Barnehagen blir på rundt 2000 kvadratmeter, og dimensjoneres for totalt 144 barnehageplasser, fordelt på 8 avdelinger med til sammen 41 ansatte. Arbeidet med å etablere brønnparker for oppvarming starter opp før sommeren og barnehagen skal etter planen stå ferdig i tredje kvartal 2025.

Prosjektet planlegges etter BREEAM-NOR Very good-sertifisering, som innebærer tydelige krav til bærekraft for bygget.

– NCC har solid kompetanse på denne typen bygg, og målet er å bygge en sunt og ressursbevisst barnehage som bidrar til en god hverdag for barna i Nordre Follo kommune. Kommunen har tydelig fokus på bærekraft i prosjektet og vi ser nå fram til å starte opp arbeidet og jobbe sammen med kommunen for å levere en barnehage for fremtiden, sier Jørund Thue, avdelingsleder i NCC Building Nordics Viken Øst.

Den nye barnehagen bygges i massivtre og skal gå over to etasjer. Deler av eksisterende bygningsmasse skal flyttes og gjenbrukes i den nye barnehagen. Prosjektet omhandler også et vernet bygg som er en del av utomhus-arealene, og skal settes i stand til bruk av barnehagen.

NCC har bygget en lang rekke barnehager og vil sammen med kunden levere en barnehage med løsninger som bidrar til gode og lærerike oppvekstmiljøer.

Kontrakten på 90 millioner NOK registreres i forretningsområdet Building Nordics i andre kvartal 2024.

Barnehager, skoler og andre undervisningsbygg er verst i klassen når det gjelder inneklima, viser en inneklimaundersøkelse fra 2023. Denne statistikken vil Harstad kommune til livs. Nå har Nord-Norge fått sin aller første svanemerkede barnehage, i nettopp Harstad.

– Investeringer i svanemerkede bygg som Sørvik barnehage inngår i Harstad kommune sitt klimabudsjett for 2024, sier Bengt Hyllestad, prosjektleder i Bygg- og eiendomstjenesten i Harstad kommune.

Sørvik barnehage ligger blant idylliske turstier og skiløyper. Nå kan den smykke seg med titlene Norges andre, og verdens nordligste, svanemerkede barnehage. Barnehagen har i dag 54 plasser og en total kapasitet på 72 plasser. 23. februar 2024 var det offisiell åpning av tre av de fire avdelingene.

Full kontroll på inneklimaet

I prosjektet i Sørvik barnehage ble GK hyret som leverandør av inneklimaløsninger og byggautomasjon.

Even Johansen, prosjektleder i GK, har jobbet med byggautomasjonen i barnehagen.

– Det har vært en entreprise som har involvert et tverrfaglig GK-team innen ventilasjon og byggautomasjon. Vi har levert løsninger som skaper godt inneklima og innemiljø – som ventilasjonsanlegg og automatikk for styring av ventilasjon, varmeanlegg, lysstyring og solavskjerming. I tillegg har vi levert et godt sentralt driftssystem, GK Cloud, som gir enkel styring og god kontroll over anleggene til personene som skal drifte bygget, sier Even Johansen.

Mål om Svanemerket fra dag én

Totalentreprenør i prosjektet har vært Peab Bjørn Bygg, med prosjektleder Hugo Gleditsch i spissen.

– For å lykkes med å oppnå kravene til Svanemerket sørget vi for å være svært tidlig ute med å beslutte byggeteknikk, løsninger og produkter. GK og øvrige tekniske fag har gjort en formidabel jobb med tidlig prosjektering og god oppfølging i byggeperioden. Det var prosjektet godt tjent med, sier han.

Svanemerket er en offisiell miljøsertifisering for produkter, tjenester og bygg i Norden. Til svanemerkede bygg stilles en rekke krav for å minimere byggets miljø- og klimafotavtrykk gjennom hele byggets livssyklus. Dette innebærer blant annet ressurseffektivitet, klimabelastning, lavt energiforbruk, godt inneklima, materialforbruk, avfallshåndtering, og en kvalitetssikret byggeprosess.

