringer.

Ikke minst ser stadig flere banker at de har en stor påvirkningskraft på boligkjøper og -utvikler. Grønn Byggallianse, Norsk Eiendom og Finans Norge holdt nylig et forumsmøte for finans og eiendom, der diskusjonen handlet om hvordan aktørene i fellesskap kan dokumentere miljøkvaliteter som ligger i sertifiseringer bedre, og hvilke fordeler det gir mht. lån for prosjekter.

Flere av bankene peker på at en måte å drive næringen fremover er å be om sertifisering av byggeprosjekter. Det sikrer transparens og er med i totalbildet mht. risikovurderinger. En av de som går i bresjen er DnB.

Fra 1. januar 2020 åpner Husbanken for Svanemerke-sertifikat eller BREEAM-NOR-sertifikat «Very Good», «Excellent» eller «Outstanding», som dokumentasjon for å kvalifisere til deres grønne lån.

– Det er gledelig og viktig at både private og offentlige banker premierer dokumentert grønne bygg. Mange private banker premierer BREEAM-sertifiserte bygg. Husbanken har definert noen egne miljøkriterier, men godkjenner også BREEAM-sertifisering og Svanen som dokumentasjon. Bruk av BREEAM og Svanen som dokumentasjon vil lette dokumentasjonsarbeidet for søker og sikre en større bredde i miljøkvalitetene som er med, sier daglig leder i Grønn Byggallianse Katharina Th. Bramslev.

Forventer mer bevisste kjøpere

– Grønn Byggallianse har nå hele 30 registrerte boligprosjekter med ambisjon om BREEAM-sertifisering. Vi ser nok en økning i bevisste kjøpere også etter hvert. Det skal ikke forundre meg om vi vil se en tydeligere sortering av boliger som har miljøsertifisering og ikke på Finn.no etter hvert også, sier Nohre-Walldén.

Hordaland fylkeskommune har hatt en egen klimaplan siden 2010, som blant annet målbærer 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp i fylket innen 2030. Som en del av denne ambisjonen ønsker fylkeskommunen å bruke tremateriale i skolebygg. Men det handler om mer enn bare klimagevinster, forteller Halfdan Wiberg, prosjektleder ved Eigedomsavdelinga i Hordaland fylkeskommune.

– Vi er også opptatt av trivsel og innemiljø. Undersøkelser har vist at tre i undervisningsarealer kan ha en positiv effekt på innemiljøet. Det er vanskelig å måle slike ting. Vi ønsker likevel å se nøyere på dette.

Kan gi flere skolebygg i tre

Resultatet ble en søknad til Klimasats, Miljødirektoratets tilskuddsordning til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommunene. Direktoratet mottok 355 søknader til tilskuddsordningen i 2018, med et samlet søknadsbeløp på totalt 318 millioner kroner. Tilsammen ble 147 millioner kroner delt ut i fjor, inkludert prosjektet «Er det lønnsomt å bygge og drifte skoler i tre?», med Askøy som pilotprosjekt.

Foto: Hordaland fylkeskommune

Hordaland fylkeskommune vil undersøke hvordan og hvor de bør bruke klimavennlige materialer for å optimalisere klimagassutslipp og økonomi i både bygge‐ og driftsfasen. Erfaringene fra prosjektet kan bli tatt med videre til andre skoler. Fylkeskommunen skal bygge og oppgradere mange skolebygg i årene fremover.

Askøy videregående skole tilbyr både yrkesfag og studiespesialisering. Skolen skal ha syv klasser med byggfag (fire på VG1 og tre på VG2). Avdelingsleder Thor Andreassen sier i søknaden til Klimasats at «de gjerne vil kople undervisninga til bruk av tre i egen skole, både i planlegginga, bygging og seinere».

– Vi liker også treets evne til å absorbere fuktighet. Vi tror og håper at det kan være en fin bi-effekt. Sannheten er at vi jo ikke vet dette ennå, men det er spennende å prøve det ut. Det er også gøy å bidra til en utvikling i byggenæringen, utdyper Wiberg.

