Prosjektet er en del av Finnfjord AS sitt ambisiøse mål om å bli verdens første utslippsfrie ferrosilisiumverk. Siva – selskapet for industrivekst er byggherre, og Consto AS er totalentreprenør. Statsminister Jonas Gahr Støre la ned grunnsteinen tirsdag 3. juni 2025.

Industribyggeren Siva

Det nye bygget får et areal på 4700 kvadratmeter og er en utvidelse og ombygging av det eksisterende servicebygget som ble ferdigstilt i 2012. Nybygget vil bidra til å styrke Finnfjords produksjonsevne og bærekraftige satsing, og vil være et viktig steg i deres arbeid med karbonfangst og grønn teknologi. Totalt beløper investeringene i nybygg og ombygging seg til 230 millioner kroner. Siva er byggets eier, mens Finnfjord er leietaker.

– Finnfjord AS er en viktig del av norsk industri. Denne investeringen viser hvordan Siva kan bidra med kapital og kompetanse for å sikre bærekraftig vekst og verdiskaping, med lokale og nasjonale ringvirkninger, sier Steinar Jørstad, direktør for eierskap og eiendom i Siva.

Arbeidsplasser og verdiskaping

Finnfjord AS har allerede etablert seg som verdens mest energieffektive ferrosilisiumverk, og den nye utvidelsen er viktig for at de skal nå målet om å bli verdens første utslippsfrie verk i sin bransje. Prosjektet er også knyttet til deres satsing på mikroalgeproduksjon som en del av et større karbonfangstprosjekt. Mikroalgene som produseres, brukes blant annet som fôr i fiskeindustrien.

– Dette prosjektet er avgjørende for vår fremtidige utvikling, for at vi skal kunne forbedre vår produksjonseffektivitet og miljøprofil, og for økt sysselsetting og verdiskaping i regionen, sier administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll i Finnfjord AS.

– Med en tverrfaglig tilnærming har senteret tatt tak i sentrale utfordringer i energi- og byggsektoren. Vi har utviklet et analytisk rammeverk for nullutslippsområder og nøkkelkriterier for hva som kjennetegner dette. Det er et langt steg fremover mot nullutslippssamfunnet, sier senterdirektør Ann Kristin Kvellheim.

Løsninger som får ned energibruk og klimautslipp

Forskningen har resultert i løsninger og kunnskap for bedre energisikkerhet og reduserte klimagassutslipp ved å utnytte potensialet i bygninger og områder.

Resultatene viser at med ambisiøse energieffektiviseringstiltak og lokale fornybare energitiltak, kan den totale energien levert til bygninger reduseres med 13 TWh (15 prosent) mellom 2020 og 2030, og med 40 TWh (48 prosent) mellom 2020 og 2050.

Senteret har også levert råd til politikere og andre beslutningstakere blant annet gjennom møter, deltakelse på Arendalsuka, på konferanser i EU, samt gjennom ulike policy-dokumenter.

Prisbelønt nasjonal forskningsinfrastruktur

ZEB-laboratoriet er en nasjonal forskningsinfrastruktur som kan utnyttes i flere tiår fremover. I FME ZEN er det også utviklet et analytisk rammeverk for nullutslippsområder. Som en del av ZEN-rammeverket er et sett med nøkkelindikatorer (KPIer) utviklet og testet.

Både forskningen og ZEB-laboratoriet har mottatt ros og priser, inkludert Kronprins Haakons forskningspris for innendørs ventilasjon og luftkvalitet, Discovery Innovation Scholarship for karbonfotavtrykksberegninger, og NTNUs pris for forskning og kunst.

– Verdiskaping i det 21. århundre krever en radikal omstilling. Derfor må vi løfte blikket og se hva det egentlig er vi skal få til når vi skal bygge. Alle i bygg- og eiendomsbransjen må strekke seg for å bidra til at vi når klimaavtalen og naturavtalen. Dette er globale avtaler Norge har forpliktet seg til, og som er avgjørende for at vi skal få en levelig fremtid. Vår bransje kan utgjøre en stor forskjell om vi heretter tar de riktige grepene, sier Camilla Moneta, strategisk rådgiver for bærekraftig omstilling hos rådgivningsbyrået Virvle i Oslo.

