Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Jeg kom nettopp fra et møte med entreprenører og rådgivere der temaet var bruk av bærekraftige materialer, forteller teknisk sjef Trine Dyrstad Pettersen i bransjeforeningen Byggevareindustrien.
– Vi utformer krav knyttet til klima, og det sirkulære. Spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det. Næringen ligner litt på idretten. Vi har elitefotball, og breddefotball. I byggenæringen er de beste aktørene – «elitespillerne», om du vil – allerede på ballen, både når det gjelder materialvalg og sirkulærøkonomi i prosjektene. Disse aktørene har hårete mål, og de driver næringen fremover. De startet med nullenergibygg. Nå handler det om nullutslippsbygg.
– Utfordringen er å få tilgang til den kompetansen og de erfaringene «elitespillerne» har, og spre den utover «i bredden». Vi jobber for at både små og store aktører skal få dette inn i sine systemer. Vi må stille krav, men også forenkle dem, slik at de er mulig å nå også for aktører som ikke har tilgang til like store ressurser som de store.
Foto: Byggevareindustrien
Utfordringen er å være så konkret som mulig, uten å være konkurransevridende.
– Da risikerer vi å ende opp med feil løsninger. Videre skal dette kunne leveres over hele landet. Det kan gjelde valg mellom tre eller betong, eller de kravene som stilles i Oslo – fungerer de like godt i en liten kommune på Vestlandet? Og er kravene like relevante i en liten kommune? Det kan gjelde krav om fossilfrie byggeplasser, eller om kompetansen som kreves faktisk eksisterer.
– Det er en kunst å kunne formulere slike krav. Vi må få dem konkrete nok, men også riktige. Vi har heller ikke lov – i offentlige anskaffelser, i det minste – å stille krav til at du skal benytte kortreiste produkter. Vi kan ikke fortelle noen i et anbud at de må bruke leverandøren på nabotomten. Vi må formulere krav slik at det kanskje likevel vil være helt naturlig å velge den leverandøren. For offentlige anskaffelser er det dessverre litt byråkratisk. Private kan i større grad «gjøre hva de vil», sier Pettersen.
– Vi har akkurat fått utarbeidet en ny rapport, som ser på klimaeffekten ved bruk av ulike materialer i byggeprosjekter. De store tallene viser at byggenæringen totalt bidrar til 15 prosent av Norges samlede utslipp av miljøskadelige gasser. Transport mellom alle byggene er ikke med i de 15 prosentene. Byggenæringen bidrar utvilsomt til mer transport i den sammenhengen, gitt at anleggsplasser flest ikke befinner seg rett ved transportknutepunkter.
– I de 15 prosentene har vi utslipp på byggeplass, produksjon av materialer, transport av materialer, samt oppvarming. I tillegg importerer vi mye materialer hit til landet. Vi har med andre ord et større fotavtrykk globalt enn bare de 15 prosentene her i Norge. Halvparten av fotavtrykket fra byggenæringen stammer fra materialer. Materialvalg, og det å etterspørre klimaeffektive materialer, er altså viktig for å kunne redusere klimapåvirkningen.
– Det er en økende forståelse i næringen for hvor viktig materialvalg er. Jeg har en doktorgrad i energieffektivisering, og jeg ser at vi over tid har fått stålkontroll på energibruk i bygg, selv om masse gjenstår. Det jeg ser nå, og resten av næringen med meg, er at materialbiten er vel så viktig. Det er i ferd med å bli den største og mest betydelige utfordringen, blant annet nettopp fordi vi er blitt så mye flinkere på energi. Med sirkulærøkonomien er det også blitt nødvendig å kalkulere inn effektiv ressursbruk. Dette er noe som kommer fra akademia, og som nå i økende grad siver ut i prosjektene.
– Det er vanskelig å gi et svar med to streker under når det gjelder hvilke materialer vi bør velge med tanke på klimavennlighet. I noen tilfeller vil betong være best, andre ganger massivtre. Men også kombinasjoner kan være en vinner. Det handler om å bruke materialer på en fornuftig og optimal måte. Stål og betong vil trolig være nødvendig i store bygg av tre, men det viktige er hva som bør brukes hvor. En ny rapport fra Østfoldforskning viser det, men vi har også sett svenske rapporter som sier det samme. Der borte slo de også fast at det er kombinasjon av ulike materialer som oftest gir best resultat.
– Norske byggevarer er belastet med mindre utslipp av klimagasser enn veldig mange andre, importerte alternativer, viser mine egne studier. Dette gjelder både tre, betong og gips, blant annet. Dette er fakta, og ikke bare en påstand fra byggevareindustrien. Inkluderer vi transporten i dette, vil trolig forskjellen være enda større. Det kommer litt an på hvor du bygger her i landet. I noen tilfeller er det smartere å hente materialer i Sverige, enn å ta dem fra steder lenger unna i Norge. Det kan for eksempel være i Trøndelag eller Nord-Norge. Svensk tremateriale kan da være mer miljøvennlig enn å hente det fra Østlandet, for eksempel.