Gøy å bidra til endringer

Fokus på økonomi, fremdrift og drifting i bruksfasen fører ofte til valg av velprøvde løsninger, mener Wiberg. Økt kunnskap om kost/nyttevurderinger ved bruk av miljø‐ og klimavennlige materialer, produkt og tekniske løsninger med lavt klimagassutslipp kan gjøre det raskere og lettere å fase inn nye, klimavennlige løsninger.

Foto: Hordaland fylkeskommune

– Vi ønsker å bruke BIM også med tanke på forvaltning. Vi har spurt oss selv i hvilken grad vi kan digitalisere komponenter, med tanke på senere, operativ bruk. Det åpner for at vi senere for eksempel kan gå inn på et armatur, og så se hvordan det fungerer og hvem som er leverandør, eventuelle krav til vedlikehold. Dette er altså «tagget på tegningene», eller i BIM-modellen. Det er denne veien det går innen BIM. Dette er neste skritt. Vi bruker altså BIM også i neste fase, driftsfasen. Når all slik informasjon er inne i modellen, slipper vi å ha en «drøss med ark» ved siden av.

Hordaland fylkeskommune bruker også miljøsertifiseringsverktøyet BREEAM.

– Vi kjører en totalentreprise på prosjektene våre. De større prosjektene kjører vi med en pris- og design-konkurranse. Vi setter opp en rekke spesifikasjoner, og så er det opp til entreprenøren å komme med en løsning designmessig. BREEAM bruker vi i de større prosjektene våre, for å ivareta en del miljøfaktorer og for å i større grad kvalitetssikre produktet. Vi regner med at dette koster noe mer, men vi får også en helhetlig og systematisk vurdering. Det er jo i bunn og grunn en kokebok. Vi lister opp – og må prioritere blant – en lang rekke elementer. Men dette tror vi gjør at vi får et bedre sluttprodukt.

Involverer også elever og lærere

– Vi startet prosessen med en programmering, hvor vi gikk gjennom alle de funksjoner vi har tenkt inn i skolen og undervisningsopplegget. Det gir en del krav til det fysiske miljøet. I den prosessen har vi også involvert brukerne, altså opplæringsenheten hos oss, samt elever og lærere. Vi har fått innspill på hvordan de mener ting bør være. Så kom arkitekten med sin tolkning av det vi fremmer i programmet, før vi hadde nok en runde med brukerne våre. Det gjorde vi for å samsette oppfatningene om hvordan dette skal være og bli til slutt, med de forutsetningene som ligger i planene.

Totalentreprenør for prosjektet er Constructa AS, mens arkitekt er HLM arkitekter AS. Multiconsult er rådgiver på øvrige fag i entreprisen.

Et nytt filter gir oversikt over produktene som omfattes av sertifiseringskravene i BREEAM-NOR, hvilke krav som stilles til hvert produkt og hvilke dokumenter som er tilgjengelige. Man kan raskt kvalitetssikre produktdokumentasjonen, godkjenne eller avvise produkter, kommunisere med verdikjeden og laste opp egne dokumenter. Og all informasjon om produktene samt tilhørende dokumenter kan enkelt eksporteres eller sendes direkte til ekstern konsulent eller BREEAM-revisor.

– Dette er en funksjonalitet vi har ventet lenge på, forteller Egil Ytrehus, Teamleder Miljø i HENT. Det vil drastisk redusere arbeidet med dokumentasjonshåndtering i våre BREEAM-prosjekter og samtidig optimalisere interne prosesser. HENT ønsker å fokusere på å bygge bærekraftige bygg, ikke på å løpe rundt etter produktdokumentasjon. Derfor foretrekker vi også å jobbe med leverandører som har all nødvendig BREEAM-dokumentasjon oppdatert i systemet, så slipper vi å bruke tid på å skaffe den selv.

