– BIM-basert FDV gir blant annet mulighet for bedre arealforvaltning, gjenbruk av data fra produksjon til drift og bedre visuell fremstilling. Med muligheten for å bruke BIM-modeller i åpent format er det nå veldig enkelt for de fleste eiendomsbesittere i Norge å jobbe med digitale tvillinger av deres faktiske bygninger i forbindelse med FDV, sier Einar Jarbo, Digitaliseringsrådgiver i Dalux Norge.

Foto: Hillerød Kommune

Bruken av BIM-modeller i FDV-sammenheng er forholdsvis nytt i Norge, men det er blitt benyttet i Danmark flere år. Bakgrunnen er blant annet en stor kommunalreform i 2007 hvor antallet kommuner ble redusert fra 271 til 98. Samme år ble det innført krav om bruk av BIM i alle offentlige bygg i Danmark. Et konkret eksempel på dette er den mellomstore kommunen Hillerød litt utenfor København med 50.000 innbyggere.

– Alle våre bygninger tegnet opp i BIM. Vi har innarbeidet standarder for hvordan vi måler opp våre eiendommer og hvilke objekttyper vi bruker. Det gir et standardisert materiale, som er lett å ha kontroll på i Dalux. Skal vi f.eks. ha oversikt over hvor mange vinduer vi har, bruker vi informasjonen vi har i våre BIM-modeller og får det nøyaktige antall på tvers av eiendomsporteføljen, sier Digital vedlikeholdsplanlegger Kenneth Christensen i Hillerød Kommune.

Bjørnar Markussen har vunnet internasjonale BIM-priser, og jobber til daglig med utfordringene som ligger i å utnytte mulighetene BIM kan by på, både for bygge- og anleggsnæringen og andre tilstøtende næringer, kan han fortelle.

Standarder

– Er det slik at BIMene fortsatt ikke snakker sammen?

– Det kommer litt an på hva man legger i begrepet BIM, og for så vidt også hva man mener med «snakke sammen». Det fremstår mer og mer tydelig at flere av de store programvareleverandørene vier mindre og mindre interesse for å tilrettelegge for åpne formater, særlig når det kommer til systemplattformer i skyen. I enkelte tilfeller kan man også stille spørsmål om hvem som i realiteten sitter på eierskapet til dataene som produseres. Dette er forhold som vil kunne få dramatiske konsekvenser for forvaltningen av foreliggende og fremtidige modellsamlinger på åpne format. En åpen, altså ikke-proprietær, plattform burde derfor utvikles så raskt som mulig, for å støtte opp under mulighetene som ligger i utvikling og bruk av digitale verktøy. Problemstillingen er helt analog med virkemåten til eksempelvis mobiltelefoner, forestill deg at alle leverandørene hadde sin egen standard for samtaleoverføring, påpeker Markussen.

Vil kunne dø

– Saken er at mange av de systemene og modellformatene vi bruker i dag, på sikt vil dø ut, rett og slett. Dette skyldes i hovedsak at teknologien utvikler seg og nye løsninger kommer til, med det som resultat at eldre modeller og formater ikke lenger er kompatible med nye versjoner. Man skal ikke mange versjoner tilbake før man opplever at BIM-filer ikke lar seg bruke.

– Hva ønsker du deg i stedet?

– Hva jeg personlig ønsker meg er ikke så viktig, jeg mener det er mer relevant hva modelleierne, eller byggherrene, ønsker. Jeg tenker at en åpen standardisert plattform for håndtering av modeller, slik at vi kan utnytte mulighetene skyteknologi i et mer transparent og åpent miljø, er fornuftig. Disse fører nemlig til at vi utnytte dataressursene i skyen for å håndtere den stadig økende datamengden, og slik sett frigjør oss fra bruk av lokale datamaskiner. Samtidig som man oppnår reelt eierskap til dataene.

Jeg er smått oppgitt av ledere, i ellers seriøse og solide selskaper.

– Hva må til for å komme vekk fra løsninger som på sikt ikke er bærekraftige?

– Det er veldig enkelt i prinsippet: Vi må få de store programvareleverandørene med på en endring i holdning, slik at man ikke lenger sitter på hver sin tue og kun utvikler egne formater skreddersydd for egne skyløsninger. Det er rett og slett ikke bærekraftig i lengden, slår han fast.

– Dermed er det antagelig duket for en felles standard for disse systemene, med åpne plattformer som er tilgjengelig for alle som måtte ønske det?

