24. august iverksatte EU forbud mot å produsere eller selge de kvikksølvbaserte lysrørene T5 og T8 i Europa. Selv om hele lysrør som fungerer eller ligger på lager kan brukes til endt levetid, oppfordrer flere eksperter til å iverksette en utskiftningsprosess til blant annet LED-belysning i nærmeste fremtid.

Prosjektingeniør i GK, Ole Bjørn Svartangen, ser ingen grunn til å vente med å bytte til ett og ett lysrør ryker.

– Å bytte til LED er en investering med rask avkastning i form av kort nedbetalingstid og lavere driftsutgifter. Det mest effektive er å skifte ut alle armaturene på en gang. Det vil i de fleste tilfeller ha minst negativ påvirkning på brukerne av bygget, og gjør det enklere å tilrettelegge for god drift og forvaltning, sier han.

Kan femdoble levetiden

Ifølge en rapport fra Signify ligger omtrentlig levetid på et konvensjonelt lysrør på rundt 20 000 timer. En nyere LED-lyskilde derimot, kan ha opp til en femdoblet levetid på 100 000 timer. Dette krever mindre vedlikehold, færre utskiftninger i fremtiden, og lavere materialforbruk.

Utskiftningsprosessen krever god prosjektering og beregninger. Med presise verktøy og dokumentasjon kan GK ta analyser av et bygg med gamle lysrør, og beregne besparelsene.

– Selve monteringen innebærer typisk at vi bytter ut en gammel lysrørarmatur med et LED-armatur, ofte uten at vi trenger å røre kablingen eller infrastrukturen i bygget. Ofte kan et slikt 1:1 skifte gjøres mens bygget er i bruk. Vi ser at et bytte fra lysrør til LED kan redusere energikostnadene med så mye som 60-70 prosent og gi en nedbetalingstid på under fem år i mange bygg, sier Svartangen.

Spar enda mer med lysstyring

For aktører som ønsker å høste enda flere gevinster er lysstyring en god investering. Et slikt styringssystem kan innstilles for automatisk justering av belysningen etter tidsperioder, dagslysforhold eller om det er mennesker til stede i rommet.

– Lyset kan styres etter bevegelsessensorer, lydsensorer eller dagslysnivåene. Dette gjør at armaturene kun er påslått i tidsperiodene og områdene der og når det er nødvendig. Det bidrar igjen til å forlenge armaturenes levetid og redusere energiforbruket, sier Svartangen.

Et bytte til LED kan redusere energiforbruket til belysning i et bygg med opptil 50 prosent, mens lysstyring kan spare mellom 10 og 30 prosent. Totalt er det altså opp til 80 prosent energi å spare.

– Omstillingsprosessen er ikke mer komplisert med styring, da lysstyringsautomatikken kan integreres i LED-armaturen under installering. Det krever heller ingen ekstra kabling, sier han.

Vil spare miljøet for 1,8 tonn kvikksølv

Ifølge Signifys rapport vil overgangen til LED-lysrør spare miljøet for nesten 1,8 tonn kvikksølv innen 2035. EU vil dessuten spare 350 milliarder kroner i energiforbruk og produksjon.

– Utfasingen av kvikksølvbaserte lysrør til mer sirkulære og bærekraftige løsninger som LED-belysning er et viktig løft for norske bygg. Kvikksølv er både helse- og miljøskadelig, og har dessuten en lang og lite bærekraftig produksjonslinje. Endringen er et skritt i riktig retning, sier Ida Thorendal, daglig leder i Lyskultur, Norges største medlemsforening innen belysningsbransjen.

I mars estimerte de sammen med Nelfo og Elektroforeningen EFO at det fantes omkring 10 millioner operative lysstoffrørarmaturer i Norge.

Skal bytte ut 34 000 lysrør

Et av de første helseforetakene i Norge som har satt i gang med en utskiftning fra lysrør til LED er Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø.

Det er GK som står for utskiftningen av de 34 000 lysarmaturene i samtlige sykehusbygg, i et prosjekt som ble satt i gang den 1. september. Avdelingsleder i GK, Mads Brelum, forteller at effektive arbeidsprosesser er helt avgjørende i prosjektet.

