Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Det er Sunniva Baarnes, miljørådgiver i Rambøll, som sier dette til Fremtidens Byggenæring. Hun viser videre til at det i hele landet sitter mange kloke hoder og løser biter av puslespillet, men ingen har det fullstendige bildet. Hvor kan bransjen gå for å helbrede sin avhengighet av nye produkter og kvitte seg med sin angst rundt gjenbruk, spør hun retorisk.
– Dette er jo helt i startfasen, men kunne du sagt et par ord om potensialet i dette?
– Potensialet, slik jeg ser det, er stort. Markedets respons er at mange ønsker å ta dette i bruk og er nysgjerrige. De symbiosene en slik møteplass kan generere kan være starten på en ny måte å samarbeide på i en bransje som er vant til å holde kortene tett til brystet. Det vil være utenfor komfortsonen til mange bedrifter, men her må alle bidra og være villig til å dele. Man må tro på den større verdien man skaper gjennom deling, under- streker hun.
– Når regner du med at REHUB er oppe og går for fullt?
– Vi håper å ha en prototype oppe og gå i løpet av juni, men det er ikke satt ennå. Vi jobber intensivt som en startup og har høy aktivitet med mye ressurser investert. Så alt ligger til rette for å kunne teste prototypen gjennom et par pilotprosjekter i løpet av våren/tidlig sommer.
– Opplever du at dette er veldig positivt mottatt og så ut over dere som jobber med dette - eller er det litt tregt?
– Responsen har vært overveldende! Vi har mottatt enorm interesse, gjennom testsiden, folk har ringt, sendt mailer og meldinger og vil gjerne vite mer og når det kommer. Vi har hatt samtaler med potensielle brukere av websiden og med potensielle samarbeidspartnere og responsen er meget positiv, smiler hun.
Gjennom innovasjonsprosessen Byggfloken, et samarbeid med aktører fra hele verdikjeden i byggebransjen, tok Baarnes med seg ideen om en felles møteplass for gjenbruk og slo seg sammen med RENAS, Elektroforeningen, Byggetjeneste, NRF og BuildingSMART.
Dette førte til et fruktbart samarbeid og et robust konsept. Nå jobber hun med å realisere planene som har fått navnet Rehub. Rehub er en prosessdrivende hub for alle markedsplasser og tjenester innen sirkulær økonomi i byggebransjen. Nå håper hun og de andre bak konseptet at stadig fler vil melde sin interesse, og også delta fremover.
– Som bærekraftforkjemper møter jeg daglig den skepsis og forvirring som rår rundt sirkulær økonomi. Samtidig som jeg ser en bransje som virkelig vil være med på utviklingen og ønsker å være forberedt på krav som kommer i fremtiden. Plattformen vil være tilgjengelig for alle. Den skal oppfordre bransjen til å dele, noe som sitter langt inne for de som er vant til tradisjonelle forretningsmodeller. Skal vi løse fremtidens utfordringer så må vi gjøre det sammen, sier Baarnes.
– Hva skal de gjøre som gjerne vil følge med på det som skjer fremover?
– Stikk gjerne innom Rehub.no for å følge utviklingen av konseptet. Vi kommer til å følge opp det som skjer med oppdateringer der fortløpende. Foreløpig er det ikke mye som ligger der, men vi er som sagt helt i støpesjeen, og etter forhåndsinteressen å dømme blir dette veldig spennende å følge med på, sier hun optimistisk.
– Trevirke er en fornybar ressurs, og bruk av trevirke som byggemateriale er bærekraftig. For eksempel krever videreforedling av tre lite energi. Under produksjon av heltreprodukter, er det tørking som er mest energikrevende. Men her benyttes vanligvis egenprodusert energi, som bioenergi fra bark og treflis. Transport av varer fra industri til byggeplass krever selvsagt energi, dette avhenger av hvor bygget skal opp, sier Anders Qvale Nyrud, professor og forsker ved NMBU på Ås, fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning.
Frem til 1997 var det ulovlig å bygge trehus på over to etasjer i norske byer. Bakgrunnen var den store bybrannen i Ålesund i 1904. Til tross for et 93 år langt tilbakeslag, har næringen nå bevist at kompetansen på høye trebygninger er tilstede.
– Det har skjedd et skifte spesielt de fem siste årene, hvor vi ser at tre blir benyttet oftere og oftere i industrialiserte byggeprosjekter. Norsk byggesektor kjenner godt til tre som materiale, og vi er langt framme på produksjon av bygge-komponenter i tre og på trebygninger, sier Anders Qvale Nyrud.
Men tre-materialer er ikke bærekraftige, uten at skogdriften også er bærekraftig.