Verst inneklima for følsomme grupper

Ifølge FHI har inneklimaet i skoler og barnehager har stor betydning for helse, trivsel og lærling. Barn og unge er ekstra følsomme for eksponering av luftforurensning, for eksempel av virus og andre partikler. Dette gjelder spesielt de minste barna, som er dårligere til å unngå eksponeringssituasjoner, og har mer hånd-til-munn kontakt. Barn puster i tillegg inn mer luft i forhold til kroppsvekten sin sammenlignet med voksne.

Også blant voksne kan har kvaliteten på inneklimaet påvirkning på blant annet produktivitet og prestasjon, og kan bidra til helseplager som hodepine, tretthet, og økt risiko for astma. Ifølge inneklimaundersøkelsen gjennomført av Respons Analyse på oppdrag av GK i fjor, er inneklimaet generelt verst i undervisningsbygg og helsebygg. Av respondentene oppgir 2 av 5 ansatte i barnehager, undervisningsbygg, helsebygg og på sykehus at de har dårlig eller svært dårlig inneklima. Dårlig ventilasjon og feil innetemperatur oppgis som de største synderne for inneklimaet.

Energieffektivt med behovsstyrte løsninger

Det er også ventilasjon og romoppvarming som er den største energityven i barnehager, ifølge SINTEF. Ifølge statistikkene deres ligger det gjennomsnittlige årlige energiforbruket i en norsk barnehage på 200 kWh/m2. Totalt regnes imidlertid energiforbruket i skoler, barnehager og andre undervisningsbygg som moderat i forhold til sykehus og forretningsbygg, blant annet på grunn av lavere brukstid. Likevel er det alltid lønnsomt og bærekraftig å holde energiforbruket lavest mulig. Blant mange gode tiltak er inneklimaløsninger som for eksempel justerer luftmengde og temperatur etter faktiske målte behov svært viktige for energieffektivisering. Nettopp slike løsninger GK har levert til Sørvik barnehage.

– For best mulig energieffektivitet er anleggene behovsstyrte. Det vil si at ventilasjonen styres ut ifra om det er mennesker til stede eller ikke, og ut ifra hvor mye CO₂ som finnes i rommet, forteller Johansen i GK.

Harstad investerer i fremtidsrettede bygg

– Samarbeidet med GK, Harstad kommune og stiftelsen Miljømerking var svært vellykket. Sammen klarte vi å levere en flott barnehage – og det før sluttfristen, avslutter Gleditsch i Peab Bjørn Bygg.

Samtidig har ikke Hyllestad og Harstad kommune tenkt til å se seg tilbake.

– Pågående prosjekter med Svanemerket er Nordsida skole og en ny turn- og kampsportshall. I sistnevnte har vi brukt deler av Svanemerket da slike bygg ennå ikke kan Svanemerkes. Fremover skal vi satse på Svanemerkede bygg der det er mulig, Vi er stolte av kommunens satsning på miljøvennlige bygg, og kommer til å basere oss på Svanemerkede bygg der det er mulig, slik at vi kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene, avslutter Hyllestad i Harstad kommune.

– Kirkenes hadde tidligere en barnehage fra syttitallet i sentrum. Den ble bestemt revet, og ny skulle bygges på samme plass. Det er ingen andre sentrumsnære barnehager, så behovet er stort.

Prosjektleder i Sør-Varanger Kommune, Trond Egil Lundgren, forteller at kommunestyret vedtok å bygge en seks-avdelings barnehage, forberedt for en utvidelse til åtte. Den nye barnehagen er bygget etter passivhusstandard. Så er det boret etter jordvarme, noe som vil gi minimalt med fyringsutgifter på bygget.

– Det var en utfordrende tomt, fordi den er trang og bratt – slik at vi måtte bygge med sokkel. Personalet er i sokkelen, og avdelingene i første etasje – med inngang på øvre side. Så måtte vi legge om kulverten til elven fra førstevann, som lå der den nye barnehagen måtte bygges.

