Eiere og drivere av næringsbygg, offentlige bygg, borettslag og sameier er de viktigste målgruppene når Bravida denne høsten inviterer til to webinarer om elektriske anlegg og brannsikkerhet.

Unødvendige branner

– Vi arrangerer webinarene fordi vi erfaringsmessig vet at altfor mange elektriske anlegg blir stemoderlig behandlet. I overkant av 30 prosent av alle branner, derav 25 prosent av alle dødsbranner, relateres til feil i det elektriske anlegget, sier Kleppe som selv skal lede webinaret 22. oktober om brannsikkerhet i elektriske anlegg - internkontroll og termografi.

I tillegg til brannfaren, risikerer man strømgjennomgang i defekte elektriske anlegg.

Disse farene, men også tiltakene som eier eller driver av bygg kan gjøre selv for å unngå å bli del av en dyster statistikk, belyses under webinaret.

– Det er altfor mange som ikke har god nok kontroll på sitt elektriske anlegg. Vi skal ta opp hva man må tenke på, og hvilke lover man skal forholde seg til. Ikke minst hvordan man skal unngå regresskrav fra forsikringsselskapet. For har du ikke kontroll på det elektriske anlegget ditt, får du problem med forsikringsselskapet etter en brann. Det vil vi vise eksempler på. I en spesifikk forsikringssak fikk entreprenøren skylda for en brann, men siden eierne av den offentlige bygningen ikke hadde gjennomført kontroll av sitt elektriske anlegg, var det de som ble sittende igjen med 30 millioner kroner i gjeld, sier han.

Kontroll med sertifisert personell

Det viktigste man kan gjøre for å minimere brannfaren, er å risikovurdere det elektriske anlegget. Deretter må det etableres gode rutiner for å etterse anlegget av folk med relevant kompetanse. Altså ikke av vaktmesteren, selv om han eller hun er aldri så god i sin jobb ellers.

Kontrollen av elektriske anlegg skal utføres av el-kontrollører som er sertifisert i henhold til NEK 405-serien som omhandler elkontroll og elektrotermografi. Selskapet el-kontrollørene representerer må også være sertifisert i henhold til NEK 405-serien.

– Det er kun Nemko og Det norske Veritas som kan sertifisere el-kontrollører. Vi i Bravida har også en egen gruppe med el-kontrollører over hele landet, sier han.

På spørsmål hvor det syndes mest, synes Kleppe det er vanskelig å peke ut en enkeltsynder. Men hans inntrykk er at mange synes det er uklart hvordan elbilladeren skal kontrolleres. For det viser seg at man glemmer å kontrollere elbilladeren, selv om også den er lovpålagt krav om kontroll.

– På generell basis syndes det mot å ta brannsikkerheten i det elektriske anlegget på alvor. Det man tror man sparer i budsjettet på ikke å sikre disse anleggene godt nok, kan straffe seg i ettertid med brann og regresskrav fra forsikringsselskapet, sier han.

Mange påmeldte

Webinaret 22. oktober som Kleppe skal lede, tar for seg:

• Lover og regler rundt internkontroll av elektriske anlegg.
• Hva slags kompetanse som kreves av selskap og kontrollører som utfører kontroll.
• Hva kan vi selv gjøre lovlig eller kurses for å gjøre selv.
• Litt om forsikringsselskapene i skadesaker.
• Praktiske eksempler fra brann og skade på personer, regress med mer.

 

Webinar nummer to 29. oktober tar for seg brann- og sikkerhetsinstallasjonene som må virke hvis det skulle oppstå brann.

Allerede to uker før første webinar går på luften, har Kleppe fått mer enn 130 påmeldte. Innen sendestart forventer han at flere hundre har meldt seg på.

Nye sjanser

Webinarene streames live på Teams, med mulighet til å sende inn spørsmål i feeden underveis. Sendingen tas opp, redigeres og legges deretter ut på Bravidas hjemmeside.

Dersom du ikke kan delta på årets webinar, kan det altså sees i opptak. Bravida planlegger flere webinarer om brannsikkerhet.

– Når vi ser hvor populært webinaret er blitt, har vi tydeligvis truffet et behov i markedet. Vi har ingen konkret dato, men planlegger å gjennomføre flere webinarer om dette temaet, sier Kleppe.

Den reviderte anvisningen 520.308 Brannmotstand for tak og yttervegger i lave bygninger inneholder løsninger for tretak i brannklasse 1 og 2 med 15, 30 eller 60 minutters brannmotstand (REI 15, REI 30 eller REI 60).

