Juryen har blant annet sett på faktorene bærekraft, fremragende byggkvalitet og innovasjon når de har plukket ut kandidatene til Statens pris for byggkvalitet 2021.

Vil belønne de innovative

– Alle har ansvar for å redusere klimagassutslippene, og vi må bygge innovativt og smartere, sier juryleder Erlig Lae.

– Vi i juryen er glade for at departementet har satt bærekraft som tema for årets pris. Det er flott at vi kan løfte fram de prosjektene som går foran, som våger å ta ekstrakostnadene både i tid og penger, for å finne de gode, bærekraftige løsningene. Vi er helt avhengig av nye tanker og innovasjon dersom vi skal nå bærekraftsmålene, sier Lae.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets hederspris skal løfte fram nye forbildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt. Det kom inn 87 forslag til årets pris og juryen har plukket ut disse finalistene:

Carpe Diem demenslandsby

Bærum kommune har bygget et innovativt bo- og behandlingsenter for demente, Carpe Diem demenslandsby. Dette er Norges første i sitt slag og et pilotprosjekt innen sosial bærekraft. Landsbyen har levende møteplasser med blant annet butikk, kafé, frisør, treningssenter og bar. Beboernes rom er bygget som et kollektiv hvor de deler kjøkken og stue med en håndfull andre pasienter.

Arkitekt for prosjektet er Nordic – Office of Architecture AS. Landsbyen er utformet for enkelt å kunne endres til alternativ bruk. Prosjektet har fulgt passivhuskravene og bærekraftig materialbruk.

Kristian Augusts gate 13

Framfor å rive har Entra valgt å rehabilitere og utvide et kontorbygg fra 1950-tallet i Oslo sentrum. Å bevare en bygning framfor å rive, gir umiddelbare reduksjoner i klimagassutslippene.

Arkitekt for prosjektet er MAD. Dette er det første bygget i landet hvor ombruk av byggematerialer og sirkulære løsninger er benyttet i stor skala. Også tilbygget består hovedsakelig av ombrukte byggematerialer. Noen av de ombrukte elementene, for eksempel vinduer og fasadeplater, har en utslippsbesparelse på over 90 prosent.

Samling

I Sand sentrum har Nord-Odal kommune bygget Samling, et kombinert bibliotek-, bank- og leilighetsbygg. Bygningen danner et nytt samlingspunkt i bygda og er startskuddet for en ønsket stedsutvikling.

Arkitekt for prosjektet er Helen&Hard. I Samling er det utstrakt bruk av massivtre med elementer som kan demonteres og gjenbrukes ved behov. Arbeidet med trekontruksjonen har bidratt til stor grad av læring hos den lokale entreprenøren og underleverandørene, i tillegg viser det fram en stolt, lokal tømmerhistorie.

Fagjuryen

Prisen deles ut på 30. september på Byggkvalitetsdagen – en fagdag i regi av Direktoratet for byggkvalitet.

I fagjuryen for Statens pris for byggkvalitet 2018-2021 sitter:

• Erling Lae, leder, tidligere byrådsleder i Oslo og tidligere fylkesmann i Vestfold, Oslo
• Mari Bergset, landskapsarkitekt og daglig leder i Lo:Le Landskap, Tromsø
• Heidi Bjøru, sivilarkitekt og byplanlegger i Tromsø kommune, Tromsø
• Eli-Kirstin Eide, professor i interiørarkitektur ved Universitetet i Bergen, Bergen
• Bård Kåre Flem, sivilingeniør i iTre, Trondheim
• Tor Inge Hjemdal, sivilarkitekt og administrerende direktør for DOGA, Oslo
• Mai Anh Thi Lê, spesialrådgiver i Statsbygg, Oslo
• Cecilie Bjerke Skjømming, sivilarkitekt, leder arkitektavdelingen i Asplan Viak, Kristiansand (vara)

Arne Smedsvig, landskapsarkitekt og daglig leder for Smedsvig Landskapsarkitekter, Bergen (vara

– Pia Kruse har en spennende og sammensatt bakgrunn som er svært relevant for det videre arbeidet med bærekraft i NCC og i vårt forretningsområde, sier Catarina Molén-Runnäs, leder for NCC Building Nordics.Sammen med et erfarent og dedikert team innen IT, innkjøp, strategi og forretningsutvikling vil Pia Kruse være en dedikert ressurs som vil styrke NCCs bærekraftarbeid.

