Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Siva Morrow Eyde Energipark står bak Batterifabrikk 1 som bygges på Eyde energipark i Arendal, og Veidekke er totalentreprenør. Prosjektet er et stålbygg med ca 30.000 m2 BTA.
Ramirent er utleieleverandør under byggeprosessen, og leverer alt av maskiner, modulrigg og lifter. De har en park med lifter stående som alle de ulike aktørene kan leie. Den digitale løsningen kalles RamiShare og er et viktig bidrag for å nå bærekraftsmålene til de ulike selskapene.
– I stedet for at elektrikere, ventilatører, malere, betongarbeidere og de utenlandske leverandørene bestiller hver sin lift, kan de bestille kun for de dagene de har behov for den. Da blir det bedre utnyttelse av maskinene på byggeplass, bedre plass i bygget, færre transporter og aktørene betaler kun for de dagene de bruker liften, sier selger i Ramirent, Jens Kristian Jensen.
Anleggsleder i Veidekke, Frode Førland, sier Veidekke hele veien blir utfordret på de offentlige kravene til miljø og bærekraft. Ramirents delingsløsning passer godt inn i totalentreprenørens behov.
– RamiShare forenkler hverdagen i stor grad for oss. Det er mindre administrasjon, enklere logistikk og jeg tror at totalbehovet for maskiner inn på byggeplassen vil gå ned. Vi får en mer effektiv utnyttelse av maskinene og utstyret, og må ikke transportere maskiner frem og tilbake når vi ikke har behov for dem, sier han.
En digital nyvinning
– Veidekke er en viktig kunde for Ramirent. Det er positivt at hoved- og underentreprenør ønsker at vi leverer en maskindeling med utstyr for de ulike aktørene slik at vi kan bidra med å gjøre bransjen grønnere, sier Ramirents Kristian Kristoffersen, nasjonal Leder KAM Norge og Salgssjef Region Sør.
– Behovet for transport blir minimert, vi har færre lifter totalt og det blir det en vinn-vinn-situasjon ved at aktørene kun betaler når de bruker utstyret.
Kristoffersen forteller at RamiShare fortsatt er i tidlig fase, men at etterspørselen har tatt av etter at flere prosjekt har prøvd løsningen.
– For meg er dette fremtiden, og jeg er veldig glad for at det er Ramirent som ligger godt an med denne digitale nyvinningen. Vi ser for oss at på større byggeprosjekter vil dette være et av svarene for å nå bærekraftsmålene som er i dag, og som kommer i årene fremover, sier han.
Om battericellefabrikken i Arendal
Byggherre er Siva Morrow Eyde Energipark AS, og Veidekke er totalentreprenør. Bygget blir på ca 30.000 m2 BTA, og oppføres i samarbeid mellom Veidekke Logistikkbygg og Veidekke Entreprenør Agder. På grunn av tilgangen på fornybar energi vil den fra dag én produsere noen av de mest bærekraftige batteriene i verden. Når fabrikken starter opp, vil den ha en årlig produksjonskapasitet på 1 GWh battericeller hvert år. Når de planlagte byggetrinnene er fullført skal kapasiteten være 43 GWh som tilsvarer behovet til over 700.000 elbiler.
Om RamiShare
RamiShare er en “klikk- og lei”-app for deling av utleiemaskiner på byggeplass. Aktørene kan leie maskiner når som helst på døgnet, og bestemmer selv når leien starter og slutter. Det er en miljøvennlig og bærekraftig løsning der man nesten har eliminert all utleie-transport inn og ut av byggeplassen og til og fra byggeprosjektet. I tillegg er det både fleksibelt og tids- og kostnadsbesparende for kundene som kun betaler for den perioden de leier maskinen og ikke når den ikke er i bruk.
Gjennom Bærekraftig bygg bistår If med konkrete råd, veiledning og økonomisk støtte til bærekraftige tiltak i gjenoppbygging etter større skader på næringsbygg. Dette skjer basert på sertifiseringsmodellen BREEAM-NOR. Sertifiseringen er Norges mest bruke miljøsertifiseringssystem for bygninger.
Bygningsforsikring Super for næringsbygg får lagt inn Bærekraftig bygg som en del av dekningen. Det innebærer rådgivning og økonomisk bidrag til bærekraftige tiltak i gjenreisningen ved omfattende skader, for eksempel etter brann.
