Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Det nyeste bygget til Bulk Industrial Real Estate (Bulk) er et industribygg i Vestby på om lag 5800 kvadratmeter. Dette er det tredje og siste byggetrinnet for leietaker Elektroimportøren. Det siste byggetrinnet, som stod ferdig i slutten av 2023, fikk sertifiseringsnivå Good, med en score på 53 prosent.
– Det er vi godt fornøyd med, selv om vi ved relativt enkle grep kunne klart Very Good. Det som har vært mest nytt i den nye manualen for oss på byggherresiden er arbeidet med reduksjon av utslipp fra byggeplass og benchmarking på CO2 per kvadratmeter. Dette er ting vi helt klart skal utfordre oss selv videre på i prosjekter som kommer. Vi kommer også til å jobbe med å redusere energibruk i bygget, forteller Steen.
Prosjektlederen forteller at Bulk er godt kjent med sertifiseringsprosessen i BREEAM-NOR og at alle prosjektledere i Bulk er godkjente BREEAM-AP´er. Han forteller videre om sine viktigste lærdommer:
– Det aller viktigste er å være tidlig ute og sørge for at byggherre er tidlig involvert. Det er også viktig å sette seg inn i hva som faktisk kreves av dokumentasjon, som ofte er mindre enn mange tror. Det som er gøy med BREEAM er at det er håndfaste og konkrete ting vi jobber med. Det er enten eller på en del ting, og derfor heller ikke mulig å grønnvaske, sier Steen.
Bulk miljøsertifiserer alle deres nybygg over 5000 kvadratmeter.
– En miljøsertifisering gir ikke automatisk et bedre bygg, men det gir et bedre dokumentert bygg. For oss er BREEAM en bekreftelse og dokumentasjon på at vår standard "Bulk Modul" har gode miljøkvaliteter, forklarer Rune Bang, leder for prosjekter i Bulk.
BREEAM-prisen skal gå til eiendomsutviklere og byggeiere som har investert i bærekraft og dokumenterer det gjennom sertifisering. I 2024 vil prisen deles ut i tre kategorier: årets BREEAM-NOR nybygg, årets BREEAM-NOR rehabilitering og årets hederspris BREEAM.
Nominér din BREEAM-favoritt her innen 4. april.
Juryen består av Jenny Josefine Holen fra Stor-Oslo Eiendom, Carl Henrik Borchsenius fra Entra, Kjersti Folvik fra Oslobygg KF, Kia Kriens Haavi fra Kommunalbanken, Per F. Jørgensen fra Vill Energi, Steinar Skjerdingstad fra Arkitektbedriftene, Pia Kruse fra NCC og Trine Dyrstad Pettersen fra NHO Byggevare. Viel Sørensen fra Grønn Byggallianse er juryleder og Stine Marie Hoggen fra Grønn Byggallianse er sekretær.
Juryleder, Viel Sørensen er sertifiseringssjef i Grønn Byggallianse. Hun gleder seg til å jobbe med nominasjonsprosessen sammen med en kompetent jury:
– Vi er veldig heldige som har fått en jury med bred erfaring, kompetanse og god innsikt i BREEAM-NOR. Nå ønsker vi oss mange flotte nominasjoner til BREEAM-prisene slik at vi får gode diskusjoner i juryen, sier hun.
Prisutdelingen skjer på en festmiddag samme dag som BREEAM-konferansen 6. juni på The Hub i Oslo. Meld deg på prisutdelingen her.
– Som et medlemsnettverk for hele verdikjeden i bygg-, anlegg- og eiendomssektoren er vi veldig stolte av at aktørene kan vise til over 300 BREEAM-sertifiserte bygg i Norge. BREEAM-prisen er opprettet for å hedre de eiendomsutviklerne og byggeierne som investerer i bærekraftstiltak og slik bidrar til å redusere klima- og naturavtrykket i norsk bygg- og eiendomssektor, forteller Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse.
