Han har erfaring fra ingeniør-, IT- og arkitektbransjen, men hoppet av for å starte IT-konsulentselskapet Reope, fordi han så behovet for mer effektive prosesser opp mot BIM (Bygningsinformasjonsmodellering). Deretter grunnla han Anker, som er et SAAS-produkt (Software as a service) for digital byggeplass, som spinoff.

– Det jeg savnet i prosjekteringsmiljøene, var tilgang til integrerte utviklere som forstod problemene vi hadde. Vi var prisgitt de som utviklet programvaren som satt langt borte. Hvordan skal en utvikler i California forstå det en norsk entreprenør trenger? spør han.

Målet er at hans programvareutviklere i Oslo skal være lettere tilgjengelige og være det folk i byggenæringen trenger.

Vanskelig å definere BIM

Et enkelt spørsmål; som hva er definisjonen på BIM, avslører at svaret ikke nødvendigvis er så enkelt. Ifølge Vasshaug er det mange oppfatninger om hva BIM er. Det vises ofte til 3D-modeller av bygg, men det er ikke dekkende. Vasshaug er i grunnen ikke så glad i M-en, som står for «modellering». Han legger større vekt på I-en for «informasjon».

– Å definere BIM som 3D-modellering er bare tull. Mange bruker BIM uten å bruke modellering. Blant annet arbeider mange i digitale tabeller, databaser og Excel-ark. BIM handler om å bruke og formidle informasjon i digitalt format i stedet for streker og skravur, som ofte er skrevet ut på papir, sier han.

BIM er altså digital informasjon. For Vasshaug er dette et verktøy på lik linje med andre verktøy mennesket har funnet opp og tatt i bruk, gjennom historien.

– For meg har BIM samme positive effekt som da vi for mange år siden utviklet hammer og sag. De verktøyene gjorde oss mer effektive, sier han.

Effektiviserer planlegging og design

BIM sin viktigste bruksområde er planlegging og design av nye byggeprosjekt, men er også på god vei inn i anleggsbransjen.

Siden informasjon i BIM-program lagres i databaser, effektiviseres planlegging og design av et bygg. Færre mennesker kan tegne bedre kvalitet. Informasjonsflyten bedres, det er færre kollisjoner mellom faggrupper og man kommer raskere i gang med bygging. Derfor tegner de fleste ingeniører og arkitekter i BIM-program.

Derimot er BIM lite brukt ute på byggeplassene.

– Her har vi en stor jobb å gjøre. Det er altfor sjeldent med digitale byggeplasser. Selv om tegningen kan være flyttet over på et nettbrett, er det fortsatt snakk om linjer og skravur. Ofte skrives tegningene ut på papir. Det er meningsløst. Tegninger er flotte kommunikasjonsverktøy, men bare å bruke det til å beskrive store bygg og anlegg er ineffektivt, sier han.

Vasshaug mener at arbeidet ute på byggeplassene ville blitt mer effektivt hvis man tok i bruk de digitale mulighetene BIM gir. Hvorfor byggeplassene ikke er blitt digitale, tror han har flere årsaker. Blant annet det at byggebransjen er gammel. De historiske røttene strekker seg tilbake til de eldste sivilisasjonene. Rotfesta tradisjoner kan gjøre bransjen konservativ.

– Det kan også være at byggebransjen generelt tiltrekker seg folk som liker bedre å jobbe praktisk, og som dermed ikke er så glad i data. Men det er ikke noe presist svar, bare mine refleksjoner over hvorfor det er slik, understreker han.

Programvaren er for vanskelig

Samtidig mener Vasshaug at BIM må bære noe av skylden for manglende bruk selv. At for få bruker BIM på byggeplassene kan spores tilbake til programvaren. Den er for vanskelig, og mange opplever den som lukket.

– BIM burde åpnet seg opp lite granne. Informasjonen er lukket og forbeholdt de som har brukt BIM-verktøy i mange år. Det er en utfordring som vi ønsker at noen gjør noe med, sier han.

For skal BIM fungere som et nyttig verktøy, og som hammeren og sagen, effektivisere byggeprosessen, må BIM bli et verktøy som forstås av flere. Verktøyet må ikke ekskludere. Vasshaug eksemplifiserer med 3D-modellerte bygg.

– Skal man finne ut hvilke lydkrav som stilles til en dør i femte etasje i fløy A, er det vanskelig for mange å finne ut av. Det krever mye opplæring for å forstå og bruke dagens programvare. Denne informasjonen må åpnes opp og standardiseres, slik at den blir tilgjengelig og forståelige for alle, sier han.

