Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Brannsikkerheten til et bygg som er utstyrt med solceller avhenger i stor grad av hvordan brannsikkerheten til solcelleanlegget vurderes av de forskjellige aktørene under prosjekterings- og konstruksjonsprosessen.
Forskere tilknyttet forskningssenteret FRIC har derfor sett på hvordan det norske funksjonsbaserte regelverket i kombinasjon med manglende retningslinjer og standarder påvirker brannsikkerheten for solcelleinstallasjoner, og derfor også brannsikkerhetstiltakene som blir valgt.
Både bygningsintegrerte (BIPV) og utenpåmonterte (BAPV) installasjoner er med i undersøkelsen.
Studien gir innblikk i hvordan prosjektering av brannsikkerhet for solcelleinstallasjoner på bygg håndteres i Norge. Den er også et bidrag til utvikling av dybdekunnskap om temaet, som også kan være til nytte for andre land med lignende byggeforskrifter.
– Solcelleanleggenes påvirkning på brannsikkerheten må vurderes i alle byggeprosjekter hvor slike energisystemer etableres, sier Brynhild Garberg Olsø, som er seniorrådgiver i SINTEF og en av forfatterne bak studien.
Forskerne har blant annet benyttet fem case-bygg for å synliggjøre forskjeller i prosjektering og praktiske løsninger, og hvilke faktorer som påvirker valgene som gjøres. I tillegg er det gjennomført intervjuer for å kartlegge hvordan brannsikkerhet knyttet til solcelleinstallasjoner håndteres av ulike interessenter i løpet av byggeprosessen.
Resultatene viser at det er store variasjoner i prosjektering av brannsikkerhet og gjennomføring av brannsikkerhetstiltak knyttet til solcelleinstallasjonene.
Årsaken til disse variasjonene kan være manglende kunnskap om brannrisiko og nødvendige brannsikkerhetstiltak for PV-installasjoner, graden av brannteknisk kjernekunnskap og erfaring med brannteknisk analyse av særskilte forhold hos ingeniører som utarbeider brannsikkerhetsdokumentasjonen. Det kan også være mangel på relevante teststandarder for å dokumentere brannegenskapene til solcellemoduler, og mangel på standardiserte testmetoder for å kunne undersøke hvordan solcelleinstallasjonene som en helhet påvirkes ved brannpåkjenning.
Hovedfaktorene som er funnet å påvirke i hvilken grad PV-installasjoner får den nødvendige oppmerksomheten i brannsikkerhetsprosjekteringen er:
1) Om bygget var det første i sitt slag, det vil si et pionérbygg.
2) Om bygningen er prosjektert før eller etter innføringen av eget kapittel om solcelleanlegg i den nasjonale elektrotekniske normen NEK 400 i 2018.
3) Brannrådgiverens kunnskaps- og erfaringsnivå. Dette avgjør i hvilken grad branntekniske ingeniørverktøy som analyser og beregninger er implementert og riktig benyttet. Det er stor variasjon i detaljeringsgrad i prosjekterings- og installasjonsfasene.
4) Graden av integrering av solcellesystemet i bygget (BAPV eller BIPV). Det ser ut til å være større fokus på brannsikkerhet ved bygningsintegrerte solceller, selv om begge installasjonsmåtene medfører en endring i brannrisiko.
Høgskolen på Vestlandet (HVL) har nylig annonsert at de legger ned den eneste mastergradsutdanningen for brannsikkerhet i Norge på grunn av for få søkere, og at vi med dette antakelig vil få enda færre brannrådgivere som har den riktige formelle kompetansen.
Det jobbes imidlertid med en omstrukturering for å opprette en digital mastergradsutdanning i brannsikkerhet som et alternativ til den samlingsbaserte masteren, men løsningen er avhengig av økonomisk støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
– Hvis fagfolk som jobber med prosjektering av brannsikkerhet ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn for å utføre brannsikkerhetsanalysen som et funksjonsbasert regelverk åpner for , kan dette bidra til å svekke den generelle brannsikkerheten i bygget , sier Garberg Olsø.