I 2024 er det eiendomsutviklere og eiere av bygg som får pris. Etter hvert er målet at også infrastrukturprosjekter skal bli en egen kategori for BREEAM-prisen. Bygg og virksomheter kan nomineres i følgende tre kategorier: BREEAM-NOR nybygg, BREEAM-NOR-sertifiserte rehabiliterte bygg og årets BREEAM-hederspris.
For byggprisene er det et krav om at bygget må ha mottatt ferdigstillelsessertifikat. Det er laget detaljerte kriterier for tildeling i hver av kategoriene. Hvem som skal motta prisen vurderes av en uavhengig jury. Juryen utpekes av Grønn Byggallianse og består av personer som representerer byggeiere, arkitekter, rådgivere, entreprenører og produsenter.
Nomineringen er åpen og hvem som helst kan sende inn en nominasjon! Alle bygg som er ferdigstilt fra og med januar 2022 til og med nominasjonsfristen kan nomineres. Nominasjonen til byggprisene må også godkjennes av nåværende bygningseier.
Fristen for å sende inn forslag til årets prisutdeling er 4. april 2024.
Nettsiden som omtaler kriterier og har skjema for å nominere til BREEAM-prisen finner du her.
Et BREEAM Outstanding-bygg er definert som en internasjonal nyskaper. I teorien skal under 1 prosent av alle bygg som ikke er boliger, oppnå denne ekstremt høye klassifikasjonen. I praksis er det imidlertid enda færre som klarer det.
The Plus mottar nå, som første prosjekt av denne typen, den høyeste miljøklassifiseringen – BREEAM Outstanding.
Da The Plus ble lansert i 2020 var det ingen industrielle prosjekter i Norden som var i nærheten av å oppfylle kravene til Outstanding. Konsernleder i Vestre, Bjørn Fjellstad, håper utmerkelsen vil inspirere andre.
– Gjennom dette prosjektet har vi i Vestre vist at også industriprosjekter kan være globale miljøforbilder, og at industrien er en del av løsningen. Det håper vi kan være med på å inspirere andre, slik at flere følger etter, sier Fjellstad.
Daglig leder i Grønn byggallianse, Katharina Bramslev mener utmerkelsen gjør Vestre til et fyrtårn innen bærekraft.
– Å oppnå BREEAM Outstandig er helt fantastisk. Jeg håper dette inspirerer andre til å tenke på hvordan de bygger og bruker byggene sine, og på hvilken stor påvirkning de har på klima og natur, sier Bramslev.
Vestres ambisjon var å skape fremtidens fabrikkbygg – og samtidig vise bransjen at man selv bestemmer hvordan fremtidens grønne og attraktive industriarbeidsplasser skal være. Ved å oppnå BREEAM Outstanding kan Vestre også dokumentere at de ikke bare snakker om hvordan de reduserer miljøpåvirkning, men også handler, påpeker Bramslev:
– Dette viser at norske ambisjoner, kunnskap og kompetanse for å realisere bærekraftige bygg er i verdensklasse. Utmerkelsen er en stor anerkjennelse for de involverte partene, sier hun.
The Plus er første, og antakelig eneste, fabrikkbygg i verden som oppfyller BREEAM-sertifikatets krevende miljøkrav, og standarder for trygge, helsefremmende og gode fysiske arbeidsmiljøer.
På verdensbasis har bygg- og anleggssektoren ansvaret for omtrent 37 prosent av globale klimagassutslipp.
I Norge utgjør bygg- og anleggsaktiviteter rundt 15 prosent av norske klimagassutslipp. I tillegg regner man inn klimagassutslipp som skjer i Norge, som følge av eksporterte produkter.
– Det er et stort potensial for dekarborisering av hele denne sektoren. Det er derfor avgjørende at alle som bestiller varer og tjenester setter krav til sine leverandører. På den måten kan vi sammen ta ansvar for å få ned utslippene, sier Fjellstad.
I hele verden møter nå byggefirmaer, arkitekter og eiendomsutviklere press fra investorer, banker, regulerende myndigheter, oppdragsgivere og forbrukere på å redusere klimarisiko og finne nye løsninger for å minimere klimagassutslipp.