Løsningene kan brukes som veiledning og dokumentasjon ved valg av tak med krav til brannmotstand. Overgangsdetaljer mellom yttervegg og tak blir også beskrevet.

Anvisningen er oppdatert med beregnet brannmotstand for utvalgte takkonstruksjoner av tre. Tabellene inkluderer mange flere konstruksjonsoppbygninger enn tidligere, med ulike kledninger, isolasjonstyper og dimensjoner. Anvisningen forklarer også hvordan ulike konstruksjoner og materialer påvirker brannmotstanden.

Tabellverdiene for brannmotstand gir generelle verdier uavhengig av spesifikke produkter. Brannmotstand dokumentert ved prøving av konkrete produkter kan dermed være bedre enn tabellverdiene i anvisningen.

– Anvisningen gjør det enklere for prosjekterende, produsenter og utførende å velge konstruksjoner som oppfyller preaksepterte ytelser for branncellebegrensende og bærende bygningsdeler gitt i veiledningen til TEK17, sier seniorrådgiver Anne-Marit Haukø i SINTEF.

Dette er et debattinnlegg av Thom-Erik Pape, daglig leder i Xella Norge. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

 

Jeg, som alle andre i byggebransjen, er sterkt engasjert i å fremme bærekraftige byggeløsninger, men samtidig ser jeg også tydelig behovet for at brannsikkerhet blir en del av denne diskusjonen. For tross alt, hva hjelper det med et bygg som er energieffektivt, miljøvennlig, og bruker innovative materialer, hvis det ikke er sikkert nok til å beskytte de som jobber eller bor der? Videre, hvor bærekraftig er det når man ikke tar inn en økonomisk analyse som også inkluderer vedlikehold, hva kan repareres ved skade og hva kan gjenvinnes og ombrukes?

CO₂ i byggebransjen – et ansvar vi må ta

Ingen tvil rår om at byggebransjen spiller en betydelig rolle når det kommer til globale CO₂-utslipp. I de nordiske landene står byggebransjen for over en tredjedel av det totale CO₂-utslippet. Som en av de fremtredende aktørene som produserer CO₂-utslipp, bør byggebransjen ta ansvar.

Produksjonen av byggematerialer, transport og energiforbruk knyttet til byggeprosesser, samt selve driften av bygningene, bidrar alle til bransjens samlede påvirkning på miljøet. Det er all grunn til at disse kriteriene bør være en del av bærekraftvurderingene til prosjekterende før de velger materialer, men sikkerheten kan ikke skyves til side for lavere CO₂. Det er på tide at det alltid utføres en økonomisk analyse som tar hensyn til både byggekostnader, vedlikehold, riving for gjenvinning, inneklima og brannsikkerhet. Dette sikrer en nøyaktig og opplyst sammenligning av ulike materialer.

Brannsikkerhet er et nødvendig kriterium for miljøvennlige bygninger

La oss ta brannmotstand som et eksempel, noe som påvirker livssyklusanalysen (LCA). Selv en mindre brann i for eksempel et trehus ender ofte med fullstendig riving, siden ikke bare ild, men også vann fra brannslukkingen skader strukturen. Ved bruk av materialer med høyere brannmotstand, kan en renovering være tilstrekkelig. Med dette ser vi at brannsikkerhet påvirker byggekostnader i det lange løp, og at materialene handler ikke bare om sikkerhet, men henger direkte sammen med miljø- og klimapåvirkning ved ulykker.

Hva utgjør egentlig et bæredyktig materiale?

Nå har jeg nevnt et trehus i eksempelet over, og tre blir generelt sett på som et miljøvennlig materiale da det er organisk og kan gjenbrukes. Men er det så enkelt? Selv om skogene i seg selv har en positiv innvirkning på CO₂-regnskapet, representerer skogindustrien en betydelig kilde til CO₂-utslipp gjennom trefelling og bearbeiding. Gjenvinning av tre i en lukket sirkulær økonomi gir også begrensede fordeler. Etter flere bruksomganger kan det i realiteten føre til en degradering til produkter som sponplater.

Med porebetong, som jeg jobber med, kan vi enkelt ta tilbake 100% av restene og resirkulere dem i produksjonen for å lage ny porebetong – en velprøvd og effektiv prosess som vi har implementert i over 20 år, og stadig forbedrer. Til tross for de assosiasjoner som ordet 'betong' kan ha, består porebetong av grunnleggende ingredienser som kalk, sand og vann og regnes som et naturlig byggemateriale.