– Vi eksporterer en del tre til utlandet, fordi vi ikke har nok industri i Norge. Det gjør at noe kommer tilbake som foredlet massivtre, dessverre. Det gledelige er at den nye, gigantiske massivtre-fabrikken på Åmot – det er hevdet at den er verdens største – nå står ferdig. Den fabrikken er et resultat av at vi har vært nødt til å sende tømmeret vårt til Østerrike. Dette reduserer transporten av massivtre betydelig i mange norske byggeprosjekter.
– Vi ser at etterspørselen driver utviklingen i den retningen, og jeg tror det er en av årsakene til at norske byggevarer ligger så godt an. Det har vært en slik utvikling de siste fem til åtte år. Dette er en sunn utvikling også blant de norske leverandørene seg imellom. De ser at de ikke bare konkurrerer på pris, men også på å ha de grønneste produktene.
Kronikk av Anstein Skinnarland, Daglig leder buildingSMART Norge.
Vi må få bukt med overforbruket av jomfruelige materialer, og de altfor store klimagassutslippene og energiforbruket i samfunnet vårt. Ved å effektivisere hvordan vi bygger og samhandler i byggenæringen, kan vi virkelig gjøre noe som monner.
Vår næring består av veldig mange aktører og enda flere prosesser, som alle må være på plass for å planlegge, anskaffe, utføre og drifte et byggverk. Disse er avhengige av å dele informasjon om hva de bygger med, hvilke egenskaper materialer, produkter og systemer har, og hvordan de skal settes sammen og fungere. Denne informasjonen kan og må være digital. Da kan vi bruke datamaskiner til utføre disse prosessene mer effektivt, bruke mindre materialer og bygge riktig med god kvalitet.
Nye innovative løsninger dukker opp hele tiden, og gjør at vi stadig forbedrer eller totalt endrer hvordan vi jobber. Denne utviklingen må ta utgangspunkt i konkrete og reelle problemer eller behov brukeren av slike løsninger opplever. Dette er en helt nødvendig utvikling, men for at den skal gå fort nok, og ikke begrenses, må den være preget av fri konkurranse. For å oppnå dette må alle løsninger være basert på åpne internasjonale eller nasjonale standarder. I stedet for å gå rett på løsningen du tror er riktig når du har et problem, bør du teste og eksperimentere - være åpen for nye idéer og umoden teknologi. Ta utgangspunkt i etablerte standarder for informasjonsdeling, og jobb videre derfra. Om felles standarder for dine digitale prosesser ikke allerede finnes, blir vi sammen enige om hvordan det felles fundament må være. Vi må digitalisere sammen!
Et problem mange har blitt klar over etter hvert, er at verdens råmaterialer brukes opp, og avfallsbergene vokser. Potensialet for sirkulærøkonomi er enormt i vår næring. For å utløse dette, må materialene vi bygger med ha kjent identitet og god informasjon. Dette må struktureres digitalt, og gjøres tilgjengelig og lesbart for fremtiden på standardiserte måter.
Vi må få til smartere deling av informasjon – for et bærekraftig bygd miljø!
Kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder Grønn Byggallianse.
FN forteller oss at vi er på vei til en temperaturøkning som vil endre våre livsvilkår radikalt og at jordas arter er på vei til å dø ut fordi vi fjerner deres livsgrunnlag. Hva gjør vi? Fortsetter å bygge i stor grad som før, mens vi vedtar langsiktige mål for å redusere CO2-utslipp og ressursforbruk, både i Stortinget, bystyrer og i næringens styrerom. Diskuterer om tre eller betong er best, om det koster mer å endre praksis og om vi kun har råd til å fortsette som før.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Jeg pleier vanligvis å være optimist og ja, det skjer masse positivt i bygge- og eiendomssektoren både nasjonalt og internasjonalt. Men det går for sakte og monner foreløpig for lite i forhold til omfanget av det som må endres og konsekvensene av å ikke endre oss.
Vi snakker om at vi må planlegge, prosjektere, bygge og drifte bygg og samfunn på en helt annen måte enn i dag. Vi er enige om at det må handles, og jeg tror at vi egentlig vet hva som må gjøres for at handlingen skal monne. Samtidig blir det stadig tydeligere for meg at marsjordren uteblir. Vi trenger marsjordre fra en statsminister som pålegger departementene å endre regelverk og incentivordninger. For bygg- og eiendomssektoren betyr det at ny teknisk forskrift må sette et tak for CO2 utslipp per kvadratmeter for nye bygg og forby å bruke materialer det er stor knapphet på. Vi må få strenge riverestriksjoner for eksisterende bygg. Statlige og kommunale aktører må kun leie bygg som er dokumentert grønne. De som strekker seg lengst og bygger markedet for grønne løsninger, må få klare incentiver som avgiftslette.
Jeg tror at vi egentlig vet hva som må gjøres for at handlingen skal monne. Samtidig blir det stadig tydeligere for meg at marsjordren uteblir.
Vi trenger marsjordre fra ordførere som pålegger sine planavdelinger å kun tillate planer og gi byggetillatelse til bygg som gir de minste utslippene og tar vare på naturressurser og biologisk mangfold. De som strekker seg lengst må sikres fast-track i byggesaksbehandlingen.