–Da er det spennende at man nå kan se til Norge for å lære og la seg inspirere, sier Fjellstad.
I 2022 overtok Nrep Logicenters eiendommen på nærmere 18 500 kvadratmeter fra Eneo Eiendom – der Panelbygg har vært entreprenør og Eneo Eiendom fortsatte som utbygger frem til ferdigstillelse av bygget.
Oda-lageret er en av Norges mest moderne og effektive logistikkeiendommer. Bygget er nå et av de første i landet som er sertifisert med BREEAM Excellent In Use og har energiklasse A. Anlegget er Odas andre distribusjonssenter på Østlandet, og er designet for høy omsetning og effektiv levering til kunder i regionen.
Det topp moderne bygget har stort fokus på energigjenvinning med eget energisenter med CO2-basert kjølesystem hvor overskuddsvarme gjenvinnes og brukes til å varme opp bygget. Samtidig er taket og store deler av fasaden dekket av solenergianlegg – beregnet for en årlig energiproduksjon på cirka 1 150 000 kWh.
– Vi har fokusert på gjenbruk av byggematerialer. Med våre løsninger for energiproduksjon og energigjenvinning har vi sikret oss BREEAM Excellent- sertifiseringen for bygget, sier Morten Hotvedt, daglig leder i Eneo Eiendom.
Eiendomssektoren står i dag for 40 prosent av de globale utslippene av klimagasser. Eiendommer på lokasjoner som muliggjør effektive logistikksystemer med redusert transporttid, lavere energiforbruk og produksjon av fornybar energi er derfor viktig for å redusere utslipp.
– Oda har et tydelig fokus på bærekraft. Dette er noe som reflekterer vår ambisjon om å være utslippsfrie i bygging og drift av byggene våre innen 2028. En del av ambisjonen med dette kjøpet var å bruke mest mulig av byggets fasade til å optimalisere energiproduksjonen fra solceller. BREEAM Excellent-sertifiseringen viser at vi er ett skritt nærmere å nå ambisjonen vår, sier Kristian Aarflot-Nyrud, forvaltningssjef i Nrep.
BREEAM Excellent-sertifiseringen gjelder for hele bygget – ikke bare for individuelle produkter eller materialer. Sertifiseringen krever derfor også et godt innemiljø, lysforhold, giftfrie materialer og andre helsefremmende tiltak som gjør bygget trivelig å bo i.
– Det har vært viktig for oss at vårt lager har en miljøprofil i tråd med de verdiene vi har som selskap. Det er vi glade for å ha funnet, ikke bare har lagerbygget en svært god miljøprofil, noe BREEAM Excellent-sertifiseringen er med på å understreke, men Nreps og Eneos verdier og klimaambisjoner speiler også våre egne, sier Tor Erik Aag, styremedlem og fungerende Norgessjef i Oda.
Ifølge Grønn Byggallianse, som forvalter miljøsertifiseringen Breeam i Norge, er det nå 277 ferdigstilte Breeam-sertifiserte bygg i Norge. Det tilsvarer 2,83 millioner kvadratmeter. I tillegg er 667 prosjekter på tegnebrettet eller under bygging. I Bjørvika er nå ni av byggene Breeam-sertifisert. Ytterligere fem er registrert for fremtidig sertifisering.
– At Bjørvika i sin tid fikk det første boligprosjektet som var Breeam-sertifisert var viktig, siden det viste at den nye bydelen også kom med en mer helthetlig og moderne måte å tenke miljø på, sier Katharina Th. Bramslev, daglig leder for Grønn Byggallianse.
Breeam kom til Norge i 2012, og i fjor kom nye og oppdaterte kriterier for å sertifisere seg.