I Sør-Varanger er det mye leire, og det ble gjort mange grunnundersøkelser og vurderinger av tomten. Ingen vil ta noen sjanser etter Gjerdrum-ulykken, forteller Lundgren. På øvre side ble det fylt opp med en motfylling for å stabilisere grunnen.

– Tomten ligger lunt og fint til, med en stor skog ved siden av. Det er fine solforhold, og lite trafikk. Vi har fått til en god planløsning, med et fantastisk flott uteareal.

Lokal arbeidskraft

Totalentreprenøren har valgt å engasjere stort sett bare lokal kompetanse og arbeidskraft. I kommunen er de glade for at det meste bygges på plassen, og ikke kommer i seksjoner fra andre land.

Kenneth Helgesen Einvik er prosjektleder hos Tecto Entreprenør AS. Han mener kvikkleire er ikke ekstremt vanskelig, så lenge geoteknikere går inn og kartlegger, analyserer og håndterer slike forhold.

– Når det foreligger en løsning på problemet, og vi har arbeidstegninger vi kan forholde oss til, så blir det litt som med alt annet vi bygger. Byggherre ønsket videre at dette skulle bli et passivhus, og det gjør byggingen litt mer omfattende. Men vi har bygget passivhus også tidligere, så dette har vi erfaring med.

– Det har vært krav til materialbruk og klimagassutslipp, og på oss virker det som om leverandørene er gode til å tilpasse seg. Vi har egentlig valgt materialer vi vanligvis benytter oss av, og så ser vi at det er godt nok for kravene som kommer med et passivhus som dette. Det er gøy å se.

– Det er en krypkjeller i bygget. Teknisk anlegg var i de opprinnelige planene delvis plassert i den kjelleren. På grunn av problematikken med kvikkleire er det anlegget nå flyttet, slik at vi er helt sikre på at det er stabilitet i området. Vi regner med å bli ferdige med vårt arbeid innen utgangen av året, mener Helgesen Einvik.

– Vi bygget en barnehage i Mehamn for noen år siden, og avstandene her oppe er store. Det gjør at det er ekstra gunstig for oss å kunne gjøre bruk av lokale underentreprenører. Det koker selvsagt til en viss grad ned til et budsjettspørsmål, men det er også et ønske vi strekker oss etter, å benytte lokal kompetanse og arbeidskraft.

– Vi har også knyttet til oss tre flykninger fra Ukraina. Vår anleggsleder på byggeplassen, Brede Sæther, ble forespurt. Han snakker også russisk. Vi ansatte dem i prosjektet, som hjelpearbeidere.

Sæther forteller at den første som dukket opp på anlegg har erfaring som maskinkjører fra hjemlandet. Han ville ikke «gå å slenge» i kirkenes.

– Totalt har vi knyttet til oss tre fra Ukraina. Sistemann kom også på eget initiativ. Det er flinke folk. De er arbeidssomme, og de har vært et godt tilskudd. Vi ønsker å kunne ansette dem fast, men det er vanskelige tider i byggenæringen, dessverre.

Valgte «spennende» materialer

Linda Nielsen har vært prosjektleder for Verte Landskap & Arkitektur AS. Hun synes løsningene de har valgt er vellykkede. Det er for eksempel blitt et fint skille mellom arealene der det er barn, og trafikk på et annet, separat område.

– Vi har stort sett detaljtegnet fra det som var fra før, men jeg vet at noe er hentet fra en barnehage i Mehamn. Den er veldig lik den vi bygger her i Kirkenes. Jeg liker at vi har tatt med ideen derfra at barna har mulighet til å løpe litt rundt oppe og nede i bakken, og at de dermed har litt ulike områder å bevege seg i.

