Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Bygge- og anleggsnæringen har lenge slitt med ineffektive manuelle prosesser og vanskelig samhandling, noe som har ført til lav produktivitetsvekst. Cobuilder Link løser disse utfordringene ved å adressere den underliggende årsaken, nemlig kvaliteten på dataene som deles i verdikjeden. Cobuilder Link forbedrer informasjonsflyten og gir interoperabilitet ved hjelp av et felles digitalt språk utviklet i standardiserte dataordbøker. Dette sikrer at prosjektaktørene får den rette informasjonen til rett tid gjennom alle prosjektfaser.
Byggeprosjekter av alle størrelser akkumulerer enorme mengder informasjon gjennom alle prosjektfaser. Derfor er digitalisering avgjørende. Det å jobbe med PDF-filer og Excel-ark slik industrien har gjort så langt, krever for mye tid og ressurser for å sikre nøyaktighet og samsvar med de komplekse kravene som prosjekter står overfor i dag.
Lars Chr. Fredenlund, administrerende direktør i Cobuilder. Foto: Cobuilder
– Digitalisering er essensielt, men det er ikke nok. Det å få riktig informasjon til rett tid er avgjørende for god beslutningstaking og kan hjelpe prosjekter med å nå miljømålene deres og forhindre forsinkelser og kostnadsoverskridelser, sier Lars Chr. Fredenlund, administrerende direktør i Cobuilder.
Cobuilder Link gjør det mulig for byggherrer og entreprenører å stille nøyaktige krav til dataene som må leveres i ulike prosjektfaser, av ulike aktører for spesifikke formål. Informasjonskravene stilles i form av en standardisert datastruktur. På denne måten kan dataene sammenlignes og deles fritt i verdikjeden.
– Cobuilder Link gjør aktører i stand til å implementere beste praksis for forvaltning av prosjektinformasjon slik det er beskrevet i standardserien EN ISO 19650, Organisering og digitalisering av informasjon om byggverk, og i standarden EN 17412-1, Level of Information Need, sier Lars Chr. Fredenlund.
En av hovedgrunnene for mangel på resultater, til tross for all digitaliseringsinnsats, har vært informasjonssiloene i bygge- og anleggsnæringen. Det finnes mange digitale løsninger i markedet som tjener spesifikke formål og informasjonsbehov, men data kan ikke deles fritt. Dette skaper mye ekstraarbeid og manglende evne til å gjenbruke informasjonen. Dette er grunnen til at dataordbøker er viktige. Hvis verktøyene som allerede er tilgjengelige på markedet er koblet til en standardbasert dataordbok, kan de støtte fri informasjonsflyt.
Cobuilder Link henter data fra sammenkoblede dataordbøker som er opprettet av bransjeinitiativet Define. Dette sikrer at datakravene som kommuniseres til alle prosjektdeltakere er klart definert, uten feil eller motsetninger. I tillegg er dataene allerede kartlagt til klassifikasjonssystemer og proprietære formater, slik som de som er laget av Autodesk for deres Revit-programvare, og de er kompatible med åpenBIM-standarder som IFC (Industry Foundation Classes) og IDS (Information Delivery Specification).
ESG (Environmental, Social, Governance) har fått voksende betydning i eiendomsbransjen de siste årene. Det har blitt en fellesnevner for alt som har med bærekraft å gjøre; miljømessig, sosialt og forretningsetisk. ESG-føringer gjør seg nå gjeldende i alle deler av eiendomsbransjen. Kunder, utbyggere, eiere, investorer, leietakere, takstfolk og myndigheter forventer høy ESG-standard.
– Det er ikke mange år siden folk lurte på hva ESG var for slags bokstavsammensetning. De siste fem-seks årene har det snudd. Nå står ESG høyt på agendaen hos de fleste profesjonelle aktører. Vi bygger samfunn og miljøer, og de må være i tråd med ESG-forventningene, sier advokat Stig L. Bech, som er styreleder i Norsk Eiendom og partner i Wiersholm.