Ikke automatisk bedre arkitektoniske løsninger

BIM effektiviserer planleggings- og designprosessen. Det er positivt, for da kan datamaskinen ta seg av de kjedelige oppgavene, og mennesket ta de interessante og kreative. Men bruk av BIM betyr ikke nødvendigvis at prosjektets arkitektoniske løsninger blir bedre. Det kommer helt an på hvordan man bruker tiden man sparer inn. Denne innsparte tiden kan brukes på samme prosjekt, men kan også brukes til å jobbe med enda flere prosjekt enn før.

– Hvis det blir færre timer til prosjektet, blir det ikke tid til bedre arkitektur og design, sier han.

BIM passer for mer enn nybygg

Starten for BIM lå i de prosjekterende fagene. Deretter er BIM så smått begynt å vinne innpass på digitale byggeplasser. Byggenæringen pekes ofte på som en miljøversting. Da tenker mange at digital innovasjon er en viktig nøkkel til å bygge mer med mindre ressurser. Men så lenge BIM fortsatt forbeholdes nokså marginale miljø, blir det vanskelig å få til.

– Mer tilgjengelig og standardisert informasjon ville fremmet innovasjon og gitt mer bærekraftige prosjekt, sier han.

BIM brukes mye til å designe og tegne nye bygg. Vasshaug mener BIM egner seg like godt til rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

– Med laserskanning og punktskyer er det blitt mye mer effektivt å dokumentere eksisterende bygg, sier han.

Når det gjelder digital forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygg, er dette ifølge Vasshaug i liten grad tatt i bruk.

– Men de fleste offentlige byggherrer har strategi for FDVU. Ikke minst i forhold til U-en, med redesign av eldre bygg. Vi har ikke mange suksesshistorier å vise til ennå, men her tror jeg det vil skje kjempemye de neste årene, sier Vasshaug.

Digitaliseringen av byggebransjen skyter fart. Dette faktum, så vel som den nye hverdagen hvor fjernarbeid er blitt som standard å regne, har resultert i økt interesse for Tribias skytjenester som støtte for å sikre digitaliserte, datadrevne arbeidsprosesser. Sett fra Tribias ståsted er NCC blant byggebransjens fremste drivere å regne når det kommer til denne utviklingen.

– Avtalen dekker de neste 3 årene og inkluderer også utvikling av ytterligere standardfunksjonalitet i IX BIM Data, som hele bransjen vil ha glede av i fremtiden. Vi er selvfølgelig ekstremt glade og stolte over at NCC gir oss denne økte tilliten, sier Steinar Svinø, administrerende direktør, Tribia.

– Tribias ambisjon om å levere en BIM-data drevet samhandlingsløsning der prosjekter samler inn, kvalitetssikrer og videreformidler bygningsinformasjon i form av «data» i en sammenhengende og teknisk integrert prosess gjør at vi er godt posisjonert for å kunne hjelpe til med det vi nå ser er NCCs ambisjoner i årene som kommer, avslutter Svinø.

Dalux er blant de ledende leverandørene i det norske markedet på BIM-baserte digitale verktøy til bygg- og eiendomsbransjen. Bedriften er blant annet kjent for «håndverker-appen», Dalux Field, og det BIM-baserte prosjekthotellet, Dalux BOX.

Blant de mange som den siste tiden har valgt å benytte seg av Dalux’ BIM-baserte FDV-løsninger finner man store aktører som NMBU og Statsbygg.

– Vi opplever at det er et økt fokus på hvordan man som byggherre kan dra nytte av BIM-modeller og digitaliserte arbeidsprosesser. Dette vil også være et av våre viktige fokusområder som organisasjon i tiden fremover, forteller Norges-ansvarlig i Dalux, Malthe Slemming.

I første omgang utvider Dalux staben fra tre til seks medarbeidere, men Slemming forteller at de har planer om ytterligere ansettelser i 2020.

– Vi har hatt en betydelig økning i antallet norske prosjekter som bruker våre løsninger, og vil være sikre på å kunne følge opp brukerne våre på en god måte. Derfor trenger vi flere flinke folk som kan bistå kundene våre på veien mot en mer digitalisert arbeidshverdag, hvor BIM-teknologi står i sentrum.

Dalux har hovedkontor i København, og siden 2017 har organisasjonen samlet sett økt fra 15 til 125 medarbeidere.

Kronikk av Hans Kristian Grani, CEO/ Daglig leder Areo AS.

