Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Våre selvbetjente butikker reduserer kostnadene slik at byggebransjen kan selge overskuddsmateriellet i stedet for å kaste det, sier Ingvar Aune som grunnla Sirken sammen med Peter Totland i 2020.
Med det skapte de to gründerne en kanal for salg av blant annet ubrukt glava, listverk og skruer. Ved å kaste mindre og selge mer, kan byggebransjen redusere sitt miljøavtrykk.
Da landet stengte ned under pandemien, ble Aune permittert fra en salgsjobb. I stedet snekret han pinnestoler av taklekter. De syntes han var dyre å kjøpe i ordinære byggvarebutikker. Snekkerverkstedet lå nær gjenvinningsstasjonen i Trondheim, derfor forsøkte han å få tak i rimeligere materialer der. Men da han spurte om han kunne plukke taklektere ut av de blå konteinerne, var svaret: Nei.
– Når taklekterne var lagt i konteineren, beregnes det som avfall. Men jeg fikk lov til å sitte og vente til noen kom med et nytt lass, og spørre om jeg fikk ta det jeg trengte før det ble kastet, sier han.
Mens Aune satt og ventet, ble han invitert med i en arbeidsgruppe med deltakere som Trondheim kommunes gjenbruksavdeling, Trøndelag fylkeskommune, Veidekke og Fremtiden i våre hender.
– I den arbeidsgruppen fikk jeg vite at kostnader er årsaken til at ombruk ikke er standard praksis. Transport, lagerhold og personalutgifter gjør det mer økonomisk å kaste materialene, sier han.
Sirken, forkortelse for «sirkulært engasjement», leier ut selvbetjente konteinere innredet som butikk, til utbyggere, kommuner og andre med større byggeprosjekt.
Leieren fyller selv konteineren med relevante varer. Varene som settes inn, registreres med mobilen. Sirken setter prisen basert på nyvarepris. Lett omsettelige varer, som trevarer, får minst reduksjon i prisen, mens varer som er vanskeligere å omsette får desto større prisavslag. Sirken markedsfører dette på nett via Facebook, Google og tilsvarende.
Mens proff-markedet leier konteineren for å selge varer, er det hovedsakelig privatpersoner som kjøper.
– Insentivet for privatkunder er lav pris. Alt mulig blir solgt. Man skal ikke undervurdere hvordan privatkunder bruker de forskjellige varene. Det finnes mange Petter Smarter der ute som kan teste ut egne produkt, siden varene de kjøper fra oss er så billige, sier Aune.
Kunden velger varene vedkommende vil kjøpe via Sirkens nettbutikk. Betalingen skjer med Vipps. Når handlekurven er betalt, mottar kunden en firesifret kode på sms som man låser seg inn i Sirken-shoppen (konteineren) med.
Også mindre entreprenører og bedrifter handler rabatterte varer på Sirken-shoppene. De kan betale via faktura. All betaling går til Sirken.
Etter endt leieperiode, eller etter avtalt tid, får leietakeren en rapport med summen de skal fakturere Sirken. Hvor stor andel av omsetningen leietakeren skal ha, avhenger av hvilken leiemodell de valgte. Jo mer man betaler i leie per måned, og jo lenger tid man leier, jo høyere andel har man krav på. Dette kan variere fra kun 7 prosent av beløpet og helt opp til 100 prosent. De som velger leiemodellen med maks månedspris på 30 000 kroner over en periode på 12 måneder eller mer, har rett til hele salgssummen.
– Siden vi da allerede har fått dekket våre kostnader, tilbakefører vi hele salgssummen. Vi foretrekker slike faste inntekter i stedet for å være avhengige av salg, sier Aune.
Sirken har nådd sine mål siden oppstart for tre år siden, og vel så det. Champagneflasken Aune og Totland kjøpte inn da de startet, og som skulle sprettes ved neste milepæl, har blitt stående. De har nådd så mange milepæler så raskt, at de ikke har rukket å åpne flasken. Den står fortsatt til kjøling.
– Champagneflasken er blitt et symbol på det vi har oppnådd, sier Aune.
Det som har vært den største humpen i veien så langt, har vært byggebransjens gamle vaner.
– Kulturen i byggebransjen, det å få dem til å tenke grønt og på ombruk, har vært den største utfordringen. Nå er man vant til å kaste. Bransjen var flinkere til å ta vare på materialene på 1960-tallet da materialene var dyrere enn i dag, sier han.
Men helt håpløs er bransjen ikke, for frem til nå har Sirken rukket å etablere 6 Sirken-shopper i Trondheim og 2 i Oslo. Når deres lager av usolgte varer, samt varer som er for store til å få plass i en konteiner, flytter fra dagens lokasjon i Nyhavna til Nardo i Trondheim, blir også dette lageret en selvbetjent butikk, men i større format enn dagens tilbud.