Høy ESG-oppfyllelse er et konkurransefortrinn, og det handler ikke om å velge mellom god business og idealisme. Det ene utelukker ikke det andre.
Advokat Stig L. Bech, styreleder i Norsk Eiendom og partner i Wiersholm. Foto: Wiersholm
– På samme måte som at det forventes høy bygningsstandard, forventes det et tilhørende høyt ESG-nivå. Boligprodusenter og kjøpere av boliger blir stadig mer opptatt av det. Bankene har også begynt å stille krav til høye ESG-relaterte nivåer. I visse sammenhenger vil man ikke få lån hvis man ikke har sertifisering, for eksempel på et av de øvre nivåene i den internasjonale miljøstandarden BREEAM.
Bech påpeker at eiendomsbransjen aldri har vært en miljøversting, men at de tidligere har ligget noe etter på sertifisering.
– 80 prosent av regelverket vårt har basis fra EU. ESG-kravene gjennomsyrer i dag bransjen på en god måte. Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse har over flere år tatt grep og pushet politikere videre i arbeidet med konkrete miljøkrav. Politisk har man kommet etter, og er et stykke på vei. Et positivt initiativ fra Kommunal- og distriktsdepartementet var blant annet Bygg 21, som for noen år siden inviterte bransjen til en dugnad for hvordan man kan få til et samlet løft. Et av de viktigste temaene var bærekraft. Høy ESG-oppmerksomhet har også betydning for omdømmet til en utbygger, eier eller leietaker.
Gode, tekniske manualer må utvikles, slik at arbeidet med ESG ikke blir fordyrende. ESG-kravene må bygges inn i den alminnelige byggeprosessen. Du finner mindre byggeiere som fortsatt ligger etter, men de fleste legger seg nå i selen for å etterkomme gjeldende og kommende bærekraftskrav. Særlig vil det merkes når EU-taksonomien sakte men sikkert trer i kraft på flere områder, påpeker Bech.
Deler man opp ESG-begrepet, ser man at det gjenstår utfordringer. E-en, miljøbiten, har kommet langt, ifølge Bech. Det er utarbeidet detaljerte regelverk knyttet til krav og prosesser. Det gjenstår noe, eksempelvis knyttet til drift av bygg.
Der det står mest igjen er imidlertid S-en. Hvordan skal politikere og utbyggere bidra til sosial bærekraft? Det er ikke lett å måle.
– Hva skal til for at noe er et godt, sosialt prosjekt?
– Utviklere som bygger ut store områder må jobbe med møteplasser. Det bør ikke bare innebære ballbinge og lekeplass. Sosiale møtesteder bør også gi rom for inneaktiviteter, som ikke er idrett. Fellesarealer som gjør at folk kommer sammen. Idrett er en viktig del, også uorganisert, men det er like viktig er å ha steder å henge. Det må satses på mennesker. Utenforskap er det vi må jobbe aller mest med, sier Bech.
Bech ser at mulighetene i noen tilfeller vil være begrenset der man opererer på mindre areal, men påpeker at det finnes gode, rettslige virkemidler, for eksempel avtaler mellom utviklere i samme område, og ikke minst samarbeid mellom eiere og offentlige aktører i de ulike planprosessene. Stikkordene er samarbeid, rolleforståelse og gjensidig tillit.
Den siste bokstaven, G-en, som handler om eierstyring, forretningsetikk og regeloppfyllelse, har vi ganske god koll på.
– Vi er flinke på «governance». Vi har gode rutiner og måter å drive virksomheter på. Norge er et av verdens mest åpne og transparente samfunn.
– G-en er avgjørende for at man skal kunne krysse av på de to andre ESG-punktene?