Det stilles stadig strengere krav fra både brukere og myndigheter om å velge bærekraftige produkter og såkalte grønne prosjekter utgjør en stadig økende andel av entreprenørenes prosjektportefølje. Dette skaper behov for effektive prosesser når det gjelder håndtering og kvalitetssikring av dokumentasjon relevant for BREEAM-NOR.

– HENT har en målsetting om å være fremst på bærekraft i bransjen, og jobber kontinuerlig med forskjellige tiltak rettet mot reduksjon av avfall og klimagassutslipp. I skrivende stund har vi mer enn 35 ferdigstilte og pågående prosjekter som skal BREEAM-NOR-sertifiseres, fortsetter Egil Ytrehus i HENT.

– Tidligere brukte vi mye tid på å lage egne lister med produkter og dokumenter slik at de kan kvalitetssikres og sendes til BREEAM-revisor. Vi setter stor pris på at Cobuilder lar oss brukere ta del i utviklingen av funksjonalitet som både vi og andre aktører med «grønne ambisjoner» kan dra stor nytte av.

– Vi vet at det er mange aktører og prosjekter som jobber med BREEAM-NOR sertifisering, og at det brukes mye tid og ressurser hos entreprenørene på å sørge for at sertifiseringsmålene oppnås, sier Øystein Iversen, Markedssjef i Cobuilder.

– Samarbeidet med HENT og arbeidsgruppen for miljø har vært avgjørende for utviklingen av den nye funksjonaliteten, slik at vi har kunnet fokusere på de mest tids- og ressurskrevende oppgavene først. Testbrukerne har gitt tilbakemeldinger om at den nye løsningen sparer ett prosjekt for flere dagers arbeid – da er det veldig motiverende!

– Det er mer utvikling som gjenstår for å ytterligere forenkle innsamlingen av dokumentasjon og egenskapsdata knyttet til BREEAM-NOR, men vi er overbevist om at den nye funksjonaliteten allerede nå vil kunne spare aktørene for mye tid og arbeid.

Byggetiden gikk fra september 2017 til april 2019, med en totalentreprisekostnad på 205 millioner kroner. KLP planla Lyngården i rundt 20 år før det endelig ble en realitet i vår.

– Det var viktig for både oss og byggherren at vi tenkte bærekraft i hele byggeprosessen. Ja, også før bygget i det hele tatt begynte å reise seg. I stedet for å plassbygge ytterveggene på byggeplassen, rasjonaliserte vi materialbruken betraktelig ved å prefabrikere dem ved Talgø Møretre. Svært mange av materialene ble prekuttet for å unngå for mye svinn på byggeplassen: Stendere, gipsplater med mer. For å sørge for bærekraft i avfallshåndteringen, klarte vi å oppnå 94 prosent gjenvinningsgrad av alt avfall generert på byggeplassen. Kravet fra myndighetene var 60 prosent, mens kravet fra BREEAM var 90 prosent. Den høye kildesorteringsgraden på Lyngården-prosjektet, ga bygget innovasjonspoeng innenfor BREEAM. I tillegg har all byggeplassbelysning vært LED, for å sørge for mer energieffektivitet, sier Thomas Giertsen, prosjektleder for Lyngården, hos NCC Building i Trondheim.

Foto: NCC

NCC er et av Nordens ledende virksomheter på bygg- og anlegg, infrastruktur og eiendomsutvikling. Lyngården er NCCs tredje miljøbygg for KLP Eiendom. NCC overleverte miljøfyrtårnet Abels Hus i mars 2017, og Dokken på Solsiden blir bygget nå. PIR II er arkitektfirmaet bak Lyngården.

Bærekraftige bygg: Mer en selvfølge enn et alternativ

De siste 5 til 8 årene har det skjedd et skifte i holdningene rundt bærekraft og miljø hos byggebransjen, forteller prosjektingeniør Andrea Nes hos NCC Building i Trondheim.