– Vi trenger mer oppmerksomhet rundt brannprosjektering knyttet til solcelleanlegg i alle faser av et byggeprosjekt. Dette bør initieres av industrien og støttet av myndigheter og forskning, sier hun.
En vekt på å utvikle relevante teststandarder og retningslinjer vil muliggjøre en større andel i markedet for solcelleinstallasjoner, samtidig som det opprettholdes et tilstrekkelig og enhetlig brannsikkerhetsnivå, ifølge studien.
Fire Research and Innovation Centre (FRIC) er et forskningssenter startet i 2019, som et svar på utfordringen med at brann hvert år fører til store skader – både i form av omkomne og skadde mennesker, og i form av tapte verdier. Målet er å øke den brannfaglige kunnskapen for å bidra til optimale valg og utvikle bedre løsninger som gir økt brannsikkerhet i bygninger. FRIC styrker samarbeid, langsiktig kompetansebygging og kunnskapsspredning innenfor brannområdet.
Flerfaglig samarbeid er en forutsetning for utvikling av gode løsninger i senteret. FRIC ledes av RISE Fire Research i Trondheim, med NTNU og SINTEF som forskningspartnere. Senteret har partnere fra brann og redning, offentlig virksomhet, rådgivende ingeniører, produsenter av byggevarer og bygningsinstallasjoner, samt eiendomsutvikling og -forvaltning. En viktig partner er Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT), som representerer en sentral målgruppe for forskningen.
FRIC er finansiert av partnerne og Forskningsrådet. Midlene fra Forskningsrådet inkluderer blant annet en betydelig gave donert av Gjensidigestiftelsen som del av "Det store brannløftet".
–Det er inspirerende å få denne prisen på vegne av Rambølls branningeniører, forteller brannteknisk rådgiver Sindre Didrichsen i Rambøll. Prisen deles ut på den årlige konferansen Nordic BIM Summit i regi av selskapet Symetri, og går til en aktør eller selskap som har gjort en viktig forskjell ved å ta i bruk BIM på en ukonvensjonell, kreativ og smartere måte, som fører til forbedret avkastning og bærekraftsgevinster.
Fra juryens begrunnelse ble det lagt vekt på Rambøll har tatt et stort steg inn i BIM og 3D innenfor et felt som tradisjonelt har vært forbundet med 2D-tegninger.
–I 2019 tok vi en strategisk beslutning om å bli ledende i Norge innen BIM og brannsikkerhet og med et ønske om sterkere eierskap i prosjekter. I dag ser flere og flere kunder verdien av å ha en brannmodell i tverrfaglige monteringsmodeller, forteller Sindre Didrichsen.
Han forteller at en av de åpenbare fordelene ved å ta i bruk BIM ved modeller for brannsikkerhet er at det ikke er noen begrensninger i hva som kan puttes inn i slike modeller, og at det arbeides kontinuerlig med å se på hvilke konsepter en kan supplere modellene med.
Et naturlig spørsmål er kanskje hva arkitektene synes om å få BIM-modeller fra branningeniørene?
–Vi får stort sett bare positive tilbakemeldinger på dette, og først og fremst sparer arkitektene mye tid ved å implementere ulike parametere de tidligere plottet inn manuelt fra branntegninger. I tillegg minsker vi definitivt risikoen for feil ved å få alt inn i en BIM-modell, sier Sindre Didrichsen.
I arbeidet med detaljprosjektering av Drammen Helsepark, hvor Rambøll og DARK Arkitekter har jobbet sammen, har brannprosjektering i BIM vært benyttet.
