Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Med de nye EU-kravene om bærekraftrapportering (CSRD) på trappene, etablerer Construction City Cluster et nytt nettverk for å utvikle felles løsninger. Det unike initiativet samler virksomheter fra alle deler av verdikjeden i et tidlig-fase samarbeid, som skal sikre at bransjen står sterkere rustet til å møte fremtidens rapporteringskrav.
Nettverket lanserer sin ferske rapport, som trekker frem viktigheten av å utvikle praktiske løsninger som er enkle å ta i bruk for alle selskap, uavhengig av størrelse.
– Vi ser en unik mulighet til å skape noe som vil gagne hele bransjen. Rapporten peker på løsninger som reduserer den administrative byrden og sikrer at vi oppfyller kravene på en effektiv måte, poengterer Niklas Pedersen, prosjektleder i Construction City Cluster.
Videre peker rapporten på tiltak som skal bidra til bedre samhandling, økt kompetanse, effektiv datainnsamling og standardisering. Det nyetablerte nettverket skal ta tak i funnene i tiden fremover.
– Bransjen står overfor store endringer i hvordan vi må rapportere og dokumentere bærekraft. Nettverket gjør oss i stand til å omsette innspill til praktiske løsninger som styrker oss på tvers, fortsetter Eyvind Zetterberg, innkjøpsleder for forretningsutvikling og analyse i Veidekke.
Små og mellomstore bedrifter (SMB) står overfor spesielt store utfordringer når det gjelder å tilpasse seg nye rapporteringskrav. Per Møller-Pedersen, daglig leder i Storm Aqua, understreker viktigheten av nettverket for selskaper som hans.
– Som en SMB er vi avhengige av at det finnes løsninger som er tilpasset vår kapasitet og ressurser. Det at vi får være med i denne prosessen fra starten av, betyr at vi kan bidra til å forme løsninger som fungerer for hele verdikjeden – fra de største til de minste aktørene, avslutter Møller-Pedersen.
Meld interesse for CSRD-nettverket i Construction City Cluster her.
Construction City Cluster (CCC) er en næringsklynge for bygg, anleggs- og eiendomsbransjen. CCC har cirka 130 medlemmer fra hele verdikjeden, med alt fra oppstartselskaper til etablerte bedrifter og akademia, og jobber for å gjøre bransjen mer effektiv, grønn og attraktiv. Dette gjennom innovasjonsprosjekter, kompetanseheving og nettverksbygging.Fakta:
Rapporten, The Steel and Concrete Transformation: 2024 market outlook on lover emission steel and concrete, er basert på svar fra over 250 selskaper fra 42 land, og hva de mener om å bruke og betale mer for stål og betong som forurenser mindre. I tillegg kommer det frem hvorvidt disse selskapene er klare for å ta i bruk mer miljøvennlige materialer, og hva som stopper dem fra å bruke mer av dem.
45 % av respondentene sier de er villige til å betale mer for utslippsreduksjoner på minimum 25 % for stål, mens 57 % ville være villige til å gjøre det for reduksjoner over 50 %. For betong er tallene henholdsvis 40 % og 49 %. Selv om viljen til å betale varierer på tvers av sektorer og geografier, rapporterte 52 % av respondentene en høyere tilbøyelighet til å gjøre dette sammenlignet med for ett år siden, mens 34 % rapporterte ingen endring.
Rapporten viser at mange bedrifter er klare for dagen hvor klimavennlig stål og lavkarbonbetong er det vanlige. Hele 78 % tror at slike materialer blir standard innen det neste tiåret. Tallene understreker at industrien skjønner at de må endre seg både på grunn av regelverk og etterspørsel fra markedet.
Selv om viljen er stor, viser resultatene også at det fortsatt finnes hindringer. Virksomhetene forteller at de største utfordringene er høye kostnader, utdaterte holdninger og mangel på kunnskap.
Bedriftene mener at myndighetene spiller en viktig rolle i overgangen til mer miljøvennlig stål og betong. Av tiltak nevner de skattefordeler, tilskudd og karbonprising som viktige tiltak for å støtte denne prosessen. Uten denne type politiske tiltak er det fare for at vi ikke klarer å skifte til bærekraftige materialer raskt nok. Det haster med å få på plass effektive politiske tiltak for å støtte denne endringen.
