Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Vinnarane blei kåra av Statsbyggs eigen jury etter innstilling frå Fakultetet for kunst, musikk og design ved UiB. Formålet med Statsbyggs studentpris er å stimulere til eksperimentelle og nyskapande studiar av interiørarkitektur blant framtidige generasjonar interiørarkitektar. Fakultetet nominerte i år tre studentar til prisen.
Statsbygg har som eit av fleire strategiske mål å skape meirverdi for brukarane og samfunnet, og levere berekraftige løysingar. Sørleg når det gjaldt berekraft synest juryen at alle året sine kandidatar bidrog med sine oppgåve og tematikk.
Kristine Matland blei tildelt Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur for prosjektet «SIRKULÆR».
Arkitektur- og byggebransjen blir oppfordra til å finne strategiar som reduserer behovet for nye materialressursar gjennom endringar i sine design-, prosjekterings- og produksjonsprosessar. Med bakgrunn i innovative konsept for ombruk og eit svært omfattande analysearbeid leverer Matland eit vel gjennomført eksperiment til å utforske løysingar som fremjar overgangen til sirkulær økonomi i praksis.
Prosjektet «Sirkulær» bruker bygningsmassen som ein materialbank og utforskar arbeidsmetodar som tek utgangspunkt i det allereie eksisterande. Matland viser i prosjektet sitt ein svært gjennomarbeidde, heilskapleg og analytisk tilnærming, og juryen er imponert over engasjementet og arbeidet som er lagt inn i oppgåva.
Njål Thunold Hatteberg fekk Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur for prosjektet «SVINN».
Arkitektur- og byggebransjen blir oppfordra til å finne strategiar som reduserer behovet for nye materialressursar òg gjennom endringar i sine design-, prosjekterings- og produksjonsprosessar. Hatteberg har overtydd juryen med å ta opp denne utfordringa på ein eksperimentell måte. I oppgåva viser han både korleis produksjonen kan designast for å minimere svinnet, og at svinnet kan bli utgangspunkt for nye produkt, for eksempel at lampeskjermar kan lagast av trespon ved hjelp av bindemiddel. Oppgåva viser at det er mogleg å skape innovative løysingar for møbel- og produktdesign som både er estetisk tiltalande og miljøvennlege.
Prosjektet «Svinn» eksperimenterer med korleis sirkulære prinsipp kan brukast i produksjonslinja. Hatteberg viser ein svært gjennomarbeidde, heilskapleg, og analytisk tilnærming, og juryen er imponert over engasjementet og arbeidet som er lagt inn i oppgåva.
Fra og med 1. januar 2024 skal oppdragsgivere som hovedregel vektlegge miljø med 30 prosent i alle anskaffelser etter den nye miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9.
– Økt fokus på miljø i offentlige anskaffelser, er et viktig tiltak for å sikre gode og bærekraftige leveranser. Sammen med Vaar vil vi kunne gi våre kunder gode råd om hvordan de best skal møte de nye miljøkravene, sier Lise Haaland Eriksen, divisjonsdirektør i Asplan Viak.
De igangsetter arbeidet allerede nå og skal sammen bistå kunder med å etablere egnede tildelingskriterier med tilhørende evalueringsmodeller, men også vurdere om det er grunnlag for å fravike hovedregelen.
– Det er viktig at offentlige innkjøpere setter eksempel. Sammen med Vaar ser vi fram til å hjelpe offentlige innkjøpere med å sette gode, målbare klima- og miljøkrav som bidrar til rettferdige konkurransevilkår og ikke minst, et bedre miljø, sier Jørgen Roberg, gruppeleder for bygg, energi- og miljø i Asplan Viak.
Samarbeidet mellom Vaar og Asplan Viak er en sentral forutsetning for å optimalisere anvendelsen av miljøbestemmelsen. Dette vil også sørge for at selskapene i felleskap bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.
– Vi er selvsagt svært godt fornøyde med den nye avtalen med Asplan Viak. Her ligger det store muligheter på et område hvor begge parter har solide forutsetninger for å være i front gjennom tverrfaglig samarbeid, sier Eivind Thoresen, partner og daglig leder Vaar Consulting.
Et ønske om en samarbeidsavtale med Asplan Viak, var heller ikke tilfeldig. Selskapet er blant Norges ledende innenfor miljø og bærekraft, og har tidligere utarbeidet rapport om beregning av klimafotavtrykk ved offentlige anskaffelser på vegne av Difi (nå Digitaliseringsdirektoratet). I tillegg har selskapet beregnet utslippsramme for klimagassutslipp ved oppføring av bygg på oppdrag fra DFØ.
