På Sand i Nord-Odal kommune ligger Mapei AS, som produserer sementadditiver og tilsetningsstoffer til sement og betong. Her skal Mapei nå etablere et forskningssenter for bærekraftig betongteknologi.

– Norge kan bli verdensledende på bærekraftig betong for våte og kalde klima. Det planlagte forskningssenteret skal utvikle kompetanse på betong, særlig for våte og kalde klima, i tillegg til å utvikle løsninger som vil gi kraftige CO2-kutt. Det er viktig, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Mapei AS er hovedkontor for Norden og Baltikum med om lag 200 ansatte, og er et datterselskap av Italienske Mapei Spa, som er et globalt ledende selskap innen sement- og betongteknologi. Konsernet har et av de mest avanserte internasjonale forskningslaboratoriene innen betongteknologi ved hovedkontoret i Milano. Forskningssenteret i Nord-Odal vil fungere som Mapeis internasjonale knutepunkt for utvikling av sirkulære og bærekraftige løsninger.

Vil kutte klimagassutslipp

Produksjon av sement krever betydelige mengder energi og er en kilde til store klimautslipp. Betongproduksjon står alene ansvarlig for 7-9 prosent av verdens klimagassutslipp. Dette prosjektet forventes å bidra til en reduksjon på mer enn 450.000 tonn CO2, og vil med det kunne bidra til kutt tilsvarende ca. 7 prosent av den norske fastlandsindustriens planlagte utslippskutt i 2030.

– Vår ambisjon er å utvikle verdens mest bærekraftige betong. Vi er glad for støtten til å kunne teste ut og iverksette løsninger for å kunne produsere høykvalitets betong med over 50 prosent redusert CO2-utslipp. Vi håper å utvikle nye produkter som kan øke levetiden for bygg og annen infrastruktur med 10-50 år, sier administrerende direktør Trond Hagerud i Mapei AS.

Teknologien som utvikles ved det nye senteret i Nord-Odal vil etter hvert rulles ut internasjonalt.

– Mapeis ambisjoner for denne satsingen strekker seg langt utover landets grenser. Vår kompetanse på sement og betong er allerede høy, og med et slikt senter vil vi også tiltrekke oss internasjonal kompetanse, sier Hagerud.

Viktig for distriktsutviklingen

De planlagte forskningsprosjektene som nå får støtte fra Innovasjon Norge vil være en viktig satsing for at hjørnesteinsbedriften kan styrke kompetansearbeidsplassene i Nord-Odal.

– Mapeis prosjekt tikker av på alle våre kriterier for å tildele finansiering. En slik innovasjon i bransjen er viktig for å få kuttet store klimagassutslipp, det bidrar til flere kompetansearbeidsplasser og eksport. Dette kan gi store positive ringvirkninger i distriktet, sier direktør i Innovasjon Norge Innlandet, Sverre Bjørnstad.

Totale kostnader for prosjektet er på 126,8 millioner kroner. Dette inkluderer et eget bygg til 24,3 millioner kroner. Finansieringen til Mapei fra Innovasjon Norge gis i form av et miljøteknologitilskudd på inntil 13,1 millioner kroner og et distriktsrettet bedriftsutviklingstilskudd på inntil 12,5 millioner kroner.

– Vi er veldig stolte av denne nasjonale avtalen med HENT. Dette markerer med all tydelighet vår posisjon som en komplett leverandør av forbruksmateriell til betongentreprenører over hele landet, sier direktør i RenCon, Jarle Kristiansen.

Som en heleid og integrert del av Norges største byggevareaktør Optimera, har RenCon et unikt landsdekkende tilbud innenfor logistikk og lagerføring. De kan også tilby en rekke digitale tjenester og produkter fra Optimera som forenkler hverdagen for betongentreprenørene. HENT har gjennom en årrekke hatt ansvaret for mange store byggeprosjekter i Norge, både for det offentlige og det private.

– Vil hjelpe oss i komplekse betongprosjekter

– Vi er godt fornøyde med avtalen vi har signert med RenCon. De har gode priser og logistikkløsninger, og med Sika som hovedleverandør på vanntettingsløsninger, er vi trygge på at RenCon har kompetanse til å hjelpe oss i komplekse betongprosjekter, sier leder for rammeavtaler i HENT, Jens Ohlgren Østvik.

Avdelingsleder Knut Schawland hos RenCon Trondheim har hatt ansvaret for forhandlingene. Han beskriver prosessen frem til signering som grundig, tillitsbasert, åpen og ærlig, og er ydmyk i forhold til jobben som nå følger.

– Vi ser virkelig frem til å starte samarbeidet. Det er nå når avtalen er inngått den virkelige jobben starter for oss, sier Schawland.

– Sjelden med eksklusive rammeavtaler

Fra sine seks forskjellige avdelinger i Trondheim, Sandnes, Oslo, Trondheim, Kristiansand og Ilseng skal RenCon sørge for at HENT AS til enhver tid har det de trenger av armeringstilbehør og forbruksmateriell.

– Denne typen eksklusive rammeavtaler er sjeldne i vår bransje. Nå kan HENT konsentrere seg om produksjon av sine betongkonstruksjoner ute på prosjektene, og ha et fast kontaktpunkt hos oss i RenCon når de skal ha armeringstilbehør og annet forbruksmateriell til betong uansett hvor de befinner seg i landet, sier Knut Schawland.