– Vi har jobbet med bærekraft i våre prosjekter i nærmere 20 år og prosjektene våre leverer hver dag kvaliteter i verdensklasse. Med en dedikert ressurs for hele forretningsområdet skal vi skape økte synergier på tvers av landegrensene og ytterligere innlemme bærekraft i vår forretningsutvikling. Det tror vi markedet nå er klare for, sier Molén-Runnäs.

Pia Kruse kommer i dag fra stillingen som Environmental and HSE Manager i AF Gruppen og hun har tidligere hatt tilsvarende roller i Veidekke og Skanska.

– Jeg har over flere år fulgt NCC som en inspirerende konkurrent på bærekraft og ser frem til å kunne bidra med min kompetanse innen grønn vekst og bærekraft. Jeg gleder meg til å få være med å realisere NCC og NCC Building Nordics ambisiøse målsettinger.

Pia Kruse vil jobbe ut ifra Oslo og inngå i forretningsområdets enhet for strategi og forretningsutvikling med ansvar for Finland, Danmark og Norge. Hun vil starte opp i NCC 1. oktober.

Tradisjonelt benyttede materialer som betong og stål dominerer byggebransjen, og bygging alene bruker halvparten av verdens ressurser og står for 30 prosent av alle CO₂-utslipp. Ansvarlige byggefirmaer føler presset om å tilfredsstille den økende etterspørselen etter mer bærekraftig bygging. Svaret på dette behovet, uten at det går utover effektiviteten, ligger i hybridbygging: modulbasert bygging som praktisk kombinerer tre og andre byggematerialer.

– Utfordringen med å sikre mer bærekraftig bygging har vært at byggefirmaer er blitt bedt om å endre både materialer og byggemetoder samtidig. Resultatene er ikke strålende, sier Mikko Saavalainen,direktør for forretningsutvikling i Metsä Wood. – I stedet må vi finne ut hvordan vi kan hjelpe dem med overgangen ved å utvikle bærekraftige byggeelementer som passer aktuelle byggemåter. Hybrid er løsningen.

Alle byggematerialer har sine fordeler, men tre er det eneste materialet

som lagrer karbon. Arkitekt Tao Gofers – berømt for å ha tegnet Sydneys Sirius-bygning – påpeker at mer bærekraftig bygging kan oppnås ved å erstatte ikke-fornybare materialer med konstruert tre som Kerto^® LVL (laminert finertre).

– I mange tilfeller kan så mye som 25 prosent av disse materialene enkelt erstattes med Kerto LVL. Sluttresultatet ville bli vakkert og mer bærekraftig siden tre er et effektivt og estetisk materiale. Jeg tror treelementer vil bli en vesentlig del av morgendagens bedre byer – hybridbyer, sier Gofers.

Den mest innovative hybridbyggeideen vinner 10 000 euro

Metsä Wood oppfordrer byggeingeniører og byggefirmaer til å bli med i et initiativ for å oppdage verdens beste løsninger for mer effektive, bærekraftige, fleksible og praktiske byggemetoder.

Hybrid City-utfordringen er tilgjengelig gjennom Open Source Wood-plattformen.  Deltakere bør velge en eksisterende fleretasjes bygning som er bygd i andre materialer enn tre, velge et element i bygningen og gjøre det om ved hjelp av Kerto LVL som hovedmateriale.

Siste frist for å sende inn bidrag er 31.5.2020, og vinnerne velges av en gruppe eksperter innen Open Source Wood-plattformen. Førstepremien for den mest innovative løsningen er 10 000 euro. Andre- og tredjeplassen vinner 5000 euro hver.

Det var i juni at Ramirent Norge fikk en forespørsel fra Tine Meierier om å registrere og sertifisere selskapet i EcoVadis. Dette var en del av Tines arbeid med å kartlegge bærekraft og samfunnsansvar blant sine viktigste leverandører.

Flere andre store, norske aktører som Telenor, DNB og Cirkle K. evaluerer sine leverandører ved hjelp av dette verktøyet.

Samfunnsansvar og bærekraft

EcoVadis går inn og analyserer hvordan selskapet driver forretning og hvordan de jobber med sine samarbeidspartnere og leverandører i forhold til blant annet miljøvennlige tiltak og innvirkning på lokalsamfunnet. Selskapene rangeres ved hjelp av et analysesystem som evaluerer bedriftenes samfunnsansvar (CSR) basert på 21 kriterier fordelt på de fire områdene; miljø, rettferdige arbeidsforhold, etisk forretningspraksis og bærekraftig forsyningskjede.