– Dette er helt nødvendig når vi gjennomfører en totalutskiftning av så mange lysarmaturer. Vår erfaring med UNN er verdifull her. Dessuten må vi være effektive, fleksible og løsningsorienterte, sier Brelum.

Både sykehusavdelinger, personalrom, pasientrom, kontorer, toaletter, sykepleierboliger og tekniske rom som nå skal få bedre belysning.

– For å innarbeide gode rutiner begynner vi i fløyer som ikke er pasientkritiske. Generelt merker vi økt etterspørsel etter utskiftninger til LED, og applauderer alle aktører som tar ansvar for en bærekraftig utvikling og trygg utskiftning, avslutter han.

De nye produktene er energimerket med 'A' i henhold til EUs Ecodesign og den helt nye EL-reguleringen. Disse nye A-merkede lyskildene, spottene og lampene, reduserer energiforbruket med minst 43 prosent sammenlignet med standard alternative produkter med samme lysytelse.

Bærekraft med rask avkastning på investeringen

De nye Philips MASTER LED SON-T UE-lyskildene er de første A-klasse LED SON-T med en fargetemperatur på 4000 K i Europa1. De nye lyskildene har samme utseende, følelse og lysfordeling som konvensjonelle lyskilder, og kan enkelt ettermonteres i eksisterende SON-T-armaturer. Når du oppgraderer fra konvensjonelle HID-lyskilder, kan du tjene inn hele investeringen på 2,3 år. Ved å erstatte 100 enheter med 100 W konvensjonelle HID-lyskilder med 42,8 W A-klasse LED SON-T, kan du spare 83 850 kroner per år. Disse E27/E40- lyskildene gir lys i alle retninger, kan ikke dimmes og har en lysytelse på mellom 4 000 lm og 9 000 lm.

 Flere gode grunner til å foreta en oppgradering

De nye A-class MASTER LED-lyskilder UE og A-class MASTER LEDspots UE GU10 bruker minst 45 prosent mindre energi sammenlignet med standard LED-alternativer, og har minst 3 ganger så lang levetid. I tillegg er A-class MASTER LEDspots UE nå dimbare, noe som gjør det mulig å tilpasse lysopplevelsen.

– Med lanseringen av disse nyhetene i vårt UltraEfficient-utvalg, fortsetter Signify å drive overgangen fra konvensjonell belysning til mer effektiv LED-belysning, sier Michael Rombouts, Business Leader LED Lamps & Luminaires.

– Vi ønsker å gjøre det enklere for kundene å implementere innovative, verdiskapende belysningsløsninger som hjelper å redusere energiforbruket raskt og effektivt.

– Det er fortsatt stor etterspørsel etter å modernisere lysanleggene rundt om i Europa. De høye strømutgiftene og utfasingen av lysrør i hele EU får stadig flere kunder til å oppgradere lokalene sine med LED-armaturer, sier Astrid Simonsen Joos, konsernsjef i Glamox.

– En oppgradering kan gi kundene opptil 50 prosent lavere strømregning enn med det gamle lysanlegget. Og med å legge til et lysstyringssystem til de nye LED-armaturene er det mulig å redusere strømforbruket med opptil 90 prosent. Den store etterspørselen etter oppgradering fremskynder bruken av smart belysning.

Energisparing med stil

Det ble nylig gjennomført et typisk energibesparende retrofitprosjekt på kontorene til Axians, et selskap som tilbyr IKT-løsninger og -tjenester i byen Capelle aan den IJssel i Nederland. Selskapet byttet fra tradisjonelle lysrørarmaturer til elegant LED-belysning med tilhørende styring. Glamox leverte 800 LED-armaturer, deriblant tak- og overflatemonterte armaturer, downlights og elegante nedpendlede armaturer. Belysningen styres trådløst av et Glamox Wireless Radio lysstyringssystem, som man styrer via et nettbrett. Det er ikke behov for lysbrytere, siden armaturene er utstyrt med tilstedeværelsessensorer, slik at de slås på og av automatisk. I dette prosjektet vil styringsteknologien, kombinert med energieffektive LED-armaturer, redusere strømforbruket med opptil 85 prosent sammenlignet med det forrige lysanlegget. I fremtiden, vil lysanlegget i tillegg rapportere om strømforbruk, armaturstatus og aktiv bruk av lokalet.

