Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
I Norge er det rundt 220 områder på Riksantikvarens liste over tette trehusmiljøer. De gamle husene står tett i tett, og brannsikringen av dem byr derfor på ekstra utfordringer for nabolagene.
– Trehusområdene er kulturskatter, og vi finner dem over hele landet. Dette er populære boligområder som mange trives i, og derfor er det viktig at vi gir eierne en håndstrekning for et tryggere bomiljø, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
I 2026 fikk 10 fylker 39 søknader på 31.1 millioner kroner. Det er en nedgang på ca. tre millioner fra 2025. Vestfold har ubrukte midler fra i fjor, og har derfor ikke søkt videre til Riksantikvaren om midler for 2026.
–Brann er en av de største bekymringene vi har for kulturminnene våre, konstaterer riksantikvar Hanna Geiran.
– Når et kulturminne er borte, så er det borte for alltid. I 2025 så vi flere alvorlige branner i gamle verneverdige trehus, blant annet i Lærdal, Arendal, Kristiansand og i Drammen, som viser betydningen av at både brannvesenet og nabolagene har gode planer for sikringen.
I de tette trehusområdene kan en brann i et hus fort spre seg til nabohusene. Dette betyr at nabolagene må samarbeide, fordi manglende sikring i en bygning kan i verste fall bety en større bybrann hvor flere hus går med.
Fylkeskommunene har fått færre søknader fra kommunene om midler til brannsikringsplaner for 2026. Det er mulig å søke til både nye planer og oppdatering av eldre planer.
– Gode planer er uvurderlig når det brenner, og vi prioriterer alltid brannsikringsplaner først, sier Geiran.
– Nedgangen i søknader om planer kan være svært positivt, dersom nedgangen betyr at mange kommuner har gode planer på plass, sier Geiran.
– Dersom det er andre grunner til at færre søker, slik som manglende kapasitet og ressurser til å lage planer, lover det dårlig. Dette vil vi finne ut mer om.
Agder fylkeskommune har vist til at økningen i søknader fra deres fylke bunner i økt bevissthet på grunn av flere branner på Sørlandet.
Norge har hatt flere bybranner, og den siste store var i Lærdal i 2014, hvor over 40 hus ble flammenes rov.
Bybranner er ikke bare et historisk fenomen. Trondheim hadde større branner i 2007 og 2004, i Bergen brant flere av Skuteviksbodene i 2008, Harstad hadde en bybrann hvor fem hus gikk med i 1992, og Tromsø mistet 24 bygninger i 1969.
| Fylke | Søknadssum | Tilskudd |
| Agder | kr 2 022 815,00 | kr 830 000,00 |
| Akershus | kr 1 466 081,00 | kr 675 000,00 |
| Buskerud | kr 2 200 000,00 | kr 1 000 000,00 |
| Innlandet | kr 2 000 000,00 | kr 865 000,00 |
| Møre og Romsdal | kr 3 328 704,00 | kr 1 280 000,00 |
| Nordland | kr 4 187 266,00 | kr 1 880 000,00 |
| Telemark | kr 1 900 000,00 | kr 440 000,00 |
| Trøndelag | kr 7 248 441,00 | kr 3 300 000,00 |
| Vestfold | kr 1 790 000,00 | kr 0,00 |
| Vestland | kr 4 943 188,00 | kr 1 730 000,00 |
| Samlet | kr 31 086 495,00 | kr 12 000 000,00 |
– Norske bygg ligger generelt på et høyt nivå når det gjelder brannsikkerhet, særlig sammenlignet med mange andre land. Vi har strenge krav til blant annet materialbruk, tekniske installasjoner og rømningsforhold. I tillegg har det vært stor utvikling de siste tiårene, med krav om sprinkleranlegg, sier Vegard Ervik Olsen, faglig leder Brannsikkerhet i Multiconsult.
