Bygget med hovedtribunen skal inneholde næringslokaler som restaurant, dagligvare og treningssenter, i tillegg til klubbens administrasjon og VIP-område. Totalt skal området rundt den nye stadion, ifølge Bærum kommune, bestå av fire tribuner med 8000 tilskuerplasser under tak, to nye kunstgressbaner og en ny skate- og aktivitetspark.

Frank Hvidsten. Foto: Loe Betongelementer AS

På oppdrag fra byggherre Bærum kommune, og entreprenør og eiendomsutvikler Backe Stor-Oslo, skal Loe Betongelementer i samarbeid med Åkrene Mek., levere og montere om lag 7100 kvadratmeter dekker og over 2000 kvadratmeter tribuneanlegg i tillegg til tribunetak, vegger, søyler og bjelker. Kontrakten er priset til cirka 38 millioner eksklusive mva.

– Dette er et stort prosjekt for oss, og et signalbygg for Stabæk Fotball. Arenaen blir et samlingspunkt for lokalsamfunnet, og er et viktig prosjekt i videreutviklingen av Bekkestua-området. Vi ser frem til å starte leveransen på dette prosjektet, sier Frank Hvidsten, daglig leder i Loe Betongelementer.

Loe Betongelementer har erfaring med store og utfordrende konstruksjoner fra tidligere prosjekter som inkluderer leveranser til nye Jordal Amfi i Oslo, Vålerenga stadion og fotballarenaen i Mjøndalen.

Det omfattende prosjekteringsarbeidet rundt nye Nadderud stadion har allerede startet, og produksjonsstart for leveransen er satt til Q4 2024.

Gjennom innovasjon, forskning og utfordring av dagens standarder, skal BetongHUB utvikle og legge til rette for nye, bærekraftige løsninger som setter en ny standard for miljøvennlig bygging. BetongHUB er grunnlagt med en visjon om å øke sirkulariteten i bygg- og anleggsbransjen ved å utnytte avfall som en verdifull ressurs.

– Ved å integrere resirkulerte avfallsfraksjoner fra bygg- og anleggsprosjekter, ønsker BetongHUB å utvikle, og legge til rette for, nye produkter som ikke bare oppfyller, men overgår dagens miljøstandarder, sier Øystein Bækkelien, daglig leder i Betong Øst.

Selskapene ble i 2022 tildelt Byggenærings Klimapris for deres prosjekt med å sortere og rense forurensede masser, som igjen erstatter natursand i betongproduksjon.

Innovasjon i høysetet

BetongHUB vil fungere som et senter for innovasjon der både AF Gruppen og Betong Øst inviterer forskningsinstitusjoner og teknologipartnere til å delta i en storskala utviklingssenter. HUB-en har som mål å utvikle løsninger som kan brukes i produksjonen av ulike betongprodukter- og kvaliteter, kombinert med å redusere avfallsmengden og skape nye, sirkulære verdikjeder i bransjen.

– BetongHUB representerer et stort skritt fremover for økt bærekraftig utvikling i bygg- og anleggsbransjen.  Ved å kombinere vår erfaring med Betong Øst sin innovative tilnærming til betongproduksjon, samt at vi går bredt ut for å samle tverrfaglig kompetanse i hele næringskjeden, er vi sikre på at vi kan utvikle løsninger som vil ha en positiv innvirkning på både miljøet og industrien som helhet, sier Magnus Stedenfeldt, avdelingsdirektør Miljøpark i AF Gruppen.

Utfordrer standardene

I tillegg til å fremme innovasjon vil BetongHUB aktivt utfordre og videreutvikle dagens standardverk innen betongproduksjon. Dette innebærer å teste og implementere nye materialkombinasjoner, prosesser og teknologier som kan øke bruken av avfallsfraksjoner uten å gå på kompromiss med kvalitet eller sikkerhet.

– Dette samarbeidet gir oss en unik mulighet til å utfordre dagens status quo og skape morgendagens løsninger. Vi ser frem til å arbeide sammen for å sette nye standarder for bærekraft i vår bransje, sier Silje Gystad Ytterdal, FOU- & Miljøsjef i Betong Øst.

