Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Målet for byggenæringen er å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030, og 90–95 prosent innen 2050. I tillegg kommer klimasamarbeidet med EU, som stiller stadig strengere krav til klimanøytrale bygg. Her spiller energieffektivitet en viktig rolle, og en av de største utfordringene er å redusere energibruken til de tekniske installasjonene – både i nye og eksisterende bygg.
– Du kan ikke få til et klimanøytralt bygg hvis du ignorerer de tekniske rommene. Pumper utgjør bare en liten del av anleggskostnadene, men de har enorm betydning for bygningens samlede energiforbruk gjennom hele levetiden. Det er her du finner noen av de største og mest langsiktige besparelsene, sier John Ove Laksberg, salgsdirektør for Commercial Building Services i Grundfos.
Selv om nybygg ofte får mest oppmerksomhet i samtalen om grønn omstilling, er det ifølge Grundfos størst potensial i eksisterende bygg.
Rundt 80 prosent av byggene vi kommer til å bruke i 2050, står allerede i dag. Mange av dem har pumpesystemer som allerede nå er 10–15 år gamle, og er langt unna å oppfylle dagens krav til energieffektivitet. Ved å oppgradere til moderne løsninger kan energiforbruket reduseres betraktelig, og investeringen tjenes ofte inn igjen på bare få år.
– Mange av kundene våre blir positivt overrasket over hvor raskt det betaler seg å investere i energieffektive pumper. Det gir en trygghet i beslutningen og frigjør samtidig ressurser som kan brukes på andre utbedringer. Når energiforbruket faller med én gang, blir fordelene raskt merkbare og målbare, sier Laksberg.
Grundfos har utviklet flere avanserte løsninger som hjelper byggeiere med å redusere energiforbruk og CO₂-utslipp uten at det går på bekostning av komfort eller driftssikkerhet.
Et eksempel er den nye sirkulasjonspumpen TPE3 med IE5-motor, som kombinerer høy virkningsgrad med presis styring. Sammen med blandekretsen MIXIT utgjør den et komplett system som automatisk justerer vannmengde og temperatur basert på det faktiske behovet i bygget. Dette gir høy energieffektivitet og jevn komfort gjennom året.
– Med moderne styringsteknologi kan vi redusere mye av varmeforbruket. Det gir lavere driftskostnader for byggeieren og en dokumenterbar reduksjon i CO₂-utslippene. Samtidig sørger systemene for at bygget lever opp til klimakravene, forteller Laksberg.
Grundfos mener at det er på høy tid å gjøre noe. Teknologien som skal redusere energiforbruket, finnes allerede, den må bare tas i bruk i større omfang.
– Hvis vi skal få til klimanøytrale bygg, krever det at både rådgivere, installatører og byggherrer tør å tenke mer strategisk, sier Laksberg og legger til:
– Vi må våge å utfordre sedvanen og se på hele energisystemet i bygningen – også de delene man ikke ser til daglig. For det skjuler seg store klimagevinster i de tekniske rommene.
Norsk aluminiumproduksjon har allerede et lavt karbonfotavtrykk takket være bruk av vannkraft. Skal Norge forbli konkurransedyktig i den grønne omstillingen, må mer aluminium komme fra produkter som allerede har vært i bruk – såkalt post-consumer scrap.
Å bruke denne typen resirkulert aluminium i kjøretøy og konstruksjoner med svært strenge kvalitets- og ytelseskrav er i dag en betydelig teknologisk utfordring. SFI FAST skal ta tak i nettopp dette.
– I SFI FAST skal vi gjøre det som er vanskelig: bruke langt mer resirkulert aluminium i produkter som krever høy styrke, god ledningsevne og lang levetid. Lykkes vi, kan vi både øke verdiskapingen og redusere klimaavtrykket i hele verdikjeden, sier Randi Holmestad, professor ved NTNU og senterleder for SFI FAST.
Resirkulert aluminium kan ha varierende sammensetning og egenskaper. Gjennom forskning og innovasjon kan man imidlertid få kontroll på urenheter og legeringselementer.
Gjennom SFI FAST skal forskere og industri jobbe sammen for å utvikle ny kunnskap, metoder og digitale verktøy som gjør resirkulert aluminium til et fullverdig alternativ i avanserte produkter.
– Dette handler om å gjøre det mulig å resirkulere aluminium uten tap av egenskapene de må ha for å brukes i samfunnskritiske konstruksjoner som kjøretøy, kraftlinjer og broer. Det er god økonomi – og et viktig bidrag til grønn omstilling, sier Dirk Nolte, forskningsleder ved SINTEF og co-direktør i SFI FAST.