– Vi har vært veldig fornøyd med at vi har kunnet jobbe mye med materialer. Vi har selvsagt forholdt oss til gjeldende krav, men vi har samtidig hatt muligheten til å velge materialer vi tror er spennede for barn. Både voksne og barn, egentlig. Vi fikk også en tilleggsoppgave, som gjelder anskaffelse av møbler. I den sammenheng har vi hatt en tett dialog med de ansatte i barnehagen, og teknisk avdeling i kommunen.

– Vi så blant annet på hvor mye av det som allerede er iden eksisterende barnehagen som kan brukes videre, og hva som trengs av nye ting. Vi har derfor involvert både arkitekt og interiørarkitekt på dette. I sum har alt dette gjort at vi har kunnet bidra på en helt annen måte enn hva vi ville kunne gjøre uten så tett dialog med brukerne og de andre.

Barn liker det bratt

Hos HUS Arkitekter forteller parter og sivilarkitekt Tom Forsberg at kommunen lurte på om de kunne hjelpe dem å tegne en barnehage i Kirkenes sentrum, bygget på tilsvarende løsninger som de hadde vært med på å bygge tidligere på skytterhusfjellet i Kirkenes.

– Kommunen var veldig fornøyd med den løsningen. To og to avdelinger er slått sammen, slik at det blir flere personale å fordele tilstedeværelsen på – både om morgenen og på ettermiddagen. Det er en stor fordel, dersom noen er syke eller på annet vis indisponible. Antall «steder» for ulike aktiviteter blir også flere med denne løsningen.

– Det viktige når vi bygger for små barn er at vi lager inne- og utearealer som er litt forskjellige. Det er viktig at vi gir barna litt utfordringer, og at de har godt lys og god utsikt. Barna bør også se masse fine farger, overflater og fine møbler. Samtidig skal det være trygt og godt, og litt hjemlig. Vi bruker derfor mye tre, og «varme» materialer.

Denne saken ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.

– Vi er omgitt av arkitektur hele tiden, nesten uansett hvor vi befinner oss. God arkitektur, om det er bygninger, interiør eller landskap, skaper bedre lokalsamfunn hvor folk vil bo og leve livene sine. Dette er noe regjeringen ønsker å se mere av, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Årets utmerkelser deles ut i Oslo torsdag 14. mars.

De seks arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket i år er Nye Langøyene, Delta, HasleTre, Haukeland underjordiske holdeplass, Nordtvet gård barnehage og Asak FLYT.

– Med DOGA-merket ønsker vi å løfte fram de aller beste eksemplene på samfunnsnyttig, bærekraftig og inkluderende arkitektur. Selv om årets mottakere er svært ulike, viser de alle hvordan god arkitektur skaper bedre løsninger for både mennesker og samfunn, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Haukeland underjordiske holdeplass: En katedral under fjellet

Lenge har Bergen bare hatt én bybanelinje. Den går mellom Byparken og flyplassen. Skulle du til for eksempel til byens universitetssykehus, måtte du finne deg annen transport.

Da Bybanens linje 2 ble vedtatt mellom sentrum og Fyllingsdalen, var det naturlig at Haukeland skulle få sitt eget stopp på ruten. Dette stoppet skulle dessuten bli noe helt utenom det vanlige, nemlig Bergens første underjordiske holdeplass.

Byggherren Bybanen Utbygging ved Vestland fylkeskommune satte sammen et fagtungt lag bestående av 3RW arkitekter, Veidekke og Sweco Norge sammen med Smedsvig Landskapsarkitekter og lysdesignerne i Light Bureau. Disse jobbet tett sammen i et tverrfaglig prosjekt som strakte seg over flere år.

Målet var å skape en vakker, trygg og tilgjengelig holdeplass, og et knutepunkt med gode møteplasser. Samtidig måtte Bybanens enkle formspråk og brukersentrerte design videreføres. For å sikre at holdeplassen ble bygget for alle, ble flere brukergrupper involvert, blant annet ansatte ved Haukeland sykehus og personer med funksjonsvariasjoner.

