Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Det norske markedet for bærekraftige og energieffektive løsninger innen bygg og anlegg får et betydelig løft med det nyetablerte samarbeidet vi har inngått med Eltrode AS. Provstrømspesialisten, vil nå, via dette samarbeidet, kunne tilby teknologiledende varmepumper for oppvarming og tørking av byggeplasser.
– Dette partnerskapet representerer en viktig milepæl i retningen mot mer bærekraftige og utslippsfrie byggeprosesser, noe vi jobber veldig mot, sier Knut Arnestad, daglig leder i Provstrømspesialisten.
Eltrode AS har en lang historie med å lede an i utviklingen av utslippsfrie løsninger for byggeplasser. Med hovedkontor på Sundvollen i Hole Kommune, har selskapet etablert seg som en pioner innen utslippsfri byggvarme. De tilbyr et bredt spekter av produkter og tjenester som dekker hele prosessen fra planlegging til ferdigstillelse av EL til byggeprosjekter. Eltrode AS har skapt et solid omdømme som en pålitelig leverandør med høy kvalitet og god kundeservice. De er kjent for å være teknologileder på området utslippsfri byggtørk og byggvarme og tilbyr utleie, salg og leasing av utslippsfrie varmepumper.
Provstrømspesialisten AS, med hovedkontor og hovedlager i Oslo, har etablert seg som en totalleverandør av provisorisk byggestrøm til bygge prosjekter av ulik størrelse. Selskapet har erfaring med å levere byggestrøm raskt og effektivt over hele Østlandet. Deres engasjement for å støtte byggeprosjekter gjennom hele prosessen – fra planlegging/prosjektering til opp- og nedrigging. Engasjementet med å gjøre byggeplasser mer energieffektive kommer frem i selskapets satsing på utleie av batteribanker, smartskap og solcelle, og nå også varmepumper, i samarbeid med Eltrode.
Samarbeidet mellom Eltrode AS og Provstrømspesialisten bringer sammen deres ekspertise og erfaring for å tilby en helhetlig løsning til byggebransjen. Ved å tilby teknologiledende utslippsfrie varmepumper for oppvarming og tørking av byggeplasser, adresserer de behovet for bærekraftige
praksiser i byggeprosessen. Samtidig gir samarbeidet en unik mulighet for kundene å dra nytte av en omfattende støtte fra to pålitelige aktører som kan håndtere hele spekteret av deres behov.
Dette samarbeidet markerer en viktig milepæl for bærekraftige byggeprosesser. Med deres lange historie, erfaring og en felles visjon om å levere førsteklasses tjenester til bygge bransjen, vil Eltrode AS og Provstrømspesialisten AS fortsette å sette standarden for utvikling og implementering av utslippsfrie varmepumper innen bygg og anlegg. Sammen bringer de energieffektive og miljøvennlige løsninger til byggeplasser på Østlandet.
Teglstein er kjent for sin holdbarhet og lange levetid, men mange bygninger rives ned før teglsteinen har nådd slutten av sin levetid. Deretter knuses det meste av steinen, og selv om den knuste massen ofte blir gjenbrukt til blant annet veifyll, har hele teglsteinen faktisk et stort, uutnyttet, sirkulært potensiale.
Dette potensialet er grunnsteinen hos Gamle Mursten som bruker en renseteknologi for å sikre at teglstein fra rivninger ikke bare knuses. I stedet renses og ombrukes teglen som et upcyclet byggemateriale og gir nye norske bygninger et historisk og estetisk uttrykk.
Hos Wienerberger opplever teglverksbedriften økende interesse for nettopp ombrukte og bærekraftige materialer til byggebransjen, og de har vært i dialog og fulgt Gamle Murstens reise. For Roar Kjos, Country Manager hos Wienerberger Norge, handler samarbeidet ikke bare om å imøtekomme kundenes økende etterspørsel, men like mye om å bidra til en sirkulær fremtid for byggebransjen:
– Vi er veldig fornøyde med dette samarbeidet, og jeg ser det som et helt naturlig skritt på vår bærekraftreise, der vi ønsker å bidra til CO2-besparelse og grønnere teglsteinsalternativer til det norske byggemarkedet. Dette er sirkulær økonomi i praksis, der vi får det beste av to verdener, sier han og fortsetter:
– Vi har knyttet til oss en sterk samarbeidspartner som har et ambisiøst mål om å håndtere 30 millioner tegl til ombruk årlig. Samarbeidet understreker, sammen med våre initiativer på produktnivå, at vi har en målbevisst strategi om å kunne tilby klimavennlige løsninger til byggebransjen, både når det gjelder nye og ombrukte teglstein.