Nå viser den ferske rapporten fra EcoVadis at Ramirent Norge er blant de selskapene som scorer aller høyest på dette området i sin bransje. Selskapet fikk klassifiseringen «Gold» er med dette blant topp tre prosent av over 200 selskaper som er revidert innenfor bransjen utleie av maskiner og utstyr.

– Motivasjon til å bli bedre

– Dette gjøre oss stolte internt samtidig som det er et konkurransefortrinn eksternt både i forhold til kunder og rekruttering. Og så gir det ikke minst ekstra motivasjon til å jobbe videre med å bli enda bedre på dette viktige området med fundamentale ting som etikk, bærekraft, miljø, samfunnsansvar og menneskerettigheter. Det handler om å vise dette i praksis og stille de samme kravene til våre egne underleverandører, sier HMS-sjef Lars-Morten Rostad i Ramirent Norge.

– Mye er jo veldig bra her, men vel så viktig for oss er at det finnes så mye godt stoff i dokumentasjonen som vil være et nyttig verktøy i vårt arbeid videre. Ramirent har nemlig satt oss nye høye mål både internt og for vår maskinpark for 2020, vi er nå i posisjon til å sette gode forbedringsmål i forhold til bærekraftig vekst basert på de konkrete anbefalingene, sier HMS-sjefen.

– Vi er en stor aktør i en bransje med et betydelig klimaavtrykk. Det gir oss både et stort ansvar og store muligheter til å gjøre en forskjell. Derfor har vi i flere år investert tungt i forskning og utviklingsarbeid, for å finne løsningene som må til om vi som samfunn skal bidra til å nå FNs klimamål.

For Skanska betyr det for eksempel at fremtidens bygg må gå fra å være energiforbrukere til å bli energiprodusenter—det vi kaller plusshus. Der har vi nettopp bygget et konkret eksempel i Trondheim, der overskuddsenergi fra Powerhouse Brattørkaia bidrar til å lade de elektriske bybussene. Dette bygget vil gjennom sin levetid generere mer energi enn det som til sammen blir brukt til produksjon av byggematerialer, oppføring, drift og avhending av bygget.

Vårt bærekraftfokus er fullt og helt integrert i hvordan vi driver virksomheten, forklarer Rød, derfor heter også Skanskas forretningsplan «Profit With Purpose».

– I det ligger det at vi skaper verdi for våre aksjonærer, samtidig som vi bygger for et bærekraftig samfunn.

Fremoverlent

– Hva er Skanskas agenda for bærekraft?

– Vi har som mål å være den ledende grønne aktøren i byggenæringen, men det kan vi ikke gjøre alene. Derfor involverer vi både kunder, samarbeidspartnere, rådgivere, byggherrer og leverandører for å skape nye løsninger som driver utviklingen i bærekraftig retning, forklarer Rød.

Her er Powerhouse-samarbeidet et godt eksempel, der Skanska bygger banebrytende plusshus sammen med eiendomsselskapet Entra, miljøstiftelsen ZERO, arkitektkontoret Snøhetta og rådgivningsselskapet Asplan Viak.

– Sammen bygget vi Norges første plusshus på Kjørbo i Sandvika. Nå er det fjerde snart ferdig bygget. Erfaringene fra disse prosjektene, og fra samarbeidet med forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner, har tatt oss så langt at vi nå er klare for å rulle ut plusshus på bred kommersiell basis.

For oss er bærekraft et helhetsperspektiv: Det handler om grønt og miljø, men også om helse og sikkerhet, arbeidsmiljø, seriøsitet og etikk. Og ikke minst: Det handler også om økonomi, om å skape grønne løsninger som kan drives forsvarlig inn i framtida. Alt dette må gå hånd i hånd, understreker Rød.

På rett vei

I Norge er Skanska ledende på BREEAM-sertifisering av næringsbygg. I tillegg vil de BREEAM-sertifisere alle boliger de skal bygge i egen regi, og de er første entreprenør til å innføre CEEQUAL miljøsertifisering av anleggsprosjekter.

– Også i anleggsmarkedet føler jeg at vi er på rett retning, fortsetter Rød, og viser til to CEEQUAL-sertifiserte prosjekter i samarbeid med Statens vegvesen pluss et kraftverk i Trøndelag for NTE som også er CEEQUAL sertifisert.

– Dette viser hva man får til med fremoverlente byggherrer også på anleggssiden, og tatt i betraktning de store driverne på anlegg med stein, betong og stål så ligger det her et enormt potensial for klimaforbedring.

