Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Det er viktig å velge løsninger som både oppfyller de nyeste kravene i TEK17 og gir både byggherre og installatører trygghet. Spesielt gjelder dette for avløpsinstallasjoner, hvor passiv brannsikring er et krav for å redusere konsekvensene av brann. Denne formen for sikkerhet består av materialer og tiltak som forhindrer at brann, røyk og giftige gasser sprer seg i bygningen.
– Brannsikkerhet bør være en integrert del av byggeprosessen – fra design og prosjektering til utførelse. Tidligere har vi sett eksempler på bygninger med store feil og mangler når det gjelder brannsikring, som for eksempel utilstrekkelig sikring av bærende konstruksjoner og brannskillende bygningsdeler. Med de nye kravene til sertifiserte brannrådgivere sikres bedre kontroll gjennom branntekniske kontrollplaner, som definerer hvordan prosjekterende og utførende skal håndtere brannsikringen, sier Per Leonhard Nielsen, Nordic Product Manager for Soil & Waste hos Wavin.
For å minimere skader ved brann er det avgjørende at bygningens rørinstallasjoner er sikret med passiv brannsikring. Denne metoden innebærer bruk av materialer og løsninger som effektivt hindrer spredning av flammer, røyk og giftige gasser i bygninger.
– Når plastrør til avløp utsettes for høye temperaturer, kan de smelte og etterlate åpninger som gjør at brann og røyk kan spre seg. Derfor er det viktig å bruke branntetninger og mansjetter som raskt forsegler etasjeskiller og stopper spredningen. Det er imidlertid avgjørende at den valgte brannsikringen er testet og godkjent sammen med det spesifikke rørsystemet og bygningskonstruksjonen der den skal brukes. Denne informasjonen finnes i brannsikringsproduktets ETA-dokumentasjon, hvor det spesifiseres hvilke rør og konstruksjoner som er testet sammen, forklarer Nielsen.
Passiv brannsikring er en essensiell del av en helhetlig brannstrategi og bidrar til å beskytte både bygningens struktur og menneskene som oppholder seg i den.
En utbredt misforståelse i byggebransjen er at plastavløpssystemer er mer sårbare for brann enn løsninger laget av ikke-brennbare materialer. I virkeligheten gir plast ofte bedre beskyttelse når det kombineres med de riktige brannsikringstiltakene.
– Brannsikring av plastrørsystemer er i seg selv enkelt – det krever bare korrekt montering av en branntetting eller brannmansjett, uten behov for ekstra isolasjon. Derimot må avløpsinstallasjoner i ikke-brennbare materialer ofte isoleres for å forhindre varmespredning. Hvis installasjonen ikke er korrekt utført, eller det brukes plastoverganger, kan det dessuten oppstå en skorsteinseffekt som øker risikoen for brannspredning, avslutter Nielsen.
– Mye kan fikses og tilpasses underveis i et prosjekt, men planløsningen er ofte det vanskeligste å endre, sier Olsen, faglig leder for fagområdet brannsikkerhet hos Multiconsult.
Etter først å ha engasjert en brannrådgiver, må kravene som skal stilles til de branntekniske tiltakene identifiseres. Det går blant annet på krav til avstand mot nabobebyggelse, krav til anlegg for brannalarm og slokking, krav til materialene som brukes i prosjektet, samt kravene til brannmotstand i konstruksjon og brannskiller.
Det kan også være at byggeprosjektet må tilpasses lokale forhold. For eksempel hvis det planlagte bygget ligger langt unna nærmeste brannvesen, at bygget skal romme samfunnskritiske funksjoner, eller at bygget får høyrisikoobjekt, som en fabrikk eller et lager for farlige varer, som nabo.
Olsen er brannteknisk rådgiver for prosjekt innen bygg- og eiendomssektoren. Han har erfaring med å planlegge flere sykehus mot brann, men også det nye Munchmuseet, og Deichmanske bibliotek, i Bjørvika i Oslo sentrum.
