Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Miljø- og klimavennlige oppdrag er noe vi setter stor pris på å få bygge. Ekstra hyggelig er det å få en ny kunde i Skeie Eiendom med et så sterkt og tydelig engasjement for bærekraftige og innovative byggeprosjekter. Vi ser frem til et gjensidig godt samarbeid og takker så pent vi kan for oppdraget og tilliten, sier distriktsleder Atle Monan i Veidekke Bygg Agder.
Prosjektet har fått navnet Lumber 5 og blir på cirka 6600 kvadratmeter fordelt over syv etasjer. Bygget skal sertifiseres etter miljøstandardarden BREEAM-NOR Very Good med energiklasse A. Det er lagt vekt på en sirkulær og bærekraftig materialbruk og stor fleksibilitet i planløsningene. Bærekonstruksjonen blir i limtre, fasaden kles med kjerneved av furu og på taket blir det solcellepaneler.
Første etasje vil inneholde kantine, laboratorium, verksted, lager og auditorium for 60 personer mens det i andre etasje blir trimrom med garderober. I de resterende etasjene er det planlagt fleksible kontorlokaler som kan tilpasses leietakerne.
– Vi fortsetter byggingen av bærekraftige bygg og har lagt vekt Veidekkes erfaring med dette og selskapets gjennomføringsevne. Dette er bygg nummer fem i vår utvikling av Lumber Teknopark, som til sammen skal romme 58 000 kvadratmeter næringsareal, sier CEO Tom Bredesen i Skeie Eiendom.
Byggearbeidene settes i gang umiddelbart med planlagt ferdigstilling sommeren 2026. Kontrakten går inn i Veidekkes ordrereserve for første kvartal 2025.
Site 4016, eid av Smedvig, er et regionalt senter for bygg- og anleggsbransjen på Sør-Vestlandet. Klyngens første nybygg «ARK» som åpnet i mars, er fullt utleid. Nå forvandles betongelementbygget over gata til «Spinn» med gjenbruk som grunnlag.
– Spinn får en sirkularitetsindeks på 70 prosent. Det betyr at 70 prosent av vekten til bygget skal bestå av gjenbrukte materialer og komponenter, forteller Rune Augenstein, eiendomssjef og leder for teknologi og innovasjon (CTIO) hos Site 4016.
Bygget som skal forvandles til Spinn, er et grått og kjedelig betongelementbygg fra 80-tallet.
– Vi er i første fase av prosjektet med fasadeendring. Vi skal gi bygget et nytt uttrykk ved å etterisolere og deretter kle det med gjenbrukte materialer, sier arkitekt Ilya Pugachenko fra MAD arkitekter i Stavanger.
Fasaden skal kles med gjenbrukte steniplater og korrugerte (bølgete) stålplater.
– Ved å etterisolere, reduserer vi byggets energiforbruk, sier arkitekt Trine Amundsen fra MAD arkitekter som samarbeider med Pugachenko om Spinn-prosjektet.
Underetasjen og første etasje på til sammen 2000 kvadratmeter, er utleid til butikk og dyreklinikk med lange leiekontrakter. De berøres ikke direkte av renoveringen innendørs. Forvandlingen blir desto større for de 3000 kvadratmeter som utgjør andre og tredje etasje.
– Vi skal skape et lite atrium i de to øverste etasjene ved åpne taket og gulvet i tredje etasje. Dette krever mye planlegging siden det skal gjøres samtidig som det er leietakere i bygget, sier Augenstein.
Ifølge eiendomssjefen skal atriet som vil slippe dagslys inn i bygget, løfte Spinn inn i framtida. Men materialene som bygget skal renoveres med, er som hentet fra fortiden. Nærmere bestemt fra Smedvigs egne gamle lokaler i Løkkeveien 103, som nylig ble renovert og overlevert til den nye leietakeren Shell.
