Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Fremtiden er dynamisk, også når det gjelder belysning. Teknologien utvikles raskt, og ved hjelp av bevegelsessensorer kan lyset tennes og dempes automatisk alt etter om et rom er i bruk eller ikke. Det kunstige lyset kan også reguleres i samspill med dagslyset, slik at det naturlige sollyset utnyttes bedre.
Byggets belysning kan være dynamisk på enda flere måter. Det er for eksempel mulig å programmere inn scenarier der lysets utrykk simulerer naturlige skifter døgnet gjennom med ulik lysstyrke og kvalitet om morgenen, dagen, kvelden og natten.
– Det naturlige lyset er alltid dynamisk og skifter med sol og skyer. Vi mennesker stimuleres bedre av dynamisk lys som tar hensyn til døgnrytmen, sier Kristin Bredal, daglig leder i lysdesignstudioet Zenisk.
Lyset påvirker vår helse og velvære på mange måter. Godt lys gjør det enkelt å utføre oppgaver, eller gjør et rom enkelt å forstå. Lys er uløselig knyttet til det fysiske, og presenterer omgivelsene for oss visuelt.
– God belysning i et bygg er som god luft og god kaffe. Det får deg til å føle deg vel, sier hun.
Som med smakfull kvalitetskaffe, har lysets kvaliteter mye å si for hvordan rommet oppleves. Mykt og behagelig, eller hardt og blendende. Dårlig lyskvalitet som blender eller flimrer, er ubehagelig og gjør oss slitne over tid.
– Det er ingen fasit som sier hva som er riktig belysning, men god belysning kommer ikke av seg selv. Den er gjennomtenkt og designet, poengterer Bredal.
Belysning er et betydelig, og ikke minst synlig, bidrag til byggets energiforbruk. Lys som står på i tomme rom, eller som lyser altfor intenst, sløser med energi. Utendørs vil lysforurensning påvirke både mennesker og dyr negativt.
I tillegg til energiforbruket, har belysning et betraktelig klimaavtrykk med CO2 bundet opp i produksjon av lysutstyr. Samtidig er det for mye bruk og kast. Bredal mener krav fra EU, som med Energy Performance of Buildings Directive (EPBD), vil få stor betydning.
– Selv om belysning ikke alltid står nevnt eksplisitt i EPBD-tekstene, påvirker dette den totale energieffektiviteten i bygget, sier Bredal.
Hun etterlyser sirkulære løsninger i belysningsindustrien som at utstyr bør ha utskiftbare komponenter som lyskilde og driver, i stedet for at hele armaturet må saneres når det ikke lenger lyser. Nye forretningsmodeller som LaaS (Light as a Service) og tilbakekjøp av utstyr tror hun også kan forlenge levetiden til lysutstyret.
– Slik det er i dag saneres ofte lysutstyret når en femårs leiekontrakt er over. Dette representerer et stort karbonavtrykk. Fleksible system med åpne protokoller, hvor prosjektet ikke er avhengig av en leverandør, anbefales for å forlenge levetiden og muliggjøre justeringer, sier hun.
Utfordringene til tross ser hun lyst på fremtiden. Ny teknologi, inkludert kunstig intelligens og sensorer, sammen med gode designede løsninger, kan optimalisere energieffektiviteten og redusere unødvendig belysning og lysforurensning.
Data fra sensorene som dokumenterer nøyaktig energiforbruk, kan legges inn i byggets klimaregnskap. Drift og vedlikehold forenkles ved at systemet selv kan gi beskjed når en driver eller LED-modul nærmer seg slutten av sin levetid. Digitale produktpass kan gi informasjon om produktene og forlenge levetiden deres.
– For eksempel kan teknologi i gjennomtenkt design brukes til å tilpasse lyset i helse- og omsorgsbygg slik at det støtter bedre søvnmønstre og døgnrytme, sier hun.
Det er vanskelig å se for seg god arkitektur eller estetisk behagelige omgivelser, uten godt utformet belysning. Dette er spesielt avgjørende om vinteren, siden det bokstavelig talt er lyset som gjør at du kan se omgivelsene dine.
Det naturlige lyset er viktigst, og dagslys kan utnyttes bedre enn i dag, men siden det meste av livet tilbringes innendørs, kommer vi ikke utenom elektrisk belysning. Gode utformede løsninger kan kombinere lavt energiforbruk, minimalt miljøavtrykk og høy kvalitet.
– Vi ser dessverre at det fremdeles er manglende kunnskap og forståelse av hvor viktig romlig belysning er for helse og velvære, men gode tverrfaglige løsninger kan ivareta og løse dette, sier Bredal.
I år var det 44 innmeldte prosjekter, fordelt på alle kategoriene.
Det har vært en vanskelig oppgave for juryen da det var så mange gode prosjekter. Det er derfor bestemt at det er 4 nominerte i kategoriene Beste innendørsprosjekt og Åpen klasse. Du kan lese mer om de nominerte på lyskultur.no og i magasinet Lyskultur som gis ut i slutten av oktober.
Vinnerne blir kåret på Lysets dag onsdag 18. november på Oslo Event Hub. Påmelding til Lysets dag 2025 finner du her.
Eier/oppdragsgiver: Emanuel Vigeland museum
Lysdesign: Kyndill AS Mathias Andersson
Elektroentreprenør: Caverion AS
Styring: Nortronic AS
Eier/oppdragsgiver: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Statsbygg
Lysdesign: Asplan Viak v/Erlend Lillelien og Kristin Engh Juul
RIE: Rambøll
Arkitekt: Nordic Office of Architecture og Haptic Architects
Entreprenør: Skanska AS, Lysteknikk El. Entreprenør AS
Leverandører: AKB Lighting, Hadeland Glassverk, Luxo/Glamox, XAL, Solar, Zumtobel, Erco, iGuzzini
Eier/oppdragsgiver: Watrium
Lysdesign: Asplan Viak v/ Tobias Bergan, Stefan Maassen og Karen Kråkevik
RIE: Asplan Viak
Arkitekt: Nils Torp
Interiørarkitekt: Metropolis og Studio Kaape
Styring: Powertech enginering
Entreprenører: Granitor ved Powertech elektro, Veidekke og Itech
Leverandører: iGuzzini, Fagerhult, Durlum, Nortronic, Light house, Bega
Eier/oppdragsgiver: Pallas Eiendom og De Bergenske
Lysdesign: Zenisk v/Kristin Bredal, Eyveig Antonsdottir, Christine Lindgren
Arkitekt: Elfrida Bull Bene
Interiørarkitekt: Claesson Koivisto Rune
Installatør: Bergen Installasjon AS
Leverandører: Lyskomponenter, Iguzzini, Rebel light, Nordic Safety Engineering, XAL, Fagerhult, Function Sollutions
Eier/oppdragsgiver: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Statsbygg
Lysdesign: Team Urbis - Asplan Viak AS v/ Erlend Lillelien
RIE: Team Urbis - Asplan Viak og Rambøll
Arkitekt: Team Urbis - Nordic Office of Architecture og Haptic Architects m.fl.