Rehabilitering som bærekraftig premiss

Verdens naturressurser er under press. For byggebransjen betyr det at man må utnytte potensialet i det som allerede er produsert og bygget, for å redusere behovet for å ta ut nye ressurser. Å forlenge levetiden til det som allerede er i bruk, kan også ha en betydelig økonomisk oppside. Ifølge Moneta er denne utviklingen allerede i gang, der stadig flere rehabiliterer eksisterende bygningsmasse i stedet for å rive og bygge nytt.

– Hovedmålet med bærekraftig rehabilitering, er å sørge for at alle materialer og komponenter blir brukt så lenge som mulig. Da unngår vi å rive og skape avfall. Og vi unngår behovet for å produsere nye materialer, med alt som det krever av ressursutnyttelse og energibruk. Dette er noe av det overgangen fra lineær til sirkulær økonomi handler om, sier hun.

Bærekraftig rehabilitering kan redusere byggets energibehov. Rehabilitering kan også ofte kombineres med tilrettelegging for egen energiproduksjon fra fornybare energikilder. Moneta, som er arkitekt, jobbet tidligere i Snøhetta. Der var hun blant annet prosessleder for Powerhouse Kjørbo i Bærum, et rehabiliteringsprosjekt som produserer mer energi enn det forbruker over sin levetid. Da er energien til materialene, bundet energi, regnet med. Hun synes mange kunne økt ambisjonene sine mye mer enn det gjøres i dag.

– Vi ferdigstilte det første Powerhouse for 10 år siden. Det er å få som har strukket sine ambisjoner noe i nærheten av dette siden da. Men det finnes flere flotte rehabiliteringsprosjekter etterhvert. Kima arkitektur, Atelier Oslo og Mad/Sane arkitekter har utmerket seg i Oslo. Også innen interiør skjer det mye, og nettverket No17 - bærekraftsnettverk for interiørarkitektur, jobber med å gjøre interiørbransjen sirkulær, sier hun.

Kan være lønnsomt

Moneta mener EUs taksonomi, som klassifiserer bærekraftige økonomiske aktiviteter som bidrar til en grønn omstilling, vil være et nyttig verktøy for mange byggherrer. Taksonomien gjør det mulig å sammenligne prosjekt slik at bankene får sett om investeringen de støtter virkelig er bærekraftig, og ikke bare «grønnvasking».

– Hvis man oppfyller kravene i taksonomien, kan man få gunstigere lånebetingelser, sier hun.

Ifølge Moneta er EUs taksonomi og bærekraftsdirektiv, som også gjelder i Norge, en driver og et viktig verktøy for å dreie finanssektoren i en mer bærekraftig retning. Disse systemene gir et rammeverk med detaljert informasjon om bærekraftige tiltak, og skal gjøre det tryggere for investorene å vite hva de får.

– Dette setter fart i etterspørselen etter bærekraftige bygg, som igjen øker markedsverdien. Så bærekraftige grep for rehabilitering av bygg kan absolutt være lønnsomt for byggherrene, sier hun.

Må ha god prosess

Skal ambisjonsnivået for bærekraftig rehabilitering opp, kreves det mer enn å sette opp en varmepumpe eller to. Men mangel på kunnskap, eller motstand mot å gjøre noe på en annen måte enn før, forvansker prosessen.

– Vi hjelper virksomheter til å bli bærekraftige og øke konkurransekraften, for dette henger sammen, sier Moneta.

Bærekraftig oppgradering av bygg kan altså ikke fortsette slik man ofte gjorde før: Rive ut, kaste det gamle og bygge opp på ny med nye materialer. Moneta anbefaler å starte med å analysere rehabiliteringsprosjektet. Hva kan vi få til her? Hvilket ambisjonsnivå skal vi legge oss på? Hvem kan hjelpe oss med dette?

Mer interessante bygg

I stedet for «klipp-og-lim»-arkitektur, der ditt bygg blir likt naboens, får bygg rehabilitert med bærekraft som prinsipp, sitt eget individuelle særpreg.

Et eksempel Moneta nevner er Sentralen i Oslo, der arkitektene i det ene bygget har fjernet noe av innmaten for å skape dagens planløsning, men så langt som mulig unngått å tilføre nye materialer.