– En del av god «governance» er at man følger marked og regelverk, har gode strategier og rutiner og tar til seg hvordan omgivelsene påvirker virksomheten og hvordan virksomheten påvirker omgivelsene. Vi er en del av et samfunn, og må skape trygge og gode arbeidsplasser, trygge og gode bomiljø og sette god styring og forretningsskikk i fokus, sier Bech.
Innkjøp i byggsektoren står for ca 15 prosent av Norges totale klimafotavtrykk eller cirka 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter (tall fra Asplan Viak og Steen-Olsen, hentet fra Menon Economics rapport for Samfunnsøkonomisk Analyse fra 2022). Det ligger altså et enormt potensiale for å redusere utslipp i bransjen, men det krever gode systemer som er enkle å ta i bruk slik at flere drar i samme retning.
Mustad Eiendom og Höegh Eiendom har mange av de samme ambisjonene og verdiene når det kommer til sirkulær økonomi, og har allerede delt materialer fra vasker og toaletter til dører.
– Det er alltid fint å samarbeide med en fremoverlent aktør som ser verdien av ombruk og er flinke til å tilgjengeliggjøre og dele kunnskap knyttet til sirkulære løsninger, sier Jennifer Lamson fra Höegh Eiendom.
Ombruk er en konkurransefordel av tre grunner, mener Lamson og meddeler:
Også Mustad Eiendom tar ombruk på alvor. Fredrik Haukland-Flom har vært ansvarlig for å etablere Mustad sitt 450 kvm. store ombrukslager som tar inn det meste av ombruksvarer, både byggematerialer og inventar. På ombrukslageret på Lilleaker har Mustad Eiendom tilrettelagt for arbeidsplasser gjennom Oslo Produksjon og Tjenester (OPT). En arbeidsmarkedsbedrift som sysselsetter folk som faller utenfor arbeidslivet. På Mustad ombrukslager jobber det en arbeidsleder og to personer på tilrettelagt arbeid.
– Vi så etter et godt digitalt system som kunne hjelpe oss å få bedre oversikt over ombruksmaterialer vi tar inn og som går ut, ekstern / intern booking av materialer og verdi på materialene. Det var et pluss at vi samtidig fikk hentet CO2-tall og at Loopfront kan generere excel-rapporter. Hvis vi også kan inspirere andre til å bli mer sirkulære er det vinn-vinn på andre fronter, sier Fredrik Haukland-Flom fra Mustad Eiendom.
– Utfordringen til ombruk er at vi ikke alltid klarer å finne riktige materialer til riktig tid og sted. For å få mer fart på ombruk i byggbransjen så trenger vi en one stop shop for alle behov. Jo flere som hekter seg på systemer som Loopfront, jo lettere blir det å finne riktig ombruksvare. Målet er å bli mer sirkulær og gjøre ombruk til konkurransekraft. Det er også i tråd med taksonomien, og gå over til mer sirkulære løsninger, sier Jennifer Lamson fra Höegh Eiendom.
Både Mustad Eiendom og Höegh Eiendom har valgt Loopfront for å få oversikt over ombruksmaterialene. Loopfront har vært først ute i Norge med å opprette en digital ombruksplattform for byggenæringen. Selskapet tilbyr et digitalt verktøy for ombruk av byggematerialer og inventar. Her kan kunder enkelt registrere sine ombruksvarer og samtidig få oversikt over varenes CO2-utslipp. Tall hentet ut fra tjenesten viser at enkelte kunder av Loopfront gjør store besparelser, som opptil 800 kg redusert avfall per dag og ca NOK 1 000 000 i besparelse per måned, og det kun innenfor sitt eget lukkede system. Til sammen håndterer Loopfronts kunder materialer med en samlet verdi på rundt 160 millioner NOK i plattformen.
Loopfront ønsker å motivere flere eiendomsaktører til å ta del i det sirkulære systemet, gjennom å skape mer synlighet rundt ombruk og ved å effektivisere tjenesten ytterligere for sine kunder. Dette gjør de blant annet gjennom å automatisere rapporteringen av økonomiske og miljømessige besparelser.