– Lederne i næringslivet fører aktivt an i endringen for økt bærekraft. Markedet viser tydelig interesse for mer miljøvennlige materialer som stål og betong, og er villig til å betale for dette. Dette bør leverandører, myndigheter og investorer ta hensyn til, sier Jen Carson, leder for Industri i Climate Group.
Selv om mye arbeid gjenstår for å akselerere utviklingen mot mer miljøvennlige materialer. Bedrifter må kunne velge mer bærekraftig stål og betong, og myndighetene må fjerne hindringene så raskt som mulig. Dette kan stimulere etterspørselen fra bedrifter og skape en betydelig forandring i hele sektoren.
– Det faktum at flere selskaper nå er villige til å betale mer for stål og betong med lavere utslipp sender et sterkt signal til markedet. For at endringer skal skje raskere, må forskjellige aktører - politikere, investorer, de som kjøper stål og betong, og til slutt kundene som må godta en høyere pris - jobbe sammen. Vi må bygge videre på dette for å raskt redusere utslipp i tungindustrien og jobbe mot å nå nullutslipp globalt, sier Michael Simmelsgaard, Chief Operating Officer i Rambøll.
Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Våre medlemmer viser stadig flere flotte eksempler på at vår næring både kan og vil bygge og drifte grønt. Og beregninger fra enkeltprosjekter viser oss at vi KAN nå 2030-mål om 50–55% klimakutt allerede i dag, hvis vi virkelig vil.
Men enkeltbygg synes ikke på statistikken og vår næring står fortsatt for nær 40% av energibruken, 40% av materialbruken, og en økning i avfallsmengdene. Utfordringen er å gå fra eliteidrett til breddeidrett. Og da trenger vi å forbedre rammebetingelser for næringen. Først når det grønne alternativet er det enkleste og mest kostnadseffektive valget, får vi med alle.
Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse lanserte derfor 20 politiske strakstiltak under Arendalsuka i år – ti for rikspolitikere og ti for lokalpolitikere. Her foreslår vi både endring i regelverket og nye insentiver, etter inspirasjon fra elbilpolitikken. Vi oppfordrer også det offentlige til å gå foran som utbygger, forvalter og leietaker. Siri Gåsemyr fra Arbeiderpartiet innrømmet i en av våre debatter at dagens plan- og bygningslov og teknisk forskrift ikke er egnet for vår tid. Det gjelder også mye annet regelverk.
For eksempel anbefaler vi i den nye 20-punkts listen ulike tiltak for at det kan bli mer lønnsomt for byggeier å investere i solkraftproduksjon. Installasjon av solceller på næringsbygg falt med 70 prosent fra mai i fjor, til samme måned i år, og vi mener det haster med bedre rammebetingelser. For å bedre lønnsomheten i sol anbefaler vi at regjeringen eller finanskomiteen sørger for at investeringer i solkraftanlegg på tak får bedre avskrivingsvillkår ved å bli plassert i samme saldogruppe som for solinvesteringer i fasade.
Vi foreslår også endringer i delingsordningen for strøm, slik at den som trenger strømmen kan bruke den med gunstigere vilkår, uansett om de er nærmeste nabo til bygget med solcellene eller ligger litt lenger vekk. Vi anbefaler “elbilinsentiver” for dokumentert grønne bygg, og som et “fasttrack”-tiltak, anbefaler vi fritak for søknadsplikt til etablering av solcelleanlegg på næringsbygg som er under grenseverdien for konsesjonsplikt. Stortinget har allerede bedt regjeringen om å vurdere et midlertidig eller tidsbegrenset unntak fra søknadsplikt for mindre solenergianlegg, men vi mener at et slikt unntak kan vedtas permanent.
Vi anbefaler videre prioritert saksbehandling for reguleringsplaner og byggesaker for dokumentert grønne bygg og områder. Det vil være et tydelig signal fra kommunen om at de ønsker det grønne framfor det grå.