– Eksponert teglstein, ubehandlede veggflater som synliggjør mange tiår med gamle farger, og åpen himling, gir et røft estetisk uttrykk som er rikere og mer variert enn i nye bygg der alt dekkes til med gips. Dette gir visuell stimuli, og du ser sporene etter det gamle bygget, sier hun, og fortsetter:

– Arkitekturen er i endring. Å tilhøre en bransje som kan påvirke fremtiden positivt, gir håp. Jeg er overbevist om at de som evner å omstille seg, vil tjene på det på sikt, sier bærekraftrådgiveren.

– Det var avgjørende for oss å ha en hovedleverandør som kunne levere og dokumentere de mest bærekraftige produktene – fra fliselim og fuktsperrer til komplette kjøkken og trevirke – uten å sprenge budsjettet. Optimera har en stor del av æren for at vi oppnådde Norges høyeste BREEAM-status, og en av de beste globalt, sier prosjektleder for hovedentreprenøren Consto Nord, Roy Heggelund.

Byggeprosjektet Siva Innovasjonssenter Tromsø – også kjent som Forskningsparken Bygg 4 – har allerede blitt nominert til flere prestisjefylte priser, blant annet Grønn Byggallianses BREEAM-prisen 2025 for beste nybygg. Med en score på imponerende 99,2 av 100 mulige poeng, plasserer det 13 000 kvadratmeter store kontorbygget seg som nummer seks blant over én million BREEAM-sertifiserte bygg globalt. Det viser en gjennomgang fra Grønn Byggallianse som sertifiserer BREEAM-bygg i Norge.

– All grunn til å være stolte

Med statusen BREEAM Outstanding og maksimale delpoengsummer på transport, ledelse og materialer har også, ifølge Grønn Byggallianse, Optimera levert det ypperste av bærekraftige og miljøvennlige produkter og tjenester som er tilgjengelig.

– Det er all grunn til å være stolt av at et bygg som utmerker seg som et av få fyrtårn globalt innenfor BREEAM-standarden, er norsk. Her er det bare å ta av seg hatten for Consto, for byggherre Siva og for byggevareaktøren Optimera. Verden trenger flere bygg med lavt miljøavtrykk og vi håper dette inspirerer andre utbyggere. Gode miljøkvaliteter i bygg er viktig for et sunt bomiljø, for økonomien og ikke minst for kloden, sier sertifiseringssjef i Grønn Byggallianse, Viel Sørensen.

Som hovedleverandør til Forskningsparken bygg 4 har Optimera levert trevirke og andre materialer som bærekraftig isolasjon, 21 komplette Aubo-kjøkken som tilfredsstiller BREEAM-kravene og bærekraftig forskalingsutstyr – alt innenfor det absolutt høyeste bærekraftnivået.

– Krever en innsats utover det normale for å bli blant de beste i verden

– Selv med solid kompetanse på BREEAM hos oss, har det vært krevende å møte – og overgå – de strenge kravene og omfattende dokumentasjonen som hovedleverandør til et av verdens mest bærekraftige bygg. Her fikk vi virkelig nytte av skjerpede krav til leverandører, intern kompetanse og vår landsdekkende, helelektriske nullutslippstransport, sier bærekraft- og dokumentasjonsansvarlig i Optimera, Fay-Nina Mjøen, og legger til:

– Med denne poengsummen kreves det en innsats utover det vanlige. Det har vært en kontinuerlig læringsprosess som har styrket oss ytterligere innen dette feltet. Vi er imponert over det solide arbeidet til Consto, over byggherre Sivas engasjement, og er stolte av å ha vært med på å nå en viktig milepæl for norsk byggebransje.

– Ønskedrømmen er å bare produsere gipsplater med resirkulerte materialer. Så får vi se om det vil la seg gjøre en dag, sier Bjørn C. Ottersen, direktør for logistikk og bærekraft hos Norgips i Drammen.

100 prosent gjenbrukt gips

De første skrittene mot en helsirkulær gipsplateproduksjon er tatt, selv om det er et stykke igjen før Ottersens ønskedrøm går i oppfyllelse.