Vi trenger marsjordre fra banksjefer om at banken må gi betydelige incentiver til bygg med høye miljøkvaliteter fordi det på sikt betyr lavere risiko.
Vi trenger marsjordre fra næringslivsledere som pålegger sine avdelinger å bygge grønne bygg og drifte grønt. Og vi trenger ledere som belønner de medarbeiderne som strekker seg lengst og går foran som godt eksempel. Det er i denne gruppen jeg øyner mest håp. Toppledere som Harald V. Nikolaisen, Olav Line, Mathis Grimstad, Rigmor Hansen, Øystein Thorup, Petter Groth, Arve Regland og Olav Løvstad, for å nevne noen, har stått tydelig fram og inspirerer mange til å gjøre det samme.
Jeg mener vi har kunnskapen og løsningene vi trenger.
Vi har ikke tid til å diskutere om endring av praksis må vente på lovendringer. Vi har ikke mulighet til å diskutere om det vil koste noe mer å fremtvinge en endring og om vi kan ta denne kostnaden. Og vi kan ikke ta hensyn til de som ikke vil endre seg. Vi har ikke noe valg og vi har det travelt.
Det finnes mange gode argumenter for å ikke endre seg og å ikke haste fram. Jeg har hørt dem alle sammen. Men jeg har også lært nok gjennom 30 år i denne sektoren til å si jeg tror at vi kan nå de nødvendige målene våre hvis vi virkelig vil og tør. Jeg mener vi har kunnskapen og løsningene vi trenger. Jeg mener de barrierene som finnes i lovverk og motvilje mot endring kan overvinnes. Og jeg mener klar marsjordre fra våre ledere er det som egentlig mangler for å lykkes.
Sammen har OBOS Nye Hjem, LPO Arkitekter, Landskapsarkitektene SLA, Veidekke, miljøekspertene Bollinger + Grohmann og Hunton Fiber utviklet vinnerprosjektet The Urban Village på Furuset i Oslo.
Teamet deltok i den internasjonale konkurransen Reinventing Cities, arrangert av C40 – et storbynettverk med fokus på grønn byutvikling. Et poeng var å bruke tomter som var vanskelige å utnytte. Oslo stilte med to tomter, på Stovner og Furuset, med et vinnerteam på hver.
Illustrasjon: LPO Arkitekter
– Vinnerteamet forplikter seg til å bygge, forteller prosjektleder Hanne Løvbrøtte i OBOS Nye Hjem AS.
Håpet er å starte bygging i 2021.
– Noe av suksesskriteriene er tidlig tverrfaglig samarbeid, sier prosjektlederen, som synes prosjektet har blitt veldig bra både miljømessig og i forhold til sosial bærekraft.
– Det er det første prosjektet vårt som er helt bilfritt. Det finnes ikke parkering, sier hun, noe som er mulig med T-bane, Furuset senter og store grøntområder i nærheten.
– Det er også viktig at prosjektet tilbyr Furuset noe nytt, understreker hun.
– Derfor skal vi bygge et nytt nærmiljøhus, en ny møteplass som skal fylles med spennende aktiviteter.
Landsbytankegangen har rådet og det skal være lett å møtes uformelt og bli litt kjent. Det skal også være et godt sted å bo både for unge og gamle. Håpet er å få til en god miks av folk.
– Vi har tatt tilbake fellesvaskerommet, forteller Løvbrøtte.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
Her skal man kunne ta en kopp kaffe og slå av en prat. Ute kan man møtes i gårdsrommet, dyrke grønnsaker og la barna leke.
Gjennomtenkte løsninger skal gi god bokvalitet. Man prøver også ut ulike boformer, inkludert bofellesskap, og potensielle beboere inviteres til medvirkning.
– Vi har jobbet mye med fleksible leiligheter. Vi prøver også ut å bygge kollektiv hvor man kan kjøpe eget rom og dele kjøkken og bad. I tillegg har vi leiligheter hvor man kan leie ut en del eller bruke den selv. Det er veldig stor fleksibilitet bygget inn i systemet.
Det er også et mål å utvikle rimeligere boliger.
– Vi skal bruke Bostart hvor man kan få kjøpt rimeligere ved at OBOS får forkjøpsrett, forteller hun.
Prosjektet bygges som plusshus som lager mer energi enn de bruker.
– Målet vårt er å oppnå den høyeste graden av BREEAM-miljøsertifisering: Outstanding. Så vidt vi vet er vi det første boligprosjektet i Norge som kan oppnå dette, forteller Løvbrøtte.
– Vi har jobbet mye med klimagassutslipp, og dekker store deler av fasaden med fargerike solcellepaneler som produserer strøm. Hele prosjektet vender seg optimalt mot solen.
Fasadene er dyre, men hensikten er at det både skal bli arkitektonisk spennende og miljømessig bra.
– Vi prøver ut noen helt nye ting i prosjektet, fortsetter hun.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
Trefiberisolasjon, som foreløpig kun er godkjent for treetasjes bygg, skal utprøves i samarbeid med Hunton.
– Vi skal teste ut materialet i høyere bygg. Man må gjøre testing for å få det branngodkjent. Vi regner med at vi får det til. Vi er i dialog med Innovasjon Norge om støtte, forteller Løvbrøtte.