Selv om sikkerheten generelt er god, er det store forskjeller mellom bygg. Nybygg er ofte svært godt ivaretatt, mens mange eldre bygg har løsninger som er vesentlig lavere enn dagens nybyggkrav. Utfordringen ligger ofte i oppgradering av eksisterende bygningsmasse, alt fra gamle boligblokker til næringsbygg, hvor det både er teknisk og økonomisk krevende å heve sikkerhetsnivået. Olsen mener regelverket her er lite pragmatisk.
– Ofte kan løftet bli for stort, og dermed er det ikke økonomi til å iverksette tiltak, sier han.
Resultatet er at man fortsetter med bygg som oppfyller eldre regelverk med lavere sikkerhetsnivå framfor en delvis oppgradering til et høyere sikkerhetsnivå.
Regelverket rundt brannforebygging er i utgangspunktet strengt, og Norge har tradisjon for å ligge i forkant på sikkerhetskrav. Men det er ikke bare hva som står i forskriften som avgjør hvor godt systemet fungerer, det handler også om hvordan det forvaltes og praktiseres.
– Utfordringen er at regelverket har blitt bygget opp lag på lag gjennom mange år, ofte som følge av enkelthendelser eller politiske signaler. Resultatet er til tider lite helhet, der enkelte krav mangler faglig begrunnelse eller ikke er tilpasset dagens byggeskikk. For tiden pågår det en større revisjon av TEK. Revisjonen skal gjøre den mer tilpasset blant annet automatisk regelsjekk, sier han.
Olsen mener det ville vært mer samfunnsnyttig dersom man heller gjorde en grundig faglig revisjon, fremfor bare språklige eller juridiske omstruktureringer. Da kunne man ryddet opp i utdaterte krav og kommet med redegjørelser med bakgrunn for krav slik at man øker sjansen for at kravene løses riktig.
– Byr stadig nye bærekraftskrav på utfordringer?
– Bærekraft og brannsikkerhet kan noen ganger trekke i ulike retninger. Økt bruk av trematerialer og resirkulerte produkter kan gi nye utfordringer, for eksempel knyttet til brennbarhet eller usikkerhet rundt materialkvalitet. Samtidig er ikke utfordringene uløselige. Med riktig prosjektering, dokumentasjon og tekniske tiltak kan man kombinere bærekraft og brannsikkerhet, sier Olsen.
Han peker på et problem knyttet til manglende oppdatert regelverk som gjenspeiler de nye byggemetodene. Utredningene er gode, men de omsettes i liten grad i konkrete ytelser eller forskriftsendringer. Dermed havner mye ansvar på enkeltprosjekter, som må finne løsninger gjennom avviksdokumentasjon og analyser.
Olsen mener de fleste profesjonelle byggherrer kjenner sitt ansvar og ønsker å levere bygg med høy sikkerhet. Samtidig kan brannsikkerhet lett bli oppfattet som et område der man «bare skal oppfylle krav». Det får dermed ikke alltid samme oppmerksomhet som arkitektur, økonomi eller bærekraft.
– Vår erfaring er at byggherrer som har hatt reell brannerfaring, eller som er tett på drifts- og beredskapsmiljøene, ofte tar brannsikkerhet mer på alvor. Andre kan ha en tendens til å redusere det til et kostnadsspørsmål, som vi eksempelvis har sett i den siste tiden med debatten omkring prisen på boligprosjekter, sier Olsen.
Det skjer mye spennende på feltet omkring kunstig intelligens og sensorteknologi. Sensorer blir stadig mer avanserte, med bedre evne til å oppdage varmeutvikling, røykpartikler og avvik i elektriske anlegg. På sikt kan dette gi tidligere varsling og dermed bedre muligheter til å begrense skadeomfanget, ifølge Olsen.
– Når det gjelder kunstig intelligens, er det viktig at vi bruker teknologien som et verktøy som tenker sammen med oss – ikke i stedet for oss. KI kan være svært nyttig for å systematisere store mengder data, finne mønstre eller hente frem relevant kunnskap. Men brannsikkerhet krever vurdering, skjønn og helhetsforståelse, og det kan ikke overlates til en algoritme alene. Det reelle potensialet ligger i kombinasjonen: mennesker med faglig kompetanse som bruker KI til å ta bedre beslutninger og utvikle bedre løsninger, sier han.