Gipsplaten Norgips Standard Eco Recycled er laget med materiale som kun består av resirkulert gipsavfall fra norske byggeplasser. Den er utviklet i en prosess der Norgips har blandet inn en stadig større andel resirkulert gips på bekostning av ordinær naturgips.

– Utviklingsprosessen med tilpassing av produksjonen, har gått over de to siste årene. Vi oppskalerte litt etter litt, og testet underveis at gipsplaten oppfylte de tekniske kravene, sier han.

Gips er et materiale som kan gjenvinnes om og om igjen uten å miste sine egenskaper. Derfor oppfyller Norgips Standard Eco Recycled, som beregnes brukt til innvendige vegger og himling, de samme tekniske kravene som til en standard gipsplate.

Denne gipsplaten skiller seg altså ikke ut på kvalitet, men ved at den kun består av resirkulert gips.

– I tillegg til at den er produsert med biogass, føyer Ottersen til.

Sirkulær produksjon gir mening

Norgips har i flere år jobbet med å øke andelen resirkulert gips også i sine ordinære produkter.

– Våre produkter inneholdt lenge cirka 20 prosent resirkulert gips. Nå har vi gradvis økt andelen resirkulert gips til nær 30 prosent, sier Ottersen.

Sirkulær produksjon er en villet strategi.

– Vi valgte å satse på sirkulær produksjon fordi miljøgevinsten er lett å forstå for markedet, sier Mikael Blomgren, markedssjef i Norgips.

Gjenbruk av gips er konkret. Leverer du den brukte gipsplaten til resirkulering, i stedet for til deponi, får du en ny gipsplate i retur.

– Man trenger ikke faktakunnskap for å forstå at dette er smart å gjøre, sier Blomgren.

En bonus er at økt gjenbruk sparer naturen for inngrep.

Logistisk utfordring

Produksjonen av Norgips sin nye gipsplate og en ordinær gipsplate er lik. Råmaterialet i konteineren, gipspulveret, er også likt. Det er opprinnelsen til gipspulveret som skiller dem.

Ambisjonen er å øke produksjonen av miljøvennlige gipsplater. Det som begrenser produksjonen, er tilgangen på brukt gips.

– Vi har samarbeidet strategisk med Norsk Gjenvinning siden 2017. Den store utfordringen blir å legge til rette for stort nok volum med returgips fra norske byggeplasser, sier Blomgren.

Ifølge Ottersen får Norgips i dag tak i mellom 50-60 000 tonn gjenvunnet gips, som dekker dagens produksjon. Det anslår han representerer rundt 40 prosent av gipsen som kastes på norske byggeplasser.

– Målet er å få tak i mer av returgipsen. Det finnes deponi for gips som er ekstremt billige, men det er meningsløst å grave ned det vi kan bruke til ny produksjon. Samtidig er Norge et langstrakt land. Det kan bli for kostbart å hente gipsavfall fra nord. Avfallshåndteringen blir et logistikkprosjekt som også må lønne seg, sier Ottersen.

Han mener også at en avgift på deponering av gipsavfall, slik de har i Sverige, vil gjøre en returmodell av gips mer attraktiv.

I dag får Norgips resirkulert gipspulver fra Norsk Gjenvinnings anlegg i Holmestrand, basert på brukte gipsplater fra Trondheim i nord til Mandal i sør.

Grønn logistikk

Norgips Standard Eco Recycled er et av fem ECO-produkt hos Norgips som produseres ved hjelp av biogass fra Skogn i Trøndelag.

– Før vi produserer et ECO-produkt, tømmes anlegget for naturgass. Så bytter vi tilbake når vi skal produsere ordinære produkt igjen, sier Ottersen.

ECO-produktene leveres med grønn transport, på lastebil som kjører på biogass, eventuelt kombinert med elektrisk tog hvis leveransen går til byer som Bergen eller Trondheim.

– Vår modell for miljøvennlig produksjon inkluderer transporten ut til kunden. Det er en del av vårt tilbud til markedet, sier Blomgren.

Norgips Standard Eco Recycled ble lansert i midten av desember 2024.

– Interessen har vært positiv, og vi har allerede fått inn større bestillinger til byggeprosjekter i 2025, sier Ottersen.