Når Xella vurderer levetiden, tar vi som et absolutt minimum 80 år i betraktning. Hvis bygningens levetid økes fra 50 til 80 år i beregningene, vil CO₂-avtrykket for materialer som porebetong på lang sikt vise seg å være en mer miljøvennlig løsning. Er porebetong dermed et miljøvennlig materiale? På bakgrunn av gitt informasjon sier jeg ja.

I dette debattinnlegget oppfordrer jeg til å vurdere nøye hvilke parametere som bør inkluderes i klassifiseringen av bærekraftige byggematerialer basert på realistiske livssyklusanalyser. Det er viktig at vi ikke kun ser på CO₂-avtrykket i en del av materialets livssyklus. Med det seneste års brannulykker har vi heldigvis fått litt mer fokus på brannsikkerhet enn tidligere. Jeg håper at i fremtiden ser vi på dette kriteriet som et selvfølge – også i bærekraftøkonomien.

Tangvall sentrum er ikke til å kjenne igjen når Tangvall Arena stiger stadig mer frem. Her vil det være god variasjon i valg av butikker i første etasje, leiligheter og kontor i forskjellige størrelser som gir variert utnyttelse av arealet. Sivilarkitekt Merete Asskildt Gabrielsen, fra SPISS ARKITEKTUR AS forteller om visjonen bak byggeprosjektet.

– Visjonen var å la handlesenteret danne en nøytral base for punkthusene over. De fire punkthusene har alle egne sammensatte uttrykk. Felles for de fire punkthusene er vinduene, dørene og skyvedørene, forteller Gabrielsen. Hun fortsetter:

– Hvert punkthus består også av kun et materiale, hvilket er med på å forsterke arkitekturen og de designgrepene som er tatt. For Hus A er det Rockpanel Woods som ble vårt endelige valg.

Brannsikkerhet møter visuell estetikk

I Norge har det vært lang tradisjon med å bygge med tre. Men for Tangvall Arena ble det et annet materialvalg for Hus A enn det som var planlagt.

– Hus A var planlagt med trekledning, men leverandøren var ikke i stand til å oppfylle brannkravene som var angitt i brannrapporten. Derfor ble det nødvendig å se etter et annet materialvalg, forteller Gabrielsen.

Det var ikke enkelt å finne erstatning til det ønskede treuttrykket. Sivilarkitekt Gabrielsen insisterte på at selv om trepanel ikke kunne oppfylle kravene, skulle det visuelle være i form av lyst treverk. Byggherre og entreprenør Mur i SØR og Gabrielsen valgte å bruke Rockpanel Woods til Hus A i prosjektet. Fleksibilitet og estetikken til Rockpanel Woods ga flere poeng under byggeprosjektet.

– Mur i SØR arbeidet grundig med å finne løsninger og til slutt endte vi med å velge Rockpanel som det endelige produktet. Disse panelene er et lettere materiale, noe som gjorde det enklere for oss å kappe, legge gode beslag og justere underveis. De ga gode, fine, minimalistiske løsninger, legger Gabrielsen til.

Fra tre til sammenpresset basaltstein

Harald Helland, Area Sales Manager hos Rockpanel, har mye å fortelle om produktet. Fasadeplatene er unike da de ligner på tre, men gir helt andre egenskaper.

– Rockpanel Woods er en del av ROCKWOOL-systemet. Panelene har et veldig naturlig utseende og ser helt ut som trepanel, men den viktigste forskjellen fra tre er at dette er et mye mer brannsikkert materiale laget av steinull. Videre er det et materiale som trenger minimalt med vedlikehold, inneholder ingenting giftig og påvirkes ikke av fukt, forteller Helland.

Merete Asskildt Gabrielsen er svært fornøyd med resultatene, både det praktiske og med det estetiske.

– Løsningene har blitt gode! Jeg falt fort på Rockpanel Woods på grunn av fargespekteret og det gjorde det naturlig å velge disse panelene til dette prosjektet. Det var mye nærmere vårt ønsket uttrykk og de hadde mange løsninger. Jeg har vært ute på befaring og det har blitt veldig bra! Tangvall Arena er et moderne bygg med gode holdbare materialer, et bygg for fremtiden, forteller Gabrielsen.