Bærekraftig bygg gjelder når en bygning har en skadegrad på 50 prosent eller mer eller får skadekostnader over ti millioner kroner. Her vil If, sammen med kvalifiserte eksterne rådgivere og partnere, gi råd og veiledning og støtte foreslåtte bærekrafttiltak knyttet til skaden med inntil tre millioner kroner.
– Når vi vet at nesten 40 prosent av verdens energirelaterte klimagassutslipp er knyttet til oppføring og drift av bygninger, vet vi samtidig at ethvert bærekraftig bygningsrettet tiltak i hver eneste bedrift vil bidra til en faktisk reduksjon av de totale utslippene, sier Odd Magnus Barstad, konserndirektør for skader i If.
Når skader skjer, vil If håndtere dem på en bærekraftig måte.
– Vi oppmuntrer og støtter derfor leverandører og partnere til å bruke bærekraftige metoder og materialer når skader skal repareres. Dette omfatter alt fra materialvalg og byggeprosesser til avfallshåndtering, sier Barstad.
Grønn Byggallianse arbeider for at bærekraft skal bli et selvfølgelig valg i bygg-, anlegg- og eiendomssektoren.
Daglig leder Katharina Th. Bramslev er svært glad for Ifs initiativ:
– Økonomiske gulrøtter er viktige for at vi skal nå klima- og miljømålene tidsnok, og her spiller bank, finans og forsikring en avgjørende rolle. Gjennom en oppgradert bygningsforsikring vil flere byggeiere trolig velge å dokumentere at bygget har redusert klima- og naturpåvirkning og slik bidrar If til å redusere miljøavtrykket i bygg- og eiendomssektoren, sier Bramslev.
– Alle, også bedrifter, må begynne med seg selv. Samtidig er det svært utfordrende å orientere seg i mylderet av bærekraftsløsninger, og derfor også vanskelig å vite nøyaktig hvilke som faktisk er de riktige løsningene for ens egen bedrift, sier Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for storskader i If.
– I If begynner vi også med oss selv, men som forsikringsselskap vet vi samtidig at vi kan bidra med langt mer. Med vår lange erfaring og kunnskap om og med næringsbygg, er vi i en unik posisjon til å kunne gi våre bedriftskunder konkrete råd, veiledning og hjelp til gjennomføring av bærekraftige tiltak i forbindelse med gjenoppbygging etter skade. Tilgangen til denne kunnskapen gir den som er rammet av skade langt bedre oversikt over hvilke bærekraftsløsninger som er tilgjengelige og relevante. I sin tur gjør det langt enklere å velge løsningene som er riktige for den enkelte. Denne løsningen kaller vi Bærekraftig bygg, sier Ruud.
Ved gjenoppbyggingen får bedriften dokumentasjon på oppnådde BREEAM-poeng, i tillegg til en beregning av reduksjonen av bygningens CO2-avtrykk.
– Samlet gjør dette det langt enklere å ta bærekraftige valg i forbindelse med gjenoppbyggingen, samt å gjennomføre dem, sier Ruud.
BREEAM-poeng kan, hvis ønskelig, brukes i en BREEAM-sertifiseringsprosess for bedrifter med næringsbygg som ikke er sertifiserte i dag. Bygninger som allerede er BREEAM-sertifiserte, vil bli gjenreist til samme sertifiseringsnivå som før skaden, og til siste versjon av denne. Dette arbeidet gjøres av Ifs kvalifiserte partnere.
– Ingen er 100 prosent bærekraftig. Som mange andre trenger vi å bli bedre på bærekraft. Vi lærer hver dag, fra forskning på området og fra samarbeid med både kunder, partnere og andre i bærekraftspørsmålene, sier konserndirektør Odd Magnus Barstad.
If har forpliktet seg til Science Based Targets-initiativet, et internasjonalt initiativ for selskaper som vil redusere egne klimagassutslipp i tråd med vitenskapsbaserte klimamål. Mer enn 2000 selskaper deltar i SBT, og If jobber nå med å sette egne mål for reduksjon av klimautslipp. Bærekraftig bygg er del av Ifs arbeid for å redusere klimagassutslipp.