– At store byggaktører ikke bare registrerer materialer, men også kan samarbeide via våre tjenester og redusere utslipp sammen, er helt fantastisk!
Jo flere som tar del i det sirkulære skiftet, jo enklere vil det bli å øke ombruk i hele byggsektoren, avslutter Knut Sverre Westby i Loopfront, som er godt fornøyd med ringvirkningseffekten av deres tjenester.
Gjenåpningen skjer etter at gipsplateprodusenten har bygget om hele fabrikken, og byttet ut naturgass, med store CO2-utslipp, med kraft fra norske fosser – som har null utslipp.
Årlig sparer denne ombyggingen 23.000 tonn CO2 fra å slippe ut i atmosfæren, sammenlignet med ny kapasitet på gammel teknologi. Fabrikken har også økt kapasiteten med 40 prosent, samtidig som man har redusert energibruken med 30 prosent.
23.000 tonn CO2 tilsvarer årsutslippene fra 14.000 bensinbiler.
Mandag var det høytidelig gjenåpning av fabrikken, og nærmere 100 gjester hadde samlet seg i fabrikklokalene på Øra i Fredrikstad.
Ordfører Siri Martinsen (Ap) i Fredrikstad mener initiativet fra Gyproc og eierselskapet Saint-Gobain må hylles.
– Med dette gir Gyproc et kraftig bidrag til Fredrikstad kommunes klimamål. Vi er ambisiøse, og dette bidraget reduserer klimautslippet til Fredrikstad med fem prosent-poeng. Det er veldig bra, sa Martinsen fra scenen under åpningen.
Hun fikk tydelig støtte fra statsminister Jonas Gahr Støre.
– Dette er som hånd i hanske med Regjeringens ambisjoner om et grønt industriskifte. Vi skal kutte utslipp og skape jobber – og det er det som skjer her. Vi skal bytte ut, gjennom industriell kunnskap og kompetanse, energikomponenter til å få utslippene ned. Vi vet for eksempel at hvis Yara klarer det samme i Grenland, bytte gass med hydrogen så kutter man 800.000 tonn CO2 bare der, sa Støre.
– Men det er en stor utfordring. Vi har stått for stille for lenge. Uansett hvor vi reiser i Norge i dag, så er svarene på de utfordringene vi møter mer kraft, mer nett og mer Enøk. Bare i denne regionen har vi mye mer etterspørsel enn det man kan levere. Og det er ikke noe vi kan løse på 1-2-3. Vi må produsere mer kraft på land og til havs og vi må bygge nettet. Det kommer til å ta tid, og det er en utfordring for oss, fortsatt Støre.
– Dette er en stor dag for Gyproc og Fredrikstad. Dette er den første gipsplatefabrikken i verden som ikke bruker gass som hovedenergikilde, sier Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i Saint-Gobain Byggevarer som eier merkevaren Gyproc i Norge.
De siste månedene har gått til bygging av en helt ny produksjonslinje, fjernet gamle varmeelementer som gikk på gass, og erstattet dem med elektriske elementer.
Totalt har selskapet investert 300 millioner kroner i fabrikken som har 87 ansatte. Avgjørende for investeringen var støtten fra Enova på 70 millioner kroner.
– Vi satser på de selskapene som tar stor risiko for å få til endring. Vi er ikke i tvil om at det Gyproc har gjort her er svært klokt. Og vi er glade for å høre at Saint-Gobain allerede planlegger flere elektriske fabrikker andre steder, sa strategidirektør Gunnel Fottland under arrangementet.
– Vi ønsker at vårt bærekraftsarbeid skal ha retning, fokus og substans. En måte å sørge for dette på er å måle og kvantifisere, slik vi gjør i denne rapporten. I 2022 har vi eksempelvis inngått et tettere samarbeid med våre leverandører om etiske retningslinjer, sier administrerende direktør Knut Gaaserud i rapportens forord.