Hele utbyggingen består av byggetrinn I & II hvorav byggetrinn I er ferdig og i bruk. Byggetrinn II har planlagt ferdigstillelse desember 2024.

Brannsikkerheten til et bygg som er utstyrt med solceller avhenger i stor grad av hvordan brannsikkerheten til solcelleanlegget vurderes av de forskjellige aktørene under prosjekterings- og konstruksjonsprosessen.

Forskere tilknyttet forskningssenteret FRIC har derfor sett på hvordan det norske funksjonsbaserte regelverket i kombinasjon med manglende retningslinjer og standarder påvirker brannsikkerheten for solcelleinstallasjoner, og derfor også brannsikkerhetstiltakene som blir valgt.

Både bygningsintegrerte (BIPV) og utenpåmonterte (BAPV) installasjoner er med i undersøkelsen.

– Må vurderes i alle byggeprosjekter

Studien gir innblikk i hvordan prosjektering av brannsikkerhet for solcelleinstallasjoner på bygg håndteres i Norge. Den er også et bidrag til utvikling av dybdekunnskap om temaet, som også kan være til nytte for andre land med lignende byggeforskrifter.

– Solcelleanleggenes påvirkning på brannsikkerheten må vurderes i alle byggeprosjekter hvor slike energisystemer etableres, sier Brynhild Garberg Olsø, som er seniorrådgiver i SINTEF og en av forfatterne bak studien.

Mangel på kunnskap om brannrisiko og nødvendige brannsikkerhetstiltak

Forskerne har blant annet benyttet fem case-bygg for å synliggjøre forskjeller i prosjektering og praktiske løsninger, og hvilke faktorer som påvirker valgene som gjøres. I tillegg er det gjennomført intervjuer for å kartlegge hvordan brannsikkerhet knyttet til solcelleinstallasjoner håndteres av ulike interessenter i løpet av byggeprosessen.

Resultatene viser at det er store variasjoner i prosjektering av brannsikkerhet og gjennomføring av brannsikkerhetstiltak knyttet til solcelleinstallasjonene.

Årsaken til disse variasjonene kan være manglende kunnskap om brannrisiko og nødvendige brannsikkerhetstiltak for PV-installasjoner, graden av brannteknisk kjernekunnskap og erfaring med brannteknisk analyse av særskilte forhold hos ingeniører som utarbeider brannsikkerhetsdokumentasjonen. Det kan også være mangel på relevante teststandarder for å dokumentere brannegenskapene til solcellemoduler, og mangel på standardiserte testmetoder for å kunne undersøke hvordan solcelleinstallasjonene som en helhet påvirkes ved brannpåkjenning.

Dette styrer i hvilken grad PV-installasjoner vektlegges i prosjekteringen

Hovedfaktorene som er funnet å påvirke i hvilken grad PV-installasjoner får den nødvendige oppmerksomheten i brannsikkerhetsprosjekteringen er:

1) Om bygget var det første i sitt slag, det vil si et pionérbygg.

2) Om bygningen er prosjektert før eller etter innføringen av eget kapittel om solcelleanlegg i den nasjonale elektrotekniske normen NEK 400 i 2018.

3) Brannrådgiverens kunnskaps- og erfaringsnivå. Dette avgjør i hvilken grad branntekniske ingeniørverktøy som analyser og beregninger er implementert og riktig benyttet. Det er stor variasjon i detaljeringsgrad i prosjekterings- og installasjonsfasene.

4) Graden av integrering av solcellesystemet i bygget (BAPV eller BIPV). Det ser ut til å være større fokus på brannsikkerhet ved bygningsintegrerte solceller, selv om begge installasjonsmåtene medfører en endring i brannrisiko.

Nødvendig med oppmerksomhet rundt temaet

Høgskolen på Vestlandet (HVL) har nylig annonsert at de legger ned den eneste mastergradsutdanningen for brannsikkerhet i Norge på grunn av for få søkere, og at vi med dette antakelig vil få enda færre brannrådgivere som har den riktige formelle kompetansen.

Det jobbes imidlertid med en omstrukturering for å opprette en digital mastergradsutdanning i brannsikkerhet som et alternativ til den samlingsbaserte masteren, men løsningen er avhengig av økonomisk støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Hvis fagfolk som jobber med prosjektering av brannsikkerhet ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn for å utføre brannsikkerhetsanalysen som et funksjonsbasert regelverk åpner for , kan dette bidra til å svekke den generelle brannsikkerheten i bygget , sier Garberg Olsø.