– Vi skal bruke mye høyverdige materialer fra Løkkeveien 103. Som mahogni. Spinn blir som å flytte inn i en tidskapsel, sier han fornøyd.
Augenstein ønsker mye gjenbruk, men ser at det ikke alltid er enkelt å få til. God gjenbruk krever kunnskap.
– Det er enklest å gjenbruke interiør og møbler. Alt som må sertifiseres og dokumenteres, som for eksempel statiske krav til restbæreevne, er mer komplisert, sier han.
I forkant av arbeidet med Spinn, fikk arkitektene fra MAD Stavanger hjelp fra kolleger i Oslo, som hadde jobbet med Kristian Augusts gate 13 (KA13), Norges første fullskala ombruksbygg. Å høre om arbeidsprosessene som lå til grunn for bruk og gjenbruk av materialer, blant annet hvordan materialene skulle kalkuleres og klassifiseres, var nyttig.
– Det handler om hvordan vi takler prosessene. For eksempel hvordan vi river en vegg. Hvordan sorterer vi ledninger, kanaler, gipsplater og tre- eller ståkonstruksjoner. Vi må bevare så mye som mulig når vi river, slik at det kan gi nytt liv til andre prosjekt. Gjenbruk handler ikke bare om at vi skal gjenbruke. Vi må også gjøre materialer og komponenter fra Spinn tilgjengelige for ny ombruk, sier Pugachenko.
Et eksempel er at hulldekkene som tas bort for å skape atriet, gjenbrukes lokalt på Spinn til nytt tak over vareleveringen.
– Denne måten å jobbe på er en nyttig erfaring for sirkulær arkitektur. Jeg tror det blir lettere og lettere å jobbe med sirkulære løsninger. Både rådgivere og utførende må være bevisst på valgene de gjør, men når stadig flere blir bevisst på dette, blir det også enklere, sier Amundsen.
Pugachenko har samme erfaring.
– Det kommer færre spørsmål om hvorfor vi jobber med sirkulære løsninger, sier han.
Prosjektleder for FutureBuilt i Stavanger kommune Heather Bergsland, er begeistret for at Spinn skal forvandles fra et trist 80-tallsbygg, til ett attraktivt, sirkulært bygg.
– Prosjektet oppfyller FutureBuilt Sirkulær gjennom å bevare mest mulig av eksisterende bygg, og at det som tilføres nytt er ombrukt og/eller ombrukbart. Det skjer også innovasjon på digitalisering, sier hun.
Et eksempel på digital innovasjon er ombruksdashbordet koblet til BIM-modellen til Spinn, som er utviklet av Veni, et selskap eid av Smedvig.
– Det ble utviklet for oppfølging og måloppnåelse i Spinn og brukes også i andre sirkulære prosjekt nå, sier Bergsland.
Ifølge Augenstein skal dashbordet vise Spinns sirkularitetsindeks i sanntid. Hvis en komponent byttes ut fra nytt til gammelt, ser man straks utslaget.
– Vi ser med en gang hvordan det å benytte et nytt vindu, eller et gjenbruksvindu, slår ut på sirkularitetsindeksen, sier han.
At det ble et slitent 80-tallsbygg som skal transformeres, er det Bergsland liker aller best.
– Det beste med Spinn i et FutureBuilt-perspektiv, er at det finnes veldig mange tilsvarende bygg rundt om i landet vårt. Det å vise at det er mulig å oppnå så mye bra med et så lite budsjett, er virkelig inspirerende. Og viktig læring for en bransje der vi har vært altfor glade i å rive i stedet for å rehabilitere, sier hun.
Som vert for Ski-VM 2025 ønsket Trondheim kommune å utvikle en moderne og miljøvennlig idrettspark som kom både lokalbefolkning og idrettsutøvere til gode. For å sikre miljøperspektivet ble det tidlig gjort et valg om å bruke miljøsertifiseringen BREEAM Infrastructure. Ambisjonsnivået ble lagt til Very Good, men endte opp på nivået Excellent.