Nå har bergenserne fått et bybanestopp de kan være stolte over. Den underjordiske holdeplassen ligger 30 meter under bakkenivå, og kan ta unna 14 500 passasjerer daglig. Inngangen skjer via elegante glasspaviljonger, og de reisende kan velge mellom trapp, heis eller rulletrapp i tre nivåer. Nede i den storslåtte plattformhallen har kunstneren Inger Johanne Rasmussen utsmykket gulvet som en mangefarget stjernehimmel.

Juryen hyller den underjordiske holdeplassen og mener den med rette kan kalles Bergens nye katedral.

«Dette er et vakkert og forseggjort rom basert på behersket bruk av materialer og sjeldent godt arkitekthåndverk. Vi oppfatter stedet som spektakulært, nesten sakralt. Det er elegant utført med varm materialitet og virkningsfull bruk av lys, slik at holdeplassen fremstår som inviterende og menneskelig,» skriver juryen i sin vurdering.

Nordtvet gård barnehage: Arkitektur på barnas premisser

De fleste barnehagebygg følger en etablert og nokså tradisjonell mal. Da Pioner barnehager skulle bygge barnehage i tilknytning til en besøksgård i Groruddalen, bestemte de seg for å sette barna i sentrum for prosessen.

Prinsippet om «rommet som den tredje pedagog» ble førende for hele prosjektet. Pedagogene i Pioner jobbet tett sammen med arkitektene i Morfeus for å skape en barnehage som stimulerer barnas trang til å utforske. Ved hjelp av 3D-modellering ble alle bygningsdelene skjært ut ved en fabrikk i Oslo og montert på stedet.

Resultatet er en barnehage som i praksis er et eneste stort lekeapparat. De forskjellige rommene stimulerer sansene og inviterer til lek og utfoldelse, med lekeplass og kaniner på taket og et eget trikkerom med gjenbrukte møbler fra Sporveien. Utendørs dyrkes det grønnsaker, frukt og bær, og det bor sauer og høns i uthuset.

De fem avdelingene i barnehagen er vendt mot husets hjerte: et innvendig, levende tuntre. Fasadens trekledning er vedlikeholdsfri, mens innvendige vegger av massivtre sørger for godt inneklima og en trivelig stemning. Barnehagen glir godt inn i miljøet rundt Nordtvet gård, og har blitt et populært innslag lokalt på Kalbakken.

Juryen roser Pioner barnehager, Morfeus arkitekter og samarbeidspartnerne Studio HP, Holo Design, Jo Morten Hagen og Oslotre for å ha formet et vakkert og funksjonelt bygg som tar barna på alvor.

«Vi vil berømme Nordtvet gård barnehage for en rikt utformet romlighet, god materialbruk, fin detaljering og kreativ utnyttelse av taklandskapet. Heldige er de barna som får plass her. Barnehagens verdi strekker seg samtidig utover dens pedagogiske rolle ved at den også tjener som et samlingspunkt for ulike arrangementer i lokalmiljøet,» uttaler juryen.

Asak FLYT: Norske heller løser overvannsproblemer

Været vil bli stadig mer ekstremt i årene fremover, noe som øker behovet for gode overvanns- og dreneringsløsninger. Derfor har Asak Miljøstein, en tradisjonstung produsent av betongprodukter, i flere år forsket på såkalte permeable dekker sammen med SINTEF.

Forskningssamarbeidet med SINTEF og NTNU pågikk i fire år, og Asak Miljøstein tok med de gode resultatene til Snøhetta. De gikk strategisk til verks for å forstå samfunnsbehovet for gode overvannsløsninger.

Sammen har de skapt Asak FLYT, et sekskantet hellesystem som gir både funksjonell og estetisk fleksibilitet når nye overflater skal legges. Ved styrtregn dreneres vannet effektivt gjennom hellene og ned i underlaget.

Hellene er robuste, stabile og har lang levetid. Flere produsenter i andre land forhandler nå med Asak Miljøstein om å få produsere og selge de norske hellene.