Digitalisering og bærekraft er to store drivere i bygg, anlegg og eiendomsbransjen. Mens helhetlig bærekraft er det overordnede målet er digitalisering og den prosessendring det muliggjør det viktigste virkemidlet.

Fokus på utvikling i bransjen har i stor grad vært knyttet til økonomi, og da mer på innsparinger og effektivisering enn på økt verdiskapning. Tross dette er vi kjent som “bransjen uten produktivitetsforbedringer”.

Et annet stempel vi har fått er “40% bransjen”. Dette basert på vår andel ressurser konsumert og avfall og utslipp generert. Det grønne skiftet har imidlertid nådd oss og vi ser en klar trend der byggeplassen skal være utslippsfri og klimasnål. I brukssfasen skal bygg konservere, redusere og gjenbruke ressurser på en effektiv måte.

Norge har vært flink til er det å løfte frem bærekraftige forbildeprosjekter. Vi har Powerhouse-samarbeidet med bygg som produserer mer energi enn det de vil forbruke over sin levetid - byggeprosess og materialproduksjon inkludert. Og vi har offentlige byggherrer med visjoner om digitale tvillinger som skal gi store rasjonaliseringsgevinster i hele livsløpet - med størst effekt i byggets bruksfase. Vi er i en fase der grønt ikke bare er godt for miljøet men godt for økonomien. Arbeidstakere ønsker å jobbe i grønne profilbygg og investorer ønsker å finansiere miljøbygg. Dette gir eier og leier umiddelbare økonomiske incitament.

Neste steg i den bærekraftige utviklingen må være todelt. For det første må grønne arealer bli generelt tilgjengelig i bransjen slik at ikke bare et hundretalls miljøsertifiserte bygg i Oslo sentrum blir “bærekraftige”. For at det skal monne trenger vi et bredt og generelt bransjeløft som gir uttelling i de eksisterende byggene og i distriktene. For det andre må vi ta inn den sosiale delen av bærekraften og ha fokus på den funksjon byggene har, at arealer utnyttes effektivt og at medarbeidere trives, er produktive og skaper noe for seg selv, samfunnet og bedriften

Etter hvert som en får bedre og bedre kontroll på ENØK-tiltak knyttet til regulering, automasjon og etterisolering er det viktig å løfte blikket og se på ytterligere muligheter for ressursbesparelser og verdiskaping. Etter som vi er så vant med å regne alle KPIer som forbruk per kvadratmeter, glemmer vi lett at de mest effektive arealene er de vi ikke bygger. Så kommer de vi kan gjenbruke, modernisere og effektivisere. Som en tommelfingerregel vil en lik prosentvis reduksjon i arealforbruk ha ti ganger så stor effekt som en tilsvarende prosentvis reduksjon i energiforbruk.

Fører en denne tanken videre vil den neste ti-gangern i effektiviseringsgevinst være å tilby og bruke arealer som er produktive, trivelige, inspirerende og som støtter opp under den virksomhet som skal bedrives.

Nye bransjeaktørers forretningside er nettopp å tilby fleksible lokaler der de klarer å få inn så mange “medlemmer” som mulig på et gitt areal og hele tiden optimalisere et miljø som gjør de fornøyde med den tildelte plassen. Og i tillegg til basistjenester som “et sted å sitte” og “et sted å møtes” blir arealene vi omgir oss i stadig mer oppkoblede og beriket med fysiske og digitale tjenester med mulighet for rasjonell deling, gjenbruk og tilkobling.

Digitale muligheter

Løsningen på hvordan bærekraft skal demokratiseres i bransjen ligger ikke i én spesiell teknologi. Det ligger heller i hvordan ulike teknologier kan spille sammen for kontinuerlig og helhetlig forbedring.

Med gode BIM modeller for bruk og forvaltning får en et godt underlag for livsløps-integrasjon. En vet hvordan systemene og bygningsdelene er prosjektert, hva som er levert og hvordan de er forutsatt å brukes, driftes og holdes ved like.

Med IoT, automasjon og billig sensorikk vil en kunne løpende måle, korrigere og optimalisere alle ytelser i bygget. Fokus på miljø- og helse-sertifisering kan i bruksfasen endres fra å dokumentere teoretiske kalkyler til å måle faktiske resultater.

Med skytjenester, mobile applikasjoner og avansert visualisering kan en finne den rette balansen mellom å la byggene drifte seg selv og å få godt underlag for gode og rasjonelle beslutninger.