I et byggeprosjekt står betong for en betydelig del av klimagassutslippene. Men ved å bruke prefabrikerte betongelementer og erstatte tradisjonell betong med lavkarbonbetong, kan utslippene reduseres kraftig. Utfordringen ligger i å opprettholde betongens egenskaper, som støpbarhet og tidligfasthet, og samtidig holde kostnadene nede.

Veidekke Prefab produserer betongelementer til prosjekter over hele landet fra sin fabrikk på Klepp på Jæren. Bedriften, som tidligere het Block Berge Bygg, har siden 2013 tatt aktive valg for å redusere påvirkningen på klima og miljø. Dette er i tråd med Veidekkes konsernstrategi, der en av bærebjelkene er å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet.

– Veidekke Prefab har omstilt hele virksomheten til å levere de mest klimavennlige betongproduktene som standard, fordi de mener det er det riktige å gjøre. Slik oppnår de utslippskutt som monner, og slik nyter alle kundene godt av utviklingen, enten de stiller krav til utslippskutt eller ikke, sier Catharina Bjerke, bærekraftdirektør i Veidekke.

Aage Tengs, daglig leder i Veidekke Prefab. Foto: Veidekke

– Som elementfabrikk er vi opptatt av klimaeffektiv produksjon. Utfordringen vår har vært å bruke lavkarbonbetong i fabrikkproduksjon. Det vi har fått til, er å innarbeide lavkarbonbetong på en slik måte at fabrikken produserer minst like mye som før. Dermed får alle kundene våre tilgang til produkter med mindre utslipp, sier Aage Tengs, daglig leder i Veidekke Prefab.

Veidekke Prefab har satt mål om overgang til betongtypen Lavkarbon Ekstrem som minimum standard. Etter utviklingsarbeid over flere år, tok man først i bruk betong av type Lavkarbon A som minimumsstandard i produksjonen. Bedriften har gått videre til å bruke type Lavkarbon Pluss i mer enn halvparten av produksjonen og har nå også funnet løsninger for å benytte type CEM IIIB i serieproduksjon i fabrikk.

– Valget med å ta sementtype CEM I ut av produksjonen og erstatte den med CEM IIIB, vil etter hvert gjøre lavkarbon ekstrembetong til standardløsning, som igjen betyr at klimagassutslippene reduseres raskere. I tillegg har vi tatt et tydelig klimavalg ved å fjerne hvit sement fra produksjonen, sier Aage Tengs.

For å kutte klimagassutslipp, har Veidekke Prefab arbeidet systematisk med å endre produksjon, praksis og rutiner. Uten påtrykk fra kunder, er det gjort betydelige investeringer i mer miljøeffektiv drift og utvikling. Denne innsatsen er gjennomført med innspill og bred medvirkning fra medarbeidere, blant annet i form av en handlingsplan der alle forplikter seg til konkrete, målbare tiltak som fremmer det grønne skiftet. Blant investeringene bedriften har gjort, er nytt laboratorium, nytt styringssystem i blandeverk samt ett nytt årsverk for utviklingsoppgaver.

Veidekke vil være bransjeledende på å redusere klimagassutslipp og ivareta miljøet. Veidekkes skandinaviske miljøpris setter søkelys på å heve miljøambisjonene i bygg- og anleggsprosjekter og på hvordan gode miljøvalg i prosjektene fremmer det grønne skiftet.

Plasstøping av betongkonstruksjoner kan gi mer effektiv plassutnyttelse, lavere byggehøyde og redusert behov for transport. Ulempen er at byggetiden blir noe lengre.

For å bøte på dette har prosjektet SiteCast, hvor SINTEF er FoU-partner, utviklet løsninger og arbeidsprosesser som reduserer både tidsbruk og kostnader. En av teknologiene som er blitt testet ut, er sanntidsovervåking av temperatur og fasthet i betong.

Sparte nitti dager

Overvåkning ved hjelp av modenhetssensorer viste seg å ha mange fordeler.

– Full kontroll over herdeprosessen bidro til effektiv ressursbruk for å møte kritiske tidsfrister, og kom dermed både byggherrene og entreprenør til gode, sier betongteknolog Andreas Sjaastad i Veidekke.

Når sanntidsdata i tillegg ble visualisert som grafer, modeller og simuleringer, ble det enklere å ta informerte beslutninger. Prissetting og planlegging ble også mye enklere.

Sjaastad trekker fram byggingen av kulvert og løsmassetunnel for Bane NOR sør for Drammen stasjon. Det var et prosjekt med høye miljøambisjoner og krav om lavkarbonbetong, og i tillegg krav til en effektiv arbeidsprosess.

– Da var modenhetssensorer avgjørende for å begrense effekten den trege lavkarbonbetongen hadde på fremdriften. Under gunstige værforhold, det vil si milde temperaturer og lite nedbør, sparte vi inn to døgn per kulvert med lavkarbon klasse B. For hele kulvertprosjektet, som bestod av ca. 25.000 m3 betong, sparte vi rundt nitti dager.