Med en BREEAM Infrastructure-score på 79,86 prosent, har prosjektet levert resultater som er til inspirasjon for fremtidige infrastrukturprosjekter. Prosjektet har fått høy score i alle kategorier og full uttelling på poeng i kategorien motstandsdyktighet.
– Å jobbe med BREEAM Infrastructure har gitt prosjektet en tydelig og systematisk tilnærming til bærekraft. Det har vært spesielt verdifullt å bruke dette rammeverket for å sikre at miljøhensyn blir innlemmet i alle faser av prosjektet, fra planlegging til ferdigstillelse, forteller NCCs prosjektleder i Granåsen idrettspark Stine Stensheim.
Multiconsult har utført klimagassberegninger av anleggsfasen. Resultatet viser at prosjektet har hatt et klimagassutslipp på 505 tonn CO₂-ekvivalenter, som tilsvarer en 70 prosent reduksjon sammenlignet med referansen. Reduksjonen skyldes bruk av HVO 100 (Hydrert Vegetabilsk Olje) og tiltak for å redusere energibehovet i anleggsfase.
– De som jobber med konstruksjon hos oss har knapt vært borti et større og mer komplekst prosjekt – det er store krefter i sving i bakken, både i hopptårnet og arenabygget, forteller Signe Gurid Hovem i Multiconsult.
Prosjektet har omfattet utvidelse av ovarenn i storbakken, nytt ovarenn i normalbakken, utbedring og ombygging av unnarenn i begge bakkene, ny skiskytterarena, ny skibro, nytt dommerbygg, nye trenertribuner, nytt arenabygg med skytehall integrert i tribunene, ny stolheis, samt sikring av skråninger, drenering og adkomstveier.
Gjennom en innledende designfase med Trondheim kommune, NCC og rådgivere fra Multiconsult og Asplan Viak ble det i samspill utarbeidet løsninger og planer for gjennomføringen av byggearbeidene.
– En av de viktigste erfaringene er at tidlig involvering og tett samarbeid mellom alle aktører er avgjørende for å lykkes. Kravene i BREEAM Infrastructure har bidratt til at vi har kunnet ta mer helhetlige beslutninger rundt materialvalg, energioptimalisering og naturinngrep, sier Stensheim.
Store mengder masser fra det tidligere anlegget ble gjenbrukt og reduserte behovet for nye ressurser og transport. 88,5 prosent av masser til oppfylling og underbygging er resirkulert. Det ble også jobbet mye med naturtilpasning for å minimere inngrep i naturen og bevare det biologiske mangfoldet i området. Det er kommet på plass effektive systemer for overvannshåndtering, avløpskapasitet og vannrenseløsninger er forbedret og det er etablert nye vannveier med strategisk beplantning.
Stensheim forteller at det tette samarbeidet i prosjektteamet har gitt prosjektet tydelige miljømål og økt bevisstheten om bærekraftige løsninger i hele organisasjonen. De ser allerede flere positive effekter av tiltakene som er gjennomført:
– Gjenbruk av materialer har spart både miljøet og økonomien. Tiltakene for å bevare vegetasjon og dyreliv har bidratt til at området fortsatt fungerer som en naturlig del av landskapet. Vi forventer at de langsiktige effektene blir enda tydeligere etter hvert som anlegget tas mer i bruk, forteller hun.
Stensheim og oppsummerer de viktigste lærdommene de har gjort seg i prosjektet slik:
– Prosjektet viser at det er fullt mulig å bygge moderne idrettsanlegg som ivaretar både miljø og brukskvalitet. Vi er spesielt stolte av at Granåsen idrettspark setter en ny standard for bærekraft innen idrettsanlegg. Ved å jobbe målrettet med BREEAM Infrastructure har vi ikke bare redusert miljøbelastningen, men også skapt et anlegg som er robust og tilpasset fremtidens krav, avslutter Stensheim.