–Med erfaring fra dette og andre prosjekter ser vi at BIM-brann gir muligheter for tiltakshaver, entreprenør, arkitekt, prosjekterende fag og byggets driftsorganisasjon når bygget står ferdig. Med andre ord, hele verdikjeden. Arkitektene kan bruke tiden sin til design, mens branningeniøren øker deltakelsen i prosjektet. Sist, men ikke minst: De som skal bruke bygget kan være sikre på at det er trygt å oppholde seg der, sier Magnus van der Hilst Ytreland, seksjonsleder Brannsikkerhet i Rambøll.
Byggherre IKEA Eiendom Holdning AS har investert over en milliard kroner i det nye sentrallageret i Vestby, med et areal på 45.000 kvadratmeter. Lageret skal i hovedsak håndtere møbelkjedens netthandel, og det er anslått at lageret skal kunne distribuere to millioner ordre i året. Prosjektet utføres i form av totalentreprise med A Bygg Entreprenør AS som totalentreprenør.
Metacon AS er underleverandør og har ansvaret for bærekonstruksjonen som består av rundt 500 semitrailerlass med materialer. Xella Norge er én av produsentene som står for leveransen av cirka 9000 kvadratmeter med Hebel brannseksjoneringsvegger, som i disse dager monteres på byggeplassen.
– Våre leveranser skal være ferdigstilt senest månedsskiftet august/september i år. Vi nærmer oss halvveis med jobben på byggeplassen, så den tidsrammen skal vi klare å holde med god margin, forteller Lars Sem, prosjektleder hos Metacon AS.
Xella Norge har arbeidet tett sammen med Metacon siden starten av prosjektet. Det er flere grunner til at Metacon valgte å samarbeide med Xella.
– Byggherre har vært veldig bevisst på å sette et minst mulig klimaavtrykk for bygget, og har derfor stilt strenge miljøkrav til alle involverte parter. Også produktene som Xella levere til prosjektet har hatt en betydning for at Metacon fikk tildelt jobben, sier Sem.
Hebel er en type lettbetong som er produsert av de resirkulerbare materialene som sand, kalk og vann, som gjør at Hebel har et relativt lavt karbonavtrykk, sammenlignet med andre brannvegger. I tillegg til klimaaspektet ser Sem store fordeler med monteringsegenskapene til brannveggene. Han forteller:
– Fordelen med dette produktet er at veggelementene har en relativt lav vekt i henhold til størrelse, og kan stables som klosser. Det sikrer en veldig rask og enkel montasje. Veggelementene har også lange lengder som dekker større areal per element enn hvis det skulle blitt brukt andre produkter, som gir en kortere montasjetid.
Brannveggene fra Xella blir brukt til å seksjonere opp sentrallageret slik at lageret oppfyller alle brannkravene. Sem legger vekt på nødvendigheten med høy brannsikkerhet på et sentrallager som dette.
– Brann i lager kan føre til skader på selve lagerbygningen, på varene som oppbevares og på menneskene som jobber der. Derfor er det viktig med god brannsikring innen lager og logistikk. Alle underleverandører har vært viktige medspillere, deriblant Xella Norge for å løse brannkravet som er stilt til prosjektet.
I tillegg til at brannseksjoneringsveggene fra Xella tilfredsstiller prosjektets brannkrav, yter materialet god mekanisk styrke.
– Brannseksjoneringsveggene skal ikke kun bremse spredningen av ild, røyk og varme inne i fabrikken. Veggene skal også motstå påvirkningen hvis eksempelvis inventar velter eller andre bygningsdeler faller sammen. På den måten minskes risikoen for at bygningen kollapser på grunn av brann. Det gjør Hebel til en utmerket løsning til IKEA sitt sentrallager, sier prosjektingeniør Leif Skustad og daglig leder i Xella Norge, Thom Erik Pape.
– Merket utstyr er mindre attraktivt å stjele og videreselge, sier Thomas Nielsen, salgssjef i Garda Anleggsikring til Fremtidens Byggenæring.
Væsken som brukes til å merke verdigjenstander på norske byggeplasser leveres på spraybokser som rekker til en 75 meter lang stripe. Alternativt kan væsken også leveres på små merkeflasker som påføres med pensel.