Isolasjon av ekspandert polystyren (EPS) er vanlig i bygninger. Men fordi isolasjonen er brennbar, er bruken begrenset av byggereglene, uten at reglene oppgir forhåndsgodkjente løsninger for brannbeskyttelse av materialene.
Vanlig praksis har vært å dekke EPS med kledning som har brannteknisk klasse K210, eksempelvis ett lag gips på 12,5 mm. De nye undersøkelsene antyder at det ikke i alle tilfeller er tilstrekkelig.
– Branntestene vi har gjennomført, indikerer at en total platetykkelse på minst 24,5 mm, bestående av to lag plater, kan være nødvendig for å forhindre skader på EPS-isolasjonen, sier seniorrådgiver Brynhild Garberg Olsø i SINTEF.
Forskere har sammenlignet åtte platekledninger i en ovn som tester motstand mot brannpåvirkning. Prøvestykkene besto av veggfelt av EPS beskyttet av ett eller to lag platekledninger. Prøvene ble plassert vertikalt inne i testovnen, og hver branntest varte i 10 eller 15 minutter.
Det var bare to av prøvene som ikke viste tegn til skade på EPS-materialet etter 15 minutter branneksponering. Den ene besto av to lag gipsplater på 12,5 mm, det andre en kombinasjon av 12 mm OSB og 12,5 mm gipsplate.
– Dette var et overraskede resultat. Løsninger med to platelag er ikke så utbredt i dag, da man hittil har antatt at platekledning med brannteknisk klasse K210 har vært tilstrekkelig tildekning i de fleste tilfeller, sier Olsø.
Den positive overraskelsen var at platekledningene på 24,5 mm faktisk ga enda bedre beskyttelse av isolasjonen enn det som var forventet.
Platetykkelsen på 24,5 mm oppnådde klasse K110 og beskyttet isolasjonen i 15 minutter, altså lenger enn det som er kravet i standarden NS-EN 13501-2:2016.
Forskeren mener derfor at EPS-isolasjon i framtiden kan få et større bruksområde enn i dag, forutsatt at det tildekkes riktig.
Et annet funn som overrasket forskerne, var at brannhemmende plater gjorde det dårligere i testen enn ubehandlede plater.
Videre viste branntestene at mindre fysiske feil i platekledningen har begrenset innvirkning på brannsikkerheten til hele systemet.
– I forsøkene testet vi brannbeskyttelse av EPS med produktet Thermomur fra BEWI, men det er mulig at resultatene kan være relevante for andre typer EPS også, sier Olsø.
Les mer om undersøkelsen og resultatene i artikkelen: Experimental study of fire exposed expanded polystyrene (EPS) insulation protected by selected coverings
Brannteknisk klassifisering og regelverk:
Statistikk fra DSB viser at desember måned troner øverst på brannstatistikken, fulgt av januar.
– Nå går vi inn i den måneden hvor det brenner mest i Norge. Det er den farligste tiden for et bygg, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Hvert år håper vi at både folk og kulturminner kommer trygt gjennom julefeiringen, sier Geiran.
Desember er tiden for levende lys, fyr på peisen, høyt strømforbruk og fet mat i gryten og i ovnen. Hver for seg kan disse tingene skape brann, og da bør slokkeutstyret være både tilgjengelig og i orden.
– Vi bygger i tre i Norge, og gamle trehus kan dessverre brenne godt. Noen gamle hus står også tett, slik at brann kan spre seg mellom bygninger. Dette har vi sett flere eksempler på de siste årene, sier Geiran.
– Derfor oppfordrer vi alle eiere av gamle hus til å passe på åpen ild og sørge for at det elektriske utstyret er i tipp topp stand. Husk at utdaterte elektriske anlegg aldri er fredet – er det noe du bør skifte ut i huset, så er det det sikringer, ledninger og strømforsyninger, påpeker Geiran.