– Breeam strekker seg alltid lenger enn myndighetskrav, og har som mål å ligge i forkant av kravene og være enda mer ambisiøs. Det skal dekke alle de viktigste aspektene ved bærekraft, og tar også hensyn til faktorer som ledelse, klimagassutslipp, arealbruk og innemiljø, i tillegg til mer tradisjonelle krav innen energibruk og avfall, sier Bramslev.
For utbyggeren Oslo S Utvikling (OSU) har høye miljøambisjoner i Bjørvika vært et viktig mål. I Bjørvika sertifiserer OSU nå alle kontorprosjektene til Excellent, og boliger til Very Good.
– Breeam stiller svært høye krav til prosjektering, innkjøp og gjennomføring, og lista legges hele tiden høyere. Det er bra for både miljøet og de som skal bo her, sier Lars Holm, administrerende direktør i OSU.
– Det betyr eksempelvis at de som kjøper en leilighet i Bjørvika sikrer seg en allergivennlig bolig uten miljøgifter, rikelig med dagslys og renere inneluft. Beboerne får også energieffektive løsninger som gir lavere strømregning. Vi ser også at overvannsløsninger med grønne tak og solide jorddybder i gårdsrommene gir effektiv fordrøyning og attraktive utearealer, sier Holm.
Breeam kom allerede i 1990 og er nå verdens ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. Breeam-NOR er en norsk tilpasning og er i dag Norges mest brukte miljøsertifisering for nybygg og større rehabiliteringer. OSU har gått så langt at de også Breeam-sertifiserer næringslokalene på gateplan.
– Å jobbe med Breeam har gitt oss en tydelig oppskrift på hvordan vi kan realisere selskapets høye miljøambisjoner, sier Holm.
– I de største byene er det nå blitt uvanlig å bygge uten Breeam. Fordelen er at det er de samme miljøkravene som etterspørres, og man kan måle seg mot andre utbyggere. De siste kriteriene tar nå også hensyn til EUs krav om taksonomi, sier Bramslev i Grønn Byggallianse.
Taksonomien er et klassifiseringssystem som angir kriterier for hvilke aktiviteter som kan anses som bærekraftige.
– Breeam har hele tiden holdt seg relevant, og stadig blitt viktigere etter hvert som flere og flere etterspør dokumentasjon. Det finnes nå banker som ikke gir lån til prosjekter som ikke skal Breeam-sertifiseres, forteller Bramslev.
Dette poenget er også viktig for OSU.
– OSUs målsetting er at prosjektene våre tilfredsstiller kravene til grønn finansiering, og da er blant annet BREEAM en anerkjent dokumentasjon for bankene, sier OSU-sjef Lars Holm.
– Legger du sjelen din i det, får du poengene du vil ha. Grensen for Outstanding er 85 poeng. Vi oppnådde 90,9. Det er vi svært fornøyde med, sier Ine Hereng, miljøsjef i Strøm Gundersen, som hadde totalentreprisen for rehabilitering av Kommunegården i Sandvika.
Kommunegården i Sandvika i Bærum kommune, er totalrehabilitert. Planleggingen startet i 2018, mens byggestart var i 4. kvartal i 2020. Offisiell åpning var 23. mars i år. Til tross for pandemi og krig, med de utfordringene det ga i, ble bygget overlevert til avtalt tid.
Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Det er imponerende av entreprenøren, sier Beate Aasen fra Insenti, som var prosjektleder for byggherren Bærum Kommunale Pensjonskasse.
Før rehabiliteringen rommet bygget 700 arbeidsplasser. Nå har 1.300 dette som arbeidsplass. Alle sentrale velferdstjenester har flyttet inn. Et innbyggertorg er etablert der bæringene kan komme med spørsmål eller forslag til kommunen. I et nytt atrium på nesten 800 kvadratmeter med overbygget glasstak, er det rom for arrangement og aktiviteter, i tillegg til kaffebar, butikk og en kantine åpen for publikum.
– Torget blir tilgjengelig for alle, og er et tilskudd til bylivet i Sandvika som det blir spennende å følge med på nå som det er tatt i bruk, sier Maya Målsnes, ansvarlig arkitekt fra Pilot arkitekter i Oslo.
