Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Vi startet som den første spesialisten i Norden på utførelse av passiv bygningsmessig brannsikring. Bakgrunnen var at vi så fremveksten av et marked for branntetting av installasjonsgjennomføringer. Passiv brannsikring er fortsatt kjernevirksomheten, men i dag driver vi også mye med andre bygningsmessige brannsikringstiltak, sier Atle Killerud, teknisk direktør og ansvarlig for internasjonalt salg i Firesafe. Han har vært med fra oppstarten av selskapet i 1981 og har blant annet utarbeidet studieveiledning til fagbrevet for installatører av passiv brannsikring.
Selskapet har utviklet seg fra å være en entreprenør til også å kunne tilby andre tjenester innen brannsikringsfaget.
– Vi begynte som en entreprenør som installerte branndører og bygningsmessige konstruksjoner. I 1990 begynte vi som rådgivende ingeniører innen brann, RIBR, og i dag har selskapet totalt 45 branningeniører som gjør oss til den største spesialiserte aktøren innen brannrådgivning i landet. Også innen kontroll- og service av branntekniske installasjoner samt montering og service av ulike slokkeanlegg og alarmer er vi en betydelig aktør, sier han.
Killerud forteller at selskapets avdelinger i Norge, Sverige og Danmark utfører bygningsmessig brannsikring over hele Norden. Her i Norge er Munch-museet og Mjøstårnet de mest kjente prosjektene av nyere dato.
– I dag jobber jeg sammen med tre andre på teknisk avdeling med gjennomføring av branntester og levering av godkjente produkter til våre montører. Avdelingen er også ansvarlig for opplæring og brannteknisk internkontroll på bygg, sier han.
Killerud forteller at selskapet bruker egenutviklede produkter i tillegg til montering av brannsikringsprodukter fra andre leverandører.
– Vi har en egenutviklet branntettemasse, GPG, som er vårt hovedprodukt innen tetting av gjennomføringer. I tillegg samhandler vi med flere produsenter i Tyskland, Belgia og Holland. Saint Cobain i Frankrike er eksempelvis en stor leverandør av brannplater til stålkonstruksjoner og Daloc i Sverige er store på branndører. Listen over produkter vi tilbyr er lang, sier han.
Han forteller at produktene må godkjennes av uavhengig brannlaboratorier.
– Det finnes omtrent 25 akkrediterte brannlaboratorier i Europa som gjennomfører testing av produkter. Testene er kostbare og vi har derfor tatt en stor investering med å bygge vår egen branntestovn slik at vi kan pre-teste og optimalisere produktene. Selv om ovnen ikke er akkreditert etter produktdokumentasjonsforskriften har vi stor nytte av å gjennomføre egne tester. Vi får også mange henvendelser fra prosjekter som bruker spesielle materialer som går utenfor det som er forhåndsgodkjent. I slike tilfeller kommer vi med forslag til løsninger som er akseptable på det enkelte prosjektet, sier han og tilføyer:
– Enten bruker vi testede og forhåndsgodkjente løsninger eller så analyserer og verifiserer vi løsningene i enkelte prosjekter. Vi har godkjenning til å gjøre begge deler.
Killerud forteller at et hvert prosjekt må ha egen brannrådgiver som utarbeider et brannkonsept før det blir gitt byggetillatelse.
– Som brannrådgivere er vi ikke direkte koblet til utførelse, men fungerer som konsulenter i henhold til plan- og bygningsloven. Det handler blant annet om å kartlegge hvor mange rømningsveier som skal bygges eller hvor mye bygget skal tåle av brann. Vi sitter derfor ofte sammen med hovedentreprenøren for å finne de beste og mest kostnadseffektive brannsikringsløsningene, sier han.
Han forteller at produktene ikke har endret seg mye, men at det har skjedd mye innen profesjonalisering og digitalisering.
– Fra et år til det neste er det vanligvis små justeringer på eksisterende produkter, men det vi ser er at bevisstheten rundt brannsikring øker. Selv om forskriftene innen området bygningsmessig brannsikring er omtrent identiske som de var i 1981 opplever vi økt fokus på kvalitet. Tidligere ble det gjort mye rart, men i dag er dette en profesjonell bransje., sier han.
Han forteller at digitaliseringen også er kommet til brannsikringsbransjen.