Et annet farlig tidspunkt for gamle bygninger er oppussingsarbeider. En del branner starter på grunn av dette, og det kan skyldes såkalte "varme arbeider," med bruk av verktøy som skaper gnister og varme, men også arbeidslamper som får høy temperatur. Byggestøv og strøm er også en dårlig kombinasjon.
– Gamle bygninger har ofte hulrom, hvor en brann kan utvikle seg. Dette gjelder også murgårder, sier Geiran.
– Derfor er det viktig å ha oppmerksomheten rettet mot brannsikkerhet ved oppussing, enten det gjelder detaljer som skjøteledninger eller å passe på at brannvarslingen ikke blir koblet ut over lengre tidsrom.
Det er viktig å velge løsninger som både oppfyller de nyeste kravene i TEK17 og gir både byggherre og installatører trygghet. Spesielt gjelder dette for avløpsinstallasjoner, hvor passiv brannsikring er et krav for å redusere konsekvensene av brann. Denne formen for sikkerhet består av materialer og tiltak som forhindrer at brann, røyk og giftige gasser sprer seg i bygningen.
– Brannsikkerhet bør være en integrert del av byggeprosessen – fra design og prosjektering til utførelse. Tidligere har vi sett eksempler på bygninger med store feil og mangler når det gjelder brannsikring, som for eksempel utilstrekkelig sikring av bærende konstruksjoner og brannskillende bygningsdeler. Med de nye kravene til sertifiserte brannrådgivere sikres bedre kontroll gjennom branntekniske kontrollplaner, som definerer hvordan prosjekterende og utførende skal håndtere brannsikringen, sier Per Leonhard Nielsen, Nordic Product Manager for Soil & Waste hos Wavin.
For å minimere skader ved brann er det avgjørende at bygningens rørinstallasjoner er sikret med passiv brannsikring. Denne metoden innebærer bruk av materialer og løsninger som effektivt hindrer spredning av flammer, røyk og giftige gasser i bygninger.
– Når plastrør til avløp utsettes for høye temperaturer, kan de smelte og etterlate åpninger som gjør at brann og røyk kan spre seg. Derfor er det viktig å bruke branntetninger og mansjetter som raskt forsegler etasjeskiller og stopper spredningen. Det er imidlertid avgjørende at den valgte brannsikringen er testet og godkjent sammen med det spesifikke rørsystemet og bygningskonstruksjonen der den skal brukes. Denne informasjonen finnes i brannsikringsproduktets ETA-dokumentasjon, hvor det spesifiseres hvilke rør og konstruksjoner som er testet sammen, forklarer Nielsen.
Passiv brannsikring er en essensiell del av en helhetlig brannstrategi og bidrar til å beskytte både bygningens struktur og menneskene som oppholder seg i den.
En utbredt misforståelse i byggebransjen er at plastavløpssystemer er mer sårbare for brann enn løsninger laget av ikke-brennbare materialer. I virkeligheten gir plast ofte bedre beskyttelse når det kombineres med de riktige brannsikringstiltakene.
– Brannsikring av plastrørsystemer er i seg selv enkelt – det krever bare korrekt montering av en branntetting eller brannmansjett, uten behov for ekstra isolasjon. Derimot må avløpsinstallasjoner i ikke-brennbare materialer ofte isoleres for å forhindre varmespredning. Hvis installasjonen ikke er korrekt utført, eller det brukes plastoverganger, kan det dessuten oppstå en skorsteinseffekt som øker risikoen for brannspredning, avslutter Nielsen.
– Mye kan fikses og tilpasses underveis i et prosjekt, men planløsningen er ofte det vanskeligste å endre, sier Olsen, faglig leder for fagområdet brannsikkerhet hos Multiconsult.