Veien videre

Etableringen av BetongHUB på Rimol i Trondheim markerer starten på en ambisiøs reise mot en mer bærekraftig fremtid for sirkulariteten i bygg- og anleggsbransjen. Selskapet vil i løpet av det kommende året intensivere forsknings- og utviklingsarbeidet, med mål om å lansere de første produktløsningene innen kort tid. Selskapet er tydelig på at hele næringskjeden inviteres til deltakelse i utviklingsarbeidet, og spesielt ønskes kontakt med ambisiøse byggherrer, rådgivende ingeniører, arkitekter, entreprenører og materialleverandører.

– Vi står overfor noe helt nytt, et grønt skifte, med nye klima- og miljøkrav til alle som bygger. Vi kan derfor ikke fortsette å gjøre som før. Det krever nye løsninger og ny teknologi, sier Trond Hagerud, administrerende direktør i Mapei Norden og Baltikum.

I november 2023 kunngjorde Mapei etableringen av et forskningssenter for bærekraftig betongteknologi i Nord-Odal. Statsminister Jonas Gahr Støre var til stede ved lanseringen, og nevnte også prosjektet i sin nyttårstale. Mapei har fått 26 millioner kroner fra Innovasjon Norge til senteret. Totalt legger de italienske eierne 120 millioner kroner i potten for å utvikle forskningssenteret, som skal stå ferdig sommeren 2025.

Mer sirkularitet

Hovedmålet er å finne forskningsbaserte løsninger som vesentlig reduserer CO2-utslipp fra sement, betong og mørtel, og som forhindrer negativ påvirkning på miljø og natur. Da må de gå til reseptene for sementen og betongen.

Trond Hagerud. Foto: Mapei

– Betongens utfordringer når det gjelder klima er forårsaket av utslippene i forbindelse med produksjon av sementklinker. Vi må inn på reseptnivå på sement og betong slik at vi kan redusere bruken av klinker, og lage lavkarbonbetong ved hjelp av andre råvarer, sier Hagerud.

Han sier at CCS (Carbon Capture & Storage) ved sementfabrikken i Brevik er et godt prosjekt, som vil bidra til å fange opp mye CO2. Men selv etter CCS vil betong fortsatt være den største kilden til utslipp på byggeplasser.

– Vi har også som mål å implementere og utvikle løsninger for mer sirkularitet. Vi må finne løsninger for gjenbruk av betong, betongslam og restbetong. Og redusere forbruket av jomfruelige materialer, som sand og grus.

Hårete mål

Økt levetid for et bygg er et bærekraftstiltak som gir stor effekt. Dobles levetiden, halveres klimaavtrykket. Å bygge med betong med lavt CO2-avtrykk og lang levetid kan derfor være et viktig bærekraftig alternativ sammenlignet med andre materialer.

Satsingen til Mapei vil gi kutt på 450 000 til 500 000 tonn CO2 frem mot 2030. Det tilsvarer 7,5 prosent av de pålagte utslippskuttene i norsk fastlandsindustri. De er i startgropen, men viktigheten må ikke underspilles: Betong er det mest brukte byggematerialet. Samtidig står det for de største utslippene. Hagerud innrømmer at de har satt seg hårete mål. Og nøkkelen ligger i samarbeid. Betong med lavt CO2-avtrykk finnes jo i dag, men uten at den i tilstrekkelig grad blir brukt. Pris er én faktor, en annen handler om at det ikke velges, og at det ikke stilles strenge nok krav.

– Miljø skal vektes 30 prosent i offentlige anbud, så det går i riktig retning. Men bransjen endrer seg sakte, for det koster. Jeg har derfor tro på den klassiske kombinasjonen av pisk og gulrot, sier Hagerud.

Ny teknologi

På forskningssenteret er de nå 20 forskere. Hagerud anslår at de vil ansette opptil 10 nye forskere de neste årene. Forskningssenteret skal utvides med blant annet et resirkuleringslaboratorium. De jobber tett med hovedlaboratoriet i Milano, og samarbeider med SINTEF og andre produsenter. Innovative løsninger er nødvendig, og Hagerud, som har jobbet i Mapei siden 1998, lar seg stadig begeistre når de utvikler noe nytt.