Det er flere rundt om i landet som ønsker å få sin egen Sirken-shop. Blant annet er bedrifter i Bergen og Sogndal interesserte.
– Over sommeren skal vi på en investeringsrunde, slik at vi kan mette etterspørselen med flere konteinere, sier han.
Sirken planlegger også ekspansjon utenlands, der Sverige og Danmark peker seg ut som interessante markeder.
– Innen 2025 skal vi ha etablert oss utenfor landegrensen, sier Aune.
Norge er en stor havnasjon med en av verdens lengste kystlinjer og verdifull eksport av blant annet skrei, oppdrettslaks, og olje og gass. Men bruken av havet, og med det kjennskapen til havet, konsentreres til kunnskapsmiljø, fiskeri og havbruk på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette skal det 45 000 kvadratmeter store prosjektet Fornebu brygge, gjøre noe med.
– Vi trenger en sterk destinasjon i Oslo-området. Denne landsdelen er tettest befolket i Norge, og mange selskap og institusjoner innen hav og teknologi er etablert her, sier Lars P. Thorbjørnsen, prosjekt- og utviklingsdirektør i Fornebu Brygge AS.
Det er en parkeringsplass ved sjøkanten, rundt Sjøflyhavna kro for den lokalkjente, som skal transformeres om til et formidlings- forsknings- og kunnskapssenter for publikum og næringsliv. «Fjordarium» som akvariet heter, blir hovedattraksjonen og samtidig navet for kunnskapssenteret som skal romme fleksible arbeidsplasser for marin industri, forskere og start-ups.
Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Et kurs- og konferansesenter, som kan brukes til kulturarrangement om kvelden, småbåtbrygge, restauranter, cafeer, og kanskje flytende saunaer, skal skape liv i denne delen av Fornebu. En ny park på 8 000 kvadratmeter kommer på kjøpet.
Fjordariet får en stor glassflate ut mot Oslofjorden, tilsvarende den som restauranten Under på Sørlandet trekker nysgjerrige gjester med. Den blir antakelig Fornebu brygges store trekkplaster. Med et vindu ned til torsken, manetene og småkrabbene som lever blant plastposer, ølbokser og alt mulig annet skrap kun et par meter unna kaikanten, får hvermansen selv se om det stemmer at livet i Oslofjorden dør.
I tillegg skal flere, mer vanlige akvarier i form av store vanntanker, vise frem det varierte fiske- og plantelivet i de norske havområdene. Men ambisjonen til havsenteret går utover det å vise frem havets ulike økosystem. Man vil også vise mulige tiltak for å bedre livsvilkårene i havet.
– Vi vil bygge og sette ut, og vise frem, ulike regenerative tiltak, som for eksempel: blåskjelltau, renserev, fiskerev og andre kunstige rev som skaper habitat og vekstflater for planter, alger og dyr, sier Thorbjørnsen.
Utbyggingen i seg selv skal bidra til gode klima- og miljøtiltak på Fornebu. Selv om man skal bygge utover i vannet, skal det eksisterende livet skånes. Derfor vil man ikke fylle masse i fjorden. I stedet skal kaikonstruksjonene hvile på borede pæler. Det skal ikke gi negative konsekvenser for vannkvaliteten, mens eventuell påvirkning på havbunnen blir minimal. For å bidra til bærekraftig utbygging, med redusert klimaavtrykk, skal det i størst mulig grad anvendes brukte materialer og komponenter.
– Prosjektet ønsker å benytte ombrukte marine konstruksjoner til pæler for å minimere karbonavtrykk. Videre ser vi på dekommisjonert maritimt metall fra skip og oljeplattformer til byggematerialer. Det bidrar til en mer sirkulær verdikjede som forlenger levetiden til viktige ressurser og reduserer karbonavtrykket, sier Malene Eldegard Leirpoll fra Vill Energi AS, som er miljørådgiver for prosjektet.
– For eksempel søker vi for kaidekket å benytte stålplater som forskalingsdekke, som også kan benyttes i konstruktivt samvirke med betong. Dette vil redusere mengden betong, og dermed karbonavtrykket, forteller hun videre.
Man undersøker også muligheten for å benytte karbonredusert eller karbonnegativ sement.
Leirpoll er fornøyd med at hun ble tatt tidlig med i prosessen for å jobbe med bærekraften til Fornebu brygge.
– Det er i denne fasen man har størst mulighetsrom til å finne gode klimaeffektive og ressursbesparende løsninger, sier hun.