– Med dette som utgangspunkt kombinert med omfattende miljøerfaring innen samferdsel, er vi sikre på at vi vil ivareta hensynet bak den nye miljøbestemmelsen og andre regulatoriske krav til bærekraft på best mulig måte, sier Thor Beke, managing partner i Vaar Advokat.
I et byggeprosjekt står betong for en betydelig del av klimagassutslippene. Men ved å bruke prefabrikerte betongelementer og erstatte tradisjonell betong med lavkarbonbetong, kan utslippene reduseres kraftig. Utfordringen ligger i å opprettholde betongens egenskaper, som støpbarhet og tidligfasthet, og samtidig holde kostnadene nede.
Veidekke Prefab produserer betongelementer til prosjekter over hele landet fra sin fabrikk på Klepp på Jæren. Bedriften, som tidligere het Block Berge Bygg, har siden 2013 tatt aktive valg for å redusere påvirkningen på klima og miljø. Dette er i tråd med Veidekkes konsernstrategi, der en av bærebjelkene er å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet.
– Veidekke Prefab har omstilt hele virksomheten til å levere de mest klimavennlige betongproduktene som standard, fordi de mener det er det riktige å gjøre. Slik oppnår de utslippskutt som monner, og slik nyter alle kundene godt av utviklingen, enten de stiller krav til utslippskutt eller ikke, sier Catharina Bjerke, bærekraftdirektør i Veidekke.
Aage Tengs, daglig leder i Veidekke Prefab. Foto: Veidekke
– Som elementfabrikk er vi opptatt av klimaeffektiv produksjon. Utfordringen vår har vært å bruke lavkarbonbetong i fabrikkproduksjon. Det vi har fått til, er å innarbeide lavkarbonbetong på en slik måte at fabrikken produserer minst like mye som før. Dermed får alle kundene våre tilgang til produkter med mindre utslipp, sier Aage Tengs, daglig leder i Veidekke Prefab.
Veidekke Prefab har satt mål om overgang til betongtypen Lavkarbon Ekstrem som minimum standard. Etter utviklingsarbeid over flere år, tok man først i bruk betong av type Lavkarbon A som minimumsstandard i produksjonen. Bedriften har gått videre til å bruke type Lavkarbon Pluss i mer enn halvparten av produksjonen og har nå også funnet løsninger for å benytte type CEM IIIB i serieproduksjon i fabrikk.
– Valget med å ta sementtype CEM I ut av produksjonen og erstatte den med CEM IIIB, vil etter hvert gjøre lavkarbon ekstrembetong til standardløsning, som igjen betyr at klimagassutslippene reduseres raskere. I tillegg har vi tatt et tydelig klimavalg ved å fjerne hvit sement fra produksjonen, sier Aage Tengs.
For å kutte klimagassutslipp, har Veidekke Prefab arbeidet systematisk med å endre produksjon, praksis og rutiner. Uten påtrykk fra kunder, er det gjort betydelige investeringer i mer miljøeffektiv drift og utvikling. Denne innsatsen er gjennomført med innspill og bred medvirkning fra medarbeidere, blant annet i form av en handlingsplan der alle forplikter seg til konkrete, målbare tiltak som fremmer det grønne skiftet. Blant investeringene bedriften har gjort, er nytt laboratorium, nytt styringssystem i blandeverk samt ett nytt årsverk for utviklingsoppgaver.
Veidekke vil være bransjeledende på å redusere klimagassutslipp og ivareta miljøet. Veidekkes skandinaviske miljøpris setter søkelys på å heve miljøambisjonene i bygg- og anleggsprosjekter og på hvordan gode miljøvalg i prosjektene fremmer det grønne skiftet.
Dette sier Susanne Seel Bahr, Eiendomsforvalter i kjøpesenteravdelingen i KLP Eiendom.
Nå har samtlige av KLP Eiendoms kjøpesentre fått plaketten fra Miljøfyrtårn på veggen.
– Dette er kjempestort og veldig, veldig gøy, sier Anja Løvåsen, senterleder i Glasmagasinet i Oslo sentrum. I tillegg har Fornebu S, Paleet og Byporten Mall of Oslo også blitt fyrtårnsertifisert. Hvaltorvet i Sandefjord var allerede sertifisert fra før av. Dessuten har hovedkontoret i Oslo også fått sertifisering.
– Vi har gjennomført prosessen sammen i et team med representanter fra alle kjøpesentrene. Det har egentlig vært veldig fint siden vi har kunnet samarbeide og dele innsikt og kunnskap i løsninger og rutiner, sier Anette Øyehaug, markedskoordinator ved Paleet.
