– Når det gjelder reduksjon av antall feil på byggeplass, er det ingen tvil om at BIM har vært svært vellykket. I Norge bruker vi veldig mye tid på planlegging og prosjektering. Vi ser samtidig at effektiviteten er blitt langt bedre. Generelt på byggeplass produserer vi i dag flere – og mer komplekse – kvadratmeter per håndverkertime, forteller seksjonsleder for BIM og digital samhandling Anders Nordby-Logn hos ingeniørrådgivingsselskapet Multiconsult.

Nordby-Logn leder det største fagmiljøet for BIM-koordinatorer og digitale samhandlingsledere i Multiconsult, så det er en forventing i selskapet at han både formidler, forvalter og videreutvikler beste praksis i prosjektene de jobber med – som Nye Rikshospitalet, Fornebubanen og Ny Vannforsyning Oslo.

Mindre silotenking

– Vi ser at kommunikasjonen mellom fagene, både i prosjektering og mellom prosjekterende og utførende, er mye bedre enn hva det var før BIM. Det er en åpen dialog rundt behov og hvordan vi ønsker å bygge, og ikke minst hvordan anleggsutfølelsen skal være. Vi forsøker i større grad å tilrettelegge for det.

– Vi som prosjekterende ønsker å gjøre jobben så smidig som mulig for de utførende. Det er mindre silotenking, som en følge av åpne BIM-prosesser. Vi har et felles utgangspunkt for diskusjoner rundt løsninger og anleggsgjennomføring. Mye av det kan godskrives BIM, som en verktøymetodikk. Det er en stor bidragsyter, men samtidig er det ikke den eneste faktoren som spiller inn.

Bedre planlegging

I mange tilfeller er BIM helt nødvendig for å gjennomføre de gode analysene i tidligfase. Da kan vi beregne alt fra dagslys til støy og varme- og kjølebehov, brukertilpasning og dimensjonering. Alle disse simuleringene og beregningene er gjort med utgangspunkt i modellen. Vi kan til og med visualisere røttene til et tre i nærheten, slik at vi ikke ødelegger det i forbindelse med graving, forteller Nordby-Logn.

– BIM gjør det også mulig å utnytte areal langt bedre, gjennom simuleringer. Med bedre datakvalitet, har vi de siste årene også sett mye potensiale for planlegging av sirkularitet og gjenbruk av bygningsdeler – helt fra oppstarten av prosjektene.

Mer å hente på drift

Det er blitt en helt annen måte å tenke på, etter at BIM ble tatt i bruk, mener Nordby-Logn. I tidligfase og under prosjektering er bruk og nyttiggjøring av BIM blitt godt etablert som verktøy og metodikk. Det har demonstrert sin verdi.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Vi har imidlertid fortsatt mye å gå på når det gjelder drift. Arkitekt og rådgivere er ivrige brukere av BIM, men ofte har de ikke fått god nok innsikt i hva modellen skal brukes til – etter at bygget står ferdig. Her har byggherre og bestillere et forbedringspotensiale. Det finnes store og statlige aktører som Statsbygg, Bane NOR og Nye Veier, som alle har vært gjennom et stort løft. De har gode kravspesifikasjoner, og de rigger seg også som driftsorganisasjoner. Disse aktørene er modne som brukere av BIM-modeller også etter at bygg og konstruksjoner er ferdigstilt. 3D-modellene utgjør her en naturlig del av virksomheten.

– Mange av de mindre aktørene har mye å lære når det gjelder denne type profesjonalisering. Arbeidet buildingSMART Norge har gjort, med utviklingen av POFIN – et felles norsk rammeverk for åpenBIM, med veiledninger, pre-definerte krav til informasjonsleveranser for bygg og maler – har vært svært viktig. Rammeverket gjør det mulig også for mindre aktører til å stille bedre og mer tilpassede krav.