Kulturminnevern: Norsk institutt for Kulturminneforskning
Entreprenører: Skanska AS og Lysteknikk El. Entreprenør AS
Leverandører: Hadeland Glassverk ved Maud Gjeruldsen Bugge og Frode Klingenberg
Eier/designer: Einar Rosenhaug Bjørset
Eier/oppdragsgiver: Bergen Kommune
Team: BN Visuals, Aldea, Hansen Mek
Eier/oppdragsgiver: Bane NOR
Lysdesign, arkitekt og landskapsarkitekt: Norconsult Norge AS
Installatør: OneCo Infra AS
Leverandører: iGuzzini, Multilux, Fox belysning
Eier/oppdragsgiver: SINTEF
Arkitekt: Element Arkitekter AS
Leverandører: Phillips Lighting, Vanpee og Lindner Scandinavia AB
Eier/oppdragsgiver: SiT - Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim
Lysdesign: Asplan Viak v/ Stefan Maassen
RIE: Asplan Viak
Arkitekt: Bergersen arkitekter
Entreprenør: GK Norge AS
Leverandører: Light house Company: Light house - Lumen Tools, Augenti, PXF Lighting
Eier/oppdragsgiver: Trøndelag fylkeskommune
Utførende entreprenør: Veidekke Bygg
RIE: Fjeldseth AS v/ Stig Trondsen
Leverandører: Esylux, Trilux, Stokkan lys, Modus, Deltalight, Neko Lighting, Louis Poulsen og &Tradition
Arkitekt og interiørarkitekt: Hus Arkitekter
Prosjektleder Trøndelag fylkeskommune: Hege Herdlevær
Prosjektleder Veidekke: Veronica Lyså Knutsen
Eier: Hygea AS
Lysdesign: Zenisk v/Kristin Bredal, Eyveig Antonsdottir, Helene Ryjord, Janja Franeta, Stian Lindquist
Prosjektleder: Magnus Hatlemark, Zenisk AS/Hatlemark AS
RIE: Martin Tvete, Electronova
IARK: Myrna Becker, Sane og Einar Salomonsen, Therese Lund, Iplan (Børsbar)
Leverandør: ERCO, Zumtobel, XAL, Fagerhult, Glamox, Nortronic, Rebel light, Norasport, Signex
Installatør: Lysteknikk AS, ELTERA AS, SIGNEX i Bankboksen, ECL Prosjekt, med Espen Cook Lunde for Børsbar
Eier/Oppdragsgiver: Sandefjord kommune
Elektroentreprenør: Laugstol
Leverandører: AEC Iluminazione og Louis Poulsen
Lysstyring: Datek Light Control
Oppdragsgiver: Universitetet i Sørøst-Norge, Arkitektonisk lysdesign
Lysdesignere: Eirik Bull, Nicolas Nunez og Marius Kvandal Sevestre
Oppdragsgiver: Universitetet i Sørøst-Norge, Arkitektonisk lysdesign
Lysdesignere: Nora Maria Hagen, Sofie Moen Hume og Tobias Aleksander Hauan Kristoffersen
Veileder: Terje Christensen
Samarbeidspartnere: Munchmuseet
Eier/designer: Einar Rosenhaug Bjørset
Eier/oppdragsgiver: A K Dolven og Nasjonalmuseet
Kunstner: A K Dolven
Kurator: Ann Gallagher
Utstillingsarkitekt: ELEMENT arkitekter AS
Prosjektledere/produksjonsledere: Espen Kregnes og Charlotte McInnes/ Klaus Kottmann
Utstillingsteknikk: Frode Myhr, Erik Krog, Jørn-Arild Grefsrud og Jon Vogt Engeland
Lys/leverandører: Magnus Mikaelsen og Geir Korsmo, Plexon AS, Nortronic AS og Stretchceiling scandinavia AS
Eier/oppdragsgiver: Ringnes Holding, Mini Bottle Gallery
Lysdesign: Halvor Næss Belysningsdesigner, Gard Gitlestad, Glød studio, Ingrid Wigdel, ingridesign
Leverandør: Plexon AS
Installasjon: Torshov Elektro Freddy Eklund
Eier/oppdragsgiver: Norsk Luftfartssenter AS, Bodø, Norsk Luftfartsmuseum, militær del LMU Bodø
Lysdesign: Lysdesigner Lorang Brendløkken IALD
Leverandør: Ljusdesign AB
Eier/designer: Einar Rosenhaug Bjørset
I 2017 bygde St. Olavs hospital en ny akuttpsykiatrisk avdeling i Østmarka i Trondheim, bestående av to identiske fløyer. Begge fløyene er utstyrt med samme bemanningsnivå og fasiliteter, men tar i bruk ulike lysmiljø på kvelds- og nattestid: Den ene fløyen har standard belysning, mens den andre er utstyrt med «blåblokkert lys», som er belysning uten blå bølgelengder.
Da bygget ble konstruert, leverte Glamox LED-armaturer med et avansert styringssystem, utendørsbelysning, innfelt takbelysning, nedhengte armaturer og veggmonterte armaturer.
I en nylig publisert studie i det medisinske tidsskriftet PLOS Medicine, rapporteres interessante funn fra forskningen utført ved avdelingen i Østmarka. Studien fulgte 476 pasienter innlagt for akutt psykiatrisk døgnbehandling, der en gruppe ble innlagt på avdelingen med blåblokkert lys og den andre på avdelingen med standard lysmiljø. Alle pasientene fikk samme type behandling og var innlagt med en mediantid på fire dager.