– Vi trenger mer oppmerksomhet rundt brannprosjektering knyttet til solcelleanlegg i alle faser av et byggeprosjekt. Dette bør initieres av industrien og støttet av myndigheter og forskning, sier hun.

En vekt på å utvikle relevante teststandarder og retningslinjer vil muliggjøre en større andel i markedet for solcelleinstallasjoner, samtidig som det opprettholdes et tilstrekkelig og enhetlig brannsikkerhetsnivå, ifølge studien.

Les mer: Factors Affecting the Fire Safety Design of Photovoltaic Installations Under Performance-Based Regulations in Norway

–Det er inspirerende å få denne prisen på vegne av Rambølls branningeniører, forteller brannteknisk rådgiver Sindre Didrichsen i Rambøll. Prisen deles ut på den årlige konferansen Nordic BIM Summit i regi av selskapet Symetri, og går til en aktør eller selskap som har gjort en viktig forskjell ved å ta i bruk BIM på en ukonvensjonell, kreativ og smartere måte, som fører til forbedret avkastning og bærekraftsgevinster.

Flere kunder ser verdien

Fra juryens begrunnelse ble det lagt vekt på Rambøll har tatt et stort steg inn i BIM og 3D innenfor et felt som tradisjonelt har vært forbundet med 2D-tegninger.

–I 2019 tok vi en strategisk beslutning om å bli ledende i Norge innen BIM og brannsikkerhet og med et ønske om sterkere eierskap i prosjekter. I dag ser flere og flere kunder verdien av å ha en brannmodell i tverrfaglige monteringsmodeller, forteller Sindre Didrichsen.

Han forteller at en av de åpenbare fordelene ved å ta i bruk BIM ved modeller for brannsikkerhet er at det ikke er noen begrensninger i hva som kan puttes inn i slike modeller, og at det arbeides kontinuerlig med å se på hvilke konsepter en kan supplere modellene med.

Færre feil

Et naturlig spørsmål er kanskje hva arkitektene synes om å få BIM-modeller fra branningeniørene?

–Vi får stort sett bare positive tilbakemeldinger på dette, og først og fremst sparer arkitektene mye tid ved å implementere ulike parametere de tidligere plottet inn manuelt fra branntegninger. I tillegg minsker vi definitivt risikoen for feil ved å få alt inn i en BIM-modell, sier Sindre Didrichsen.

Sikrer et trygt bygg

I arbeidet med detaljprosjektering av Drammen Helsepark, hvor Rambøll og DARK Arkitekter har jobbet sammen, har brannprosjektering i BIM vært benyttet.

–Med erfaring fra dette og andre prosjekter ser vi at BIM-brann gir muligheter for tiltakshaver, entreprenør, arkitekt, prosjekterende fag og byggets driftsorganisasjon når bygget står ferdig. Med andre ord, hele verdikjeden. Arkitektene kan bruke tiden sin til design, mens branningeniøren øker deltakelsen i prosjektet. Sist, men ikke minst: De som skal bruke bygget kan være sikre på at det er trygt å oppholde seg der, sier Magnus van der Hilst Ytreland, seksjonsleder Brannsikkerhet i Rambøll.

Byggherre IKEA Eiendom Holdning AS har investert over en milliard kroner i det nye sentrallageret i Vestby, med et areal på 45.000 kvadratmeter. Lageret skal i hovedsak håndtere møbelkjedens netthandel, og det er anslått at lageret skal kunne distribuere to millioner ordre i året. Prosjektet utføres i form av totalentreprise med A Bygg Entreprenør AS som totalentreprenør.

Metacon AS er underleverandør og har ansvaret for bærekonstruksjonen som består av rundt 500 semitrailerlass med materialer. Xella Norge er én av produsentene som står for leveransen av cirka 9000 kvadratmeter med Hebel brannseksjoneringsvegger, som i disse dager monteres på byggeplassen.

– Våre leveranser skal være ferdigstilt senest månedsskiftet august/september i år. Vi nærmer oss halvveis med jobben på byggeplassen, så den tidsrammen skal vi klare å holde med god margin, forteller Lars Sem, prosjektleder hos Metacon AS.

Strenge miljøkrav til alle involverte parter

Xella Norge har arbeidet tett sammen med Metacon siden starten av prosjektet. Det er flere grunner til at Metacon valgte å samarbeide med Xella.

