Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Jeg har jobbet med betongprodukter i ti år og sett hvor store mengder stål som blir brukt. Dette har jeg tenkt det må finnes alternativer til, sier Espen Øvstebø, daglig leder i Sustinera på Ålgård utenfor Stavanger.
Sustinera har spesialisert seg på bærekraftige løsninger for bygg, infrastruktur og anlegg og leverer karbon- og glassfiberarmering som alternativ til stålarmering.
Karbonarmering er plastkompositter med lav vekt og korrosjonsresistanse. Materialet er lett å bearbeide, har lang levetid og gir høy styrke.
– Dette har vært brukt i båtindustrien i Norge i mange år. I bygg er det relativt nytt, men kom rundt 2010. Dette er mer utbredt i Europa, sier Øvstebø.
Han mener karbonarmering vil passe bedre enn ordinær stålarmering i blant annet fasadelementer, mindre broer, balkonger, og gulv i parkeringskjellere. Rehabiliteringsprosjekt og bygg nær sjø er andre eksempler.
Sustinera har levert karbonarmering til et fåtall norske prosjekt, inkludert til prosjekt som ikke kan ha metallisk armering på grunn av høy strømføring.
– Dette brukes mer og mer i Europa og resten av verden. For eksempel ble karbonarmering brukt i fasadeelementer på en av broene over Bosporosstredet i Istanbul, sier Øvstebø.
Tyskland skal også ha tatt karbonarmering i bruk, der det i følge Øvstebø benyttes i gangbroer og fasader.
– Det testes også ut på en kjørebro med forspent armering. Resultatene derfra er foreløpig bra, fortsetter han.
Et eksempel på at karbonarmering krever mindre byggematerialer enn stålarmering, er en gangbro i tyske Albstad bygget i 2015. Den femten meter lange, og tre meter brede gangbruen er konstruert for å tåle ti tonns kjøretøy.
– Sammenlignet med konvensjonelle stålarmerte konstruksjoner, reduserte broen primærenergiforbruket med omtrent 50 prosent, og reduserte CO2-utslippene med 30 prosent. Disse besparelsene ble validert gjennom livssyklusvurdering utført av LCEE (Life Cycle Engineering Experts). Resultatene viste en CO2-ekvivalent reduksjon på cirka 170 kilogram per kvadratmeter, totalt 7,5 tonn CO2-ekvivalenter for hele strukturen, sier han.
Ved målrettet bruk av 190 kilogram karbonarmering sparte man inn cirka 21 tonn sand og grus, 1,5 tonn stål, 7,5 tonn sement og 4 000 liter vann. Det ble også spart inn 9 tonn asfalt siden man ikke trengte å dekke betongen for å forhindre rust.
– Disse tallene fremhever karbonarmeringens potensiale for ressurseffektiv og miljøvennlig konstruksjon, sier han.
Mindre ressursbruk, inkludert mindre transport, kan også gi bedriftene positive økonomiske bieffekter på veien mot en mer bærekraftig byggebransje.
Karbonarmering er lettere enn stålarmering. Det har lengre levetid, krever mindre vedlikehold og har bedre miljøavtrykk. Stålets styrke er at det kan bearbeides og bøyes på byggeplassen. Stålarmering er også rimeligere i innkjøp.
– Bruddstyrken er bedre på stål. Derfor passer det bedre i større konstruksjoner som store veibroer, plattformer og bygg, sier Øvstebø.
Men der karbonarmering passer best, mener han totalkostnaden over tid blir bedre enn med stålarmering, til tross for høyere innkjøpspris. Det skyldes at man trenger mindre betong, har lavere fraktutgifter og mindre utgifter til vedlikehold.
– Levetiden til karbonarmering estimeres til 100–150 år. Vekten er også kun en fjerdedel av stål. To personer kan greit bære ut 300 kvadratmeter i ett løft. Det greier en ikke med stål sier han.
Selv om stålarmering er et trygt og velkjent produkt, mener Øvstebø at byggebransjen bør fokusere på løsninger som bidrar til redusert klimagassutslipp.