Vi anbefaler også at Stortinget endrer Eigedomsskattelova, slik at kommuner kan gi grønne bygg lavere eiendomsskatt. Og vi anbefaler å endre dokumentavgift slik at det lønner seg å rehabilitere fremfor å rive og bygge nytt.
Alt dette og mer til har både vi og Norsk Eiendom gjentatt i ulike høringer, foredrag og politikermøter i lang tid, på bakgrunn av innspill fra våre medlemmer om hvor skoen trykker. Nå har vi samlet våre forslag i to ti punkts-lister som vi vil utfordre lokal- og rikspolitikere politikere til å innlemme i sine partiprogram. Tiden er knapp til 2030 og det haster å få nye rammebetingelser på plass. Nær 100 eiendomsselskap har signert på våre strakstiltak og er villige til å ta sitt ansvar. Nå utfordrer vi politikerne til å ta sitt, og Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom vil henge på for å få flest mulig av partiene til å bli med!
Neste sommer skal Løren aktivitetspark og flerbrukshall stå klar, til stor glede for beboerne i området. Parken blir 6000 kvadratmeter, mens flerbrukshallen får et bruksareal på 2500 kvadratmeter. Prosjektet er ikke bare en grønn lunge, men et unikt grønt pilotprosjekt, forteller prosjektleder Trond Sommerdal i Oslobygg KF.
– Løren aktivitetspark og flerbrukshall har en grønn profil. Vi har en pilot på gjenbruk. Blant annet har vi revet et tidligere skolebygg, Stig skole, og tatt vare på fasadeelementene. Noe blir gjenbrukt på flerbrukshallen, sier Sommerdal.
Det spesielt unike med prosjektet er at Oslo kommune ved Oslobygg KF er første byggherre i verden til å ta i bruk oppsirkulert stål fra et gammelt skipsvrak, og benytter det som bærende konstruksjon. Kommunen bygger nå en pergola på Løren aktivitetspark og flerbrukshall, hvor stål fra skutesiden til et oljeproduksjonsskip skal bære glasstaket. Dette skal spare miljøet for over 90 prosent klimagassutslipp i forhold til konvensjonelt stål, ifølge Oslobygg.
Fasadeelemtene har vært oppbevart i Oslo kommunes lager for gjenbruks- og ombruksmaterialer ikke langt unna Løren. Det har gjort prosessen lettere og mer tilgjengelig.
– Vi stilte det som et kriterium at materialene kunne lagres der framfor å lagres på byggeplass. Det er utrolig flott å ha et lager sentralt i Oslo. På den måten blir terskelen lavere for å gjenbruke. Vi skal også se om det er andre ting vi kan gjenbruke, for eksempel granitt, sier Sommerdal.
Flerbrukshallen består av en hall, to saler, kiosk, møterom, garderober og en utlånssentral for utstyr til aktivitet. Parken vil bli tilrettelagt for en rekke utendørsaktiviteter. Det blir en streetbasketballbane, lekeapparater, bordtennis og minigolf, for å nevne noe.
Illustrasjon: Pir II/Oslobygg KF
– Hva betyr prosjektet for byutviklingen og for beboerne i området?
– Det er bygd mange boliger i området, og det er et ønske om en grønn lunge inn i bebyggelsen. Beboerne gleder seg til dette er ferdig. De har bodd på en byggeplass i mange år nå. Dette blir et løft for hele området.
I løpet av sommeren vil de kunne feire tett bygg på flerbrukshallen. For øvrig understreker Sommerdal at fremdriften har gått i henhold til planen siden de satte i gang med grunnarbeidene i fjor vår.
Philip Stensrud er fagleder på arkitektur i PIR2 Oslo som har fulgt prosjektet fra startfasen.
– Det er et utrolig spennende prosjekt å jobbe med. Parken og flerbrukshallen har vært etterspurt og er et behov på Løren. Særlig spennende er det fordi det like mye er et landskapsprosjekt som et bygg. Vi har jobbet med å få bygget og parken til å smelte sammen og være en enhet, sier Stensrud.
Et av virkemidlene for å smelte prosjektet sammen ligger løsningen som er valgt for flerbrukshallen. Den er delvis gravd ned, slik at en del av parken ligger oppå taket til bygget.