– Da kan andre bygg også bli mer klimavennlige. Så bidrar vi med å utvide markedet for bruk av bærekraftig trefiberisolasjon.
– OBOS jobber mye med digitale løsninger som kan nytte nabolag og folk sammen, fortsetter prosjektlederen.
Den digitale plattformen «Nabolaget» som kobler sammen nabolag, skal testes ut. Plattformen «Her bor vi», som allerede er i bruk i andre borettslag, fungerer som en slags oppslagstavle, og gjør det enklere å bli kjent med naboene. Appen «Nabohjelp», hvor man kan låne og dele på ting, inngår også. Denne kan alle laste ned gratis.
– Dette er delingsøkonomi i praksis, påpeker hun, det vil si mindre forbruk.
– Det har vært krevende. Prosjektet skal også være økonomisk bærekraftig, og det skal være et forbilde for andre. Det har vært utfordrende, fordi vi legger inn mange kvaliteter som koster mye penger, sier Løvbrøtte om prosjektet.
– Vi håper prosjektet skal bringe OBOS fremover og være en inspirasjon for andre. Teamet gleder seg til å realisere et så ambisiøst prosjekt og håper at det blir vellykket, avslutter hun.
Forskningsprosjektet Syn.ikia har som mål å øke andelen nabolag med overskudd av fornybar energi i Europa.
Navnet syn.ikia, som kommer fra gresk, betyr «nabolag», «pluss» og «hjem.» Dette reflekterer hovedfokuset i prosjektet, nemlig å utvikle nabolag som produserer mer energi enn de bruker. En viktig del av dette blir å undersøke hvordan man kan utvikle bærekraftige nabolag i forskjellig klima og under ulike forutsetninger.
Syn.ikia skal utarbeide konkrete løsninger for hvordan slike nabolag kan realiseres. Ved hjelp av fire demoprosjekter i fire forskjellige klima og land (Norge, Spania, Nederland og Ungarn) skal det testes ut ny teknologi og nye løsninger. Det endelige produktet vil være fire reelle nabolag som vil representerer fire måter å realisere framtidens boligområder på i Europa.
De fire demoprosjektene i tall:
– Syn.ikia-konseptet støtter seg på samspillet mellom ny teknologi, energieffektivitet og fleksibilitet, energideling mellom brukere, gode arkitektoniske- og romløsninger, bærekraftig livsstil og brukerinvolvering på nabolagnivå. Det er et ambisiøst prosjekt, sier Niki Gaitani, som er prosjektkoordinator på vegne av NTNU.
Prosjektet har et forskningsbudsjett på € 7 435 279, og involverer 13 partnere fra totalt seks land: Norge, Danmark, Spania, Belgia, Ungarn og Nederland. Fra norsk side er SINTEF og OBOS med, i tillegg til NTNU som er koordinator.
– Syn.ikia består av en rekke innovasjoner inkludert nyskapende strategier, prosesser og teknologier. Vi skal bidra til at disse innovasjonene blir tatt i bruk av flest mulig. Plussenerginabolag vil snart bli en realitet, sier Ann Kristin Kvellheim i SINTEF, som skal lede forskningsaktivitetene i prosjektet tilknyttet innovasjon.
OBOS er med i Syn.ikia med det nye boligprosjektet Oen ved Ammerud T-banestasjon i Oslo.
– Oen vil bestå av ca. 150 leiligheter og blir bygd etter internasjonal plusshusstandard (ZEB-O). Vi gleder oss til å samarbeide med NTNU og de andre partnerne i Syn.ikia, sier miljødirektør Birgitte Molstad i OBOS.
Prosjektet faller inn under EUs rammeprogram for forskning "Horizon 2020" og vil vare i 4,5 år fra januar 2020.
– Nydalen ønsker vi å videreutvikle til å bli det beste stedet å bo og jobbe i Oslo. Til nå har vi bygget 600 000 kvadratmeter med næringseiendom i området, inklusiv BI-bygget, og 600 boliger. Hele arbeidet vi har gjort med Nydalen siden 1990-tallet har vært langt og omfattende. Da vi startet utviklingen her var Nydalen et ganske grått, forurenset industriområde med Akerselva i midten. Mye av elva gikk i rør, som ble åpnet opp. Nydalens opprinnelige totalareal var dessuten mye mindre enn i dag. For 20 år siden fikk vi en rammetillatelse fra kommunen, som ga oss anledning til å fjerne store mengder forurenset masse fra den gamle industrien, sier administrerende direktør for Avantor, Øystein Thorup.
Avantor er et eiendomsutviklingsselskap, med Nydalen som sitt primærområde for nærings- og boligutvikling. De siste 25 årene har Nydalen hovedsakelig vært utviklet av Avantor.
Skog dekket Nydalen frem til rundt midten av 1800-tallet, med noen få sagbruk og gårdene Nygård og Lillo. Da industri ble etablert, tiltok også bebyggelsen.
– Nydalen var på mange måter det området av Norge som markerte startpunktet for den industrielle revolusjonen, sier Øystein Thorup.