I et boligprosjekt på Ulven i Oslo, med vanlig betong, ble det spart rundt 16 timer per støp av 30 meter høye sjakter, og herdeperioden ble halvert.

Kontinuerlig forbedring og økt bærekraft

Forskningsprosjektet er nå avsluttet, men Veidekke vil fortsette å utvikle sensorene for å oppnå enda bedre forståelse og kontroll over utvikling av ulike betonger under ulike forhold. - Ved å kombinere temperaturmålinger inne i blandebilen med målingene fra herdeprosessen på stedet vil vi blant annet få mer kunnskap om temperaturutvikling i betong, sier Sjaastad.

Sintef skal undersøke hvordan digitalisering og nye praksiser kan gjøre byggeprosjekter enda mer effektive og bærekraftige.

– Vi ser at det er et stort potensial for bedre kommunikasjonen mellom sensorer og skybaserte samarbeidsplattformer. Det vil kunne effektivisere informasjonsflyten i alle prosjektfaser, sier sier SINTEF-forsker Guillermina Peñaloza.

Datainnsamling legger til rette for ombruk

En viktig del av prosjektet var å samle og lagre informasjon om utvikling av egenskaper i ulike betongklasser og konstruksjoner.

– Informasjonen blir gjenbrukt i andre faser i samme prosjekt og i andre prosjekter, både til å dokumentere og spore kvaliteten på det ferdige produktet. God informasjon om betongens kvalitet gjør det også enklere å gjenbruke eller resirkulere materialene under demontering. Slik kan man redusere karbonavtrykket i et livsløpsperspektiv, sier Peñaloza.

Om SiteCast:
  • I innovasjonsprosjektet SiteCast (2019–2023) har aktører fra hele verdikjeden gått sammen for å gjøre plasstøpte betongkonstruksjoner mer konkurransedyktige. Det er blitt forsket på materialer (betongsammensetning, forskaling, armering, herdetiltak) og arbeidsprosesser (koordinering og optimalisering av fremdrift på byggeplassen).
  • Industripartnere er Celsa Steel Service AS (armering), Peri Norge AS (forskaling), Unicon AS (ferdigbetong), Veidekke (entreprenør) og AFRY Norge (rådgiver/prosjektering). SINTEF er FoU-partner. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet.
  • Se flere resultater på www.sintef.no/projectweb/sitecast

– Den norske betongproduksjonen er cirka fire millioner kubikkmeter i året. Per i dag slippes det ut cirka 600 kilo CO2 for å produsere ett tonn sement. I en kubikkmeter betong er det i gjennomsnitt cirka 350 kilo sement, og sementen står for rundt 90 prosent av CO2-utslippet fra betong. Det vil si at en kubikkmeter betong gir et utslipp på rundt 230 kilo CO2, sier Thomas Beck, forsknings- og utviklingssjef betongindustri i Mapei.

Mapei produserer kjemiske produkter til byggindustrien, og i Becks avdeling jobbes det blant annet med tilsetningsstoffer til betong. Beck forteller at sement er den store «synderen» i betongproduksjonen. For å produsere lavkarbonbetong er derfor en reduksjon av sement som tilsetning et sentralt virkemiddel.

– Å produsere sementklinker er svært energikrevende. Man varmer opp kalkstein, som inneholder mye kalsiumkarbonat, og da frigjøres CO2, sier Beck, som inntil nylig var leder for miljøkomiteen i Norsk betongforening.

Netto null CO2-utslipp

Mapei er med i et forskningsprosjekt eid av Heidelberg Materials, som har mål om sement med 100 prosent reduksjon i CO2. For å nå målet har de igangsatt karbonfangstsprosjektet CCS (Carbon capture and storage), og prosjektet Zero Carbon Emission Concrete, der Mapei er med. Mapei ser på hvordan de skal kunne redusere sementandelen i betong med 50 prosent.

– Man har allerede i 20 år i Norge blandet inn andre mineraler i betongen. Blant annet er det benyttet flyveaske, som er avfallet fra kullkraftverk. Nå er forhåpentligvis kullkraft utdøende, så denne kommer til å forsvinne. Da må vi se etter andre muligheter, sier Beck.

«Pusher grensene»

Det er allerede gjort tiltak. Rundt 20-30 prosent av sementen i sementblandingen er erstattet av naturlige mineraler. Utfordringen er at om man «pusher grensene» vil sementen få dårligere egenskaper. Den herder saktere og vil forhindre fremdriften på byggeplass. Dessuten vil kvaliteten og bestandigheten sannsynligvis forringes. Blandingen blir ikke like tett og motstandsdyktig mot nedbrytningsmekanismer.

– Målet er at 50 prosent av sementen skal byttes ut med naturlige mineraler. En ting som undersøkes er en vulkansk bergart fra Island som tas opp fra bakken, knuses ned og blandes inn. Utslippene blir forsvinnende små i forhold til å produsere sementklinker, fordi den ikke må gjennom høytemperaturprosess. Det vil vise seg om det går bra, sier Beck.

Når sementandelen skal så langt ned som 50 prosent, er Mapeis rolle blant annet å lage tilsetningsstoffer for at sementen skal herde raskere.