Etter først å ha engasjert en brannrådgiver, må kravene som skal stilles til de branntekniske tiltakene identifiseres. Det går blant annet på krav til avstand mot nabobebyggelse, krav til anlegg for brannalarm og slokking, krav til materialene som brukes i prosjektet, samt kravene til brannmotstand i konstruksjon og brannskiller.
Det kan også være at byggeprosjektet må tilpasses lokale forhold. For eksempel hvis det planlagte bygget ligger langt unna nærmeste brannvesen, at bygget skal romme samfunnskritiske funksjoner, eller at bygget får høyrisikoobjekt, som en fabrikk eller et lager for farlige varer, som nabo.
Olsen er brannteknisk rådgiver for prosjekt innen bygg- og eiendomssektoren. Han har erfaring med å planlegge flere sykehus mot brann, men også det nye Munchmuseet, og Deichmanske bibliotek, i Bjørvika i Oslo sentrum.
Han ser varierende kunnskapsnivå om brannsikkerhet både hos detaljprosjekterende og utførende fagdisipliner. Konsekvensen av mangelfull kunnskap kan bli at man velger materialer som ikke oppfyller kravene i brannkonseptet. Ofte oppdages avviket først etter bygging, og da gjerne ved en tilfeldighet.
– Mye kunne vært løst med bedre kontroll av detaljprosjekteringen. Dessverre er myndighetenes fokus mer på kontroll på konseptnivå eller utførelse, mens nytteverdien, inkludert økonomi, ville vært mye større med kontroll på detaljprosjekteringsnivå, sier Olsen.
Befaringer i bygg i drift utføres hovedsakelig av brannvesenets tilsynsavdelinger. Enkle problem, som at ting oppbevares i rømningsveier, kan løses lett. Det er som regel ved de større problemene at branntekniske rådgivere kontaktes.
– Det største problemet i eldre bygg, er eiere som ikke har oversikt over brannkravene som gjelder for deres bygg. De mangler ofte forutsetninger for å vite hvilke branntekniske tiltak som er innført, og hvordan disse skal forvaltes og vedlikeholdes. «Ignorance is bliss». Så lenge det ikke skjer en brann, oppleves alt som i orden, helt til noe skjer, sier han.
Det står bedre til i nyere bygg, for der er som regel branndokumentasjonen på plass. Det bedrer forutsetningene for å ivareta byggets brannsikkerhet, men er ikke nødvendigvis godt nok, for detaljbeskrivelsene av de branntekniske tiltakene kan ofte være mangelfulle. Mange ganger vises det kun til et brannkonsept, uten at selve løsningen er beskrevet slik den skal være.
– Det er viktig å forstå at brannkonseptet kun angir kravene til hva en løsning skal oppfylle, mens detaljbeskrivelsen skal beskrive selve løsningen. For brukerne av bygget er detaljbeskrivelsen viktigst, understreker Olsen.
Hvor brannsikkert et bygg er, avhenger av samspillet mellom flere branntekniske tiltak. Derfor blir det vanskelig å peke på en løsning som viktigere enn en annen. Men på spørsmål om hva han anser som en god løsning for å øke brannsikkerheten i nye bygg, trekker Olsen frem automatisk slokkeanlegg som et særdeles effektivt enkelttiltak. Det øker sikkerheten både for folk som bruker bygget, og verdiene som befinner seg der.
I noen tilfeller kan sprinkleranlegg fungere så bra, at skadene fra selve brannen blir ubetydelige sammenlignet med skadene vannet forårsaker. Et eksempel på det er fra da Deichman, biblioteket i Bjørvika Olsen har erfaring med selv, ble forsøkt påtent.
– Brannen utviklet seg raskt, men sprinkleranlegget slo inn og slokket den heldigvis. Brannskadene ble så små at fokuset ble på vannskadene fra sprinkleranlegget. Hadde det ikke vært for det automatiske slokkeanlegget, kunne historien vært annerledes, sier han.
Det som hindrer brann i nye bygg, fungerer like godt i gamle bygg. For eksempel for å beskytte verneverdige trehus i sørlandsidyllene langs Agder-kysten, smauene i Stavanger og Bergen, veitene i Trondheim eller i den gamle bergstaden på Røros.