De mest kjente fabrikkene var tekstilfabrikken Nydalens Compagnie (1845-1846) og Christiania Spigerverk (1853). I starten av 1900-tallet ble Gjøvikbanen åpnet gjennom Nydalen. Anno 2019 er Nydalen primært et privat- og offentlig nærings- og boområde, med blant annet Handelshøyskolen BI, Justisdepartementet, NRK Drama og Discovery og Elkjøps hovedkontor etablert her. Med kommunedelplanen av 1990, som stadfestet at Nydalen skulle utvikles til en næringsklynge, fikk Avantor kjøpt opp store deler av området.
– Akkurat da var ikke eiendomsinvesteringer så veldig hett i Norge. 1990-tallet var tøffe tider for eiendomsbransjen, men Avantor så utviklingsmulighetene i Nydalen og satset tungt på investeringssiden, sier Thorup.
T-banen som ble åpnet for 16 år siden, var viktig for videreutviklingen av Nydalen som arbeidssted og bosted.
For å kunne skaffe energi til næringsbyggene i Nydalen, satset Avantor på fornybar energi i stor skala i 2003: Da bygget selskapet en energisentral til 100 millioner kroner basert på bergvarme. Til sentralen er det anlagt 200 brønner som henter ut bergvarme fra fjellet. I 2014 ble sentralen utvidet med en ny sentral for pellets-fyring.
– Energien produsert fra vår energisentral er 70 prosent fornybar. Som alle investeringer, hadde også denne et risikoaspekt ved seg. Men det viste seg at å legge ressurser i bærekraft var en god investering, sier Øystein Thorup.
Avantors energisentral hadde i sin tid status som Nord-Europas største, privateide.
Foto: Erik Burås / Studio B13
– Energisentralen var nybrottsarbeid, også fordi bærekraftige energiløsninger ikke var et viktig satsingsområde for mange aktører da. Varmepumpesystemet i energisentralen kan gi både kjøling og varme til næringsbyggene våre, sier Øystein Thorup.
I 2008 ble Avantor den første, private eiendomsvirksomheten i Norge som fikk ISO14001-sertifiseringen for miljøledelse.
– Jeg tenker vi alle har et samfunnsansvar som bedrifter og som enkeltpersoner. Derfor prøver vi å tenke bærekraft i alt vi gjør, også fordi bærekraft har vist seg å være lønnsomt. Det gir i tillegg en konkurransefordel. Avantor var med på å starte opp Grønn Byggallianse (GBA), som er aktivt inne i arbeidet med utviklingen av BREEAM Nor-sertifiseringene, sier Thorup.
Nydalen er i kommuneplanen for Oslo, fremhevet som et område for fortetting og urban utvikling. Avantor planlegger derfor flere boliger og flere næringsbygg, forteller Øystein Thorup.
– Vi har store ambisjoner for Nydalen, og jobber for å få bygget flere privatboliger, slik at det blir en mer riktig sammensetning av boliger og næringsbygg. Nydalen er del av Oslo kommunes knutepunktstrategi med tanke på fortetting. Området tåler flere bygg om det skapes gode byrom mellom dem - med grøntarealer som del av disse arealene, sier Thorup.
Foto: Erik Burås / Studio B13
I Nydalen bor det nå totalt 4000 mennesker, og blant disse er det en høyere andel unge mennesker (i alderen 19 til 34) enn i andre deler av Oslo.
– Det er ganske naturlig, siden en av Norges største utdanningsinstitusjoner ligger her. Nydalen har et godt utviklet servicetilbud, og har alt av det man normalt etterspør av et urbant område. Storo-senteret ligger like ved, sier Øystein Thorup.
Øystein Thorup sier Avantor for øyeblikket har et større nærings- og boligbygg under planlegging: I løpet av sommeren regner de med å få regulert Gullhaug Torg 2A.
– Trolig kan det bli blant Norges mest miljøvennlige og bærekraftige bygg, og landets første med naturlig klimatisering. Tanken er å bruke naturlig ventilasjon på en helt ny måte, der vi kan unngå de store, tunge, ventilasjonssystemene som koster mye penger og krever mye vedlikehold, sier han.
– Materialer som er produsert mer miljøvennlig, og har høy livsløpsverdi, vil være mer bærekraftige. Men det er likevel mange aspekter som påvirker bærekraften til et materiale. Både lave utslipp, energieffektiv ressursbruk, resirkuleringsgrad, innhold av helse- og miljøskadelige stoffer og emisjon til inneklimaet. Men bærekraftige materialer i et videre begrep innbefatter jo også sosiale aspektene, med etisk produksjon av materialene, god nok lønn til de ansatte og lønnsomhet. Det er allerede gjort en del fra bransjen for å gjøre produksjonen av materialene mer bærekraftig, men jeg tror livstidsløpet til materialene i et bygg, vil blir viktigere fremover. Både det kortsiktige miljøperspektivet har en verdi, men også den langsiktige: Som del av et helhetlig bygg, Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggvareindustriens Forening. Bransjeforeningen er tilknyttet Byggenæringens Landsforening (BNL) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Trine Dyrstad Pettersen sier at det i Norge trolig er betongindustrien som har tatt kraftigst miljøgrep på produksjonssiden av materialer.