Med samhandlingsteknologi kan en dele oppgaver, samarbeide om måloppnåelse og dele data anonymisert for å sammen ta bransjeløftet.

Hvordan komme i gang

Hvordan en starter en digitaliseringsreise er situasjonsbestemt. Alle bygg og porteføljer er unike og det er og de ulike konstellasjoner av eier, forvalter og bruker.

For nybygg er det viktig å sette de rette krav ved kontraktsinngåelse slik at god dokumentasjon og historikk fanges opp løpende og prosjektet kan overlevere gode modeller - både “som prosjektert” og “som bygget”. På samme måte som for det fysiske bygget må ha en prosess for systematisk ferdigstillelse av den digitale tvillingen - validering, overtagelse og prøvedrift.

Moderne bygg må prosjekteres og bygges for fleksibilitet og rasjonell drift og digitalisering må understøtte denne fleksibiliteten etter overtagelse.

Moderne bygg har gjerne mye automatikk. En snakker gjerne om autonome bygg som skal “klare seg selv”. I praksis viser det seg derimot at noe må overvåke, måle og validerer at ting går som planlagt. Enkle målinger kan avdekke feilsituasjoner som at kjøling og varme går på samtidig eller at teoretiske modeller for hvordan inneklima skal oppfattes for de ute i et areal er forskjellig når en måler der de faktisk er.

Men hva så med eksisterende bygg? På mange måter er det enklere å komme i gang med digitale forbedringsprosjekter for eksisterende og gamle bygg. Effektivitetsgevinsten er større og teknologier som mobil datafangst, “Scan til BIM”, “Tegning til BIM”, digitale produktkataloger m.m gjør det enkelt å fange og strukturere akkurat de delene av en digital tvilling en trenger. Tilsvarende kan trådløse batteridrevne mini-sensorer som snakker med sikre skyløsninger gi akkurat de målinger og den automasjon som trengs for å optimalisere produktivitet, trivsel og påvirkning på det ytre og indre miljø.

– Bygg- og anleggsnæringen ligger dessverre fortsatt langt etter med digitalisering sammenlignet med andre næringer. En av de store flaskehalsene for digitaliseringen er at vi mangler et omforent digitalt språk. Vi jobber derfor mye med datamaler som inneholder detaljerte parametere for alle typer produkter innen bygg- og anlegg. En slik plattform gir markedet et felles språk for samhandling, sier Lars Christian Fredenlund, grunnlegger og administrerende direktør i CoBuilder.

Selskapet har omtrent 130 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo og heleide datterselskaper i England, Frankrike og Bulgaria. Selskapet er strategisk samarbeidspartner til ISO, buildingSMART, CEN og CENELEC og har samarbeidsprosjekter med flere europeiske bransjeforeninger og initiativer som CPA Europe (LEXiCON), UK BIM Alliance, FIEC, UNIEP, PPBIM.

Europeiske samarbeid

Han forteller at bransjen har brukt PDF til ytelseserklæringer, sikkerhetsdatablader, produktdatablader, tekniske sertifiseringer, garantibevis, monteringsanvisninger og mye annet i over 20 år.

– I Europa finnes det allerede eksisterende produktstandarder som gjelder for ulike typer produkter. Standarder som også gjelder beskrivelsen av produktet til bruk i bygget. Dette er standarder som angir ulike parametere i produktene og brukes av alle produsenter, prosjekterende og utførende i Europa.

– Siden disse standardene fortsatt er i PDF-format har vi engasjert oss i European Committee for Standardisation (CEN 442) og leder arbeidet med datamaler i Europa. Det lanseres mot slutten av 2019 to nye standarder som sikrer digital flyt av informasjon ved bruk av datamaler som kan brukes av alle aktører i næringen, sier han.

Flere bruksområder

Fredenlund peker på flere bruksområder og store selskaper som allerede har tatt i bruk de nye digitale datamalene.

– Alle dataene går ut i markedet som digitale datasett slik at produsenter kan motta informasjon på et tidlig tidspunkt i byggeprosjektet. Da slipper man å sende PDF manuelt mellom de ulike aktørene. Vi har manuelt lest alle eksisterende standarder og lagd maskinlesbare maler som nå lanseres i hele Europa. På denne måten kan alle produsenter i markedet sende tilbud på ulike prosjekter, sier han.

