Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
I stedet for å starte med detaljer, som sprinklersystem eller brannalarmer, anbefaler Berland å ta steget tilbake og få god oversikt over bygget som skal brannsikres. Setter man i gang, uten at tiltaket settes inn i en sammenheng, risikerer man å putte på brannsikring der det ikke var nødvendig. Da er penger brukt uten at bygget ble mer brannsikkert av den grunn.
Ifølge Berland er det tilfeldig hva som finnes av brannkompetanse i byggeprosjekt. Etter at den branntekniske rådgiveren har levert rapporten om brannprosjektering for et planlagt nybygg, er han ute av prosjektet.
– Da er man avhengig av at de som leser rapporten forstår hva den innebærer. Det er heller ikke krav til kontroll av brannsikring for detaljprosjektering eller utførelsen av byggeprosjektet. Men slike krav kan komme, tror Berland.
Han synes det er vanskelig å gi enkeltråd, men forteller at en brann ofte sprer seg bak kledning og i hulrom. Det er uoversiktlig og kan føre til at brannvesenet ikke har kontroll på flammene. I stedet for å fokusere på enkeltprodukters egenskaper, bør en derfor heller se på hvordan man bygger.
– Unngår man hulrom har man gjort mye, selv om man trenger noe til lufting og for å forebygge råteskader. Det er uansett ikke mulig å bygge 100 prosent brannsikkert. Andre byggekrav skal også oppfylles, sier han.
Å planlegge brannsikkerhet handler liker gjerne om å forsinke brannen.
Ventilasjonsanlegg skal ikke slås av. Hvis man ikke har automatisk styring, og ønsker å spare strøm ved å slå det av manuelt, skal det aldri gjøres uten først å undersøke hvordan ventilasjonsanlegget fungerer under brann. For ventilasjonsanlegget kan ha en viktig funksjon ved brann.
– I mange tilfeller starter ventilasjonsanlegget å gå for fullt når det brenner. Da trekkes røyk og varme ut av bygget for eksempel via taket. Hvis ventilasjonsanlegget er slått av, og man ikke har brannspjeld, får man i stedet kanaler som leder røyken feil vei. Røyken kan spres til alle rom gjennom de åpne kanalene. Da har man mistet kontroll, sier han.
Det finnes ingen fasit over materialer å velge for å øke brannsikkerheten. Det kommer an på hvordan materialene brukes, og hvordan bygget er konstruert.
– Det finnes ubrennbare materialer, men de har sine svakheter. For eksempel mister stål styrken sin ved 500 grader, så det må beskyttes mot varme. Og betong kan skalle av i en brann så det må man ta hensyn til ved prosjekteringen, sier Anne Steen-Hansen, professor i brannteknikk ved NTNU.
Tre brenner. Det er tross alt bjørkeved som knitrer i vedovnen. Men trekonstruksjoner som søyler og bjelker, har også gode brannegenskaper.
– Det svarte laget med kull som dannes på utsiden når treet brenner, beskytter treverket under mot varmepåkjenningen. Derfor beholder treet styrken sin ganske lenge i en brann, sier hun.
Brukt rett kan tre altså være et trygt byggemateriale. Brukt feil, kan det skape en katastrofe, som «Lone-brannen» i Bergen er et eksempel på.
– Der var det balkonger i tre bygget som små, tynne kasser oppå hverandre. Det var som et Sankthansbål, sier hun.
Høye strømpriser får flere til å installere solceller på tak og vegger. Solcellene, og eventuelle batteriløsninger, må installeres med brannsikkerhet i tankene. Morten I. Berland er ikke fornøyd med hvordan brannsikkerheten ivaretas i dag.
– Det er et problem at det ikke er brannrådgivere med og vurderer solcelleanleggene. Skal dette installeres mer brannsikker må man blant annet ta hensyn til hva taket er bygget opp av, hvilken isolasjon det er, og hvilken taktekking som er brukt, sier Berland.
Han er heller ikke begeistret for solceller som legges løst på flate tak, kun holdt på plass med steinheller.
– Blir det vind kan solcellepanelene flytte på seg. Da kan det bli varmgang i koblinger. Solceller er permanente installasjoner og må alltid festes skikkelig, understreker han.