Samarbeidspartnerne er samstemte i at den gode tonen dem i mellom lettet samarbeidet med å finne løsningene som ga uttelling i form av BREEAM-poeng. Poengsankingen startet tidlig.
– Allerede i forprosjektet startet arbeidet med preanalysen, der vi kartla hvilke poeng som var oppnåelige og ønskelige å ta, og hvordan disse kravene skulle nås i prosjektet, sier Aasen.
Siden det var dokumentert at det var mulig å oppnå BREEAM Outstanding, var risikoen for entreprenørene redusert ved tilbudsgiving.
Etter kontrahering av totalentreprenør Strøm Gundersen, holdt Insenti tett og kontinuerlig oppfølging av prosjektet for å se at man nådde kravene for BREEAM fra preanalysen. Dette ble fulgt opp i særmøter, byggherremøter, og i månedlige statusrapporteringer.
– Da oppdaget vi raskt og i tide, forhold eller utfordringer som krevde justeringer. Slik hadde vi kontroll på poeng, risiko og status hele veien, fortsetter Aasen.
Som arkitekt er Målsnes fornøyd med at de tok vare på de viktigste kvalitetene fra det gamle bygget, samtidig som man ser at det har gått gjennom en positiv transformasjon.
– At det er et velfungerende bygg for brukeren, det være seg ansatt eller de som kommer på besøk, er kanskje det viktigste vi er fornøyd med, sier hun.
Under kartleggingen i den tidlige fasen, der man så på muligheter for gjenbruk og ombruk, kom man frem til at tilstanden på mye materialer og utstyr var lite interessant for gjenbruk.
– Dette er fem år siden. Vi ser nok noe annerledes på ombruk og gjenbruk i dag enn man gjorde i 2018, sier Aasen.
Gjenbruk av bærekonstruksjoner, dekker, søyler og trappekjerner, sparte mye CO2.
– Vi sparer mye ved å ikke bytte ut betong. Kravet i BREEAM var at CO2-utslippene skulle reduseres med 20 prosent. Vår målsetning var 40 prosent. I forprosjektet var vi oppe i 54 prosent, men til slutt hadde vi klart å redusere CO2-utslippene med 59 prosent. Vi klarte det ved hele veien å være bevisst på CO2 i valg av materialer, sier Hereng.
Mens betongkonstruksjoner ble gjenbrukt, finnes det også flere eksempler på ombruk.
– Tidligere heissjakter er gjenbrukt til tekniske sjakter, sier Målsnes.
Poeng ble også samlet ved å tenke lokalmiljø og økologi. Eksempler på det er vern av eksisterende trær i området, utsetting av fuglekasser og etablering av regnbed for insektene.
Rune Nordås og Ine Hereng i Strøm Gundersen. Foto: AF Gruppen/Colin Eick
– Fuglene må jo ha noe å spise inne i byen, sier Hereng med et smil.
Samtidig ble planten kanadagullris, som er uønska i norsk natur, fjernet fra området.
– Den måtte behandles på en spesiell måte og leveres på deponi for uønska arter, sier Rune Nordås, prosjektleder fra Strøm Gundersen.
Energisparing, med installering av nye toalett og vasker med redusert vannforbruk, ga også poeng.
– Storkjøkken bruker mye vann. Vi fikk tak i en oppvaskmaskin med granulatkuler som slår møkka av vasken, slik at det brukes mindre vann, sier Nordås.
All innsats ga imidlertid ikke ekstrapoeng, som prosjektet der bachelorstudenter i produksjonsdesign ved Oslo Met, fikk tilgang til møbeldatabasen med oversikt over møblene Bærum kommune ikke skulle bruke i Kommunegården.
– Studentene utviklet 12 nye prototyper for redesignmøbler til ulike formålsbygg i Bærum kommune. Det ga ingen BREEAM-poeng, men var artig for oss, sier Nordås fornøyd.