Han ser varierende kunnskapsnivå om brannsikkerhet både hos detaljprosjekterende og utførende fagdisipliner. Konsekvensen av mangelfull kunnskap kan bli at man velger materialer som ikke oppfyller kravene i brannkonseptet. Ofte oppdages avviket først etter bygging, og da gjerne ved en tilfeldighet.
– Mye kunne vært løst med bedre kontroll av detaljprosjekteringen. Dessverre er myndighetenes fokus mer på kontroll på konseptnivå eller utførelse, mens nytteverdien, inkludert økonomi, ville vært mye større med kontroll på detaljprosjekteringsnivå, sier Olsen.
Befaringer i bygg i drift utføres hovedsakelig av brannvesenets tilsynsavdelinger. Enkle problem, som at ting oppbevares i rømningsveier, kan løses lett. Det er som regel ved de større problemene at branntekniske rådgivere kontaktes.
– Det største problemet i eldre bygg, er eiere som ikke har oversikt over brannkravene som gjelder for deres bygg. De mangler ofte forutsetninger for å vite hvilke branntekniske tiltak som er innført, og hvordan disse skal forvaltes og vedlikeholdes. «Ignorance is bliss». Så lenge det ikke skjer en brann, oppleves alt som i orden, helt til noe skjer, sier han.
Det står bedre til i nyere bygg, for der er som regel branndokumentasjonen på plass. Det bedrer forutsetningene for å ivareta byggets brannsikkerhet, men er ikke nødvendigvis godt nok, for detaljbeskrivelsene av de branntekniske tiltakene kan ofte være mangelfulle. Mange ganger vises det kun til et brannkonsept, uten at selve løsningen er beskrevet slik den skal være.
– Det er viktig å forstå at brannkonseptet kun angir kravene til hva en løsning skal oppfylle, mens detaljbeskrivelsen skal beskrive selve løsningen. For brukerne av bygget er detaljbeskrivelsen viktigst, understreker Olsen.
Hvor brannsikkert et bygg er, avhenger av samspillet mellom flere branntekniske tiltak. Derfor blir det vanskelig å peke på en løsning som viktigere enn en annen. Men på spørsmål om hva han anser som en god løsning for å øke brannsikkerheten i nye bygg, trekker Olsen frem automatisk slokkeanlegg som et særdeles effektivt enkelttiltak. Det øker sikkerheten både for folk som bruker bygget, og verdiene som befinner seg der.
I noen tilfeller kan sprinkleranlegg fungere så bra, at skadene fra selve brannen blir ubetydelige sammenlignet med skadene vannet forårsaker. Et eksempel på det er fra da Deichman, biblioteket i Bjørvika Olsen har erfaring med selv, ble forsøkt påtent.
– Brannen utviklet seg raskt, men sprinkleranlegget slo inn og slokket den heldigvis. Brannskadene ble så små at fokuset ble på vannskadene fra sprinkleranlegget. Hadde det ikke vært for det automatiske slokkeanlegget, kunne historien vært annerledes, sier han.
Det som hindrer brann i nye bygg, fungerer like godt i gamle bygg. For eksempel for å beskytte verneverdige trehus i sørlandsidyllene langs Agder-kysten, smauene i Stavanger og Bergen, veitene i Trondheim eller i den gamle bergstaden på Røros.
– Installasjon av slokkeanlegg i eldre trehusbebyggelse vil være ekstremt effektivt for å redusere faren for å miste mange trehus ved brann, sier han.
Prisen for økt brannsikkerhet, er inngrepet det medfører i de gamle byggene.
Et enkelt tiltak, som ifølge Olsen statistisk sett har størst effekt på å redusere antall dødsfall på grunn av brann, er den gode, gamle røykvarsleren. Den er et billig, men effektivt tiltak. Olsen anbefaler å installere flere røykvarslere enn minimumskravet tilsier.
– Jeg anbefaler å montere røykvarslere i serie i hvert eneste oppholdsrom, og minimum i stue, kjøkken og soverom. Hvis du bor i blokk med brannalarmanlegg, har du sikkert minimumsdekning. Det er bra, men montér gjerne egne røykvarslere i tillegg, sier han.