Utålmodig optimist

– Jeg er utålmodig, men samtidig optimist. Fokuset på klima har blitt vesentlig større enn før, og vi ser at investorene nå trekker seg unna prosjekter som ikke har klimarisiko som en integrert del av regnestykket. Det synes jeg er bra. Så skal vi fortsette å bygge kompetansen som trengs for å nå målene. Skanska var en av de første selskapene som engasjerte oss i FNs klimamål og forpliktet oss til dem, sier Rød.

Skanska har fått mange utmerkelser for sitt arbeid med bærekraft og miljø. I 2019 ble Skanska ble nr. 20 på Change the World lista til finansmagasinet Fortune.

– Det er en veldig stor anerkjennelse av det vi har holdt på med i mange år. Vi er eneste entreprenør som er på den lista. Før denne rankingen hentet juryen inn data fra 7 000 selskaper fra hele verden, som ble målt på flere hundre kriterier knyttet til faktorer som miljø, bærekraft og sosialt ansvar, forteller han.

– I motsetning til enkelte andre grønne kåringer, vektet Fortune her selskapenes finansielle resultater på lik linje med innovasjonsgrad, samfunnsansvar, bærekraft og evne til å integrere disse verdiene i den daglige driften. De vet at selskaper som ikke lykkes kommersielt, heller ikke har den langsiktige kraften som trengs for faktisk å endre verden.

Hva skal til

– Hvis vi skal lykkes, må vi revurdere gjennomføringsmodellene. Det er ganske store komplekse utfordringer vi skal finne løsning på, fastslår Rød.

Rett kompetanse må inn i prosjektene mye tidligere for å finne de gode løsningene.

– Mange politikere er flinke til å sette høye mål og ambisjoner. Men når det kommer til handlekraft, villighet til å gjennomføre det i praksis, så svikter det litt. Derfor ønsker vi oss politikere som vil forplikte seg til forutsigbare og gode rammebetingelser for bærekraftig utvikling i bygg- og anleggsbransjen. Vi ønsker å utfordre både politikere og offentlige byggherrer på dette, siden det offentlige er en stor kunde i byggebransjen.

Rød mener at særlig norske kommuner må benytte seg av muligheten de har til å stille grønne krav når nye skoler, helsesentre og andre fellesfunksjoner skal bygges.

– Vi presenterte nylig en undersøkelse som viser at bare 54 prosent av norske kommuner er villige til å kreve fossilfrie eller utslippsfrie byggeplasser på sine prosjekter. 19 prosent sier at de ikke kommer til å gjøre det! Det holder ikke. Vi i Skanska har allerede bygget prosjekter som viser at det er fullt mulig å innfri ambisiøse klimamål også i prosjekter med nøkterne budsjetter, understreker han.

– Det blir fattet en del feilbeslutninger fordi man ikke ser sammenhengen mellom investering og drift. Når større deler av byggmassen etterhvert blir energiproduserende, vil det skje store endringer som dagens modeller ikke tar høyde for. Vår bransje ser nå en fremtid der strømmen ikke bare går ut til energiforbrukende bygg, men også genereres i byggene og sendes ut på strømnettet som overskudd. Dette er bare ett eksempel på at en ny hverdag i byggebransjen vil kreve nye rammevilkår.

Vestfold Fylkeskommune bestemte seg i 2015 for å bli Norges grønneste fylke. Derfor var det naturlig å satse på en sterk miljøprofil da de skulle bygge en ny videregående skole i Horten. De gjorde et ambisiøst valg ved å gå for et miljøklassifiseringssystem som integrerer bærekraftig tenkning i alle ledd.

– Det har vært enn spennende prosess. Alle var innstilt på å løse dette både miljømessig og arkitektonisk i tillegg til å få med alle ønsker fra byggherre og brukere, sier arkitekt Grethe Brox-Nilsen i LINK arkitektur.

Bygningen rommer fire etasjer pluss en underetasje og teknisk rom på taket, en fordeling som løser mye av logistikken, avstander i bygget og adkomster. Videre har det vært viktig å bevare nærheten til parken utenfor.

Det har vært et ønske om å trekke parken utenfor inn i bygget, og på den måten skape en sterk tilhørighet til de naturlige omgivelsene rundt skolen. Ideen er konkretisert ved å videreføre stiene fra den historiske delen av parken frem til skolen og videre gjennom bygget. Skolen åpner seg mot parken på en måte som gjør at bygget fremstår som inkluderende og åpent.