Fange og lagre CO2

Det andre hovedtiltaket for å nå nullutslippsmålet er altså å fange og lagre CO2 fra industrien. Det skal gjøres ved å gjøre gassen flytende, pumpe den ned i tomme oljebrønner i Nordsjøen. Denne CCS-teknologien  skal Heidelberg Materials Norge i gang med i 2025.

– Hva med gjenbruk av betong?

– Det hender man blander betong og sender den til byggeplass, og så viser det seg at det ikke var behov for den. Da kan man gjenbruke den enten som steintilslag via et av Mapeis produkter, eller bruke den som fyll- eller dreneringsmasse. Man driver også resirkulering av rivningsbetong. Betongen fra gamle bygg kan knuses og gjenbrukes som tilslag i produksjon av ny betong. Disse er riktignok ofte porøse, og suger til seg mye vann, men også der kan kjemikalier hjelpe til. Målet er mest mulig gjenbruk.

Tørrvasking

Mapei er også involvert i et prosjekt som ser på nye vaskemetoder for betongbiler. Trommelbiler må rengjøres daglig for å forhindre tykke lag med herdet sement på innsiden. Men slammet fra renseprosessen er forurenset og inneholder blant annet tungmetaller. Dette må deponeres, noe som koster både tid og penger.

– Det er forurenset masse, men vi har laget et produkt som håndterer slammet, og som gjør at det oppgraderes til runde, harde kuler som kan erstatte bruken av stein, pukk og grus i blandingen av ny betong. I alle fall delvis, sier Beck.

Lavkarbonbetong etterlyses både i byggindustrien og i markedet. Noe av utfordringen er at lavkarbonbetongen bruker lenger tid på å herde. Det går ut over produktivitet.

– Markedet vil ha lavkarbonbetong. I offentlige prosjekter blir det ofte beskrevet at man skal bruke lavkarbonbetong, men det er også på full fart inn blant de store eiendomsutbyggerne. Grønne prosjekt er viktige salgsargument, konkluderer Beck.

Betong har vært et dominerende byggemateriale fra begynnelsen av 1900-tallet, og betongkonstruksjoner fra ulike tidsperioder er en viktig del av vår kulturarv. Derfor er det viktig å sikre at rehabiliteringstiltak ivaretar de kulturhistoriske verdiene.

Villa Stenersen i Oslo stod ferdig i 1939. Boligen, tegnet av Arne Korsmo, er et av Norges fremste eksempler på funksjonalisme. Etter at det ble avdekket omfattende korrosjonsskader, ble betongrehabilitering utført med blant annet mekanisk reparasjon og elektrokjemisk realkalisering. Foto: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet

Kulturhistoriske betongkonstruksjoner kan ha ulike grader av formelt vern; fredet eller vernet gjennom reguleringsplan. Men selv om en betongkonstruksjon ikke er underlagt formelt vern, kan den likevel ha en kulturhistorisk verdi som man bør ta hensyn til ved vedlikehold og reparasjoner.

Avklaring av vernestatus og samarbeid med kulturmiljøforvaltningen

– Ved rehabilitering av kulturhistoriske konstruksjoner er det vesentlig å avklare vernestatus allerede ved oppstart av prosjektet. Dernest er det viktig å avklare vernets formål og omfang, sier seniorrådgiver Sissel Hjorth-Hansen i SINTEF.

Tidlig rolleavklaring og samhandling med kulturmiljøforvaltningen er avgjørende for å få en god prosess og et godt resultat.

Beskriver aspekter som bør vektlegges

Byggforskserien 612.020 Rehabilitering av kulturhistoriske betongkonstruksjoner beskriver aspekter som bør vurderes og vektlegges ved rehabilitering av betongkonstruksjoner med verneverdi. Dette gjelder blant annet arkitektonisk kvalitet, materialbruk, reversibilitet, byggemetode og bevaring av funksjon.

– Hensikten er å unngå at rehabiliteringen fører til tap av viktige kulturmiljøverdier eller gjør uopprettelige skader på konstruksjonen, forklarer Hjorth-Hansen.

Konsekvenser og utfordringer

Anvisningen beskriver også ulike rehabiliteringsmetoder, samt konsekvenser og utfordringer ved rehabilitering av kulturhistoriske betongkonstruksjoner.

Målgruppa for anvisningen er fagpersoner uten spesialkompetanse på rehabilitering av betongkonstruksjoner med verneverdi.

– Om vi ønsker å oppfylle kravene om gjenbruk som EU har satt er vi nødt til å ta tak i avfall fra byggenæringen, og da spesielt betongavfall. Enorme mengder betong vil havne på deponi om vi ikke har alternative løsninger. Betong er en verdifull ressurs som det krever mye å produsere. Den må derfor ombrukes i størst mulig grad, sier seniorrådgiver Cathrine Eckbo ved Norges Geotekniske Institutt. Hun tar doktorgrad i betonggjenvinning ved NMBU.

Erstatte pukk

Det er flere som forsker på metoder for å øke betonggjenvinning. Eckbo ser på muligheten for å bruke betong som baselag for å redusere sur avrenning fra syredannende bergarter og miljøkonsekvensene av å gjenvinne betong i blant annet bygging av vei, slik at miljøgifter ikke spres i naturen. Hun opplever at det er vilje og initiativ i betong- og byggebransjen til å øke gjenvinningsgraden.