Nye tanker på Vollebekk

– Det er skjedd en endring når det gjelder ansvar også for sluttfasen for et bygg; altså når levetiden er over eller utløpt. Dette er nytt, da det tidligere bare var å rive – og bli kvitt avfallet. Slik er det ikke lenger. Samtidig er vi avhengig av en byggherre som har det riktige tankesettet, og som gjerne vil teste ut nye måter å tenke prosjekt på.

– Et konkret eksempel er prosjektet Vollebekk Torg. Det gjelder et Obos-prosjekt som er en del av en større utbygging øst i Oslo. Dette er et torg hvor de egentlig har jobbet «baklengs». Her har landskapsarkitekten har tatt utgangspunkt i hvilke materialer som har vært tilgjengelige for gjenbruk. Gjennom en kartlegging hva som var tilgjengelig i andre prosjekter i byen. Det kunne være rivingsprosjekter, eller overskuddsmateriell.

Verdensledende på åpen BIM

– BIM kan føre til bedre kvalitet også med tanke på gjenbruk, på materialer og ikke minst tidsbruk. Metodikken innebærer bedre planlegging, noe som gjør at vi har et bedre og mer detaljert grunnlag tidligere i byggeprosessen. Det medfører at vi har bedre forutsetninger for å ta mer opplyste valg, også når det gjelder materialvalg og gjenbruk. Det blir tydeligere hvor vi bør bruke pengene når det gjelder innkjøp, fordi vi har planlagt et helt livsløp for bygget. Det blir lettere å vise hva vi kan spare på vedlikehold i et lengre perspektiv. BIM gir beslutningstakere mer data, et bedre beslutningsgrunnlag.

– Alle kan lære av hverandre. Enn så lenge er den norske byggenæringen toneangivende når det gjelder bruk av BIM. Slik har det vært siden Statsbygg kom med sin BIM-manual tidlig på 2010-tallet. Det tvang oss rådgivere og arkitekter til å ta BIM på alvor. Videre er vi helt ledende på åpne BIM-formater. Faktisk er det slik at den norske BIM-standarden NS 8360 er på vei til å bli en europeisk standard.

NTIs tilleggsverktøy NTI PIPEPREFAB for Autodesk Revit gjør det mulig å eksportere komplette rørmodeller direkte fra BIM til APX sitt system, uten manuell re-innlegging av data. Modellen berikes automatisk med oppdaterte produktdata fra NOBB-databasen (og EFO for elektrokomponenter), slik at alle rørdeler får standardiserte artikkelnumre, NOBB/NRF-nummer, GTIN-koder og tekniske egenskaper. Det betyr at BIM-modellen blir et levende underlag koblet mot logistikk og produksjon – man får full oversikt over komponentene og kan i innkjøpsløsningen dermed se alle leverandører som tilbyr tilsvarende produkter.

All informasjon følger automatisk med videre i prosessen. Også ESG- EPD -og DPP-data. Når BIM-modellen er klar, kan materiallisten konverteres direkte til elektroniske bestillinger i APX-plattformen. Ordrene sendes via standardiserte formater (PEPPOL/EDI) til leverandørene eller som PDF for de som ikke er klare med EDI, og systemet håndterer automatisk ordrebekreftelser og avansert pakksedler, samt andre type EDI-meldinger. Dermed unngås dobbeltarbeid – data registreres én gang og gjenbrukes hele veien – helt til byggeplass.

PREFAB blir enkelt og sporbart

VA-bransjen får en helt ny dimensjon. Når rør og andre deler skal tilpasses, hentes rørmodulen til sveiser og rørlegger. Her får de opp tegninger, rett fra BIM på nettbrett med materialister. De skanner strekkoder, som inneholder varenummer og sporingsinformasjon. Alle i prosjektet kan se på sine brukerflater at fremdrift skjer. Samtidig blir BIM beriket med sanntidsinformasjon som varenummer som er leverandørspesifikt, og batch- eller charge-nummer. Det er automatisk samspill mellom lager, produksjon og byggeplass.