– Når man jobber i en konkurranseutsatt bransje, så må man tenke bærekraft i alle ledd av driften: Fra produksjon av materialer til håndtering av avfall på byggeplassen. Bærekraftig er egentlig mer en selvfølge, enn et alternativ, sier Andrea Nes, prosjektingeniør og BREEAM-koordinator.

BREEAM Nor-sertifiseringer er etterspurte: Andrea Nes og Thomas Giertsen sier mange byggherrer og leietagere i Norge ønsker bygg som kan skilte med en sertifisering.

– Selv om det koster mer på kort sikt å investere i miljøbygg som holder den høyeste standarden, så lønner det seg. Byggene blir energieffektive, og her ligger det også et konkurransefortrinn for å gjøre seg attraktive for leietagere. Helhetlige miljøbygg som er bygget for fremtidig flerbruk, vil i tillegg ha et lengre livsløp, sier Nes.

Formet som et lyn: Har fasade som skifter farge, takterrasse med egen bar og sykkelverksted i kjelleren

Med fasadelys som skifter farge, grønt tak med bar og sykkelverksted i kjelleren. Trondheim vil se at bygget har humør: For på Lyngården har NCC montert RGB-lys på utvendige lysmaster som sørger for at fasaden skifter farge.

Foto: NCC

– Fargen på fasaden vil variere med utetemperaturen og sesongene. Du skal ikke se bort fra at det blir rosa på rosa sløyfedager og veldig fargerikt på pride-dager, sier Thomas Giertsen.

Taket er konstruert for flerbruk, med kantine i 5. etasje som leder ut til en 300 kvadratmeter stor takterrasse: Den har egen utebar for servering. På takterrassen er det lagt opp til flere aktiviteter for brukerne.

– På taket er byggets beste utsikt, utover fjorden og Fosenalpene, sier Giertsen.

900 kvadratmeter av taket er dekket med sedum

Hovedfunksjonen til sedumtaket er å tilføre fauna til lokale fugle- og insektsarter, men også for å forlenge levetiden til taket, og håndtere overvann.

– Sedum sørger for at regnvann slippes ut saktere. Bonusen er at det også binder støv i lufta, sier Andrea Nes hos NCC.

Solcellepanelet dekker 450 kvadratmeter av taket til Lyngården, som forsyner de 25 ladestasjonene til el-bil som er plassert i kjelleren.

KLP har satset på å tilrettelegge for økt sykkelbruk: Lyngården har et eget kjellerrom med 160 sykkelparkeringer. Her er også sykkelverksted, vaskestasjon og ladestasjon for elsykler.

All luft og varme i Lyngården er behovsstyrt ned til arbeidsplassnivå, som involverer hele 500 bevegelsessensorer.

– Bygget har desentralisert ventilasjon med 14 ventilasjonsaggregater, som sørger for at kun mindre deler av bygget er i drift de gangene det trengs, sier prosjektleder Thomas Giertsen.

Med utgangspunkt i innmeldte tilbakemeldinger og forbedringsforslag er det gjort mange små endringer. I hovedsak gjelder dette språk, begrepsbruk, formatteringer og lignende. Det er også gjort suppleringer i form av tidligere publiserte FAQ-er, nye standardhenvisninger og presiseringer fra andre BREEAM-manualer. På denne måten er manualen blitt enklere å forstå og mer presis enn tidligere.

Felles for endringene er at de ikke påvirker poengoppnåelse og kriterienivåene som ligger bak. Av den grunn vil denne versjonen også kunne brukes på prosjekter registrert iht. BREEAM-NOR 2016 versjon 1.0 og 1.1.

BREEAM-NOR 2021

Innmeldte forslag som krever større endring tar vi vare på slik at disse kan vurderes ved neste nylansering av BREEAM-NOR.

– Arbeidet med denne manualen er i gang og fra høsten av vil vi starte en utviklingsprosess i samarbeid med hele bransjen.

Ambisjonen er å lansere en ny utgave av BREEAM-NOR i første halvdel av 2021. I mellomtiden oppfordrer Grønn Byggallianse til å fortsette å sende inn små og store forbedringsforslag.