Juryen berømmer Asak Miljøstein og Snøhetta for å ha funnet en god løsning på et økende problem. De mener hellene er et godt eksempel på hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper verdi for samfunn, miljø og økonomi.

«Uttrykket er enkelt og formsterkt, og hellene lar seg kombinere på mange smarte måter. Systemet gir rom for å skape varierte og spennende utegulv på alt fra bytorg til gårdsplasser og industritomter. Vi mener utformingen med fleksible mellomrom og naturlig drenering er en genial designløsning som beriker omgivelsene,» skriver juryen i sin kjennelse.

Delta: Lysende byutvikling

Det nye Tullinkvartalet i Oslo sentrum har det meste: Ny og gammel arkitektur, urbane byrom, vinbar, spisesteder og kontorer. Men for at byrom skal fungere optimalt, trengs noe ekstra: En identitetsmarkør som løfter området og får det til å skille seg ut i hovedstadens mylder av attraksjoner.

Eieren Entra utfordret designpartner Void. Sammen kom de opp med idéen om å lage en lysinstallasjon som kunne pirre folks nysgjerrighet og lede dem inn i bakgårdslabyrinten – en lysende, pulserende veiviser inspirert av elvedeltaer og flytende lava.

Samtidig måtte lysinstallasjonen tåle våte høstkvelder, iskalde vinterdager og slitasjen fra hundretusener av sandaler, sko og støvler. Et tverrfaglig team av industridesignere, dataingeniører og teknikere bygget derfor en prototyp. Denne ble grundig testet før endelig beslutning ble tatt.

Den ferdige løsningen, Delta, leder besøkende mellom kvartalets attraksjoner. Den består av mer enn én kilometer med LED-armatur og aluminiumsprofiler, så vel som et stort antall sensorer som lar installasjonen interagere med de som går på den. Samtidig som Delta tiltrekker turister og nysgjerrige, skaper installasjonen stolthet og tilhørighet blant de som bruker kvartalet.

Juryen kaller Delta et flott tiltak som revitaliserer og tilfører identitet til Tullin-området.

«Lysinstallasjonen i bakken i det nye Tullinkvartalet i Oslo gjør området levende. Den vekker nysgjerrighet hos besøkende og forbipasserende, og viser vei gjennom smug og bakgård. Delta er en nennsom og subtil kunstinstallasjon. Lys kan noen ganger oppfattes som støy, her oppleves det som menneskelig og lekent. Når strømforbruket er minimalt og effekten så stor, spør vi oss hvorfor vi ikke ser mer av dette,» står det i jurykjennelsen.

Nye Langøyene: Gjenskapte badeidyllen i Oslofjorden

Byens politikere ville stoppe forurensingen og gjenskape Langøyene som badeidyll. Saken havnet på Eiendoms- og byfornyelsesetatens bord, som etter en anbudskonkurranse engasjerte Veidekke som totalentreprenør. Arkitekter og landskapsarkitekter fra Asplan Viak ble videre engasjert av Veidekke.

Asplan Viak gjennomførte en grundig analyse av området, før de tegnet ut den nye badeperlen. Det ble lagt ned en stor innsats for å stoppe spredningen av miljøgifter, og for å beskytte rødlistede arter og sårbar vegetasjon.

Resultatet er et flunkende nytt kaianlegg med paviljong, gangveier, strandpromenade, sitteamfi, kiosk, dusj og toaletter for badegjestene. Her er også et eget badeanlegg tilpasset besøkende med funksjonsnedsettelser, mens en bølgebryter også kan brukes som badebrygge. Et spesialdesignet dekke forsegler det gamle deponiet og sikrer nødvendig ventilasjon av gasser fra avfallet.

Nye Langøyene ble overlevert til Bymiljøetaten, og våren 2022 ble øya igjen åpnet opp for publikum, denne gangen som en universelt utformet destinasjon for alle. Den nygamle badeperlen har raskt blitt populær blant byens befolkning. Samtidig viser nye målinger at utslipp fra deponiet er redusert til et minimum.