Konklusjonen i studien gir unik innsikt i fordelene med optimaliserte lysforhold for en slik pasientgruppe: «Vi observerte at pasienter som ble innlagt på avdelingen med blåblokkert lys, opplevde en ytterligere klinisk forbedring og viste mindre aggressiv oppførsel under innleggelsen», skriver forskerne.
I januar omtalte NRK Midtnytt studien i et innsalg på distriktsnyhetene. På spørsmål om resultatene tyder på at lysjusteringene har gjort pasientene friskere, bekreftet en av forskerne dette: «Ja, våre funn tyder på det», sa Håvard Kallestad, forsker og overpsykolog ved Institutt for psykisk helse på NTNU, til NRK.
Selv om lysbehandlingen ikke påvirket tiden pasientene var innlagt, konkluderer likevel forskerne at lysterapien «kan ha klinisk signifikante fordeler uten å øke bivirkninger, uten å redusere pasienttilfredshet, eller ved å kreve ekstra personale på jobb».
Glamox sine Premium LED-armaturer på Østmarka er utstyrt med et avansert styringssystem som gjør det mulig å skape de unike lysforholdene til studien. Personalet kan manuelt styre lyset for hver pasient fra en skjerm. Et kontrollsystem med et grafisk brukergrensesnitt gjør det dessuten mulig for helsepersonell å administrere lysterapien for hver pasient eller for hvert område på avdelingen.
Funnene i studien bidrar til en økende forståelse av fordelene med såkalt Human Centric Lighting (HCL), som Glamox har lang erfaring med å utvikle og levere. Studien konkluderer med at de mange fordelene, kombinert med fravær av bivirkninger og det faktum at metoden er relativt skånsom, viser et mulighetsrom for å bredde ut bruken av slik behandling. Det gjelder spesielt i nybygg der belysning installeres for første gang.
– Det finnes ikke noen «one-size-fits-all»-løsning, men Glamox har utviklet belysning for bruk i forskjellige miljøer, som på helseinstitusjoner, skoler, kontorer eller i industrien. Vår teknologi brukes i alt fra å fremme naturlige søvnmønstre for sykehuspasienter, til å hjelpe elever med konsentrasjonsevnen i klasserommene. Hittil har Glamox levert HCL til mer enn 650 prosjekter, men likevel har vi bare begynt å skrape i overflaten med hva denne teknologien kan gjøre, sier Anders Bru, Concept Manager Human Centric Lighting hos Glamox.
– Belysning setter prikken over i-en på god arkitektur og et godt interiør, sier Pål E. Thorstensen, senior belysningsplanlegger i Sweco.
Denne i-en inkluderer mye mer enn korrekt lysstyrke: Dimming, fargetemperatur, fargegjengivelse, variasjon i armaturtyper og mellom lyse og mørke områder, gir mulighet for å skape det rommet man ønsker. For å oppnå det må lysdesigneren tidlig med i prosjektene.
– God og gjennomtenkt belysning kan bidra til økt trivsel for brukere og ansatte, fortsetter han.
Også Tord Christensen, salgssjef i lysselskapet Signify, mener gjennomtenkt utnyttelse av lysets kvaliteter kan legge grunnlaget for et godt innemiljø som kan lokke de ansatte tilbake fra hjemmekontorene.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Første bud er å vite hva man vil bruke områdene i bygget til. Deretter kan belysningsplanen understøtte dette, slik at lokalene brukes slik de var tenkt.
– Lys, i tillegg til luft og varme, er de elementene som gjør at folk virkelig trives. Den største feilen som gjøres, er at det ikke legges en plan for belysningen. Det skaper kjedelige bygg folk ikke trives i. Det er kontraproduktivt, spesielt med tanke på hvor billig lys i et byggeprosjekt er, sier Christensen.
Ifølge Thorstensen kan god og riktig belysning i bygg for helsesektoren, gi mange gunstige effekter. Riktig lyssetting øker sikkerheten, bedrer døgnrytmen og effektiviserer energibruken. Lyset påvirker også psykologiske faktorer som konsentrasjon, ytelse, oppvåkning, søvn, døgnrytme, og ikke minst: Den generelle følelsen av velbehag.
– Effekten på pasienter er for eksempel bedre søvn om natta, kortere rekonvalesenstid og redusert inntak av antidepressiva. Effekten på ansatte er bedre konsentrasjon og effektivitet, og et høyere aktivitetsnivå, sier Thorstensen.
Spesielt innen psykiatri og eldreomsorg har forsøk med dynamisk belysning gitt gode resultat.
– Dynamisk belysningsanlegg er ikke et eksakt produkt, men et prinsipp for styring av et belysningsanlegg med varierende fargetemperatur styrt etter døgnets faser. LED-teknologien muliggjør sømløse endringer i lysstyrke og fargenyanser, fortsetter han.
Ifølge Christensen er det mange watt å spare ved å ha en belysningsplan i bunn. Innsparingene kan sees på som en tre-trinnsrakett der første trinn er å bytte til LED-belysning. Bare med å bytte en-til-en, gir LED en innsparing på rundt 50 prosent. Denne energikostnaden kan halveres enda en gang dersom man investerer i styringssystem som for eksempel slår av lyset i folketomme rom, eller demper kunstig belysning når det er nok naturlig dagslys.
– Med en belysningsplan kan du halvere denne energiutgiften enda en gang, slik at du nærmer deg nitti prosent reduksjon i energikostnadene. For ved smart belysningsplan kan du fjerne unødvendige lys. Alt for ofte ser vi at det er lite tanker rundt renovering av eldre bygg som skal få LED-belysning. I stedet for å bytte en-til-en på eksisterende lys i taket, kan en lysdesigner med små grep vurdere bygningen som en helhet. Da kan det spares energi, samtidig som man får finere lokaler som folk trives bedre i, sier Christensen.
Valg av armatur er ikke bare viktig fordi dette skal tilpasses byggets utforming. Dersom man skal ha bærekraftig drift, må man velge armatur av god kvalitet, med et tidløst design (slik at det ikke byttes ut etter kort tid) og lang levetid.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Markedet flommer over av billige produkter. Erfaringsmessig ser vi at hverken kvalitet, optikk eller levetid svarer til forventningene. Det generer store mengder elektrisk avfall. Ved å benytte kvalitet vil avfallsmengden minske og totalkostnadene over tid bli lavere, sier Thorstensen.