– Her er karbonarmering i særklasse. Regelverket er ikke oppdatert på slike løsninger i dag, selv om det finnes betydelige mengder data og tester fra blant annet Tyskland. Det må være mulig å få slike produkter inn i prosjekter med bakgrunn i tyske og andre lands tester. Så må norske myndigheter og instanser utfordres til å tenke nytt. Men vi trenger også fremoverlente selskaper som tør å tenke nytt og mer bærekraftig, sier Øvstebø.
Nordic Circularity Piloting Program har samlet over 130 selskaper fra hele verdikjeden- fra produsenter og distributører av teknisk utstyr til demonteringsselskaper, arkitekter, entreprenører og eiendomsaktører. Programmet skal fremskynde utviklingen av sirkulære forretningsmodeller ved å skape en arena for samarbeid og aktivt koble selskaper på tvers av verdikjeden – en nøkkelfaktor for sirkulær innovasjon.
Denne høsten starter programmet åtte praktiske pilotprosjekter der 2–5 selskaper samarbeider om å teste sirkulære løsninger i ulike byggprosjekter. Blant pilotaktørene finner vi bransjeledere som Multiconsult, CapMan Real Estate, Staaltro, KONE, Swegon, Oras, ASSA ABLOY, Lindab, Skanska, Demontera, Vasakronan, SRV og NollaE. Pilotene utforsker ulike sirkulære forretningsmodeller- som ombruk, oppgradering og "produkt som tjeneste" (PaaS) - i Finland, Sverige og Norge, innen fem produktkategorier.
Pilotene i Nordic Circular Piloting Program er:
– Forbildeprosjekter har vist seg å være en kraftfull måte å utdanne og inspirere byggenæringen på, en næring som ofte foretrekker å jobbe med kjente løsninger. Vi trenger at noen lyser opp stien ved å vise fram nytenkende, bygde eksempler, som en kan ta og kjenne på. Disse pilotene har potensial til å forandre verden, om enn bare litt, og lyse opp stien for alle de som kommer etter, sier, Erlend Seilskjær, CTO i FutureBuilt.
Pilotene gjennomføres høsten 2025, og resultater og erfaringer vil publiseres våren 2026.
– Samarbeid på tvers av verdikjeden er nødvendig for å etablere bærekraftige måter å bruke ressurser og energi på innen tekniske installasjoner. Dette initiativet er blant de første som aktivt involverer de opprinnelige produsentene i uttesting av sirkulære løsninger for tekniske installasjoner. Å koble produsenter med sluttbrukere – eiendomseierne – er etter vår erfaring det beste utgangspunktet for å skape nye sirkulære forretningsmodeller i byggenæringen, sier Marika Määttä, programleder, Combient Pure, selskapet som leder programmet.
Mangfoldet blant pilotaktørene gir en unik mulighet for kunnskapsutveksling på tvers av produktkategorier, verdikjeder og landegrenser. I løpet av høsten vil pilotgruppene dele erfaringer, delta i sparringsøkter og vurdere verdi, gjennomførbarhet og skalerbarhet for nye sirkulære forretningsmodeller.
Programmet avsluttes våren 2026 med åpne gjennomgangssamlinger og en sluttkonferanse der funn, beste praksis og politiske anbefalinger deles med bransjen og offentlige aktører.
Nordic Circularity Piloting Program ledes og koordineres av Combient Pure, og er medfinansiert og støttet av Nordic Innovation. Programmet startet i november 2024 og har samlet den nordiske byggenæringen gjennom åpne verdikjedesamlinger for å spre kunnskap og vise hva sirkularitet kan innebære for tekniske installasjoner. De offisielle program partnerne er ASSA ABLOY, Cradlenet, Demontera, KONE, Multiconsult, NollaE, Skanska, Swegon, and Vasakronan.Om programmet:
Building Green CPH går av stabelen 29.–30. oktober i de rå og inspirerende lokalene i Lokomotivværkstedet med temaet “Scaling for Enough”. Programmet byr på toppnavn fra inn- og utland innen arkitektur og bygg, samt inspirasjon fra både små pionerprosjekter og store internasjonale satsinger. Publikum kan også se frem til stemmer utenfor byggesektoren som gir nye perspektiver og ideer.