I 2025 er det 75 år siden Oslo rådhus ble tatt i bruk. Men byggestarten på signalbygget ved havnen i Oslo var allerede i 1931.

– Fasaden var ferdig før krigen, så nå var det behov for utvendig rehabilitering, sier Kristin Sundby, avdelingssjef i driftsavdelingen i rådhusets forvaltningstjeneste.

Med rehabiliteringen ønsket kommunen å sikre at fasadens ulike element som tegl, naturstein og kunst var i god stand.

– Rens av fasaden er av estetiske årsaker, men rensingen tar også vare på fasadens tekniske egenskaper som transport av fukt ut gjennom teglsteinen, sier hun.

Stas med signalbygg

Håndverksbedriften Thorendahl AS fikk oppdraget. De hadde relevant erfaring etter rehabilitering av andre staselig bygg som Oslo fengsel, Universitetet og Sjømannsskolen.

– Målet til Thorendahl er at vi alltid skal drive med et signalbygg. Rehabiliteringen av Oslo rådhus er vårt største oppdrag. Det er en interessant oppgave, og en utfordring vi ikke kunne si nei til, sier Ingvar Røang, daglig leder i Thorendahl.

Rehabilitering av Oslo rådhus byr på sammensatte utfordringer. Bygget brukes til bryllup, konfirmasjon, Nobels fredspris, og mange andre arrangement. Samtidig skal vinduer oppgraderes og teglstein renses, helst uten å forstyrre hverken arrangement eller rådhusets daglig drift.

– Ved smidig samarbeid fra alle parter, mener jeg vi har løst oppdraget på en rasjonell måte som ikke går på akkord med kvaliteten, sier han.

Oppgraderte teakvindu

De opprinnelige teakvinduene hadde råteskader, og ble en gang i tiden også malt hvite.

– Vi tar vare på teakvinduene og fører dem tilbake til opprinnelig utseende: Teakfarget,

ikke hvitmalt, sier Sundby.

Dette var er en møysommelig prosess. Natursteinen (gneis), som rammer inn vinduene, ble tatt ned, isolasjonen fjernet, vinduene tatt ut, og midlertidig vindu satt inn. Teakvinduene ble kjørt bort for å fjerne asbest i kittet, rense metallet og fjerne malingen. Råteskader og ødelagte bunnstokker ble tatt bort. Deretter ble vinduet satt i sammen igjen.

Teak, bevart fra det gamle regjeringskvartalet, ble materialet Thorendahl brukte til å lage nye deler til rådhusvinduene, blant annet nye bunnstokker i teak. Treverket fikk ti strøk olje. Isolerglass for bedre u-verdi ble satt inn. Hvert vindu måtte deretter tilbake til sin opprinnelige vindusåpning siden vinduene, som i sin tid ble laget for hånd, varierer i dimensjon med opptil et par centimeter.

– Vi har tatt vare på materialer og ombrukt dem i prosjektet, noe som gjør at vi får ekstra god kvalitet for fremtiden. Dette krever god fagkompetanse og forståelse. Da er det ekstra givende å lykkes. Det er kjempeflott at vi har kunnet gi teakvinduene forlenget levetid, sier Røang.

Til sammen ble nærmere 800 vindu behandlet enten på verksted eller på stedet.

Fasaderens

Teglsteinen på rådhuset har sitt eget format. Én fuge og én teglstein er 10 centimeter høy, mens vanlig høyde er 7,5 centimeter.

Det produseres ikke teglstein i Norge, så Thorendahl måtte utenlands for å finne et teglverk som leverte tegl i riktig størrelse, fargenyanse og struktur, slik at erstatningssteinen ikke skilte seg ut.

– Vi kartla behovet for erstatningsstein på forhånd og fikk tilsendt prøvesteiner fra flere leverandører, sier Røang.

Noen steder kunne ødelagt tegl erstattes med tegl fra rådhuset selv.

– Hvis vi kom over en teglstein som bare var litt ødelagt, sparte vi på den i tilfelle den kunne gjenbrukes som halv teglstein et annet sted på fasaden, sier han.

Etter at ødelagt teglstein var erstattet med nye, ble den 26 000 kvadratmeter store fasaden forsiktig renset med våtsandblåsing.