Samarbeidet mellom de to selskapene inneholder særlig én finurlig detalj. Mange av steinene som Gamle Mursten samler inn, er faktisk steiner som Wienerbergers egne teglverk har produsert tilbake på 1900-1970-tallet. Dette betyr i praksis at teglprodusenten tar tilbake både egne og andre produsenters teglstein, som deretter blir renset og klargjort til nye byggeprosjekter. Alt dette bidrar til fortellingen om teglsteinens historie og lange levetid.
Gamle Murstens skånsomme renseprosess bevarer teglsteinens form og kvalitet, noe administrerende direktør hos Gamle Mursten, Claus Juul Nielsen, anser som essensielt for samarbeidet med Wienerberger:
– Våre rensete teglsteiner er kvalitetssikret på samme nivå som nye steiner. Dette betyr at Wienerberger kan markedsføre de rensete teglsteinene på lik linje med deres øvrige sortiment, noe som selvfølgelig er avgjørende for at vi kan levere de kvalitetsproduktene som profesjonelle kunder forventer, forteller han.
Juul Nielsen peker også på at det særlig er Wienerbergers ambisjon om å bidra til en sirkulær økonomi i byggebransjen, som er avgjørende for at de ønsker å samarbeide med en så stor aktør:
– Det betyr mye for oss at vi i fellesskap kan fortelle kunder og samarbeidspartnere at vi nå er klare til å sette ekstra krefter på å samle inn og ombruke teglstein. Det er et byggemateriale med en utrolig lang levetid, og det budskapet kommer enda lenger ut med dette samarbeidet, avslutter han.
De forbedrede teglsteinene lanseres i første omgang på prosjektbasis, men målet er at de skal inngå som en del av det faste sortimentet hos Wienerberger.
Statsbygg er også i år med i bransjesamarbeidet Bygg Arena Arendal, som består av 41 av byggsektorens ledende virksomheter og foreninger. Fellesskapet ledes i år av Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim.
Programmet på Bygg Arena Arendal finner du her.
For Statsbyggs del starter det for alvor opp tirsdag 15. august. Først ut er et frokostseminar om hvordan bygg- og anleggsbransjen er en klimakjempe, som kan løse klimautfordringene. Deretter handler det om hvordan vi kan sikre grønn konkurransekraft dersom Norge blir en klimasinke.
Derfra skal Statsbygg diskutere alt fra kraftproduserende bygg og energieffektivisering til arbeidsplassutforming og farlig avfall. I tillegg skal det diskuteres om arkitekturpolitikken er på ville veier, og om sosial bærekraft er mer enn et moteord uten innhold.
– Like viktig som dette er å møte interessante mennesker og knytte nye verdifulle bekjentskaper. Vi gleder oss til å møte gamle venner og til å få mange nye, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
Norconsult deltar i bransjesamarbeidet Bygg Arena Arendal (BAA), der byggenæringen, Norges største fastlandsnæring, har utarbeidet en felles arrangementsrekke under Arendalsuka. Målet er å bidra til positive endringer i samfunnet og i hverdagen ved å diskutere relevante problemstillinger og påvirke politiske beslutningspunkter.
– Vi håper på bred deltagelse og grundige diskusjoner om hvordan vi i samarbeid med bransjekollegaer og myndighetene kan jobbe litt annerledes i utformingen av morgendagens samfunn, slik at vi når FNs bærekraftsmål og Norges klimamål på minst 55 prosent reduksjon i utslipp innen 2030. Skal vi lykkes må alle steiner snus, vi tar derfor diskusjonen inn i ulike markedsområder, enten det er innen fornybar energi, vann eller arkitektur, sier konserndirektør for kommunikasjon og merkevare, Hege Njå Bjørkmann.
Invitasjon til arrangementer under Arendalsuka: Arrangementsoversikt
Oversikten viser arrangementer hvor Norconsult på ulike måter har vært en viktig bidragsyter.
Mandag 14.08.
Tirsdag 15.08.
Onsdag 16.08
Torsdag 17.08
NB: Endringer i programmet kan forekomme.
Prosjektet har oppnådd svært høye miljøkrav, og er sertifisert med BREEAM-nivået «very good». Basecamp vil bestå av 589 leiligheter samt sosiale fellesarealer når det åpner høsten 2023. Første etasje får resepsjon, kafé og studieområder. I kjelleren blir det treningsstudio, kino og et festlokale.
– Vi er svært glade for endelig å kunne ta steget over sundet og etablere oss i Sverige. Malmö er også en spennende by med en ung og voksende befolkning hvor universitetets og studentenes rolle vil øke fremover. Vi ser frem til å bidra til å styrke Malmö som studiested, ikke minst ved å tilby ytterligere 589 studenter gode boliger, sier Armon Bar-Tur, partner og administrerende direktør i BaseCamp Student.