Også Christensen sverger til kvalitet, og anbefaler innkjøp via selskap med beviselig miljøprofil gjennom ISO-sertifiseringer eller eksterne sertifiseringer som EcoVadis.
– Det kan være enkelt å velge rimelige produkt. De lyser jo. Men det mest bærekraftige du kan velge er det som varer lenge, sier Christensen.
Han føyer til at Signify har startet med å 3D-printe diverse produkt basert på resirkulert plastgranulat i stedet for å støpe armatur og spotter.
– 3D-print er bare halvparten av vekten, samtidig som vi sparer logistikk siden vi printer nærmere markedene. For eksempel blir det 3D-printet i Belgia for det europeiske markedet. Det sparer CO2, sier han.
Ifølge Thorstensen finnes det mange 10–20 år gamle kvalitetsarmatur som er utrustet med lysrør. Her har bransjen kommet langt med å tilby LED-kit til eksisterende armatur slik at innmaten kan byttes ut til energieffektiv LED mens armaturhuset beholdes.
– Dette reduserer avfall og karbonavtrykk betydelig, sier Thorstensen.
Thorstensen har også et hjertesukk. For mens mye lys utendørs kan være på sin plass i byen av sikkerhetshensyn, for å hindre lyssky virksomhet som rundt bussterminaler og togstasjoner, finnes ikke samme behov oppe i fjellheimen. Heller ikke i tettbebygde hyttefelt.
– Nattehimmelen er knapt synlig i disse områdene. Kombinasjonen av nye hyttefelt i naturområder, og store nye hytter hvor det har vært en trend å belyse hytta på alle utvendige fasader, med både opplys og nedlys, er til sjenanse for mennesker og dyr og kan være ødeleggende for det biologiske mangfoldet. For å unngå lysforurensing må antall armaturer og belysningsstyrken begrenses. Fargetemperaturen bør helst være på 2700K, og lyset bør skrus helt av på nattestid. Ikke minst når hytten ikke er i bruk, sier han.
Les juryens begrunnelser for hvorfor de ulike prosjektene har utpekt seg, og er verdige vinnere av årets gjeveste hedersbemerkelse innenfor lys og belysning.
Eier: Signe Raftevold Rue
Oppdragsgiver: NMBU
Årets vinner av Norsk lyspris UNG utmerker seg med sin evne til å kombinere faglig dybde med en tverrfaglig og nytenkende tilnærming til temaer knyttet til lys og mørke.
Vinnerprosjektet tar for seg dagsaktuelle problemstillinger som lysforurensning og vår opplevelse av mørket. Og gir et verdifullt bidrag til forståelsen av hvordan lys og mørke påvirker både naturen og menneskers opplevelser.
Gjennom grundige undersøkelser og kreativ tilnærming, viser årets vinner hvordan lys og mørke kan ha både praktiske og estetiske konsekvenser, samtidig som det understrekes paradokser i vår holdning til lysbruk. Juryen vil spesielt fremheve prosjektets evne til å skape refleksjon rundt lite belyste problemstillinger og inspirerer til videre diskusjon blant både forvaltning, lysbransjen og brukere.
Prosjektet utmerker seg med tydelige konsepter, solid faglig forankring, og en ambisjon om å skape holdningsendringer som kan bidra til bærekraftige løsninger for fremtiden. Med en nyskapende og kunnskapsrik tilnærming har årets vinner levert et imponerende arbeid som setter søkelys på viktige miljø- og klimautfordringer knyttet til lysbruk.
Innsender/lysdesign/RIE: Norconsult Norge AS
Oppdragsgiver/leietaker: Braathen Eiendom AS
Arkitekt/interiørarkitekt/landskapsarkitekt: Grape Architects AS
Leverandør: Zumtobel
Installatør: Myhre El AS
Oppdragsgiver har hatt et tydelig fokus på bærekraft og energieffektivitet, og prosjektet har på en fortreffelig måte lykkes med å ivareta flere aspekter innen gjenbruk.
Godt samspill mellom byggherre, rådgiver, leverandør og produsent bidro til at man endte opp med en løsning som både var langt mer energieffektiv enn det opprinnelige, og som gjør at anlegget leverer lysnivå, fargegjengivelse og komfort tilpasset dagens behov og forventninger.
Gjenbruk av store deler av det eksisterende anlegget var avgjørende for å forsvare kostnadene. Målet var ikke å erstatte med LED-lysrør eller retrofit, men å gi de gjenbrukte armaturene ny elektronikk og garantier som tilsvarte nye armaturer. I stedet for å bytte ut armaturene i sin helhet, ble det valgt en mer miljøvennlig løsning der eksisterende armaturer ble beholdt, mens innmaten ble oppgradert. Ved å oppgradere teknologien i de eksisterende armaturene ble bærekraft og effektiv modernisering forent. Gamle armaturer fikk nytt liv, og resultatet var både energibesparelser og forbedret lyskomfort.
Oppgradering til DALI-styring ble inkludert for å øke energieffektiviteten og gi fleksibilitet i bruken av lokalene. Prosjektets hovedkonsept ble dermed en kombinasjon av bærekraft og gjenbruk hvor kostnader, karbon-avtrykk til produksjon, transport og gjenvinning er blitt holdt nede på et lavt nivå.
Resultatet av prosjektet var ikke bare en betydelig reduksjon i miljøpåvirkning, men også en vellykket kombinasjon av estetikk, funksjonalitet og bærekraft.
Innsender: Zenisk
Oppdragsgiver/leietaker: Oslo kommune/ Bymiljøetaten
Lysdesign: Zenisk v/Kristin Bredal, Christine Lindgren, Natasa Rajic Friederichs
RIE: Structor TS
Arkitekt/interiørarkitekt/landskapsarkitekt: Dronninga Landskap og Haugen Zohar arkitekter
Leverandør: Erco, AKB (BEGA), Siteco
Installatør: Traftec AS
Et belysningsanlegg som inspirerer, og som inviterer publikum til å utforske stedet.
Samfunnsnytten ved å bidra til å tilgjengeliggjøre areal for befolkningen er noe av det mest meningsfylte og viktige man kan gjøre i vår bransje, enten man jobber som leverandør, rådgiver eller byggherre.