Lagerbygninger, industrielle produksjonsbygg og driftsbygg i landbruket er i dag ikke omfattet av Bærekraftig bygg.
Det handler om å redusere klimagassutslippene, ta vare på naturen, bidra til energiomstillingen, klimatilpasse byene og nabolagene våre, og å skape bygg og infrastruktur som tåler fremtidens vær og klima.
Erle Kristvik er sivilingeniør, har en doktorgrad i klimatilpasning og overvannshåndtering, og jobber med alt fra klimarisiko, klimatilpasning og overvannsplaner og -løsninger i Sweco.
– Det vi bygger i dag bør stå i minst hundre år. Da er det ekstremt viktig at det vi prosjekterer er tilpasset klimaendringene vi vet kommer. Å tilrettelegge for naturbasert blågrønn infrastruktur er helt avgjørende for at byene og nabolagene våre skal være motstandsdyktige også i fremtiden, sier Erle.
Erle jobber med flere prosjekter knyttet til nettopp dette. Hun sier at en av de største utfordringene når det kommer til å lage motstandsdyktige samfunn, handler om å finne den riktige balansen mellom motstandsdyktighet og bærekraft.
– Det finnes flere eksempler på tekniske robuste tiltak som ikke nødvendigvis er de mest bærekraftige. En ting er å finne de beste tekniske løsningene for blågrønn infrastruktur. Men hvordan vet man hvilke av disse som er mest bærekraftige? I Sweco jobber vi med å lage beslutningsverktøy for å kunne velge de beste løsningene som både er teknisk gode og som ivaretar hensynet til bærekraft, sier Erle.
Urban Insight er en internasjonal kunnskapsplattform med Sweco-eksperter fra hele Europa. Målet er å samle ideer og finne løsninger rundt hvordan byer og samfunn kan planlegges og designes i en bærekraftig retning. Hvert år publiseres det ulike rapporter som er knyttet til årets tematikk. I tillegg lages det webinarer, podcaster og artikler.
Du kan lese mer om Urban Insight og få tilgang til alle rapportene som tidligere er lansert her.
Den nye avtalen med Entra kommer etter en åpen anbudskonkurranse og sikrer Utdanningsdirektoratet (Udir) sentralt beliggende og godt tilpassede kontorlokaler også de neste ti årene. Avtalen omfatter i underkant av 6 000 kvadratmeter med kontorlokaler. Udir vil med den nye avtalen samle sine medarbeidere i tre tilstøtende etasjer.
– Vi har trivdes veldig godt i Schweigaards gate fra vi flyttet inn her i 2010. Siden den gang har mye endret seg, og vi trenger lokaler som fungerer bedre for de varierte måtene vi jobber på i dag. Vi ser frem til å fortsette samarbeidet vi har med Entra når vi nå skal bygge om. Vi skal ha færre etasjer enn i dag, men vi skal utnytte plassen bedre. Ansatte skal oppleve å komme til et kontor med liv og energi, hvor de finner arbeidsplasser for både samarbeid og konsentrasjon, sier Morten Rosenkvist, direktør i Udir.
De nye kontorlokalene til Udir vil bli tilrettelagt for en aktivitetsbasert arbeidsform. Etasjene vil bli delt opp i soner tilpasset ulike måter å arbeide på som konsentrasjonsarbeid eller kreative prosesser som krever en større grad av samhandling.
– Vi er selvfølgelig svært fornøyde med at Udir har valgt å inngå en ny avtale med oss i Entra. Kontorets rolle er i endring, og vi gleder oss til å jobbe tett sammen med Udir i den videre prosessen med å utforme kontorer tilrettelagt for fremtidens arbeidsform, sier Kjetil Hoff, direktør for eiendomsforvaltning i Entra.
Udir oppgir blant annet nærheten til Norges største kollektivknutepunkt som en av faktorene for å signere en ny avtale med Entra i Schweigaards gate 15 B.
– Vi ønsker at alle våre medarbeidere, og også alle som skal besøke oss, skal kunne reise til og fra Oslo-kontoret vårt på en miljøvennlig og effektiv måte. Da kan vi ikke få en bedre beliggenhet enn det vi har her i Schweigaards gate. Hensyn til miljø, gjenbruk og lokalenes egnethet for å realisere arbeidsplasskonseptet vårt var sentrale elementer i avgjørelsen vår, sier Rosenkvist i Udir.