Cahtrine Eckbo. Foto: NGI

– Det er også mulig å bruke betong i stedet for pukk i for eksempel bygging av vei, støyvoll og parkeringsplasser. I tillegg kan det brukes til utfylling. Dette gjøres noe i dag, sier hun.

Krom 6

De største utfordringene er regulatoriske. Det mangler et regelverk som fremmer gjenvinning. I dag er det tunge, krevende og kostbare prosesser, og mange ender med å sende betongen på deponi selv om de ønsker å gjenvinne. I tillegg finnes det miljøutfordringer. Betong som er synlig forurenset av oljesøl eller maling kan ikke gjenvinnes. I tillegg inneholder betong en del uønsket krom 6.

– På NGI har vi gjort forskning som viser at det lekker en del krom 6 ut av knust betong, men vi så også at når betongen utsettes for en miljøforandring immobiliseres så og si alt kromet, slik at den utgjør liten eller ingen kilde til forurensning. De kjemiske forutsetningene som må være på plass for at krom 6 skal kunne spres, ble borte. Dette skjer når man blander betongen med organisk materiale, slik man ofte gjør når betongen brukes til veibygging, støyvoll og lignende.

Positive effekter

Det forskes mye på alternativer til sementen i betong, noe som vil ha god klimaeffekt. Løsninger for å bruke gammel betong i ny betong, slik man er på god vei til å finne, vil gjøre betongproduksjonen mer bærekraftig og samtidig bedre avfallsregnskapet.

Av positive effekter av økt gjenvinningsgrad nevner Eckbo følgende:

Fornye regelverket

Boy-Arne Buyle er laboratorieleder på materiallaboratoriet ved Norges arktiske universitet, UiT, i Narvik. Der jobber de med å lage betong som er hundre prosent resirkulerbar.

– Vi kan hvis vi vil. Det som begrenser betonggjenvinningen er standardverket NS-EN 206, som setter sterke begrensninger på hvor mange prosent tilslag man kan ha. Regelverket må fornyes i takt med utviklingen, sier Buyle.

I forbindelse med Circulus-prosjektet i Bodø, der ny flyplass skal bygges og NATO-basen og den gamle flyplassen skal rives, er UiT involvert i et forskningsprosjekt på hvordan man best mulig kan utnytte rullebanen av betong.

– Grus og pukk er ikke-fornybare ressurser. Hvis man skal tenke sirkulær økonomi er det lureste å få mest mulig ut av betongen man allerede har produsert.

Endre funksjon

Betong som er støpt før CE-merkingen ble innført på begynnelsen av 1990-tallet har store variasjoner i kvaliteten. Det utfordrer gjenbrukspotensialet.

– Det er lettere å gjenbruke betong når man skal rive det som er produsert de siste årene. Men siden betong skal stå i hundre år, tar det en stund før vi er der. Det beste er å bygge i betong og aldri rive det. Man bør heller endre funksjonen til bygningen. Enhver kubikk betong du lar ligge gir store klimabesparelser. Det ses også på løsninger for å prefabrikere betongelementer, og montere dem sammen i stedet for å støpe dem sammen. På den måten kan de senere demonteres og brukes på nytt, konkluderer Buyle.

– Betongens klimaavtrykk kommer i all hovedsak fra sement. Sement er den viktigste bestanddelen i betong og det som gjør at den herder, forteller Berit Gudding Petersen, teknologileder for Unicon som har 24 betongfabrikker fra Steinkjer i nord til Mandal i sør.

Det er under selve forbrenningen, samt i den kjemiske prosessen når kalkstein omdannes til klinkermateriale, at CO2-en dannes.

– Typisk utgjør sement 85-90 prosent av klimagassavtrykket til betongen, sier Vetle Houg, bærekraftsjef i Heidelberg Materials Norway, som har to sementfabrikker i henholdsvis Brevik i Porsgrunn kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune.

Tre tiltak for grønnere sement

Det betyr at skal det kuttes klimagasser, må man først ta for seg produksjonen av sement. Det er i hovedsak tre måter å kutte disse utslippene på. Det ene er å bruke alternative brensel i sementovnene. Det andre er å redusere mengden klinker i sementen ved å blande inn alternative råmaterialer som flyveaske og/eller silika. Det tredje er å fange CO2-en.

Å bruke alternativ brensel i sementproduksjonen og blande inn alternative råmaterialer i betongen, er metoder man benyttet seg av i flere tiår allerede.

– Ved hjelp av disse tiltakene har vi redusert utslipp for sement med cirka 30 prosent siden 1990, sier Houg.

Men også tiltak nummer tre, å fange CO2, er underveis.

– Karbonfangst vil være en realitet i Brevik om mindre enn to år, sier Houg.

Gjenbruk eksisterende betongkonstruksjoner

Utenom grønnere sementproduksjon, kan betongens klimagassavtrykk reduseres ved å øke gjenbruken av eksisterende betong. Betong har lang levetid, så det kanskje aller beste tiltaket er å la eksisterende betongkonstruksjoner stå, i stedet for å rive dem.

Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring

For at dette skal bli enklere i praksis, bør fremtidige bygg prosjekteres for mer fleksibel bruk, noe som forenkler fremtidig ombygging.