Det jobbes kontinuerlig med å finne flere mulige sirkulære løsninger for bygg, nabolag og marine konstruksjoner. Utenom å benytte ombruksmaterialer i utbyggingen, skal Fornebu brygge bygges slik at det selv kan ombrukes en gang i fremtiden. Det vil si at bygningskomponenter designes for å kunne demonteres. Det øker bygningsmassens fleksibilitet.
– I tillegg vurderes løsninger for å redusere ressursbehovet på området gjennom sirkulære kretsløp for energi, vann og organiske ressurser, fortsetter hun.
Blant annet kan det bli aktuelt å samle og lagre overvann for vanning av grøntområder, samt å legge til rette for urban matproduksjon.
Leirpoll har utført innledende klimagassberegninger for området i henhold til FutureBuilt ZERO-O som tar for seg utslipp fra bygningsmasse, transport, landskap og infrastruktur.
Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Dette er et viktig verktøy for klimavennlig områdeutvikling som kan brukes til å belyse de største utslippspostene og identifisere de viktigste klimatiltakene, slik at utbygger kan ta veldokumenterte beslutninger i prosjektet for å redusere utslipp og ressursbruk, sier hun.
Tanken er at i samarbeidet med FutureBuilt skal Fornebu brygge bli et forbildeprosjekt for byggenæringen, med innovasjonsprogram og som utstillingsvindu.
– Som del av Futurebuilt-tilnærmingen er også solceller, energieffektive bygg, bærekraftige materialvalg og sosial bærekraft del av tiltakene vi har i prosjektet, sier Thorbjørnsen.
Planforslaget for Fornebu brygge sendes snart inn. Thorbjørnsen forventer at det kan førstegangsbehandles etter kommunevalget en gang i november 2023. Deretter legges forslaget ut til høring. Fremdriften videre avhenger av kommentarer og innspill til høringen.
– Vi antar at vi kan starte opp byggingen innen et år etter at reguleringsplan er vedtatt. Det forventes at samlet byggetid minimum vil være fire år sier Thorbjørnsen.
Hvem som flytter inn da, er foreløpig ikke bestemt.
– Vi har hatt samtaler og møter med ulike aktuelle aktører innen næringslivet og akademia, og andre mulige samarbeidspartnere, sier prosjektdirektøren.
– 80 prosent av bygningsmassen som kommer til å stå i 2050 er allerede bygget. Vi må ha et bærekraftperspektiv, med fokus på å rehabilitere fremfor å bygge nytt, sier viseadministrerende direktør Kim Kr. Nordli i Boligbyggelaget Nord, Bonord.
Bonord forvalter rundt 13.000 boliger gjennom 430 boligselskaper, og er den største private eiendomsforvalteren i Nord-Norge. De har nær 90 ansatte fordelt på 30 selskaper i konsernet. Antall medlemmer er 26.000.
Mens man tidligere har flikket litt nå og da, er Nordli opptatt av at boligselskapene de forvalter tar helhetlige løft fremover. Han viser til flere grønne prosjekt blant Bonords boligselskaper.
Først ut var Krokelva borettslag, som var ferdig rehabilitert våren 2022. Prosjektet var det første i Norge som fikk grønt rehabiliteringslån fra DNB.
Kim Kr. Nordli, viseadministrende direktør i Bonord. Foto: Marius Fiskum
– I hovedsak dreide denne rehabiliteringen seg om etterisolering, utskifting av vinduer og tilførsel av balansert ventilasjon. Gammel bygningsmasse er i ofte ikke tett, så effekten av å være nøye med tetting av vegger er stor. Alle materialer som er benyttet har lang levetid. Kombinasjonen royalkledning og plater har tilført estetiske kvaliteter, og gir på samme tid en vedlikeholdsvennlig fasade, sier Nordli.
Hver femte bolig i Norge er bygget av norske boligbyggelag. Det gjør at de har et særskilt ansvar for å ha fokus på sirkulær økonomi, og kan spille en stor rolle i å nå målene i Parisavtalen, mener Nordli. Sammen med samarbeidspartnere er Bonord i gang med eller vurderer flere tiltak for gjenbruk og ombruk i rehabiliteringssammenheng.
– En rekke tiltak kan gjøres uten stor organisering. Hvis vi skal skifte ytterdører i 200 enheter, ville de tidligere kanskje blitt flis. I stedet kan disse dørene ombrukes til for eksempel byggeplassdører til en brøkdel av prisen, i stedet for at de kjøper nytt. OSB-plater, som legges slik at tunge kjøretøy ikke ødelegger bakken, kan brukes om igjen. Et av borettslagene våre solgte betongheller på Facebook. trevirke, for eksempel, kan gjenbrukes til utlekting om det er i eget prosjekt, sier Nordli.