– Byggherre har vært veldig bevisst på å sette et minst mulig klimaavtrykk for bygget, og har derfor stilt strenge miljøkrav til alle involverte parter. Også produktene som Xella levere til prosjektet har hatt en betydning for at Metacon fikk tildelt jobben, sier Sem.

Hebel er en type lettbetong som er produsert av de resirkulerbare materialene som sand, kalk og vann, som gjør at Hebel har et relativt lavt karbonavtrykk, sammenlignet med andre brannvegger. I tillegg til klimaaspektet ser Sem store fordeler med monteringsegenskapene til brannveggene. Han forteller:

– Fordelen med dette produktet er at veggelementene har en relativt lav vekt i henhold til størrelse, og kan stables som klosser. Det sikrer en veldig rask og enkel montasje. Veggelementene har også lange lengder som dekker større areal per element enn hvis det skulle blitt brukt andre produkter, som gir en kortere montasjetid.

Viktig med høy brannsikkerhet på et sentrallager

Brannveggene fra Xella blir brukt til å seksjonere opp sentrallageret slik at lageret oppfyller alle brannkravene. Sem legger vekt på nødvendigheten med høy brannsikkerhet på et sentrallager som dette.

– Brann i lager kan føre til skader på selve lagerbygningen, på varene som oppbevares og på menneskene som jobber der. Derfor er det viktig med god brannsikring innen lager og logistikk. Alle underleverandører har vært viktige medspillere, deriblant Xella Norge for å løse brannkravet som er stilt til prosjektet.

I tillegg til at brannseksjoneringsveggene fra Xella tilfredsstiller prosjektets brannkrav, yter materialet god mekanisk styrke.

– Brannseksjoneringsveggene skal ikke kun bremse spredningen av ild, røyk og varme inne i fabrikken. Veggene skal også motstå påvirkningen hvis eksempelvis inventar velter eller andre bygningsdeler faller sammen. På den måten minskes risikoen for at bygningen kollapser på grunn av brann. Det gjør Hebel til en utmerket løsning til IKEA sitt sentrallager, sier prosjektingeniør Leif Skustad og daglig leder i Xella Norge, Thom Erik Pape.

– Merket utstyr er mindre attraktivt å stjele og videreselge, sier Thomas Nielsen, salgssjef i Garda Anleggsikring til Fremtidens Byggenæring.

Væsken som brukes til å merke verdigjenstander på norske byggeplasser leveres på spraybokser som rekker til en 75 meter lang stripe. Alternativt kan væsken også leveres på små merkeflasker som påføres med pensel.

– Hver enhet har en unik kode. Primæroppgaven er å merke verdigjenstander med et middel som det er veldig vanskelig å fjerne, og er så å si usynlig med det blotte øyet, men kan identifiseres med UV-lys. Dette gjør at ved beslag av politi eller tollvesen kan gjenstander spores tilbake til eier, forklarer Nielsen.

Ses med UV-lys

– Politi- eller tollmyndigheter knytter gjenstander mot eier ved beslag av stjålet verktøy. Så vil politiet kunne oppdage at utstyr er merket via merker som er klistret på gjenstandene, og, eller lyse med UV-lykt, som de fleste i politiet besitter, og identifisere hvor DNA-væsken er påført.

– Deretter vil de via elektronisk mikroskop kunne avlese ID-nummeret disse metallpartiklene er påført, for så å kunne søke opp dette nummeret i den internasjonale databasen og knytte beslag opp mot juridisk eier. Kripos har godkjent metoden her i Norge, og vil gjøre at tyvegods kommer tilbake til rett eier, samt at man kan knytte kriminelle til forbrytelsen.

I tiden som kommer vil politidistrikt landet over bli informert om hvilke bygg- og anleggsplasser i deres distrikt som benytter seg av denne metoden for å merke verdigjenstander på. Også forsikringsselskapene forventes å bli mer medgjørlige i forhold til egenandelene i forsikringene når kundene benytter seg av denne måten å sikre verdiene sine på.

 83 prosent tyverireduksjon

–  I Sverige, Danmark og England har dette blitt brukt noen år med stort hell. Politiet i Manchester melder om en om en reduksjon på tyverier på opptil 83 prosent der dette benyttes, opplyser Nielsen.

Den usynlige væsken består i tillegg til lim av 0,5 mm stor mikropunkter men en unik DNA-kode. Denne knytter de merkede gjenstandene til eieren, og gjør det mye lettere for politiet å knytte tyverigjenstander og gjerningsmenn.