– Hver enhet har en unik kode. Primæroppgaven er å merke verdigjenstander med et middel som det er veldig vanskelig å fjerne, og er så å si usynlig med det blotte øyet, men kan identifiseres med UV-lys. Dette gjør at ved beslag av politi eller tollvesen kan gjenstander spores tilbake til eier, forklarer Nielsen.
– Politi- eller tollmyndigheter knytter gjenstander mot eier ved beslag av stjålet verktøy. Så vil politiet kunne oppdage at utstyr er merket via merker som er klistret på gjenstandene, og, eller lyse med UV-lykt, som de fleste i politiet besitter, og identifisere hvor DNA-væsken er påført.
– Merket utstyr er mindre attraktivt å stjele og videreselge, sier Thomas Nielsen, salgssjef i Garda Anleggsikring til Fremtidens Byggenæring. Foto: Garda Anleggsikring
– Deretter vil de via elektronisk mikroskop kunne avlese ID-nummeret disse metallpartiklene er påført, for så å kunne søke opp dette nummeret i den internasjonale databasen og knytte beslag opp mot juridisk eier. Kripos har godkjent metoden her i Norge, og vil gjøre at tyvegods kommer tilbake til rett eier, samt at man kan knytte kriminelle til forbrytelsen.
I tiden som kommer vil politidistrikt landet over bli informert om hvilke bygg- og anleggsplasser i deres distrikt som benytter seg av denne metoden for å merke verdigjenstander på. Også forsikringsselskapene forventes å bli mer medgjørlige i forhold til egenandelene i forsikringene når kundene benytter seg av denne måten å sikre verdiene sine på.
– I Sverige, Danmark og England har dette blitt brukt noen år med stort hell. Politiet i Manchester melder om en om en reduksjon på tyverier på opptil 83 prosent der dette benyttes, opplyser Nielsen.
Den usynlige væsken består i tillegg til lim av 0,5 mm stor mikropunkter men en unik DNA-kode. Denne knytter de merkede gjenstandene til eieren, og gjør det mye lettere for politiet å knytte tyverigjenstander og gjerningsmenn.
– Væsken er kun synlig under UV-lys, og skjemmer derfor ikke utstyret. Den unike DNA-koden registreres i et ISO-sertifisert register både politi og forsikringsselskapene har tilgang til.
Det er ikke bare markeringen alene som da er med på å gjøre det mindre attraktivt for uvedkommende å gå inn på byggeplassene. I tillegg til markeringsvæsken tilbys god skilting og merking av både utstyr og anleggsplass i form av klistremerker på førstnevnte og store varslingsduker for å henge på anleggsgjerder.
– Risikoen for tyveri er da mye mindre. Vi vet at tyveri fra byggeplasser er et økende problem, og at mørketallene er store. DNA-merking er et av tiltakene vi kan tilby for å forhindre dette. Ved siden av å øke bevisstheten av å gjerde inn plassen forskriftsmessig, velge elektroniske kjøreporter, rondeller styrt av HMS-kort, kameraovervåkning, ulike former for lys, elektriske dørlåser til brakkedører og tilgangskontroll på verktøy, oppsummerer Nielsen.
– Passive brannsikringstiltak er innebygd i huset og gjør at brannen ikke kan spre seg mellom rom eller til nødutganger. Vår oppgave er å sikre at bygget er tett slik at røyk og gass ikke kommer over i andre seksjoner, sier Eivind Moen, daglig leder i Protecta.
Moen representerer en kjede av 24 entreprenørfirma som er spesialisert på passiv brannsikring på nye og etablerte bygg. Kjeden har medlemmer over hele landet og leverer løsninger til alt fra små bolighus til store næringsbygg og skoler.