I et eksisterende prosjekt kan man ombruke endel materialer mer knirkefritt. Men veldig mye i et byggeprosjekt går til kverning, og blir ikke redistribuert. Nordli mener mye av grunnen er et lovverk som ikke henger med i tiden.
– Byggebransjen kalles ofte 40-prosent-bransjen på grunn av utslipp, energiforbruk og avfall. Min erfaring er at eiendomsutviklere og entreprenører ønsker å bidra til det grønne skiftet. Utfordringen i ombrukssammenheng er at lovverket ikke følger virkeligheten.
– På hvilken måte?
– Det finnes få gode systemer som gjør at man kan kjøpe noe brukt og bruke til nye prosjekt. Skal man for eksempel føre inn en brukt komponent i et nybygg, må man ha dokumentasjon på produktet. Noen må jo ha ansvaret med tanke på reklamasjon og levetid. Hvis man ikke har denne dokumentasjonen, kan det naturligvis ikke brukes. Per i dag er det for vanskelig å skaffe dokumentasjon.
– Hva må til?
– Klyngen Proptech Innovation i Bergen, der vi også er med, har et superspennende prosjekt nå, der de utvikler et system som kvalitetssikrer alle ledd i verdikjeden knyttet til ventilasjonsrør. De har begynt å knekke koden. Jeg har troen på at lovverket følger etter, men det går for tregt. Også andre aktører holder på med spennende ting. I kjølvannet av at sirkulærtankesettet stadig griper om seg, dukker det opp en rekke spennende «start ups».
Enkelte av Bonords rehabiliteringsprosjekt har hatt opp mot 68 prosent energibesparing. Snittet er rundt 40 prosent.
– Nord-Norge har vært forskånet for høye strømpriser, men fra 2027 er kraftoverskuddet i nord brukt opp. Vi må tenke helhetlig, og se på alternative energibærere, slik at når vi kommer til 2027 har vi løsninger på solcelle, brønnvarme og kanskje også vind, sier Nordli.
Et av de seneste prosjektene til Bonord er Øvre Kroken, et clusterprosjekt med fire bygg i hver og rundt 470 enheter. Der bygges det 450 kvadratmeter med solcellepanel i clustrene, i tillegg til at det bores rundt 128 brønner. Dermed vil strømkostnadene bli vesentlig lavere for andelshaverne.
– Øvre Kroken er et nybyggsprosjekt som bygges etter BREEAM Very Good. BREEAM gir oss et rammeverk for å ha fokus på optimalisering av det miljø og klimamessige gjennom hele byggefasen, avslutter Nordli.
Tre år før rapporteringsplikten trer i kraft ønsker byggevareprodusenten å vise status i arbeidet med miljømessige, sosiale og økonomiske forhold, og konkretisere veien videre.
– Bærekraft har vært viktig for Hunton i mange år, men det er først i år at vi har utarbeidet en egen bærekraftrapport, sier administrerende direktør Arne Jebsen.
Alle Huntons egenproduserte produkter består hovedsakelig av trefiber fra granflis, som er et biprodukt fra sagbruk med en transportavstand til fabrikken på cirka 50 kilometer i snitt. Akkurat som grantreet i skogen lagrer trefiber karbon.
– Produktene våre fortsetter lagringen av karbon så lenge de er i bruk. I alt 53 600 tonn CO2e lagres i produktene vi produserte i fjor, mens summen av vårt direkte utslipp fra produksjon og energiforbruk var 5 703 tonn CO2e, forteller Jebsen.
Dette er ingen hvilepute for selskapet.
– Vi har store ambisjoner og mange tiltak vi jobber med. Vi skal hele tiden bli bedre på de direkte og indirekte aktivitetene våre, og drive virksomheten med minst mulig klimafotavtrykk, sier Jebsen.
Tidligere i år avdekket bransjeundersøkelsen Byggevarebransjen i fokus 2022, utført av Jarl Thorstensen på oppdrag fra bransjen, at markedet assosierer Hunton med det grønne skiftet. Her plasserte både utførende byggmestere og byggevareforhandlerne Hunton øverst på listen.
– Vi ser at tre- og isolasjonsprodusenter oppfattes som bærekraftige. Vår viktigste oppgave fremover er å bli 100 prosent sirkulære, og her har vi mange gode og spennende prosjekter på gang, sier Jebsen.
Snittalderen blant de ansatte var 44,5 i år, men aldersgruppen under 35 år øker. Kvinneandelen er fortsatt lav med 15 prosent, men over snittet sett med bransjeøyne. I alt 17 nasjonaliteter er representert.
– Vi ønsker oss flere kvinnelige jobbsøkere og fokuserer på å være en attraktiv arbeidsplass for alle. For å kunne tilby språk- og arbeidspraksis har vi en god tradisjon for å samarbeide med ulike kompetansesentre, noe vi vil fortsette med, sier Jebsen.