Senteret skal blant annet utvikle modeller og beslutningsverktøy som kombinerer fysikkbasert forståelse og kunstig intelligens. Målet er å kunne beskrive og forutsi materialegenskaper langt mer presist enn i dag.
Dette skal gjøre det mulig å designe produkter og produksjonsprosesser som tåler større andel resirkulert materiale – uten å gå på kompromiss med kvalitet og sikkerhet.
Ambisjonene med SFI FAST strekker seg langt utover teknologisk utvikling. Lykkes forskningen og tas løsningene i bruk i hele verdikjeden, ligger det et betydelig potensial for både utslippskutt og verdiskaping.
– SFI FAST gir oss muligheten til å koble forskning og industri tettere enn noen gang. Vi skal utvikle løsninger som fungerer i komplekse verdikjeder, fra bil og energi til infrastruktur. Dette handler også om nye forretningsmodeller og varig konkurransekraft for norsk industri, sier Geir Ringen, professor ved NTNU og co-direktør for senteret.
Lavkarbon- og resirkulert aluminium kan styrke norske aktørers konkurransekraft i globale markeder som bil, energi og bygg – markeder med høy verdiskaping per tonn metall.
Samtidig kan aluminium i bruer, kraftledninger og annen infrastruktur gi lavere livsløpsutslipp og redusert behov for vedlikehold, særlig når materialer og sammenføyningsmetoder utvikles med tanke på ombruk og reparasjon.
Gjennom senterets levetid skal mer enn 18 doktorgradsstudenter og over 100 masterstudenter utdannes. Det gir et betydelig løft for norsk kompetansebygging og et viktig rekrutteringsgrunnlag for både industri og offentlig forvaltning.
NTNU og SINTEF vil også arrangere INALCO 2026 i Trondheim, en av verdens ledende internasjonale konferanser om aluminium i konstruksjoner. Konferansen gir forskningsmiljøet bak SFI FAST en unik arena for å vise frem kompetanse og resultater, og bidrar til å styrke Norges posisjon som et ledende land innen lavkarbon- og sirkulære aluminiumsløsninger.
Senteret fikk støtte gjennom Norges Forskningsråds ordning der industri og forskning går sammen om å etablere Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Kompetanse og teknologi utviklet i gjensidig partnerskap skal svare på langsiktige kunnskapsbehov og nye muligheter for næringslivet.
*Forutsatt bred implementering i hele verdikjeden.Fakta: SFI FAST – Future Aluminium Structures:
Bygg- og anleggssektoren er en av de største kildene til klimagassutslipp og ressursbruk, både i Norge og globalt. Likevel finnes det en løsning som ofte overses: de bygningene vi allerede har.
Mens debatten om grønne bygg ofte handler om ny teknologi og nye materialer, viser forskning at rehabilitering og ombruk av eksisterende bygninger kan gi langt større og raskere miljøgevinster. Slik ombruk vil gi store gevinster uavhengig av bygningstyper, selv om tekniske og datamessige utfordringer varierer.
I dag står byggsektoren for rundt 16 prosent av Norges klimagassutslipp, og genererer opptil en fjerdedel av alt avfall i landet. Samtidig rives årlig mellom 10 000 og 20 000 bygninger.
– Når vi river og bygger nytt, øker materialforbruket og utslippene dramatisk. Faktisk kan det ta flere tiår før et nybygg med lavt energiforbruk kompenserer for utslippene fra materialproduksjon og bygging, sier seniorforsker Selamawit Mamo Fufa i SINTEF.
En SINTEF-studie fra 2020 dokumenterte at rehabilitering ofte halverer klimagassutslippene sammenlignet med nybygg.
En ny oppfølgingsstudie, utarbeidet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, bekrefter dette. Studien viser at ombruk av tunge konstruksjoner og materialer gir betydelige besparelser.
– Norske caser viser at utslipp fra materialbruk i oppgraderte bygg kan være så lave som en tredel av utslippene fra nybygg. I en tid der vi må kutte utslipp raskt, er dette et kraftig argument for å prioritere ombruk, sier Mamo Fufa.
Historiske bygninger oppfattes ofte som en barriere mot energieffektivisering og ombruk.
– Oppfølgingsstudien viser at kulturmiljøverdier kan være en ressurs: Eldre bygninger har ofte materialer og konstruksjoner av høy kvalitet, og bevaring kan fremme kreative og bærekraftige løsninger, sier forsker Cecilie Flyen fra NIKU.