Han forteller at kjernen i fagfeltet er å sørge for at bygningene er tette.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
– Når en bygning nærmer seg ferdigstilling er det masse hull, sjakter og rør som gjør at bygget ikke er tett. Etter at ventilasjonsentreprenør, rørlegger og elektriker er ferdig går vi derfor igjennom bygget for å tette åpningen rundt disse hullene, noe som er en viktig oppgave for å sørge for at brannsikkerheten ivaretas, sier han.
– For å utføre slike oppgaver skal det kun brukes produkter som er testet, dokumentert og godkjent til bruken. Dette er spesialprodukter som må anvendes på riktig måte og det er mange forskjellige produkter til ulike bruk. Alle våre produkter er derfor testet på godkjente laboratorier som følger internasjonale test-standarder, sier Moen.
Moen forteller at produktene sertifiseres etter hvor lenge de hindrer en brann i å spre seg.
– Varigheten på brannmotstanden varierer mellom en halv time og 90 minutter, noen ganger må de holde lengre. Valget av produkter er avhengig av byggets kompleksitet, antall etasjer og typen brukere. Det naturligvis forskjell på evakueringstiden på et sykehus og en tomannsbolig. Produktene er derfor testet for å holde i typisk 30, 60 eller 90 minutter, sier han.
Han forteller at medlemsbedriftene i Protecta-kjeden hovedsakelig er utførende entreprenørfirmaer.
– Hierarkiet og ansvarsfordelingen i en byggesak er slik at brannrådgiverne definerer sikkerhetsnivået og brannstrategien for et bygg. Neste nivå er detaljprosjekterende som finner de beste løsningene gitt krav fra brannrådgiver. Våre medlemsbedrifter kommer inn på det utførende nivået og installerer godkjente produkter som er i tråd med produksjonsunderlaget fra detaljprosjekterende og tilpasset ulike typer bygninger, vegger og annet, sier Moen.
Moen peker på at bransjen har vært relativt uforandret i mange år, men at innovasjonsgraden nå øker også i brannsikringsbransjen.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
– Digitaliseringen vil i årene som kommer skape store endringer for hele bransjen. Selv om utviklingen har vært raskere i andre deler av byggenæringen, jobber vi hele tiden med nye tester og produkter i samarbeid med leverandører. Dette er produktutvikling som kommer hele bransjen og samfunnet til gode, sier han.
Moen er bekymret for at det fortsatt er manglende bevissthet rundt brannsikkerhet i byggebransjen.
– Dessverre er det slik at brannsikkerhet fortsatt ikke blir tatt alvorlig nok. Selv om kapittel 11 - ‘Sikkerhet ved brann’ er et av de mest omfattende i byggteknisk forskrift / TEK 17 ser vi at de passive brannsikringstiltakene bare utgjør mellom en halv og en hel prosent av de totale byggekostnadene. Vi ser dessverre fortsatt mange som ser mellom fingrene på løsninger som ikke fungerer godt nok og det er fortsatt bygg som settes opp på akkord med brannsikkerhet, sier han.
Dette var bakgrunnen for at selskapet utviklet Protecta-metoden, en egen metodikk som gjør det lettere å ivareta brannsikkerheten i de enkelte byggeprosjektene.
– Vi er stolte av å ha utviklet Protecta-metoden som foruten å tilbys alle våre medlemmer også er aktuelt for rådgivende ingeniører innen konstruksjon, elektro og VVS, samt prosjektledere og ikke minst byggeierne selv. Dokumentet er fritt tilgjengelig og i forbindelse med arbeidet takket myndighetene oss for innsatsen for å øke bevisstheten rundt brannsikkerhet. Dette handler om å sørge for at alt av brannsikringsarbeid utføres riktig, avslutter Moen.
– Etter Grenfell-brannen i London ønsket Fire Protection Association i England å teste de ulike produktene som var tilgjengelig på markedet. Da de testet vår hulromsventil til bruk i ventilerte fasader sammen med etablert produkter på markedet konkluderte de med at våre produkter var mye mer brannsikre. Dette resulterte i en offentlig tilgjengelig rapport som har gitt oss troverdighet i et stort globalt marked, sier Tronn Røtvoll, salgssjef i Securo.