Brannsikring gjør bygninger trygge å oppholde seg i. En byggeier må ikke se på brannsikringen kun som et lovpålagt krav som må oppfylles. Ifølge Olsen vil god og tilpasset brannsikring være en god økonomisk investering, og det ikke bare fordi man sikrer økonomiske verdier.
– En godt tilpasset og gjennomtenkt løsning gjør det enklere å drifte bygget uten at brannsikkerheten forringes, sier han.
Norge har over 200 verdifulle trehusmiljøer. Søknadssummen for å sikre husene mot brann er rekordstor, og nå deler Riksantikvaren ut tilskudd.
– Den gamle trehusbebyggelsen er en viktig del av historien vår. Klimaendringer fører til mer krevende vær og vind. Brann er den største trusselen mot fredede og verneverdige bygg. Derfor er jeg glad for at så mange kommuner og eiere tar brannsikring på alvor, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Hvert år går verdifulle bygninger tapt i brann, men det er mye vi kan forhindre med gode brannsikringstiltak.
– Hvert eneste trehus som brenner er et tap. Dette er tragisk for eieren, men samfunnet mister også kulturskatter i våre vakre og helhetlige trehusmiljøer, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Riksantikvaren gir hvert år tilskudd til brannsikring av tette trehusområder. Pengene blir fordelt via fylkeskommunene. Kommuner, eiere og forvaltere kan søke om penger, og i år kom det inn en rekordstor søknadssum.
I 2025 fordeler Riksantikvaren 15 friske millioner. I tillegg fikk flere fylker i fjor tilsagn om midler for 2025, slik at utbetalingen i år er på til sammen 19 millioner til brannsikring.
De tette trehusmiljøene har helt spesielle brannutfordringer. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, står trehusene så tett at brannen lett kan smitte over til flere bygg.
Eldre trebygninger er oppført i tider med en annen bygningslovgivning, og brannsikkerheten er svært varierende i den tette trehusbebyggelsen. I verste fall kan en ødeleggende bybrann utvikle seg, og liv og uerstattelige kulturminner gå tapt.
De største søknadssummene handler om konkrete brannsikringstiltak. Dette kan være alt fra enkle tiltak som eierne kan gjøre selv, og til større tiltak fra kommunen som varmesøkende kameraer og detaljerte planer for slukkearbeid.
– Med en brannsikringsplan kan eiere og brannvesen gjøre de riktige tiltakene for å forebygge brann. Derfor er brannsikringsplaner er helt avgjørende, og vi innvilger derfor alle søknader om tilskudd til nye og reviderte planer, sier Hanna Geiran.
– Samtidig er oppfølging av brannsikringsplaner helt vesentlig. Derfor innvilger vi alle brannsikringstiltak som også er forankret i en brannsikringsplan.
Som et eksempel på god planlegging har Eigersund kommune hatt en eldre brannsikringsplan for deler av det tette trehusområdet. Med tilskuddsmidler har kommunen nylig igangsatt arbeidet med å oppdatere denne planen samt utvide område. Parallelt igangsetter de tiltak som termisk overvåkning over trehusområdet
– Det er sjelden at alle får det de har bedt om, men brannsikring er så viktig at det har vært enkelt å prioritere disse tilskuddene høyt, sier Geiran.
Trøndelag og Akershus skiller seg ut med de aller største søknadene på henholdsvis 8,6 og 7,9 millioner, mens fylkene Telemark, Finnmark og Østfold ikke har fått inn søknader om brannsikringstilskudd i det hele tatt.