Malmö er en av Sveriges raskest voksende byer. Nesten halve befolkningen er under 35 år, noe som igjen skaper et stort potensiale for økt antall studenter fremover. Basecamp Malmö ligger strategisk til nær universitetsområdet, og vil øke Malmös tilbud av studentboliger med 30 prosent.
Lars Gitz Architects er det prisbelønte arkitektkontoret bak prosjektet, og de hadde strenge betingelser å forholde seg til, både fra Malmö kommune og fra byggeforskriftens krav til utforming av studentboliger.
– Malmö kommune hadde utarbeidet en streng lokal plan for området, som fastsatte maksimalt antall kvadratmeter som kunne bygges, samt maksimal byggehøyde og fasadehøyde. Planen fastsatte også hvordan bygningene skulle plasseres. I tillegg måtte den svenske byggeforskriften følges, med presise krav til utformingen av en studentbolig, som for eksempel korridorbredde, frie flater i boligen, lengde på kjøkkenbordet, minstemål på toalett/bad m.m. Disse kravene resulterer i uforholdsmessig store boliger, og størrelsen på bad/toalett var en stor utfordring i prosjektet. Vi ønsket å lage noe mindre boliger og heller designe virkelig gode og store fellesarealer med fokus på det sosiale. Vi måtte også oppfylle strenge økonomiske krav som følge av av dette er studentboliger. Det kreative for oss var å skape spennende og flotte sammenhengende fellesarealer som gir gode rammer for studentenes sosiale interaksjon. I tillegg hadde vi liten frihet til å bearbeide det kreative uttrykket i fasadene, sier Lars.
– Hva er viktig å vurdere når man designer studentboliger? Hvordan vil fremtidens boliger se ut?
– Jeg mener at vi som arkitekter og byggherrer har et stort samfunnsansvar når vi skaper nye boliger for studenter. I denne konstruksjonen prøver vi å ta samfunnsansvar ved å skape mange ulike felles lokaler som sosiale samlingspunkter for den enkelte student. For cirka hver 20. bolig har vi i tillegg skapt felles oppholdsrom og kjøkken, som skal få den enkelte student ut av egen bolig for å delta i hyggelige og håndeterbare fellesskap. I fremtidens boligbygging vil det bli mye større fokus på samfunnet som samlingspunkt for det gode liv, for alle aldersgrupper. De enkelte boligene blir mindre, men det blir flere fellesarealer. Generasjonene vil også bli mer sammenvevd.
– Om vi ønsker å oppfylle kravene om gjenbruk som EU har satt er vi nødt til å ta tak i avfall fra byggenæringen, og da spesielt betongavfall. Enorme mengder betong vil havne på deponi om vi ikke har alternative løsninger. Betong er en verdifull ressurs som det krever mye å produsere. Den må derfor ombrukes i størst mulig grad, sier seniorrådgiver Cathrine Eckbo ved Norges Geotekniske Institutt. Hun tar doktorgrad i betonggjenvinning ved NMBU.
Det er flere som forsker på metoder for å øke betonggjenvinning. Eckbo ser på muligheten for å bruke betong som baselag for å redusere sur avrenning fra syredannende bergarter og miljøkonsekvensene av å gjenvinne betong i blant annet bygging av vei, slik at miljøgifter ikke spres i naturen. Hun opplever at det er vilje og initiativ i betong- og byggebransjen til å øke gjenvinningsgraden.
Cahtrine Eckbo. Foto: NGI
– Det er også mulig å bruke betong i stedet for pukk i for eksempel bygging av vei, støyvoll og parkeringsplasser. I tillegg kan det brukes til utfylling. Dette gjøres noe i dag, sier hun.
De største utfordringene er regulatoriske. Det mangler et regelverk som fremmer gjenvinning. I dag er det tunge, krevende og kostbare prosesser, og mange ender med å sende betongen på deponi selv om de ønsker å gjenvinne. I tillegg finnes det miljøutfordringer. Betong som er synlig forurenset av oljesøl eller maling kan ikke gjenvinnes. I tillegg inneholder betong en del uønsket krom 6.
– På NGI har vi gjort forskning som viser at det lekker en del krom 6 ut av knust betong, men vi så også at når betongen utsettes for en miljøforandring immobiliseres så og si alt kromet, slik at den utgjør liten eller ingen kilde til forurensning. De kjemiske forutsetningene som må være på plass for at krom 6 skal kunne spres, ble borte. Dette skjer når man blander betongen med organisk materiale, slik man ofte gjør når betongen brukes til veibygging, støyvoll og lignende.