– NCC har allerede lagd standardiserte bygningsobjekter på tvers av fire land. De har snakket med produsentene om hvilke data som skal til for å beregne en pris på produktene. Slike egenskapsdata inneholder alle viktige parametere. Om du eksempelvis ser på et vindu kan dette være lysåpning, bredde, åpningsbredde, fargekoder, vindmostand, brannmotstand, lydreduksjonstall, lystransmisjonstall og mye annet. Nå kan disse opplysningene enkelt utveksles over datamalene til de ulike aktørene, sier han.

Effektiviserer innkjøpsprosesser

Fredenlund forteller at digitale datamaler kan brukes til å redusere tidsbruk ved innkjøp og samtidig gi store miljøgevinster.

– Løsningen fører til at du bruker mindre tid på prosjektering og får mulighet til å standardisere prosessene. Du har en måte å kommunisere med produsentene på tvers av landegrenser, og vi anslår at man kan reduserer kostnader i innkjøpsprosesser med opptil 20 prosent. Datamaler er også viktig for å dokumentere miljøkriterier. Om vi skal få til den sirkulære økonomien må vi vite hvilke materialer produktene består av. Med denne løsningen kan vi bidra til å redusere miljøpåvirkning og klimagassutslipp fra byggenæringen, sier han.

Standardisering = industrialisering

Han peker også på at standardiseringen vil åpne for gjenbruk av ulike prosesser og føre til store omstillinger for verdikjeden.

– Om du ser på byggeprosjekter rundt i landet gjøres det på veldig mange måter. Dette gjør at man ofte ikke kan gjenbruke prosessene. Med digital standardisering legger vi grunnlaget for industrialisering og enklere byggeprosesser. Vi jobber derfor sammen med BNL om en norsk standard for nettbaserte utveksling av datamaler som vil lanseres i begynnelsen av 2020.

– I fremtiden vil produsentene komme nærmere entreprenørene, og grossistene står foran en stor omveltning. Markedet vil gå over på plattformer og byggenæringen vil endres på samme måte som andre industrier, avslutter Fredenlund.

Bygningsinformasjonsmodellering – BIM – har i femten-tjue år vært et buzz-ord i byggenæringen. Mange bygninger har blitt reist med hjelp av digitale verktøy og byggetegninger, men mest i offentlig regi. buildingSMART Norge jobber aktivt for å gjøre åpen standard - basert digitalisering relevant for hele bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.

— Vi har nå fokus på hele bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, altså ikke bare bygg men også infrastruktur, sier Anstein Skinnarland, tidligere Daglig leder i buildingSMART Norge.

— Infrastruktur omfatter for eksempel veier, tunneler, broer, jernbane og kaianlegg. buildingSMART jobber internasjonalt med hvordan man bygger opp datamodeller, gjennom Industry Foundation Classes (IFC) - formatet. IFC 4 er gjeldende versjon. Store internasjonale prosjekter jobber nå med IFC versjon 5 for å få med infrastruktur i formatet. åpenBIM er altså ikke lenger bare for bygninger. I Norge jobber vi med å utvide og strukturere nettverket for å kunne fasilitere en samarbeidsarena som er relevant for alle bransjene og aktørene i bygge-, eiendoms- og anleggsnæringen.

Flere aktører for bedre modell

Byggenæringen har i lang tid hatt som strategisk mål å digitalisere hele næringen og tilhørende bransjer. Næringen er preget av at den er stor og fragmentert, og at mange små og mellomstore og noen store aktører fortsatt ikke har oppdaget fordelene med åpenBIM i arbeidet sitt.

— Store arkitekter, rådgivere og byggherrer er med på åpenBIM, noen er selvsagt mer aktive enn andre, men vi må klare å dra med resten hvis vi skal klare å heldigitalisere næringen, sier Skinnarland.

— Noen er mer aktive enn andre, og fortsatt har vi deler av næringene som ikke er med. Spesielt trenger vi eiendomsnæringen, inkludert eiendomseiere og forvaltere med på banen. Vi trenger flere entreprenører og produsenter av byggevarer. Alle må bli med og løse ting i fellesskap. Selv om vi har kommet langt med utvikling av standarder så er mange utfordringer fortsatt ikke løst, og disse kan man være med å påvirke både nasjonalt og internasjonalt.

Digital tvilling for smart bruk

Det er viktig for buildingSMART å få med de områdene som i dag ikke er med i åpenBIM. Ettersom det strategiske målet er å digitalisere hele bygge- og eiendomsnæringen så er det viktig å etablere produktene Digital byggeplass og Digital tvilling i alle prosjekter.