Selskapet har i dag både kontor, lager og produksjon i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Der produseres passive brannsikre lufteventiler til bruk forskjellige steder i ventilerte konstruksjoner. Teknologien er patentert og oppfinnelsen er den første som muliggjør et momentant og tids-uavbrutt brannklassifisert skille i et ventilert element uten at dette innebærer bevegelige deler, detektorer, kabling eller aktivering.
– Hensikten med produktet er å brannsikre et bygg samtidig som nødvendig ventilasjon ivaretas. Produktene er brannsikre 100 prosent av den klassifiserte tiden i motsetning til andre produkter som slipper gjennom flammer, gnister og varme en kort tid før de lukker for spredning. Denne tiden kan være nok til at brann sprer seg, forteller Røtvoll.
Securo ble grunnlagt i 2006 av Geir Jensen som etter lang tid innen brannprosjektering og brannrådgivning så et udekket behov i markedet. De siste årene har selskapet levert løsninger for passiv brannsikkerhet i ulike typer bygg Norge og utlandet. Nå etablere selskapet kontorer i flere land.
Illustrasjon: Securo
– Passiv brannsikring brukes i alle bygg som har en eller annen form for ventilert konstruksjon og forhindrer spredning av brann mellom brann-celler. Vi leverer ulike løsninger til store næringsbygg, leilighetsbygg og alle store bygg med ventilert konstruksjon. Markedet er stort og vi opplever økende interesse fra utlandet, sier han.
Selskapet er også aktivt deltakende i flere internasjonale fora, deriblant organisasjonene som utvikler nye teststandarder for brannsikringsprodukter i Europa og USA. I USA var selskapet hovedaktøren for utviklingen av en ny teststandard for passive overstrømsventiler som ble lansert i 2017. I tillegg har selskapet vært med på å utvikle nasjonale standarder i flere europeiske land.
Han forteller at produktet kan installeres i hver etasjedeler og forhindrer at en eventuell brann kan spre seg mellom etasjene eller i fasaden.
– Vi har levert passiv brannsikring på verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, trehuset Treet i Bergen, trehuset Moholt 50-50 i Trondheim, og hundrevis av andre prosjekter rundt om i landet. Siden det er en pågående konkurranse om å bygge verdens høyest trehus merker vi også økende interesse fra utlandet. Vi leverer ikke bare til trehus, men alle typer bygg med ventilerte konstruksjoner, sier han.
Han forteller at de nå jobber aktivt med produktutvikling og tilpasninger til nye markeder.
– Vi har egen avdeling som jobber med produktutvikling, og siden vi stadig får forhandlere i flere nye land jobber vi nå mye med å tilpasse produktene til nye områder og markeder. Alle våre standardprodukter selges direkte eller via forhandlere i de ulike landene. Nå gleder vi oss til å fortsette veksten i utlandet, avslutter han.
– Vi startet som den første spesialisten i Norden på utførelse av passiv bygningsmessig brannsikring. Bakgrunnen var at vi så fremveksten av et marked for branntetting av installasjonsgjennomføringer. Passiv brannsikring er fortsatt kjernevirksomheten, men i dag driver vi også mye med andre bygningsmessige brannsikringstiltak, sier Atle Killerud, teknisk direktør og ansvarlig for internasjonalt salg i Firesafe. Han har vært med fra oppstarten av selskapet i 1981 og har blant annet utarbeidet studieveiledning til fagbrevet for installatører av passiv brannsikring.
Selskapet har utviklet seg fra å være en entreprenør til også å kunne tilby andre tjenester innen brannsikringsfaget.
– Vi begynte som en entreprenør som installerte branndører og bygningsmessige konstruksjoner. I 1990 begynte vi som rådgivende ingeniører innen brann, RIBR, og i dag har selskapet totalt 45 branningeniører som gjør oss til den største spesialiserte aktøren innen brannrådgivning i landet. Også innen kontroll- og service av branntekniske installasjoner samt montering og service av ulike slokkeanlegg og alarmer er vi en betydelig aktør, sier han.