– Væsken er kun synlig under UV-lys, og skjemmer derfor ikke utstyret. Den unike DNA-koden registreres i et ISO-sertifisert register både politi og forsikringsselskapene har tilgang til.

Det er ikke bare markeringen alene som da er med på å gjøre det mindre attraktivt for uvedkommende å gå inn på byggeplassene. I tillegg til markeringsvæsken tilbys god skilting og merking av både utstyr og anleggsplass i form av klistremerker på førstnevnte og store varslingsduker for å henge på anleggsgjerder.

– Risikoen for tyveri er da mye mindre. Vi vet at tyveri fra byggeplasser er et økende problem, og at mørketallene er store. DNA-merking er et av tiltakene vi kan tilby for å forhindre dette. Ved siden av å øke bevisstheten av å gjerde inn plassen forskriftsmessig, velge elektroniske kjøreporter, rondeller styrt av HMS-kort, kameraovervåkning, ulike former for lys, elektriske dørlåser til brakkedører og tilgangskontroll på verktøy, oppsummerer Nielsen.

– Passive brannsikringstiltak er innebygd i huset og gjør at brannen ikke kan spre seg mellom rom eller til nødutganger. Vår oppgave er å sikre at bygget er tett slik at røyk og gass ikke kommer over i andre seksjoner, sier Eivind Moen, daglig leder i Protecta.

Moen representerer en kjede av 24 entreprenørfirma som er spesialisert på passiv brannsikring på nye og etablerte bygg. Kjeden har medlemmer over hele landet og leverer løsninger til alt fra små bolighus til store næringsbygg og skoler.

Sørger for tette bygg

Han forteller at kjernen i fagfeltet er å sørge for at bygningene er tette.

– Når en bygning nærmer seg ferdigstilling er det masse hull, sjakter og rør som gjør at bygget ikke er tett. Etter at ventilasjonsentreprenør, rørlegger og elektriker er ferdig går vi derfor igjennom bygget for å tette åpningen rundt disse hullene, noe som er en viktig oppgave for å sørge for at brannsikkerheten ivaretas, sier han.

– For å utføre slike oppgaver skal det kun brukes produkter som er testet, dokumentert og godkjent til bruken. Dette er spesialprodukter som må anvendes på riktig måte og det er mange forskjellige produkter til ulike bruk. Alle våre produkter er derfor testet på godkjente laboratorier som følger internasjonale test-standarder, sier Moen.

Kartlegger behovet i hvert bygg

Moen forteller at produktene sertifiseres etter hvor lenge de hindrer en brann i å spre seg.

– Varigheten på brannmotstanden varierer mellom en halv time og 90 minutter, noen ganger må de holde lengre. Valget av produkter er avhengig av byggets kompleksitet, antall etasjer og typen brukere. Det naturligvis forskjell på evakueringstiden på et sykehus og en tomannsbolig. Produktene er derfor testet for å holde i typisk 30, 60 eller 90 minutter, sier han.

Han forteller at medlemsbedriftene i Protecta-kjeden hovedsakelig er utførende entreprenørfirmaer.

– Hierarkiet og ansvarsfordelingen i en byggesak er slik at brannrådgiverne definerer sikkerhetsnivået og brannstrategien for et bygg. Neste nivå er detaljprosjekterende som finner de beste løsningene gitt krav fra brannrådgiver. Våre medlemsbedrifter kommer inn på det utførende nivået og installerer godkjente produkter som er i tråd med produksjonsunderlaget fra detaljprosjekterende og tilpasset ulike typer bygninger, vegger og annet, sier Moen.

Fokus på innovasjon

Moen peker på at bransjen har vært relativt uforandret i mange år, men at innovasjonsgraden nå øker også i brannsikringsbransjen.

– Digitaliseringen vil i årene som kommer skape store endringer for hele bransjen. Selv om utviklingen har vært raskere i andre deler av byggenæringen, jobber vi hele tiden med nye tester og produkter i samarbeid med leverandører. Dette er produktutvikling som kommer hele bransjen og samfunnet til gode, sier han.

Ønsker mer bevissthet på brannsikring

Moen er bekymret for at det fortsatt er manglende bevissthet rundt brannsikkerhet i byggebransjen.