– Gaten slynger seg gjennom bygget, og kobler oss på resten av parken. Glassfasadene gir godt dagslys og utsyn. Du kan hele tiden orientere deg om hvor du er. Det er gir en helt spesiell følelse, nesten som å være ute, forklarer Brox-Nilsen.

Et sted der bærekraft og estetikk møtes

Horten Videregående skole oppfyller både nullhus- og plusshus-standard. Bygget har 3700 m2 solcellepaneler, 13 geobrønner, vannbåren varme og betydelig med isolasjon i vegger og tak. Strenge krav til giftinnhold, transportutslipp, gjenvinningsgrad og tetthet gjorde at alle materialer måtte vurderes nøye.

– Vi lurte jo veldig på hvordan vi skulle få dette til. Vi hadde ikke så mange referansebygg å se til, og dette er ikke et prosjekt der det bare er å følge teknisk forskrift. Hva slags type materiale skal vi bruke når vi ikke kan bruke betong, for eksempel? Vi endte med massivt tre, forteller arkitekten.

Materialpaletten baserer seg på bruk av miljøvennlige materialer, og både fasade, gulv og hovedtrapp er i tre. Inne er det brukt eik og eikeparkett. Ute har arkitekten valgt ubehandlet malmfuru. Treverket står i myk kontrast til de store glassfasadene som holdes sammen av profiler i resirkulerbart aluminium fra Hydro-eide Sapa. Resultatet er en kompakt og lunt bygg med fantastiske lysforhold.

– Det har vært en utfordring å ivareta dagslys og utsyn når bygget er så kompakt, særlig for klasserom og andre bruksrom lengre bak i bygget, innrømmer Brox-Nilsen.

Løsningen ble å bygge balkonger på begge sider av hovedgaten i etasjene oppover. Tanken har vært at alle seksjoner skal lede frem til hovedgaten, som også er det viktigste oppholdsrommet på skolen. Det er mulig å se inn til dette rommet fra alle strategiske steder i bygget, og få en følelse av tilhørighet.

Når hjerterom er utgangspunktet

På skolen går denne hovedveien under navnet «hjerterommet». Det er et åpnet og stort rom som skal inkludere alle, både elever og lærere. Dette rommet er selve hovedpulsåren i bygget.

– En av hovedvisjonene til skolen var å få til dette hjerterommet, et rom der elevene skulle trives og der utenforskap ville være vanskelig, sier Runar Bekkhus som representerer byggherren, Vestfold Fylkeskommune.

Rommet er åpent og trivelig, og har soner for både sosialt samvær og arbeid. De store glassfasadene som utgjør inngangspartiet både fra øst- og vestsiden, gir hele skolen et transparent og innbydende uttrykk. En stor eiketrapp gir adkomst for de som kommer ovenfra.

– Elevene står i kø for å komme seg ned til hjerterommet. I pausene beveger de seg ned trappa som en slange for å komme frem. Dette hjerterommet ble minst like godt som de drømte om, forteller Bekkhus

Men bruk av så store glassfelt og et transparent tak gir utfordringer for CO2 regnskapet. En av konsekvensene ble at man måtte øke ytterveggene med fem centimeter isolasjon. De store glassfasadene kunne vanskelig latt seg gjennomføre uten isolasjonsegenskapene i aluminiumsprofilene fra Sapa.

Bærekraft i verdensklasse

Horten videregående skole er designet med bærekraft som grunnpilar gjennom hele verdikjeden. Dette har omfattet alt fra materialvalg og energiløsninger til kildesortering på byggeplassen. Til sammen har dette bidratt til en reduksjon av klimagasser med minst 40 prosent i forhold til et referansebygg.

Bekkhus forteller at det har vært et stort fokus på kildesortering i byggetiden.

– Vi klippet opp støvsugerposer og sorterte innholdet, sier han.

Horten videregående skole vant BREEAM Awards 2019, for offentlig sektor. BREEAM er verdens ledende miljøklassifiseringssystem for bygg. Dette befester nye Horten videregående skole som Norges grønneste skole.

– Det er viktig å forstå hvordan arkitekturen påvirker miljøet. Her i prosjektet har vi brukt vårt bærekraftkompass. Ikke minst er det vi gjør nå noe som kan stå seg over generasjoner, avslutter arkitekt Brox-Nilsen.

– Vær modig og ta steget frem! Det er i den retningen vi skal gå uansett. Vi ser at miljømålene satt i starten av mange av de byggeprosjektene som ferdigstilles i dag allerede er utdaterte, og at de likevel ikke er så imponerende når det kommer til stykket, sier miljørådgiver hos Rambøll, Sunniva Baarnes.