Montører ute på prosjektet kan via nettbrett få full oversikt over leveranser og installasjoner. All vareflyt loggføres digitalt med strekkoder, slik at rørleggeren alltid har oppdatert informasjon tilgjengelig. Også BIM kan sees på nettbrettet eller andre flater – as built.

Effektiv lagerlogistikk og transport er integrert i løsningen. Alle varer registreres med strekkoder eller RFID, noe som gir sanntids oversikt over lagerbeholdning og forhindrer feilplukk. Når det er klart for utsendelse, plukker systemet riktig ordre til rett tid og rute, slik at varene flyter sømløst ut til montasjestedet. Montørene på byggeplassen bruker nettbrett og mobilapper for å skanne og bekrefte varemottak, følge fremdriften og registrere utført arbeid digitalt.

– Dette er et stort steg for byggebransjen. For første gang får vi en sømløs flyt mellom BIM og logistikk, der både prosjektering, innkjøp og produksjon henger sammen digitalt. Resultatet er færre feil, raskere gjennomføring og betydelig lavere kostnader, sier Jan Erik Evanger, CEO i APX Systems.

«Som-bygget» data og bærekraft på plass

Når installasjonene er utført, oppdateres BIM-modellen med alle relevante som-bygget detaljer – som faktisk monterte komponenter, batch- og serienumre, leveringsdatoer og sertifikater. Denne berikede BIM-modellen fungerer som en digital tvilling av det ferdige anlegget, med komplett dokumentasjon for drift, vedlikehold og sporing gjennom byggets levetid.

En slik oppdatert modell gjør det enklere å planlegge utskiftinger, service og ikke minst legge til rette for ombruk av bygningsdeler. Komponenter som tas ut av bruk får unik identitet i NOBB med tilknyttet dokumentasjon, slik at gjenbrukte varer kan håndteres digitalt på lik linje med nye.

Ved å knytte EPD (miljødeklarasjoner) og digitale produktpass (DPP) til hvert produkt allerede fra design- og innkjøpsfasen, får man nøyaktige bærekraftsdata uten ekstraarbeid. Plattformen støtter åpne standarder som NOBB, NRF, PEPPOL og GS1 for å sikre at all data er konsistent og gjenbrukbar på tvers av prosjekter og systemer.

– Vi bringer nå bærekraft og sporbarhet direkte inn i verdikjeden. Kombinasjonen av Revit NTI PIPEPREFAB og APX’ plattform gjør det mulig å følge et produkt helt fra BIM-modell til montert komponent – og tilbake igjen som dokumentert ombruk, sier Halvor Jensen, Administrerende direktør i NTI.

En liten industriell revolusjon for VA og VVS

Kombinasjonen av NTIs BIM-teknologi og APX Systems sin produksjons- og logistikkløsninger betegnes som en liten industriell revolusjon for rørbransjen. Løsningen automatiserer og effektiviserer oppgaver som tidligere var manuelle. APX’ ende-til-ende-plattform erstatter fragmenterte prosesser med sømløse digitale arbeidsflyter, noe som gir bedre informasjonsflyt, høyere produktivitet og smartere beslutninger – i sanntid.

NTIs verktøy for presis prefabrikasjon, NTI PIPEPREFAB til Revit, har allerede vist betydelige gevinster: I et skoleprosjekt ble monteringstiden redusert med hele 94 % ved å prefabrikkere rørinstallasjoner basert på BIM-modellen. Nå gjøres denne effektiviseringen tilgjengelig for hele bransjen gjennom standardiserte data og integrerte løsninger.