– Ja, om det bare var så vel. For at man teoretisk sett skal kunne komme dit, må også besluttende ledere også få øynene opp for hvilke potensialer som ligger der. Jeg er smått oppgitt av ledere, i ellers seriøse og solide selskaper, som ber om orienteringer om BIM for å legge strategier, men samtidig gjerne skal ha dette servert på et A4-ark, sammen med et passestort rendert bilde fra en BIM-modell og minst mulig tekst. Dette fører gjerne til at man ikke evner å virkelig se potensialet og hva som skal til, og investeringene blir deretter. «Onepage»-ere er ikke tilstrekkelig til å forklare hva BIM er og hvilke potensialer som ligger i dette, emnet er etter mitt skjønn for komplekst til det.

– Hvor stor er avstanden mellom dere som er eksperter på dette og ledelsen i store norske selskaper?

– Man skal ikke skjære alle over en kam, det blir ikke riktig, men i mange tilfeller oppleves altså kunnskapsnivået hos dem som kan noe om BIM og de som sitter på pengesekken som stort. I et samfunn stadig på jakt etter nedskjæringer og effektiviseringer oppleves det som et misforhold mellom satsing på innovasjon og effektivisering. Man kan ikke vinne i lotto uten å levere tippekupongen. Hadde man lagt et skikkelig beløp, la oss si en milliard kroner på bordet bare for å ta et tall, og funnet et spleiselag som ville dekke dette, kunne det virkelig gjort susen. Vi bygger for mange 100 milliarder hvert eneste år bare her til lands, og jeg er rimelig trygg på at en investering i en bærekraftig dataflyt, basert på åpne rammeverk og formater, vil lønne seg stort.

– Hva skjer i stedet?

– I stedet pusler man altså med småprosjekter i hundretusenkronersklassen, noe som etter min mening ikke bringer oss ikke videre, ganske enkelt. Det blir for puslete og fragmentert, og løser ikke de reelle problemene man står overfor.

 Lys i tunnelen

– Hva med å bruke AI (kunstig intelligens), tror du på det?

– Det er klart at bruken av AI og datadreven design er viktig og riktig, særlig i designfasen der man skal finne ut hva man skal bygge, men også etter hvert i byggeprosessen. Hovedutfordringen er imidlertid igjen at man må være svært kompetent for å forvalte dataene som genereres, og forvaltningen av disse over lang tid. Og jeg er oppriktig bekymret for dataene skaper og bruker i prosjektene i dag. Når formatene slutter å virke, vil altså dette medføre et betydelig problem, noe selv programvare-leverandørene har advart mot at kommer til å skje, og enkelte også har fått oppleve i praksis. Dette bør ikke komme som noen overraskelse på de som sitter på eierskapet til modellene, slår han fast.

Han ser likevel lys i tunnelen.

– Lang tids satsing på utvikling av åpne formater, blant annet gjennom Buildingsmart og Standard Norge, er veldig fordelaktig for modelleierne og bør også styrkes. Dette bidrar til å legge grunnlag for bærekraftige modeller over tid. Samtidig må modelleierne bli langt sterkere i røsten når det handler om krav knyttet til åpne formater, og da særlig i retning av gjenbruk av modeller og det som gjerne betegnes som «roundtrip» av data, der vi skal kunne eksportere og importere prosjektdata sømløst. Altså reell bærekraftig BIM, uten digitale grenser i form av proprietære plattformer, understreker han.

I begrunnelsen fra juryen heter det videre blant annet at han er ikke bare brennende opptatt av å fronte åpne standarder, men også er god til å praktisere personlig åpen deling av kunnskap gjennom en imponerende utrettelig aktivitet på flere arenaer og i sosiale medier.

Han får kunden med seg på å teste, stille krav og implementere ny teknologi og åpne formater til det ytterste. Om noe ikke fungerer optimalt, går han til kilden og bidrar konstruktivt til at løsninger videreutvikles. Både norske aktører, og internasjonale giganter har fått gode råd og blitt utfordret mht. støtte for IFC.

BIM-koordinator

Hans innsats som BIM-koordinator under utbyggingen av Terminal 2 på OSL Gardermoen, var sentral for at Avinor og Team-T i 2018 vant buildingSMART International Awards i kategorien Design – verdens beste åpenBIM-prosjekt. Han og prosjektet har vært viktige bidragsytere for utvikling og implementering av åpenBIM.

Nå er det nye profilerte prosjekter, som Ferjefri E39 Bjørnafjordbrua, som nyter godt av Markussens rådgiving. Gjennom prosjektene, støtte til kolleger i Aas-Jakobsen, samt aktiv deltakelse i buildingSMART Teknisk undergruppe og internasjonale fora, fortsetter han å bidra til utviklingen, nå også for IFC Bridge og åpenBIM for infrastruktur. Bjørnar bidrar også til implementering av åpenBIM gjennom RIFs Ekspertgruppe BIM.