Rambøll er en global samfunnsrådgiver innen bygg og arkitektur, samferdsel og byutvikling, energi, vann, miljø og helse, samt management consulting. I Norge har selskapet 1.500 medarbeidere fordelt på 16 kontorer.

Tenk på morgendagens kunder

Baarnes mener bærekraftige bygninger en gang var en investering reservert for de mest idealistiske byggherrene. Nye offentlige krav til energibruk, materialbruk og CO2-belastning har ført til at også disse type bygninger er blitt viktige, spesielt for kunder som ønsker å assosiere sin egen virksomhet med bærekraft.

– For å kunne konkurrere om de mest attraktive leietagerne, må du tenke langt frem når du velger miljøstrategi for ditt prosjekt. Teknologien og kompetansen utvikler seg lynraskt. Bruk de godt etablerte fagmiljøene innen miljø, og søk de fremtidige løsningene. Investér og løft opp miljøambisjonen – i dag. Da er du konkurransedyktig når bygget skal leies ut eller selges.

Tenk grønt tidlig

For byggherrer og eiendomsutviklere er det ikke nødvendigvis enkelt å velge de løsningene som er mest bærekraftig og lønnsomme. Bærekraftige løsninger omfatter mange forskjellige områder og sertifiseringer som integrert energidesign, sertifisering av bygninger basert på det britiske Breeam-systemet, LEED-sertifisering, C2C-løsninger («Cradle 2 Cradle») – utvikling og valg av bærekraftige materialer fra start til vugge, samt energiforsyning – optimalisering av tekniske løsninger for leveranse av energi.

Baarnes mener det er særlig tre tiltak som er viktige:

– Mange begreper blir brukt. Vi snakker om tiltak som skal føre til bedre ressursforvaltning, redusert CO2-utslipp og mindre forurensning. Det er i hovedsak disse tre resultatene «grønne» tiltak er ment for. Så vil tiltakene i tillegg ha en rekke økonomiske, sosiale og symbolske betydninger både på det personlige plan, og for samfunnet vårt som helhet. Skal vi skape en varig grønnere byggenæring, er det viktig å tidlig ta med alle faktorene i beregningen.

Ivrer for ombruk

Et annet område byggenæringen må ta tak i er ressursbruken, mener Baarnes.

 – Det største avfallsproblemet i byggenæringen nå er den enorme sløsingen med ressurser. Med resurser mener jeg avfall som har potensiale for ombruk eller gjenbruk. Sløsingen er resultatet av et handlingsmønster som er rammet inn av utdaterte lovverk og markedskrefter som det tar lang tid å endre. Derfor må vi være smarte når vi skaper nye markedsstrømmer. Vi må samarbeide på tvers av verdikjeden og etablerte konkurrenter.

Bærekraftige løsninger involverer ofte flere fagområder. I Rambøll vurderer de for hvert prosjekt hvilke spesialister som kreves til å løse oppgavene.

– I Rambøll har vi alltid hatt en stor samarbeidskultur, og vi ønsker å ta steget videre med innovasjonsprosjektet «Rehub». Det er en nettbasert samarbeidsplattform for hele byggebransjen, der du kan søke på bygningsmaterialer på tvers av alle markedsplasser for ombruk/gjenbruk. Rehub har som visjon å gjøre ombruk/gjenbruk til et naturlig valg i byggeprosjekter. Får å få det til trenger vi alle aktørene i hele byggebransjen med oss.

– Den gode nyheten er at vi møter en enorm støtte og engasjement. Dette er noe vi vil få til som samfunn så vel som enkeltindivid. Å ombruke /gjenbruke er et tiltak som gir bedre ressursforvaltning og har potensiale for store CO2-besparelser. Den store mengden totalt er avhengig av den økonomiske betydningen, men bygger vi etterspørselen vil tilbudet bli større, mer spesialisert og dermed drive utgiftene ned til konkurransedyktige priser.

– I tillegg ser vi at den symbolske verdien i ansvarlig næringsliv (CSR) i økende grad blir behandlet som en reell valuta i kampen om kundene, sier Baarnes.

Verksbyen tar sikte på å være Norges mest innovative boligprosjekt. I løpet av de neste 10 årene vil det bli hjemmet til 5000 mennesker. Utbygger Arca Nova Bolig har målbevisste planer om å endre boligmarkedet. De er overbevist om at fremtiden bringer økende etterspørsel etter bærekraftig bygging.