De viktigste fordelene:

• Sømløs BIM-integrasjon: Direkte kobling mot NOBB/EFO sikrer at BIM-modellen alltid inneholder oppdatert og standardisert produktinformasjon.
• Automatisk innkjøp: Materiallister fra BIM gjøres om til elektroniske bestillinger på sekunder. Via PEPPOL/EDI sendes ordre ut, og innkjøpere kan sammenligne tilbud fra flere leverandører.
• Sanntids prosjektoversikt: En integrert BIM-viewer og mobilapplikasjoner viser fortløpende hvilke varer som er bestilt, levert og installert.
• Digital tvilling og FDV: BIM-modellen oppdateres med faktisk informasjon om hver komponent for enklere drift og fremtidig ombruk.
• Standardisering og samhandling: Åpne standarder som NOBB, NRF, GS1 og BEAst 4.0 sikrer felles datasett og effektiv kommunikasjon i hele verdikjeden.

– Vi snakker ikke lenger om fremtiden – dette er nå, sier Evanger.

– Vi ser at entreprenører, rådgivere og produsenter endelig kan jobbe på én felles digital plattform der data og varer flyter sømløst. Det sparer tid, penger og miljø. Og dokumenterbart for ombruk.

Bransjen tar steget sammen

Implementeringen støttes av bransjenettverket BIM Verdi, som fasiliterer seminarer og workshops i samarbeid med NTI og APX. BIM Verdi arrangerer jevnlig kurs og nettverksmøter for å dele erfaringer og hjelpe aktører i gang med løsningen. Gjennom slike initiativ kan både VVS- og VA-bedrifter raskt komme i gang med den nye BIM-integrerte arbeidsflyten og høste gevinstene av digitaliseringen.

– For å optimalisere effekten av prosjekt-modellene, bør utbyggere allerede ved bestilling sette av midler til å ruste opp driftsorganisasjonen. De vil da være i stand til å bruke modellen til å drifte bygget, samtidig som det øker modellens verdi og effekt. Dette skjer i alt for liten grad. Det blir som å parkere en Rolls Royce i garasjen.

Associate Digital Director Ingrid Alvsåker hos rådgivningsselskapet COWI mener drift og vedlikehold av bygg kan gjøres mye bedre og mer kostnadseffektivt gjennom å aktivt bruke den digitale modellen også etter at bygget er tatt i bruk.

– Dessverre opplever vi at så fort vi har overlevert et bygg, begynner disse modellene å dø sakte. Dette skjer fordi ingen får verken midler eller kunnskap til å ta vare på, bruke eller videreutvikle dem.

Spør etter tegninger

Byggherre får modellen, men fordi organisasjonen som skal drifte bygget ikke er rustet for denne type informasjon, snur de seg rundt og spør etter tegningene.

– Når entreprenør gir en pris på å bygge et bygg, kommer det bestandig med kostnadsbærende poster som gjelder opplæring i drift av tekniske installasjoner. Det bør være noe tilsvarende for den digitale modellen. Organisasjonen trenger å rustes opp for å gjøre dem i stand til drifte bygget ved hjelp av modell.

BIM støtter ombruk

Da BIM kom, snakket alle om de mange feilene som ble gjort på byggeplass. 20 prosent av alt som ble gjort der, måtte gjøres om igjen. Ett av målene den gang var altså å redusere byggefeil. I dag handler BIM blant annet om KI, maskinlesbarhet, robotisering og om å modne markedet for ombruk og gjenbruk, forteller Alvsåker.

– Kongstanken for ombruk er at dersom vi får lagt produktinformasjonen inn på modellene i de byggene vi reiser i dag, er all den informasjonen tilgjengelig også et annet sted – om 40 år – når noen ønsker å gjenbruke noen elementer et annet sted.

– Det er kommet en del standarder for hvordan lagre produktinformasjon digitalt, Environmental Product Declaration (EPD), og målet er også der å gjøre dette lesbart for maskiner og tilgjengelig i databaser. Da vil informasjonsflyten starte hos produsent som via digital handel hos en leverandør med digital handelsplattform kan sørge for at informasjonen leveres sammen med produktet.