– Med dagens strømpriser var avgjørelsen om å skifte ut lysrørene en klok beslutning, sier Peter Booms, innkjøpssjef hos Axians.

– Installasjonen forløp uten problemer. Bruken av sikker trådløs teknologi innebar at det ikke var nødvendig å bytte ut kablene. Derfor gikk oppgraderingen raskt. I tillegg er anlegget fremtidssikret og kan enkelt utvides. Belysningen oppfyller kravene våre, både stilmessig og funksjonelt. Brukerne er fornøyde, og dessuten har dette gjort oss mer energieffektive og bærekraftige.

Oppfyller RoHS-direktivet

Det globale energiteknologi- og serviceselskapet NOV Inc har benyttet utfasingen av lysrør i Europa som en mulighet til å foreta en fullstendig oppgradering av belysningen på kontorene i Kristiansand og på kontorene og lageret i Stavanger.

Selskapet bytter nå ut lysrørarmaturene med rundt 750 LED-armaturer på hvert av stedene. Nesten alle armaturene styres ved hjelp av et Glamox Wireless Radio lysstyringssystem og er utstyrt med tilstedeværelsessensorer og mulighet for utnyttelse av dagslys, slik at lyset bare aktiveres når det er behov for det. Dette har den fordelen at strømforbruket reduseres ytterligere.

– Vi merket oss at lysrørene skulle fases ut og benyttet anledningen til å bytte ut lysrørene med et smart LED-lysanlegg som både forbedrer kvaliteten på belysningen for de ansatte og reduserer strømforbruket vårt. Det å kunne styre lysarmaturene trådløst gjorde selve installasjonen enklere, og det gjorde det også mulig for oss å velge et behagelig lysnivå som viste seg å være 40 prosent lavere enn tidligere, sier Peter John Eggleton, ansvarlig for teknisk vedlikehold ved NOV Rig Technologies.

– Med dagens strømpriser vil vi ha tjent inn denne investeringen etter om lag 1,6 år, så valget var i grunnen veldig opplagt.

De lineære lysrørene på kontorene i Kristiansand og Stavanger ble erstattet med nye Glamox C77-takpanelarmaturer og Glamox C80-armaturer i resepsjonen og i enkelte møterom, mens lageret i Stavanger valgte de robuste armaturene Glamox i81 og Glamox i10. Installasjonen forventes å være fullført denne måneden.

Som følge av RoHS-direktivet anslår Glamox nøkternt at det bare i Norge er mer enn 10 millioner lysrør som med tdien må skiftes ut.

− Størrelsen på dette prosjektet gjør det til en veldig spennende jobb for oss. Utskiftingen skal utføres i alle sykehusets bygninger. For å unngå at arbeidet påvirker tjenestene og kapasiteten til helseinstitusjonen settes det høye krav til gode arbeidsprosesser og et tett samarbeid med UNN HF, sier regionsdirektør i GK, Tom Harald Markussen.

GK har gjennom to og et halvt år hatt en rammeavtale med UNN HF i Tromsø. Avdelingsleder i GK, Mads Brelum, tror GKs erfaringer med helseinstitusjonen blir viktig.

− Arbeidet krever at vi er løsningsorienterte, fleksible og effektive, særlig i områder der det er pasienter.

Avtalen innebærer en utskiftning av opptil 34 000 lysarmaturer, til en estimert maksverdi på 50 millioner kroner, inkludert materiell. Kontrakten med Sykehusinnkjøp HF ble signert i juli 2023 og varer frem til juli 2025, med opsjon på inntil to års forlengelse.