Rapporten bringer tall og fakta for selskapets arbeid på dette området, og det er særlig lagt vekt på å sammenstille egne utslipp (karbonfotavtrykk) med sparte utslipp gjennom kundeprosjekter (håndavtrykk).
Caverions offentlig publiserte mål innen miljø er at håndavtrykket skal være fem ganger større enn fotavtrykket i 2025, og ti ganger større i 2030. Konsernet er i rute til dette, og tallene viser at Norge, blant annet på grunn av overgangen til el-servicebiler og utbyggingen av offentlige ladestasjoner, ligger spesielt godt an.
Selv om de fleste små og mellomstore bedrifter oppgir at de jobber strategisk med bærekraft, så er det kun et lite mindretall som faktisk har gjennomført en vesentlighetsanalyse. Det nye verktøyet Vesentlig.no er utviklet med støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør, og skal hjelpe små og mellomstore bedrifter med å identifisere og prioritere vesentlige påvirkninger på miljø, arbeidsmiljø og samfunn.
– Vi trenger de små og mellomstore bedriftene for å nå bærekraftsmålene. I vårt arbeid ser vi at viljen er der, men at det er vanskelig å få oversikt over hvor man skal begynne. I en hektisk hverdag er det ikke alltid tid til å navigere i bærekraftsjungelen, sier Kim Gabrielli, administrerende direktør for FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, UN Global Compact Norge.
Verktøyet er utviklet av UN Global Compact Norge i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn, som er Norges største miljøsertifiseringsordning.
– En vesentlighetsanalyse er en god hjelp for å sikre at bærekraftsarbeidet er treffsikkert. Derfor er vi stolte over å få lansert vesentlig.no, som er et lavterskelverktøy for å hjelpe bedrifter med å få oversikten for videre bærekraftsarbeid, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.
Roger Vassnes, daglig leder i den lokale bedriften Sögne Home, forteller hvordan han opplever det å møte stadig strengere krav når det gjelder bærekraft:
– Det å drive en liten virksomhet kan føles som å seile blant mange isfjell av nye krav og nå EU-reguleringer. En kan fort tenke at det ikke er et spørsmål om vi treffer et isfjell, men når. Vi prøver å få oversikt, men dette er krevende å sette seg inn i. Vi har dessverre ingen bærekraftekspert hos oss, sier Vassnes fra Sögne Home.
Bedriften har kun fem ansatte, men har lenge vært opptatt av å drive godt bærekraftsarbeid i alle ledd. De har fått muligheten til å teste ut verktøyet vesentlig.no og forteller om gode erfaringer.
– Dette verktøyet ledet oss inn i en fin prosess for å definere hvilke områder som er vesentlig for bærekraft i vår bedrift. Verktøyet var faktisk hjelpsomt, avsluttet han.
– Verktøyet vil hjelpe bedrifter finne ut hvor den har sin største påvirkning, men også hvilke områder utenfra som påvirker bedriften økonomisk, sier Gabrielli.
Bedriftene vil gjennom analysen få innsikt i hva interessentene rundt bedriften anser som viktig, noe som gir svært nyttig kunnskap. Både UN Global Compact og Stiftelsen Miljøfyrtårn har fått tilbakemeldinger fra næringslivet om viktigheten av et slikt verktøy.
– Det er et uttrykt behov for et lavterskelverktøy. Dette har potensiale til å akselerere det strategiske bærekraftsarbeidet i norske SMBer, sier Ann Kristin Ytreberg, administrerende direktør for Miljøfyrtårn.
– Fremtidens næringsliv er bærekraftig og det ligger enorme innovasjons- og forretningsmuligheter i omstillingen vi skal gjennom. Å gjennomføre en vesentlighetsanalyse og aktivt bruke innsikten den gir vil hjelpe bedrifter innovere og strategisk posisjonere seg for fremtiden, avslutter Gabrielli.