I tillegg bidrar ombruk til bevaring av kulturmiljøverdier som ellers ville blitt ødelagt eller gått tapt ved riving og nybygging.
Internasjonale casestudier viser at kulturmiljøverdier har positiv påvirkning på ombruk, både juridisk og miljømessig, og anbefaler rammeverk som EN 16883 for energieffektivisering i historiske bygg.
Manglende kompetanse, høye kostnader og komplekse regelverk hemmer utviklingen innen ombruk av eksisterende bygninger.
Dokumentavgiften fungerer som et negativt insentiv for ombruk, og fraværet av integrerte metoder som kombinerer livsløpsanalyse (LCA), kostnadsberegninger og kulturmiljøvurderinger gjør beslutningsgrunnlaget fragmentert.
Samtidig gir nye standarder, som NS-EN 17680 for bærekraftig ombygging og ISO 59000-serien for sirkulær økonomi, håp om bedre metodisk støtte. Digitalisering, industrialisering av ombruk og utvikling av referanseverdier kan styrke beslutningsgrunnlaget.
Rapporten peker på fire strategiske innsatsområder:
Hvis vi skal nå klimamålene, må vi altså tenke nytt – eller rettere sagt, tenke gammelt. De mest bærekraftige bygningene er ofte de som allerede står.
– Ved å kombinere tekniske løsninger, politiske virkemidler og respekt for kulturmiljø, kan vi skape en sirkulær byggepraksis som både kutter utslipp og bevarer verdifulle ressurser, sier Mamo Fufa.
Se hele rapporten: Eksisterende bygninger er fortsatt bærekraftige. Utvikling i LCA og sirkulær praksis siden 2020
Leardal Medical har siden starten hatt en klar ambisjon om å skape et mest mulig bærekraftig kontorbygg. En tidlig målsetting var å nå BREEAM Excellent, samtidig som bygget ble søkt klassifisert innen Future Built. Ambisjonsnivået er nå flyttet seg til å være Breeam-NOR Outstanding. Det er den høyeste klassifiseringen et bygg kan oppnå, av totalt 6 ulike BREEAM-klassifiseringer.
– For oss i Backe er det utrolig givende og utviklende å jobbe med Laerdal Medical. De har en ambisiøs klimastrategi, som vi må være med å innfri gjennom alt vi gjør i prosjektet. At vi nå i sammen øker ambisjonsnivået fra Excellent til Outstanding er virkelig en god bekreftelse på kvaliteten i det arbeidet som har vært gjort på byggeplassen og av alle som er involvert i prosjektet, sier Sjur Hana, daglig leder i Backe Rogaland.
FutureBuilt-programmet har som mål å utvikle forbildeprosjekter som viser hvordan det kan bygges klimavennlig, sosialt og økologisk bærekraftig. For å lykkes med å bli et FutureBuilt-prosjekt er det i prosjektet gjennomført en rekke tiltak, blant annet:
Laerdal Medical har en tydelig bærekraftstrategi med mål om 70 prosent reduksjon i klimagassutslipp på konsernnivå innen 2030.
Forankring av miljømål til topps i organisasjonen og tett samarbeid med Snøhetta, Backe, prosjekteringsfag og miljørådgivere har gjort det mulig å realisere et forbildeprosjekt som kombinerer lokal tilhørighet med globale klimamål.
– Vi håper dette prosjektet kan vise at gjenbruk, ombruk og innovative løsninger ikke bare er mulig, men nødvendig. Det hadde ikke vært mulig uten leverandører og partnere som ønsket å jobbe sammen om å nå målet, sier Alf-Christian Dybdahl, CEO i Laerdal Medical.
For nybygget er det en ambisjon om reduksjon i årlige utslipp av klimagasser med 60-70%, samt mål om ombruk både fra eksisterende bygg og fra andre bygg.
Laerdal sitt prosjekt for å bygge nytt hovedkvarter omtales som et viktig forbilde for hvordan vi kan transformere eksisterende bygg til moderne, klimavennlige løsninger.
Det viser at ambisiøse miljømål kan oppnås også ved å ta vare på det vi har og det er helt avgjørende for å nå klimamålene, Heather Bergsland, FutureBuilt Stavanger.
I prosjektet har det også sosial bærekraft blitt viet stor oppmerksomet, noe som kommer til syne gjennom hvordan bygget er åpnet opp og med tettere kontakt mellom parken bak og byen.
I tillegg har det vært god og tett dialog med nabobarnehagen, hvor det blant annet ble satt opp en fargerik kunstvegg, med vindu i slik at barna kunne følge med på gravemaskiner og heisekraner.