Hunton Fiber AS oppnådde driftsinntekter på 700 millioner kroner i 2022, som er en økning på 15,9 prosent fra året før. I Norge bidro lanseringen av Hunton Komplett sterkt – en tjeneste som gir raske pris- og mengdeestimat på byggeprosjektene. Sterkest var veksten i Sverige med 24 prosent, men alle konsernets hovedmarkeder styrket seg fra 2021. Selskapets eksportandel for egenproduserte produkter er nå på 60 prosent.
Nøkkeltall Hunton Fiber Konsern:
MNOK 2022 2021
Omsetning 700 604
EBITDA 71 52
Driftsresultat 52 33
Årsresultat 41 25
Ruukki vil levere de første sandwichpanelene, fasadekledningen og takproduktene av fossilfritt stål noensinne til kunder som deler Ruukkis høye bærekraftsmål. Produktene av fossilfritt stål vil bli produsert ved Ruukkis fabrikker i Alajärvi og Vimpeli i Finland, Pärnu i Estland og ved Plannjas fabrikk i Järnforsen i Sverige. Utslipp fra produksjonsfasen minimeres ved å bruke grønn energi samt at alternativer for materialer og logistikk med lavest mulig miljøbelastning velges.
– Vi streber etter å lede stålindustrien mot en karbonfri fremtid. Byggeindustrien er en av de viktigste industriene som bruker stål og den står for mer enn 50 prosent av den globale etterspørselen. Ved å introdusere fossilfritt stål i byggeprodukter kan vi sammen hjelpe bygg- og eiendomssektoren med å redusere karbonavtrykket betydelig, sier Thomas Hörnfeldt, VP Sustainable Business ved SSAB.
– Som en del av SSAB er vi ekstremt stolte over å være det første selskapet i verden som leverer byggeprodukter med fossilfritt stål til kundene. Bruk av fossilfrie råvarer vil kraftlig redusere våre produkters livssykluspåvirkning; men det er bare en del av det vi gjør for å redusere vår miljøpåvirkning. Vi streber konstant etter å utvikle våre prosesser og vårt tilbud, samt samarbeide med likesinnede samarbeidspartnere med sikte på å levere karbonnøytrale byggeprodukter til våre kunder i fremtiden, sier Sami Eronen, president i Ruukki Construction.
I tråd med bærekraftløftet, som ble gitt allerede i 2019, har Ruukki forpliktet seg til å være det første selskapet som tilbyr byggeprodukter av fossilfritt stål. Ruukki har systematisk redusert utslippene fra driften, med mål om å oppnå 25% reduksjon av utslipp innen 2026. Det flerårige investeringsprogrammet tar sikte på å redusere bedriftens og produktutvalgets miljøpåvirkning.
– Vi forstod raskt at interessen for å delta var stor, men dette overgikk våre villeste fantasier, sier Tommy Hagenes.
Sammen med Martin McGloin driver han teknologipodcasten Praktisk Proptech. For bare noen uker siden inviterte de til proptech-dugnad, hvor målet er å ta Norsk Maritimt Museum på Bygdøy fra et utdatert, dumt bygg, til et energieffektivt og smart bygg med fremtiden foran seg.
Dugnaden er delt i to, hvor første del gikk av stabelen 14. juni. Mer enn 130 prop- og byggspesialister fra mer enn 50 selskaper møtte altså opp.
– Her er det alt fra nystartede proptech-selskaper til teknologi- og bransjegiganter. Undervisnings- og forskningsinstitusjoner er også representert. Det er intet mindre enn fantastisk, sier Martin McGloin.
Del én av dugnaden handler om å samle innsikt. Hvordan står det egentlig til med bygget fra 1958. Hvordan er innklimakvaliteten, hvordan er energiforbruket og hva er det egentlig av de tekniske anleggene som kjører når og med hvilken intensitet?
– Før vi kan gå i gang med tiltak må byggets kartlegges. Vi må få innsikt. Derfor ble bygget gjennomgått fra topp til tå. Det ble blant annet 3d-skannet, samtidig som en rekke ulike sensorer ble installert for å samle data om fuktighet, inneklima og energibruk, sier McGloin.
En av de som deltok var gründer og CFO i Airthings, Erlend Bolle.
– Jeg elsker dugnad, så for oss i Airthings var det en selvfølge å delta på et slikt arrangement, sier Bolle.
Det norske tech-selskapet utvikler og produserer smarte IoT-sensorer som måler inneklimakvalitet i bygg. Sensorene som selges over hele verden, kan også brukes aktivt i styringen av bygg. Bolle mener dugnaden er et fantastisk tiltak som setter bygg- og eiendomsbransjens utfordringer på dagsorden.