– Dessverre er det slik at brannsikkerhet fortsatt ikke blir tatt alvorlig nok. Selv om kapittel 11 - ‘Sikkerhet ved brann’ er et av de mest omfattende i byggteknisk forskrift / TEK 17 ser vi at de passive brannsikringstiltakene bare utgjør mellom en halv og en hel prosent av de totale byggekostnadene. Vi ser dessverre fortsatt mange som ser mellom fingrene på løsninger som ikke fungerer godt nok og det er fortsatt bygg som settes opp på akkord med brannsikkerhet, sier han.

Dette var bakgrunnen for at selskapet utviklet Protecta-metoden, en egen metodikk som gjør det lettere å ivareta brannsikkerheten i de enkelte byggeprosjektene.

– Vi er stolte av å ha utviklet Protecta-metoden som foruten å tilbys alle våre medlemmer også er aktuelt for rådgivende ingeniører innen konstruksjon, elektro og VVS, samt prosjektledere og ikke minst byggeierne selv. Dokumentet er fritt tilgjengelig og i forbindelse med arbeidet takket myndighetene oss for innsatsen for å øke bevisstheten rundt brannsikkerhet. Dette handler om å sørge for at alt av brannsikringsarbeid utføres riktig, avslutter Moen.

 

– Etter Grenfell-brannen i London ønsket Fire Protection Association i England å teste de ulike produktene som var tilgjengelig på markedet. Da de testet vår hulromsventil til bruk i ventilerte fasader sammen med etablert produkter på markedet konkluderte de med at våre produkter var mye mer brannsikre. Dette resulterte i en offentlig tilgjengelig rapport som har gitt oss troverdighet i et stort globalt marked, sier Tronn Røtvoll, salgssjef i Securo.

Patentert teknologi

Selskapet har i dag både kontor, lager og produksjon i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Der produseres passive brannsikre lufteventiler til bruk forskjellige steder i ventilerte konstruksjoner. Teknologien er patentert og oppfinnelsen er den første som muliggjør et momentant og tids-uavbrutt brannklassifisert skille i et ventilert element uten at dette innebærer bevegelige deler, detektorer, kabling eller aktivering.

– Hensikten med produktet er å brannsikre et bygg samtidig som nødvendig ventilasjon ivaretas. Produktene er brannsikre 100 prosent av den klassifiserte tiden i motsetning til andre produkter som slipper gjennom flammer, gnister og varme en kort tid før de lukker for spredning. Denne tiden kan være nok til at brann sprer seg, forteller Røtvoll.

Internasjonalt samarbeid

Securo ble grunnlagt i 2006 av Geir Jensen som etter lang tid innen brannprosjektering og brannrådgivning så et udekket behov i markedet. De siste årene har selskapet levert løsninger for passiv brannsikkerhet i ulike typer bygg Norge og utlandet. Nå etablere selskapet kontorer i flere land.

– Passiv brannsikring brukes i alle bygg som har en eller annen form for ventilert konstruksjon og forhindrer spredning av brann mellom brann-celler. Vi leverer ulike løsninger til store næringsbygg, leilighetsbygg og alle store bygg med ventilert konstruksjon. Markedet er stort og vi opplever økende interesse fra utlandet, sier han.

Selskapet er også aktivt deltakende i flere internasjonale fora, deriblant organisasjonene som utvikler nye teststandarder for brannsikringsprodukter i Europa og USA. I USA var selskapet hovedaktøren for utviklingen av en ny teststandard for passive overstrømsventiler som ble lansert i 2017. I tillegg har selskapet vært med på å utvikle nasjonale standarder i flere europeiske land.

Brannsikret verdens høyeste trehus

Han forteller at produktet kan installeres i hver etasjedeler og forhindrer at en eventuell brann kan spre seg mellom etasjene eller i fasaden.

– Vi har levert passiv brannsikring på verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, trehuset Treet i Bergen, trehuset Moholt 50-50 i Trondheim, og hundrevis av andre prosjekter rundt om i landet. Siden det er en pågående konkurranse om å bygge verdens høyest trehus merker vi også økende interesse fra utlandet. Vi leverer ikke bare til trehus, men alle typer bygg med ventilerte konstruksjoner, sier han.

Tilpasser seg nye markeder

Han forteller at de nå jobber aktivt med produktutvikling og tilpasninger til nye markeder.

– Vi har egen avdeling som jobber med produktutvikling, og siden vi stadig får forhandlere i flere nye land jobber vi nå mye med å tilpasse produktene til nye områder og markeder. Alle våre standardprodukter selges direkte eller via forhandlere i de ulike landene. Nå gleder vi oss til å fortsette veksten i utlandet, avslutter han.