Ombruk og gjenbruk av materialer og byggevarer trenger ikke komme i konflikt med brannsikkerhet.
– Brannsikkerhet skal være bærekraftig, samtidig skal bærekraftige løsninger som solceller og batteripakker, være brannsikre. Vi trenger mer kunnskap for å optimalisere løsningene slik at brannsikring ikke går på bekostning av bærekraft og motsatt, sier Anne Steen-Hansen.
Det er forskningssenteret FRIC, som ledes av RISE Fire Research med NTNU og SINTEF som forskningspartnere, som har utarbeidet veilederen.
– Veilederen vil bidra til å heve kompetansen hos brannrådgivere, og dermed øke kvaliteten på de branntekniske analysene. Den kan også gi en mer enhetlig praksis blant rådgiverne. Konstruktører kan også finne nyttig informasjon her, sier seniorforsker Kathinka Leikanger Friquin i SINTEF.
Veilederen beskriver metodikk som kan benyttes i brannprosjekteringen, og gir oversikt over datagrunnlag som kan være relevant og nyttig. Metodene som beskrives er gitt i NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk og SN-INSTA/TS 950 Analytisk brannteknisk prosjektering – Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i byggverk.
Målgruppen er rådgivende ingeniører som utfører analytisk brannteknisk prosjektering av bygninger med trekonstruksjoner som plasseres i brannklasse 3 i henhold til veiledningen til forskrift om tekniske krav til byggverk fra 2017.
– Veilederen er ikke ment å være en lærebok, men gir anbefalinger om hvilke metoder, verktøy og data som bør benyttes, med referanser til litteratur som beskriver disse detaljert, understreker Leikanger Friquin.
– Den kan også være nyttig ved analytisk brannprosjektering av bygninger i brannklasse 1 og 2 med fravik fra preaksepterte ytelser.
Det forutsettes at brukerne har inngående kunnskap om metodene og erfaring med analytisk brannprosjektering.
Hovedfokus er knyttet til bærekonstruksjonen, men forhold knyttet til rømning, redning og brannspredning er også nevnt. Hovedkapitlene beskriver valg av analysemodell, aktuelle analysemetoder, brannscenario og beregninger av brannenergi.
Veilederen gir også viktig informasjon til konstruktørene (RIB) som dimensjonerer konstruksjoner for ulykkessituasjon brann.
Dokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom Multiconsult, Rambøll, Asplan Viak, Treindustrien, RISE og SINTEF.
– Et overordnet prinsipp er å erkjenne at brann i seg selv er lite bærekraftig. Når ting tar fyr, eskalerer og man må bygge på nytt, fører det til et enormt energiforbruk, sier Ole Hallgren, som er avdelingsleder brannrådgiving i Norconsult.
Materialvalg i bygg er basert på en rekke kriterier. Det skal se estetisk ut, det skal være bærekraftig og funksjonelt, det skal gjøre det behagelig å oppholde seg i bygget, og det skal være trygt, både med tanke på selve konstruksjonen og på brann. De siste årene har treverk i økende grad blitt tatt i bruk, som følge av flere av de ovennevnte grunnene. Samtidig påvirker tre risikobildet med tanke på brann. Flere faktorer må på plass for å gjøre bygget brannsikkert.
– Det er stor forskjell på glatt treverk, der det ikke er mulighet for magasinering av varme og spredning i hulrom, og utstikkende balkonger, mange vinkler, hjørner og spiler. Selv med brannhemmende midler vil det utgjøre en mer sårbar konstruksjon, sier Hallgren.
Hallgren mener dokumentasjonen knyttet til materialers brannegenskaper ofte er svak. I noen tilfeller vil det kunne stå mellom valg av bærekraftige materialer og brannsikkerheten. Usikkerheten ligger i at mange av materialene er litt «uprøvd». Resultatet kan bli en sårbar løsning, særlig når mange materialer kombineres.
– Mange produkter kan være testet, men det er ikke dokumentasjon på hvordan de fungerer når de er montert sammen med andre løsninger, sier Hallgren.