Det forskes mye på alternativer til sementen i betong, noe som vil ha god klimaeffekt. Løsninger for å bruke gammel betong i ny betong, slik man er på god vei til å finne, vil gjøre betongproduksjonen mer bærekraftig og samtidig bedre avfallsregnskapet.
Av positive effekter av økt gjenvinningsgrad nevner Eckbo følgende:
Boy-Arne Buyle er laboratorieleder på materiallaboratoriet ved Norges arktiske universitet, UiT, i Narvik. Der jobber de med å lage betong som er hundre prosent resirkulerbar.
– Vi kan hvis vi vil. Det som begrenser betonggjenvinningen er standardverket NS-EN 206, som setter sterke begrensninger på hvor mange prosent tilslag man kan ha. Regelverket må fornyes i takt med utviklingen, sier Buyle.
I forbindelse med Circulus-prosjektet i Bodø, der ny flyplass skal bygges og NATO-basen og den gamle flyplassen skal rives, er UiT involvert i et forskningsprosjekt på hvordan man best mulig kan utnytte rullebanen av betong.
– Grus og pukk er ikke-fornybare ressurser. Hvis man skal tenke sirkulær økonomi er det lureste å få mest mulig ut av betongen man allerede har produsert.
Betong som er støpt før CE-merkingen ble innført på begynnelsen av 1990-tallet har store variasjoner i kvaliteten. Det utfordrer gjenbrukspotensialet.
– Det er lettere å gjenbruke betong når man skal rive det som er produsert de siste årene. Men siden betong skal stå i hundre år, tar det en stund før vi er der. Det beste er å bygge i betong og aldri rive det. Man bør heller endre funksjonen til bygningen. Enhver kubikk betong du lar ligge gir store klimabesparelser. Det ses også på løsninger for å prefabrikere betongelementer, og montere dem sammen i stedet for å støpe dem sammen. På den måten kan de senere demonteres og brukes på nytt, konkluderer Buyle.
NAV-bygget i Namsos åpnet i januar 2023. 1 800 kvadratmeter på tre etasjer, hvor NAV leier 1. og 2. etasje. Bygget er det første mellom Steinkjer og Brønnøysund som oppfyller BREEAM-NOR Very Good-standard. Prislappen på prosjektet var på rundt 50 millioner kroner.
Byggherre Credo Eiendom, startet bygging av NAV-bygget i februar 2022, og var ferdig allerede til jul samme år, forteller daglig leder Sten Anders Øien.
– Vi trodde nesten ikke vi skulle klare det, men tok en råsjanse og søkte om byggetillatelse før vi fikk kontrakten. Byggetillatelsen kom samme dag som vi underskrev kontrakten, sier han.
Å bygge bærekraftig og klimavennlig har Credo Eiendom gjort før. Men å bygge etter BREEAM-NOR-kravene var en ny erfaring for både byggherre og entreprenører.
– Det er bygget få slike bygg i Trøndelag og det var en læringsprosess med bratt kurve. Sertifiseringen innebærer forholdsvis heftig dokumentasjonsarbeid på alle aspekt av byggingen, sier Øien.
For å få sertifiseringen stilles det blant annet krav til godt inneklima, lys- og lydforhold og giftfrie materialer. Bygget er tett som et passivhus, med energikrav klasse B. Spesielle armaturer reduserer vannforbruket med 40 prosent. Det er ekstra isolering i grunnen og taket og krav om energimonitorering slik at energien tilpasses etter hvordan bygget brukes. Denne teknologien er sensorregulert.
– Sju forskjellige sensorer registrerer hvert rom og skal styre ventilasjon, lys og varme. Denne delen har krevd en lærings- og innkjøringsfase. Det har ikke fungert optimalt før nå den senere tiden. Det tar tid å bli kjent med den nye teknologien og få den til å virke etter hensikten, sier Øien.
Smartteknologien regulerer varme, lys og ventilasjon, og tilpasser etter hvor mange som er i rommet. Mens gammel sensorikk målte CO2-nivået og justerte ventilasjonsanlegget når nivået var for høyt, er den nye teknologien i forkant.
– Sensorene teller hvor mange som er i rommet, og justerer ventilasjonen etter antallet. Smartteknologien bidrar til å gjøre bygget mer klimavennlig, men bidrar også til å gjøre de ansatte og besøkendes omgivelser mer behagelig, sier Sten Anders Øien.