I en travel hverdag er det slike utendørs pusterom vi trenger, med visuelle sanseinntrykk som kan bidra til å øke trivsel og livskvalitet. Utvalgte detaljer fremheves uten at lyset virker forstyrrende for omgivelsene. Nabolag med flere hundre års historie transformeres og får en ny dimensjon. Og mennesker som før valgte en annen reisevei på vei til og fra gjøremål foretrekker nå reisen gjennom dette området.
Stedet benyttes nå hyppig av Osloborgere i alle aldre, enten det er for en bursdagsfeiring, piknik, ballspill, eller om man foretrekker inaktivitet og tilskudd av D-vitamin.
Aktørene i prosjektet har på en utmerket måte vist hvordan utendørs lysanlegg kan bidra positivt innen byutvikling.
Innsender/lysdesign: Light Bureau
Eier av prosjekt/oppdragsgiver: Bane NOR eiendom/ Devoldholmen utvikling AS - DUAS
RIE: West elektro AS
Arkitekt/interiørarkitekt/landskapsarkitekt: Pir II Arkitekter
Leverandører: Prostage, iGuzzini, Plexon, Profi Mekatronikk-industri AS, Pharos
Installatør: West elektro AS
Årets vinner av åpen klasse er et prosjekt som skiller seg positivt ut på grunn av sin utførelse og særegenhet.
Lysinstallasjonen gir funksjonsbelysning, god orientering og romforståelse, i tillegg til en iscenesettende belysning som fungerer som en identitetsmarkør. Prosjektet trekker linjer til historien, samtidig som det inkluderer moderne elementer, noe som skaper et unikt og særegent sted.
Lysinstallasjonen gir stedet en merverdi ved å reflektere lyset og skape dynamiske bevegelser. Armaturen er tegnet og konstruert med fokus på tekniske elementer, materialitet, optiske effekter og funksjonalitet.
Installasjonen gir inntrykk av å heve dagslyskvalitetene og materialverdiene i dagtimene, og skaper en mer intim, magisk stemning på kveldstid.
Innsender: Henning Larsen
Oppdragsgiver/leietaker: Kunstsilo
Lysdesign: Henning Larsen
RIE: OneCo
Leverandør: Signex
Installatør: OneCo og Signex
Prisen i år er gitt til et produkt hvor man har lykkes meget godt med å formidle konseptet til bygget den er plassert i. Produktet fremhever ikke bare byggets unike arkitektur, men også prosjektets visuelle identitet, samt en holdning til bærekraft og industriell materialitet.
Visjonen til prosjektet den er en del av, er ivaretatt på en kreativ og lysteknisk god måte. Den kommuniserer så vel på lang avstand, og i bygget på en gjennomtenkt god måte.
Pendelen er et kunstverk i seg selv. Lysinstallasjonen fungerer både som et symbol på retning sett på avstand, og som en fysisk lyskilde plassert i byggets beste plassering for en lysinstallasjon.
Juryen er imponert over hvordan alle elementer skaper en helhet, og hvor lyset brukes på en mesterlig måte i variasjon, i lysmengde og oppmerksomhet gjennom døgnet.
Innsender/lysdesign: Concept Design
Oppdragsgiver/leietaker: Fredensborg
RIE: Foyn Consult
Arkitekt/interiørarkitekt/landskapsarkitekt: Lund Hagem Arkitekter/Atelier Oslo/Erik Langdalen arkitektkontor/ Paulsen & Nilsen/Appelong / SLA Norge
Leverandør: Arkos, ONE A, Viabizzuno, HER Lighting, egen produksjon, Magnor Glassverk, Ifø, Coelux, Barthelme, PLG, Osram, Thorn Lighting
Installatør: Gulbrandsen og Olimb
KNX programmerer: Instell AS
Vinneren av beste innendørsprosjekt 2024 har utmerket lysdesign som på en elegant og gjennomtenkt måte fremhever både byggets arkitektur og funksjoner. Prosjektet viser et helhetlig og tydelig konsept som smelter sammen estetikk og funksjonalitet. Ved å bruke sofistikerte belysningsløsninger, skaper designet en lyskomfort som er behagelig og fleksibel, samtidig som det tilpasser seg moderne teknologi og standarder. Designet legger stor vekt på menneskeorientert belysning, som fremmer trivsel og tilpasser seg brukernes behov gjennom dagen.
Vinnerprosjektet utmerker seg ved å kombinere nyskapende løsninger som sømløst integreres i ulike rom, noe som både fremhever arkitektoniske detaljer og bevarer og respekterer byggets orginale arkitektur, samtidig som moderne belysningsstandarder oppfylles.
Glamox har vunnet en kontrakt med Datek Installasjon som skal installere belysning som en del av et større rehabilitering knyttet til utvidelsen av sykehuset. De eksisterende lysrørene på akuttmottaket vil bli erstattet med 1 200 nye, tilkoblede LED-armaturer som kan fjernstyres og dimmes ned når folk ikke er i nærheten. Det vil redusere strømbruk. Gjennom innovativ LED Kit-teknologi forlenges dessuten levetiden til 67 skreddersydde armaturer i et av byggets sentralkorridorer. Her vil man erstatte den originale lyskilden og elektronikken, men beholde armaturets opprinnelige utforming.
Rehabliteringen er en del av den store utvidelsen av Rikshospitalet. I korridorene på sykehuset er det en spesiell kurvet himling, der man har ønsket å bevare det arkitektoniske uttrykket. Glamox har i samarbeid med Tom Rune Antonsen, Leder Drift Eiendom ved Rikshospitalet, utviklet et LED-kit til korridorarmaturen som Glamox leverte for 25 år siden. Dette muliggjør gjenbruk av matrialer som allerede er installert i bygningen, og sikrer en reduksjon av avfall og redusert miljøpåvirkning når en skal konvertere belysningen i bygget til LED. I tillegg er løsningen rask og enkel å skifte ut.
– Rikshospitalet er et av verdens ledende sykehus. Da er det passende å ha moderne belysning som holder et like høyt nivå, samtidig som man reduserer karbonavtrykket og bidrar inn i sirkulærøkonomien. Den nye, smarte belysningen vil gjøre det mulig for sykehuset å redusere strømforbruket til belysning med 60–80 prosent. Det er betydelig gitt at lysene nesten alltid er på, sier Toril Bache Jenssen, salgsdirektør for Glamox i Norge.