– Dette har så klart å gjøre med at det er en industri som har sluppet ut mye CO2, og betong er et svært energikrevende produkt. Men i Norge slipper betongindustrien ut mindre og mindre, og har i dag rundt halvert sine karbonutslipp på fem år, sier hun.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Dyrstad Pettersen viser til et eksempel fra deres egen statistikk, som gjelder CO2-utslipp ved produksjon av et standard hulldekke. Her var bransjestandarden fra 2013 rundt 210 tonn CO2-utslipp til atmosfæren per hulldekke-element. Disse utslippsratene er ikke norsk betongindustri en gang i nærheten av i dag, sier hun.
– En miljøbevisst produksjon innen lavkarbon B, slipper ut omtrent 160 tonn CO2 per hulldekke, mens den enda mer miljøoptimaliserte lavkarbon A-produksjonen, vil slippe ut rundt 140 tonn CO2 per hulldekke. Når sementprodusenten Heidelberg har fått etablert karbonlagringen som de nå er i gang med å utvikle, vil man kunne få CO2-utslippet ned til et minimum, sier Dyrstad Pettersen.
Ingenting revolusjonerende har skjedd med sammensetningen av betong de siste årene: Men stegvise forbedringer har gjort betongproduksjon mer miljøvennlig, forteller Trine Dyrstad Pettersen.
– De gradvise forbedringene og de mindre, men viktige endringene av både betong-komponenter og betong-produksjonen, har gjort industrien mye mer miljøvennlig. Hverdagsinnovasjonen, der et allerede eksisterende produkt endres over tid, ser ut til å være det som gir best og flest resultater i bransjen. Byggenæringen er generelt skeptiske til å ta i bruk helt nye produkter, som de ikke kjenner til og som de kanskje ikke ser den kommersielle verdien av, sier Trine Dyrstad Pettersen.
Flere material-produsenter i andre bransjer, endrer også produksjonsmetodene for å bli mer bærekraftige.
Foto: Erik Burås / Studio B13
– Slik som Rockwool. De besluttet i 2018 at produksjonsmetoden av steinull-isolasjon fremover kun skal drives med elektrisitet i Norge, sier Dyrstad Pedersen.
Hun tror økt bevissthet i bransjen skyldes mange faktorer: Både politiske føringer og mer kommersiell etterspørsel etter miljøsertifiseringer som BREEAM Nor- klassifikasjonene og EDPer.
– Forskningssenteret som SINTEF og NTNU står bak; Zero Emission Buildings (ZEB), er med på å bevisstgjøre bransjen på bærekraften i å utvikle bygg og bygningsløsninger som er energieffektive og som ikke belaster klimaet. Bærekraftig utvikling blir sett på som en lønnsom forretningsstrategi, og i Oslo i dag bygges det så godt som kun nybygg med BREEAM-sertifiseringer, sier Trine Dyrstad Pettersen.
Selv om bransjen produserer mer bærekraftig, og stort sett tar i bruk lite forurensende materialer: Ofte er det materialer som kan resirkuleres eller deponeres, så er det fortsatt en lang vei å gå på resirkulerings-mengden.
Kun 34 prosent av alt bygg-avfall i Norge ble materialgjenvunnet i 2017. Det er 8 prosent mindre enn året før, viser nye tall fra SSB.
SSBs tall viser også at nybygging, rehabilitering og rivning genererte rundt 1, 90 millioner tonn avfall i 2017, som er nær 1 prosent mer avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet enn i 2016.
– At en mindre materialandel ble gjenvunnet i 2017 enn året før, er nok fordi næringen i flere år har fokusert på Krom 6 som finnes i en del betongavfall. For å være på den sikre siden har byggebransjen derfor sendt en større andel av betongavfallet på deponi - i stedet for å gjenvinne, sier Trine Dyrstad Pettersen.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Statistikken viser at kun 2 prosent av total avfallsmengde fra byggeaktivitet i Norge er kategorisert som farlig avfall, men 71 prosent av dette kommer fra riving- og rehabiliteringsprosjekter.
SSB-tallene viser at byggebransjen nå likevel genererer mer farlig avfall: Farlig avfallsmengde var på rundt 37 000 tonn i 2016. Økningen er på hele 12 00 tonn fra 2015. Den største delen av farlig avfall fra bransjen var impregnert trevirke og slagg, støv og flygeaske.
– Gjennom NHP-nettverket (Nasjonal handlingsplan for bygg- og avfall) jobber byggebransjen med blant annet å bidra til forsvarlig håndtering av alt farlig bygg- og anleggsavfall. I tillegg ønsker næringen å redusere bruken av skadelige stoffer i nye produkter for å redusere fremtidige farlig avfall, sier hun.
Trine Dyrstad Pettersen forteller mer norsk tre nå brukes og etterspørres av bransjen enn tidligere. Som konsekvens har flere nye foretak innen treproduksjon startet opp i Norge.