– Installasjon av slokkeanlegg i eldre trehusbebyggelse vil være ekstremt effektivt for å redusere faren for å miste mange trehus ved brann, sier han.
Prisen for økt brannsikkerhet, er inngrepet det medfører i de gamle byggene.
Et enkelt tiltak, som ifølge Olsen statistisk sett har størst effekt på å redusere antall dødsfall på grunn av brann, er den gode, gamle røykvarsleren. Den er et billig, men effektivt tiltak. Olsen anbefaler å installere flere røykvarslere enn minimumskravet tilsier.
– Jeg anbefaler å montere røykvarslere i serie i hvert eneste oppholdsrom, og minimum i stue, kjøkken og soverom. Hvis du bor i blokk med brannalarmanlegg, har du sikkert minimumsdekning. Det er bra, men montér gjerne egne røykvarslere i tillegg, sier han.
Brannsikring gjør bygninger trygge å oppholde seg i. En byggeier må ikke se på brannsikringen kun som et lovpålagt krav som må oppfylles. Ifølge Olsen vil god og tilpasset brannsikring være en god økonomisk investering, og det ikke bare fordi man sikrer økonomiske verdier.
– En godt tilpasset og gjennomtenkt løsning gjør det enklere å drifte bygget uten at brannsikkerheten forringes, sier han.
Norge har over 200 verdifulle trehusmiljøer. Søknadssummen for å sikre husene mot brann er rekordstor, og nå deler Riksantikvaren ut tilskudd.
– Den gamle trehusbebyggelsen er en viktig del av historien vår. Klimaendringer fører til mer krevende vær og vind. Brann er den største trusselen mot fredede og verneverdige bygg. Derfor er jeg glad for at så mange kommuner og eiere tar brannsikring på alvor, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Hvert år går verdifulle bygninger tapt i brann, men det er mye vi kan forhindre med gode brannsikringstiltak.
– Hvert eneste trehus som brenner er et tap. Dette er tragisk for eieren, men samfunnet mister også kulturskatter i våre vakre og helhetlige trehusmiljøer, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Riksantikvaren gir hvert år tilskudd til brannsikring av tette trehusområder. Pengene blir fordelt via fylkeskommunene. Kommuner, eiere og forvaltere kan søke om penger, og i år kom det inn en rekordstor søknadssum.
I 2025 fordeler Riksantikvaren 15 friske millioner. I tillegg fikk flere fylker i fjor tilsagn om midler for 2025, slik at utbetalingen i år er på til sammen 19 millioner til brannsikring.
De tette trehusmiljøene har helt spesielle brannutfordringer. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, står trehusene så tett at brannen lett kan smitte over til flere bygg.
Eldre trebygninger er oppført i tider med en annen bygningslovgivning, og brannsikkerheten er svært varierende i den tette trehusbebyggelsen. I verste fall kan en ødeleggende bybrann utvikle seg, og liv og uerstattelige kulturminner gå tapt.
De største søknadssummene handler om konkrete brannsikringstiltak. Dette kan være alt fra enkle tiltak som eierne kan gjøre selv, og til større tiltak fra kommunen som varmesøkende kameraer og detaljerte planer for slukkearbeid.
– Med en brannsikringsplan kan eiere og brannvesen gjøre de riktige tiltakene for å forebygge brann. Derfor er brannsikringsplaner er helt avgjørende, og vi innvilger derfor alle søknader om tilskudd til nye og reviderte planer, sier Hanna Geiran.
– Samtidig er oppfølging av brannsikringsplaner helt vesentlig. Derfor innvilger vi alle brannsikringstiltak som også er forankret i en brannsikringsplan.