–Vi er glade for at hjørnesteinsbedriften Laerdal Medical har valgt å bli og videreutvikle seg i sentrum, og å fornye kvartalet med dette flotte og ambisiøse ombruksprosjektet. Arbeidsplasser i og nært sentrum er bra for byen og i tråd med vedtatte planer, og Bjergsted har vært et viktig vekstområde de siste årene. sier Gunn Jorunn Aasland, direktør by- og samfunnsplanlegging i Stavanger kommune. Denne satsningen er et flott tilskudd, som kan være til inspirasjon for andre utviklere.
Noen av eksemplene på ombruk og gjenbruk i prosessen: Fakta om prosjektet:Fakta:
I 2027 skal Nøstebukten brygge i Bergen stå klar med tre bygg og 96 boliger. Det historiske strøket ved sjøkanten skal få torg, leiligheter, lekeplasser, næringslokaler og barnehage.
Jorunn Nerheim er prosjektdirektør i OBOS Nye hjem, og forklarer at det på tomten stod en gammel sjøbod, Toftegård, som tidligere huset TV2 sitt hovedkontor. Det var politisk interesse for å bevare bygget, men det var ikke mulig på grunn av grunnforhold og fundamentering. Sjøboden lå for lavt for fremtidige havvannsnivå. Siden det over hundre år gamle bygget inneholdt mye solid treverk, ble det fra politisk hold oppfordret til å ombruke så mye som mulig. Dermed gikk startskuddet for det ambisiøse målet om at 70 prosent av sjøboden skulle ombrukes.
Sjøboden ble demontert og slik det ser ut per nå når de nesten målet.
– 65 prosent av bygningsmaterialene blir ombrukt. Klimagassberegningene våre viser en reduksjon på 61 prosent på hele prosjektet sammenlignet med referanseverdien, sier Nerheim.
Det gamle treverket var av høy kvalitet, og det er bærekonstruksjonene og gulvbordene som utgjør størst andel. Bærekonstruksjonene ble stort sett ombrukt på Sælen gård i Fyllingsdalen. Gulvbjelker og gulvbord ble sendt til Boge List i Fusa, der de ble gjennomgått og skåret på nytt. Disse materialene skal brukes som utvendig trekledning for hele Nøstebukten brygge.
Foruten trematerialene blir teglstein ombrukt. Steinen ble grovsortert og skipet til Høine i Moss.
– De renset teglsteinen før den ble fraktet på tog tilbake. Prosessen ble dyr, særlig på grunn av transportkostnadene. Teglen skal blant annet brukes i overgangssoner mellom offentlig og privat areal. Kundene kan som en del av tilvalget velge gjenbruksmateriell til en vegg i leiligheten, sier Nerheim.
Toftegård hadde store mengder gipsgranulat, som hadde blitt brukt til å rette opp gulvene. Dette ble det sugd opp og sendt til Norgips i Holmestrand, der det ble konstatert at det var en egnet råvare til gjenbruksprodukter.
– Alt granulatet tilsvarer det vi trenger til gipsplater i prosjektet, sier Nerheim.
I samarbeid med innovasjonsklyngen Building Innovation, fikk OBOS vurdert om ventilasjonskanalene kunne bli en del av den nye verdikjeden. Det viste seg å bli dyrere både for de som skulle rive og de som skulle kjøpe.
– Vi må finne nye måter å gjøre dette på eller så blir ikke ombruk økonomisk bærekraftig. Jeg mener at grossistene i større grad må gjenbruke i stedet for å lage nytt, sier Nerheim.
Andre sirkulære løsninger er Sirken gjenbruksmarked, gjenbruksbetong og samarbeid med Frydenbø Eiendom, som hentet ut teppefliser, isolasjon, fasadeplater og en gangbru i glass og stål til sitt Fønix-prosjekt.
SINTEF har vært rådgivere og gitt anbefalinger i prosessen. Utfordringen er at de ikke har produktansvar.
– Man får ikke automatisk godkjenning når man skal ombruke. Jeg mener myndighetene kunne bidratt med systemer for sertifisering. Bransjen kan også bidra til å gjøre det enklere hvis vi skal få volum av dette, sier Nerheim.
Arkitektros
Mad arkitekter har samarbeidet med det danske arkitektkontoret Tredje Natur i prosjektet. Arkitekt Vemund Tjessem i Mad arkitekter synes det er interessant at Nøstebukten brygge har stor grad av ombruk.