I utgangspunktet ville OBOS rive bygget i 2017, men byggets beskjedne størrelse gjorde at det ikke var økonomisk lønnsomt.
– Det startet med økonomi. Etter hvert kom miljøtanken sterkere inn. Derfor ville vi teste ombruk på dette bygget, sier Geir A. Fredriksen, avdelingsleder for OBOS Eiendom.
Prosjekteringen startet høsten 2020. Men rivning og klargjøring for gjenoppbygging kunne ikke startes før i mars 2024. Flere utfordringer måtte håndteres, for gamle bygg lever ikke alltid opp til dagens krav i TEK-17. Heller ikke på Oppsal. Både lav takhøyde og utilstrekkelige lysforhold krevde dispensasjon fra plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
– De visste ikke hvordan de skulle behandle avvikene fra kravene i TEK-17 og trengte juridisk vurdering før de kunne komme med sine anbefalinger. Det satt langt inne, sier Fredriksen.
Samtidig har han forståelse for kommunens saksbehandleres hodebry.
– Dette er nytt for dem også. Vi har et regelverk som kun stiller krav til nybygg, ikke til gjenbruksbygg, sier han.
Det tre etasjer høye bygget på 1400 kvadratmeter, får et påbygg på 500 kvadratmeter i en ny fjerde og femte etasje. En barnehage skal skape liv i første og andre etasje, lege og tannlege skal flytte inn i tredje etasje, mens de øverste etasjene får fire nybygde leiligheter.
– Vi beholder bæresystemet, slik at all betong blir gjenbrukt. Vindusglassene ombrukes ved at glassene skal brukes til å bygge et nytt utvendig trappehus, sier Thomas Veidal, OBOS Eiendom sin prosjektleder for gjenbruksbygget på Oppsal.
Disse gamle vindusrutene viser en utfordring for gjenbruksbygg, for glassene kommer ikke til å sikre temperaturen TEK-17 krever. Dermed måtte det dispensasjon til selv om glasset ombrukes i samme bygg.
– Trappehuset vil ikke oppfylle klimakravene, men det gikk greit å få dispensasjon da det totale klimakravet er tilfredsstilt, sier Veidal.
Det er lett å kjøpe det man trenger til å bygge nye bygg. Det er som å handle på et bugnende supermarked. Slik er det ikke med gjenbruksbygg. Det er mer som å gå på et loppemarked. Du vet ikke hva du finner, når du finner det, eller hvor lenge det er tilgjengelig.
Langt avklaringstid før byggestart, førte til at OBOS Eiendom blant annet gikk glipp av et brukbart ventilasjonsanlegg.
– Vi hadde et ventilasjonsanlegg for hånden, men tidligfasen tok så langt tid at det glapp for oss. Det å skaffe varer til rett tid, uten å måtte lagre det, er vanskelig. Og når du trenger det, er det ikke sikkert noe er ledig, sier Fredriksen.
Gjenbrukstreverk og fasadekledning er også vanskelig å få tak i. Derimot er tilbudet av kontorinventar større.
– Kontor bygges om hele tiden. Vi har fått tak i ti år gammel kontorinnredning i god kvalitet. Det er ikke likt det som er moderne i dag, men leietakerne er enige i tanken om gjenbruk, sier Veidal.
Gjenbrukskomponenter fra andre bygg som skal inn på Oppsal er: brukte toalett, branndører, lamper og radiatorer.
Eksisterende metallfasade beholdes. Det samme gjelder innvendige trapper med terrazzo, og de opprinnelige flisene i vindussmygene.
For å sikre bedre tilgang på gjenbruksmaterialer, skulle Fredriksen og Veidal gjerne hatt tilgang til «donorbygg» å hente materialer fra.
– Det burde vært mer utbredt med system med registrering av donorbygg på tvers av firma. OBOS ser på system for å få dette på plass i egne prosjekter, men også for å kunne tilby andre. Samtidig er dokumentasjonskravene, for eksempel på enkle ting som gjenbrukbare taklister, for strenge, sier Fredriksen.