Den nye løsningen gir også store fordeler på vedlikehold.
– De tidligere T8-lysrørene måtte ofte skiftes ut, mens dette er et produkt som varer lenge. Det vil frigjøre tid brukt på vedlikehold. Den nye LED-belysningen har nemlig en levetid på 100 000 timer, sammenlignet med 8 000 timer på den gamle løsningen, sier Bache Jenssen.
Den nye belysningen sikrer også at Rikshospitalet overholder EU-Direktivet Restriction of Hazardous Substances (RoHS), som skal sørge for utfasing av lysrør i hele Europa (se merknader under).
Datek Installasjon skal installere belysningen under ledelse av prosjektleder Marius Bakke Gjørven. Lysinstallasjonen forventes å fullføres neste år.
De 1 200 nye LED-tilkoblede takarmaturene har forskjellige spesifikasjoner for Glamox C-95 taklamper. De minimalistiske taklampene vil bli koblet av DALI til et lysstyringssystem. I tillegg vil det installeres kontrollpaneler i korridorene og rommene.
De eksisterende 67 'Indi'-armaturene i korridortaket ble levert av Glamox for 25 år siden. De har en karakteristisk "grillfinish" på diffusoren, som gjenbrukes takket være Glamox sitt LED Kit.
Støtter sirkulærøkonomi
LED-kit er en miljøvennlig måte å bytte til LED-belysning på og er designet for å inngå i sirkulærøkonomien. Løsningene gjenbruker utformingen til eksisterende lysarmaturer, noe som resulterer i raskere installasjon og mindre avfall. Vanligvis er det et forhåndsmontert produkt som er lett å montere og består av en lyskilde, drivere og en diffusor.
RoHS-direktivet
EUs RoHS-direktiv skal redusere risikoen for menneskers helse og miljøet fra elektronikk og elektrisk avfall, ved å eliminere produkter som inneholder potensielt farlige materialer, for eksempel kvikksølv inne i lysrør. Fra 25. august 2023 ble de mest populære lineære (T5 og T8 ) fluorescerende rørene faset ut. Salg fra lager er tillatt til man går tom, derav behovet for å bytte til LED-belysning.
Det har ikke manglet på store begivenheter i Trondheim Spektrum det siste året, med kvartfinaler i håndball-VM for kvinner, Champions League i håndball for herrer og ikke minst Melodi Grand Prix-sirkuset.
Nå har Trondheim Spektrum gjennomført et prosjekt som gjør det mulig å bli vertskap for enda flere store sports- og underholdningsbegivenheter i tiden fremover. Gjennom en stor ettermontering er lysrørbelysningen i det 33 400 kvadratmeter store innendørsanlegget blitt erstattet med LED-belysning fra Glamox, som utvikler, produserer og selger profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet som blant annet har en del produksjon i Molde, har levert 1400 nye LED-lys i et prosjekt som har pågått siden 2018.
– Spektrum har nå fått på plass energieffektive LED-lys som vil redusere mengden elektrisitet som brukes til belysning med rundt 80 prosent. Det fører til lavere klimapåvirkning og lavere strømregninger. Innebygde sensorer gjør at lyset kun brukes når det trengs, som har ført til at strømforbruket i Spektrum har stupt. Siden LED-lys varer lenger vil vi også redusere vedlikeholdskostnadene og frigjøre personale, sier Jan Tøndelstrand, driftsleder i Trondheim Spektrum Eiendom, som eier og driver Trondheim Spektrum.
Tøndelstrand mener at de nye lysene kan gjøre Spektrum enda mer attraktive for større, internasjonale arrangementer. Den største hallen har en kapasitet på 12.000 personer under konserter og kan ta imot 8 900 sittende tilskuere på håndballkamper.
Endringen sikrer også at Trondheim Spektrum overholder den nye EU-forskriften som faser ut lysstoffrør over hele Europa.
– Glamox sin misjon er å skape belysningsløsninger som forbedrer folks prestasjoner og trivsel. Vi opplever at dette prosjektet bidrar til det ved å hjelpe Trondheim Spektrum å redusere sitt karbonavtrykk og spare kostnader, samtidig som at det blir en enda mer attraktiv arena for store, internasjonale begivenheter, sier Toril Bache Jenssen, salgsdirektør for Glamox i Norge.
Prosjektet begynte allerede i 2018, da den nybygde og største hall A ble utstyrt med 64 armaturer av typen Glamox i80 og 119 Glamox i90. Samtidig leverte Glamox 632 andre LED-armaturer til hallens kontorer, backstage, lagerområder, billettkontorer, toaletter, lounger, salonger, møterom, korridorer osv. Belysningen som ble brukt her er Glamox C70 lineære armaturer, C35 innfelte takarmaturer og D70-R downlights.
Neste fase av prosjektet startet i fjor da lysrør ble erstattet i hall D, E og F med totalt 567 Glamox C52-armaturer. Denne lavprofilerte, men robuste armaturen har en rekke lysfordelingsvarianter, noe som gjør den ideell for flerbrukshaller med stor takhøyde. Den har også utmerket blendingskontroll for komfort og visning av tilskuere og konkurrenter. Hall D har en større konsentrasjon av C52-armaturer, noe som gir nedlys og vinklet belysning for å tilfredsstille lysforholdene som kreves av TV-kringkastere. Armaturene er koblet av DALI til et lysstyringssystem.
Borås Energi og Miljö AB er et selskap som håndterer avfall og gjenvinning, fjernvarme og vann- og avløpstjenester til rundt 115 000 mennesker i og rundt byen Borås, som ligger 62 kilometer øst for Göteborg i Sør-Sverige. Selskapet leverer energi og oppvarming fra resirkulering av avfall, og fra biogass gjenvunnet fra behandling av avløpsslam.