Nye EU-krav skal fase ut lysstoffrør

De nye LED-armaturene kommer blant annet fra leverandøren Glamox, og vil kunne redusere mengden elektrisitet som brukes til belysning med 69 prosent. LED-armaturene skal installeres i alle sykehusets bygninger, inkludert avdelinger, pasientrom, personalrom, toaletter, kontorer, teknisk rom og sykepleierboliger. En ny EU-forskrift som krever utfasing av lysrør som inneholder kvikksølv fra 2023 har vært en utslagsgivende faktor for bestillingen.

− Det er en stor mengde lysarmaturer som må skiftes ut. Ved å gjennomføre en totalutskiftning fremfor å vente til de enkelte lysene går, er det først og fremst mulig å planlegge for en effektiv prosess, forklarer Brelum.

Universitetssykehuset Nord-Norge er en av de første helseforetakene i landet til å gjennomføre en slik massiv utskiftning. Avdelingslederen, berømmer helseinstitusjonen for å være tidlig ute.

− Lysrørene som nå fases ut er de mest vanlige, og vi ser de i alt fra kontorer, sykehus, industri, skolebygg og i hjemmet. I tillegg til å bruke mer energi enn LED-lys, inneholder de kvikksølv som er svært helse- og miljøskadelig. Vi merker at etterspørselen etter utskiftninger lysrør er økende, og applauderer alle som tar ansvar for en bærekraftig utvikling og trygg utskiftning.

Prosjektet startet opp 1. september.

− I tiden fremover vil vi ha mellom to og seks elektrikere i arbeid på sykehuset, og vi starter opp i fløyer som ikke er pasientkritiske for å innarbeide gode rutiner, avslutter Brelum.

Glamox legger ut på en turné i europeiske byer for å øke bevisstheten hos lysdesignere, konsulenter og arkitekter om fordelene med Human Centric Lighting (HCL) i profesjonelle bygg. Turnéen, som omfatter 10 byer, starter på Park Inn by Radisson Meriton Conference & Spa Hotel i Tallinn, Estland, 3. mai 2023, og avsluttes på det tyske fotballmuseet i Dortmund 26. oktober 2023. Arrangementet vil inneholde eksperter og gjesteforelesere, inkludert Dr. Shelley James, den internasjonalt anerkjente eksperten på lys og velvære, som er WELL-rådgiver og TEDx-taler.

Turnéen besøker følgende byer: Tallinn (3/05), Oslo (09/05), Stockholm (15/05), Gøteborg (16/05), London (23/05), Kriens (30/05), Helsinki (31/05), Rotterdam (02/06), København (15/06) og Dortmund (26/10).

Hva er Human Centric Lighting, og hvorfor er det viktig?

Alle levende vesener har en "indre klokke" eller døgnrytme, og mennesker er intet unntak. Vi står opp med solen og legger oss når den går ned. Likevel tilbringes rundt 90 prosent av tiden vår innendørs. Å ha rett lys til rett tid kan påvirke alt, fra søvnen vår til hvordan vi føler og presterer, ved å undertrykke eller fremme naturlige hormoner i kroppen vår.

Human Centric Lighting, i form av justerbare lysarmaturer, kontrollert av et datamaskin-/nettbrettbasert lysstyringssystem eller kontrollpanel, gjør at riktig lumennivå og lysspekter kan leveres i løpet av dagen for å passe best til folks døgnrytme. Det kan hjelpe pasienter på sykehus til å sove bedre og komme seg raskere, skiftarbeidere for å bekjempe tretthet og skoleelever til å forbedre konsentrasjonsnivået.

– Vi ønsker å løfte lokket på det enorme potensialet til Human Centric Lighting for å forbedre helse, velvære og produktivitet. Når folk kommer tilbake til kontoret vil de at arbeidsmiljøet deres skal støtte deres generelle velvære positivt, og å gjøre dette kan gi arbeidsgivere en klar fordel. En glad arbeidsstyrke har en tendens til å være en mer produktiv arbeidsstyrke. Studier har vist at riktig lys kan bidra til å forbedre oppgavenøyaktigheten med 12 prosent, og 78 prosent av de ansatte føler seg lykkeligere. (Forskning ved universitetet i Twente, VU Amsterdam og CBRE.), sier Nina Hol, Chief Marketing & Communications Officer i Glamox.