Juryen kaller prosjektet et kinderegg innen landskapsrestaurering, der vi både får badeglede, naturvern og mindre forurensing.

«Dette landskapsprosjektet viser hvor vellykket det kan bli når enkelhet får være rettesnor for formgivningen. Kombinert med robuste og ujålete materialer gir dette et vakkert, attraktivt og inkluderende landskap. Vi håper å se flere slike restaureringsprosjekter som tilbakestiller naturen og legger til rette for rekreasjon på plasser som tidligere har vært dominert av industri og avfall,» lyder jurykjennelsen.

HasleTre: Ombrukbart kontorbygg i tre

Byggesektoren står for opptil 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Hvordan kan vi bygge mer miljøvennlig og bærekraftig? Höegh Eiendom og AF Eiendom bestemte seg for å svare på denne utfordringen.

Sammen med arkitektfirmaet OsloTre – og med innovasjonsstøtte fra Enova – gikk de i gang med å utvikle et nytt trehuskonsept for kontor- og næringslokaler. Ambisjonene var store: Ikke bare skal betong og stål så langt som mulig erstattes med trevirke, men hele bygningen skal kunne demonteres og gjenbrukes når det ikke lenger er behov for den. Samtidig måtte den være så solid og fleksibel at den kan stå i lang, lang tid, helst flere hundre år.

En sentral tomt på Hasle i Oslo ble valgt ut, og en bredt sammensatt prosjektgruppe som i tillegg til byggherre besto av en rekke tekniske rådgivere samt totalentreprenør Seltor Gruppen og I-d. Interiørarkitektur & Design gikk i gang. Underveis i prosjektet kom Redd Barna inn som leietaker. Sammen med foreningens egen interiørarkitekt, Romlaboratoriet, bidro de til å trekke de sirkulære og bærekraftige ambisjonene enda lengre enn det som var planlagt.

Resultatet er HasleTre, et helt unikt, ombrukbart kontorbygg. Tre-mot-tre-sammenføyninger utgjør bygningens bæresystemer, mens prefabrikkerte trekonstruksjoner gjør både montering og fremtidig demontering til en enkel oppgave. Samtidig er HasleTre bygget for å vare. En fleksibel planløsning gjør at lokalene enkelt kan endres og tilpasses. Innvendig bidrar tre og kork til god akustikk og et sunt inneklima.

Juryen kaller HasleTre et forbildeprosjekt både i form og materialbruk.

«I en verden med ressurs- og klimautfordringer trenger vi virkelig å tenke nytt rundt gjenbruk og materialer. HasleTre demonstrerer en helt ny måte å bygge på. Den innovative byggeteknikken baserer seg på prefabrikkerte deler i massivtre som kan tas fra hverandre og settes sammen på nye måter. På innsiden har de skapt åpne, innbydende rom som utstråler varme og tillit,» uttaler juryen.

Det første spadetaket ble tatt på sensommeren for to år siden. Nå står Sørvik barnehage i Harstad endelig klar.

– Harstad kommune viser politisk lederskap og vilje til å jobbe for å oppnå ambisiøse krav til klima og miljø. Valgene som tas i byggeprosessen utgjør en forskjell, og helhetstankegangen er vesentlig. Det tar Harstad kommune på alvor. De er nå først ute med en svanemerket barnehage i hele landsdelen. Faktisk er dette verdens nordligste barnehage, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket.

Barnehagen oppfyller blant annet strenge krav til at bygget skal ha lavere strømforbruk, bruke mer bærekraftige materialer, byggevarer av høy kvalitet, og strenge krav til kjemikaliebruk.

– De neste årene skal det bygges over 270 nye barnehager her i landet. «Se til Harstad» sier vi bare, for de bygger for fremtiden – med omtanke for barna våre, naturen og kloden, sier Lund.