| Fylkeskommune | Søknadssum til fylkene | Tilskudd 2025 |
| Agder | kr 1 616 919 | Kr 1 100 000 |
| Akershus | kr 7 925 834 | Kr 5 397 917 |
| Buskerud | kr 3 940 000 | Kr 1 940 000 |
| Innlandet | kr 200 000 | Kr 200 000 |
| Møre og Romsdal | kr 2 030 224 | Kr 1 125 555 |
| Nordland | kr 3 800 000 | Kr 1 000 000 |
| Oslo | kr 4 118 750 | Kr 0 |
| Rogaland | kr 450 000 | Kr 450 000 |
| Troms | kr 90 000 | Kr 0 |
| Trøndelag | kr 8 680 000 | Kr 2 700 000 |
| Vestfold | kr 600 000 | Kr 75 066 |
| Vestland | kr 984 250 | Kr 984 250 |
| Sum | kr 34 435 977 | Kr 14 969 871 |
I 2024 var det over 3000 bygningsbranner i Norge. 35 personer omkom. Brannsikkerhet i bygninger er avgjørende for å beskytte liv, eiendom og miljø.
Ved å iverksette effektive brannsikkerhetstiltak kan vi redusere risikoen for brann og minimere skadene dersom en brann skulle oppstå. Dette inkluderer installasjon av røykvarslere, sprinkleranlegg og brannslukkere, samt regelmessig vedlikehold og inspeksjon av elektriske systemer og varmeanlegg.
God brannsikkerhet innebærer også å ha klare rømningsveier og evakueringsplaner, slik at beboere og ansatte raskt og trygt kan forlate bygningen. Ved å prioritere brannsikkerhet kan vi redde liv, beskytte verdifulle eiendeler og bidra til et tryggere samfunn.
En revidert anvisning i Byggforskserien, 720.302 Krav til brannsikkerhet i eksisterende bygninger, gir en god oversikt over de viktigste lovene og forskriftene i forbindelse med brannsikkerhet i eksisterende bygg.
Anvisningen gir også råd om kartlegging av brannsikkerhet i eksisterende bygg og hva som er de vanligste svakhetene.
– Brannteknisk gjennomgang av eksisterende bygninger avdekker ofte flere svakheter, forteller SINTEF-forsker Ane Garten.
Noen av de vanligste svakhetene er:
– Bygninger oppført før 1985 skal oppgraderes til brannsikkerhetsnivået som følger av byggeforskrift 1985, opplyser Garten.
Nye bygninger og tiltak i eksisterende bygninger skal oppfylle brannkravene i gjeldende byggeregler, det vil si de reglene som gjaldt den datoen man søkte om rammetillatelse.
Utstrakt bruk av fornybare energikilder er avgjørende for å oppnå et karbonnøytralt samfunn. Energilagring i nye eller brukte Li-ion-batterier, blant annet for solenergi, er anerkjent som den mest realistiske løsningen for økt bruk og effektiv utnyttelse av fornybare energikilder.
Men batterienergilagring inne i bygninger kan medføre en betydelig brannrisiko.
Branner forårsaket av Li-ion-batterier utvikler seg annerledes enn andre branner, da de kan ha rask varmeutvikling og frigjøre eksplosive og giftige gasser og røyk. Det finnes heller ikke forskrifter eller retningslinjer med krav til etablering av batterirom i eller utenfor bygg.
Forskere i SINTEF har nylig gjennomført en casestudie som del av forskningsprosjektet SafeBESS. De har blant annet kartlagt aktive og passive brannsikringstiltak, herunder ventilasjonsløsninger og strategier for uttrekking av gass i Li-ion batterirom i sju ulike bygninger med batterilagring.
Målet var å undersøke designsårbarheter og identifisere kunnskapshull når det gjelder ventilasjon og andre brannsikringstiltak.
– Kartleggingen viser store forskjeller i utforming av ventilasjonsanlegg og strategier for eksisterende batterirom, forteller seniorrådgiver Brynhild Garberg Olsø.
Funnene viser betydelig variasjon i valg som er tatt for brannsikringstiltak som gassventilering og eksplosjonsforebygging. Ingen av casebyggene fulgte fullt ut etablerte internasjonale retningslinjer.
Aktive brannsikkerhetstiltak ser i større grad ut til å være drevet av etterlevelse av byggeforskrifter enn å fokusere spesifikt på hvilken risiko batterilagring medfører når det plasseres innendørs.