— Dette innebærer etablering av en digital byggeplass med en modell for å planlegge bygging, og en digital tvilling som du bruker når du bygger, og når du bruker ferdig bygg, sier Skinnarland.

— Hvis du da har informasjon om alt du har bygget og materialer du har bygget med, samt relasjoner mellom objekter så har du informasjon som kan legges til i digital tvilling underveis. Denne informasjonen kan videre brukes i forvaltning og vedlikehold av bygget. Har du en god modell med informasjon kan du bruke bygget smart, understreker Skinnarland.

Sirkulærøkonomi for bærekraftig miljø

For å oppnå et bærekraftig bygd miljø må forretningsmodeller og økonomiske modeller for bygge- og eiendomsnæringens aktører tilpasses en hverdag der gjenbruk er mer omfattende og produktene varer lenger eller kan oppgraderes.

— Vi har inngått et samarbeid med Circular Norway om å starte et Sirkulært bygg- og eiendomsnettverk, sier Anstein Skinnarland, tidligere Daglig Leder i buildingSMART Norge.

— Vi jobber sammen for å utvikle et bærekraftig byggemiljø med lite karbonavtrykk. Dette innebærer at vi i fremtiden i større grad går fra eiemodeller til delings- og leiemodeller, der utrangerte produkter hentes tilbake som råvarer, komponenter og moduler i nye produkter. Slik får gamle materialer nytt liv, men det forutsetter at de har kjent identitet og informasjon. Digitalisering er et viktig element for dette, og dermed for å skape større grad av sirkulærøkonomi i byggenæringen. buildingSMART og åpne standarder for bygningsinformasjonsmodellering er sentralt for å gjøre sirkulærøkonomi mulig i denne konteksten, avslutter Skinnarland.

Kravene til Statsbyggs BIM-leveranser har helt siden 2008 blitt kalt «Statsbyggs BIM-manual». Men siden begrepet i dag også brukes om mange andre typer dokumenter, og behovet for veiledning er mye mindre enn det var, er det på tide å finne på noe nytt og bedre.

– Vi gleder oss til å få inn mange gode forslag og kåre en verdig vinner. Med et nytt navn på plass kan vi gå videre med lanseringen av de nye kravene, som vil få stor betydning både for oss og resten av bransjen, sier direktør for faglig ressurssenter i Statsbygg, Anders Fylling.

Fristen for innlevering av navneforslag er 1. desember. Les mer om reglene for konkurransen og send inn ditt forslag her.

Bedre kvalitet

Statsbyggs nye krav til BIM-leveranser skal sikre kvaliteten på dataene som legges inn i BIM-modeller. Det gjør at modellenes potensial kan tas ut i langt større grad enn i dag.

Sammen med de nye kravene vil Statsbygg lansere et digitalt verktøy som sjekker at dataene som legges inn i BIM-modellene er gode nok. Verktøyet vil bli innfaset i alle pågående prosjekter. I nye prosjekter gjelder de nye kravene fra 1. januar 2020.

– Kravene vil føre til nye prosesser og økt samhandling mellom prosjekterende og utførende. Flere krav som har vært veiledende blir nå obligatoriske og skal leveres som del av ferdigstilling. BIM skal bli en sentral del av FDVU-dokumentasjonen, og brukes i hele byggets livsløp. Dette vil være en milepel i realiseringen av Digitalt veikart, sier Fylling.

Siden 2014 har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) arbeidet med å forenkle byggesaksprosessen. Direktoratet samarbeider med de relevante bransjene i bygge- og eiendomsnæringen, og IKT-leverandører for å skape gode løsninger.

– Dette har vi hatt fokus på siden da, sier Per-Arne Horne, Direktør i Direktoratet for byggkvalitet.

– Vi har arbeidet for å lage et attraktivt marked for kommersielle aktører som kan konkurrere om å tilby gode søknadsløsninger til innbyggere og profesjonelle aktører, i tråd med regjeringens digitaliseringspolitikk. Vi har derfor etablert Fellestjenester BYGG, en tjenesteplattform på Altinn basert på statlige felleskomponenter som sjekker byggesøknader mot gjeldende regelverk og sikrer informasjonsflyt mellom alle partene i byggesaken. IKT-leverandører og interesseorganisasjoner har fått konsesjon for å utvikle tjenester som bruker Fellestjenester BYGG. Fellestjenester BYGG sikrer at kommunene mottar lik informasjon uavhengig av hvilken løsning de som søker bruker til å lage og sende søknaden.