Tett tak og konservert kunst

– Vi hadde problemer med lekkasje i flere tak, og ville være i forkant av denne problematikken på de andre takene. Derfor ble takene som ikke allerede var rehabilitert, tettet nå, sier Sundby.

Tak over festsaler og klokketårn fikk ny kobber.

– Med stillas og tilgang til fasaden rundt bygget, benyttet vi anledningen til å konservere kunsten på fasaden, og rehabiliterte rådhusuret på sørsiden av det østre tårnet. Urskive og visere som var malt hvite, er tilbakeført til original tilstand med forgyllet urskive og visere, sier Sundby.

Hun legger til at rehabiliteringen av rådhuset er gjort i tett samarbeid med byantikvaren.

Effektiv prosess

Rehabiliteringen av Oslo rådhus pågår ennå, men ifølge Røang er de godt i rute, og han forventer å være ferdige i løpet av mai/juni. Dette er tidligere enn opprinnelig plan, som var å ferdigstille rehabiliteringen innen oktober.

– Den gode fremdriften skyldes godt samarbeid. Byggherren har vært flink til å finne oppgaver vi kunne gjøre på ulike tidspunkt, og vi har fokusert på å holde håndverkerne i drift hele tiden. Slik utnyttet vi tiden mer effektivt og kunne jobbe parallelt med flere operasjoner samtidig, sier Røang.

Det nye, sammenslåtte selskapet vil operere under navnet Aneo Build, med hovedkontor i Oslo og et sterkt regionalt kontor i Bergen og Trondheim. Med tilstedeværelse på Vestlandet, Østlandet og i Midt-Norge, tar selskapet en ledende posisjon i det raskt voksende markedet for elektrifisering av bygg- og anleggsplasser. Sammenslåingen trer i kraft i løpet av april.

Dette er ikke bare de to største selskapene i bransjen, men også de med lengst fartstid innen elektrifiseringstjenester til bygg- og anlegg. Det betyr også en enorm erfaringsbank, datagrunnlag og unik kompetanse i alle ledd.

– Sammen bygger vi et mer robust selskap med kraft til å øke farten og realisere våre nordiske ambisjoner. Elektrifisering av bygg- og anleggsbransjen er avgjørende for å redusere utslipp og sikre en grønnere fremtid, og med denne sammenslåingen kan vi tilby enda bedre tjenester for våre kunder, sier Tora Lovise Grande Hansen daglig leder i Aneo Build.

Økt kapasitet og styrket innovasjon

Sammenslåingen av Aneo Build og Eviny Mobil Energi skaper en aktør med større kapasitet, sterkere innovasjonskraft og bedre leveranse til både eksisterende og nye kunder. Gjennom lynlading og elektriske energiløsninger for bygg- og anleggsplasser, vil selskapet være en viktig driver i det grønne skiftet.

– Vi har begge vært pionerer i denne bransjen, og nå forener vi kreftene for å kunne levere enda mer effektive og bærekraftige energiløsninger. Dette betyr raskere utrulling av elektrifiseringsløsninger til bygg- og anleggsplasser, mer tilgjengelig lynlading og en enda sterkere serviceorganisasjon med fysisk tilstedeværelse i de største markedene for elektriske anleggsmaskiner, sier Camilla Moster, daglig leder i dagens Eviny Mobil Energi AS.

Klart for videre vekst

– Markedet for løfteplattformer og andre heisløsninger har de siste årene vært preget av økende digitalisering, smart teknologi og IoT. Vi jobber stadig med utvikling av IoT-løsninger, men det kommer også et sikkerhetsspørsmål som må hensyntas. Det handler om at det må være trygt å ta heis og at man skal oppleve den som sikker, sier Gunnar Brattli, administrerende direktør i Cibes Lift Norge.

Selskapet har hovedkontor i Asker med avdelingskontor i Bergen. Som datterselskap til Cibes Lift Group, en internasjonal gruppe og Europas ledende produsent av plasseffektive og prefabrikkerte heiser av svensk kvalitet og design, selger de løfteplattformer og heiser til hele Norge.

Vektlegger sikkerhet og energieffektivitet

Han forteller at sikkerhet og bærekraft står høyt på agendaen.