Killerud forteller at selskapets avdelinger i Norge, Sverige og Danmark utfører bygningsmessig brannsikring over hele Norden. Her i Norge er Munch-museet og Mjøstårnet de mest kjente prosjektene av nyere dato.
– I dag jobber jeg sammen med tre andre på teknisk avdeling med gjennomføring av branntester og levering av godkjente produkter til våre montører. Avdelingen er også ansvarlig for opplæring og brannteknisk internkontroll på bygg, sier han.
Killerud forteller at selskapet bruker egenutviklede produkter i tillegg til montering av brannsikringsprodukter fra andre leverandører.
– Vi har en egenutviklet branntettemasse, GPG, som er vårt hovedprodukt innen tetting av gjennomføringer. I tillegg samhandler vi med flere produsenter i Tyskland, Belgia og Holland. Saint Cobain i Frankrike er eksempelvis en stor leverandør av brannplater til stålkonstruksjoner og Daloc i Sverige er store på branndører. Listen over produkter vi tilbyr er lang, sier han.
Han forteller at produktene må godkjennes av uavhengig brannlaboratorier.
– Det finnes omtrent 25 akkrediterte brannlaboratorier i Europa som gjennomfører testing av produkter. Testene er kostbare og vi har derfor tatt en stor investering med å bygge vår egen branntestovn slik at vi kan pre-teste og optimalisere produktene. Selv om ovnen ikke er akkreditert etter produktdokumentasjonsforskriften har vi stor nytte av å gjennomføre egne tester. Vi får også mange henvendelser fra prosjekter som bruker spesielle materialer som går utenfor det som er forhåndsgodkjent. I slike tilfeller kommer vi med forslag til løsninger som er akseptable på det enkelte prosjektet, sier han og tilføyer:
– Enten bruker vi testede og forhåndsgodkjente løsninger eller så analyserer og verifiserer vi løsningene i enkelte prosjekter. Vi har godkjenning til å gjøre begge deler.
Killerud forteller at et hvert prosjekt må ha egen brannrådgiver som utarbeider et brannkonsept før det blir gitt byggetillatelse.
– Som brannrådgivere er vi ikke direkte koblet til utførelse, men fungerer som konsulenter i henhold til plan- og bygningsloven. Det handler blant annet om å kartlegge hvor mange rømningsveier som skal bygges eller hvor mye bygget skal tåle av brann. Vi sitter derfor ofte sammen med hovedentreprenøren for å finne de beste og mest kostnadseffektive brannsikringsløsningene, sier han.
Han forteller at produktene ikke har endret seg mye, men at det har skjedd mye innen profesjonalisering og digitalisering.
– Fra et år til det neste er det vanligvis små justeringer på eksisterende produkter, men det vi ser er at bevisstheten rundt brannsikring øker. Selv om forskriftene innen området bygningsmessig brannsikring er omtrent identiske som de var i 1981 opplever vi økt fokus på kvalitet. Tidligere ble det gjort mye rart, men i dag er dette en profesjonell bransje., sier han.
Han forteller at digitaliseringen også er kommet til brannsikringsbransjen.
– Når vi gjør en jobb leveres det ofte elektronisk dokumentasjon og etter hvert også inn i BIM-modeller som en del av branndokumentasjonen og på dette området er vi kommet langt. Det som er spesielt positivt er at bransjen er blitt mer seriøs og vi har færre dødsfall som følge av brann. Tidligere var den bygningstekniske delen neglisjert, men nå har hele bransjen hevet standarden, avslutter han.
Byggforsk skriver blant annet om saken på sine hjemmesider, og anbefaler den såkalte Byggforskserien – som kan gi råd i en rekke forskjellige spørsmål, og som er tilgjengelig for abonnement. Mange har dette allerede, men kanskje fler burde ha det?