– Det er en sjarme i å bruke materialer på nytt. Vi etterstreber bygninger som passer inn i den øvrige trehusbebyggelsen på Nordnes, og kledningen blir elegant og stedstilpasset. Det er spennende å se hva vi kan få til med eksisterende materialer, sier han.
Noe av utfordringer ligger i å få kunder i boligmarkedet med seg på gjenbrukstanken.
– I næringsbygg er det enklere å få med seg én huseier på å bruke gamle gjenstander, mens i boligprosjekter skal man finne en annen balanse for alle kjøperne, sier han.
Han mener OBOS er fremoverlent i sitt Nøstebukten brygge-prosjekt. Fra arkitekthold er ombruk mer krevende når det kommer til ressursbruk i letingen etter materialer.
– Hva med byggtekniske krav?
– Isolasjonen og trevirket innvendig er ny, mens kledningen er gjenbrukt fra de tidligere gulvbordene. Vi møter ingen problemstillinger her. De to øverste etasjene på de seks etasjers høye byggene får ny kledning på grunn av brannmotstand. Disse etasjene er hovedsakelig skråtak bekledd med aluminiumsplater, sier Tjessem.
Nerheim legger ikke skjul på at klimaambisjonene, demonteringen og ombruksgraden har gjort prosjektet dyrere. Det koster å gå foran.
– Skal vi lykkes må vi få ny kunnskap. Samtidig betaler vi ikke noe for råstoffet. Vi har treet og gipsen, og trenger ikke å kjøpe nytt. Det som er dyrest er teglsteinen, på grunn av kostnadene ved å demontere og rense, sier Nerheim.
Likevel: Hun ikke i tvil om at det er riktig å prioritere disse tiltakene.
– Hadde prosjektet hatt en annen beliggenhet, med lavere priser, kunne vi nok ikke gjort alt dette. Man er avhengig av at eiere som er villig til å gi avkall på noe av bunnlinjen for å bane vei. Vi viser oss også som en attraktiv og fremtidsrettet arbeidsgiver og en aktør som kan bidra med ny kunnskap og erfaring i bransjen.
– Vår topp-prioritet er å tilgjengeliggjøre utslippsfrie og klimavennlige maskiner til kundene, sier Christina Niemi, marketingsjef i Ramirent.
Ramirent er en aktør innen utleie av maskiner og utstyr til bygg- og anleggsbransjen. Selskapet har høye klimaambisjoner. Som eneste utleieleverandør i verden er de STBI-sertifisert, det vil si at målsetningene deres er validert til å nå netto null senest i 2050. Selskapets CO2-utslipp måles direkte og indirekte, der kundenes bruk av maskiner regnes som indirekte, og utgjør den største andelen, 70 prosent, av totalen. Målet er nullutslipp innen 2050.
Niemi og administrerende direktør i Ramirent, Fredrik Brandal, er tydelige på at de er en aktør som må være på hugget for å nå målene. Og de har en stor fordel i selve forretningsmodellen, som jo er sirkulær økonomi i essens.
– Vi kjøper inn elektriske maskiner og deler det med mange aktører. Jo flere aktører som deler på maskinene, jo færre står uvirksomme og jo færre må produseres. Det mest bærekraftige maskinene er de som ikke lages, sier Niemi.
Utleiemodellen støtter altså opp under viktige bærekraftsmål. Ramirent investerer kontinuerlig i ny teknologi og nyvinninger. De har også ordningen RamiShare som muliggjør maskindeling på store prosjekter. Det sparer transport og bidrar til bedre HMS på byggeplass.
– Hvordan er etterspørselen etter klimavennlige maskiner?
– Den er økende. Vi startet investering i elektrisk allerede i 2019 med. Maskinene er dyrere og kundene var interesserte, men ble skremt at prislappen. Nå har det løsnet. Flere maskiner er tilgjengelig, og prisen har gått ned. Dette har kommet i takt med at stadig flere offentlige prosjekt krever utslippsfri byggeplass, sier Niemi.
– Når det kommer til bærekraft og sirkulær økonomi er det ingen tvil om at vi er tjent med å bruke maskinene flere ganger, sier Brandal.
Med elektrisk maskinpark er strømbehovet og infrastrukturen på lading et viktig element. Å komme tidlig på banen for å planlegge strømtilførsel er alltid en fordel. Ramirent har investert i lade- og energiløsninger og har batterikontainere og hurtigladere som kan ta toppene av prosjektene. Men én faktor blir ofte glemt.
– I gamle dager var strømtilførselen gjerne basert på tårnkranas behov. Alle snakker om maskinene, men det store volumet går på varme-, tørk- og avfuktingsbiten, sier Brandal.