Byggesaks-BIM

Fremover er målet at når man prosjekterer i BIM så skal man enkelt kunne trekke ut data fra BIM-modellen til en byggesaks-BIM som kommunen kan bruke når de behandler byggesøknaden. DiBK ønsker å digitalisere sammen med byggenæringen, og tester nå denne typen teknologi.

– Mye av digitaliseringen som må skje i byggebransjen ligger utenfor vårt ansvarsområde, påpeker Horne.

– Men vi ønsker å gi innspill der vi har mulighet, og gir støtte til innovasjonsprosjekter.

Digitalt nabovarsel gir effektivitet

Fram til i år har rekommandert post vært vanlig for å sende nabovarsel i byggesaker, noe som både er tidkrevende og dyrt. Dette er noe DiBK har tatt tak i.

– Vi har lagt til rette for utvikling av digital nabovarsling gjennom Altinn og tre leverandører tilbyr nå denne tjenesten, sier Horne.

– I en byggesak er det i gjennomsnitt 13 naboer som skal varsles. Digital nabovarsling gjennom Altinn er billigere, raskere og enklere enn å utforme varselet på papir og sende gjennom rekommandert post. Hittil har mer enn 120 000 nordmenn mottatt digitale nabovarsler. Våre analyser viser at gevinsten for digital nabovarsling de neste 15 årene er opp mot 3 milliarder kroner, noe som kommer både byggenæringen og privatpersoner til gode.

Digitale kart- og plandata gir relevant informasjon

Direktoratet for byggkvalitet har de siste årene hatt et prosjekt sammen med Statens Kartverk, KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet der en har jobbet med utvikling av ulike selvbetjeningsløsninger for plan- og geodata. Hensikten har vært å tilrettelegge for selvbetjeningsløsninger, heve datakvaliteten og støtte kommuner og sektormyndigheter for å forbedre kvaliteten på grunndata. Dette kan for eksempel dreie seg om kommunale plankart, fare- og hensynskart som inneholder informasjon om skred- og flomsoner, vann/avløp og ikke minst kulturminner. Dette er kart som er viktige i forbindelse med byggesøknadsprosessen, og slike løsninger vil være med på å forenkle prosessene både for utbyggere og kommunene avslutter Horne.

 

 

Gunnar Nybø i Bygg Reis Deg skryter av årets vinner.

– Spacemaker er en game changer i byggenæringen, og det blir svært spennende å se hva fremtiden bringer.

Spacemaker har utviklet en selvbetjent programvare som ved hjelp av kunstig intelligens utreder alternative løsninger for byggeprosjekter og bidrar som beslutningsstøtte til arkitekter, eiendomsutviklere og myndigheter.

I følge årets juryleder Kristin Malonæs fra Innovasjon Norge var det svært krevende å kåre en vinner.

– Årets finaleheat er det sterkeste vi har hatt noen gang, og alle er verdige vinnere. Spacemaker har tatt teknologiutviklingen til neste nivå, og er en strålende representant for fremtidens byggenæring.

Spacemakers Helene Margrethe Bøhler og Anniken S. Hofsgaard tok i mot prisen.

– Det var skikkelig gøy å vinne, og spesielt når det var så mange andre kule kandidater, blir vi ekstra stolte og ydmyke.

De har også planene klare for fremtiden.

– Nå er det Norge og Sverige vi jobber i, og vi har ambisjoner om å gå utenfor Skandinavia. Vi må bare være beinharde i prioriteringene og først lykkes i kjent marked før vi går ut. Men det er ikke noe mangel på etterspørsel.

Juryens begrunnelse:

Byggenæringens Innovasjonspris 2019 går til en aktør, som på imponerende vis har bidratt til en revolusjonerende utvikling, mer bærekraftig og konkurransedyktig norsk byggenæring.

Bedriften har gjennom ungdommelig pågangsmot og smarte hoder funnet nye veier ved å ta i bruk ny teknologi.

Her lar kundene seg begeistre av gode resultater mens de etterlyser «de voksne» på arbeidsplassen. Produktet bidrar til å forbedre beslutningsgrunnlaget for arkitekter i tidlig fase og maksimalisere mulighetene, innsikten og redusere risiko for utbygger.

Juryen er dypt imponert og fascinert av selskapets utvikling og dokumenterbare gevinster for kundene spesielt og samfunnet generelt.