– Vi har opplevd økende interesse fra et internasjonalt publikum og sett effekten av styrkede nettverk på tvers av landegrenser. Derfor åpner vi i år mer opp for det internasjonale markedet og gjør 25 prosent av programmet på engelsk. Vi er stolte av å lansere et program som viser bredden i byggesektoren, med mange foredragsholdere i verdensklasse – og med en langt høyere andel nye navn enn tidligere, sier Sarah Elhauge, direktør for Building Green.
Temaet “Scaling for Enough” er rammen for alle foredrag, debatter og sesjoner på de fem scenene. Building Green inviterer bransjen til å diskutere hvordan vi kan skalere løsninger – og samtidig vite hvor grensen går for hva som er «nok». Målet er å drive byggesektoren i en retning der vi reduserer det unødvendige, minsker forbruket, tar kloke valg og skalerer de gode løsningene slik at vi får en mer bærekraftig byggenæring i fremtiden.
En av de inspirerende stemmene som kan gi byggenæringen et nytt perspektiv på når nok er «nok», er professor og bestselgerforfatter Svend Brinkmann. På Building Green CPH vil han snakke om å stå fast i en flytende tid. Han utfordrer forestillingen om uendelig vekst og setter spørsmålstegn ved hva det betyr å leve et godt liv i en verden med begrensede ressurser:
– Det finnes store psykologiske gevinster ved bærekraft. Det trenger slett ikke å oppleves som et tap å omstille seg – tvert imot, sier han.
I tillegg til å undersøke når nok er «nok», vil Building Green CPH også rette søkelyset mot hvordan vi kan finne og skalere løsninger som virkelig gjør en forskjell – slik at de blir tilgjengelige for hele bransjen. Det krever at noen går foran, tenker stort og skaper erfaringer i en skala resten av næringen kan lære av.
Derfor har årets program også flere verdenskjente arkitekter. En av dem er Bjarke Ingels, grunnlegger av BIG og mannen bak en rekke ikoniske bygg verden over. En annen er indiske Anupama Kundoo, professor ved Technische Universität Berlin, kjent for sitt arbeid med materialer og sosial bærekraft. På scenen kommer også Kjetil Trædal Thorsen, arkitekt og medgrunnlegger av Snøhetta, Siv Helene Stangeland, grunnlegger av Helen & Hard, samt Helle Lis Søholt, CEO og medgrunnlegger av Gehl Architects – og mange flere.
Building Green CPH 2025
– Glass- og fasadebransjen har lenge levert løsninger som reduserer energiforbruket i bygg. Med IGJEN ønsker vi å vise at medlemsbedriftene våre også bidrar til å redusere naturinngrep og uttak av kritiske råvarer gjennom ombruk og materialgjenvinning, sier direktør Bjørn Glenn Hansen i Glass og Fasadeforeningen.
Foreningen har inngått en trepartsavtale med Norsk Gjenvinning og Glava, som bidrar til at store mengder glass får nytt liv i produksjonen av isolasjonsmateriale. I dag leverer Norsk Gjenvinning 7000 tonn bygningsglass årlig til Glava.
– På denne måten dekker vi allerede en betydelig del av råvarebehovet til en av Norges største produsenter av isolasjonsmateriale. Det er et godt eksempel på hvordan bransjen vår kan skape verdikjeder som er både lønnsomme og bærekraftige, sier Hansen.
Volumet hentes blant annet fra kapp og avskjær i glassindustrien og innsamling av isolerglass med miljøgifter.
– Vårt mål med IGJEN er å bidra til at ytterligere 10 000 tonn glass fra rivings- og renoveringsprosjekter, som nå havner på deponi, blir gjenvunnet årlig. Våre pilotprosjekter har dokumentert at dette er mulig – og at det gir verdi både for miljøet og industrien, sier Hansen.