Sørvik barnehage er et av flere svanemerkede bygg i Harstad. I kommunens klimabudsjett for 2024 er det i tillegg vedtatt å svanemerke flere avlastningsboliger for unge funksjonshemmede, en skole, et tilbygg på en barneskole og småhus.

Asker kommune, NCC og Sweco Architects signerte i mai 2023 en samspillskontrakt for den nye barnehagen. I samspillsfasen ble det jobbet med å utvikle et bygg best mulig tilpasset brukerne og deres behov. I januar i år fikk kommunen klarsignal fra formannskapet for å inngå byggekontrakt med NCC.

– Dette har vært en god samspillsfase, og vi har hatt gode prosesser og diskusjoner med NCC. Vi går nå i gang med neste fase, og jeg er sikker på at vi får en meget god barnehage til våre minste innbyggere i kommunen, sier Lars Hanstensen, prosjektleder i Asker kommune.

– Det har vært en god prosess og resultatet av samspillsfasen med Asker kommune, arkitekter og underentreprenør har gitt oss en god plan. Føyka barnehage blir en god barnehage som legger til rette for gode leke- og læringsarenaer både inne og ute, sier Bjørn Kristian Hole, avdelingsleder i NCC.

Passivhus og energibrønner

Den nye barnehagen vil ha energibrønner som vil forsyne barnehagen med varme og kjøling gjennom året. Det blir lagt opp til solceller på taket, som ytterligere vil tilføye barnehagen egen strøm.

Asker kommune har et høyt ambisjonsnivå på bærekraftige løsninger og miljøtiltak i barnehageprosjektet og har gått for gode og fremtidsrettede løsninger for barnehagen. I tillegg til energibrønner og solceller vil Føyka barnehage bygges etter passivhusstandard.

– Løsningene i prosjektet bidrar til et bygg med god kontroll på energiforbruket i den daglige driften av barnehagen. Vi vil også se på muligheten for å bruke lavkarbonbetong i deler av prosjektet, sier prosjektleder i NCC, Karl Kristian Hållman Sagen.

6 avdelinger med kapasitet til 120 barn

Føyka barnehage vil få 6 avdelinger, med en kapasitet til 120 barn. I tillegg til bygget skal uteområdet forbedres og utvides. Byggestart er planlagt til første kvartal i 2024 og etter planen skal barnehagen stå klar i august 2025.

– Barnehager og undervisningsbygg er en type byggeprosjekt NCC har solid kompetanse på å gjennomføre og vi ser frem til å iverksette de planene vi har lagt sammen med alle involverte, sier Hållman Sagen.

Ordren registreres i forretningsområdet Building Nordics i Q1 2024.

Kontraktsbeløpet utgjør cirka MSEK 191 ekskl. mva.

Paradisskolan beregnes å åpne høsten 2021 i bydelen Tjärna for 500 barn i barnehage og grunnskole til og med sjette klasse. I tillegg til skolen, bygges det en idrettshall. Det totale arealet er ca. 10 000 kvadratmeter.
Skolen bygges i tråd med konseptet «Skolen midt i byen». Det innebærer at lokalene skal være et møtested for alle aldre og ulike interesser i nærområdet, også utenfor skoletiden.

– Vi er glade over å ha fått tillit til å bygge Paradisskolan og til å bidra til å utvikle Borlänge med et nytt sted der mennesker kan møtes, sier Bård Frydenlund, konserndirektør for Sverige i AF Gruppen.

Arbeidet med Paradisskolan startet i fjor. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Hemsö Fastighets. Datterselskapet Hemsö Skolfastigheter overtar rollen som byggherre fra Borlänge kommune etter at kontrakten er inngått. De ferdigstilte lokalene vil leies ut til Borlänge kommune.

HMB Construction er et av syv datterselskaper i AF Gruppen Sverige. HMB bygger i Stockholm, Mälardalen, Dalarna, Västmanland, Uppland og Gästrikland. Selskapet omsetter for 1,3 milliarder svenske kroner (2018).