Årets jury

• Leder: Kristin Malonæs, direktør for Customer Operations i Innovasjon Norge.
• Ann Ingeborg Hjetlandekspedisjonssjef i Kommunal- og moderniseringsdepartementet
• Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening
• Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA
• Hege Schøyen Dillner, leder for samfunnsrelasjoner, medlemmer og internasjonalt arbeid, Grønn Byggallianse
• Aslaug Koksvik, administrerende direktør i Virke Byggevarehandel
• Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggevareindustrien.

– For mange er BIM kun en 3D-modell. Det er ikke riktig. BIM er en informasjonsmodell. Du kan bruke den til analyser, beregninger, kalkulere materialforbruk og miljøpåvirkning, velge type materialer eller regne ut energiforbruk, forteller administrerende direktør Halvor Jensen i det nordiske program- og konsulentselskapet NTI.

Ser stadig mer VR

Building information modeling (BIM) er langt fra noen ny idé. Slik modellering av bygg har eksistert siden åttitallet, selv om den ikke fikk sin form slik vi kjenner den i dag før rundt årtusenskiftet. Likevel ser Jensen fortsatt at byggeier bestiller og får overlevert bygg på tradisjonelt vis – med dokumentasjon i form av PDF.

– Dette er nesten uforståelig og ikke særlig smart. En BIM-modell eller «digital tvilling» vil føre til sterkt reduserte kostnader til drift og vedlikehold.

Det er også andre flaskehalser, ifølge Jensen. Ofte skjer det dobbeltarbeid når byggeprosjektet går fra prosjektering til bygging.

– Alt for ofte ender vi nesten opp igjen med en tradisjonell byggeprosess, hvor det ikke blir gjort bruk av informasjonen som allerede eksisterer. Overgangen til byggefasen kan med fordel bli langt smartere, selv om det er mange entreprenører som ligger langt fremme når det gjelder å aktivt hente ut informasjon i BIM-modeller.

– I tillegg har vi entreprisemodeller som ikke ivaretar metodikken. Mange av disse modellene ble laget på femtitallet, den gang alt var analogt. De er ikke tilpasset en digital verden. Det finnes fortsatt tegninger på papir, for å si det slik.

Hos NTI venter de en rivende utvikling i byggenæringen innen samarbeid i virtuelle løsninger, i VR og i AR – mixed reality.

– En 3D-modell på skjermen er jo fortsatt «flat», men går du inn i rommet du har skapt, får du en langt dypere forståelse av konstruksjonen. Det gir også større muligheter til å la brukerne komme med innspill om hvordan de kan operere optimalt i driftsfasen, inkludert rengjøring og vask av fasader – for eksempel.

Reduserer feil underveis

– Antall rapporterte feil på byggeplassen går betydelig ned i prosjekter hvor BIM blir benyttet, sammen med Virtual Design and Construction-metodikk (VDC). Helt konkret flytter vi mye ned i prosjekteringsfasen – altså tidligere i den totale byggeprosessen. Entreprenøren kan dermed bygge billigere, gitt færre feil underveis.

– Et normalt eksempel uten BIM er installering av ventilasjon. Før ville det være vanlig at tegningen ble lagt bort, og så begynte de å trekke rør. Det kunne ofte være store kanaler det ikke egentlig var plass til. Dermed oppsto behov for hull i betong og vegger. Det var ikke tatt hensyn til disse kanalene, og dermed var det heller ikke mulig å få dem på plass uten «ad-hoc»-løsninger på byggeplassen. I dag kan nesten hele ventilasjonssystemet i prinsippet prefabrikeres. Dette reduserer kostnadene i tid og penger betydelig, men også avfall. Materialforbruk og avfall går ned, mens kvaliteten går opp.

Billigere rehabilitering

Den samme metodikken kan med fordel brukes like effektivt i forbindelse med rehabliliteringsprosjekter, mener Jensen. I veldig mange slike prosjekter bestiller byggeier eller entreprenør et laserscann av bygget. Scanningen går ned på millimeternøyaktighet.

– Resultatet blir det vi kaller en «slim BIM». Du bygger en virtuell modell som er basert på bygget som allerede står der. Det danner så grunnlaget for en «tykkere» BIM, den virtuelle modellen av det ferdige bygget.

Jensen er er helt sikker på at gjenbruk og sirkulære bygg vil bli langt mer vanlig.

– De fleste av byggene vi skaper i fremtiden, er sånn sett allerede bygget. Denne utviklingen er helt nødvendig. I et miljøperspektiv har vi ikke noe annet valg enn å bruker langt mer av det vi allerede har. 40 prosent av alt avfall i Norge i dag kommer fra byggeplasser. Det utgjør faktisk vekten av alle småhus vi bygger pr år!