Schweigaards gate 15 B ligger tett på jernbanesporene til Oslo S. Gangbrua som forbinder Schweigaardsgate og Grønland med Barcode og Bjørvika er en integrert del av bygget, og herfra er det direkte tilgang til sporene ved Oslo S. I tillegg til tog, ligger både trikk, buss og t-bane kun minutter unna eiendommen, og det er tilrettelagt for å sykle til jobb med egen sykkelparkering i bygget.
Prosjektet omfatter sammenslåing og totalrehabilitering av eiendommene i Kvadraturen i Oslo, med et planlagt tilbygg i eksisterende bakgård. Etter sammenslåing og tilbygg vil kontorbygget være på over 15 000 m2 BTA, med utadrettet virksomhet på gateplan.
Fra venstre: Fabian Eggum (Prosjektsjef, AF Byggfornyelse), Gunnar Fredriksen (Prosjektdirektør, Linstow), Vegard Bjoland (Prosjektdirektør, AF Byggfornyelse), Runa Barli (Prosjektleder, Linstow), Birger Kristiansen (Direktør, AF Byggfornyelse). Foto: AF Gruppen
Kontrakten gjennomføres som en samspillsentreprise i to faser, hvor andre fase gjelder utførelse. Dersom endelig kontrakt for utførelse signeres, vil kontraktsverdien tas inn i ordrereserven. Forventet byggekostnad er på ca. MNOK 480.
Det planlegges større endringer i byggets fasade, med utvidelse av vinduer og god materialitet som vil løfte byggets uttrykk og gi det en sterk visuell identitet. Etter transformasjonen er målet at eiendommen skal oppleves som en attraksjon i byen. Arkitekt i prosjektet er Lund+Slaatto Arkitekter.
– Dette er et omfattende og komplekst prosjekt, og en god kombinasjon av nybygg og rehabilitering. Vi ser frem til et spennende samarbeid med Linstow, og gleder oss til å bidra med bærekraftig ombygging for å ta vare på det som allerede er bygget, sier Eirik Wraal, konserndirektør i AF Gruppen.
Bygget skal BREEAM-sertifiseres og har som mål å oppnå Energiklasse A. Det legges stor vekt på bærekraftig materialbruk og fleksible løsninger.
Samspillet starter umiddelbart etter signering og planlagt byggestart er i 1. kvartal 2024.
Kunnskap vokser når den deles» er kjernen i Norconsult-arrangementet Bærekraftsuken 2023, der foredragsholderne består av i hovedsak interne krefter. Vi har også med oss noen gode kunder som vil bidra til denne kunnskapsdelingen. Vi åpner uken med diskusjon om vektlegging av bærekraft i anskaffelser og avslutter med en diskusjon om hvordan vi kan bidra til det grønne skifte med vår kompetanse på våre mer enn 70 kontorer over hele Norge.
Under uken vil vi dele kunnskap om oppdrag innenfor Bygg og eiendom, Samferdsel, Vann, Industri, Fornybar energi, Samfunn & byutvikling og Innovasjon i Norge, og vi har også med et knippe foredrag fra våre svenske kolleger.
– Bærekraftig utvikling skal være til stede i alt Norconsult gjør. Vi ønsker å gjøre samfunnet vårt til et litt bedre sted, og da er Bærekraftsuken en godt egnet arena for våre medarbeidere, kunder og partnere til å dele kunnskap med hverandre, sier konsernsjef i Norconsult, Egil Hogna.
Bærekraftsuken ble for første gang arrangert i 2021 og webinarene har hatt svært god deltakelse i begge de påfølgende årene. Også i år vil vi gi konkrete eksempler på utvikling av bærekraftige løsninger i praksis, i en stor variasjon av oppdrag, til inspirasjon og læring.
– Jeg fikk med meg en god del webinarer under bærekraftsuken i fjor, og jeg har også lyttet til mange av webinar-opptakene i ettertid. Årets uke byr på over 60 webinarer med et bredt spekter av faglige temaer. Jeg gleder meg til å ta fatt på Bærekraftsuken 2023, sier konserndirektør bærekraft og stab i Norconsult, Janicke Garmann.