De fleste bygg har krav til bruk av begrenset brennbart og antennelig materiale, som gips-, betong- eller murvegger. Brannimpregnert treverk vil også bidra til dette, og i mange tilfeller brukes ubehandlet treverk når det er kompakt treverk i form av eksempelvis limtrebjelker- og søyler. Tre som erstatning for stål og betong blir trukket frem som et ledd i å få ned klimagassutslippene i byggebransjen. Den økende bruken av tre og massivtre i moderne bygg stiller samtidig større krav til tilstrekkelig brannfaglig kompetanse og vurderinger, uttaler Christian Fylkesnes, som er fagsjef brann i HENT.
– Massivtrekonstruksjoner må ofte deles opp i større brennbare flater i områder med ubrennbare felt, og på den måten skape barrierer som hindrer at alt treverket tar fyr samtidig. Rømningsveier må sikres med ubrennbare overflater, sier Fylkesnes.
Da HENT satte opp det som inntil nylig var verdens høyeste trebygning, Mjøstårnet, stilte det særlige krav til risikovurderinger og brannsikringstiltak.
– Den store trefasaden på Mjøstårnet er blant annet delt inn i seksjoner for å forhindre at fasaden bidrar til brannspredning på tvers av etasjene. Den har også ubrennbar fasade på nederste plan, utvendige sprinklerdyser, sikring av hulrom, flammeskjerm i form av balkonger eller kjølesoner i form av brannglass, sier Fylkesnes.
Materialer som mur, betong og komposittmaterialer er hyppig brukt i byggfasader, men sørger samtidig for større klimaavtrykk. Systemansvarlig energi i HENT, Jeanette Bøe, sier at det foregår en positiv utvikling med tanke på utslippsintensiteten fra produksjon av betong, både med tanke på økende forskning på og bruk av lavkarbonbetong og det pågående arbeidet med CO2-fangst på sementfabrikken i Brevik.
– Komposittmaterialer er ikke nødvendigvis så utslippsintensivt i produksjonen, men man må også tenke på ombruk og gjenvinning. Det har lenge vært kjent at komposittmaterialer og sammensatte byggevarer er mer trøblete å materialgjenvinne enn homogene materialer, så her er det fortsatt en vei å gå for å bevare materialressursene våre. Mens det jobbes med gode løsninger for materialgjenvinning bør det planlegges for direkte ombruk av disse produktene ved at de er demonterbare, sier hun.
Jeanette Bøe peker også på at hele konstruksjonen må ses i sammenheng når det kommer til klimagassutslipp. Om man ser seg blind på enkeltprodukter vil man kunne gå i en klimagassfelle når det kommer til brannvern.
– Eksempelvis vil ulike brann- og lydklasser kunne medføre ekstra gipslag om man har begrenset seg til trestender og tre- eller glassull i konstruksjonen. Dette må med i klimaregnskapet, sier Bøe.
Woodsafe Exterior WFX brannimpregnert tre oppfyller prøvingsstandarden for bestandighetsegenskaper – med betegnelsen NS-EN 16755 (EXT).Det betyr at produktets egenskaper er testet, godkjent og sertifisert av RISE (No. 0402) i tråd med prøvingsmetodens vurderingskriterier og underliggende delprøver.
Godkjenningen er et kvalitetsstempel som gjør produktet ekstra attraktivt.
Det bygges i tre som aldri før. Det gir ekstra stor etterspørsel etter treverk som for eksempel oppfyller gjeldende krav i svenske Boverkets BBR (byggtekniske forskrifter), blant annet SP-Fire 105 eller Euroklasse B – krav som må oppfylles for å garantere sikre bygg.
Det å bruke brannhemmende tre i et utvendig miljø, for eksempel trefasader, medfører at materialet daglig blir utsatt for vær og vind. Dersom brannimpregneringen ikke tåler den belastningen, vil den sive ut av treverket. Dermed forsvinner også de brannhemmende egenskapene.
Dette unngår man med Woodsafe Exterior WFX, som gir en varig brannbeskyttelse – helt uten krav til overflatebehandling. Dette garanteres av prøvingsmetoden NS-EN 16755 (Bestandighet av materialers egenskaper ved brannpåvirkning).