I smartløsningene levert av Signify, ligger blant annet energioptimering, oppkoblede LED-lysarmaturer som kan fjernstyres, oppholdssensorer som samler inn data om hvordan plassen på kontoret blir brukt. Innendørs navigasjon gir mulighet til å finne og booke møterom og vise vei dit, bio-adaptiv belysning gjenskaper den naturlige dagslyskurven for kroppens naturlige døgnrytme, det er miljøovervåkning og styring av lysressurser, opplyser Kjell Arild Fjell, markedsområdeleder i NTE Elektro AS.
– Dette er et innovativt og fremtidsrettet bygg med fokus på IoT-løsninger (Internet of Things). Ved full utnyttelse vil dette være Trøndelags smarteste bygg, sier Kjell Arild Fjell.
Prosjektleder Stig Olav Barlien i GL Bygg AS uttaler at samspillet med lokale aktører, byggherre og involverte entreprenører og leverandører gjorde fremdriften god.
– Kort byggetid er bestandig en utfordring, men med godt samspill fikk vi en fin fremdrift og et bygg som ble overlevert til rett tid. Lokale aktører bidro til å forenkle byggeprosessen. Vi har hatt en innkjøringsfase på smartløsningene. Det er bestandig en innkjøringstid på tekniske anlegg når alle systemer skal tunes opp mot hverandre, sier Barlien.
Myndighetene har satt krav om at alle byggeplasser skal ha en sorteringsgrad på minst 60 prosent. Barlien forteller at de er enda mer ambisiøse. De har mål om minimum 90 prosent gjenvinningsgrad på avfallshåndtering på alle sine byggeprosjekter. Noe av utfordringen i prosjektet har, som Øien også trekker frem, vært BREEAM-NOR-sertifiseringen. Barlien er derfor svært fornøyd med at dette gikk i boks, og at prosjektet var det første i området med en slik sertifisering.
– Legger du sjelen din i det, får du poengene du vil ha. Grensen for Outstanding er 85 poeng. Vi oppnådde 90,9. Det er vi svært fornøyde med, sier Ine Hereng, miljøsjef i Strøm Gundersen, som hadde totalentreprisen for rehabilitering av Kommunegården i Sandvika.
Kommunegården i Sandvika i Bærum kommune, er totalrehabilitert. Planleggingen startet i 2018, mens byggestart var i 4. kvartal i 2020. Offisiell åpning var 23. mars i år. Til tross for pandemi og krig, med de utfordringene det ga i, ble bygget overlevert til avtalt tid.
Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Det er imponerende av entreprenøren, sier Beate Aasen fra Insenti, som var prosjektleder for byggherren Bærum Kommunale Pensjonskasse.
Før rehabiliteringen rommet bygget 700 arbeidsplasser. Nå har 1.300 dette som arbeidsplass. Alle sentrale velferdstjenester har flyttet inn. Et innbyggertorg er etablert der bæringene kan komme med spørsmål eller forslag til kommunen. I et nytt atrium på nesten 800 kvadratmeter med overbygget glasstak, er det rom for arrangement og aktiviteter, i tillegg til kaffebar, butikk og en kantine åpen for publikum.
– Torget blir tilgjengelig for alle, og er et tilskudd til bylivet i Sandvika som det blir spennende å følge med på nå som det er tatt i bruk, sier Maya Målsnes, ansvarlig arkitekt fra Pilot arkitekter i Oslo.
Samarbeidspartnerne er samstemte i at den gode tonen dem i mellom lettet samarbeidet med å finne løsningene som ga uttelling i form av BREEAM-poeng. Poengsankingen startet tidlig.
– Allerede i forprosjektet startet arbeidet med preanalysen, der vi kartla hvilke poeng som var oppnåelige og ønskelige å ta, og hvordan disse kravene skulle nås i prosjektet, sier Aasen.
Siden det var dokumentert at det var mulig å oppnå BREEAM Outstanding, var risikoen for entreprenørene redusert ved tilbudsgiving.
Etter kontrahering av totalentreprenør Strøm Gundersen, holdt Insenti tett og kontinuerlig oppfølging av prosjektet for å se at man nådde kravene for BREEAM fra preanalysen. Dette ble fulgt opp i særmøter, byggherremøter, og i månedlige statusrapporteringer.
– Da oppdaget vi raskt og i tide, forhold eller utfordringer som krevde justeringer. Slik hadde vi kontroll på poeng, risiko og status hele veien, fortsetter Aasen.
Som arkitekt er Målsnes fornøyd med at de tok vare på de viktigste kvalitetene fra det gamle bygget, samtidig som man ser at det har gått gjennom en positiv transformasjon.
– At det er et velfungerende bygg for brukeren, det være seg ansatt eller de som kommer på besøk, er kanskje det viktigste vi er fornøyd med, sier hun.