Norconsult ønsker medarbeidere, kunder, studenter, bransjekolleger og andre interessenter velkommen til en uke med læring og diskusjoner om hvordan vi kan arbeide mot en mer bærekraftig fremtid.
Se programmet og meld deg på webinarer her: Bærekraftsuken 2023 - Norconsult
Det nye resirkulerte materialet er produsert av 100 prosent aluminium fra forbrukerskrap. Dette betyr at det er mulig å spesifisere profiler med nesten null karbonavtrykk (0,5 kg CO2e/kg aluminium i gjennomsnitt). Det laveste i verden.
Eksklusivt for WICONA er Hydro CIRCAL 100R et eksempel på varemerkets innovative ånd og forpliktelse til å forutse spesifikasjonsbehov som går utover regelverket, og spiller en ledende rolle i avkarboniseringen av morgendagens bygninger.
Det norske aluminiumkonsernet Hydro er i dag den eneste produsenten i verden som kan levere resirkulert aluminium fra forbrukerskrap med et karbonavtrykk nær-null.
Konernet har etablert sin egen gjenvinningskanal. Dormagen-anlegget i Tyskland samler inn aluminium fra vinduer og fasader fra bygninger som demonteres. Profilene deles opp og separeres fra eventuelle fremmede og ikke-metalliske materialer, før aluminiumet strimles i små biter. Disse "aluminiumbrikkene" sendes deretter til Hydros anlegg i Clervaux (Luxembourg), hvor de produseres til lavkarbon pressbolter – Hydro CIRCAL 100R og 75R.
Ny teknologi gjør at den riktige legeringen kan identifiseres nøyaktig, noe som støtter produksjonen av denne konstruksjonskvaliteten med 100 prosent resirkulert aluminium, og således unngår tilsetning av primæraluminium.
Dette innovative fremskrittet, og nøkkelen til suksessen, er utviklet ved å bruke kunnskapen fra produksjonen av Hydro CIRCAL 75R – et aluminium som inneholder minimum 75 prosent resirkulert forbruksskrap fra utrangerte produkter. Hydro CIRCAL 75R har vært tilgjengelig siden 2019.
Det franske ekstruderingsanlegget i Toulouse, og WICONAs ekstruderingsanlegg i Bellenberg (Tyskland), er i ferd med å levere sine første prosjekter i henholdsvis Paris og Augsburg. Til disse to prosjektene er det produsert totalt 130 tonn Hydro CIRCAL 100R aluminiumprofiler. Med et samlet karbonavtrykk på kun 65 tonn gir dette en reduksjon på 800 tonn sammenlignet med karbonavtrykket til standard aluminium produsert i Europa.
I helgen åpnes Nydalen Fabrikker opp for publikum. Bygget rommer det som skal bli Norges største ombrukssenter. På fredag blir det fagdag med flere kjente profiler som klima- og miljøminister Espen Barth Eide og Jenny Skavlan.
På lørdag er det åpen dag for store og små. Her kan du blant annet kjøpe sirkulære produkter – og møte menneskene som lager dem. Du kan få hjelp til reparasjon og redesign, nyte god mat, delta på workshops, aktiviteter og oppleve god musikk.
– Avantor startet sitt arbeid i Nydalen tidlig på nittitallet og da var dette et industriområde. Nå er Nydalen blitt et moderne bydelssentrum med kontorer, leiligheter og parker. Med Nydalen Fabrikker skal vi på nytt re-industrialisere, for en mer bærekraftig fremtid, sier Øystein Thorup, administrerende direktør i Avantor.
Anne Dubrau er fabrikksjef for ombruksfabrikken.
– Skal norsk industri og varehandel være konkurransedyktig i fremtiden må vi ta grep for å tilpasse oss. Det krever en re-industrialisering av Norge – og den reisen starter vi i Nydalen Fabrikker, sier Dubrau.
Her finner du hele programmet.
– Det gir oss en komplett oversikt over bærekraftsdataene til hotellbyggene våre. I Varig har vi blant annet en modul for å planlegge energitiltak, men ikke minst følge opp effekten av tiltakene straks de er gjennomført. Dette gjør det enklere for oss å få gjennomført energitiltak i den delen av vår bygningsmasse der leietaker selv håndterer driften, sier Kristian Strømmen, leder bærekraft i KLP Eiendom.