Både Hereng og Nordås mener arbeidet med Kommunegården har gjort Strøm Gundersen flinkere til å oppnå BREEAM-poeng.
– Dette var tyngre før, men nå har vi erfaring, slår Hereng fast.
Ifølge Aasen fra Insenti, var nøkkelen til å lykkes den gode planleggingen der muligheter og begrensninger ble kartlagt, at kravene ble kontraktsfestet, og at det var tett oppfølging underveis for tidlig å kunne avdekke eventuelle feil, utfordringer og behov for justeringer.
Aasen trekker også frem gjennomførings- og honorarmodellen som avgjørende for et vellykket prosjekt: Tilbud fra flere entreprenører ved å redusere risikoen deres, god prosess på beslutninger og prosjektering, og innkjøp av underentreprenører i samspill mellom totalentreprenør og byggherre.
For arkitekten var det avgjørende å ha BREEAM med i alle ledd gjennom hele design- og utførelsesfasen. Det kanskje største oppnådde poenget for henne, var det de fikk for universell utforming. Men det var også et poeng som ble krevende å få siden dette ble svært omfattende og involverte alle fag.
Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tilbakemeldingene vi får, er at det er tre viktige grunner til det:
1) BREEAM er et nyttig verktøy for byggherren til å prioritere mellom kvaliteter
Det er sjeldent vi ser at et prosjekt er best på alle bærekraftsmål. I de tilfeller vi har sett det, har kostnadene også vært i det høyeste sjiktet. Ytre forutsetninger som tomtens beliggenhet, bruker av bygget og tidsrammer er også førende for at byggherre må prioritere. Et vellykket bærekraftig prosjekt krever en innledende kvalitetsdiskusjon, der det gjøres en bevisst prioritering av hva som er mulig og ønskelig å oppnå i akkurat dette prosjektet. Det er for eksempel ofte mulig å oppnå godt dagslys hvis bygget utformes med dette som premiss fra starten. Det kan da gå på bekostning av arealutnyttelse eller tomteutnyttelse. Et annet eksempel er at bygget kan bli et nullenergibygg hvis det legges til rette for det i både form på bygget og solceller på taket. Et solcelleanlegg på taket kan igjen gå på bekostning av muligheter for overvannshåndtering eller grønne tak. Det kan også være at svært stramme økonomiske rammer er avgjørende for at byggherren bestemmer at bygget eller anlegget skal være «godt nok» på miljø og oppnå BREEAM-sertifiseringsnivået Good. Og at prosjektet prioriterer økonomisk bærekraftige kriterier som robusthet, lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov.
Preanalyseverktøyet i BREEAM-NOR er et nyttig verktøy til å bestemme ambisjonsnivå og balansere bærekraftshensyn. Grønn Byggallianse har også et gratis fritt tilgjengelig digitalt verktøy – Kvalitetsrosen – som kan brukes i tidligfase og som grunnlag for en preanalyse i BREEAM.
2) BREEAM viser hvordan ulike fag skal gå fram for å nå et omforent mål
Det er mange fag og delansvar i et bygge- eller anleggsprosjekt, og miljøkompetansen hos de involverte er som oftest sprikende. I BREEAM er komplekse problemstillinger innen et bredt fagområde brutt ned i håndterbare biter. I BREEAM-metodikken er det mange praktiske sjekklister for ulike fag og kriterier som viser hvordan man skal oppnå god bærekraft i praksis. BREEAM-NOR inneholder for eksempel en detaljert sjekkliste for risikovurdering for klimatilpasning og en sjekkliste som viser hva som må til for å ha en ansvarlig byggeplass som tar hensyn til omverdenen ut over lovverkets krav. Dette er praktiske oppskrifter som kan delegeres til ulike fagansvarlige i prosjektet for å nå prosjektets vedtatte målsetninger. Begge disse sjekklistene er eksempler på at BREEAM-NOR viser hvordan prosjektene kan svare ut EU-taksonomiens kriterier.