– Det setter en ekstra dimensjon på arkitekturen. Vi har trukket en passasje gjennom bygget i form av en trapp som går opp til taket og som splitter bygget i to på en litt uvanlig måte, sier Stensrud.
Parken skal oppfordre til egenorganisert trening og være frodig. Det skal være variasjon i oppholdssteder, og legges særlig til rette for jenteaktiviteter.
– På hvilken måte?
– Vi måtte spørre oss hva som appellerer til jentene. Parken får ikke den «klassiske» ballbingen. Det blir flere uformelle hengesteder, sittemuligheter overfor hverandre og mer fokus på aktiviteter som krever balanse og koordinasjon. Det blir ikke for store arealer som kan bli «overtatt» av en gruppe, men heller flere mindre samlingssteder enn ett stort, sier Stensrud.
Hallen er nedgravd, og uteveggene blir av betong, siden de er støttemurer mot terreng. Det blir stålkonstruksjoner i hallen og en kledning i perforert aluminium på alle plater. Stensrud er svært glad for at det skal fasadeelementer og skipsstål skal gjenbrukes i prosjektet.
– Det er engasjerende og gøy, og helt i tråd med våre verdier. Vi er med i Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen, og er opptatt av økt grad av ombruk og gjenbruk, sier han.
Daglig leder hos entreprenør Håndverkskompaniet, Sivert Varvin, synes arbeidet er spennende og motiverende, særlig på grunn av det unike pilotprosjektet.
– Vi lærer mye viktig for Håndverkskompaniets kompetanseheving for gjenbruk når vi får være med Oslo kommune på slike spesielle pilotprosjekt. Når vi skal gjenbruke fasadeelementer fra Stig skole og gjenbruksstål fra utrangerte skip må vi tenke nytt og finne metoder for å teste, verifisere og dokumentere produktene til nytt bruk. Det gjør at vi får brukt all vår kunnskap på en ny måte, sier Varvin.
Varvin understreker at nok tid er avgjørende for å lykkes med slike pilotprosjekt. Den nye takkonstruksjonen og pergolaen laget av skipsstål er i gang per mai 2024, og gjenbrukselementene fra Stig skole monteres til høsten.
– Hvordan jobber dere ellers med bærekraft?
– Vårt gode samarbeid med Oslo kommune gjennom mange år har vært en viktig pådriver for vår innsats for utslippsfrie byggeplasser og reduksjon av klimagassutslipp. De senere år har også andre profesjonelle flergangsbyggherrer sett viktigheten av dette. Vi motiveres derfor til å jobbe hardt med dette og være med på den raske innovasjonen som skjer, sier Varvin.
Utviklingen av og tilgangen til el-maskiner har økt. Varvin ser at tilgjengeligheten er god som følge av lavkonjunkturen i byggebransjen. Han er spent på tilgjengeligheten når markedet tar seg opp igjen, men er samtidig trygg på at de har rigget seg slik at de kan levere på dette punktet.
Løren aktivitetspark og flerbrukshall har en kostnadsramme på 301,6 millioner kroner inkludert merverdiavgift.
Stål er et fleksibelt og bærekraftig byggemateriale, mye brukt til renovering av bygg og påbygg på eksisterende bygg, da det er lett i forhold til styrke. Hvis vi allerede i konstruksjonsfasen tar hensyn til effektiv montering og demontering, kan materialene enkelt brukes om igjen. Øker vi ombruket vesentlig i forhold til det vi gjør i dag, minker behovet for å ta ut naturresurser til ny produksjon.
– Det er viktig å tenke sirkulær økonomi, resirkulering av materialene og ombruk. Der har stål en stor fordel, fordi det kan smeltes om til nytt stål, eventuelt til sterkere stål og kan skrus sammen til nye konstruksjoner. Det finnes ingen grenser for hvor mange ganger dette kan gjøres, sier Kjetil Myhre, daglig leder i Norsk Stålforbund.
Han understreker at stål er det materialet i dag som er best egnet. Egne systemer, metallretur, samler metaller og leverer dem tilbake til stålverk. Et av de største skrapbaserte stålverkene i Norden er Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, det gamle Jernverket.