Som et eksempel på god planlegging har Eigersund kommune hatt en eldre brannsikringsplan for deler av det tette trehusområdet. Med tilskuddsmidler har kommunen nylig igangsatt arbeidet med å oppdatere denne planen samt utvide område. Parallelt igangsetter de tiltak som termisk overvåkning over trehusområdet
– Det er sjelden at alle får det de har bedt om, men brannsikring er så viktig at det har vært enkelt å prioritere disse tilskuddene høyt, sier Geiran.
Trøndelag og Akershus skiller seg ut med de aller største søknadene på henholdsvis 8,6 og 7,9 millioner, mens fylkene Telemark, Finnmark og Østfold ikke har fått inn søknader om brannsikringstilskudd i det hele tatt.
| Fylkeskommune | Søknadssum til fylkene | Tilskudd 2025 |
| Agder | kr 1 616 919 | Kr 1 100 000 |
| Akershus | kr 7 925 834 | Kr 5 397 917 |
| Buskerud | kr 3 940 000 | Kr 1 940 000 |
| Innlandet | kr 200 000 | Kr 200 000 |
| Møre og Romsdal | kr 2 030 224 | Kr 1 125 555 |
| Nordland | kr 3 800 000 | Kr 1 000 000 |
| Oslo | kr 4 118 750 | Kr 0 |
| Rogaland | kr 450 000 | Kr 450 000 |
| Troms | kr 90 000 | Kr 0 |
| Trøndelag | kr 8 680 000 | Kr 2 700 000 |
| Vestfold | kr 600 000 | Kr 75 066 |
| Vestland | kr 984 250 | Kr 984 250 |
| Sum | kr 34 435 977 | Kr 14 969 871 |
I 2024 var det over 3000 bygningsbranner i Norge. 35 personer omkom. Brannsikkerhet i bygninger er avgjørende for å beskytte liv, eiendom og miljø.
Ved å iverksette effektive brannsikkerhetstiltak kan vi redusere risikoen for brann og minimere skadene dersom en brann skulle oppstå. Dette inkluderer installasjon av røykvarslere, sprinkleranlegg og brannslukkere, samt regelmessig vedlikehold og inspeksjon av elektriske systemer og varmeanlegg.
God brannsikkerhet innebærer også å ha klare rømningsveier og evakueringsplaner, slik at beboere og ansatte raskt og trygt kan forlate bygningen. Ved å prioritere brannsikkerhet kan vi redde liv, beskytte verdifulle eiendeler og bidra til et tryggere samfunn.
En revidert anvisning i Byggforskserien, 720.302 Krav til brannsikkerhet i eksisterende bygninger, gir en god oversikt over de viktigste lovene og forskriftene i forbindelse med brannsikkerhet i eksisterende bygg.
Anvisningen gir også råd om kartlegging av brannsikkerhet i eksisterende bygg og hva som er de vanligste svakhetene.
– Brannteknisk gjennomgang av eksisterende bygninger avdekker ofte flere svakheter, forteller SINTEF-forsker Ane Garten.
Noen av de vanligste svakhetene er:
– Bygninger oppført før 1985 skal oppgraderes til brannsikkerhetsnivået som følger av byggeforskrift 1985, opplyser Garten.
Nye bygninger og tiltak i eksisterende bygninger skal oppfylle brannkravene i gjeldende byggeregler, det vil si de reglene som gjaldt den datoen man søkte om rammetillatelse.
Utstrakt bruk av fornybare energikilder er avgjørende for å oppnå et karbonnøytralt samfunn. Energilagring i nye eller brukte Li-ion-batterier, blant annet for solenergi, er anerkjent som den mest realistiske løsningen for økt bruk og effektiv utnyttelse av fornybare energikilder.
Men batterienergilagring inne i bygninger kan medføre en betydelig brannrisiko.
Branner forårsaket av Li-ion-batterier utvikler seg annerledes enn andre branner, da de kan ha rask varmeutvikling og frigjøre eksplosive og giftige gasser og røyk. Det finnes heller ikke forskrifter eller retningslinjer med krav til etablering av batterirom i eller utenfor bygg.