– Et av vårt viktigste klimabidrag er at vi har valgt leverandører som leverer kvalitetsprodukter, sier Cato Løkka.
Løkka er direktør Hilti i Motek. Motek leverer blant annet verktøy og utstyr til bygg- og anleggsbransjen.
Varighet er et stikkord i klimadiskusjonen. Og produkter av god kvalitet har lenger levetid enn produkter av dårligere kvalitet. Så enkelt er det.
– I alle de årene jeg har jobbet i Motek har leverandørene hatt disse betraktningene, og de lander på kvalitetssiden hver gang. Det er også avgjørende når vi skal ha nye leverandører, sier Løkka.
Det er likevel et «men» på varighetspunktet: det er enormt viktig med en balanse. En 20 år gammel maskin som fungerer, vil kunne ha flere ganger mer vibrasjon enn en ny maskin. Brukeren kan få unødige slitasje og skader.
– Varigheten må ikke gå på bekostning av hvor bærekraftig maskinene og verktøyene er for menneskene som skal bruke dem. Man må sette en grense og finne en god balanse, sier Løkka.
Motek har også et verksted med 20 personer som reparerer 30 000 maskiner i året.
– Vi har alltid reparert, og skal ha deler i inntil ti år etter at den siste maskinen er solgt. Dette er forretningsmodellen og grunntanken vår. De gjorde noe riktig på 50-tallet, da de lagde vaskemaskiner som varte i tiår etter tiår, sier han.
Kundene er opptatt av kvalitet og varighet på det de kjøper, og at de har muligheten til å få nye deler eller reparasjon på verktøyet ved behov, forteller Løkka.
Målet til Motek er å kunne reparere alt de selger. I tillegg har det kommet nye initiativ knyttet til gjenbruk og sirkulær økonomi.
– Vi er i gang på å se hvilke deler man kan gjenbruke, og hvordan vi kan gjøre det. Vi plukker deler av kasserte maskiner, sikrer at de er brukbare og bruker dem til reparasjoner. På sikt vil dette bli mer aktuelt enn i dag. Enn så lenge har vi gjort det mest i nødsituasjoner. Under koronatiden var det vanskelig å få tak i enkelte deler, og vi bruker det også når det er lang leveringstid på enkelte deler, sier Løkka.
Standardisering er et viktig skritt for å få nye løsninger ut i markedet. Basert på forskning fra FME ZEN er det, i regi av Standard Norge, utviklet en Norsk Spesifikasjon for nullutslippsområder.
Å sette som mål å utvikle et nullutslippsområde er per i dag en frivillig ambisjon. Lovverket gir i dag begrenset adgang til å stille krav om nullutslipp i byggeprosjekter. Likevel gir statlige retningslinjer tydelige forventninger om at kommunene skal bidra til en mer klimavennlig arealutvikling.
Det nye rammeverket for utvikling av nullutslippsområder inkluderer definisjon, prosess, metode, krav til rapportering og krav til klimagassutslipp.
– Planmyndigheter og eiendomsutviklere kan bruke dokumentet for å kontraktfeste og måle klimagassutslipp fra et område. Rammeverket er et viktig verktøy for å kutte klimagassutslipp fra områder, sier Marianne Kjendseth Wiik i SINTEF, som har ledet utarbeidelsen av spesifikasjonen.
Rammeverket kan brukes i alle stegene av en byggeprosess. NSPEKen bruker eksisterende standarder og knytter dem sammen i et overordnet rammeverk for å muliggjøre nullutslippsområder.
SINTEF Community planlegger også en anvisning i Byggforskserien som et ytterligere verktøy for dette.
NSPEK 3719 Rammeverk for nullutslippsområder er utarbeidet av komité SN/K 620 Nullutslippsområder med medlemmer fra følgende virksomheter som også var partnere i FME ZEN:
Dokumentet bygger videre på arbeidet gjort i FME ZEN - forskningssenter for nullutslippsområderog tar utgangspunktet i rapportene:
Dokumentet bygger også på FutureBuilts kriterier for klimagassberegninger; FutureBuilt ZERO-O - kriterier, regneregler og metode for klimagassberegninger for områder.
FutureBuilt ZERO-O eller tilsvarende innovasjonsprogram kan bidra med verktøy og løsninger for å implementere metodene i dette dokumentet.