Under kartleggingen i den tidlige fasen, der man så på muligheter for gjenbruk og ombruk, kom man frem til at tilstanden på mye materialer og utstyr var lite interessant for gjenbruk.
– Dette er fem år siden. Vi ser nok noe annerledes på ombruk og gjenbruk i dag enn man gjorde i 2018, sier Aasen.
Gjenbruk av bærekonstruksjoner, dekker, søyler og trappekjerner, sparte mye CO2.
– Vi sparer mye ved å ikke bytte ut betong. Kravet i BREEAM var at CO2-utslippene skulle reduseres med 20 prosent. Vår målsetning var 40 prosent. I forprosjektet var vi oppe i 54 prosent, men til slutt hadde vi klart å redusere CO2-utslippene med 59 prosent. Vi klarte det ved hele veien å være bevisst på CO2 i valg av materialer, sier Hereng.
Mens betongkonstruksjoner ble gjenbrukt, finnes det også flere eksempler på ombruk.
– Tidligere heissjakter er gjenbrukt til tekniske sjakter, sier Målsnes.
Poeng ble også samlet ved å tenke lokalmiljø og økologi. Eksempler på det er vern av eksisterende trær i området, utsetting av fuglekasser og etablering av regnbed for insektene.
Rune Nordås og Ine Hereng i Strøm Gundersen. Foto: AF Gruppen/Colin Eick
– Fuglene må jo ha noe å spise inne i byen, sier Hereng med et smil.
Samtidig ble planten kanadagullris, som er uønska i norsk natur, fjernet fra området.
– Den måtte behandles på en spesiell måte og leveres på deponi for uønska arter, sier Rune Nordås, prosjektleder fra Strøm Gundersen.
Energisparing, med installering av nye toalett og vasker med redusert vannforbruk, ga også poeng.
– Storkjøkken bruker mye vann. Vi fikk tak i en oppvaskmaskin med granulatkuler som slår møkka av vasken, slik at det brukes mindre vann, sier Nordås.
All innsats ga imidlertid ikke ekstrapoeng, som prosjektet der bachelorstudenter i produksjonsdesign ved Oslo Met, fikk tilgang til møbeldatabasen med oversikt over møblene Bærum kommune ikke skulle bruke i Kommunegården.
– Studentene utviklet 12 nye prototyper for redesignmøbler til ulike formålsbygg i Bærum kommune. Det ga ingen BREEAM-poeng, men var artig for oss, sier Nordås fornøyd.
Både Hereng og Nordås mener arbeidet med Kommunegården har gjort Strøm Gundersen flinkere til å oppnå BREEAM-poeng.
– Dette var tyngre før, men nå har vi erfaring, slår Hereng fast.
Ifølge Aasen fra Insenti, var nøkkelen til å lykkes den gode planleggingen der muligheter og begrensninger ble kartlagt, at kravene ble kontraktsfestet, og at det var tett oppfølging underveis for tidlig å kunne avdekke eventuelle feil, utfordringer og behov for justeringer.
Aasen trekker også frem gjennomførings- og honorarmodellen som avgjørende for et vellykket prosjekt: Tilbud fra flere entreprenører ved å redusere risikoen deres, god prosess på beslutninger og prosjektering, og innkjøp av underentreprenører i samspill mellom totalentreprenør og byggherre.
For arkitekten var det avgjørende å ha BREEAM med i alle ledd gjennom hele design- og utførelsesfasen. Det kanskje største oppnådde poenget for henne, var det de fikk for universell utforming. Men det var også et poeng som ble krevende å få siden dette ble svært omfattende og involverte alle fag.
Direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening, Guro Hauge, er klar over at det er mye gjenbrukt stål på lager, men det ikke er noe særlig marked for ombruk av stål. Ikke ennå.
– Vi må jobbe med å skape etterspørsel etter de mest klimaeffektive løsningene, sånn at det lønner seg å ha best mulig klimaprestasjon, og det er norsk byggenæring veldig klar for: Man ønsker å konkurrere mer på klima, sier hun.
– Vi har ombrukstål på lager, og vi prøver å få det ut i markedet, men foreløpig går det tregt, sier Ingvald Aase, miljøansvarlig i Norsk Stål.
– Vi har ikke vært vant til å bruke stål på nytt i det hele tatt, så det må lages nye systemer, nye tester. Vi må rett og slett tenke på en ny måte, både byggherrer og entreprenører, mener han.
Aase tror den europeiske standarden for ombruksstål vil være klar høsten 2024, men håper det kan bli et marked før den tid:
– Det avhenger av hva markedet er interessert i og hva man vil. Det er stort engasjement rundt ombruk, men det er dessverre få prosjekter som blir realisert, sier han.