– Skal vi nå målene om å redusere energiforbruket i bransjen, så må eksisterende bygningsmasse oppgraderes. Denne dugnaden viser hvordan det kan gjøres, sier Bolle.
Også seniorforsker, Sverre Bjørn Holøs, fra Sintef Community var til stede.
– Vi synes først og fremst at det er veldig morsomt å se så mange kloke mennesker løpe rundt på en slik dugnad. Vi er derfor veldig spent på hva som kommer ut av dette til slutt, sier Holøs.
SINTEFs tilnærming til utfordringer er nok en noe annen enn en slik dugnad.
– Jeg lurer derfor litt på hva som skjer om man bare «gunner på». det er noen interessante forskningsspørsmål der i seg selv, sier Holøs.
Norsk Maritimt Museum er altså målet for dugnaden. Da museets første byggetrinn stod ferdig i 1958 representerte det et friskt pust i norsk arkitektur og gjennom fem byggetrinn i perioden fra 1958 til 1974 ble det et viktig og markant byggverk. God arkitektur til tross, byggets tekniske kvaliteter har ikke hengt med i tiden.
– Bygget fyres med bioolje og er uten noen former for styring, sier Haakenstad, som fortsatt er litt i sjokk over at dugnaden for museet faktisk finner sted.
Nylig ble årskonferansen til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) avholdt. Ebbe Lind Kristensen, divisjonsdirektør i COWI, deltok i en panelsamtale om temaet kompetanse for en bærekraftig fremtid.
– Framtidens arbeidsplasser står overfor komplekse samfunnsutfordringer. Vi skal bygge bærekraftige samfunn, lykkes med grønn omstilling og løse store, komplekse problemer på veien dit. Felles for utfordringene er at de krever kompetent arbeidskraft – og det i store kvanta. Det krever at vi utdanner flere teknologer og ingeniører, samt legger tilrette for å samarbeide på tvers av landegrenser, sier Kristensen.
Siden bærekraft er noe som opptar de fleste, fører dette til økt kamp om folka «alle» vil ha. Panelsamtalen diskuterte hva vi kan gjøre med den tilsynelatende begrensede tilgangen på kompetanse.
En fersk NIFU-rapport viser at det i fremtiden vil være stort behov for kompetanse innen en rekke områder. Hvis vi skal lykkes med den grønne omstillingen trenger vi teknisk kompetanse, særlig innenfor IKT og elektrofag og kompetanse innenfor sirkulærøkonomi, digitalisering og bærekraft innen de fleste yrker.
Videre viser rapporten at det vil være behov for kompetanseheving av eksisterende ansatte i retning grønn omstilling, samt at det vil være nødvendig med utenlandsk arbeidskraft.
NAV-direktør Hans Christian Holte, som også deltok i panelsamtalen, pekte på endringer i tilgangen til utenlandsk arbeidskraft som en del av bakteppet.
– Situasjonen før pandemien var at Norge, i mange bransjer, baserte seg på utenlandsk arbeidskraft. Det kan vi ikke gjøre i dag. Det skyldes blant annet at endringer i økonomien til mange av landene som hadde arbeidsinnvandrere til Norge har gitt mindre tilførsel av arbeidskraft fra utlandet, sier Holte.
NAV-direktøren mener at arbeidsgiverne har et stort ansvar når det kommer til inkludering.
– Man må senke terskelen for hva man krever, og hva man søker etter i en stillingsutlysning. Mange som står utenfor arbeidslivet blir gode arbeidstakere når de får litt tid på seg. Det krever tilpassing, men det kan løses, sier han.
I samtalen deltok også Heidi Sørensen fra klimaetaten i Oslo kommune. Hun er enig i at arbeidsgivere har mye ansvar, men peker og på politikerne.
– Vi kan ikke gjøre alle ting samtidig, det er ikke kapasitet og kompetanse til det. Ingen grønn omstilling- eller innovasjonsbedrift er i nærheten av å kunne konkurrere med de betingelsene som offshore kan konkurrere på, annet enn på motivasjon. Summen av dagens politikk er at vi rir to hester samtidig, at vi skal ha verdens største havvindssatsing og samtidig skal fortsette å drive med fossil energi, gjør at vi blir kompetansesprengt, og faren er stor for at det er klimaomstillingen som taper, sier Sørensen.
Kristensen pekte på noen av løsningene som Birgit Farstad Larsen, administrerende direktør i COWI, løftet frem i en kronikk i Dagens Næringsliv 21.mai 2023: Vi må se utenfor egne landegrenser og satse mer på globalt samarbeid.