– Når produktet er kjøpt og installert, legges det inn i prosjektets informasjonsdatabase for FDV. Da har du dokumentasjonen koblet til produktet i modellen.

Kvaliteten avgjør

– For at BIM skal fungere trenger vi tre ting. Digitale verktøy, hva skal leveres (forventningsavklaring) og hvilke prosesser som skal brukes i prosjektet. De to siste handler mye om standardisering, og det har tatt veldig langt tid. Det må være standarder for hvordan vi bygger modellene, hva slags informasjon vi putter inn i den og hvor. Dette gjør vi fordi vi ønsker å automatisere en del av prosjekteringen og en del av byggingen, noe som krever at også informasjonen er maskinlesbar. Det det gir flere muligheter som prefabrikkering, automatisering, robotisering og for bruk av KI.

– Jeg sitter for tiden på et sykehusprosjekt i Stavanger der søylene ble produsert på en pop-up fabrikk på byggeplass, slik at vi reduserte karbon-avtrykket fra transport. Prosjektet har brukt en høy grad av industrialisert prosjektering og bygging, noe som har stilt krav til korrekte modeller. Noe prosjekteringsgruppen vant en pris for på Autodesk University i 2019.

– Vi brukte også en del pre-fabrikkering av innvendige elementer som vegger, baderom, gjestesenger og sjakter. Prosjektet fikk tilbakemelding om at det gikk mye raskere å sette opp veggene og foreta hullboring når de hadde så gode modeller. Kvaliteten på modellen er med andre ord nøkkelen til at en entreprenør vil ta den i bruk.

– Det er også kommet maskiner som leser IFC-modeller. Når det ikke er satt opp vegger, er det en tidkrevende manuell jobb å markere plassering av søyler, vegger og utsparinger. Det er en effektivisering å kunne bruke totalstasjoner (roboter) som leser IFC-modeller og markerer plassering av blant annet utsparinger ved hjelp av GPS-koordinater. Kan du vedlikeholde gode, maskinlesbare modeller gjennom alle byggefaser, blir nytteverdien større.

– Vi må få bedre modeller, men de må være på standardisert format. Slik unngår vi at vi må starte på nytt i hvert prosjekt. Vi må være bevisst på hvordan vi genererer modeller, og hvordan vi håndterer dem.

Lemper på ombrukskrav

Alvsåker forteller at det skjer ting også på bakrommet, som en følge av BIM. Hun satt i Samordningsrådet for digitalisering av bygg-, anlegg-, og eiendomsnæringen hvor de så på kravene til dokumentasjon i forbindelse med gjenbruk i sirkulærøkonomi. For å bruke materialer på nytt, skal du kunne dokumentere kvaliteten.

– Det er ikke så lett å dokumentere innhold og kvalitet, når du plukker ned materialer fra et sytti år gammelt bygg. Vi så derfor på hvordan vi kunne dokumentere kvaliteten på det vi gjenbruker i nye bygg. I etterkant er det lettet litt på kravene, og jeg tror også det er utvikling i standardiseringen av hva som skal dokumenteres ved gjenbruk.

– Så langt har gjenbruk i liten grad handlet om økonomi. Gjenbruk har i større grad handlet om CO2. Det er fortsatt ofte slik at det er billigere å kjøpe nytt. Dette tror jeg er i ferd med å endre seg, blant annet fordi det kommer flere gjenbrukslagre slik at utvalg og tilbud blir større.

Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er digital modellering av bygninger. Modellene brukes i planleggings- og prosjektfasen av bygg eller anlegg, men vil også være nyttige når bygget står ferdig og skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes (FDV).

En som engasjerer seg i bruk av BIM til bedre forvaltning av bygg, er Rupert Hanna fra Rendra i Oslo.

– For meg handler BIM om å sørge for at rett informasjon kommer til rett person, slik at han kan fatte rett beslutning til rett tid, sier Hanna.