Guro Hauge mener de sirkulære løsningene må profesjonaliseres, slik at det blir kostnadseffektivt å ta dem i bruk.
– Vi trenger at noen tør å ta nybrottsarbeidet innen sirkulære bygg. Og så må vi få opp volumet og et profesjonelt marked, slik at vi får ned kostnadene knyttet både til ombruk og materialgjenvinning, slår hun fast.
Byggenæringens Landsforening ønsker at klimagassregnskapet bransjen må oppfylle i dag skal bli brukt til noe, at det skal kreves mer enn at man bare dokumentere størrelsen på utslippet.
– Det er ingen grenseverdier, så vi har bedt om at man stiller krav om kilo CO2 per kvadratmeter. Det er teknologinøytralt krav som betyr at det kan bli konkurranse mellom de beste klimaløsningene, forklarer Guro Hauge.
– Det ene er jo hvilke krav vi stiller til hele bygningsmassen gjennom byggteknisk forskrift, det andre handler om at det offentlige må gå foran og stille ambisiøse krav, legger hun til.
– Skal vi klare å komme oss gjennom det som skjer nå, med en kraftig oppbremsing i markedet og at vi samtidig skal drive omstilling til et lavutslipps- og nullutslippssamfunn, er det helt avgjørende at det offentlige etterspør mye mer ambisiøse klimaprosjekter, sier Guro Hauge.
Miljøansvarlig Ingvald Aase, håper klimagassregnskap kan føre til at markedet for ombrukt stål våkner. Stål er hundre prosent resirkulerbart og kan brukes igjen og igjen uten at det taper kvalitet eller styrke. Det er nærmest evigvarende.
– Vi har dette stålet på lager uten at vi vet om vi får solgt det, sier Aase.
Han understreker at stål kan være veldig bærekraftig, og at det beste er ombrukt stål. Det å ta stål ut av et bygg og sette det inn igjen i et nytt bygg er det aller beste man kan gjøre med tanke på klima, mener han.
– Spørsmålet er hva du bruker til å kutte ned stålet med og hvordan du flytter det til mellomlager og ut igjen til ny byggeplass. Har du fossilfrie varianter der, kan du jo få et helt nøytralt produkt, forklarer han.
– Vi er jo ikke der ennå, men vi kommer jo dit når vi får elektriske lastebiler. Da er vi på en ekstremt lav karbonvariant, legger han til.
– Ved å konstruere nye bygg med tanke på effektiv montering og demontering kan materialene enkelt brukes om igjen. Økes ombruket vesentlig, vil behovet for å ta ut naturressurser til ny produksjon reduseres kraftig, presiserer Ingvald Aase.
Guro Hauge i Byggenæringens Landsforening, er opptatt av at byggenæringen har en forutsigbar plan, at man vet hvor man skal.
– Vi må kombinere store CO2-kutt med forutsigbare rammebetingelser for næringen, og så må vi lage en forpliktende plan sammen med myndighetene. På den måten vet bedriftene hvilken vei markedet vil gå og kan investere i klimaløsninger fremover, sier hun.
Både Hauge og Aase mener det er mulig å nå Regjeringens klimamål for 2030 alt i dag – hvis man vil. Mange av løsningene har vi, det er bare å ta dem i bruk.
– Det handler mer om å utvikle det vi har, enn å finne nye løsninger, understreker Guro Hauge.
– Poenget er at vi blir bedre underveis, og denne utviklingen må vi bruke til å lage nye løsninger med enda lavere utslipp, billigere og mer effektivt. Alt skal vi ta med oss.
– Det er ingen grunn til at vi nå skal finne på masse nytt, vi trenger heller at vi tar i bruk løsningene vi har, avslutter Hauge.
– Dette blir et bra løft for Aursmoen sentrum og Aurskog-Høland kommune, sier prosjektsjef Jens Olav Kjærstad i Backe Romerike AS.
Backe Romerike AS er totalentreprenør på nye Aursmoen barnehage og skole, et prosjekt som inkluderer en ny 1.-10.-skole, en tiavdelings barnehage, svømmebasseng og flerbrukshall. Prosjektet skal være ferdig i juni 2025. Byggherre Aurskog-Høland kommune har en klar forventning om at prosjektet skal være bærekraftig, både under bygging og i fortsettelsen. De har også satt som mål å bli svanemerket. Totalentreprisekontrakten inkludert forprosjektfasen er på rundt 800 millioner kroner med moms.
Den eksisterende skolen skal rives, med unntak av et rundt 15 år gammelt tilbygg som skal rehabiliteres og bli en del av barnehagen. Som et ledd i svanemerkingen velges miljøvennlige produkter og energiløsninger, både i byggeprosess og med tanke på bruken av bygget, eksempelvis ved at det får energieffektive, tekniske installasjoner. Materialvalg er et viktig bærekraftstiltak.