– Den varierende mengden, og delvis mangelen på brannsikkerhetstiltak, viser at erfaringen og kunnskapen til prosjekterende og andre som er involvert i prosessen, og hva som vektlegges i prosjekteringsfasen, er av stor betydning. Spesielt når det ikke foreligger retningslinjer, sier Garberg Olsø.
Hovedfunnet i studien viser at det er behov for en helhetlig designstrategi for batterirom som tar hensyn til romstørrelse, batterikjemi, type slokkesystem, samt tiltak for tidlig deteksjon og reduksjon av brennbare gasser.
En prosjekteringsstrategi skal bygge på en brannrisikoanalyse for hvert enkelt bygg.
– Utvikling av nasjonale retningslinjer for optimale ventilasjonsstrategier og sikkerhetskrav for batterirom vil bidra til å eliminere designsårbarheter. Bedre retningslinjer vil også sikre avbøtende tiltak for å redusere konsekvensene av en potensiell brann i Li-ion-batterier i bygg, sier Garberg Olsø.
Én av leveransene i dette forskningsprosjektet er nettopp retningslinjer for utforming av batterirom i bygg. Retningslinjene inneholder blant annet anbefalinger for utførelse av risikovurderinger, installering og valg av slokkesystem, krav til passive brannsikringstiltak og lokasjon av batterirommet.
Funnene i studien antyder også at en høyere risikobevissthet og kjennskap til de aktive og passive brannsikkerhetstiltakene, blant byggeiere og andre berørte aktører, kan bidra til sikrere drift av batterirom.
Et ledesystem skal fungere ved bortfall av kunstig belysning og i røykfylte omgivelser. Komponentene kan være elektriske, belyste eller etterlysende. I tillegg til de visuelle hjelpemidlene kan ledesystemer inneholde taktil merking (som oppfattes ved berøring), talebeskjeder og lydsignaler.
Den reviderte anvisningen 321.038 Ledesystemer for rømning ved brann beskriver plassering av ledesystem som består av markeringsskilter og ledelinjer.
Anvisningen angir valgmuligheter og gir et godt grunnlag for detaljprosjektering av ledesystemet.
En planløsning med tydelig og lettfattelig geometri, innredning og fargebruk gjør det lettere å orientere seg. En slik planløsning gjør det også mulig å utforme et enklere ledesystem.
– Flukt- og rømningsveier bør være sammenfallende med de naturlige kommunikasjonslinjene i bygningen. Prosjektering av ledesystemer for rømning bør også koordineres med prosjektering av ledesystemer for blinde og svaksynte, sier fagredaktør Stine Bakken i SINTEF.
Omfanget av ledesystemet bestemmes ut fra bygningens størrelse, kompleksitet og bruk.
TEK17 krever at byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse.
Store byggverk, byggverk beregnet for et stort antall personer og byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem.
– Alle byggverk med lange flukt- og rømningsveier eller som skal benyttes av mange personer, skal ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte, sier Bakken.
Eiere og drivere av næringsbygg, offentlige bygg, borettslag og sameier er de viktigste målgruppene når Bravida denne høsten inviterer til to webinarer om elektriske anlegg og brannsikkerhet.
– Vi arrangerer webinarene fordi vi erfaringsmessig vet at altfor mange elektriske anlegg blir stemoderlig behandlet. I overkant av 30 prosent av alle branner, derav 25 prosent av alle dødsbranner, relateres til feil i det elektriske anlegget, sier Kleppe som selv skal lede webinaret 22. oktober om brannsikkerhet i elektriske anlegg - internkontroll og termografi.
I tillegg til brannfaren, risikerer man strømgjennomgang i defekte elektriske anlegg.
Disse farene, men også tiltakene som eier eller driver av bygg kan gjøre selv for å unngå å bli del av en dyster statistikk, belyses under webinaret.