– Derfor har vi også miljøstandardene PEFC og FSC, som skal garantere kjøperen at råvaren kommer fra bærekraftig skogdrift. PEFC er størst i Norge, og har mest sertifisert skogsareal globalt sett, mens FSC har flest sertifikater på verdensbasis. Ser man på tilveksten av trær i norske skoger, så er den rundt dobbelt så stor som det vi høster, sier han.
Nyrud sier massivtre, eller krysslimt tre, har bidratt til å revitalisere interessen for heltre til større byggeprosjekter. Men det finnes andre, gode alternativer til massivtre: Nyrud trekker frem limtreets utallige kvaliteter til bruk i bygninger.
– Limtre ble brukt i stor skala i Norge lenge før krysslimt tre kom på markedet, og limtrekonstruksjoner fikk mye oppmerksomhet da de ble benyttet i Vikingskipet som ble reist til Lillehammer-OL i 1994. Drar du til sentralstasjonen i Stockholm fra 1925, så vil du oppdage at hele takkonstruksjonen er i limtre, sier han.
Høyhusene i tre som ble reist i Ås, Bergen og Brumunddal mellom 2013 og 2019, fikk alle status som verdens høyeste trebygninger. Det mener professoren ved NMBU beviser kompetansen og viljen i bransjen.
– Nå er det 85 meter høye Mjøstårnet i Brumunddal verdens høyeste. En slik status viser kompetansen til norsk industri, entreprenører, arkitekter og byggherrer. Nå konstrueres og planlegges det i tillegg flere trebygninger i land som ikke har en tradisjon for trebygninger. Slik som Storbritannia, sier han.
Anders Qvale Nyrud sier tre i tillegg til å være en bærekraftig ressurs, også har estetiske kvaliteter som hever helhetsinntrykket av et bygg.
– For eksempel er tre godt å ta på. Treoverflater bidrar dessuten til å balansere luftfuktighet og temperatur i et bygg. Dette gjør at innemiljøet blir bedre i et bygg, når tre benyttes, sier han.
Tre er et biologisk materiale som slipper ut såkalte flyktige organiske forbindelser (VOC). Men disse avtar over tid, forklarer Qvale Nyrud.
– Det jo en pågående diskusjon i fagmiljøene om hvordan VOCer skal måles, og hvor skadelig avgassingen vi har fra treprodukter egentlig er. VOCer gir jo den karakteristiske lukten av tre, som mange setter pris på, sier han.
Anders Qvale Nyrud sier råte og brannfare er utfordringer som må tas alvorlig. Begge deler kan håndteres om man konstruerer trebygg riktig, og bruker riktige produkter på rett sted.
– For å gjøre treet mer motstandsdyktig mot vær-påkjenningene bør det behandles. Riktig dimensjonerte trekonstruksjoner kan faktisk holde bedre stand mot brann enn både stål og betong. For å forebygge for store skader ved brann, er det selvsagt mulig å installere sprinkleranlegg, sier Anders Qvale Nyrud.
I tillegg til brann- og råtefare er det utfordringer knyttet til byggebransjens håndtering av restprodukter av tre.
– For at verdikjeden skal bli sirkulær, må restprodukter og avfall utnyttes bedre. Men det er noe jeg vet bransjen jobber med å bli bedre på. Egentlig ligger alt til rette for bedre forvaltning og gjenbruk av rest-tre, sier han.
Urban Future Global Conference hadde sin debut i Østerrikes nest største by, Graz, i 2014. Det er første gang den enorme konferansen nå skal finne sted i et land utenfor Østerrike. Fremover skal konferansen arrangeres årlig i en by i Europa: Først ut er Oslo – byen som er kåret til Europas miljøhovedstad i 2019.
– Allerede bor over halvparten, rundt 55 prosent, av verdens befolkning i byer. Vekst i befolkning vil fortsette i byene, og også den økonomiske veksten. Samtidig sliter mange byer med fattigdomsproblemer, forurensning, for mye biltrafikk og for få grønne lunger. Hovedformålet med konferansen er dele erfaringer om bærekraftig byutvikling og få nye, gode ideer på grønn byutvikling. Et viktig tema i denne sammenhengen er hvordan det å spille på lag med miljøet og satse på bærekraft, vil gi økt trivsel for innbyggerne og økt økonomisk vekst. Urban Future Global Conference er verdens største møteplass for mennesker og organisasjoner som jobber for å skape mer bærekraftige byer, sier Birgit Rusten, daglig leder i programmet FutureBuilt, som er medarrangør for Urban Future Global Conference.
Foto: Erik Burås / STUDIO B13
FutureBuilt har som mål å få frem minst 50 forbildeprosjekter på miljøvennlige bygg- og områdeutvikling i Oslo-regionen. Programmet går fra 2010 til 2020. Det består nå av 52 prosjekter som omfatter alt fra barnehager, kontorbygg, boligprosjekter og museer til nabolag og infrastrukturprosjekter.