– Bæresystem i massivtre har ligget som føring fra dag én, og gir betydelig lavere CO2-belastning enn stål og betong. Fasade og kledning blir i hovedsak trepanel. Treverket er mer ømtålig enn stål og betong når det kommer til fuktproblematikk i montasjefasen. Men det er også den eneste ulempen. Ellers er det bare fordeler: Lettere konstruksjoner som gir enklere fundamentering. Lunt og fint innemiljø, og mindre bråk og gjenklang for de som oppholder seg i bygget, sier Kjærstad.
Den gamle skolen er 50-60 år gammel, med bæresystem i betong og teglfasader. Disse massene skal renses, knuses på byggeplass og brukes som fyllmasse. Gjenbruk gir klimabesparelser og økonomisk gevinst.
– Vi sparer transport fra og til byggeplass og trenger ikke kjøpe fyllmasse. Armeringsjernet tas ut og sendes til gjenvinning, men for øvrig kan vi bruke alt til fyllmasse under konstruksjonene der lovverket tillater at vi gjør det.
– Er det planer om ombruk?
– Ikke i betydelig omfang, men noe kan det bli, eksempelvis med inventar og lekeapparater i uteanlegget. Den gamle skolen har nådd forventet levetid, så det er ikke så mye der som er aktuelt for ombruk, sier Kjærstad.
Nye Aursmoen barnehage og skole får passivhusstandard, og blir godt isolert på tak, vegger og gulv. Kjærstad påpeker at en godt isolert bygningskropp er det viktigste tiltaket for å få ned energibruken. På teknisk anlegg blir det nærvarmeanlegg og vannbåren varme. Nærvarmeanlegget er flisfyrt.
Bygningsmassen skal ikke bare brukes av elever og barnehagebarn, men bli et møtested for hele Aurskog. Flerbruk, sambruk og merbruk er med å bidra til bærekraft.
– Ønsket er å samle funksjoner og utnytte bygget best mulig, sier Kjærstad.
Tomten er cirka 45 dekar, noe som blant annet krevde riving av noen kommunale boliger. Skolen rives i juni 2023, og elevene skal ha undervisning i midlertidige paviljonger de kommende skoleårene.
Seniorrådgiver Tormod Lien i Svanemerket, forteller at tre skoler og én barnehage har fått svanemerket i Norge per mai 2023. De har flere søknader inne på pågående prosjekt, deriblant nye Aursmoen barnehage og skole. Man kan oppnå svanemerket dersom man oppfyller til sammen 42 obligatoriske krav og et antall poengkrav innenfor miljø- og bærekraftstemaene energi, kjemikaliekrav, klima, sirkulær økonomi og biodiversitet. De tre siste områdene er betydelig styrket i nylig lanserte reviderte krav.
– Eksempelvis må energibehov ligge 15 prosent under kravene i TEK17, det er krav til innblanding av resirkulert materiale i stål og aluminium, man må unngå et stort antall farlige stoffer og trevirke må komme fra bærekraftig skogbruk, sier Lien.
Arkitektgruppen Lille Frøen kom inn i prosjektet etter at Backe Romerike oppfordret dem til å søke på konkurransen som Aurskog-Høland kommune hadde lyst ut. Arkitekt Pål Andresen synes det er et pluss at prosjektet har tydelige bærekraftsmål.
– Det er positivt at offentlige byggherrer ligger i forkant når det gjelder å prioritere bærekraftig bygging. Det er viktig at man tar på alvor nødvendigheten av å løse de klimautfordringer som kloden står overfor.
Bruk av massivtrekonstruksjoner, og krav om bruk av svanemerkede produkter gjør at man ikke automatisk kan basere seg på løsninger som har vært brukt tidligere. Andresen mener det krever ekstra innsats for å utnytte massivtrekonstruksjoner på best mulig måte i skolebygg.
– Vi har alltid hatt fokus på å prosjektere arealeffektive bygg med gode dagslysforhold. Mange av holdningene vi alltid har hatt til hva som skaper god arkitektur samsvarer med nyere bærekraftsmål, sier han.
Andresen mener bruken av massivtre og trepanel tilfører bygget flotte kvaliteten, og er glad i bruken av naturlige materialer.
– Hvilke arkitektoniske utfordringer gir massivtre?
– Korte spenn gir mange søyler og avstivende massisvtrevegger. Dette er utfordring i et skolebygg over fire etasjer hvor det er store forskjeller i planløsningene oppover i etasjene.
SE BLADARKIV