Markussen er en sann ildsjel. Han er uhøytidelig og humoristisk, og skaper et godt og produktivt miljø rundt seg.

Han gir aldri opp drømmen om roundtripping med IFC. Røkke fikk ikke bygget sin sky­skraper på Fornebu, men oppe i Holter har «Nordlenningen» konstruert sitt Twin Tower – virtuelt og åpent tilgjengelig for testing av round tripping IFC4.

Building SMART

Dette som mange allerede vet en nøytral arena for innovasjon og digitalisering av bygge- anleggs og eiendomsnæringen. Foreningen jobber for smartere deling av informasjon – og for et bærekraftig bygd miljø. Det er for å møte de store utfordringene byggenæringen står overfor at det er avgjørende å øke bedriftenes konkurranseevne gjennom økt effektivitet, fleksibilitet og produktivitet, skriver BuildingSMART selv om berettigelsen av sin eksistens. Videre heter det blant annet at dette krever gode interne IT-styringsverktøy i tillegg til norske og internasjonalestandarder som er grunnleggende for å bedre informasjons- og transaksjonsflyt.

Som om ikke det er nok, vet man nå at det kommer nye krav om mindre energibruk i bygg, materialbruken skjerpes inn og miljøkravene blir høyere. Mye av den informasjonen som deles er via papir eller statiske dokumenter. For å møte morgendagens krav mener buildingSMART at det trengs en mer «informasjonssentrisk» tilnærming. Får at man skal nå dit, mener foreningen at det må arbeides med digitale bygningsinformasjonsmodeller og ikke minst øke bruken av datasamhandling.

De senere årene har mange organisasjoner, bedrifter og personer investert mye tid og krefter i buildingSMART. Byggherrer har begynt å stille nye krav, softwareleverandører har utviklet støtte for standardene og sluttbrukere (arkitekter, rådgivere, entreprenører osv) har testet ut softwaren i byggeprosjektet og sett mulighetene for å effektivisere forretningsprosessene ved bruk av buildingSMART-teknologi. BuildingSMART  utvikler og vedlikeholder standarder for digitalisering av byggenæringen på åpne formater og har tre internasjonale standarder som beskriver og støtter byggeprosjekter. Disse er vesentlig for å klare å bruke åpenBIM i praksis og  er visualisert i åpenBIM-trekanten.

Ifølge Xella forventes det at mer enn 70 % av alle større prosjekter i Skandinavia kommer til å bruke 3D-modellering i planleggingsfasen fra 2025. Den tekniske revolusjonen av byggebransjen er dermed et faktum.

Siden sitt inntog på det norske markedet har BIM (Building Information Modeling) banet vei for helt nye arbeidsmetoder som kvalitetssikrer prosjekteringen og smidiggjør prosesser med hjelp av et virtuelt overblikk. BIM har dermed utviklet seg til å bli et viktig redskap som effektiviserer byggearbeidet allerede i planleggingsfasen, og er en effektiv og intelligent metode som gjør det enklere å unngå feil i praksis.

Lettere, raskere og sikrere prosjektering

For at arkitekter skal få mest mulig ut av den digitale utviklingen har Xella, en av verdens ledende leverandører av effektive og holdbare byggesystemer, lansert flere BIM-objekter som tilbyr markedet en totalløsning.

Illustrasjon: Xella

De som ønsker kan derfor få Ytong stående- og liggende veggelement, Ytong takelement og Silka XL som BIM-objekt. Dermed kan brukere hente all relevant data til prosjekteringen, som informasjon og lydegenskaper, trykkstyrke og eksakte produktdimensjoner.

I den anledning har Xella nylig utnevnt Rasmus Jensen som Digital Transformation Manager for Skandinavia med fokus på BIM og større prosjekter for å sikre at de gjør fremskritt på den digitale reisen. Thom-Erik Pape, daglig leder i Xella Norge forteller:

– Rasmus får ansvaret for å sikre vår transformasjon og skal i tillegg stå for å sikre at vi kan hjelpe kundene våre igjennom den digitale byggeprosessen. Det finnes mange fordeler ved digitalt byggearbeid, og BIM-modellering gjør det lettere, raskere og sikrere å prosjektere – og ikke minst i stor skala.

Mer eksakt planlegging

Med hjelp av Xellas BIM-objekt kan yrkespersoner i flere yrkesområder, over nasjonale grenser enkelt bygge, videreutvikle og samarbeide om prosjekter der løsningene anvendes. De kan brukes til både industribygg og boligprosjekter.

Objektet er tilgjengelig for ArtchiCAD og Revit og samler all relevant produktinformasjon enkelt. I tillegg kan de lastes ned direkte fra hjemmesiden, så man enkelt kan involvere alle parter i den digitale byggeprosessen.