– Vi begynte å jobbe med Future Living konseptet i 2017. Det startet med at vi dro på en befaring på solmessen i München. Vi var på et seminar med Josef Filtvedt, som snakket til oss om fremtidsyver og sol. Det var den lille spede begynnelsen, sier Ruben D. Hansen, administrerende direktør i Arca Nova Bolig, en del av Arca Nova-konsernet.

Utbygger har med dette boligprosjektet tatt på seg en forpliktelse til å fokusere på bærekraft og miljø. Future Living-boligene i den nye, smarte og grønne bydelen bygges etter passivhusstandard. Innovative energiløsninger tas i bruk, for å redusere miljø- og klimapåvirkninger.

– I vårt Future Living konsept, sier vi at dette er morgendagens boligstandard i dag. Sagt på en annen måte, kan man si at dette er TEK2030, presiserer Hansen.

En helt ny standard

Denne banebrytende byggestandarden har et stort fokus på bærekraft, miljø og teknologi. Kort fortalt, benytter Future Living-boligene solenergi for produksjon av miljøvennlig energi og oppvarming. Boligen produsere mer energi i løpet av ett år enn det boligen bruker, noe som gir økonomiske besparelser. Med en fremtidsrettet smarthusteknologi og passivhussandard, er en Future Living-bolig, en bolig med effektivt klimagassregnskap.

Et eksempel på satsing i forhold til fremtidsrettet bærekraftig utvikling, er byen Freiburg i Tyskland. Bedre kjent som Europas ”solby”. Det er tilsvarende mye av det samme fokuset i Freiburg, som det er i Verksbyen: energieffektive løsninger og miljø.

– Vi tror at Verksbyen skal få samme rolle i Fredrikstad og i Norge.

Det vises stor interesse for boligprosjektet, selv om Verksbyen fortsatt er under utbygging.

– Vi opplever veldig stor interesse og begeistring for det vi jobber med – fra myndigheter, fra ulike bedrifter, fra kollegaer i bransjen, fra bank til våre leverandører. Egentlig fra alle, forteller Hansen.

Forbi 2030-målet

Det er flere og flere aktører som jobber med ulike tiltak for å føre bærekraft og samfunnsansvar i forhold til miljøet inn på agendaen. Med Future Living standarden, reduserer Arca Nova Bolig i byggefasen rundt 50 %, sammenlignet med tradisjonell bygging. Og over 50 % i driftsfasen, på grunn av energisystemet. Klimamålet til FN, om å kutte klimagassutslippene med minst 40 % innen 2030, er dermed allerede innfridd.

– Man snakker om 2030-målet, å få reduksjon i C02 fotavtrykk, vi er allerede der i dag med vårt Future Living konsept. Faktisk forbi!

– Vi har klart å redusere CO2-utslippene på mange forskjellige måter. Husene bygges med treelementer i henhold til passivhusstandarden. Elektrisitet produseres med solenergi og oppvarming med solvarmeenergi, forteller administrerende direktør, Hansen.

Verksbyen kommer til å bli Norges første boligprosjekt som innfrir FN sitt klimakrav.

– Det er takket være at vi bygger i tre, og takket være vår vanvittig flotte, miljøvennlige framtidsrettet energisystem, sier Hansen.

Raskt alternativ

Boligprosjektet har satt bærekraft og samfunnsansvar på agendaen. Stort fokus på bruk av bærekraftige materialer, har gitt en miljøvennlig og bærekraftig måte å bygge på.

– Ved å bygge med prefabrikkerte elementer som bruker Kerto® LVL-produkter, reduserer vi både byggetid og CO2-utslipp ganske betydelig sammenlignet med den tradisjonelle måten å bygge med stål og betong på, sier Hansen.

Bruk av prefabrikerte elementer har sikret en raskt oppføring av byggearbeidet. Med èn etasje ferdigstilt i uken, tar det ikke mer enn fem uker å fullføre et bygg. Det blir fem bygninger i flere etasjer. Den første bygningen ferdigstilles innen utgangen av 2019, resten av bygningene skal være ferdig innen utgangen av 2020.

Den bærende konstruksjonen av veggelementer i de tre første etasjene, er laget med Kerto® LVL Q-paneler. Gulvelementene er avstivet og stabilisert med Kerto® LVL S-bjelker. Metsä Wood har bistått Arca Nova Bolig med tekniske løsning for byggene.