Woodsafe Exterior WFX egner seg svært godt til tresorter som seder, Thermowood gran og furu, frake, douglasgran, Accoya, NobelWood med flere, der man ønsker en naturlig aldring.
– Passive brannsikringstiltak er innebygd i huset og gjør at brannen ikke kan spre seg mellom rom eller til nødutganger. Vår oppgave er å sikre at bygget er tett slik at røyk og gass ikke kommer over i andre seksjoner, sier Eivind Moen, daglig leder i Protecta.
Moen representerer en kjede av 24 entreprenørfirma som er spesialisert på passiv brannsikring på nye og etablerte bygg. Kjeden har medlemmer over hele landet og leverer løsninger til alt fra små bolighus til store næringsbygg og skoler.
Han forteller at kjernen i fagfeltet er å sørge for at bygningene er tette.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
– Når en bygning nærmer seg ferdigstilling er det masse hull, sjakter og rør som gjør at bygget ikke er tett. Etter at ventilasjonsentreprenør, rørlegger og elektriker er ferdig går vi derfor igjennom bygget for å tette åpningen rundt disse hullene, noe som er en viktig oppgave for å sørge for at brannsikkerheten ivaretas, sier han.
– For å utføre slike oppgaver skal det kun brukes produkter som er testet, dokumentert og godkjent til bruken. Dette er spesialprodukter som må anvendes på riktig måte og det er mange forskjellige produkter til ulike bruk. Alle våre produkter er derfor testet på godkjente laboratorier som følger internasjonale test-standarder, sier Moen.
Moen forteller at produktene sertifiseres etter hvor lenge de hindrer en brann i å spre seg.
– Varigheten på brannmotstanden varierer mellom en halv time og 90 minutter, noen ganger må de holde lengre. Valget av produkter er avhengig av byggets kompleksitet, antall etasjer og typen brukere. Det naturligvis forskjell på evakueringstiden på et sykehus og en tomannsbolig. Produktene er derfor testet for å holde i typisk 30, 60 eller 90 minutter, sier han.
Han forteller at medlemsbedriftene i Protecta-kjeden hovedsakelig er utførende entreprenørfirmaer.
– Hierarkiet og ansvarsfordelingen i en byggesak er slik at brannrådgiverne definerer sikkerhetsnivået og brannstrategien for et bygg. Neste nivå er detaljprosjekterende som finner de beste løsningene gitt krav fra brannrådgiver. Våre medlemsbedrifter kommer inn på det utførende nivået og installerer godkjente produkter som er i tråd med produksjonsunderlaget fra detaljprosjekterende og tilpasset ulike typer bygninger, vegger og annet, sier Moen.
Moen peker på at bransjen har vært relativt uforandret i mange år, men at innovasjonsgraden nå øker også i brannsikringsbransjen.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
– Digitaliseringen vil i årene som kommer skape store endringer for hele bransjen. Selv om utviklingen har vært raskere i andre deler av byggenæringen, jobber vi hele tiden med nye tester og produkter i samarbeid med leverandører. Dette er produktutvikling som kommer hele bransjen og samfunnet til gode, sier han.
Moen er bekymret for at det fortsatt er manglende bevissthet rundt brannsikkerhet i byggebransjen.
– Dessverre er det slik at brannsikkerhet fortsatt ikke blir tatt alvorlig nok. Selv om kapittel 11 - ‘Sikkerhet ved brann’ er et av de mest omfattende i byggteknisk forskrift / TEK 17 ser vi at de passive brannsikringstiltakene bare utgjør mellom en halv og en hel prosent av de totale byggekostnadene. Vi ser dessverre fortsatt mange som ser mellom fingrene på løsninger som ikke fungerer godt nok og det er fortsatt bygg som settes opp på akkord med brannsikkerhet, sier han.
Dette var bakgrunnen for at selskapet utviklet Protecta-metoden, en egen metodikk som gjør det lettere å ivareta brannsikkerheten i de enkelte byggeprosjektene.