Det lave taket skapte litt hodebry under prosjekteringen, for hvordan legge føringsveier for sprinkling, ventilasjon og kabelbaner når det ikke var plass til himlingen å gjemme det bak?
Løsningen ble å la de tekniske løsningene være synlige i taket.
– Problemet med sjaktføring løste vi ved å spre dette, slik at sjaktføringene ikke blir for store, sier Veidal.
Gjenbruksbygg er altså ikke uten utfordringer, men gir samtidig kreativ frihet. Fordi man ikke vet hvilke materialer man får tak i når, må det tenkes nytt med kontinuerlig omprosjektering etter som materialene blir tilgjengelige.
Det kan gi unike bygg med særpreg.
For eksempel: Får man ikke tak i nok fliser, kan man skape unike mønstre med ulike typer fliser.
– Ombruk og gjenbruk på innvendige flater kan skape artige arkitektoniske løsninger, sier Fredriksen.
Bygget på Oppsal blir prøveprosjekt før OBOS Eiendom skal gi seg i kast med eget hovedkontor på Hammersborg i Oslo sentrum.
Når det fraflyttes i løpet av 2025/2026 skal 30 000 kvadratmeter kontorareal oppgraderes med gjenbruk som grunntanke.
– Det er spennende å gjenbruke hele bygg. Vi ser nå på detaljene for ombyggingen av Hammersborg. Vi har søknad om å få bygget en flerbrukshall på toppen, men hovedkontoret skal i all hovedsak være et gjenbruksprosjekt, sier Fredriksen.
NS 3720 gir en beregningsmetode for klimagassutslipp for bygg. Klimagassberegningene benyttes til dokumentasjon og bistand i beslutningsprosesser. Dette omfatter varer og tjenester relatert til bygging, drift, bruk og avhending av bygningen.
– Veiledningene er ment å gjøre det enklere for byggherrer å bruke standarden for å identifisere klimagassutslipp i sine byggeprosjekter, og å danne beslutningsgrunnlag for tiltak som reduserer utslippene, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus.
Standarden kan brukes i alle faser av en byggeprosess, og beregningsmetoden er den samme i alle faser. Den kan brukes både på nye bygninger og i forbindelse med vedlikehold og ombygging av eksisterende bygninger.
NS 3720 bygger på NS-EN 15978 Bærekraftige byggverk – Vurderinger av bygningers miljøprestasjon – Beregningsmetode, men er begrenset til beregning av utslipp av klimagasser. NS 3720 utvider systemgrensen i forhold til NS-EN 15978 ved å inkludere transport i driftsfasen. Det vil si transport av personer som bruker bygningen og varetransport som er knyttet til de samme brukerne.
Enova vil fortsette å støtte utredning og aktiviteter i tidlig fase av konkrete byggeprosjekter. Formålet er å gi byggherrer tid og rom til å vurdere ulike sirkulære tiltak som kan bidra til å redusere klimafotavtrykket til deres byggeprosjekter., samt bidra til at flere prosjekter med høye ambisjoner innenfor sirkulære tiltak blir gjennomført.
Les rapporten her.
– For å sikre treffsikkerheten til programmene åpnes det nå for innspill på programmenes kriterier, forteller Vilde Salberg, seniorrådgiver for nevnte støtteprogrammer.
Nedenfor forklarer hun litt nærmere hva Enova ønsker innspill på og oppfordrer markedsaktørene til å benytte denne anledningen.
Det er ønskelig med innspill på kriteriene til følgende programmer:
For programmet «Prosjektering for ombruk» ønskes det spesielt tilbakemeldinger
på følgende punkter og forslag til endringer:
Fullstendig beskrivelse av disse punktene, samt programkriterer finner du ved å gå inn her.
Frist for innspill er 28.februar.