Byggenæringen står overfor store endringer, og stadig flere byggherrer og arkitekter etterspør dokumenterbart bærekraftige løsninger.
– IGJEN blir et viktig profileringsverktøy for våre medlemsbedrifter. Det gir dem en konkret måte å vise sin miljøprofil og skape tillit i markedet. De som kan levere bærekraftig, vil vinne frem i konkurransen, avslutter Hansen.
Hva er et miljøvennlig byggemateriale? Ifølge Jonas Holme, forskningssjef ved SINTEF Community, er det materialer som etterlater seg minst mulig klimagasser over hele livsløpet.
– Men miljøvennlige materialer handler også i større grad om dette med ombrukbarhet. Det å kunne bruke byggematerialet om igjen i en sirkulær økonomi, legger han til.
Holme mener det er bra at bygg demonteres bit for bit, i stedet for å rives, selv om dette er dyrere. Hulldekker og kledning er eksempler på bygningselement som ofte kan få nytt liv. Han trekker også frem teglstein.
Jonas Holme. Foto: SINTEF
– Teglstein må renses, men er enkel å bruke om igjen. Den største utfordringen med ombruk, er å dokumentere at materialet er ombrukbart. Vi trenger regler og dokumentasjon for om- og gjenbrukbare materialer, sier han.
Samtidig utfordrer han byggebransjen.
– Fremtidens byggeri bør designes for ombruk helt fra starten av, slik at det blir enkelt å bruke materialene på nytt. Det er fortsatt ikke særlig vanlig å bygge for fremtidig gjenbruk men det blir stadig viktigere å tenke slik, sier han.
Tre vil ofte være det mest miljøvennlige byggematerialet, spesielt til mindre bygg, men Holme tror ikke tre skårer like høyt på miljøskalaen på de større byggverkene.
– Til store, høye trebygg trenger du mange kompenserende tiltak i forhold til krav for blant annet brann og lyd, sier han.
Det er også mange klimagevinster å hente i betong med alternative bindemidler til sement, og karbonfangst i sementproduksjonen.
– Man presser betongreseptene hele tiden, og bransjen er blitt mye bedre med tanke på klimagassutslipp. Utviklingen er spennende, sier forskningssjefen.
En metode Holme tror har en fremtid, er å 3D-printe med betong. Det kan dreie seg om enkeltelement, eller hele bygg.
– Det er foreløpig utfordringer som må løses i forhold til styrke og bæreevne. Utviklingen går mot at man skal kunne 3D-printe hele bygg. Det perfekte hadde vært å 3D-printe med betong uten av man trengte tradisjonell stålarmering. Da kunne stålarmeringen kanskje erstattes med tynne fibre i selve betongen, enten stålfibre eller kompositter som fungerer som armering, sier han.
En fordel med 3D-print er at man kan optimalisere betongforbruket og kun produsere det man skal forbruke.
Det er også mulig å tenke helt nytt. Bruke gamle materialer til å lage et nytt materiale.
– Det er oppfinnsomt, men også utfordrende, siden disse nye materialene må konkurrere med etablerte og velkjente materialer, sier Holme.
Det svenske selskapet Recoma i den lille byen Hässleholm i Skåne, er en slik bedrift. De bruker avfall til å skape et helt nytt byggemateriale. Deres produkt er konstruksjonsplater som produseres med basis i resirkulert materiale.
Max Rosenberg. Foto: Recoma
– Vi bruker komposittforpakninger, drikkekartonger, som råmateriale. Vi maler dette materialet opp til små fragmenter, varmer det opp og presser det sammen helt uten å bruke noen tilsetningsstoffer, forteller Max Rosenberg, daglig leder i Recoma.
Grunnen til at de har valgt å produsere slike konstruksjonsplater, er at de ville gi nytt liv til avfall som ellers ville blitt brent. Og de ønsket å tilby et sirkulært alternativ til ordinære konstruksjonsplater, som også har lavt karbonavtrykk.