– Vi er stolte av å ha utviklet Protecta-metoden som foruten å tilbys alle våre medlemmer også er aktuelt for rådgivende ingeniører innen konstruksjon, elektro og VVS, samt prosjektledere og ikke minst byggeierne selv. Dokumentet er fritt tilgjengelig og i forbindelse med arbeidet takket myndighetene oss for innsatsen for å øke bevisstheten rundt brannsikkerhet. Dette handler om å sørge for at alt av brannsikringsarbeid utføres riktig, avslutter Moen.
– Etter Grenfell-brannen i London ønsket Fire Protection Association i England å teste de ulike produktene som var tilgjengelig på markedet. Da de testet vår hulromsventil til bruk i ventilerte fasader sammen med etablert produkter på markedet konkluderte de med at våre produkter var mye mer brannsikre. Dette resulterte i en offentlig tilgjengelig rapport som har gitt oss troverdighet i et stort globalt marked, sier Tronn Røtvoll, salgssjef i Securo.
Selskapet har i dag både kontor, lager og produksjon i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Der produseres passive brannsikre lufteventiler til bruk forskjellige steder i ventilerte konstruksjoner. Teknologien er patentert og oppfinnelsen er den første som muliggjør et momentant og tids-uavbrutt brannklassifisert skille i et ventilert element uten at dette innebærer bevegelige deler, detektorer, kabling eller aktivering.
– Hensikten med produktet er å brannsikre et bygg samtidig som nødvendig ventilasjon ivaretas. Produktene er brannsikre 100 prosent av den klassifiserte tiden i motsetning til andre produkter som slipper gjennom flammer, gnister og varme en kort tid før de lukker for spredning. Denne tiden kan være nok til at brann sprer seg, forteller Røtvoll.
Securo ble grunnlagt i 2006 av Geir Jensen som etter lang tid innen brannprosjektering og brannrådgivning så et udekket behov i markedet. De siste årene har selskapet levert løsninger for passiv brannsikkerhet i ulike typer bygg Norge og utlandet. Nå etablere selskapet kontorer i flere land.
Illustrasjon: Securo
– Passiv brannsikring brukes i alle bygg som har en eller annen form for ventilert konstruksjon og forhindrer spredning av brann mellom brann-celler. Vi leverer ulike løsninger til store næringsbygg, leilighetsbygg og alle store bygg med ventilert konstruksjon. Markedet er stort og vi opplever økende interesse fra utlandet, sier han.
Selskapet er også aktivt deltakende i flere internasjonale fora, deriblant organisasjonene som utvikler nye teststandarder for brannsikringsprodukter i Europa og USA. I USA var selskapet hovedaktøren for utviklingen av en ny teststandard for passive overstrømsventiler som ble lansert i 2017. I tillegg har selskapet vært med på å utvikle nasjonale standarder i flere europeiske land.
Han forteller at produktet kan installeres i hver etasjedeler og forhindrer at en eventuell brann kan spre seg mellom etasjene eller i fasaden.
– Vi har levert passiv brannsikring på verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, trehuset Treet i Bergen, trehuset Moholt 50-50 i Trondheim, og hundrevis av andre prosjekter rundt om i landet. Siden det er en pågående konkurranse om å bygge verdens høyest trehus merker vi også økende interesse fra utlandet. Vi leverer ikke bare til trehus, men alle typer bygg med ventilerte konstruksjoner, sier han.
Han forteller at de nå jobber aktivt med produktutvikling og tilpasninger til nye markeder.
– Vi har egen avdeling som jobber med produktutvikling, og siden vi stadig får forhandlere i flere nye land jobber vi nå mye med å tilpasse produktene til nye områder og markeder. Alle våre standardprodukter selges direkte eller via forhandlere i de ulike landene. Nå gleder vi oss til å fortsette veksten i utlandet, avslutter han.
– Vi startet som den første spesialisten i Norden på utførelse av passiv bygningsmessig brannsikring. Bakgrunnen var at vi så fremveksten av et marked for branntetting av installasjonsgjennomføringer. Passiv brannsikring er fortsatt kjernevirksomheten, men i dag driver vi også mye med andre bygningsmessige brannsikringstiltak, sier Atle Killerud, teknisk direktør og ansvarlig for internasjonalt salg i Firesafe. Han har vært med fra oppstarten av selskapet i 1981 og har blant annet utarbeidet studieveiledning til fagbrevet for installatører av passiv brannsikring.