– Vi har blant annet vært inne i prosjektet med ny rentvannforbindelse til Oslo, der det var stilt svært spesifikke miljøkrav. I utgangspunktet fantes det ikke løsninger, men vi utviklet en sementfri løsning for tilbakefyllingsmassene bak tunnelboremaskinen. Bare i det prosjektet spares rundt 17 millioner kilo CO2-ekvivalenter. Det viser hvordan ny teknologi kan bidra, sier Hagerud.

Han trekker også frem Pre-Mixed by Mapei, et konsept der gulvavrettingsmasse leveres elektrisk med pumpebil i stedet for i sekker. De har også utviklet ny teknologi slik at CO2-avtrykket reduseres med opptil 40 prosent. I tillegg forbedres både HMS og produktivitet på byggeplass.

SINTEF med senter

Også hos SINTEF jobber de på flere områder med forskning for å gjøre betong mer bærekraftig. Seniorforsker Tor Arne Martius-Hammer ved SINTEF forteller at de er i ferd med å søke Forskningsrådet om et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon på vegne av betongbransjen. De er i startgropen, og målet er oppstart i 2025–2026, med slutt i 2033.

Foto: Mapei

– Ambisjonen er å gjøre betongen CO2-nøytral innen 2030. Da vil betong bli det foretrukne byggematerialet.

– Hva må gjøres for å nå målet?

– Betongbransjen har jobbet mye med å få ned klinker-bruken. Arbeidet med å finne nye løsninger fortsetter. Bruken av karbonfangst er viktig. På senteret vil vi jobbe med å finne materialer til betongen som har tatt opp CO2, for eksempel biokull. Rivningmaterialer av trekonstruksjoner kjøres gjennom en pyrolyse, en forbrenningsprosess uten bruk av oksygen, slik at det ikke utvikles CO2-gass Dermed kan CO2 som er fanget i trematerialet gjennom fotosyntesen betraktes som stabilt bundet i biokullet og derfor trekkes fra CO2-utslippet knyttet til betong. Det kan bidra til at den får nøytralt avtrykk, sier Martius-Hammer.

Loe Betongelementer er del av en familieeid virksomhet med røtter i området rundt Hokksund og Steinberg utenfor Drammen. Det startet med produksjon av takstein på 1930-tallet, og på 1960-tallet startet de med produksjon av prefabrikkerte betongelementer. Bedriften leverer bæresystemer, søyler, bjelker, trapper og fasader i betong og stål. I produksjonen har de seks betongblandere. Loe Betongelementer har vokst i omsetning de siste årene, og teller i dag cirka 210 ansatte.

Foto: Loe Betongelementer

Anders Høybråten er én av dem. Han har jobbet i bedriften siden 2005, og tiltrådte nylig stillingen som produksjonssjef etter ti år som avdelingsleder. Med seg har han god erfaring og kompetanse på formstøp og unike løsninger.

Økt etterspørsel

Betong kan tilføres farger og tilslag, og den kan slipes og poleres. Det er ikke nødvendigvis et grått, «kjedelig» materiale. Den siste tiden har Høybråten merket økt etterspørsel etter fargede og mer unike betongløsninger.

– Etterspørselen etter skreddersydde fasadeelementer og betongløsninger har økt, og vi merker at stadig flere får øynene opp for de positive effektene av å velge prefabrikkert fasade, blant annet når det gjelder montering og energiegenskapene til et bygg. En av styrkene våre er god silokapasitet for forskjellige typer tilslag. Det er vi avhengig av, sier Høybråten.

– Betong er grå av natur basert på materialmiksen den produseres av. Men mulighetene for variasjoner er mange, og det hadde vært gøy om flere våget å utforske mer fargerike og unike løsninger, sier Linn Hagtvedt, markedssjef i Loe Betongelementer.

Tønsberg tinghus

Hagtvedt trekker frem Tønsberg tinghus som et godt eksempel på bygg med farget fasade. Loe Betongelementer skal levere elementene til dette signalbygget.

Foto: Loe Betongelementer

– Tønsberg tinghus er under oppføring, og til dette prosjektet støper vi bærende fasadeelementer i en varm rødlig tone utviklet i tett samarbeid med oppdragsgiver og byggherre Statsbygg, Domstolsadministrasjonen, NCC og Add arkitekter. Fargen har referanse til andre bygg i området. Det ferdigstøpte elementet overflatebehandles i slipemaskinen vår for å fremheve tilslag og skape struktur. Resultatet er en variert og taktil overflate som vil gi en unik visuell opplevelse, sier Hagtvedt.