Et annet alternativ er å legge til rette for fremtidig demontering.

– Et eksempel på det, kan være å støpe inn ekstra løftekroker i betongdekkene som forenkler utheising ved ombruk eller riving, sier Gunrid Kjellmark, forsker og doktorgradsstipendiat ved SINTEF/NTNU.

Å gjenbruke hele betongkomponenter vil som oftest være aktuelt for prefabrikerte betongelement. For anleggsbransjen gjelder dette blant annet elementbroer, tunnelelement og midtdelere. For byggebransjen kan betongelement eksempelvis ombrukes i bærekonstruksjoner, dekker og som fasadeelement.

I et pilotprosjekt i 2019-2021 ble hulldekkeelementer fra R4-blokken i Regjeringskvartalet demontert, tilpasset og resertifisert for ny bruk i Oslo Storbylegevakt.

– Parallelt med dette prosjektet ble det gjennomført en konseptutredning for å utvikle en prosessbeskrivelse for nødvendige prosedyrer, dokumentasjon og prosjekteringsunderlag for ombruk av betongelement. Denne prosessbeskrivelsen ble senere brukt som grunnlag for en ny norsk standard for hulldekker, NS 3682, publisert i 2022, sier Kjellmark.

Gammel betong som tilslag i ny betong

Men det lar seg ikke alltid gjøre å gjenbruke hele bærekonstruksjoner eller betongelement.

– Jeg tror ikke ombrukte betongelement vil utgjøre en særlig stor del av sirkulariteten for betong, det er nok litt for krevende, fortsetter Kjellmark.

Da må det legges godt til rette slik at mest mulig av betongen kan knuses og gjenbrukes, i stedet for å sendes til deponi.

– I dag blir rundt halvparten, 47 prosent, av betongavfallet gjenvunnet. Vi bør ha som mål at alt betongavfall skal gjenvinnes, sier Houg.

For å oppnå det, må man bedre avfallshåndteringen og få mer tilpasset utstyr for knusing av betongen.

– Utfordringen for å få økt bruk av sirkulære masser i betong, ligger først og fremst i at avfallsbransjen og tilslagsbransjen må finne mer sammen slik at de kan lage gode tilslagsprodukt av tilgjengelig avfall, sier Houg.

For at klimavinningen ikke skal gå opp i spinningen, bør avstanden mellom rivingssted, knuseverk og sted for ny bruk, være så kort som mulig.

Slik knust betong kan gjenbrukes i bunden form som tilslag i betongen. En utfordring med det, er at man ikke nødvendigvis vet hva slags betongkvalitet den knuste betongen en gang hadde. Andre materialer som flis, gips og plast kan også «forurense» tilslaget.

Slik knust betong som tilslag i bunden form, kalles resirkulert tilslag.

– Betong med resirkulert tilslag må tilfredsstille de samme reglene i standarden som ny betong, presiserer Petersen.

Det betyr at bruksområdene for ny betong, og betong som inkluderer resirkulert tilslag, er de samme. Så lenge dette er sertifisert, er det ikke begrensinger på «gjenbruksbetongen».

Bra til fyllmasse

Knust gjenbruksbetong kan også brukes i ubundet form. Da kan disse massene erstatte pukk til veibygging, og være fyll- eller dreneringsmasse. Knust gjenbruksbetong kan også fylles i gabioner (steinfylte nettingrister) av stål og brukes til blant annet støttemurer.

– En fordel med ubunden bruk av knust betong, er at den får en stor overflate som kan karbonatisere. Det vil si at betongen binder CO2 fra luften, og slik sett bidrar til CO2-lagring, sier Kjellmark.

Klosser av returbetong

Det hender betong sendes i retur fra en byggeplass fordi den ikke tilfredsstilte kravene, eller fordi man hadde bestilt for mye. Denne returbetongen kan kjøres til en ny byggeplass så lenge den utgjør en liten andel av det totale lasset, og har samme eller bedre fasthets- og bestandighetsklasse som ny betong.

– Et annet populært bruksområde for slik returbetong er å støpe store klosser på 600-1000 liter som kan bygges oppå hverandre. De kan brukes til støttemurer, skillevegger på pukkverk, flomvern og lignende, fortsetter Kjellmark.

Reduser eget avfall

Både Petersen og Houg, som begge representerer betongbransjen, tror på en fremtid med mer gjenbruk av gammel betong, og stadig mindre behov for deponi.

– Jeg tipper at mange betongprodusenter vil tilby betonger med en eller annen grad av sirkulært tilslag, og at det mer blir et innslag i ordinære produkt enn et spesialprodukt, sier Houg.

Noe han mener betongbransjen selv kan bli flinkere til, er å redusere avfallet fra egen produksjon.

– Dette innebærer å gjenvinne fersk, uherdet betong, eller å gjenvinne materialer fra herdet, egenprodusert betong. I dag ligger avfallsmengden på cirka 1 prosent av produksjonsvolumet. Det høres lite ut, men er en betydelig mengde, sier Houg.

Oslobygg sitt nye sykehjem, bygget som en landsby på Furuset i Groruddalen i Oslo, skal oppfylle kravene til BREEAM Excellent, samt FutureBuilts kriterier om 50 prosent reduksjon av klimagassutslippene sammenlignet med referansebygg.