Selskapet har utviklet seg fra å være en entreprenør til også å kunne tilby andre tjenester innen brannsikringsfaget.
– Vi begynte som en entreprenør som installerte branndører og bygningsmessige konstruksjoner. I 1990 begynte vi som rådgivende ingeniører innen brann, RIBR, og i dag har selskapet totalt 45 branningeniører som gjør oss til den største spesialiserte aktøren innen brannrådgivning i landet. Også innen kontroll- og service av branntekniske installasjoner samt montering og service av ulike slokkeanlegg og alarmer er vi en betydelig aktør, sier han.
Killerud forteller at selskapets avdelinger i Norge, Sverige og Danmark utfører bygningsmessig brannsikring over hele Norden. Her i Norge er Munch-museet og Mjøstårnet de mest kjente prosjektene av nyere dato.
– I dag jobber jeg sammen med tre andre på teknisk avdeling med gjennomføring av branntester og levering av godkjente produkter til våre montører. Avdelingen er også ansvarlig for opplæring og brannteknisk internkontroll på bygg, sier han.
Killerud forteller at selskapet bruker egenutviklede produkter i tillegg til montering av brannsikringsprodukter fra andre leverandører.
– Vi har en egenutviklet branntettemasse, GPG, som er vårt hovedprodukt innen tetting av gjennomføringer. I tillegg samhandler vi med flere produsenter i Tyskland, Belgia og Holland. Saint Cobain i Frankrike er eksempelvis en stor leverandør av brannplater til stålkonstruksjoner og Daloc i Sverige er store på branndører. Listen over produkter vi tilbyr er lang, sier han.
Han forteller at produktene må godkjennes av uavhengig brannlaboratorier.
– Det finnes omtrent 25 akkrediterte brannlaboratorier i Europa som gjennomfører testing av produkter. Testene er kostbare og vi har derfor tatt en stor investering med å bygge vår egen branntestovn slik at vi kan pre-teste og optimalisere produktene. Selv om ovnen ikke er akkreditert etter produktdokumentasjonsforskriften har vi stor nytte av å gjennomføre egne tester. Vi får også mange henvendelser fra prosjekter som bruker spesielle materialer som går utenfor det som er forhåndsgodkjent. I slike tilfeller kommer vi med forslag til løsninger som er akseptable på det enkelte prosjektet, sier han og tilføyer:
– Enten bruker vi testede og forhåndsgodkjente løsninger eller så analyserer og verifiserer vi løsningene i enkelte prosjekter. Vi har godkjenning til å gjøre begge deler.
Killerud forteller at et hvert prosjekt må ha egen brannrådgiver som utarbeider et brannkonsept før det blir gitt byggetillatelse.
– Som brannrådgivere er vi ikke direkte koblet til utførelse, men fungerer som konsulenter i henhold til plan- og bygningsloven. Det handler blant annet om å kartlegge hvor mange rømningsveier som skal bygges eller hvor mye bygget skal tåle av brann. Vi sitter derfor ofte sammen med hovedentreprenøren for å finne de beste og mest kostnadseffektive brannsikringsløsningene, sier han.
Han forteller at produktene ikke har endret seg mye, men at det har skjedd mye innen profesjonalisering og digitalisering.
– Fra et år til det neste er det vanligvis små justeringer på eksisterende produkter, men det vi ser er at bevisstheten rundt brannsikring øker. Selv om forskriftene innen området bygningsmessig brannsikring er omtrent identiske som de var i 1981 opplever vi økt fokus på kvalitet. Tidligere ble det gjort mye rart, men i dag er dette en profesjonell bransje., sier han.
Han forteller at digitaliseringen også er kommet til brannsikringsbransjen.
– Når vi gjør en jobb leveres det ofte elektronisk dokumentasjon og etter hvert også inn i BIM-modeller som en del av branndokumentasjonen og på dette området er vi kommet langt. Det som er spesielt positivt er at bransjen er blitt mer seriøs og vi har færre dødsfall som følge av brann. Tidligere var den bygningstekniske delen neglisjert, men nå har hele bransjen hevet standarden, avslutter han.