– Samarbeidet vårt har vært avgjørende for å lykkes med å lage et nytt designsystem for det norske boligmarkedet, avslutter Hansen.

– Den store trenden er økende krav til miljødokumentasjon på isoleringsprodukter både fra utbygger, byggherre og entreprenører. Vi har hele tiden vært langt fremme med å dokumentere produktenes egenskaper knyttet til miljøbelastning, og opplever ofte at våre produkter blir valgt fordi var vi kan dokumentere særlig lave klimagassutslipp, som CO2, i produktenes EPD, sier Tore Bjerkeli, totalansvaret for isolasjon i Glava AS.

Selskapets produserer glassullprodukter i tre ulike energiklasser, Proff 34, Extrem 32 og Økonomi 38, tilpasset alle byggkonstruksjoner, både nybygg og rehabilitering.

«Bedre å spare energi, enn å produsere»

Bjerkeli peker på at isolasjonsprodukter i seg selv er med på å redusere energiforbruket i samfunnet.

– Utviklingen har vært preget av ønsket om å få til materialer som isolerer bedre. Glava leverer minerallull-isolering med den beste isolasjonsevnen i markedet. Vi gjør det samme som vi gjorde for en generasjon siden, nemlig å sørge for best mulig isolasjon. Isolasjon er miljøvern i praksis, siden det er bedre å spare en Kilowattime, enn å produsere den. Dette er kjernen av vårt samfunnsoppdrag, sier han.

Nå ser de nærmere på reduksjon av energiforbruket i produksjonsprosessene.

– Vi har i en årrekke jobbet med å redusere utslippene fra produksjonen, og bruker i dag 70 prosent resirkulert glass i isolasjonsproduktene. Dette er glass som blant annet kommer fra din lokale innsamlingsstasjon i kommunen. I tillegg til resirkulert emballasjeglass, bruker vi også vinduer fra bygninger, og frontruter fra biler, til å produsere isolasjonsmaterialer. Glass kan resirkulerer mange ganger uten at kvaliteten forringes, og har erstattet mer av de naturlige råvarene vi brukte før, sier han.

Samarbeider tett med myndigheter

Bjerkeli forteller om et kontinuerlig arbeid med å redusere utslippene fra hele verdikjeden.

– For å redusere utslippene ytterligere samarbeider vi med myndighetene og andre aktører i byggenæringen. For at vi skal kunne resirkulere isolasjonen må vi være sikre at vi får rent avfall tilbake, og vi tar imot mye avkapp og retur fra industrien. Mye av denne returisolasjonen males opp og brukes til innblåsningsisolering. Vi har også flere andre prosjekter hvor vi jobber med å bruke avfallet i fabrikken inn i en sirkulær økonomi.

Han peker også på at virksomheten lenge har hatt fokus på energiforbruket i produksjonen.

– Siden vi bruker energi til å smelte glasset har vi valgt å bruke ren elektrisk energi, i tillegg til naturgass i deler av den øvrige produksjonsprosessen. Tidligere brukte man fyringsolje til å smelte glasset, nå er vi en foregangsbedrift i bruk av fornybare energikilder, sier Bjerkeli.

Fortsatt stort potensiale

I Norge bygges det omtrent 30.000 nye boliger i året. Siden myndighetene allerede stiller strenge krav til isolering i nybygg, mener Bjerkeli at det nå må satses på bedre isolering av eksisterende bygg.

– Foreløpig er det ingen som greier å få utløst større aktivitet på den store bygningsmassen som består av gamle hus og bygninger. Dette er bygninger som bruker mye mer energi sammenlignet med en ny bolig, og dagens støtteordninger er ikke gode nok. Vi ønsker derfor et samarbeid med ENOVA for å finne virkemidler som utløser større aktivitet innen ROT-markedet. Det er åpenbart at det ligger et stort potensial for energibesparelser i dette markedet, sier han.

Reduserer behovet for lastebiler

Bjerkeli forteller at Glava er det eneste isolasjonsproduktet som kan komprimeres til en femtedel av bruksvolum under transport og lagring.

– Norge er et langstrakt land og transport utgjør en betydelig kilde til utslipp. Vi er derfor opptatt av å redusere transporten mest mulig, og med Glava isolasjon bruker man bare en femtedel av transportvolumet sammenlignet trefibermaterialer, som ikke er komprimerbart.

– På lange avstander er transporten viktig, og det å kunne redusere antallet lastebiler er helt avgjørende for å redusere de totale utslippene, avslutter Bjerkeli.