Rent prosessmessig skiller denne produksjonen seg ikke særlig mye fra produksjon av ordinære konstruksjonsplater. Det Rosenberg opplever som mer utfordrende er at sertifisering og kvalitetskontroll av råmaterialet er mer komplisert når dette råmaterialet er avfall. Men den største utfordringen av dem alle, ligger i markedet.
– Nye produkter som våre trenger ikke nødvendigvis være dyrere, men det er vanskelig å konkurrere med storskalaproduksjon, og med den lange erfaringen med etablerte produsenter. Vår utfordring blir å skape trygghet til produktet gjennom dokumentasjon og referanseprosjekt, sier Rosenberg.
Recomas daglige leder er overbevist om at fremtiden vil bestå av bærekraftige materialer og sirkulære prosesser. Det han skulle ønske det ble fokusert mer på, var å realisere dette i praksis.
– Det snakkes mye om bærekraft, men det kreves ytterligere trykk fra reguleringer og bestillere, slik at vi får en byggebransje som bruker bærekraftige materialer som standard, sier Rosenberg.
Bygge- og anleggssektoren er det tredje største industrielle økosystemet i EU, og står for 50 prosent av ressursutvinningen, 35 prosent av EUs avfallsproduksjon og bidrar negativt til CO₂-utslipp. Siden 2021 har de nordiske landene samarbeidet for å minimere det negative miljøavtrykket fra bygg og anlegg. Nordisk ministerråd bygger nå videre på resultatene av dette samarbeidet ved å iverksette programmet Nordic Sustainable Construction 2025–2027, som skal støtte opp under den grønne omstillingen i byggebransjen.
Programmet skal styrke samarbeidet og kunnskapsutvekslingen mellom myndigheter, industri og eksperter i hele Norden. På den måten skal programmet bidra til å realisere visjonen om at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030.
Programmet har fokus på:
Det er Island som leder initiativene på klimaområdet, Sverige koordinerer det felles EU-fokuset, mens Danmark står for sirkularitet og driver det felles sekretariatet som skal sikre koordinering på tvers m.m.
Alle initiativer gjennomføres i tett samarbeid mellom de nordiske bygge- og boligmyndighetene, eksperter og utviklere.
Målet er å levere konkrete verktøy og kunnskap som støtter bærekraftige løsninger innen bygg og anlegg, for eksempel:
Initiativet springer ut av Nordisk Ministerråds beslutning i 2018 om å harmonisere nye byggeforskrifter, og av de nordiske statsministrenes felles visjon fra 2019 om å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige region. I juni 2025 ble det besluttet å videreføre programmet frem til 2027.
– Vi er svært takknemlige for å motta støtte fra Innovasjon Norge for dette forsknings- og utviklingsprosjektet som spiller på alle styrkene til Elkem: å skape grønn teknologi for å produsere strategiske materialer som er essensielle for våre moderne samfunn, sier Håvard Moe, Elkems konserndirektør for teknologi.
Tildelingen, som er gitt for perioden 2025-2026, kommer fra Innovasjon Norges miljøteknologiordning som gir tilskudd til utvikling, pilot-testing og demonstrasjon av ny miljøteknologi. Elkems prosjekt har som mål å redusere karbonavtrykket til produktene, og utvikle sementalternativer fra slagg fra Elkems ferrosilisiumverk, med et CO2-avtrykk på under en tredjedel av dagens gjennomsnitt for sement. I tillegg har prosjektet som mål å oppnå en resirkuleringsandel på over 50 prosent i nyutviklede produkter, ved å utnytte sekundære silisiumkilder.