Bedre oversikt over eget bygg

God forvaltning av et bygg krever god dokumentasjon med strukturerte data over bygget man skal drifte. BIM skal forbedre oversikten ved å legge til rette for god visualisering slik at byggets mange komponenter og produkter lett kan lokaliseres.

– I en god BIM-modell følger de ulike komponentenes egenskaper, beskrivelsen fra prosjekteringsfasen. Eksempler på det er kapasitet til luftgjennomstrømming i ventilasjonssystemet, og ampère i det elektriske systemet. I tillegg vil man kunne spørre en BIM-database hvor mange man har av et produkt, hvor i bygget disse befinner seg, og hvilken ytelse de har, sier Hanna.

Ved hjelp av BIM får man altså enkelt, og visuelt, frem alle komponenter av en viss type. Det gjør det raskere å få oversikt over hva som skal vedlikeholdes, og hvor komponentene som skal vedlikeholdes er.

– Det har vært snakk om dette lenge. Mange FDV-system har brukt tid på å modne seg til å ta i bruk BIM, men nå opplever jeg at dette er på vei inn, sier Hanna.

Vil ha BIM for å bedre FDV

Ifølge Mona Aarebrot, direktør for eiendom og marked i Aspelin Ramm Eiendom AS i Oslo, er de en aktiv pådriver overfor FDV-leverandørene for å kunne implementere BIM som del av deres FDV-verktøy. Aspelin Ramm har forhørt seg med kolleger i eiendomsbransjen for å lære av deres overgang fra ren tekst og 2D-dokumentasjon, til aktiv bruk av BIM i drift og forvaltning.

– Aspelin Ramm har til gode å få overlevert prosjekt med BIM-basert FDV ennå, men vi rigger oss for fremtiden ved å lære om teknologien og mulighetene den gir oss, sier Aarebrot.

Hun tror bruk av BIM i eiendomsledelse kan bidra til mer effektiv eiendomsforvaltning, med høyere kvalitet, til lavere pris.

BIM til modellering og analyse av eiendom kan identifisere muligheter for å spare kostnader i design- og driftsfasene. BIM kan bedre samarbeid og kommunikasjon mellom involverte parter. Bedre innsikt i eiendommens tilstand og behov gjør at vedlikehold kan planlegges og utføres mer effektivt. Det kan forlenge eiendommens levetid og redusere driftskostnadene når historikk og koordinater på alt fra garantier og service på komponenter, til internkontroller og arealberegninger med mer, følger modellen.

– Litt enkelt sagt: Vet man hva som er inne i veggene, og hva de er laget av, så gir det en dypere forståelse for bygningsmassen, som igjen er et godt utgangspunkt for effektiv drift. Det kan gjøre Aspelin Ramm til en enda bedre gårdeier, sier Aarebrot.

Hun tror også at BIM-modellens mulighet for å visualisere kan brukes ved innsalg til nye leietakere. Samtidig kan det gi kunden bedre forståelse for potensialet som ligger i eiendommen, og hvilke forbedringer som må gjennomføres for å øke brukertilfredsheten.

Optimalisere bruken av bygningen

Ifølge Hans Kristian Grani, medgründer og daglig leder i Areo i Oslo, er deres visjon å skape spesifikke, bærekraftige løsninger for bruksfasen til et bygg, understøttet med åpne standarder og digitale tvillinger. Mens noen kan se på innsamling av FDV-dokumentasjon for byggebransjen som et nødvendig onde de vil effektivisere, kan andre ønske å gjøre dette til et bedre produkt.

– Mitt engasjement har vært rettet mot å utforske hvordan teknologi kan gjøre forvaltning, drift og vedlikehold, samt utvikling og servicetjenester, mer integrerte, effektive og sammenhengende. For meg representerer BIM mer enn bare avanserte 3D-modeller. Det handler om å etablere åpne standarder og grensesnitt for en enhetlig håndtering av informasjon innen bransjen, sier Grani.