Det er ikke alltid like åpenbart for en bedrift hvilke områder som er mest vesentlig når det kommer til bærekraft. For å mer effektivt og strategisk med bærekraft trenger bedriften en analyse over de områdene bedriften påvirker og de som påvirke bedriften tilbake økonomisk. I dag kan tjenester som dette kjøpes, men det er ikke nødvendigvis noe en SMB har kapasitet eller ressurser til.
Vesentlig.no er et gratis, digitalt verktøy som er enkelt å bruke. Resultatet fra analysen vil gi bedriften en matrise som viser på de områdene som er mest vesentlige for den enkelte bedrift. Den vil også vise på hvilke områder interessentene dine mer er de mest vesentlige. Resultatet fra en gjennomført analyse kan brukes for videre strategi og prioritering samt forretningsutvikling innen bedriftens bærekraftsarbeid.
En vesentlighetsanalyse viser virksomhetens vesentlige påvirkning på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold og hvor viktig ulike temaer og områder er for interne og eksterne interessenter. Analysen gir derfor et eksternt blikk på din egen virksomhet gjennom interessentdialogen.
En vesentlighetsanalyse viser nettopp hvilke områder din virksomhet har størst påvirkning på både de økonomiske, klima- og miljømessige og sosiale forholdene i bærekraftig utvikling. Samtidig viser analysen hvilke områder som de i og rundt virksomheten – dine interessenter – synes er mest viktig at din virksomhet jobber med.
– Klimaendringer og naturødeleggelse er to av de mest sentrale utfordringene for tiden. RIF tar nå konsekvensen av dette og oppretter en egen ekspertgruppe for bærekraft, sier administrerende direktør i RIF, Liv Kari Hansteen.
RIF har i mange år hatt en miljøgruppe under ekspertutvalget for bygge- og anleggsteknikk, men arbeidsomfanget har økt, og det er behov for å utvide gruppen med enda flere dyktige fagpersoner.
– Utvalget utga i 2021 en revidert veileder for ytelser som rådgivende ingeniørmiljøet kan arbeide med, og denne veilederen er på 50 sider. Dette sier noe om hvor kompleks oppgave det kan være å arbeid som miljørådgiver, sier lederen av utvalget, Eirik Wærner.
– Det virker ikke som at alle har fått med seg at det kun er syv år til vi skal ha halvert klimagassutslippene i Norge, legger Eirik til.
Utvalget skal lage retningslinjer og veiledere for miljøarbeidet, samt avholde kurs i relevante temaer. Utvalget har tre undergrupper: Miljø- og bærekraftsledelse, Naturmiljø, økologi og forurensning, samt Klima og ressurser.
Eirik Wærner, som har deltatt i ekspertutvalgsarbeid i RIF siden 2006, har påtatt seg å lede den nye gruppen det første året. Øvrige medlemmer er: Geir Andre Thorstensen og Mona Noreng fra Rambøll, Jannike Gry Bettum Jensen, Per Ivar Bergan og Magnus Inderberg fra SWECO, Geir Tore Møgedal fra Asplan VIAK, Marit Smidsrød fra Norconsult, Stina Kiil, Siri Greiff og Anna Marwig fra Multiconsult, Ida Kristine Buraas, Anne Elisabeth Årdal og Mari Lyn Larsen fra WSP. Disse var ikke til stede da bildet ble tatt: Anne Elisabeth Årdal (WSP), Anna Marwig (Multiconsult), Magnus Vestrum (Sweco Norge) og Mari Lyn Larsen (WSP).