– Vi er naturligvis opptatt av tryggheten ved bruk av løsningene våre. De siste årene har vi derfor lansert bedre alarmtjenester og muligheten for fjernovervåkning. I dag kan vi tilby en moderne alarmtjeneste med det siste av teknologi via «Secure Connected» på våre løfteplattformer.

I tillegg til bedre sikkerhet jobber selskapet også mye med energieffektivitet.

– For å sørge for bedre energieffektivitet har vi utviklet nye motorer og systemer som bruker mindre energi i drift, eksempelvis med tilleggsfunksjonen «Eco silence» som gjør at løfteplattformen bruker mindre energi og blir tilnærmet lydløs. I tillegg har vi kommet med en helt ny modell som heter «Cloud Plus» som sies å være den mest stillegående og miljøvennlige løfteplattformen på markedet, sier han.

Skiller seg fra andre leverandører

Brattli peker på flere unike og innovative løsninger på de ulike løfteplattformene.

– Det som skiller oss fra andre leverandører er at vi er spesialisert på skruedrevne plattformheiser, noe som gir enkel installasjon uten store bygningsmessige tilpasninger. Samtidig er vi kjent for vårt unike design og muligheten for å velge blant skreddersydde løsninger med et bredt utvalg av materialer, farger og design.

– Vi er også opptatt av kontinuerlig produktutvikling og bare de siste fem årene har vi utviklet modeller med nye og brukervennlige systemer som er enkle å betjene og gir lavere støynivå. Vi er opptatt av kontinuerlig utvikling av nye løsninger og tilpasninger til moderne bygningstrender, noe vi får skryt av fra kundene.

– Samtidig er dette fleksible, plasseffektive og rimelige løfteplattformer som er spesielt godt egnet for montering i eksisterende bygg. I motsetning til det mange tenker på som vanlige heiser, krever løfteplattformer ingen heisgrop under sjakten, og kan monteres under vanlig takhøyde. Det er et rimeligere alternativer sammenlignet med tradisjonelle heiser, og gir også raskere installasjon.

– I tillegg vektlegger vi tilgjengelighet, brukervennlighet og universell utforming av systemet heisen styres av. Dette gjør løsningene godt egnet både for private boliger, næringsbygg og offentlige bygg, sier han.

God mottakelse i markedet

Brattli forteller at løfteplattformene er godt mottatt både blant prosjekterende, arkitekter og ikke minst brukerne.

– Vi får utelukkende positiv respons fra arkitekter som verdsetter designmulighetene og fleksibiliteten. Vi tilbyr også miljøsertifiseringer og EPD på vår mest populære løfteplattform til næringsbygg og andre kommersielle prosjekter. Det betyr at de enkelt kan settes inn i BREEAM-NOR prosjekter, eller rehabiliteringsprosjekter hvor det må oppgis miljøkrav i rapporteringen. I tillegg har vi løfteplattformer med lavere hastighet og automatiske strømsparende funksjoner som faller ofte utenfor miljørapporteringen.

– Løsningene våre er også lette å tilpasse ulike typer bygninger, både moderne, klassiske, eksisterende og nybygg. Samtidig ser arkitekter og prosjekterende at løsningene krever mindre planlegging. Løsningene våre har mindre teknisk kompleksitet og gjør prosjekteringsfasen enklere. Vi kan også levere gode tekniske beskrivelser, samt prinsippskisser og objekter til BIM-modeller. Totalt sett gjør dette våre løfteplattformer enklere å montere sammenlignet med en konvensjonell heis.

– Løsningene har bred anvendelighet og passer både for nybygg og renoveringsprosjekter, spesielt der plassen er begrenset. Vi er også opptatt av stor grad av tilpasning og fleksible løsninger som kan tilpasses spesifikke bygninger. Vi bruker prefabrikkerte og modulære systemer som gjør at vi kan tilby et stort utvalg av størrelser, og mer effektiv installasjonen på byggeplassen. Sammen med bærekraftige materialer, strømsparende funksjoner og reduksjon av karbonavtrykk er dette svært miljøvennlige løsninger, sier han.

Flere fordeler både for boliger og industri

Brattli peker på det kompakte designet som krever mindre plass enn tradisjonelle heiser, og er ideelt for både små og store bygg.