Derfor har Areo i den senere tid integrert BIMs grunnleggende prinsipper for å optimalisere bruken av bygninger, inkludert tiltak for å effektivisere bruken av kontorareal.

– Det er særlig relevant i dagens skiftende arbeidsliv hvor eiendomsforvaltere og ledere søker nye løsninger for å møte endrede behov, fortsetter han.

Grani tror digitalisering og integrasjon av FDV gjennom BIM, gir stor mulighet for effektivitet og integrasjon på tvers av bransjen.

– Overføring av kunnskap og data fra planlegging og bygging, til drift og videreutvikling byr på et enormt potensiale, sier han.

Like bra for gammelt som for nytt

BIM kan være bra for driften av eldre bygg, ikke bare de nye som ble planlagt og bygget med BIM i bunn, og der dokumentasjon følger nybygget inn i FDV-verktøyet.

– Eiere som vil dokumentere sine eksisterende bygg kan skanne bygget med 3D-foto og laserskanning, og slik skape en ny 3D-modell av sitt gamle bygg. Denne punktskymodellen kan tas inn i BIM-modellen, sier Rupert Hanna.

Kombinasjonen av BIM og FDV-verktøy, gir god oversikt over bygningsmassen. Det bedrer muligheten for senere gjenbruk eller ombruk av hele eller deler av den eksisterende bygningsmassen siden det skaper nødvendig datastruktur for sirkulær økonomi i byggebransjen.

– I stedet for å ha mange bygg vi ikke kjenner, får vi mange godt dokumentere bygg som vi kan ta fra hverandre og bygge andre steder, sier Hanna.

Det ble utnevnt ti fellows totalt. To av utnevnelsene gikk til norske Lars Christian Fredenlund, grunnlegger og administrerende direktør i Cobuilder og Bjørn Stangeland, tidligere grunnlegger og administrerende direktør i DDS-CAD og i dag Head of Strategic Partnerships, Nemetschek. buildingSMART Norge gratulerer Fredenlund og Stangeland med de velfortjente utnevnelsene.

– Det er en stor ære å bli utnevnt som fellow av buildingSMART. Jeg har hatt stort utbytte av å være med å utvikle næringen nasjonalt og internasjonalt, og vil oppfordre alle som ønsker å bidra til digitalisering av bygg- og anleggsnæringen til å delta, uttaler Fredenlund.

– Det er en stor ære å bli medlem av denne eksklusive gruppen. Jeg vil fortsette å jobbe ufortrødent videre for åpne BIM-standarder, forteller Stangeland.

Norge har dermed igjen markert seg som en av de førende landene innen BIM på åpne formater. Også i fjor fikk to norske utnevnelsen.

Ideen med åpenBIM er at bygningsinformasjons skal utveksles og lagres på åpne formater. Åpne formater er viktig for at tjenester og løsninger kan konkurrerer fritt, uavhengig av programvareplattform. ÅpenBIM sikrer dermed et felles fundament for innovasjon og en mer effektiv og bærekraftig bygg- og anleggsnæring.

buildingSMART Norge er en norsk, fagnøytral og ikke-kommersiell interesseorganisasjon som forbedrer den digitale informasjonsflyten i byggeprosjektene og i drift av byggverk ved å bistå næringen med å ta i bruk åpne internasjonale BIM-standarder. Styret i buildingSMART Norge har gjennomført en rekrutteringsprosess for ny administrerende direktør og konkludert med å ansette Steen Sunesen. Sunesen har jobbet som konstituert direktør siden oktober, utleid fra Statsbygg. I perioden har han blant annet utviklet en handlingsplan som peker ut retningen for videre digitalisering av bygg- og anleggsnæringen i Norge med åpenBIM.

– Styret er enig i både mål og tiltak i handlingsplanen og er entusiastiske til å få Sunesen om bord, uttaler Styreleder Osmund Skorge.