– Der gjenvinnes det hvert år over 750 000 tonn armeringsstål som får nytt liv som armeringsstål til det nordiske bygg- og anleggsmarkedet. Det tilsvarer mer enn to Eiffeltårn i uken og er et veldig godt eksempel på resirkulering, understreker Myhre.
Statsbygg og Nordic Circles har startet et pilotprosjekt for ombruk av stål fra gamle skip og boreplattformer til nytt byggemateriale. Poenget er å hente ut maritimt stål for å redusere klimaavtrykket i en bransje med stor utslipp. Ved Nordic Circles i Bergen er man i ferd med å skape en ny sirkulær og kortreist verdikjede med stål fra gamle skips og borerigger.
Prosjektet går ut på å bryte den utslippskrevende runddansen med å frakte stål fra opphoggingsverft verden rundt over lange avstander til Asia for energikrevende omsmelting med store utslipp. Det er mye godt stål i gamle skip og borerigger som kan utnyttes som kortreist byggemateriale her i Norge. Dette kalles oppsirkulering, fordi stålet bearbeides i langt mindre grad og med et lavere klimautslipp, før det blir til nye produkter som for eksempel stålbjelker, såkalte grønne bjelker.
Et annet pilotprosjekt på ombruk av stål er GaiaVesterålen-museet i Sortland kommune som skal bygges av gjenbruksmaterialer fra utrangerte containere fra fiskerinæringen og betong fra den gamle brannstasjonen og det gamle slakteriet på Sortland som skal rives.
Arkitekter er i gang med å kartlegge materialer som kan bli til et nytt bygg samtidig som det blir sett på ulike tomtealternativer.
Målet er et klimanøytralt museum både bygg og drift som bygges av materialer med en gjenvinningsgrad på 95 prosent. Prosjektet har fått 13 millioner kroner fra et EU-forskningsprosjekt på sirkulære byggeprosesser.
GaiaVesterålen-museet skal fortelle om livet i Vesterålen, naturen og havet og ha et forskningssenter om klima, miljø og bærekraftige lokalsamfunn.
Fossilfritt stål er snart på full fart inn i som materiale til bygninger, fasader og broer. Det som er levert hittil er i mindre skala, men planen er at fossilfritt stål overtar markedet etter hvert.
SSAB (stålverkene) og LKAB (gruveselskapet) samarbeider med Vattenfall om prosjektet HYBRIT – Hydrogen Breakthrough Ironmaking Technology. Det går ut på å utvikle en bærekraftig og fossilfri produksjonsprosess for jern og stål ved å erstatte kull og koks med hydrogen.
– Før brukte man koks og kull som ga CO2-utslipp. Nå tilfører man hydrogen som binder seg til oksygenet, og avfallet blir da H2O, rent vann. Derfor blir det null utslipp og stålet blir hundre prosent fossilfritt. Det er ikke lenge til vi får den første kommersielle produksjonen av fossilfritt stål fra SSAB. Det kan skje om bare halvannet år, i 2026, mener Kjetil Myhre.
Opprinnelig var målet til SSAB for overgang til fossilfri stålproduksjon ved alle produksjonsstedene i Norden i 2045, men nå ser det ut til at det kan gå raskere fordi planen er blitt fremskyndet. Nå snakkes det om at det kan skje allerede i 2030.
– Vi har jobbet målrettet for å få på plass arrangementer som tar opp samfunnsaktuelle spørsmål på områder hvor vi har ledende kompetanse. I år ser jeg spesielt frem til hvordan vi kan få til et krafttak for klimatilpasning, at vi diskuterer mer ombruk, og hvordan vi balanserer behovet for mer fornybar energi med naturhensyn, sier konsernsjef Grethe Bergly i Multiconsult.
Fra 12. til 16. august samles ulike aktører i Arendal for å diskutere aktuelle samfunnsspørsmål på rundt 1900 arrangementer og 200 stands. Gjennom Bygg Arena Arendal samarbeider Multiconsult med 31 bedrifter og organisasjoner fra bygg, anlegg og eiendom på temaer som miljø, byutvikling, bærekraftige bygg og fornybar energi.