– Dreggsallmenningen 10-12 har gått fra brunt til grønt. Bygget er løftet flere energikarakterer, fra en svak G til en svært sterk B, og på deler av bygget til og med til en A, sier styreleder og sivilingeniør, Atle Sundal.
Dreggsallmenningen 10-12 er et bygg fra 70-tallet, sentralt beliggende ved Bryggen. Nå har bygget vært gjennom en omfattende, men likevel bærekraftig rehabilitering. I løpet av rehabiliteringsprosessen har byggets energibruk blitt redusert til 100 kWh per kvadratmeter per år, mot 270 kWh før rehabiliteringen.
– Det er en energiforbedring på cirka 60 prosent, sier Sundal som gjennom årene har vært med på en rekke rehabiliteringsprosjekter.
Han mener tilnærmingen de har valgt for Dreggsallmenningen 10-12 er svært hensiktsmessig også når det gjelder økonomi.
– Vi har holdt oss til budsjettene, som ifølge beregningene var 10-15 prosent lavere enn ved å kjøre dette som et mer tradisjonelt rehabiliteringsprosjekt. Det som imidlertid er viktigere, er at vi har tatt vare på og ombrukt veldig mye av eksisterende materialer. Selv om det gjerne tar litt mer tid, så sparer vi både penger og miljø ved en slik tilnærming. Det har vært viktig for oss, sier Sundal.
Bygget ved Bryggen har vært LINK Arkitekturs kontorer i over 20 år. Da selskapet vurderte lokaler for fremtiden, bestemte de seg for å bruke egne lokaler som en pilot for bærekraftig rehabilitering.
– Vi ønsket å etablere en ny tilnærming for hvordan eksisterende bygg kan holde seg aktuelle ved å gjennomgå en bærekraftig rehabilitering, sier, sier Håkon Iversen, leder LINK Arkitektur i Bergen, som er arkitektselskapet bak prosjektet og leietaker i bygget.
Det grepet som bidrar mest til det store hoppet i byggets energikarakter, er de betydelige energioppgraderingene som er gjort. Byggets fasade mot nordvest er etterisolert og har fått nye vinduer. I tillegg er bygget utrustet med nytt varme- og ventilasjonssystem, samt varmepumpe og solceller på taket.
– Vi har fått inn nye ventilasjonsaggregater, samt en varmepumpe som bidrar med vannbåren varme via radiatorer og kjøling via ventilasjonsanlegget. På taket har vi fått solceller og varmepumpen er plassert der, sier Sundal.
De forbedringene som nå er gjort med bygget, har vært avgjørende, ikke bare for LINK Arkitektur, men også for huseier. Nye EU-krav ville nemlig gjort det krevende å leie ut bygget som før oppgraderingene hadde et energiforbruk som ville fått mange til å sove dårlig om natten.
Utviklingssjef 2050 i LINK Arkitektur, Katharina Th. Bramslev, forteller at EUs nye rapporteringsdirektiv, CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) innebærer at antallet selskaper som må rapportere på egen bærekraft fremover vil øke betydelig.
– Mens dette i dag gjelder bare de største selskapene, blant annet LINK Arkitektur, så vil antallet rapporteringspliktige selskaper allerede i år øke til minst 1500. Disse må nå begynne å dokumentere og rapportere hvordan de påvirker omgivelsene i forhold til bærekraft og hvordan dette påvirker virksomheten. For veldig mange selskaper er drift av eget kontor en av de absolutt største miljøpåvirkninger de har, og for disse vil det å velge grønne kontorlokaler bli stadig viktigere, sier Bramslev.
Hun tror derfor kampen om grønne kontorlokaler kommer til å bli betydelig hardere fremover.
– Globale analyser viser at etterspørselen etter miljøbygg kan bli to-tre ganger større enn tilbudet, også i Norge. Når leietakerne ser hvordan EU-rapporteringskrav påvirker dem, vil gode miljøbygg bli svært etterspurt. De grepene som nå er gjort i Dreggsalmenningen 10-12 er derfor ikke bare gode miljøvalg, det er også grep som vil sikre byggets attraktivitet i leiemarkedet, sier Bramslev.