Brann som sprer seg i fasaden, kan få store konsekvenser for rømning og redning. Bygninger skal blant annet derfor prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i bygningen, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold, slåes det fast hos Byggforsk. Det henvises blant annet til Byggforskseriens anvisning 520.310 Brannspredning via fasader. Den er revidert og beskriver hvordan prosjekterende kan vurdere risiko for brannspredning via fasader, gjør rede for ulike brannscenarioer og anbefaler tiltak for å hindre at brann sprer seg via fasader. Anvisningen tar utgangspunkt i de preaksepterte ytelsene gitt i veiledningen til TEK 17.
Brann som sprer seg i fasaden kan få store konsekvenser for rømning og redning. En brann kan spre seg på flere ulike måter i fasaden:
– Flere faktorer påvirker brannutvikling og brannspredning: Utvikling og spredning av brann i fasaden påvirkes blant annet av oppbygningen til fasaden, hvilke materialer som er brukt som ytterkledning, om det er hulrom bak kledningen, og hvilke brannegenskaper vindsperre og andre overflater i eventuelle hulrom har, sier forsker Kathinka Leikanger Friquin i en kommentar til saken på Byggforsk sine egne hjemmesider.
Kombinasjonen av oppbygning og materialbruk er viktigere enn hvilke egenskaper de valgte produktene har hver for seg. For eksempel kan brannen spre seg i ventilerte hulrom bak kledningen selv om overflatene i hulrommet er ubrennbare.
Denne serien av skriv gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. Løsningene i Byggforskserien er veldokumenterte og robuste, og de anbefales derfor for bruk over hele landet – i tillegg til å tilfredsstille kravene i Byggteknisk forskrift (TEK). Den inneholder ca.800 anvisninger for utforming og utførelse av konstruksjoner og arealer, beregningsprogrammet TEK-sjekk Energi og har også et arkiv for utgåtte anvisninger. Til og med Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) har gitt anbefalinger om å bruke Byggforskserien som dokumentasjon i byggesaker, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling.
Serien kan blant annet brukes som prosjekteringsunderlag, og anvisningene beskriver prinsipper og nødvendige ytelser som bør legges til grunn ved prosjektering. Anvisningene har løsningseksempler som kan bearbeides til å passe inn i det enkelte prosjekt. Anvisningene i serien kan også legges til grunn for tegninger og beskrivelser eller direkte på byggeplassen som arbeidsbeskrivelse. Hvis det fins likeverdige løsninger eller materialkombinasjoner for samme detaljer, viser Byggforskserien ofte alternative løsninger. Henvisning til løsninger i anvisningene kan tjene som dokumentasjon for prosjektering og utførelse i byggesaken.
Om det brukes som dokumentasjon i byggesaken, bør man oppgi figurnummer, anvisningsnummer, samt årstall for utgivelse. Årstallet er viktig, idet anvisningene blir revidert uten at nummeret endres. Utgåtte anvisninger fins i Byggforskseriens historiske arkiv.
Anbefalingene og løsningene i Byggforskserien oppfyller krav i byggteknisk forskrift (TEK) og andre lover og forskrifter som det er henvist til. Og Byggforskserien går lenger: Serien viser også løsninger og anbefalinger på områder som lov og forskrift ikke omtaler. Serien henviser til norske og internasjonale standarder der det er hensiktsmessig.
Men, det er viktig å være klar over at selv om Byggforskserien er innarbeidet i bygge- og anleggsbransjen som rettesnor for god byggeskikk og håndverksmessig utførelse, er det ikke en del av et lovverk. På noen områder anbefaler serien løsninger som er bedre enn minstekravene i lov og forskrifter. Det er ikke "forbudt" å bruke andre løsninger enn de som er vist i Byggforskserien, men da må man selv dokumentere at løsningene oppfyller lov- og forskriftskrav.
SE BLADARKIV