– Når så mange som 2,5 milliarder flere mennesker (tall fra FN. red. merk) vil leve i urbane områder innen 2050: Hvordan får man da til gode byer som samtidig er bærekraftige?
– Akkurat dette er den store utfordringen, og derfor har bærekraftig byutvikling fått større oppmerksomhet de siste årene. Byer må fungere både som bosted, markedsplass og sosial arena for mennesker i alle aldre, og ikke minst må de redusere sine utslipp radikalt, sier faglig leder i FutureBuilt, Stein Stoknes.
Han minner om at byer i alle deler av verden sliter med utfordringer knyttet til manglende bokvalitet og tilgjengelighet, trafikkaos, støy og forurensning.
– Disse utfordringene skyldes kun én faktor: At vi til de grader har latt bilen forme byene og dominere både offentlige rom og gater. Ikke minst har vi latt bilene dominere våre egne liv, sier Stoknes.
Norge må omstille seg for en fremtid uten olje, og har allerede mye grønn kompetanse.
Slik ser Stein Stoknes for seg en fremtidig by i Norge - eller i et annet land i verden:
Foto: Erik Burås / STUDIO B13
– En slik by er tilrettelagt for livskvalitet i nærmiljøet, med rik tilgang på grønt og vann, møtesteder, skole og arbeid og alt det andre man trenger i hverdagen innenfor gå- og sykkelavstand, sier han.
I en fremtidsby vil det ligge et nett av smart infrastruktur for klimavennlig og gjerne lokalprodusert energi, samt kollektivtransport som helst går på skinner.
– La oss ikke glemme barna: La oss i gjerne inkludere barna i byplanleggingen. For skaper byplanleggerne byer som passer for barn, så skapes byer som passer for alle aldersgrupper, sier han.
FutureBuilts Stein Stoknes mener privatbiler ikke hører hjemme i fremtidens byer: Ikke heller de elektriske, som tar like mye plass som fossilbiler.
– Elektriske biler skader dessuten deg og barna dine like mye om du blir påkjørt. Fremtiden tilhører de myke trafikantene og nullutslipps kollektivtransport. Men gjerne også (selvkjørende på sikt) delebiler om man skal på langtur, flytte eller frakte det som ikke kan lastes på en cargo-sykkel, sier han.
Birgit Rusten forteller at Oslos status som europeisk miljøhovedstad for 2019, har bevist at den er en foregangsby på bærekraftig byutvikling.
Foto: Erik Buråas / STUDIO B13
– Oslo har vært flinke på å skape en grønnere by, både med utvikling av kollektivtrafikken og ved å skape mindre biltrafikk i sentrum. Med sine mange grøntområder, inkludert marka, er Oslo mye grønnere enn mange andre europeiske byer av samme størrelse, sier hun.
Norge må omstille seg for en fremtid uten olje, og har allerede mye grønn kompetanse, sier Rusten.
– Vi ligger langt fremme på elektrifisering, og dessuten langt fremme på utvikling av klimavennlige bygg. Gjennom FutureBuilts forbildeprosjekter har vi allerede klart å bevise at det er fullt mulig å realisere bygg som har halvert mengde klimagass-utslipp, sier hun.
Vi har latt bilen forme byene og dominere både offentlige rom og gater. Ikke minst har vi latt bilene dominere våre egne liv.
For å virkelig vise frem Oslo som miljøhovedstad, tas byrommet aktivt i bruk under hele konferansen. Urban Future Global Conference vil ha 60 seminarer og over 35 utflukter og andre aktiviteter flere steder i Oslo by, sier Birgit Rusten.
Bård Sverre Solem, sivilarkitekt MNAL hos Eggen Arkitekter AS har jobbet mye med bærekraft, miljø og miljøvennlige byggematerialer, og anbefaler at det samarbeides på tvers av sektorer og fagområder for å oppnå resultater. Det er mange baller i luften. og mange har fokus på reduserte klimagassutslipp. Situasjonen er den at alle tiltak er like viktige, fordi de i sum vil kunne løse utfordringene våre, sier Solem.
– Er det de kortsiktige eller de langsiktige effektene som er viktigst?
– Begge perspektiver er like viktige. Vi har hatt mye fokus på energibruk de senere årene som vil gi årlige gevinster og på sikt en betydelig redusert klimabelastning. Men samtidig trenger vi større fokus på dagens utslipp til f.eks. materialproduksjon ved nybygging og ombygging. Eksisterende bygningsmasse er en ressurs som bør utnyttes for å unngå produksjon av nye materialer. Samtidig må det utvikles nye produkter med lavere klimabelastning. Betong-, stål- og aluminiumsbransjen står for det desidert største utslippet til produksjon av byggematerialer i dag men de jobber iherdig for å nærme seg lavutslippssamfunnet med krav til lavere produksjonsutslipp. Trebransjen er kommet i siget og kan erstatte mye av de utslippsintensive materialene.