– Når vi gjør en jobb leveres det ofte elektronisk dokumentasjon og etter hvert også inn i BIM-modeller som en del av branndokumentasjonen og på dette området er vi kommet langt. Det som er spesielt positivt er at bransjen er blitt mer seriøs og vi har færre dødsfall som følge av brann. Tidligere var den bygningstekniske delen neglisjert, men nå har hele bransjen hevet standarden, avslutter han.
Byggforsk skriver blant annet om saken på sine hjemmesider, og anbefaler den såkalte Byggforskserien – som kan gi råd i en rekke forskjellige spørsmål, og som er tilgjengelig for abonnement. Mange har dette allerede, men kanskje fler burde ha det?
Brann som sprer seg i fasaden, kan få store konsekvenser for rømning og redning. Bygninger skal blant annet derfor prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i bygningen, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold, slåes det fast hos Byggforsk. Det henvises blant annet til Byggforskseriens anvisning 520.310 Brannspredning via fasader. Den er revidert og beskriver hvordan prosjekterende kan vurdere risiko for brannspredning via fasader, gjør rede for ulike brannscenarioer og anbefaler tiltak for å hindre at brann sprer seg via fasader. Anvisningen tar utgangspunkt i de preaksepterte ytelsene gitt i veiledningen til TEK 17.
Brann som sprer seg i fasaden kan få store konsekvenser for rømning og redning. En brann kan spre seg på flere ulike måter i fasaden:
– Flere faktorer påvirker brannutvikling og brannspredning: Utvikling og spredning av brann i fasaden påvirkes blant annet av oppbygningen til fasaden, hvilke materialer som er brukt som ytterkledning, om det er hulrom bak kledningen, og hvilke brannegenskaper vindsperre og andre overflater i eventuelle hulrom har, sier forsker Kathinka Leikanger Friquin i en kommentar til saken på Byggforsk sine egne hjemmesider.
Kombinasjonen av oppbygning og materialbruk er viktigere enn hvilke egenskaper de valgte produktene har hver for seg. For eksempel kan brannen spre seg i ventilerte hulrom bak kledningen selv om overflatene i hulrommet er ubrennbare.
Denne serien av skriv gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. Løsningene i Byggforskserien er veldokumenterte og robuste, og de anbefales derfor for bruk over hele landet – i tillegg til å tilfredsstille kravene i Byggteknisk forskrift (TEK). Den inneholder ca.800 anvisninger for utforming og utførelse av konstruksjoner og arealer, beregningsprogrammet TEK-sjekk Energi og har også et arkiv for utgåtte anvisninger. Til og med Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) har gitt anbefalinger om å bruke Byggforskserien som dokumentasjon i byggesaker, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling.
Serien kan blant annet brukes som prosjekteringsunderlag, og anvisningene beskriver prinsipper og nødvendige ytelser som bør legges til grunn ved prosjektering. Anvisningene har løsningseksempler som kan bearbeides til å passe inn i det enkelte prosjekt. Anvisningene i serien kan også legges til grunn for tegninger og beskrivelser eller direkte på byggeplassen som arbeidsbeskrivelse. Hvis det fins likeverdige løsninger eller materialkombinasjoner for samme detaljer, viser Byggforskserien ofte alternative løsninger. Henvisning til løsninger i anvisningene kan tjene som dokumentasjon for prosjektering og utførelse i byggesaken.
Om det brukes som dokumentasjon i byggesaken, bør man oppgi figurnummer, anvisningsnummer, samt årstall for utgivelse. Årstallet er viktig, idet anvisningene blir revidert uten at nummeret endres. Utgåtte anvisninger fins i Byggforskseriens historiske arkiv.
Anbefalingene og løsningene i Byggforskserien oppfyller krav i byggteknisk forskrift (TEK) og andre lover og forskrifter som det er henvist til. Og Byggforskserien går lenger: Serien viser også løsninger og anbefalinger på områder som lov og forskrift ikke omtaler. Serien henviser til norske og internasjonale standarder der det er hensiktsmessig.
Men, det er viktig å være klar over at selv om Byggforskserien er innarbeidet i bygge- og anleggsbransjen som rettesnor for god byggeskikk og håndverksmessig utførelse, er det ikke en del av et lovverk. På noen områder anbefaler serien løsninger som er bedre enn minstekravene i lov og forskrifter. Det er ikke "forbudt" å bruke andre løsninger enn de som er vist i Byggforskserien, men da må man selv dokumentere at løsningene oppfyller lov- og forskriftskrav.
SE BLADARKIV