– Det er altfor mange som ikke har god nok kontroll på sitt elektriske anlegg. Vi skal ta opp hva man må tenke på, og hvilke lover man skal forholde seg til. Ikke minst hvordan man skal unngå regresskrav fra forsikringsselskapet. For har du ikke kontroll på det elektriske anlegget ditt, får du problem med forsikringsselskapet etter en brann. Det vil vi vise eksempler på. I en spesifikk forsikringssak fikk entreprenøren skylda for en brann, men siden eierne av den offentlige bygningen ikke hadde gjennomført kontroll av sitt elektriske anlegg, var det de som ble sittende igjen med 30 millioner kroner i gjeld, sier han.
Det viktigste man kan gjøre for å minimere brannfaren, er å risikovurdere det elektriske anlegget. Deretter må det etableres gode rutiner for å etterse anlegget av folk med relevant kompetanse. Altså ikke av vaktmesteren, selv om han eller hun er aldri så god i sin jobb ellers.
Lars Bruaset Kleppe. Foto: Privat
Kontrollen av elektriske anlegg skal utføres av el-kontrollører som er sertifisert i henhold til NEK 405-serien som omhandler elkontroll og elektrotermografi. Selskapet el-kontrollørene representerer må også være sertifisert i henhold til NEK 405-serien.
– Det er kun Nemko og Det norske Veritas som kan sertifisere el-kontrollører. Vi i Bravida har også en egen gruppe med el-kontrollører over hele landet, sier han.
På spørsmål hvor det syndes mest, synes Kleppe det er vanskelig å peke ut en enkeltsynder. Men hans inntrykk er at mange synes det er uklart hvordan elbilladeren skal kontrolleres. For det viser seg at man glemmer å kontrollere elbilladeren, selv om også den er lovpålagt krav om kontroll.
– På generell basis syndes det mot å ta brannsikkerheten i det elektriske anlegget på alvor. Det man tror man sparer i budsjettet på ikke å sikre disse anleggene godt nok, kan straffe seg i ettertid med brann og regresskrav fra forsikringsselskapet, sier han.
Webinaret 22. oktober som Kleppe skal lede, tar for seg:
Webinar nummer to 29. oktober tar for seg brann- og sikkerhetsinstallasjonene som må virke hvis det skulle oppstå brann.
Allerede to uker før første webinar går på luften, har Kleppe fått mer enn 130 påmeldte. Innen sendestart forventer han at flere hundre har meldt seg på.
Webinarene streames live på Teams, med mulighet til å sende inn spørsmål i feeden underveis. Sendingen tas opp, redigeres og legges deretter ut på Bravidas hjemmeside.
Dersom du ikke kan delta på årets webinar, kan det altså sees i opptak. Bravida planlegger flere webinarer om brannsikkerhet.
– Når vi ser hvor populært webinaret er blitt, har vi tydeligvis truffet et behov i markedet. Vi har ingen konkret dato, men planlegger å gjennomføre flere webinarer om dette temaet, sier Kleppe.
Webinar 22. oktober klokken 10:00–10:40
«Brannsikkerhet i elektriske anlegg - internkontroll og termografi»
Webinar 29. oktober 10:00–10:40
«Sikkerhetssystemer som bare må fungere»
Den reviderte anvisningen 520.308 Brannmotstand for tak og yttervegger i lave bygninger inneholder løsninger for tretak i brannklasse 1 og 2 med 15, 30 eller 60 minutters brannmotstand (REI 15, REI 30 eller REI 60).
Løsningene kan brukes som veiledning og dokumentasjon ved valg av tak med krav til brannmotstand. Overgangsdetaljer mellom yttervegg og tak blir også beskrevet.
Anvisningen er oppdatert med beregnet brannmotstand for utvalgte takkonstruksjoner av tre. Tabellene inkluderer mange flere konstruksjonsoppbygninger enn tidligere, med ulike kledninger, isolasjonstyper og dimensjoner. Anvisningen forklarer også hvordan ulike konstruksjoner og materialer påvirker brannmotstanden.