–Denne turnéen er designet for å åpne mulighetene for profesjonelle og sluttbrukere til å virkelig sette seg inn i Human Centric Lighting, og motta veiledning fra eksperter om hva som kan gjøres og hvordan det best kan gjøres. Som skandinaver forstår vi den psykologiske og fysiologiske anvendelsen av lys bedre enn de fleste.

Til dags dato har Glamox implementert mer enn 200 Human Centric Lighting-prosjekter over hele Europa, hovedsakelig i Skandinavia. Prosjektene inkluderer helseinstitusjoner, universiteter, kontorer og industri.

Norsk Lyspris er den gjeveste hedersutmerkelsen for lysdesign og belysningsprodukter i Norge, og deles ut årlig i regi av den ideelle organisasjonen Lyskultur.

Vinnerne av Norsk Lyspris 2019 ble kåret under Lysets Dag foran en fullsatt sal på DOGA i Oslo. Vinnerne strekker seg fra Lindesnes til Ulsteinvik, fra lysdesign og produkter til lysinstallasjoner, fra anerkjente aktører til unge talenter.

I juryens begrunnelse trekkes blant annet følgende frem:

«I Ulstein arena får vi umiddelbart følelsen av å komme inn i et varmt rom hvor det handler om terapi og velvære. Tilpasningen omfatter endringer av armaturens optiske egenskaper slik at den både fungerer for belysning av treverket i svømmehallen og bassenget. Resultatet viser kunnskap om optikk, lysteknikk, formgiving og korrosjonsbestandighet».

ECT var i tillegg nominert for et prosjekt på Helsfyr stasjon.

Tidligere i høst ble det kjent at ECT, som er Norges største selvstendige rådgivende ingeniørselskap innen elektroteknikk, blir en del av Norconsult.

– Bakgrunnen for å gå sammen med ECT var å styrke Norconsult som Norges største og ledende tverrfaglige rådgiverselskap, og vi er sikre på at det kommer til å skje. Det er veldig stas å se at våre kommende kollegaer utmerker seg innen sine fagområder, sier Bård Hernes, konserndirektør for Hovedkontor i Norconsult.

Før kunne det være litt skummelt å gå hjem når det var mørkt. Da var det stas med gatelykten, der den en blåfrossen vinternatt tålmodig fulgte deg hjem som en slags vennlig politikonstabel med stor lommelykt. Hos Signify lighting har de pusset opp den gamle politikonstabelen, og samtidig tatt veibelysning inn i et nytt, digitalt århundre.

Den nye gatelykten, BrightSites «smart pole», er skreddersydd for Smart cities-konseptet, og er – foruten en kontrollerbar energieffektiv LED-belysning – ment å fungere som en kommunikasjonssentral for mange ulike tjenester i byen:

En «alt-i-ett»-løsning

De fleste komponenter i «byens digitale ryggrad» er utilstrekkelige til å møte mange av dagens og morgendagens moderne tilkoblingsbehov, mener de hos Signify. Blant annet kan sensorer måle luftkvalitet, og registrere støy- og ulykkeshendelser.

De nye BrightSites IoT-stolpene oppgraderer gatelys fra å være et traust kommunalt verktøy til et kostnadseffektivt dynamisk datapunkt, trådløs tilkoblingsnøkkel og miljømonitor. Signify kaller den en «alt-i-ett»-løsning, som utover belysning og infrastruktur også kan generere inntekter for kommunen, gjennom å fungere som vert for kommersielle tjenester.

– Vi har vesentlig oppgradert våre smarte gatelykter. Dette leverer på løftet om å gi innbyggerne fremtidens smarte by - forvandle det beskjedne gatelyset til en plattform for å levere smarte bytjenester, sier daglig leder for Signifys BrightSites-enhet, Musa Unmehopa.

Litt skummelt er det fortsatt

BrightSites gatelykter er allerede installert i enkelte byer, som San Jose i USA og Hospitalet i Spania. Der mener byråd for kultur og innovasjon, David Quirós, at de nye gatelyktene «har gitt oss mulighet til å forvandle offentlige rom ved å integrere teknologien sømløst inn i borgernes hverdag».