Forskere i SINTEF har nylig gjennomført en casestudie som del av forskningsprosjektet SafeBESS. De har blant annet kartlagt aktive og passive brannsikringstiltak, herunder ventilasjonsløsninger og strategier for uttrekking av gass i Li-ion batterirom i sju ulike bygninger med batterilagring.
Målet var å undersøke designsårbarheter og identifisere kunnskapshull når det gjelder ventilasjon og andre brannsikringstiltak.
– Kartleggingen viser store forskjeller i utforming av ventilasjonsanlegg og strategier for eksisterende batterirom, forteller seniorrådgiver Brynhild Garberg Olsø.
Funnene viser betydelig variasjon i valg som er tatt for brannsikringstiltak som gassventilering og eksplosjonsforebygging. Ingen av casebyggene fulgte fullt ut etablerte internasjonale retningslinjer.
Aktive brannsikkerhetstiltak ser i større grad ut til å være drevet av etterlevelse av byggeforskrifter enn å fokusere spesifikt på hvilken risiko batterilagring medfører når det plasseres innendørs.
– Den varierende mengden, og delvis mangelen på brannsikkerhetstiltak, viser at erfaringen og kunnskapen til prosjekterende og andre som er involvert i prosessen, og hva som vektlegges i prosjekteringsfasen, er av stor betydning. Spesielt når det ikke foreligger retningslinjer, sier Garberg Olsø.
Hovedfunnet i studien viser at det er behov for en helhetlig designstrategi for batterirom som tar hensyn til romstørrelse, batterikjemi, type slokkesystem, samt tiltak for tidlig deteksjon og reduksjon av brennbare gasser.
En prosjekteringsstrategi skal bygge på en brannrisikoanalyse for hvert enkelt bygg.
– Utvikling av nasjonale retningslinjer for optimale ventilasjonsstrategier og sikkerhetskrav for batterirom vil bidra til å eliminere designsårbarheter. Bedre retningslinjer vil også sikre avbøtende tiltak for å redusere konsekvensene av en potensiell brann i Li-ion-batterier i bygg, sier Garberg Olsø.
Én av leveransene i dette forskningsprosjektet er nettopp retningslinjer for utforming av batterirom i bygg. Retningslinjene inneholder blant annet anbefalinger for utførelse av risikovurderinger, installering og valg av slokkesystem, krav til passive brannsikringstiltak og lokasjon av batterirommet.
Funnene i studien antyder også at en høyere risikobevissthet og kjennskap til de aktive og passive brannsikkerhetstiltakene, blant byggeiere og andre berørte aktører, kan bidra til sikrere drift av batterirom.
Et ledesystem skal fungere ved bortfall av kunstig belysning og i røykfylte omgivelser. Komponentene kan være elektriske, belyste eller etterlysende. I tillegg til de visuelle hjelpemidlene kan ledesystemer inneholde taktil merking (som oppfattes ved berøring), talebeskjeder og lydsignaler.
Den reviderte anvisningen 321.038 Ledesystemer for rømning ved brann beskriver plassering av ledesystem som består av markeringsskilter og ledelinjer.
Anvisningen angir valgmuligheter og gir et godt grunnlag for detaljprosjektering av ledesystemet.
En planløsning med tydelig og lettfattelig geometri, innredning og fargebruk gjør det lettere å orientere seg. En slik planløsning gjør det også mulig å utforme et enklere ledesystem.
– Flukt- og rømningsveier bør være sammenfallende med de naturlige kommunikasjonslinjene i bygningen. Prosjektering av ledesystemer for rømning bør også koordineres med prosjektering av ledesystemer for blinde og svaksynte, sier fagredaktør Stine Bakken i SINTEF.
Omfanget av ledesystemet bestemmes ut fra bygningens størrelse, kompleksitet og bruk.
TEK17 krever at byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse.
Store byggverk, byggverk beregnet for et stort antall personer og byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem.
– Alle byggverk med lange flukt- og rømningsveier eller som skal benyttes av mange personer, skal ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte, sier Bakken.
SE BLADARKIV