I to arrangementer sammen med Hydro REIN og Solenergiklyngen setter Multiconsult fokus på behovet for fornybar kraft og balansen mot naturhensyn. Blant annet presenterer Solenergiklyngen og Multiconsult potensialet for fornybar kraftproduksjon på grå arealer i Norge.
Multiconsult samarbeider med Norges Bygg- og Eiendomsforening om vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor, og med Thommesen om en klimanøytral eiendomsbransje. I tillegg er fagpersoner invitert på flere andre arrangementer.
Her møter du Multiconsult i løpet av Arendalsuka, og husk at mange av arrangementene sendes digitalt:
Hvert år kastes store mengder av masser og materialer fra bygg- og infrastrukturprosjekter i Norge. Byggenæringen står for en stor del av avfallet i Norge, 16 prosent av klimagassutslippene og genererer årlig rundt 40 millioner tonn grave- og sprengemasser. Og hvert år rives rundt 22 000 bygninger.
– Økt grad av ombruk i Norges største fastlandsnæring vil ha stor betydning og ha en positiv effekt for natur, miljø og klimagassutslipp. De fem tiltakene vi nå lanserer kan være ett skritt på veien for å sørge for at vi bruker materialene og ressurser gang på gang, framfor å kaste og heller kjøpe nytt, sier konsernsjef Grethe Bergly i Multiconsult, en av partnerne i Bygg Arena Arendal, et bransjefellesskap som samler 31 ledende aktører i byggenæringen under Arendalsuka.
De fem tiltakene næringen nå foreslår er:
Ombruk av byggematerialer har stor umiddelbar effekt og kan bidra til å redusere behovet for nye materialer, klimagassutslipp og avfallsproduksjon raskt.
– Miljøbesparelsene ved ombruk i bygg er enorme. Det har vi bevist i flere av våre prosjekter. Vi må bevege oss bort fra bruk og kast-mentaliteten som har rådet i byggenæringen altfor lenge, og med skjerpede ombrukskrav fra myndighetene blir bransjen nødt til å omstille seg til en mer sirkulær fremtid, sier konsernleder Nicolai Riise i Mad arkitekter, som sammen med Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene representerer arkitektene.
– I dag er det ofte vanskelig å bruke stein- og jordmasser på nytt, uten en omfattende søknadsprosess som medfører usikkerhet for tid og kostnader. Vi er lei av de ulogiske konsekvensene fra denne «maktkampen» i regelverket, der ombrukshensynet alt for ofte taper. Forslagene om tidlig kartlegging og endring av forurensningsloven vil gi bedre mulighet for ombruk av masser, noe som sparer miljø og natur, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult.
Ifølge en nordisk rapport fra 2021 blir det årlig tatt ut rundt 40 000 tonn naturlige grave- og sprengemasser i bygge- og anleggsprosjekter i Norge, og potensialet for redusert naturinngrep og klimapåvirkning er stor.
– Det er ikke bare masser som må kartlegges og testes for å sikre god utnyttelse, det gjelder også eksisterende veikapital. Å utnytte restlevetiden ved ombruk der kvaliteten er god nok, sparer både felleskapets midler, natur og miljø, sier Amund Tøftum, konsernsjef i AF Gruppen.
I et arrangement på Arendalsuka blir både politikere og næringen utfordret på å sørge for å få på plass riktige rammebetingelser for mer ombruk. Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring og sysselsetter 400 000 mennesker i rundt 100 000 bedrifter med en samlet verdiskaping på over 400 milliarder i året.
– I min jobb som HMS-sjef ser jeg flere vesentlige faktorer i bærekraftarbeidet som påvirker HMS. Det at vi har en utslippsfri byggeplass gir også lavere mengder støv, mindre plagsomme avgasser – og ikke minst mye mindre støy, forteller Lars-Morten Rostad, HMS- og bærekraftsjef i Ramirent.
– Dette er fordeler det kan være vanskelig å se i et regneark når man budsjetterer et prosjekt. Men, effekten er økt trivsel, lavere sykefravær og et økt produksjonstempo, forklarer han.
Hovedmålet med miljøskiftet er likevel en reduksjon av klimagassutslipp, som vil redusere de negative effektene fossile byggeprosjekter har på miljø og klima. Her kommer det frem i bransjerapporten at det har skjedd en positiv utvikling.