Tabellverdiene for brannmotstand gir generelle verdier uavhengig av spesifikke produkter. Brannmotstand dokumentert ved prøving av konkrete produkter kan dermed være bedre enn tabellverdiene i anvisningen.
– Anvisningen gjør det enklere for prosjekterende, produsenter og utførende å velge konstruksjoner som oppfyller preaksepterte ytelser for branncellebegrensende og bærende bygningsdeler gitt i veiledningen til TEK17, sier seniorrådgiver Anne-Marit Haukø i SINTEF.
Dette er et debattinnlegg av Thom-Erik Pape, daglig leder i Xella Norge. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg, som alle andre i byggebransjen, er sterkt engasjert i å fremme bærekraftige byggeløsninger, men samtidig ser jeg også tydelig behovet for at brannsikkerhet blir en del av denne diskusjonen. For tross alt, hva hjelper det med et bygg som er energieffektivt, miljøvennlig, og bruker innovative materialer, hvis det ikke er sikkert nok til å beskytte de som jobber eller bor der? Videre, hvor bærekraftig er det når man ikke tar inn en økonomisk analyse som også inkluderer vedlikehold, hva kan repareres ved skade og hva kan gjenvinnes og ombrukes?
Ingen tvil rår om at byggebransjen spiller en betydelig rolle når det kommer til globale CO2-utslipp. I de nordiske landene står byggebransjen for over en tredjedel av det totale CO2-utslippet. Som en av de fremtredende aktørene som produserer CO2-utslipp, bør byggebransjen ta ansvar.
Produksjonen av byggematerialer, transport og energiforbruk knyttet til byggeprosesser, samt selve driften av bygningene, bidrar alle til bransjens samlede påvirkning på miljøet. Det er all grunn til at disse kriteriene bør være en del av bærekraftvurderingene til prosjekterende før de velger materialer, men sikkerheten kan ikke skyves til side for lavere CO2. Det er på tide at det alltid utføres en økonomisk analyse som tar hensyn til både byggekostnader, vedlikehold, riving for gjenvinning, inneklima og brannsikkerhet. Dette sikrer en nøyaktig og opplyst sammenligning av ulike materialer.
La oss ta brannmotstand som et eksempel, noe som påvirker livssyklusanalysen (LCA). Selv en mindre brann i for eksempel et trehus ender ofte med fullstendig riving, siden ikke bare ild, men også vann fra brannslukkingen skader strukturen. Ved bruk av materialer med høyere brannmotstand, kan en renovering være tilstrekkelig. Med dette ser vi at brannsikkerhet påvirker byggekostnader i det lange løp, og at materialene handler ikke bare om sikkerhet, men henger direkte sammen med miljø- og klimapåvirkning ved ulykker.
Nå har jeg nevnt et trehus i eksempelet over, og tre blir generelt sett på som et miljøvennlig materiale da det er organisk og kan gjenbrukes. Men er det så enkelt? Selv om skogene i seg selv har en positiv innvirkning på CO2-regnskapet, representerer skogindustrien en betydelig kilde til CO2-utslipp gjennom trefelling og bearbeiding. Gjenvinning av tre i en lukket sirkulær økonomi gir også begrensede fordeler. Etter flere bruksomganger kan det i realiteten føre til en degradering til produkter som sponplater.
Med porebetong, som jeg jobber med, kan vi enkelt ta tilbake 100% av restene og resirkulere dem i produksjonen for å lage ny porebetong – en velprøvd og effektiv prosess som vi har implementert i over 20 år, og stadig forbedrer. Til tross for de assosiasjoner som ordet 'betong' kan ha, består porebetong av grunnleggende ingredienser som kalk, sand og vann og regnes som et naturlig byggemateriale.
Når Xella vurderer levetiden, tar vi som et absolutt minimum 80 år i betraktning. Hvis bygningens levetid økes fra 50 til 80 år i beregningene, vil CO2-avtrykket for materialer som porebetong på lang sikt vise seg å være en mer miljøvennlig løsning. Er porebetong dermed et miljøvennlig materiale? På bakgrunn av gitt informasjon sier jeg ja.