Det første hotellet som ble koblet opp i Varig er Quality Airport Hotel Gardermoen. Facilities manager Glenn Tolderlund er godt i gang med å bruke systemet.
– Varig gjør det mulig for oss kjapt og enkelt å se resultater på ulike tiltak og når vi finjusterer anleggene våre fra dag til dag. Vi har mange gjester som kommer inn og ut. Ofte har vi store konferanser med mye gjester, forteller han, og fortsetter:
– I stedet for å synse, så kan vi nå gjøre tiltak basert på fersk data. I tillegg, kan vi kjøre ut rapporter enklere enn noensinne, sier han.
Varig er et norsk teknologiselskap som retter seg mot de som eier, forvalter eller leier næringseiendom. De har som mål å gjøre det enklere å jobbe helhetlig og systematisk med bærekraft innenfor eiendomsbransjen.
– Jeg tror det fremover blir veldig vanskelig å drive god forretning innenfor eiendomsbransjen uten å bry seg om bærekraft overhodet. Det kan bli en lite lønnsom affære, sier Jeppe Grøttland, kommersiell direktør i Varig, og legger til:
– Det er svært positivt at de største aktørene i den norske eiendomsbransjen, som KLP Eiendom, har bærekraft høyt på agendaen og bruker systemet vårt. Bærekraft kan være komplekst og tidkrevende. Og, teknologi er helt nødvendig for å muliggjøre positiv endring raskt, sier Grøttland.
EU-taksonomien, klassifiseringssystemet for hva som er å anse som grønt og ikke, har gitt utspring til en rekke krav overfor eiendomsbransjen. Men, også muligheter, ifølge Grøttland.
– Å jobbe med bærekraft har gått fra å være nice to do, til å bli en must do. Men kravene gir også positive utslag, blant annet ved at finanssektoren har et sterkt incentiv til å støtte grønne aktiviteter. Eksempelvis vil fremoverlente eiendomsaktører kunne få tilgang på gunstige vilkår og betingelser, som grønne lån. Gode miljøprestasjoner har også blitt viktig for å sikre eiendomsverdiene, sier han.
KLP Eiendom eier femten hotellbygg med tilsammen over 289 601 kvadratmeter – fordelt over fire land. De siste ti årene har de jobbet med energioppfølging, men å samle inn vann-, avfall- og energidata fra alle disse byggene er en svært kompleks jobb. For hotellporteføljen er det KLP Eiendom som i mange tilfeller bekoster gjennomføringen av energitiltak, og leietaker som drifter anleggene fra dag til dag – og drar nytte av reduserte energikostnader.
BMI har i ere år, sammen med en av verdens ledende kjemikalieleverandør, utviklet en innovativ over atebehandling på all betongtakstein fra varemerket Zanda.
– Den tradisjonelle måten å forhindre tilgroing av mose og alger på malte overfater har vært å tilsette filmkonserverende kjemikalier i malingen. I likhet med utemaling for hus, har dette også vært den tradisjonelle metoden for betongtakstein. Den nye overfatebehandlingen har så gode mekaniske egenskaper at de filmkonserverende kjemikaliene ikke er nødvendige lenger for å oppnå beskyttelse mot tilgroing. Derfor får du en like god beskyttelse som før, bare mer skånsom mot naturen, sier Mikael Berg, ansvarlig for BMIs Zanda produktportefølje for skråtak i Norden.
Den nye overflatebehandlingen er hardere og absorberer mindre vann, noe som resulterer i at mindre smuss fester seg til overflaten. Overflaten tørker også hurtigere etter at den har blitt våt. Synergien mellom disse to egenskapene bidrar til å redusere biologisk vekst på taksteinen.
BMI har med sitt kjente varemerke Zanda, et bredt utvalg av takstein som kommer i flere ulike farger. Zanda betongtakstein selges i de fleste byggevarekjeder, men kan også bestilles direkte hos håndverkeren.
Med Zandas nye overflatebehandling blir det enklere for håndverkeren og privatpersoner å velge en betongtakstein som er mer skånsom mot miljøet. I løpet av kort tid er hele Zandas produksjon av takstein i Norge skiftet til den nye innovative overflatebehandlingen.
SE BLADARKIV