– 54 prosent forteller at de jobber mer aktivt med klimaspørsmål i dag enn for tre år siden og tre av fire oppgir at de har god avfallshåndtering. Samtidig sier 37 prosent at de satser på en utvikling av egne bærekraftige løsninger og 30 prosent at de velger bort diesel- og bensinmaskiner, forteller Rostad.
En ser også at bedrifter i ulik grad allerede satser på fossilfritt. På spørsmål om hvor stor del av bedriften som er fossilfri i dag, er svarene følgende:
Likevel er flertallet skeptiske til at byggebransjen i Norge faktisk vil være utslippsfri innen 2030, som er det målet myndighetene har satt på veien fremover. Kun 7 prosent svarer at de tror det vil skje, og optimismen ser ut til å være størst i Oslo.
Lars-Morten Rostad. Foto: Ramirent
– Jeg tror motsetningen i svarene kan komme av at flere av respondentene er nærmere kildesortering og tilsvarende miljøvalg på byggeplassen, enn avgjørelser som går på investering i utslippsfrie maskiner, sier HMS-sjefen.
Selv er Rostad veldig optimistisk mot målet om en utslippsfri byggebransje.
– I Ramirent er nå 98 prosent av alle investeringene vi gjør i utslippsfrie maskiner. Dette er et høyt tall, som også gjør oss representative i tallene for den totale tilgangen av utslippsfrie maskiner ute på byggeplassene.
Rostad mener at det også finnes store muligheter i kunstig intelligens (KI) på veien videre i den grønne omstillingen, spesielt i form av effektivisering.
– Jeg ser den hastigheten og utviklingskraften som ligger i KI. Det er en betydelig regnekraft vi får på plass med denne teknologien, og den effektiviseringen og de beregninger som vil følge av dette kommer til å utgjøre en viktig faktor for at vi skal kunne nå en utslippsfri byggeplass etter målene i 2030, sier Rostad.
Ytre Arna skule rommer i dag i underkant av 250 elever fra 1.–7. trinn og ansatte. Den nye skolen skal ha tilstrekkelig kapasitet til forventet elevtallsutvikling og i tillegg ha en innføringsklasse dimensjonert for 25 elever. Barneskolen har høy kulturhistorisk verdi og har behov for en større rehabilitering, for å møte krav knyttet til pedagogisk utformet læringsareal og driftseffektivitet.
– Vi er stolte over denne kontrakten og gleder oss over muligheten til å være med på å verne om det historiske og verdifulle, og samtidig utvikle skolen slik at den kan fortsette å være en viktig læringsarena for barna i fremtiden, sier Sigve Hodneland, regiondirektør for Vestlandet i HENT.
– HENT leverte utvilsomt det beste tilbudet på entreprisen. De har gjennom anskaffelsesprosessen dokumentert og vist solid kompetanse og egnethet i forhold til dette oppdraget. Vi ser frem til samarbeidet om dette innovasjonsprosjektet og håper å kunne bane vei for en bærekraftig utvikling i bransjen, sier Magne R. Eikeland, prosjektleder for etat for utbygging i Bergen kommune.
Skolen som i dag også omfatter svømmehall, gymsal og helsestasjon skal gjennom rehabilitering gjøres mer tilgjengelig og styrke sin funksjon for nærmiljøet.
–Vi vet at Ytre Arna skule er viktig for menneskene her og ved å legge til rette for flerbruk, sambruk og merbruk av arealene, så skal skolen få fortsette å beholde sin samlende posisjon for nærsamfunnet, sier Hodneland.
Prosjektet har høye miljøambisjoner og er FutureBuilt-kandidat med mål om å de defineres som FutureBuilt-prosjekt når det står ferdig. FutureBuilt er et innovasjonsprogram som baner vei for bærekraftig utvikling og Ytre Arna er et forbildeprosjekt i programmet.
Spesielt reduksjon av klimagassutslipp, energieffektivitet og gjenbruk er viktig i rehabiliteringen. Balansen mellom miljøambisjoner samt ivaretakelsen av det kulturhistoriske og oppnåelsen av en formålstjenlig skole, blir avgjørende.