Selskapet har et kraftverk med et opplyst areal på cirka 10 800 kvadratmeter, utstyrt med fire kjeler: to for konvertering av avfall og to for konvertering av bioavfall. Inntil nylig ble anlegget opplyst av tradisjonelle lysrør. Selv om selskapet skaper energi fra sirkulære kilder, ønsket de å redusere bruken av elektrisitet slik at det kunne levere mer til kundene. I tillegg ønsket de å overholde EUs miljødirektiver som faser ut kvikksølvholdige lyskilder i hele Europa.2
Etter å ha undersøkt alternativer med ulike leverandører, bestemte Borås Energi og Miljö AB seg for Glamox LED-belysning med styring. De bytter ut sine T8 lysrørarmaturer med rundt 800 Glamox i40 lineære armaturer. I varme områder over kjelene er det i tillegg fem lineære Glamox Mil G2 lineære armaturer, og i det 25 meter høye taket henger fem Glamox Cyberia Hi-Bay-lys. Disse ble valgt fordi de tåler temperaturvariasjoner fra -40 °C til 50 °C. Armaturene er utstyrt med PIR-tilstedeværelsessensorer, og styres ved hjelp av et Glamox Wireless Radio-system som betjenes via et nettbrett. Dette trådløse lysstyringssystemet gjør det også mulig for Borås Energi og Miljö AB å overvåke armaturenes status, i tillegg til strømforbruket.
– Vi har gått fra å ha armaturene våre på hele tiden til å ha lys bare når og hvor det trengs. Det trådløse styringssystemet var enkelt å konfigurere og enkelt å bruke. Vi jobber fortsatt med å optimalisere belysningsregimet vårt. I noen områder har vi for eksempel optimalisert lysene våre slik at de i gjennomsnitt bare er på i 5 eller 10 minutter om dagen. Når det er ferdig, forventer vi en samlet strømbesparelse for belysning på rundt 90 prosent, sier Ronny Sidenvik, energiingeniør i Borås Energi og Miljö AB.
– LED-armaturenes lange levetid har også ført til mindre vedlikehold. Tidligere hentet vi inn entreprenører for å gjøre vedlikehold, noe som ville koste rundt 500 000 kroner i året. Vi anslår at kostnaden i år blir under 100 000 kroner, sier Sidenvik.
– Det er givende å jobbe tett med en kunde som er så opptatt av sirkulærøkonomi. Vi anslår at Borås Energi og Miljö AB gjennom vår LED-belysning og styring vil spare samme mengde elektrisitet som årlig forbrukes av rundt 130 hjem, tatt i betraktning at mange hjem i Borås bruker varme fra andre kilder, sier Knut Rusten, Chief Sales and Commercial Officer for Glamox Professional Building Solutions-divisjonen.
Installasjonen av belysningen har blitt tilpasset driften av anlegget. Det begynte i fjor sommer og skal stå ferdig i april.
1 Ifølge SCB Statistiska Centralbyrån for Sverige, forbruker det gjennomsnittlige hjemmet i Sverige 20 000 kWh per år. I Borås har de fleste hjem varmtvann og varme levert av fjernvarme. Dette reduserer strømforbruket til lokale hjem til 5 000-6 000 kWh/år.
2 EU-direktivet om begrensning av farlige stoffer (RoHS) har som mål å forhindre risikoene som elektronisk og elektrisk avfall utgjør for menneskers helse og miljøet, ved å eliminere produkter som inneholder potensielt farlige materialer, som kvikksølv i lysrør. Fra 25. august 2023 ble de mest populære lineære (T5 og T8-rør) lysrørene faset ut. Salg fra lager er tillatt til de er utsolgt, derfor behovet for å bytte til LED-belysning.
Nordmenn tilbringer 90 prosent av tiden innendørs, enten det er på jobb, skole, barnehage, butikker, idrettshaller, hjemme og offentlige bygg. Vi vet mer om og mer om hvordan lyset påvirker oss, og både d-vitamin- og melantoninproduksjonen påvirkes av lyset. Dette er viktige vitaminer og hormoner for å være frisk og leve godt. D-vitamin for vi fra dagslyset og UV-strålene fra solen, og kan kun tilføres utenom sollys gjennom kosthold og vitamintilskudd. Melantoninproduksjonen derimot påvirkes også av elektrisk lys gjennom øyene. Derfor har belysningen vi utsettes for stor betydning for hvordan vi har det, og påvirker både nattesøvn, og våkenhet og synskomfort i løpet av dagen.
Belysning har ikke bare et stort potensial når det kommer til den menneskelige påvirkningen, men også på økonomi og energieffektivitet. Regjeringen har et mål om å spare 10 TWh i bygg innen 2030, og her kan belysningsbransjen bidra med hele 2 TWh besparelse. Samtidig som vi har et større behov for å spare strøm med høyere strømregninger og høyt energiforbruk, ble RoHS-direktivet gjeldende fra 2023. Dette gjør at det ikke lenger er lov å selge, produsere og importere lysrør. Det er ca. 10 millioner lysrør som må byttes ut til LED i løpet av de neste årene. Her er det en stor jobb som skal gjøres i både borettslag, privatboliger, utendørsanlegg og offentlige bygninger.
Lyskultur jobber med kompetanseheving for belysningsbransjen og ønsker å veilede alle involverte i en slik utskiftningsjobb til å gjøre de riktige valgene for hvert enkelt belysningsanlegg. I løpet av året arrangerer Lyskultur flere kurs om lys og belysning, og allerede onsdag 28.02 arrangeres kurset «Prosjektering av utendørsbelysning».
Prosjektering av utendørsbelysning tar for seg hele prosjekteringfasen for utendørsanlegg. Det gjelder både idrettsanlegg, maritime arbeidsområder, gater, veier, parker og uteområder utenfor private og offentlige bygg. Her går man gjennom planleggingsfasen, hvilke krav og veiledere som skal følges, økonomien bak planlegging og utføring, og hvilke valg man skal ta for å forbedre energieffektivitet, minske lysforurensning og samtidig tenke kvalitet for brukere av anleggene.
Et annet viktig grep man må tenke på i fasen med utskiftning fra lysrør til LED er lysstyring. Et bytte til LED kan redusere energiforbruket til belysning i et bygg med opp til 50 prosent, mens lysstyring kan spare mellom 10 og 30 prosent. Totalt er det altså opp til 80 prosent energibesparelse. Lysstyring gir brukeren kontroll på belysningen med styringssystemer, og reduserer energiforbruk og lysforurensning. Lyskultur arrangerer kurset «Lysstyring» den 07.03, og her får man en grundig innføring i hva lysstyring er, hvorfor man trenger det, og hvordan man bruker det. Kurset passer for alle som er involvert i planlegging og installering av et belysningsanlegg. Her kan man som elektriker og installatør få en kompetanse i hvordan man skal bruke lysstyring for å bedre belysningsanlegg og skape scenarioer som gjør at lyset brukes best mulig.