Lenke til Norsk Spesifikasjon: Standard Norge | standard.no. SN-NSPEK 3719:2025
Fakta:
– Det vi nå gjør, er å gå sammen med våre nordiske kolleger som jobber etter samme forretningsidé, for å styrke utviklingen og veksten vår ytterligere. Det nordiske markedet for byggfornyelse og vedlikehold omsetter for flere hundre milliarder kroner årlig, og er svært fragmentert med mange lokale aktører. Vi ser et stort potensial for videre konsolidering både organisk og gjennom nye gode oppkjøp. Det finnes et betydelig antall selskaper i det nordiske markedet som er relevante for oss, og vi ser frem til å fortsette å utvikle den nye konserngruppen sammen, sier Louise Strömbeck, konsernsjef for nye Circura Group.
Vokstr ble etablert i 2022 og vil videreføres som et selvstendig norsk selskap med samme ledelse, organisasjon og merkevare. Selskapet hadde en omsetning på 2,8 milliarder i 2024 og omfatter totalt 11 markedsledende lokale selskaper.
– Vi går nå inn i Circura Group og blir del av et sterkt nordisk fellesskap. Det gir oss tilgang til solid kompetanse og åpner for spennende samarbeid på tvers av landene, og gjør at vi står enda bedre rustet til å gripe mulighetene som finnes i markedet. Samtidig skal vi opprettholde vekstambisjonene våre i Norge og fortsette å utvikle oss videre, både som enkeltselskaper og som fellesskap, og arbeide målrettet for at nye ambisiøse og veldrevne selskaper blir en del av Vokstr også i årene som kommer, sier Markus Stellander, CEO i Vokstr.
Selskapene som inngår i Circura Group arbeider utelukkende for profesjonelle flergangsbyggherrer innen byggfornyelse, forsikringsskader, infrastrukturservice og ombygging – segmenter med høy andel gjentakende oppdrag og stabile kunderelasjoner.
Ambisjonen er å profesjonalisere bransjen ved å samle de beste selskapene, utvikle dem videre og samtidig beholde entrepreprenørskapet.
Datterselskapene i de ulike landene beholder sine merkevarer, og entreprenørene forblir aktive i sine virksomheter med stort engasjement og medeierskap i konsernet. Selskapene vil støttes av felles funksjoner, skalafordeler og kunnskapsdeling på tvers av Norden.
I forbindelse med etableringen av Circura Group går det svenske investeringsselskapet Nordstjernan inn som medeier sammen med hovedeier Adelis Equity og de gjeninvesterende entreprenørene med sin ledelse og ansatte.
Transaksjonen er betinget av Konkurransetilsynets godkjenning.
– Sequoia ønsker å bidra til bærekraftig og smart byutvikling. Strakstiltakene vil både forplikte og hjelpe oss til å levere bærekraftige boligprosjekter som er bra for mennesker og bra for planeten, sier Knut O. Klokk, daglig leder i Sequoia.
– Bate har tilsluttet seg 10 strakstiltak fordi bærekraft ikke kan vente. Strakstiltakene hjelper oss å omsette ambisjon til handling, heve kvaliteten på våre egne prosjekter og sikre at boligene vi utvikler virkelig bygger gode hverdager - ikke bare for dagens beboere, men også for kommende generasjoner, sier Carl Inge Wathne, direktør for Eiendomsutvikling i Bate.
Ved å undertegne strakstiltakene får selskapene en gyllen mulighet til å diskutere formuleringer i egne kravspesifikasjoner og miljøoppfølgingsplaner. Selskapene får også rådgivning innen bærekraft.
– Det er inspirerende å at eiendomsutviklerne fortsatt ser på strakstiltakene som et godt verktøy for å kutte i energibruk og klimagassutslipp. Sequoia og Bates tilslutning vitner om at redusert miljøpåvirkning fortsatt har strategisk betydning for utviklerne, sier Mie Fuglseth, daglig leder i Grønn Byggallianse.
For å tilslutte seg strakstiltakene er det en forutsetning at virksomheten er medlem av enten Grønn Byggallianse eller Norsk Eiendom. Ved tilslutning signerer ledelsen i selskapet på at de skal gjennomføre strakstiltakene i selskapet innen ett år.
– Dette er svært gledelig. Strakstiltakene er utviklet for at eiendomssektoren raskt kommer i gang med et systematisk bærekraftsarbeid. Når virksomheter signerer strakstiltakene, sier de ja til en tydelig retning: at bygg skal utvikles på en mer bærekraftig måte, sier Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom.
Totalt er det 133 tilslutninger til strakstiltakene, der over 90 selskaper har tilsluttet seg 1.0, og 40 av disse har gått videre til strakstiltak versjon 2.0.