Spørsmålet blir hvor sømløst fremtidens borgere ønsker å ha denne teknologien integrert i hverdagen. Den gamle politikonstabelen med lommelykt bør helst ikke bli en skummel onkel politi. I byer som Berlin og Toronto er borgerne blitt mer kritiske til informasjonshungrige myndigheter, som setter opp «smarte» trafikklys og andre, potensielle overvåkingstjenester.

Blant «plug-in»-modulene tilgjengelig for BrightSites finner vi:

I Toronto har aktivister døpt Googles “Smart city”-prosjekt Sidewalk Labs for «overvåkingskapitalisme», og bedt byen omgjøre vedtaket om å ferdigstille det høyt profilerte boligbygge- og infrastrukturprosjektet i bydelen Quayside, melder The Guardian.

Musa Unmehopa forteller at Signify er svært opptatt av personvern, og følger det europeiske GDPR-direktivet, som de mener er det strengeste personvern-regelverket i verden akkurat nå.

BrightSites gatelykter er kommersielt tilgjengelig globalt. Denne artikkelen er basert på en tur til Signifys hovedkvarter i Eindhoven, Nederland. Turen ble finansiert av Signify.

– Parkeringshuset ligger ved en av to hovedadkomster til Bodø sentrum og byggets utforming og fasade blir derfor en viktig del av bybildet. Bygget følger terrenget for området og omkringliggende bebyggelse, og er designet med buede vegger som følger etablert gatetrasé for å utnytte tomten fullt ut. I tillegg gir det bygget en mer organisk og myk utforming, sier prosjekteringsgruppeleder Ernst Magnar Eberg i Norconsult.

I tillegg har Norconsult valgt å benytte bakgrunnsbelyste polykarbonatplater til fasadekledningen. Etter mørkets frembrudd belyses hele fasaden med RGB LED-armaturer, som gjør at bygget kan endre utrykk via forskjellige lysscenarioer med farget- og tilnærmet hvitt lys.

– Den gjennomlyste fasaden gir bygget et spektakulært utrykk som vi ikke har sett i Norge i denne skalaen. Belysningen vil gi en flott effekt i den nord-norske mørketiden og vil fargesette denne delen av Bodø sentrum på ny og innovativ måte, sier arkitekt Geir Magne Lied i Norconsult.

Knyttes sammen med havnen

Anleggsarbeidet startet i april i fjor. Parkeringshuset er på cirka 10 500 kvadratmeter, fordelt på to plan, og har en kapasitet på 345 romslige parkeringsplasser, med 10 HC-plasser og 20 ladestasjoner for elbil.

Parkeringshuset er universelt utformet med lett tilgjengelighet for både myke trafikanter og kjøretøy, med inn- og utkjøring fra Prinsensgate og innkjøring fra Hålogalandsgata. Bygget har tre trappehus, hvorav to er utstyrt med heis. En underjordisk gangkulvert knytter nederste plan av parkeringsanlegget sammen med havneområdet, som er et kjært turmål for byens innbyggere og besøkende. Fortau har fått is-smelteanlegg med miljøvennlig vannbåren varme, tilknyttet Keiseren fjernvarmeanlegg. Anlegget har også et sømløst betalingssystem med skiltgjenkjenning, og avansert parkeringsteknologi med biltelling med tilhørende innvendig og utvendig skilting.

Skøytebane på taket

– I tillegg skal Bodø kommune etablere en aktivitetspark på taket, som blant annet skal inneholde en skøytebane med isvannsanlegg. Her er også Norconsult engasjert for å utarbeide konkurransegrunnlaget, sier Eberg.

Parkanlegget er tenkt ferdigstilt i 2020, og parkeringshuset og aktivitetsparken har tilsammen en total kostnadsramme på cirka 250 millioner kroner.

Norconsult har bistått byggherren med alle rådgiverfag, trafikkfaglige vurderinger, prosjekteringsgruppeledelse og arkitekttjenester frem til og med konkurransegrunnlag og kontrahering av totalentreprenør. Norconsult har også bistått byggherre med utarbeidelse av kravspesifikasjon og innkjøp av parkeringstekniske anlegg og betalingsløsninger.