– Det er viktig at vi gjør flere ting samtidig: På den ene siden må vi se de store linjene, tenke overordnet og strategisk, og samtidig gå ned og fokusere på detaljene som f.eks. valget mellom gips- eller sponplater. Alt dette henger sammen i det store samspillet som naturen og miljøet er, og derfor blir det altså stadig viktigere å se det store bildet også.
– Betyr det at vi risikerer å lure oss selv, dersom vi har en overdreven fokus på detaljene?
– Ikke nødvendigvis. Men hvis vi utelater deler av perspektivet kan konklusjonene bli feil eller virkeligheten fordreid. Power House velger f.eks. å fokusere på energibalansen i sine miljøregnskap - som er et viktig perspektiv - men samtidig utelater de prosessutslippene til produksjon av materialer. For betong utgjør prosessutslippet 65% av den totale klimabelastningen og for stål og aluminium 85-90%. Dette utelates i energiregnskapet men er viktig å ta med i et miljøregnskap for å studere klimaeffekten. Treverk blir på sin side "straffet" fordi det representerer store mengder bundet energi som kunne blitt brukt til energiproduksjon framfor karbonlagring i bygg. Power House sitt fokus på energibalansen i bygg gir imidlertid viktige bidrag og kunnskap til utvikling av energigjerrige løsninger og klimagevinst på sikt.
– Det er viktig at vi gjør flere ting samtidig: På den ene siden må vi se de store linjene, tenke overordnet og strategisk, og samtidig gå ned og fokusere på detaljene, sier Bård Sverre Solem. Foto: Eggen Arkitekter AS
– Noen argumenterer for at man ved å bruke trematerialer, lagrer energi, og at det ikke er så positivt?
– Igjen handler det om å se det store bildet. Midlertidig karbonlagring i form av trematerialer i bygg er positivt inntil vi fører det tilbake til kretsløpet ved endt levetid. Da kan energien utvinnes. Vi trenger å utvikle gode og troverdige modeller for å se på alle sider av et bygg, slik at vi kan være sikre på at vi ikke narrer oss selv. Det er mange som ønsker å være bevisste i forhold til klimagass-avtrykkene vi har i våre fremtidige bygg, men vi trenger forenklede verktøy slik at alle i bransjen kan ta disse valgene.
– Hva er det så vi trenger for å utvikle bedre systemer for å fange dette opp?
– Vi trenger først og fremst objektive tall som forteller den hele og fulle sannhet. Her kan sentrale myndigheter bidra. Vi trenger for eksempel ikke en Nasjonal transportplan som oppfyller Parisavtalen ved at el-bilene og batteriene produseres i utlandet samtidig som vi i Norge reduserer drivstofforbruket og klimabelastningen innen transportbransjen med 40%. Vi trenger heller ikke en Nasjonal transportplan som legger opp til 37% økning i investeringer i infrastruktur samtidig som industri, bygg- og anleggsbransjen skal redusere sine utslipp med 40% innen 2030. Dette henger ikke sammen! Sektortenking kan pynte på tallene, men gi uønskede resultater i det globale perspektivet.
Vi trenger først og fremst objektive tall som forteller den hele og fulle sannhet.
Et annet eksempel er elektrifisering av oljeplattformer basert på vindturbiner og rasering av urørt natur. I stedet for å produsere strøm på sokkelen av kortreist gass (eller framtidige havvindturbiner) skal det eksporteres strøm fra land basert på økt strømproduksjon ved vindparker. Dette bidrar til redusert utslipp i Norge og "verdens reneste olje- og gassproduksjon" men gassen blir imidlertid eksportert og brent i Tyskland eller Storbritannia uansett.
– Dermed er det felles handling globalt som gjelder?
– Ja, Vi bor på den samme kloden og er avhengige av hverandre. Det vil være bedre å benytte resirkulert armeringstål fra Mo i Rana framfor nysmeltet stål fra Kina selv om utslippene belaster det Norske klimagassregnskapet. Sannsynligvis må det ilegges en kraftig CO2-avgift på utslipp av klimagasser slik at produsenter og de som utvikler klimavennlige produkter får et konkurransefortrinn. Vi må vel erkjenne at økonomien styrer de fleste valgene. Vi må derfor iverksette økonomiske tiltak for å styre skuta i riktig retning. Derfor vil jeg slå et slag for å tenke helhetlig, slutter Solem.
SE BLADARKIV