– Prosjektet har potensial til å betydelig redusere CO2-utslipp i bygge- og bilindustrien ved å erstatte tradisjonelle produkter med materialstrømmer av resirkulert silisium og slagg. Prosjektet vil omdanne sidestrømmer eller materialer som i dag oppfattes som avfall til verdifulle ressurser, og dermed redusere avfall og behovet for nye råmaterialer. Ved å introdusere resirkulerte materialstrømmer i produksjonen, støtter vi overgangen til en sirkulær økonomi, i tråd med nasjonale og internasjonale miljømål for det grønne skifte, sier Gro Eide, visepresident for innovasjon i Elkem Silicon Products.
Testingen vil bli utført ved REC Solar Norges tidligere produksjonsanlegg ved siden av Elkems forskningssenter på Fiskaa i Kristiansand, Sør-Norge. Elkem overtok produksjonsutstyr og kjernepersonell etter REC Solar som la ned driften i 2024, for testing og optimalisering av produkter og grønne produksjonsprosesser.
Energibygget, som ligger ved NTNU Gløshaugen i Trondheim, står nå som et tydelig eksempel på hva som er mulig når man prioriterer ombruk i bygg og klimagassreduksjon fra start til slutt. Samarbeidet mellom SINTEF, Multiconsult og totalentreprenør, Veidekke bygg Trondheim, viser hvordan bærekraftige byggeløsninger ikke bare har gode intensjoner, men reelle løsninger med stor effekt.
Energibygget, som ligger ved NTNU Gløshaugen i Trondheim, er resultatet av et ambisiøst byggeprosjekt der både nybygg, rehabilitering og påbygg er integrert i én helhet. Et sentralt mål har vært å redusere klimagassutslipp gjennom ombruk av eksisterende bygningsmasse og inventar.
Bygget har fått miljøsertifiseringen BREEAM-NOR Excellent, og innvendig er en stor andel bygningsmaterialer, konstruksjoner og møbler gjenbrukt. Dette har bidratt til betydelige miljøbesparelser og redusert behovet for nye ressurser.
I en tett bygningsmasse med utfordrende grunnforhold, krevde utvidelsen fra 6 000 til 11 000 kvadratmeter kreative løsninger. I stedet for å rive og bygge nytt, valgte man å bevare og forsterke eksisterende konstruksjoner, blant annet gjennom bruk av jetpeler og ny fundamentering.
Multiconsult, som hadde ansvar for prosjektering innen bærekonstruksjon (RIB), utviklet løsninger som både møter moderne krav og reduserer klimagassutslipp betydelig.
– Ved å bygge på denne måten forlenger vi levetiden på eksisterende konstruksjoner og kutter utslipp sammenlignet med å rive og bygge nytt, sier Bjørnar Hamstad, seksjonsleder i Multiconsult.
SINTEF ønsket å utvide sitt eksisterende bygg med fire nye etasjer – på toppen av de opprinnelige fire. Et slikt prosjekt stiller høye krav til både statiske utfordringer og tilpasning til krevende geotekniske forhold på tomten.
Grunnen på Gløshaugen består i stor grad av leire, og ingen har vel greid å kartlegge bergdybden på tomten grunnet for stor dybde. Gjennom en kreativ idéutviklingsprosess fant man en løsning uhvor mang valgte å plassere en kongresshall under gateplan. Massene som ble fjernet under utgravingen bidro dermed til å balansere vekten av den nye bygningsmassen.
Et av prosjektets krevende elementer var nærheten til det verneverdige bygget Gamle Fysikk fra 1924. For å oppnå nødvendig stabilitet måtte det nye bygget føres tett inntil, og delvis under, den gamle konstruksjonen. Dette krevde undergraving av fundamentet med hele 4,5 meter – et arbeid som ble gjennomført ved hjelp av avanserte metoder som jetpeling og innstøping av ferskbetong, under den gamle konstruksjonen, ned til betydelig dybde.
– Dette komplekse byggeriet har faktisk ikke bydd på større utfordringer enn forventet, sier en fornøyd Erlend Hansen, oppdragsleder for konstruksjonsteknikk.
Ombruk handler ikke bare om klima – det er også kostnadseffektivt.