3) Et BREEAM-sertifikat er et bevis på dokumentert kvalitet
Det er fullt mulig å gjøre en bevisst prioritering av kvaliteter og sette opp en miljøoppfølgingsplan med detaljerte sjekklister uten å bruke BREEAM. Prosjekter kan bruke BREEAM som verktøy uten å samle dokumentasjon og få en tredjeparts sertifisering. Prosjektet vil da spare penger fordi det ofte er dokumentasjonsprosessen som er tidkrevende og koster penger. Vi ser at enkelte offentlige aktører velger å bruke BREEAM slik, fordi de ikke ser nytten av å dokumentere kvaliteten i prosjektet. De skal ikke selge bygget og brukerne etterspør ikke noe sertifikat og de vil heller bruke penger på fysiske tiltak. Det er helt greit.
Vi mener likevel at det lønner seg å få en tredjepartsdokumentasjon på miljøkvaliteter og kvaliteter innen helse, velvære og ansvarlighet over omverdenen. EU-taksonomien er allerede nevnt. EU har etablert en taksonomi med felleseuropeiske bærekraftskriterier som må dokumenteres for at et prosjekt skal få lov til å kalle seg bærekraftig. Hensikten er blant annet å hindre grønnvasking. Det skal gi banker og investorer redusert risiko for å investere i brune aktiviteter som trolig vil miste marked og synke i verdi. Det er innlysende at en subjektiv vurdering av typen «vi har et miljøvennlig bygg eller anlegg» ikke holder i denne sammenheng. Dokumentasjon vil være nødvendig. EU-kommisjonen har derfor skrevet at de vil godkjenne tredjepartssertifiseringer som BREEAM for å vise samsvar med taksonomien. Vi ser også at tredjepartsdokumentasjon blir etterspurt og også krevd av kjøpere og leietakere og fra forskningsprogram som øremerker FoU midler til grønne aktiviteter.
Hvis vi går elleve år tilbake og ser på næringens reaksjoner på BREEAM-NOR-kriteriene (som i praksis bare var en håndheving av lovkrav om fravær av miljøgifter, dagslys eller ombrukbarhet), tror vi det viser at lovkravene ikke ble overholdt før det kom et krav om å dokumentere. Selv om krav til å kunne ombruke materialer har stått i Byggteknisk forskrift i mange år, mener vi at at krav til dokumentasjon og tredjepartssertifisering er en viktig drivkraft for at planlagte tiltak faktisk blir gjennomført.
Vi hører fra tid til annen aktører som mener det er dyrt og tungvint å samle dokumentasjon og som stiller spørsmålstegn ved verdien av systematiske prosesser og dokumentert kvalitet. I forskning på hva som kjennetegner en god prosjektprosess, er konklusjonen entydig: god planlegging gir gode bygg og anlegg. Hvis BREEAM kun hadde premiert aktivitet og ikke vært et prosessverktøy samtidig, er det risiko for at tiltak som ikke var spesielt bærekraftige ble gjennomført for å sikre sertifisering, ikke fordi det gjorde bygget eller anlegget mer bærekraftig.
Jeg ønsker derfor å løfte fram disse tre gode grunnene til at vi mener BREEAM-sertifisering er verdt strevet og kostnadene, og at vi tror at de som gjør jobben vil få mye igjen for det i stadig flere sammenhenger.
– Kontorlokalene er viktig for hvordan vi jobber sammen, og ALO har store felles samhandlingssoner og andre omgivelser som skaper mange møteplasser. Så langt har vi fått gode tilbakemeldinger fra medarbeiderne, sier Merete Kvidal, direktør for Multiconsult i Midt.
– ALO er et helt nytt og supermoderne bygg og forventes å være første kontorbygget i Norge som har dobbeltsertifiseringen Breeam Outstanding og Well Platinum, sier Ole Petter Bjørseth i R. Kjeldsberg.