– 2022 ble et helt ekstraordinært år, med geopolitisk uro i Europa, uvanlig høy prisvekst, gjenåpning av samfunnet etter pandemien, og ikke minst restvirkninger av denne – som gav oss et høyt sykefravær i første del av året. Vi merker selvsagt fortsatt uro og usikkerhet, i alle land. Mot dette utfordrende bakteppet er jeg fornøyd med at vi har stått støtt som ett samlet GK og fulgte strategien vår, G-Kraft, sier konsernsjef Kim Robert Lisø i sitt forord til års- og bærekraftsrapporten.
GK hadde i 2022 en omsetning på 6 029 millioner kroner, en økning på 4,2 prosent sammenliknet med 2021. Faktorer som inflasjon og økte varekostnader, høyt sykefravær som følge av pandemien, samt fortsatt behov for investeringer i utviklingen av virksomheten påvirket driften og driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble 40,5 millioner kroner, mot 93,5 millioner kroner i 2021. Resultat før skatt (EBT) ble -21,1 millioner kroner, sammenliknet med 46,0 millioner kroner i 2021.
– 2022 var et krevende år økonomisk på grunn av de ekstraordinære omstendighetene. Selv om lønnsomheten ikke endte der vi skulle ønske, leverte vi et positivt driftsresultat i alle tre land. Vår danske virksomhet fortsatte å levere sterkt, og i Sverige snudde vi fra minus til pluss, sier Lisø.
GK har i 2022 vunnet flere store kontrakter og inngått nyskapende kundeavtaler som f.eks. «inneklima som tjeneste». Satsingen på GK Cloud, vår skybaserte plattform for effektiv digital og bærekraftig eiendomsdrift, der vi sammen med teknologipartnere skaper innovative og smarte løsninger for kundene har også gitt flere nye kontrakter. Ordrereserven økte med 9,5 prosent og var ved inngangen til 2023 på 3 121 millioner kroner, mot 2 849 millioner kroner året før.
– Vi har gjennom 2022 bygget en solid og sunn ordrereserve i alle våre markeder. Dette gir oss et godt fundament for å utvikle en mer lønnsom virksomhet fremover, sier Lisø.
Byggenæringen står foran store endringer når det gjelder å gjøre bygg mer energieffektive og redusere klimagassutslipp.
Potensialet for energieffektivisering i næringsbygg er beregnet til hele 25 prosent. Det ingen tvil om at kombinasjonen av global oppvarming og de høye og volatile energiprisene i 2022 har plassert dette temaet enda høyere på prioriteringslisten til både kunder og samfunnet ellers. Dette er også en sentral premiss for GKs strategi - bygg må bli en viktig del av energisystemet, både ved å frigi energi gjennom å bli mer energieffektive, men også som lokale energiprodusenter med f.eks. solceller.
– For GK betyr dette store og lønnsomme forretningsmuligheter – og det gir våre ansatte en mulighet til å virkelig gjøre en forskjell i samfunnet. Disse mulighetene skal vi gripe, og GK har høye ambisjoner når det gjelder rekruttering og utvikling av ansatte. Vi skal rett og slett være, og være kjent som, den beste arbeidsgiveren i vår næring, sier Lisø.
– Når vi setter bærekraft i sentrum av vår strategi, forplikter det også vår rapportering. GK har vært medlem av UN Global Compact siden 2018. Gjennom dette initiativet forplikter vi oss til å følge FNs ti prinsipper for menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, miljø og anti-korrupsjon. Med års- og bærekraftsrapporten bekrefter vi vår forpliktelse til å følge prinsippene og rapporterer på mål, fremgang og aktiviteter gjennomført i året som gikk, sier Guro Steine, konserndirektør kommunikasjon og bærekraft i GK.