Byggforsk skriver blant annet om saken på sine hjemmesider, og anbefaler den såkalte Byggforskserien – som kan gi råd i en rekke forskjellige spørsmål, og som er tilgjengelig for abonnement. Mange har dette allerede, men kanskje fler burde ha det?
Brann som sprer seg i fasaden, kan få store konsekvenser for rømning og redning. Bygninger skal blant annet derfor prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i bygningen, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold, slåes det fast hos Byggforsk. Det henvises blant annet til Byggforskseriens anvisning 520.310 Brannspredning via fasader. Den er revidert og beskriver hvordan prosjekterende kan vurdere risiko for brannspredning via fasader, gjør rede for ulike brannscenarioer og anbefaler tiltak for å hindre at brann sprer seg via fasader. Anvisningen tar utgangspunkt i de preaksepterte ytelsene gitt i veiledningen til TEK 17.
Brann som sprer seg i fasaden kan få store konsekvenser for rømning og redning. En brann kan spre seg på flere ulike måter i fasaden:
– Flere faktorer påvirker brannutvikling og brannspredning: Utvikling og spredning av brann i fasaden påvirkes blant annet av oppbygningen til fasaden, hvilke materialer som er brukt som ytterkledning, om det er hulrom bak kledningen, og hvilke brannegenskaper vindsperre og andre overflater i eventuelle hulrom har, sier forsker Kathinka Leikanger Friquin i en kommentar til saken på Byggforsk sine egne hjemmesider.
Kombinasjonen av oppbygning og materialbruk er viktigere enn hvilke egenskaper de valgte produktene har hver for seg. For eksempel kan brannen spre seg i ventilerte hulrom bak kledningen selv om overflatene i hulrommet er ubrennbare.
Denne serien av skriv gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. Løsningene i Byggforskserien er veldokumenterte og robuste, og de anbefales derfor for bruk over hele landet – i tillegg til å tilfredsstille kravene i Byggteknisk forskrift (TEK). Den inneholder ca.800 anvisninger for utforming og utførelse av konstruksjoner og arealer, beregningsprogrammet TEK-sjekk Energi og har også et arkiv for utgåtte anvisninger. Til og med Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) har gitt anbefalinger om å bruke Byggforskserien som dokumentasjon i byggesaker, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling.
Serien kan blant annet brukes som prosjekteringsunderlag, og anvisningene beskriver prinsipper og nødvendige ytelser som bør legges til grunn ved prosjektering. Anvisningene har løsningseksempler som kan bearbeides til å passe inn i det enkelte prosjekt. Anvisningene i serien kan også legges til grunn for tegninger og beskrivelser eller direkte på byggeplassen som arbeidsbeskrivelse. Hvis det fins likeverdige løsninger eller materialkombinasjoner for samme detaljer, viser Byggforskserien ofte alternative løsninger. Henvisning til løsninger i anvisningene kan tjene som dokumentasjon for prosjektering og utførelse i byggesaken.
Om det brukes som dokumentasjon i byggesaken, bør man oppgi figurnummer, anvisningsnummer, samt årstall for utgivelse. Årstallet er viktig, idet anvisningene blir revidert uten at nummeret endres. Utgåtte anvisninger fins i Byggforskseriens historiske arkiv.
Anbefalingene og løsningene i Byggforskserien oppfyller krav i byggteknisk forskrift (TEK) og andre lover og forskrifter som det er henvist til. Og Byggforskserien går lenger: Serien viser også løsninger og anbefalinger på områder som lov og forskrift ikke omtaler. Serien henviser til norske og internasjonale standarder der det er hensiktsmessig.
Men, det er viktig å være klar over at selv om Byggforskserien er innarbeidet i bygge- og anleggsbransjen som rettesnor for god byggeskikk og håndverksmessig utførelse, er det ikke en del av et lovverk. På noen områder anbefaler serien løsninger som er bedre enn minstekravene i lov og forskrifter. Det er ikke "forbudt" å bruke andre løsninger enn de som er vist i Byggforskserien, men da må man selv dokumentere at løsningene oppfyller lov- og forskriftskrav.
SE BLADARKIV