– Vi har tenkt gjenbruk gjennom hele dette byggeprosjektet. Gjenbruk er mer miljøvennlig og rimeligere enn å bygge og kjøpe inn nytt, sier Per Normann Mikalsen, viseadministrerende direktør i SINTEF Energi.
– Vårt mål er at kunden skal tenke: "Jeg velger Pipelife fordi det gjør hverdagen min enklere og mer effektiv", sier Jørn Fragge, salgs- og markedsdirektør i Pipelife Norge.
– Det handler om kvalitet, presisjon og bærekraft – men også om hvordan vi med solid kompetanse følger opp og rådgir ute i felt.
Det nye kundeløftet er resultatet av en grundig prosess. Gjennom interne workshops og diskusjoner med markedet, ble én ting klart: Effektivisering er nøkkelen til å skape verdi for den norske bygge- og anleggsbransjen.
– Noen kan tenke at det er en dristig påstand for en produsent av plastrør. Men her ligger nøkkelen i hvordan vi designer produktene våre for enkel montering, vår evne til å levere riktig kvalitet og levetid, og ikke minst hvordan vi sammen med vår kompetanse og våre tjenester klarer å levere helhetlige løsninger, forklarer Fragge.
For å levere på kundeløftet har Pipelife de siste årene videreutviklet sine produkter og tjenester. Produktene er designet for å være monteringsvennlige, holdbare og tilpasset norske forhold. I tillegg tilbys tjenester som tegning, skreddersøm, prosjektstøtte og logistikkløsninger, noe som sparer tid og kostnader for kunden.
– Produkter som varer lenge, tåler belastning under installasjon og bidrar til færre avbrudd gir direkte utslag i effektiviteten hos kundene, sier Fragge.
Kundeløftet er ikke bare en ekstern kommunikasjonsstrategi. Det er også et internt styringsverktøy.
– Når vi sier hva markedet kan forvente av oss, forplikter det oss til å levere. Samtidig gir det folkene våre en klar retning og en forståelse av hvordan deres rolle bidrar til helheten, sier Fragge.
Han trekker paralleller til idretten:
– Ingen holder seg på toppen uten kontinuerlig trening. Vi må alltid være på tå hev for å opprettholde vår posisjon.
For å sikre at Pipelife leverer på det nye kundeløftet, rulles det nå ut en omfattende markedsundersøkelse rettet mot aktører i hele bygge- og anleggsbransjen. Målet er å samle innsikt som kan styrke produktutvikling, service og kundedialog.
– Vi må tørre å spørre kundene hva de mener om oss. Hvordan bidrar vi til å effektivisere deres prosjekter? Hvordan gjør vi det eventuelt ikke? Det gir oss verdifulle svar for å bli bedre, sier Fragge.
Pipelife ser kundeløftet som starten på en ny fase. Et tydelig fokus på hvordan selskapet skal skape større verdi – fra store infrastrukturprosjekter og boligbygging, til industri og mindre anlegg.
– Med dette løftet på plass er vi klare til å møte fremtiden med entusiasme, engasjement og en klar visjon. Sammen skal vi ikke bare levere rør. Vi skal gjøre hverdagen enklere for hele bygge- og anleggsnorge, avslutter Fragge.
Totalt tre verneverdige murgårder har gjennomgått en vesentlig rehabilitering og ombygging for å kunne tilpasses moderne bokvalitet og miljøhensyn.
Etableringen av de nye studentboligene er et samarbeid mellom Sammen (Studentskipnaden i Bergen) og LAB Entreprenør AS, og hvor Multiconsult Norge har bidratt som rådgiver på ingeniørfag.
– Vi er stolte av å ha vært en del av dette prosjektet, sier oppdragsleder Bjarne Høstmark i Multiconsult Norge. - Prosjektet er et godt eksempel på hvordan man kan ta vare på eksisterende bebyggelse og oppgradere denne til dagens krav og behov.
I tillegg til studentboliger er det etablert oppholdsrom, lesesal, vaskeri, sykkelparkering og tekniske rom i kjelleretasjen.
SE BLADARKIV