Bevisst bruk av betong

– Bruk av lavkarbon ekstrembetong i bunnplate og fundamenter, har redusert prosjektets klimagassutslipp med cirka 150 tonn CO2, sammenlignet med bruk av lavkarbon klasse A betong. Dette er det beste strakstiltaket, sier Julie Flakne Andresen, BREEAM- og miljøkoordinator hos totalentreprenøren AF Bygg Oslo.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Ifølge Geir Arne Hansen, prosjektleder fra Oslobygg KF, var det mindre utfordringer knyttet til bruk av lavkarbonbetong i klasse A enn til bruk av ekstrembetong.

– For ekstrembetong var det knyttet utfordringer til temperatur, sier han.

For at ekstrembetongen skulle få optimale forhold for tørking og herding, la man derfor til rette for støp i sommerhalvåret.

Lavkarbonbetong benyttes i alle betongkonstruksjoner, foruten i badekabiner og noen små mengder som fugebetong i hulldekker.

Selv om lavkarbonbetong kutter CO2, har den sine utfordringer.

– Et av problemene var at overflatene med lavkarbonbetong blir litt mer uregelmessige, noe som ikke er fordelaktig ved overflater i eksponert betong, forteller arkitekt Susanne Puchberger fra 3RW arkitekter i Bergen, som sammen med Nord Architects i København, samarbeidet tett om forslaget som vant arkitekt- og designkonkurransen i 2018.

– Samarbeidet ble videreført i forprosjekt- og detaljfasen. Vi hadde rollene som ansvarlig prosjekterende arkitekt, interiørarkitekt og landskapsarkitekt. Vi ansatte Bogl som prosjekterende landskapsarkitekt for detaljfasen, fortsetter hun.

Bruker miljøvennlige byggematerialer

Et strengt energi- og CO2-regnskap ble ført gjennom hele prosjekteringsprosessen. Ulike leverandører og produkt ble vurdert underveis der EPD-er (Environmental Product Declaration) ble sammenlignet og brukt som grunnlag for valg av miljøriktige materialer.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Julie Flakne Andresen forteller at miljøoppfølgingsplanen stilte krav til at det skulle være minimum 40 prosent resirkulert materiale i konstruksjonsstål og 100 prosent gjenvunnet slakkarmering.

– Store deler av konstruksjonsstålet har resirkuleringsgrad på 78 prosent, sier BREEAM- og miljøkoordinatoren.

Tre er også mye brukt. Lett-takkonstruksjonen består av prefabrikerte elementer på et bæresystem av tre. Yttervegger er konstruert med trestendervegger, mens fasadene har stående trekledning.

– Mye miljøvennlighet ligger i valg av robuste løsninger med lang levetid. På Furuset hageby er tre brukt i form av kryssfinér på innervegger og rundt vinduer. Det vil holde seg lenge, sier Puchberger.

Lavt forbruk av egenprodusert energi

Furuset hageby får passivhusstandard, og dermed lavt energiforbruk. Sykehjemmet knyttes til fjernvarme, og skal i fremtiden knyttes til et mikroenergisystem under etablering på nabotomten, som blant annet får lavtemperaturforsyning og sesonglagring av termisk energi.

Store deler av strømbehovet skal man produsere selv. Det skjer ved hjelp av solcellepanel på takene. Det forventes at dette solcelleanlegget skal produsere cirka 170 000 kWh per år.

– På lang sikt er dette et meget godt tiltak der levert energi til bygget reduseres og erstattes med lokalprodusert og miljøvennlig energi, sier Flakne Andresen.

Mindre tiltak bidrar positivt

Utenom de store tiltakene, som ekstrembetong, resirkulert stål og solcelletak, inneholder prosjektet flere gode miljøtiltak. Blant annet fordrøyes avrenning av takvann ved at dette ledes til regnbed på bakken. Det er lagt miljøvennlig vinyl. Byggeplassen er fossilfri, blant annet er det brukt elektrisk gravemaskin.

– Byggherren fikk innvilget støtte fra Klimasats, der AF har vært delaktig i å finne gode tiltak for å redusere byggets klimagassutslipp, forklarer Flakne Andresen, om hvordan de ulike klimatiltakene er blitt finansiert.

Klimasats er en støtteordning fra Miljødirektoratet for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser, og bidra til en omstilling mot et lavutslippssamfunn.

Noe arkitekten syntes var særlig spennende, var at man på testet ut bruk av leirpuss på innvendige vegger.

– Den er brukt i lobbyen, og er et spennende byggemateriale som jeg håper kan brukes mer på store prosjekt i fremtiden, sier Puchberger.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Leirpuss er en blanding av leire og sand som påføres en vegg i stedet for tapet eller maling, og som kan erstatte gipsplater. Pussen kan gjennomfarges, og flikkes på når det blir skadet. Den har gode egenskaper i forhold til brann, lyd og inneklima.

Et trygt minisamfunn for beboerne

Byggingen av Furuset hageby startet i mars 2021. Når sykehjemmet åpner høsten 2023 blir dette hjemmet til opptil 112 beboere med kognitiv svikt. Enerom og boliger, med mulighet for tilrettelegging for par, får universell utforming.