Det har skjedd og skjer fortsatt mye innen utvikling av belysning. Siden rundt 19 % av verdens energi går til lys, er det mye å hente på å redusere energibruken. Med glødepærer går hele 95 % til varme og kun 5 % til lys. Å skifte til LED kan gi opptil 80 % energibesparelse, ifølge Tomas Sjögren, fagansvarlig hos kompetansenettverket Lyskultur.

I Europa har man da også spart mye strøm med å forby lyskilder som ikke er energieffektive. Bare retrofitting med LED-pærer har bidratt til store besparelser, for det meste i private hjem. Til profesjonell belysning er lysdiodene som regel integrert i armaturen.

Lyskvalitet viktig

Sjögren synes det har vært mye fokus på energieffektivitet, og understreker at lyskvaliteten og hvordan man planlegger belysningen også har mye å si.

– Har vi dårlig belysning på arbeidsplassen, så presterer vi ikke så godt, påpeker han.

Belysning påvirker også trivsel, helse og læringsevne samtidig som den viser vei og bidrar med trygghet og sikkerhet i mørke omgivelser.

– Kvaliteten, og måten vi planlegger lyset på, er premissgivende for hvordan vi opplever omgivelsene, understreker han.

I kontorbygg kan en individuell skrivebordsarmatur være et godt alternativ så hver enkelt kan kontrollere sin belysning. Alle ser ikke like godt og vi trenger også mer lys etter hvert som vi blir eldre.

Planlegging nøkkel

– Planlegging er nøkkelen. Det handler om å koordinere, planlegge med kunnskap om hvordan mennesker fungerer, understreker Sjögren, som mener mennesket må være i sentrum.

Foto: Erik Burås / STUDIO B13

Slik kan man oppnå besparelser uten at det går på bekostning av lyskvaliteten og den enkeltes behov. Det er viktig å ha alle fagene inne tidlig i prosjekter, inkludert faglig ekspertise på lys. Her må de spille på lag med arkitekt, interiørarkitekt og brukerne av lokalet.

– Vi ser heldigvis at det blir mer og mer tverrfaglig samarbeid, sier han.

LED ikke nok

LED er imidlertid ikke nok. Å skifte til LED i kombinasjon med styringssystemer gir ytterligere energibesparelser, og da kan man oppnå så mye som 90 %. Men det trengs fagkunnskap for å ta ut full gevinst.

Virksomheter har ofte overdimensjonerte anlegg, og da er det enda mer å hente med styringssystemer. Da kan man tilpasse belysningen til det som trengs til enhver tid. Er det mye dagslys, kan belysningen dempes, og med sensorer vet man hvor det finnes mennesker og dermed trengs belysning—eller ikke.

– Man kan spare veldig mye på å tilpasse, understreker Sjögren.

Et styringssystem i et kontorbygg bidrar også til muligheten for å lage scenarier basert på bruksmønstre. Uansett er det nødvendig med tett dialog mellom bruker og installatør i planleggingen.

En av de største fordelene med smarthus, er muligheten for å bygge scenarier basert på bruksmønstre.

Mye å si for klimaet

Ifølge Sjögren passer belysning inn under mange av FNs 17 bærekraftsmål og har mye å si for å redusere klimautslippene.

– Det er viktig å ikke overbelyse, da er det direkte energisløsing, understeker han.

Da er det avgjørende med planlegging og faglig ekspertise for å få full uttelling. Det vil si riktig lys til riktig tid og godt lys i det miljøet som er tiltenkt.

Samfunnet blir stadig mer digitalt og stadig flere IT-bedrifter kommer inn i belysningsbransjen knyttet opp mot styringssystemer. Når det gjelder fremtiden, tror Sjögren på enda mer digitalisering, automatikk og tilpasning etter behov. Smart belysning vil være en del av stadig flere smarte bygg, og økende tilpasning vil kunne gi enda mer besparelser.

Logg inn