GK bruker bærekraftsindikatorer aktivt i sin virksomhetsstyring, både knyttet til klima og miljø, hvordan vi utøver vårt sosialt og samfunnsmessig ansvar og hvordan vi sikrer etisk og ansvarlig ledelse og styring. I denne års- og bærekraftsrapporten inkluderer GKs klimagassregnskap for første gang også mer omfattende rapportering av indirekte utslipp i selskapets verdikjede, såkalte Scope 3-utslipp. Dette innebærer at utslippene totalt sett øker, men gir samtidig et tydelig bilde av hvor vi kan, og må, gjøre en innsats for å redusere utslippene de kommende årene.
– Vår satsing på troverdig bærekraftsrapportering ligger også til grunn for at vi i november 2022 forpliktet oss til å melde inn våre klimamål til Science Based Targets initiative (SBTi). Dette innebærer at setter oss klimamål som er vitenskapelig baserte og godkjent av SBTi og vi vil i 2023 jobbe videre med å definere enda tydeligere klimamål, både på kort og lang sikt, samt utarbeide budsjetter for egne utslipp, avslutter Steine.
Her finner du opptak av alle webinarene fra Bærekraftsuken 2023. Siden oppdateres løpende, og opptak er tilgjengelig ca. en time etter avsluttet webinar.
– Webinarene under Bærekraftsuken er aktuelle for alle som ønsker å løfte sin kompetanse innen bærekraft. Vi inviterer samtlige bransjekollegaer og studenter til å få med seg webinarene, og ønsker å dele av vår kunnskap innen alt fra sirkulærøkonomi til fremtidens naturfarer, og solkraft i samferdselsprosjekter, sier Janicke Garmann, konserndirektør for Bærekraft i Norconsult.
Under Bærekraftsuken 2023 deler Norconsult kunnskap om oppdrag innenfor Bygg og eiendom, Samferdsel, Vann, Industri, Fornybar energi, Samfunn og byutvikling samt Innovasjon. Foredragsholderne er i hovedsak interne fageksperter. Også noen gode kunder bidrar til kunnskapsdelingen.
Bærekraftsuken ble åpnet med en diskusjon om hvordan bærekraft vektlegges i anskaffelser. Norconsults konsernsjef Egil Hogna innledet webinaret sammen med selskapsadvokat Arne Scott, også han fra Norconsult, før Eli Grimsby, administrerende direktør i Oslobygg og Gina Ytterborg, fagdirektør bærekraft i Statens vegvesen presenterte sine syn på tematikken.
Ønsker du påfyll av kunnskap om bærekraft?
Se hele programmet for Bærekraftsuken 2023 og meld deg på webinarer her,
Se opptak av alle webinarer her.
BuildingSMART International Awards er en årlig prisutdeling som anerkjenner beste praksis, teknisk ekspertise og anvendelse av åpne standarder i byggebransjen. Prisutdelingen tiltrekker seg innsendinger fra hele verden og har blitt en viktig del av aktivitetene til buildingSMART International.
BuildingSMART Norge oppfordrer alle norske aktører til å sende inn sine prosjekter før fristen går ut. Finalister og vinnere av buildingSMART International Awards 2023 vil bli kunngjort på International Standards Summit i Lillestrøm mellom 18. og 21. september 2023.
"The Awards Program has become such a feature of our activities at bSI, and we always look forward to learning more about some of the projects submitted. It is a place where we see best practice, technical excellence, and applied use of standards and services against our benchmarking. The program always evolves, and 2023 will also no doubt be an exciting year for awards which will culminate in the finalists presenting at the International Standards Summit in Lillestrøm, 18-21 September 2023”, sa Aiden Mercer, markedsdirektør i buildingSMART International.
Det er noen nye tillegg til programmet, inkludert en klarere definisjon av “Sustainability Excellence”, som inkluderer demonstrasjon av sirkulær økonomi, lavkarbonstrategier, energistyring, fornybare energikilder, bærekraftige materialer og andre grønne praksiser. Det er også en ny ROI og "business value survey” som har som mål å vise noen av de direkte fordelene og virkningene av standarder og tjenester i prosjekter.
Frist: 15 mai 2023
SE BLADARKIV