Partnerskapet mellom Nr. 17 Bærekraftsnettverk for interiørarkitektur (Nr. 17) og CCC er et initiativ for å forene grasrotengasjement og strategisk påvirkning. Med Nr. 17s mangfoldige nettverk av aktører innen interiørarkitektur og CCCs verdikjedeperspektiv i bygge- og eiendomsbransjen, dekker de til sammen et stort nedslagsfelt.
– Målet er at det skal være mulig for interiørarkitekter å ta varige grønne valg og bidra aktivt som faggruppe til det grønne skiftet og den sirkulære økonomien. Dette krever samarbeid på tvers, og i stadig nye konstellasjoner. Samarbeidet med CCC er viktig for oss fordi vi nå kan snakke direkte med byggenæringen på en måte vi ikke har gjort tidligere, sier Kirsti Svenning, styreleder i Nr. 17.
Sammen vil de arbeide for å utvikle løsninger som kan være med på å transformere interiørbransjen. Interiørarkitektur er ikke er regulert på samme måte som resten av byggenæringen. De har blant annet få lovkrav og standarder å forholde seg til.
– Dermed er det også vanskelig å vite hva som er reelt bærekraftig og hva som ikke er det, konstaterer Bellini.
Samarbeidet så langt har dreid seg om et prosjekt som ser på miljøavtrykk for møbler og interiør med fokus på sammenlignbare data. Gjennom konkrete tiltak som rundebordssamtaler, utvikling av bransjestandarder og mulighet for tilpasning av internasjonale verktøy til norske forhold, har prosjektet pågått et halvt års tid. Så langt har det vært en prosess med lukkede innsiktsmøter, men i mai skal det holdes et åpent møte om muligheten for en ny bransjepraksis for beregning av klimabelastning av inventar.
– Gjennom dette samarbeidet håper vi å bidra til øke andelen ombrukte møbler og inventar, og å synliggjøre verdien av det som allerede eksisterer. Samtidig jobber vi for å forbedre valgmulighetene for grønne nyanskaffelser. Det er bærekraft og omstilling i praksis, sier Svenning.
* Interiør defineres som møbler, himling, gulvoverflater, innvendige vegger, belysning samt fast inventar som kjøkken og garderober.
– Solskifer er et fremtidsrettet produkt som passer perfekt med vår strategi. Investeringen er også en viktig del av verdikjeden til Fixade Solar, sier Terje Bøe, administrerende direktør i Spilka Industri.
Som en del av eierskapet vil Terje Bøe tiltre som styreleder i Solskifer, mens Haakon Fivelstad, Business Development Manager i Spilka Building Solutions AS, blir en del av styret.
Eierskapet kommer på et tidspunkt hvor solcelleløsninger blir stadig viktigere, både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har bygningsenergidirektivet til behandling, og det er ventet at det fra 2026 vil bli krav om solceller på næringsbygg – både offentlige og private. For private boliger er tilsvarende krav planlagt fra 2029.
Solskifer er en norskprodusert løsning med fabrikklokasjon på Jømna, utviklet i samarbeid med IFE og SINTEF. Produktene kombinerer tradisjonelt håndverk og moderne teknologi for å møte strenge krav til både estetikk, ytelse og holdbarhet. De har en høy ytelse med opptil 167 watt per kvadratmeter, tåler ekstreme værforhold, og har vist svært gode resultater i slagregntester utført av SINTEF. Videre er produktene Rise-brannklassifisert Broof-t2 og kommer med en produktgaranti på 10 år. I tillegg garanteres det minst 80 prosent av opprinnelig effekt etter 25 år.
Christian Amundsen fra Solskifer understreker de unike egenskapene som gjør produktene spesielt godt egnet for norske forhold:
– Solskifer kombinerer tradisjonelt design med moderne teknologi. Våre produkter tåler det norske klimaet og er utviklet for å møte kravene til både estetikk og funksjonalitet.