Hvordan kan vi sørge for at flere sekundære materialer gjenbrukes i produkter med lang levetid? Dette spørsmålet la grunnlaget for et samarbeid mellom Wienerberger og C.F. Møller Architects. Sammen har de utviklet MIX-serien, der teglsteinene inneholder over 30 prosent resirkulert materiale.
– Med MIX har vi erstattet ny sand med knust murverk fra rivningsmasser og byggeplasser. Dette er rester av gamle teglstein som ikke kan gjenbrukes direkte i nye bygg. Det betyr at det sekundære materialet i MIX allerede har hatt en livssyklus før det kommer til fabrikken vår – og at det nå oppsirkuleres i stedet for å ende som veifyll eller på deponi, forklarer Kristian Knorr Svane, nordisk bærekraftssjef i Wienerberger. Han fortsetter:
– MIX er det mest konkrete bidraget vårt til den sirkulære økonomien. Vi presser produksjonen til å bruke mest mulig sekundært materiale og flytter grensene for hva vi kan bearbeide og resirkulere. Målet vårt er å gjøre det så enkelt som mulig for kundene våre å velge tegl som prioriterer sirkulær ressursbruk og reduserer behovet for nyutvunnet materiale, samtidig som vi beholder teglsteinens estetiske og holdbare egenskaper.
Det resirkulerte materialet har et 77 prosent lavere CO₂-avtrykk enn ny sand ved utvinning og transport. Ifølge miljødeklarasjonen (EPD-en) har MIX-serien et 13–20 prosent lavere CO₂-avtrykk enn Wienerbergers standardsortiment av fasadetegl med tilsvarende leirsammensetninger.
MIX-serien er utviklet i samarbeid med C.F. Møller Architects. For arkitektene er den nye fasadeteglen nært knyttet til kontorets historie og deres aller første prosjekt – det ikoniske Aarhus Universitet.
– Den gule fasadeteglen har vært en del av DNA-et vårt siden 1924. Det fanger og reflekterer sollyset på en helt spesiell måte og skaper varme i byrommet selv når det er overskyet. Dessuten er den utrolig allsidig. Derfor var det naturlig for oss å videreutvikle den gule fargen, sier Rune Bjerno Nielsen, partner og arkitekt MAA i C.F. Møller Architects.
For arkitektene var det avgjørende å forene den klassiske gule teglen med byggebransjens utfordringer knyttet til ressursmangel og behovet for mer gjenbruk:
– Det er viktig for oss å ta hensyn til ressursmangel og jobbe med resirkulerte materialer. Det har vært spennende å videreutvikle et så velkjent materiale og lage en teglstein som sparer på ressursene uten å gå på kompromiss med estetikk eller holdbarhet, sier Iben Holm, arkitekt MAA i C.F. Møller Architects.
Samarbeidet viser hvordan innovasjon, tradisjon og arkitektonisk arv kan smelte sammen i et klassisk byggemateriale og bane vei for en mer sirkulær måte å bygge på i fremtiden.
Arkitektene har gitt navn til de tre første fasadeteglene i serien: Møn, Råbjerg og Fur. Navnene er inspirert av unike danske landskap og den materialiteten som finnes der. Kalk, leire, sand og kritt fra disse områdene har vært utgangspunktet for valg av farger og overflater.
– Vi ville at teglsteinen skulle vekke assosiasjoner til et sted, en stemning og en materialitet. De lyse, gyldne og grålige tonene gjenspeiler den varme gløden og materialiteten vi har jobbet med, forklarer Holm.
Ifølge Wienerberger er det avgjørende at bransjen våger å tenke nytt og utvikler materialer som også kommende generasjoner kan dra nytte av.
– De sekundære materialene inngår i et produkt med en levetid på over 100 år, og vil derfor være i sirkulasjon lenge. Vi må i større grad kunne ta imot sekundære materialer og sørge for at de blir bearbeidet. Fremtidens bygg krever innovasjon, og for oss handler det om å utforske hva som kan resirkuleres og brukes i nye produkter. Derfor tester vi også andre typer byggavfall som nytt materiale, sier Svane.
Med MIX har arkitektene og Wienerberger skapt et fasadetegl som både hyller den arkitektoniske arven og forener estetikk med en sirkulær tankegang:
– Vi vil ta vare på et klassisk materiale som gjør det mulig å fortsette å tegne bygg som kan stå i hundrevis av år. Ambisjonen vår har derfor vært å skape en mer ressurseffektiv teglstein for fremtidens bygg. Det har vi klart – og vi er svært fornøyde med resultatet, avslutter Nielsen.
SE BLADARKIV