I dette debattinnlegget oppfordrer jeg til å vurdere nøye hvilke parametere som bør inkluderes i klassifiseringen av bærekraftige byggematerialer basert på realistiske livssyklusanalyser. Det er viktig at vi ikke kun ser på CO2-avtrykket i en del av materialets livssyklus. Med det seneste års brannulykker har vi heldigvis fått litt mer fokus på brannsikkerhet enn tidligere. Jeg håper at i fremtiden ser vi på dette kriteriet som et selvfølge – også i bærekraftøkonomien.
Tangvall sentrum er ikke til å kjenne igjen når Tangvall Arena stiger stadig mer frem. Her vil det være god variasjon i valg av butikker i første etasje, leiligheter og kontor i forskjellige størrelser som gir variert utnyttelse av arealet. Sivilarkitekt Merete Asskildt Gabrielsen, fra SPISS ARKITEKTUR AS forteller om visjonen bak byggeprosjektet.
– Visjonen var å la handlesenteret danne en nøytral base for punkthusene over. De fire punkthusene har alle egne sammensatte uttrykk. Felles for de fire punkthusene er vinduene, dørene og skyvedørene, forteller Gabrielsen. Hun fortsetter:
– Hvert punkthus består også av kun et materiale, hvilket er med på å forsterke arkitekturen og de designgrepene som er tatt. For Hus A er det Rockpanel Woods som ble vårt endelige valg.
I Norge har det vært lang tradisjon med å bygge med tre. Men for Tangvall Arena ble det et annet materialvalg for Hus A enn det som var planlagt.
– Hus A var planlagt med trekledning, men leverandøren var ikke i stand til å oppfylle brannkravene som var angitt i brannrapporten. Derfor ble det nødvendig å se etter et annet materialvalg, forteller Gabrielsen.
Det var ikke enkelt å finne erstatning til det ønskede treuttrykket. Sivilarkitekt Gabrielsen insisterte på at selv om trepanel ikke kunne oppfylle kravene, skulle det visuelle være i form av lyst treverk. Byggherre og entreprenør Mur i SØR og Gabrielsen valgte å bruke Rockpanel Woods til Hus A i prosjektet. Fleksibilitet og estetikken til Rockpanel Woods ga flere poeng under byggeprosjektet.
– Mur i SØR arbeidet grundig med å finne løsninger og til slutt endte vi med å velge Rockpanel som det endelige produktet. Disse panelene er et lettere materiale, noe som gjorde det enklere for oss å kappe, legge gode beslag og justere underveis. De ga gode, fine, minimalistiske løsninger, legger Gabrielsen til.
Harald Helland, Area Sales Manager hos Rockpanel, har mye å fortelle om produktet. Fasadeplatene er unike da de ligner på tre, men gir helt andre egenskaper.
– Rockpanel Woods er en del av ROCKWOOL-systemet. Panelene har et veldig naturlig utseende og ser helt ut som trepanel, men den viktigste forskjellen fra tre er at dette er et mye mer brannsikkert materiale laget av steinull. Videre er det et materiale som trenger minimalt med vedlikehold, inneholder ingenting giftig og påvirkes ikke av fukt, forteller Helland.
Merete Asskildt Gabrielsen er svært fornøyd med resultatene, både det praktiske og med det estetiske.
– Løsningene har blitt gode! Jeg falt fort på Rockpanel Woods på grunn av fargespekteret og det gjorde det naturlig å velge disse panelene til dette prosjektet. Det var mye nærmere vårt ønsket uttrykk og de hadde mange løsninger. Jeg har vært ute på befaring og det har blitt veldig bra! Tangvall Arena er et moderne bygg med gode holdbare materialer, et bygg for fremtiden, forteller Gabrielsen.
Hele utbyggingen består av byggetrinn I & II hvorav byggetrinn I er ferdig og i bruk. Byggetrinn II har planlagt ferdigstillelse desember 2024.
SE BLADARKIV