Med sitt elegante, tidløse design og sin enestående holdbarhet er Solskifer et produkt som skiller seg ut i markedet. Kombinasjonen av innovativ teknologi og lokal, norsk produksjon gjør det til et bærekraftig valg for morgendagens bygg.
Spilka Industri sitt eierskap gir Solskifer et solid grunnlag for videre vekst og posisjonerer selskapet for å møte den økende etterspørselen etter energieffektive, miljøvennlige og estetiske løsninger i bygg- og energimarkedet.
– I Norge har vi enkel tilgang på materialene som trengs for å lage prototypene. Om vi lykkes med dette innovasjonsprosjektet får vi tilgang på bærekraftige, lokalt produserte fallunderlag, sier administrerende direktør Eli Grimsby i Oslobygg.
Det kan bety mer brukervennlige lekeplasser og lavere utslipp, som følge av mindre plastforbruk og import over landegrenser. Ikke minst flere arbeidsplasser på Vestlandet og i Trøndelag, hvor prototypene blir produsert.
– I tillegg bidrar vi til sirkulær økonomi ved at restprodukter fra skog- og landbruksnæringene blir tatt i bruk som materiale, i stedet for at det blir til avfall, sier Grimsby.
Oslobygg KF, Bymiljøetaten i Oslo og Bymiljøetaten i Bergen står sammen bak innovasjonsprosjektet om å utvikle nye fallunderlag. Målet er at de ferdige produktene skal være miljøvennlige, gi god falldemping og være tilrettelagt for rullestolbrukere.
Videreutviklingen av prototypene vil fortsette frem mot våren, og i mai er planen at underlagene skal testes på flere lekeplasser i Oslo og i Bergen. Fallunderlagene skal installeres for et år, slik at leverandørene får undersøkt hvor godt produktene tåler vær og vind gjennom fire årstider.
– Vi har testet prototypene for en rekke egenskaper, og nå gjenstår en intensiv utviklingsperiode før vi er klare for fullskalatesting. Vi gleder oss til å se om det lar seg gjøre å utløse det fulle potensialet som ligger i disse produktene, sier prosjektleder Christoffer Venås i Oslobygg.
Fallunderlaget til Biospinout One er laget av celluloseflis fra gran og furu, som bindes sammen med mycel – et nettverk av sopptråder. Mycelet stammer fra en soppart som vokser naturlig i Norge. Topplaget til fallunderlaget består av naturgarvet hampfiber.
– Utviklingsarbeidet har vært fylt med mange “a-ha!”- og “eureka!”-øyeblikk. Nå ser vi frem til å videreutvikle produksjonsmetoden for fallunderlaget, og vi opplever at det stadig dukker opp nye muligheter gjennom symbioser med andre næringer. Levende fallunderlag er et biologisk materiale, som betyr at det er skapt gjennom levende prosesser – her er det mye spennende å lære, sier Tone Berge, daglig leder i Bispinout One.
LekeBARK, den andre prototypen, er utviklet av et tverrfaglig team ledet av SINTEF, som inkluderer Boasson, Asplan Viak og WoodWorks!. Det er et ettlags fallunderlag som består av barkgranulat og lim, der deler av limen er et biprodukt fra skogbruksindustrien. Fallunderlaget har blitt teststøpt i flere forskjellige former og lagtykkelser, og fortløpende gjennomført en rekke tester for å oppnå best mulig resultat.
– Gjennom hele prosessen har det vært viktig for oss å skape et produkt som er miljøvennlig, kortreist og som er lett å oppskalere produksjonen av. Resultatene så langt er positive, og vi gleder oss til fortsettelsen hvor vi skal støpe ut testfelt av fallunderlaget vårt i Oslo og Bergen, sier prosjektleder Wilhelm Glomm i SINTEF.
SE BLADARKIV