Arkitektur og velferdsteknologi sikrer at beboerne kan bevege seg friere i større område inne og ute. For at hverdagslivet skal bli så normalt som mulig, legges det til rette for tilbud som butikk, restaurant, bibliotek og hobbyrom på området. I tillegg til legekontor, fotpleie, frisør og treningsrom.

Alt dette er organisert i form av et tun for å gjøre bygget mer hjemlig og mindre skremmende.

– Dette vil bidra til at både beboere, ansatte og besøkende har det bra, sier Puchberger.

Planter og tanke for økologien i nabolaget, er en annen verdi. Flate tak uten solceller, beplantes for å erstatte plantene som opprinnelig vokste på den ubebygde tomten, til glede for nabolagets fugler og pollinerende insekter. Store kasser og uteområder med planter fanger CO2, skjermer for innsyn og vind, kjøler ned om sommeren, gir god lukt fra alle blomstene, og skaper et uteområde med mye variasjon. Altså et inspirerende miljø å bo i.

– At beboerne, uansett hvor i bygget de befinner seg, alltid kan se naturen utenfor, er en enorm kvalitet, slår Puchberger fast.

Ønsker bedre støtteordninger

Ifølge arkitekten krever testing av nye materialer og produkt, slik man har gjort på Furuset hageby, at oppdragsgiver og entreprenør har åpne sinn.

– I dette prosjektet har vi fått god støtte fra FutureBuilt, og Oslobygg KF som byggherre går foran med et godt eksempel. På nasjonal basis trengs det flere støtteordninger om byggebransjen skal bevege seg i en mer miljøvennlig retning, sier Puchberger.

Under utformingen av Haugsbygd arena i Hønefoss, ble murerfirmaet Mureercompaniet AS utfordret av et høyt tidspress på montering og pussing av de innvendige skilleveggene til idrettshallen. Murmesterfirmaet var derfor avhengig av å finne et nytt alternativ til de innvendige skilleveggene, og det var da Xella sine Ytong-elementer kom inn i bildet.

– Vi var veldig presset på tid og vi måtte derfor finne en raskere og bedre løsning enn planlagt. Vi hadde aldri prøvd Ytong-elementene fra Xella før, det gikk helt av seg selv etter et par dager med innkjøring. Monteringsarbeidet ble derfor gjennomført som planlagt slik at vi fikk levert prosjektet i tide og unngikk forsinkelser, forteller Admir Jahic, prosjektleder hos Murercompaniet AS.

Jahic mener det er flere grunner til at Ytong-elementene har et stort potensiale i Norge:

– Store byggeprosjekter preges ofte av et høyt tidspress, hvor det skal monteres både bærende og ikke-bærende skillevegger som stiller høye krav til brannsikkerhet. I disse tilfellene er Ytong-elementer fra Xella et veldig attraktivt alternativ til andre lettvegger og betongmaterialer, fordi du får et robust materiale som er brannsikkert i seg selv og som monteres effektivt med lift.

Han tilføyer:

– Ytong-elementene er også et veldig rent produkt å jobbe med der man slipper mørtel og mye kapping. Det gjør at vi slipper støv og søl som bidrar til et mye bedre og sunnere arbeidsmiljø. Ytong-elementene har en fin og rett overflate som er klar for pussing og videre behandling med en gang. Det gjør arbeidet meget effektivt.

Økende interesse for effektive byggeløsninger

Xella er verdens største produsent av porebetong og er mest kjent for sine Ytongblokker som leveres til alt fra privathus til store offentlige bygg. Kenneth Gregersen, prosjektutvikler i Xella, synes derfor det er interessant at bransjen begynner å få øynene opp for Ytong i elementform til skillevegger.

– Ytong-elementer er noe som brukes mye i land som Danmark, Nederland og Belgia. Haugsbygd arena er derfor det første prosjektet vi leverer Ytong-elementer til i Norge. Vi tror dette produktet har et veldig potensial på store byggekonstruksjoner som er avhengig av raske, men samtidig robuste løsninger til innvendige skillevegger. Selv om dette er en konservativ bransje, ser vi en økende interesse etter enda mer effektive byggeløsninger, og vi tror det bare blir mer av dette i fremtiden.

Gregersen legger til:

– Veggelementene av porebetong kan brukes til både bærende og ikke-bærende vegger og skillevegger i alle typer bygg. Elementene er brannsikre og motstandsdyktige mot fuktighet, og de påvirkes ikke av råte. Den patenterte, superglatte overflaten trenger kun en lett påføring av sandsparkel, sementsparkel eller gipsmørtel. I tillegg kan veggene monteres tidlig i byggefasen, der du ikke er avhengig av å vente på at bygget er tørt.

Må tenkes inn på prosjektstadium

Etter å ha erfart fordelene med å benytte Ytong-elementer til idrettshallen i Hønefoss, mener Jahic det er viktig at det prosjekterende leddet får øynene opp for dette produktet.

Han avslutter:

– Når vi blir inkludert i et byggeprosjekt er det alt for sent å skulle omprosjektere og anbefale Ytong-elementer i materialbeskrivelsen. Det er derfor viktig at arkitekter og det prosjekterende leddet ser fordelene med dette produktet, slik at det kan planlegges inn fra start.

Logg inn