– Sunesen skal fokusere på kjerneoppgavene til buildingSMART og jobbe sammen med næringens organisasjoner for å styrke digitaliseringen ved bruke av åpenBIM i Norge.

Steen Sunesen har tidligere jobbet som leder av buildingSMART Norge i perioden 2010 til 2016.

– Jeg er meget glad for muligheten jeg fikk for å jobbe å utvikle handlingsplanen for fremtidens åpenBIM sammen med styret, administrasjonen og medlemmene. Det motiverte meg til å søke jobben som foreningens neste direktør, uttaler Sunesen.

– Styret og jeg har en felles forståelse av hva som skal til for å løfte åpenBIM i den norske bygg- og anleggsnæring. Vi skal blant annet senke terskelen for å ta i bruk og øke nytten av åpenBIM hos medlemmene.

Steen Sunesen er opprinnelig arkitekt. Han har de siste 13 årene jobbet eksklusivt med digitalisering i bygg- og anleggsnæringen. Sunesen har jobbet både som rådgiver og byggherre. Sunesen jobber i dag i Statsbygg blant annet med ansvar for Statsbyggs BIM-krav, SIMBA. Det jobbes med å avtale en mest mulig smidig overgang fra Statsbygg til buildingSMART Norge.

–Det er inspirerende å få denne prisen på vegne av Rambølls branningeniører, forteller brannteknisk rådgiver Sindre Didrichsen i Rambøll. Prisen deles ut på den årlige konferansen Nordic BIM Summit i regi av selskapet Symetri, og går til en aktør eller selskap som har gjort en viktig forskjell ved å ta i bruk BIM på en ukonvensjonell, kreativ og smartere måte, som fører til forbedret avkastning og bærekraftsgevinster.

Flere kunder ser verdien

Fra juryens begrunnelse ble det lagt vekt på Rambøll har tatt et stort steg inn i BIM og 3D innenfor et felt som tradisjonelt har vært forbundet med 2D-tegninger.

–I 2019 tok vi en strategisk beslutning om å bli ledende i Norge innen BIM og brannsikkerhet og med et ønske om sterkere eierskap i prosjekter. I dag ser flere og flere kunder verdien av å ha en brannmodell i tverrfaglige monteringsmodeller, forteller Sindre Didrichsen.

Han forteller at en av de åpenbare fordelene ved å ta i bruk BIM ved modeller for brannsikkerhet er at det ikke er noen begrensninger i hva som kan puttes inn i slike modeller, og at det arbeides kontinuerlig med å se på hvilke konsepter en kan supplere modellene med.

Færre feil

Et naturlig spørsmål er kanskje hva arkitektene synes om å få BIM-modeller fra branningeniørene?

–Vi får stort sett bare positive tilbakemeldinger på dette, og først og fremst sparer arkitektene mye tid ved å implementere ulike parametere de tidligere plottet inn manuelt fra branntegninger. I tillegg minsker vi definitivt risikoen for feil ved å få alt inn i en BIM-modell, sier Sindre Didrichsen.

Sikrer et trygt bygg

I arbeidet med detaljprosjektering av Drammen Helsepark, hvor Rambøll og DARK Arkitekter har jobbet sammen, har brannprosjektering i BIM vært benyttet.

–Med erfaring fra dette og andre prosjekter ser vi at BIM-brann gir muligheter for tiltakshaver, entreprenør, arkitekt, prosjekterende fag og byggets driftsorganisasjon når bygget står ferdig. Med andre ord, hele verdikjeden. Arkitektene kan bruke tiden sin til design, mens branningeniøren øker deltakelsen i prosjektet. Sist, men ikke minst: De som skal bruke bygget kan være sikre på at det er trygt å oppholde seg der, sier Magnus van der Hilst Ytreland, seksjonsleder Brannsikkerhet i Rambøll.