– Markedet i Norge var ikke så stort for massivtre og trefiberisolasjon tidligere, men nå vil byggebransjen ha mer tre-baserte produkter. Nylig åpnet Hunton ny fabrikk for produksjon av trefiberisolasjon, og Splitcon en ny fabrikk for massivtre-produksjon. Dette er gode nyheter. Bruken av kortreiste produkter bidrar dermed til å redusere utslippene knyttet til transport - i tillegg til flere norske arbeidsplasser, sier Dyrstad Pettersen.
Et nytt filter gir oversikt over produktene som omfattes av sertifiseringskravene i BREEAM-NOR, hvilke krav som stilles til hvert produkt og hvilke dokumenter som er tilgjengelige. Man kan raskt kvalitetssikre produktdokumentasjonen, godkjenne eller avvise produkter, kommunisere med verdikjeden og laste opp egne dokumenter. Og all informasjon om produktene samt tilhørende dokumenter kan enkelt eksporteres eller sendes direkte til ekstern konsulent eller BREEAM-revisor.
– Dette er en funksjonalitet vi har ventet lenge på, forteller Egil Ytrehus, Teamleder Miljø i HENT. Det vil drastisk redusere arbeidet med dokumentasjonshåndtering i våre BREEAM-prosjekter og samtidig optimalisere interne prosesser. HENT ønsker å fokusere på å bygge bærekraftige bygg, ikke på å løpe rundt etter produktdokumentasjon. Derfor foretrekker vi også å jobbe med leverandører som har all nødvendig BREEAM-dokumentasjon oppdatert i systemet, så slipper vi å bruke tid på å skaffe den selv.
Det stilles stadig strengere krav fra både brukere og myndigheter om å velge bærekraftige produkter og såkalte grønne prosjekter utgjør en stadig økende andel av entreprenørenes prosjektportefølje. Dette skaper behov for effektive prosesser når det gjelder håndtering og kvalitetssikring av dokumentasjon relevant for BREEAM-NOR.
– HENT har en målsetting om å være fremst på bærekraft i bransjen, og jobber kontinuerlig med forskjellige tiltak rettet mot reduksjon av avfall og klimagassutslipp. I skrivende stund har vi mer enn 35 ferdigstilte og pågående prosjekter som skal BREEAM-NOR-sertifiseres, fortsetter Egil Ytrehus i HENT.
– Tidligere brukte vi mye tid på å lage egne lister med produkter og dokumenter slik at de kan kvalitetssikres og sendes til BREEAM-revisor. Vi setter stor pris på at Cobuilder lar oss brukere ta del i utviklingen av funksjonalitet som både vi og andre aktører med «grønne ambisjoner» kan dra stor nytte av.
– Vi vet at det er mange aktører og prosjekter som jobber med BREEAM-NOR sertifisering, og at det brukes mye tid og ressurser hos entreprenørene på å sørge for at sertifiseringsmålene oppnås, sier Øystein Iversen, Markedssjef i Cobuilder.
– Samarbeidet med HENT og arbeidsgruppen for miljø har vært avgjørende for utviklingen av den nye funksjonaliteten, slik at vi har kunnet fokusere på de mest tids- og ressurskrevende oppgavene først. Testbrukerne har gitt tilbakemeldinger om at den nye løsningen sparer ett prosjekt for flere dagers arbeid – da er det veldig motiverende!
– Det er mer utvikling som gjenstår for å ytterligere forenkle innsamlingen av dokumentasjon og egenskapsdata knyttet til BREEAM-NOR, men vi er overbevist om at den nye funksjonaliteten allerede nå vil kunne spare aktørene for mye tid og arbeid.
– Det har potensiale til å bli en revolusjon, sier driftsingeniør i Moelven, Johan Berglund, om prosjektet som testes i disse dager.
Ved Moelvens største sagbruk, Moelven Valåsen AB i Karlskoga, har selskapet installert et titalls kameraer som filmer når maskinene kapper, sager og skjærer i tømmerstokken. Formålet er å redusere antall produksjonsstopp, og dermed spare energi og kutte kostnader.
Når det oppstår en feil som gjør at maskinene på sagbruket må stoppe, kan datasystemet som styrer kameraene hente ut en film som viser nøyaktig hva som skjer rett før det går galt. Det gjør det mulig for driftsoperatøren å analysere situasjonen for å unngå lignende produksjonsstopp. Ved hjelp av kunstig intelligens kan også systemet i fremtiden lære seg å kjenne igjen hva som skjer før problemet oppstår. Dermed kan operatøren varsles i tide og Moelven kan unngå et stopp i produksjonen.
– Dette kan bli et svært effektivt verktøy for selskapet. Vi trenger ikke fjerne mange produksjonsstopp før det utgjør store summer, og mye energi spart, sier Berglund.
Han forteller at konseptet er helt unikt.
– Leverandørene våre og forskningspartneren vår har aldri gjort dette før, og jeg kjenner ikke til noen som har lignende løsninger. Det er utrolig morsomt å være en del av et så banebrytende konsept, sier driftsingeniøren.
I likhet med kameraer kan også mikrofoner hjelpe Moelven til å forstå karakteristikkene ved tømmerstokkene bedre.
– Ved å installere mikrofoner i maskinene som bearbeider tømmeret, kan man høre hva slags lyder som skiller seg ut, og lære opp systemet til å lytte etter feil. Det er dog mer utfordrende å tolke akustikk enn å studere filmer, men vi har søkt midler til å forske mer på dette, sier Berglund.