–Dette er et innovativt prosjekt som vi ser frem til å ta fatt på. Nå starter samspillsfasen sammen med Bergen kommune og Arkitektgruppen Cubus. Etter hvert får vi med oss rådgivere og underentreprenører, og sammen skal vi utvikle et godt gjennomarbeidet forprosjekt, avslutter Hodneland.
Samspillet skal vare i 50 uker. Etter planen begynner arbeidene etter på nyåret 2026 og overleveres før sommeren 2028.
Schneider Electric, den ledende aktøren innen digitalisering av energistyring og automasjon, topper listen over «Verdens mest bærekraftige selskaper i 2024». Bak kåringen står Time Magazine og Statista. Anerkjennelsen reflekterer Schneider Electric sine ambisiøse mål om å redusere egne utslipp, men også selskapets innsats for å hjelpe kunder å bli mer energieffektive og kutte utslipp.
Schneider bidrar til energi- og ressurseffektivisering i bygg, industri, infrastruktur og datasentre ved hjelp av digitale løsninger for energistyring og automatisering. I Norge står Schneider Electric blant annet bak energidistribusjonssystemene på Nasjonalmuseet i Oslo, Via Vika, Drammen sykehus og Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.
Time og Statista har brukt en transparent, flertrinns metodikk for å identifisere verdens mest bærekraftige selskaper i 2024. Prosessen startet med en liste på over 5000 av verdens største og mest innflytelsesrike selskaper. Etter å ha ekskludert næringer som ikke er bærekraftige, ble de resterende selskapene vurdert på faktorer som eksterne bærekraftsvurderinger og -forpliktelser, selskapets praksis for rapportering og indikatorer som berører miljø og sosiale forhold. Prosessen resulterte i en rangering av 500 selskaper fra over 30 land.
Både Time og Statista trakk frem Schneider Electric sin teknologiekspertise og Schneider Sustainability Impact (SSI)-program som viktige faktorer. SSI-programmet måler og driver selskapets fremgang mot globale bærekraftsmål i perioden 2021-2025, og bidrar til seks langsiktige forpliktelser som dekker alle ESG-dimensjonene.
Selskapet har også hjulpet kundene sine med å redusere karbonutslippene: Hele 553 millioner tonn CO2 er kuttet siden 2018 på kundesiden. Selskapet har også gjort store fremskritt i å transformere sin egen leverandørkjede.
CO2-utslippene fra Schneider Electric sine 1000 største leverandører har falt med 27 prosent siden programmet startet – og 21 prosent av selskapets viktigste leverandører oppfyller Schneider Electric sine arbeidsstandarder.
– Vi er stolte over å bli anerkjent som verdens mest bærekraftige selskap. Dette er et bevis på vårt engasjement for bærekraft, som er en integrert del av alt vi gjør. Vi tar hensyn til miljø, samfunn og gode styringsprinsipper for våre beslutninger og daglige drift. Derfor jobber vi hardt for å få enda større fortgang i våre bærekraftsmål, og sikre at alle påvirker på en positiv og varig måte, sier Peter Herweck, administrerende direktør i Schneider Electric.
Leder for den norske forretningen i Schneider Electric, Alexandre Vermot, sier at resultatet kommer som følge av mange års arbeid.
– Vi er et industrielt techselskap som har jobbet med bærekraft i snart 20 år og står bra posisjonert i møte med de store megatrendene. Vårt motto er å gjøre mer med lavere bruk av naturressurser. Det er nettopp det verden trenger nå, og vi er glade for at innsatsen vi har lagt ned anerkjennes.
Nylig ble Schneider Electric også inkludert i Dow Jones Sustainability World Index for 13. år på rad, rangert som best i sin bransje. I Schneider Electric er bærekraft en integrert del av strategien, og dette gjenspeiles i selskapets ambisiøse ESG-arbeid.
– Vi har blitt anerkjent som ett av verdens mest bærekraftige selskaper flere år på rad, i ulike kåringer. Vi jobber med vitenskapsbaserte mål, og har forpliktet oss til å levere innenfor alle scopene, forteller Vermot.
SE BLADARKIV