– Løfteplattformene våre er spesielt populære i rehabiliteringsprosjekter. I slike prosjekter er det ofte viktig å bevare deler av bygget, og da er våre fleksible og plassbesparende løfteplattformer ideelle. Løsningene er også enkle å installere, noe som gir kortere installasjonstid og minimale forstyrrelser for eksisterende bygg. På grunn av rask installasjon og at de har en hastighet på 0.15 sekunder gjør at de kan velges til alle typer BREEAM-prosjekter. Det krever mindre rapportering etter ferdigstillelse, og man får lavere installasjons- og vedlikeholdskostnader som gjør løsningene kostnadseffektive i drift.

– Takket være høy fleksibilitet kan løsningene installeres i nesten alle typer bygg, uavhengig av bruksområde. Og med fokus på tilgjengelighet forbedres bruksområdene for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, men heisene kan også brukes til varetransport eller på lager. Dette er med andre ord en løfteplattform som kan brukes i mange sammenhenger, sier han.

Fremtidens løfteplattformer

Brattli er sikker på at teknologien vil fortsette å utvikles i årene som kommer.

– For det første tror jeg vi vil se flere smartheiser i privatboliger. Dette kan være løsninger som er integrert med smarthus-systemer og app-styring, noe som gir store muligheter for individuell tilpasning,

– Jeg tror også det vil bli økt fokus på miljøvennlig design og videreutvikling av energibesparende teknologier, samt mer bruk av resirkulerbare materialer. Allerede i dag tilbyr vi løsninger for gjenbruk av løfteplattformen. Vi kan bytte ut deler, oppgradere løsninger i eksisterende bygg, eller erstatte heiser i gamle bygg med mer energieffektive og miljøvennlige løsninger.

– Største vekstområde fremover er i nye privatboliger med to eller flere etasjer. Stadig flere privatpersoner ønsker å fremtidssikre sine boliger med boligheis eller løfteplattform, noe utviklingen i andre europeiske land bekrefter.

Jeg er også overbevist om at det blir mer etterspørsel etter skreddersydde løsninger som matcher arkitektoniske konsepter. I takt med økt sikkerhet, bedre komfort og brukeropplevelser, samt lettere og sterkere materialer som forbedrer både funksjon og estetikk, vil det komme mange innovative løfteplattformer i årene som kommer, avslutter Brattli.

Med ny industriell KI-teknologi skal selskapet sikre smartere ressursbruk og mer fleksibel produksjonsstyring. En av hovedårsakene til oppgraderingen er plattformens avanserte funksjoner for sporing av materialer gjennom hele verdikjeden. Dette gir Bergene Holm full kontroll på råvarer fra innkjøp til ferdig produkt, samtidig som nye verktøy muliggjør gjenbruk av verdifulle materialer. Dermed minimeres svinn, og enda mer av tømmeret kan brukes i nye produkter.

Selskapet, som har vært IFS-kunde siden 2011, investerer nå i skybaserte løsninger for å styrke sin posisjon i en stadig mer krevende bransje. Ved å ta i bruk KI-drevet planlegging kan produksjonen raskt tilpasses markedsendringer, noe som sikrer effektiv drift og optimal ressursallokering.

Med den nye skyplattformen IFS Cloud får Bergene Holm en fleksibel og modulær løsning som kan skreddersys for deres spesifikke behov. Dette gir enklere integrering av nye funksjoner innen lagerstyring, produksjonsplanlegging og reguleringskrav – uten at eksisterende arbeidsflyt forstyrres.

– Dette vil bidra til å finjustere våre produksjonsprosesser og styrke planleggingen, samtidig som vi kutter avfall og fremmer bærekraft, sier Sindre Damgaard, leder for digitalisering i Bergene Holm.

Løsningen rulles ut til 220 brukere på selskapets syv produksjonsanlegg i Sør-Øst Norge, og vil gi en mer digital og bærekraftig byggenæring.

– Med dette tar Bergene Holm grep for å øke sin digitalisering. Dette får igjen konsekvenser for bærekraften i sektoren og motstandsdyktighet mot endringer i markedet, sier Ann-Kristin Sander, Nordensjef i IFS.