– Én ting er naturligvis å inkludere de som står på kanten av arbeidsmarkedet i dag. Det har vi alle et ansvar for å bidra til. Samtidig må vi utnytte den tilgjengelige kapasiteten og kompetansen som finnes verden over. Det er mange som både har kompetansen og som vil bidra til omstillingen i Norge. Vi må se hvordan vi i større grad kan jobbe på tvers av landegrenser og invitere internasjonal kompetanse inn i norske prosjekter, sier han.
På spørsmål om hvilken kompetanse de er ute etter, trakk klimaetat-sjefen frem viktigheten av de som ønsker å ta en pådriverrolle.
– De kan faget sitt, og må være villige til å gå inn i en pådriverrolle. De må være gode på å sette seg inn i komplekse utfordringer raskt, og ha relasjonell kompetanse. Om man ikke har det, så kommer vi ikke videre, innleder hun.
Kristensen fortalte om viktigheten av å tenke langsiktig, samtidig som man håndterer de kortsiktige behovene.
– Vi ser etter den kompetansen vi trenger her og nå, men også den langsiktige kompetansen som handler om hva vi skal gjøre og hvilke utfordringer vi skal løse om 10, 20 og 30 år, sier han.
Han forteller at måten man tenker business på må endres. Det veletablerte trekløveret «tid, kvalitet og pris» må utvides til å også romme «bærekraft» som et minst like viktig parameter i investeringsbeslutninger, offentlige anskaffelsesprosesser og designutvikling.
Han løftet frem COWIs strategi, FUTURE-NOW, som har tatt tydelige bærekraftsvalg, som et bevis på at tankegangen også gir business.
– Vi må sikre at unge, dyktige mennesker vi ønsker å ansette, kjenner seg igjen i visjonen og formålet vårt. Vi har tatt et tydelig standpunkt på at vi ikke skal jobbe med fossile prosjekter. Vi skal kunne dokumentere at prosjektene i porteføljen vår bidrar til å flytte samfunnet i en mer bærekraftig retning, sier Kristensen.
Når det kommer til rekruttering, har den nye strategien ført til endringer i selve intervjuprosessen, forteller divisjonsdirektøren.
– Formål, mening og hvordan vi kan flytte oss som bedrift og de kundene vi jobber sammen med i våre prosjekter er viktig. Dialogen i intervjusituasjoner er blitt annerledes og mye mer fokusert i en retning av hvordan vi kan være med å sikre den grønne omstillingen.
Også Sørensen peker på at bærekraft dukker opp i rekrutteringsprosesser hos klimaetaten.
– De som søker hos oss ønsker å jobbe med klima- og klimagassutslipp. Jeg har ansatt nyutdannede som har tatt utdannelsen sin kun fordi de vil jobbe med klima. Da jeg vokste opp kjente jeg ingen som ble sivilingeniør for å jobbe med klima, nå er det ganske vanlig.
Spørsmålet om hva bærekraftkompetanse egentlig betyr i praksis, dukker opp.
– Det å ha en grunnleggende forståelse for de utfordringene vi står overfor, både på klima, natur, sosial bærekraft og utviklingskompetanse summerer vel opp det viktigste, sier hun og legger til:
– Jeg tror hele begrepet rundt grønnvasking er søskenbarnet til en utvikling med mange bærekraftansvarlige. Å få kompetansen inn i kjernevirksomheten og sørge for at de som jobber med det, er de som kan og skjønner bærekraft best, er ekstremt viktig.
COWI-direktøren liker å skille mellom «grønn» og «bærekraftig».
– En av mine yndlingsarkitekter, Jan Gehl, har formulert at «an endless number of green buildings doesn’t make a sustainable city». Det å skjønne sammenhengen mellom enkeltprosjektene er viktig. Vi må se på hvordan vi, med tanke på biodiversitet, natur og mangfold, kan få ned utslipp. Det er ikke et spørsmål om vi kun skal jobbe med det grønne eller det bærekraftige, men vi må tenke helhetlig i alt vi gjør.
Fredag 2. juni 2023 ble NIFUs årskonferanse avholdt. Panelsamtalen bestod av Ebbe Lind Kristensen fra COWI, Heidi Sørensen fra klimaetaten i Oslo kommune, NAV-direktør Hans Christian Holte og NIFU-forsker Lina Ingeborgrud som var ordstyrer.
Ifølge de involverte ekspertene er det verdens første i sitt slag og resultatet viser en reduksjon i GWP total* med hele 56 prosent sammenlignet med selskapets tilsvarende produkt.
Miljøvaredeklarasjonen er den første i sitt slag i verden og resultatet har vist seg å være enda bedre enn den originale livssyklusanalysen.