– Dette blir et veldig stilig bygg, og vi har godt samarbeid med byggherre, arkitekter og entreprenører for å finne løsninger. Prosjektet er komplekst, og krever at vi er skjerpet. Det er ikke ukomplisert, sier Høybråten.

Hemmelighet i ti år

Farging er ikke den eneste måten de skaper flotte fasader på. Loe Betongelementer har de siste årene hatt et unikt instrument tilgjengelig. En slipemaskin som de er den eneste tilbyderen av på det sentrale Østlandet. Den kan slipe eller polere betong for å skape ulike uttrykk og strukturer. Den kan også slipe fasader så de blir blanke som benkeplater. Resultatet er nærmest vedlikeholdsfritt, og gir et unikt uttrykk på betongelementer. Gjennomfarget betong har i tillegg fordelen ved at man unngår synlige grå skader om fasaden skades. Det reduserer behov for vedlikehold på sikt.

– Denne hemmeligheten har vi hatt i snart ti år. Instrumentet kan slipe overflater, buer og sidekanter på alt som er prefabrikkert. Vi sier vel sjeldent nei til et design. Hvis vi blander glass inn i betongen får vi et helt spesielt uttrykk. Man kan også slipe marmor, larvikitt, drammensgranitt. Det er bare fantasien som setter grenser for slike slipte fasader, sier Høybråten.

Lavkarbonresepter

Det er mye positiv utvikling i betongbransjen for å gjøre betongen mer bærekraftig. Løsninger for mer lavutslippssement er på agendaen i nær fremtid. Høybråten er tydelig på at det foregår mye utvikling og innovasjon i kulissene på Steinberg.

– Vi utvikler lavkarbonresepter og går for løsninger som reduserer utslipp der det er mulig. Vi har installert et stort solcelleanlegg som gir energi til produksjonen, og ser på alternative vannkilder. Vi reduserer avfall ved å bruke stål framfor finer, og produkter vi bruker i den daglige produksjonen er oftest lokale, sier Høybråten.

– I likhet med andre bransjer er vi ikke i mål, men ønsker at byggherre, kunder og arkitekter utfordrer oss og i større grad etterspør innovative løsninger som reduserer fotavtrykk. Da utvikler vi og bransjen oss raskere, og det er viktig, sier Hagtvedt.

Intensjonsavtalen mellom de to partene symboliserer en viktig kobling mellom vitenskap og det grønne industrielle skiftet.

– Vitenskapen bekrefter gang på gang at verden står overfor en akutt klima- og miljøkrise", sier Vidar Helgesen, administrerende direktør i Nobelstiftelsen. "Flere nobelpriser har blitt tildelt både for å sette søkelyset på denne trusselen og til innovasjoner for å redusere den. Når vi bygger et nytt hus for vitenskap, kultur og dialog i Stockholm, ønsker vi å handle i tråd med vitenskapen. Nobelsenter-prosjektet søker derfor nye løsninger for materialbruk og gjenbruk for å minimere klimapåvirkningen.

evoZero er et helt nytt og unikt produkt på det globale sement- og betongmarkedet. Produktet er resultatet av banebrytende teknologi uten at det går på bekostning av styrke eller ytelse, noe som gjør det til et attraktivt valg for Nobelsenteret.

– Sammen med Nobelsenterprosjektet har vi en unik mulighet til å kombinere vitenskapens verden og industriell omstilling på en spennende måte. Jeg er overbevist om at det nye Nobelsenteret vil sette en ny standard for bærekraftig bygging, og bane vei for andre fremtidsrettede aktører, sier Giv Brantenberg, General Manager Heidelberg Materials Northern Europe.

Byggestart for det nye Nobelsenteret er planlagt til 2027.

Betong er et allsidig og pålitelig byggemateriale for mange konstruksjoner som må være holdbare og vare over tid. Produksjonen av sement, som er en hovedbestanddel i betong, forårsaker imidlertid betydelige CO2-utslipp. Heidelberg Materials har i mange år hatt fokus på å løse denne utfordringen. Derfor bygger selskapet verdens første industrianlegg i Norge som ved hjelp av karbonfangstteknologi (CCS) skal produsere sement som muliggjør betong uten netto utslipp.