Belysning bidrar i stor grad til trivsel og trygghet i hjemmet. Boligen vår er der vi tilbringer mest tid, og utenom jobb er det der belysningen påvirker oss i størst grad. Vi blir eldre og bor hjemme lenger, og trenger derfor boliger tilpasset at man både blir mer ustø og svaksynt med alderen. Riktig belysning kan redusere fall og skader i hjemmet, og med god nok arbeidsbelysning kan man fortsette med hobbyer som strikking, håndarbeid og matlaging lenger. Det er nemlig ofte for lav belysning som gjør at man ikke ser oppgavene godt nok. Kurset Belysning og universell utforming som arrangeres den 14 mars, tar for seg hvordan man skal prosjektere belysning tilpasset flere brukere, både i privat bolig, sykehjem og offentlige utendørs og innendørs områder.
Det arrangeres også kurs i belysning i boligen den 19.03. Riktig belysning i boligen gir økt trivsel, og framhever arkitektur og interiør når man lyssetter riktig. Belysning kan også øke verdi på boliger ved salg, og her er det mye man må tenke på når man lyssetter. Kurset gir en innføring i belysning i alle boligens rom, hva man skal tenke på med farger, tekstiler og strukturer, og unngå å lyssette for mye, for lite eller feil. Kurset er nyttig for både prosjekterende, selgere og belysningsplanleggere, men også arkitekter, interiørarkitekter og designere
– LED-belysning er det klart mest energieffektive alternativet. Konverteringen av energi til lys er langt mer effektiv fordi LED er konstruert for å avgi lys, i motsetning til glødetråder og halogen som varmes opp, og der lys blir en bieffekt av denne oppvarmingen, forklarer Lyskultur, medlemsorganisasjonen og kompetansenettverket for lys og belysningsbransjen i Norge
Selv om overgang til LED sparer energi, er det fortsatt mer å hente. Blant annet ved å styre belysningen med sensorer for bevegelse og tilstedeværelse sier Lyskultur.
Illustrasjon: Lyskultur
Sensorstyring av lyset sparer opp mot 50 prosent på energien til belysning. Lyskultur anbefaler at alle lysanlegg utstyres med styring og sensorer. Likevel prosjekteres ikke alle anlegg med dette. Det kan skyldes kostnader, og i noen tilfeller også kompetanse. Hvis man ikke planlegger og prosjekterer godt nok, og ikke gjør en grundig behovsanalyse, ser man kanskje ikke verdien av å automatisk styre belysningen.
Styringen av belysningen kan ofte integreres i byggets sentraldriftsanlegg som overvåker annen automatikk.
Lysstoffør fases ut fordi de inneholder kvikksølv. RoHS-direktivet fra EU (Restriction of Hazardous Substances Directive) forbyr bruk av miljøgifter i elektriske og elektroniske produkt. Kvikksølvet brukt i lysstoffrør gjør at de faller inn under dette direktivet.
På grunn av mangel på gode nok alternativ, hadde lysstoffrør et unntak fra RoHS-direktivet. Det siste unntaket fra direktivet ble opphevet 25. august 2023. Nå er det forbudt å produsere og importere lysstoffrør og kompaktlysstoffrør i land i EU og EØS.
Så når lagrene er tomme, må lysstoffrøret erstattes med LED.
Lyskultur har estimerer at det er over 10 millioner lysarmatur må byttes ut eller oppgraderes til LED de nærmeste årene bare i Norge.
Jan Peter Amundal, seniorrådgiver i ENOVA, har jobbet med energieffektivisering av bygg siden 1990-tallet.
– Det er mye materialer i armaturene, deriblant metaller. Det kan blir et marked for ombruk av armatur i fremtiden, men det vil i stor grad bestemmes av markedet. Alternativt kan materialene gjenvinnes og brukes på nytt i andre produkter. Noen kan se nye forretningsidéer i gamle armatur, men det er vanskelig å spå i fremtiden, sier Amundal.
Hvis man vil ha bærekraftig belysning utover lavt strømforbruk, for eksempel med ombrukte armatur, kan man sjekke klimaavtrykket ved å titte på lampas EPD (Environmental Product Declaration).
EPD gjør at man kan gjøre mer bærekraftige valg ved innkjøp av belysning. Flere produsenter tar klimaansvar og bruker gjenvunnet materiale. Flere produsenter flytter også produksjonen nærmere Europa. Det reduserer klimagassutslippene knyttet til transport, forteller Lyskultur.
Ifølge Amundal bør man i mange nye næringsbygg legge til rette for mer dagslys. Dette gratis lyset reduserer behovet for innendørs belysning. Dagslys bidrar også til trivsel på arbeidsplassen, men må vurderes opp mot varmebehov siden glass isolerer dårligere enn en tett vegg.
– Selv sitter jeg i Powerhouse i Trondheim. Det er et tykt bygg, som kunne fått lite dagslys inn til kontorene. Men siden vi har en åpen sone midt i bygget, får vi dagslys inn fra begge sider, sier han.
Næringsbygg brukes mest på dagtid, når tilgangen på dagslys er best. En liten bieffekt, forutsatt riktig solskjerming, er at mer bruk av dagslys kan redusere behovet for kjøling siden færre lyskilder innendørs trenger å være påslått.
Næringslivet trenger ofte et offentlig incentiv for å dyttes i mer bærekraftig retning. Som for eksempel da energibehovet falt da glødepærene ble byttet ut til fordel for LED-belysning, eller når kvikksølvutslipp kommer til å reduseres ved at lysstoffrør blir borte.
Nå kan Amundal fortelle at ENOVA forbereder en ny støtteordning i løpet av høsten 2023 som kan gi et puff i retning av enda mer bærekraftig belysning.
– Man skal kunne søke støtte til å redusere levert energibehov til bygget, altså energien du kjøper. Det henger sammen med energimerkeordningen for næringsbygg. Dersom tiltak for belysning kan bidra til å redusere levert energi til bygget, kan det inngå i den nye ordningen, sier Amundal.
Amundal vil ikke røpe flere detaljer, og har ikke noen dato for når ordningen er klar, men sier den skal være søkbar i løpet av høsten.
SE BLADARKIV