Bygget får den høyeste rangeringen, Outstanding, på miljøsertifiseringen BREEAM, og samtidig oppnår ALO nivået Well Platinum for helsefremmende bygg. I tillegg til selve sertifiseringene er det viktig at kvalitetene i bygget tilfredsstiller krav fra arbeidstakere som en flott kantine med god mat, trimrom og sykkelparkering. Første etasje har en åpen løsning med en restaurant som også er åpen for hele byens befolkning.
Stolt byggherre
I april flyttet 215 medarbeidere i Multiconsult som første leietaker inn i det nye 7. etasjes kontorbygget på vel 15 000m2. Andre leietakere omfatter Siemens og flere teknologiselskaper.
– Vi legger stor vekt på hvordan våre bygg oppleves estetisk og at de som har sitt daglige tilhold i byggene er stolte over sitt arbeidssted. Vi er særdeles godt fornøyd og stolt over å vise det frem, og håper også leietakerne er stolte av bygget de jobber i, sier Ole Petter Bjørseth i R. Kjeldsberg.
Multiconsult leier to og en halv etasje i bygget, og lokalene er selvfølgelig moderne, lyse og åpne.
– Det er gode fellesarealer med et atrium som vil myldre av liv og aktivitet, og en egen trapp med sosialt område der medarbeiderne vil samles jevnlig. Vi er godt fornøyde med bygget, lokalene er lyse og fine, det er god akustikk, og ikke minst god kvalitet på kantinen, sier Merete Kvidal i Multiconsult.
Miljøkvaliteter
I prosjektet er det lagt vekt på bærekraft og miljø gjennom, blant annet er det brukt lavkarbonbetong i bæresystemet av plasstøpt betong. Med delvis sedum-tak er også bygget med på å ta unna ekstremnedbør, i tillegg til andre miljøkvaliteter. ALO har allerede vunnet Veidekkes skandinaviske pris for bærekraft.
– Nå gleder vi oss til å vise frem bygget til kundene, samarbeidspartnerne og resten av Trondheims befolkning, sier Merete Kvidal.
Selve området Sluppen er under stor utvikling og har fått et variert tilbud, blant annet med en mathall, delikatesseforretning, håndverksbakeri, buldresenter, Austmann sitt Taproom og flere moderne nybygg.
BREEAM har fått godt fotfeste i Norge og er landets mest brukte miljøsertifisering for bygg. Bygg- og eiendomssektoren er i gang med det grønne skiftet, godt hjulpet av BREEAM-NOR-manualen som et verktøy for å bygge og dokumentere god kvalitet med fokus på miljø og bærekraft.
Gjeldende BREEAM-NOR-manual ble lansert i 2016 og det har siden blitt gjennomført to mindre revisjoner. For å kunne ta inn endringer i kunnskapsgrunnlaget, lovkrav og markedsutvikling, er Grønn Byggallianse nå i gang med arbeidet med ny versjon av BREEAM-NOR.
Grønn Byggallianse leder arbeidet, i tett samarbeid med BRE (eier av BREEAM). Målet er å ha manualen ferdig innen 2021. Den nye manualen bygger på den kommende, internasjonale BREEAM New Construction (INT NC).
I takt med utviklingen i samfunnet, vil neste versjon ivareta enda flere aspekter knyttet til ytre miljø, sosiale forhold og økonomi. BREEAM-NOR 2021 skal gjenspeile gjeldende «beste praksis» i Norge og være en driver for nytenkning i planlegging og bygging for miljø og økt bærekraft. Nasjonale tilpasninger skal være godt gjennomarbeidet.
Arbeidet skal forankres bredt i markedet. Grønn Byggallianse har frem til januar 2020 samlet inn og systematisert tilbakemeldinger fra blant annet revisorer, AP-er, tekniske avklaringer og BRE sitt arbeid.
Før den nye manualen ferdigstilles vil markedet inkluderes ytterligere, både gjennom høringer og tekniske arbeidsgrupper. I tillegg er det etablert en strategisk rådgivningsgruppe.
Her kan du lese mer prosessen, og hvordan du kan bidra til å forme den neste BREEAM-NOR-manualen.
SE BLADARKIV