I slutten av 2023 lanserte Heidelberg Materials varemerket evoZero på det europeiske markedet. EvoZero er det første produktet på markedet hvor karbonfangst brukes som virkemiddel for å nå netto nullutslipp.

Kontorbygget ALO i Trondheim var en av fem finalister til Betongtavlen 2023. Betongtavlen er en ærespris som blir tildelt byggverk hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte. Årets Betongtavle gikk til både Nydalsbrua og Villa Bygdøy.

– Vi tildeler i år tre utmerkelser. To prosjekter får Betongtavlen og ett får hedrende omtale. Her er det estetikk, teknikk og miljø i bruk av betong av ypperste klasse, konkluderer juryleder Vetle Houg.

Den hedrende omtalen gikk til ALO på Sluppen. I sin begrunnelse for ALO skriver juryen at partene har prosjektert og bygd et bygg som ga toppscore for byggherren på klima, endringsdyktighet og økonomi.

«Eksempler på dette er slakkarmerte flatdekker med utkragede dekkeforkanter, og større romhøyde enn normalt. Det gir fleksibilitet med tanke på at fremtidige behov i arealene vil endre seg. Videre er det brukt ulike betongkvaliteter for å redusere karbonavtrykket mest mulig – samtidig som de tekniske krav ivaretas. For eksempel ble det i bunnplata brukt ulike betongkvaliteter i overkant og underkant. Du skal ha et proft støpelag når du går løs på det», skriver juryen.

– Overhalla Betongbygg AS har gleden av å kunngjøre at vi har signert avtale med Nordlaks Smolt AS om levering av "Overhalla-konseptet" til det nye smoltanlegget i Nusfjord.

Kontrakten er på omtrent 100 millioner, og det komplette betongbygget vil bestå av blant annet åttekantede betongkar med innstøpt liner. Konseptet der karveggene er isolerte og fungerer som yttervegger gir et optimalisert bygg med høy grad av arealutnyttelse.

Avtalen er en viktig signering for Overhalla Betongbygg AS.

– Vi er svært glade for samarbeidet vi har med Nordlaks, og etter å ha levert over tjue bygg til Nordlaks, er vi rimelig sikre på at dette kommer til å bli et meget godt samarbeid. Havbruksnæringen er et viktig segment for oss og vi skal levere skreddersydde løsninger av ypperste kvalitet til det nye anlegget i Nusfjord. Det er gledelig at det begynner å investeres igjen innen havbruksnæringen, sier salgs- og markedsdirektør i Overhalla Betongbygg AS, Per Einar Dahl.

Leder i Nordlaks Smolt AS, Øivind Skjevling, gleder seg til å komme i gang med byggingen og sier at utvidelsen i Nusfjord er viktig for hele Nordlaks-konsernet.

– Settefiskproduksjonen er i endring og det er høyere etterspørsel etter større smolt. Større smolt vil redusere tiden fisken er i sjøen betraktelig og kan derfor redusere antall nødvendige behandlinger mot lakselus og også lusebelastning i det videre miljø. Investeringstakten i havbruk har gått ned etter at grunnrenteskatten ble innført, men investeringer på land er ikke underlagt grunnrenteskatt, noe som gjør det enklere å ha kontroll på disse investeringene, sier Skjevling.

Nordlaks har hatt konsesjon i Nusfjord siden 1993, og anlegget ble sist renovert i 2007. Det eksisterende anlegget er et gjennomstrømningsanlegg, mot det nye anlegget på 6000 kvadratmeter, som vil være et RAS-anlegg (resirkulerende akvakultursystem).

– Dette gir oss mulighet til å øke produksjonen vår i Nusfjord betraktelig. Det gir oss også mulighet til å produsere større smolt på land, noe som gjør det mulig å drive enda mer bærekraftig, sier Skjevling.

Nordlaks Smolt AS har, som hele Nordlaks-konsernet, høye krav til miljømessig bærekraft og har jobber kontinuerlig med å minimere påvirkningen på miljøet.

– Overhalla Betongbygg er stolte over å bli valgt som leverandør for dette prosjektet. Vi skal sikre høy kvalitet og punktlig leveranse for å støtte Nordlaks Smolt AS i å realisere deres ambisiøse mål for det nye smoltanlegget, avslutter salgsleder Aqua, Karl Magne Grannes.