Å velge å mure, pusse eller støpe, er klassiske og permanente byggeteknikker. Materialene er energieffektive takket være god isolasjon og muligheten til å lagre varme. De er også vedlikeholdsfrie, brannsikre og varer lenge, ofte i flere generasjoner.
Dette er en kronikk av Karoline Igland, arkitekt og markedssjef i Henning Larsen. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bedrifter gjør sosiale tiltak i dag, som å rapportere på Åpenhetsloven, aktsomhetsvurderinger og praktisering av ansvarlig næringsliv – med hva med selskapets bidrag til nærmiljøet og byen rundt?
Sosial bærekraft er et vidt begrep som favner ulike faktorer. Regjeringen definerer blant annet sosial bærekraft som helse og livskvalitet, lik tilgang til ressurser og goder, inkludering, tilhørighet og trygghet.[1] I byutviklingssammenheng snakker vi ofte om sosial bærekraft som en faktor som bidrar til økt sysselsetting og aktivitet, tilpasset ulike brukeres behov. Som næringsliv i første etasje, parker, eller offentlige oppholdsrom, som gjør at folk bruker byen mer.
Foto: Henning Larsen
Det er ikke til å stikke under stol at byfortetting og sentralisering gjør at noen samfunnsutfordringer blir forsterket. Flere faller utenfor og de offentlige velferdsordningene blir satt under press. Samtidig står vi overfor en klimakrise som stadig bringer med seg flere utfordringer. Vi må tenke nytt rundt hvordan vi finansierer og drifter velferd.
Det er i grunn veldig enkelt: En attraktiv, trygg og inkluderende by gagner alle. Både de som eier byggene, de som arbeider der, bor der, og andre som bruker byen. Seriøse eiendomsutviklere vil mene at det er mulig å skape samfunnsnytte samtidig som de driver forretning. Det inngås stadig flere innovative samarbeid mellom offentlige og private aktører i Oslo. Hva er neste steg?
Vi må starte med å telle og rapportere på de myke verdiene. Økonomidirektørene må kunne gå til sine styrer og gjøre rede for om investeringen har vært verdt innsatsen. Styremedlemmene trenger mer kunnskap om hva sosial risiko og påvirkning er. For eksempel standarder som OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og hva påvirkning på mennesker handler om, i kontekst av byutvikling. Bedrifter som påvirker sitt nærmiljø, enten som gårdeiere eller leietakere, bør se på hvordan de kan gjennomføre reell rapportering. Hvordan kan eventuelle positive, sosiale bidrag støttes av bedriftens daglige drift og kjernevirksomhet? Hva må gjøres for at dette bidraget skal oppleves autentisk, meningsfylt og i tråd med selskapets strategi og merkevare? Kanskje selskapet må revurdere den rollen og posisjonen de har i dag eller ønsker å ta.
Det finnes flere forretningsmodeller for sosial bærekraft. Måling og vektlegging av forskjellige tiltak vurderes ulikt. Jeg tror vi vil se en kombinasjon av flere modeller i fremtiden.
En trend er såkalt social purpose businesses. Det man på norsk kaller en aktivitetspartner. Felles for disse er at de leverer en totalpakke. En bedrift, organisasjon eller sosial entreprenør har identifisert et behov som de ønsker å løse gjennom ulike tiltak. Da blir ytelsen en forretningsmodell i seg selv, som både gir profitt og sosial verdiskaping.
En annen tilnærming som vi foreløpig har sett lite av i eiendomsbransjen i Norge, er investeringer i form av effektkontrakter og andre typer sosiale investeringer. Investorene investerer for å få en løsning gjennomført, så dokumenteres resultatene, før det skjer en tilbakebetaling når ønsket effekt er oppnådd. Jeg er nysgjerrig på om vi vil se flere av denne type avtaler mellom det offentlige og det private i fremtiden.
Løsningen kan også ligge i måten vi samarbeider på. Eiendomsbransjen som helhet bør se på om vi utnytter eksisterende forum optimalt; grunneierforum, områdeforum eller næringslivsforeninger. Er sosial bærekraft på agendaen? Hvis vi skal lykkes med et inkluderende byliv, burde det vært andre aktører med fra start? Og ikke minst: hvem stiller de kritiske spørsmålene?
Om 15 år er forhåpentligvis det sosiale en like naturlig del av risikostyring som klima og miljø har blitt de siste årene. Jeg vil oppfordre virksomheter som skal rapportere på Åpenhetsloven, til å ta flere diskusjoner om hvilke positive ringvirkninger man ønsker å skape rundt virksomheten. Om vi lykkes med å få det sosiale aspektet inn som en naturlig del av virksomheters forretning, merkevare og strategi – vil vi kunne se store ringvirkninger i samfunnet.
SE BLADARKIV