Konseptet som nå testes på Moelven Valåsen i Sverige, er en videreutvikling av Moelvens pilotprosjekt «Det smarte digitale sagbruket». Formålet med prosjektet er å digitalisere sagbruket og gjøre det mer lønnsomt og bærekraftig.
Ved hjelp av IoT, sensorer, Big data og nye analysemetoder har selskapet fått unik innsikt i hvordan morgendagens sagbruk kan se ut.
Byggetiden gikk fra september 2017 til april 2019, med en totalentreprisekostnad på 205 millioner kroner. KLP planla Lyngården i rundt 20 år før det endelig ble en realitet i vår.
– Det var viktig for både oss og byggherren at vi tenkte bærekraft i hele byggeprosessen. Ja, også før bygget i det hele tatt begynte å reise seg. I stedet for å plassbygge ytterveggene på byggeplassen, rasjonaliserte vi materialbruken betraktelig ved å prefabrikere dem ved Talgø Møretre. Svært mange av materialene ble prekuttet for å unngå for mye svinn på byggeplassen: Stendere, gipsplater med mer. For å sørge for bærekraft i avfallshåndteringen, klarte vi å oppnå 94 prosent gjenvinningsgrad av alt avfall generert på byggeplassen. Kravet fra myndighetene var 60 prosent, mens kravet fra BREEAM var 90 prosent. Den høye kildesorteringsgraden på Lyngården-prosjektet, ga bygget innovasjonspoeng innenfor BREEAM. I tillegg har all byggeplassbelysning vært LED, for å sørge for mer energieffektivitet, sier Thomas Giertsen, prosjektleder for Lyngården, hos NCC Building i Trondheim.
Foto: NCC
NCC er et av Nordens ledende virksomheter på bygg- og anlegg, infrastruktur og eiendomsutvikling. Lyngården er NCCs tredje miljøbygg for KLP Eiendom. NCC overleverte miljøfyrtårnet Abels Hus i mars 2017, og Dokken på Solsiden blir bygget nå. PIR II er arkitektfirmaet bak Lyngården.
De siste 5 til 8 årene har det skjedd et skifte i holdningene rundt bærekraft og miljø hos byggebransjen, forteller prosjektingeniør Andrea Nes hos NCC Building i Trondheim.
– Når man jobber i en konkurranseutsatt bransje, så må man tenke bærekraft i alle ledd av driften: Fra produksjon av materialer til håndtering av avfall på byggeplassen. Bærekraftig er egentlig mer en selvfølge, enn et alternativ, sier Andrea Nes, prosjektingeniør og BREEAM-koordinator.
BREEAM Nor-sertifiseringer er etterspurte: Andrea Nes og Thomas Giertsen sier mange byggherrer og leietagere i Norge ønsker bygg som kan skilte med en sertifisering.
– Selv om det koster mer på kort sikt å investere i miljøbygg som holder den høyeste standarden, så lønner det seg. Byggene blir energieffektive, og her ligger det også et konkurransefortrinn for å gjøre seg attraktive for leietagere. Helhetlige miljøbygg som er bygget for fremtidig flerbruk, vil i tillegg ha et lengre livsløp, sier Nes.
Med fasadelys som skifter farge, grønt tak med bar og sykkelverksted i kjelleren. Trondheim vil se at bygget har humør: For på Lyngården har NCC montert RGB-lys på utvendige lysmaster som sørger for at fasaden skifter farge.
Foto: NCC
– Fargen på fasaden vil variere med utetemperaturen og sesongene. Du skal ikke se bort fra at det blir rosa på rosa sløyfedager og veldig fargerikt på pride-dager, sier Thomas Giertsen.
Taket er konstruert for flerbruk, med kantine i 5. etasje som leder ut til en 300 kvadratmeter stor takterrasse: Den har egen utebar for servering. På takterrassen er det lagt opp til flere aktiviteter for brukerne.
– På taket er byggets beste utsikt, utover fjorden og Fosenalpene, sier Giertsen.
Hovedfunksjonen til sedumtaket er å tilføre fauna til lokale fugle- og insektsarter, men også for å forlenge levetiden til taket, og håndtere overvann.
– Sedum sørger for at regnvann slippes ut saktere. Bonusen er at det også binder støv i lufta, sier Andrea Nes hos NCC.
Solcellepanelet dekker 450 kvadratmeter av taket til Lyngården, som forsyner de 25 ladestasjonene til el-bil som er plassert i kjelleren.
KLP har satset på å tilrettelegge for økt sykkelbruk: Lyngården har et eget kjellerrom med 160 sykkelparkeringer. Her er også sykkelverksted, vaskestasjon og ladestasjon for elsykler.
All luft og varme i Lyngården er behovsstyrt ned til arbeidsplassnivå, som involverer hele 500 bevegelsessensorer.
– Bygget har desentralisert ventilasjon med 14 ventilasjonsaggregater, som sørger for at kun mindre deler av bygget er i drift de gangene det trengs, sier prosjektleder Thomas Giertsen.
SE BLADARKIV