KLP Eiendoms avdeling for bærekraft og miljø har vært med i teamet som gode støttespillere.
– KLP Eiendom har alltid vært veldig opptatt av bærekraft og miljø, men denne prosessen har gjort at vi har fått med oss en større del av organisasjonene, sier hun. Både leietakere, leverandører og sluttkunder blir på ulike måter påvirket.
Et kjøpesenter er egentlig et veldig levende og komplisert bygg når det kommer til bærekraft. Det er normalt ganske mange og forholdsvis ulike leietakere, både butikker og restauranter med ulike behov for avfallshåndtering. Noen virksomheter har behov for å håndtere spesialavfall, andre butikker har behov for å bytte interiør forholdsvis ofte. Et kjøpesenter har også ganske lange åpningstider og mange mennesker som kommer inn og ut hele dagen. Dette setter ekstra press på oppvarming og lufting.
– Å gå gjennom en sånn prosess innebærer at vi må gjennomgå en hel del systemer, rutiner og anlegg. Våre driftsavdelinger har alltid jobbet mye med å optimalisere energi, luft, avfall og klima, men nå har vi tatt dette enda et steg og kikket ekstra nøye på hvor vi kan stramme inn. For eksempel slår vi nå ikke på rulletrappene før klokken 10, og vi har gått nøye gjennom belysning og oppvarming i alle bygg. Dette gir over tid utslag på strømregningen og dermed indirekte utslipp, sier Pål Gravdahl ved Fornebu S.
– Vi føler et ekstra ansvar siden vi sitter på et bygg som var verdens første kjøpesenter som oppnådde klassifiseringsnivået BREEAM Outstanding – og dermed verdens mest miljøvennlige kjøpesenter. Nå ønsker vi også å bli enda mer miljøvennlige i driften, forteller Gravdahl.
– At vi blir miljøsertifisert innebærer en del endringer for våre leietakere. Det er viktig for oss at de også er med. For eksempel innebærer det at vi setter høyere krav til leietakernes innsats i å sortere avfall. Vi opplever at leietakerne har vært veldig positive. Mange av dem har jo selv sertifisert seg hos Miljøfyrtårn, sier Seel Bahr.
– Bærekraft dreier seg også om sosial bærekraft, altså ikke bare om miljø, men også arbeidsmiljø, sier hun. Hvordan tar man godt vare på de ansatte? Hvordan skaper man et inkluderende arbeidsliv? Hvordan skaper man et godt og attraktivt arbeidsmiljø?
– Dette er spørsmål som vi hele tiden prøver å besvare, legger hun til.
Blant KLP Eiendoms mange leietakere bor det mange bærekraftsperler. I Glasmagasinets underetasje holder den lille motebutikken iSustain til. Her kan du kjøpe brukte designerklær og -vesker. I tredje etasje kan du kjøpe en kortreist lunsj på nyåpnede kaféen Cousins, som gir nyankomne flyktninger arbeidstrening og et viktig løft inn i arbeidslivet.
– Dette er bærekraftige forretningsmodeller som vi stadig ser mer av, og som beviser at bærekraft kan være lønnsomt, forteller Seel Bahr.
– Dette her er bare begynnelsen. Vi skal fortsette å optimalisere og forbedre både byggene og driften av dem, sier Markedskoordinator Ingeborg Hommelstad fra Byporten Mall of Oslo.
– I byggevarebransjen finnes det varer som av ulike årsaker ikke blir solgt. Med dette samarbeidet vil det bli lettere å få solgt disse ukurante varene. Dette bidrar til å redusere materialsvinn, som er bra for miljøet. I tillegg vil det frigi plass på lager, sier Morten Furseth, kjededirektør i Byggtorget.
Tørn er en norsk tjeneste som ble startet av gründer Anjali Bhatnagar. På nettsiden selges overskuddsvarer fra hundrevis av byggevarebutikker, grossister og leverandører.
– Vi er veldig fornøyd med å få med oss Mestergruppen på laget. Konsernet er en stor og viktig aktør innen byggebransjen og har butikker over hele landet, sier Anjali Bhatnagar.
Mestergruppens direktør for bærekraft og kvalitet, Anette Moritz, forteller om fordelene med Tørn-samarbeidet.
– Avtalen med Tørn gir oss en mulighet til å la kunder få nytte av ukurans og utgåtte varer som ellers ville blitt vurdert som avfall, og det til en hyggelig pris, sier Moritz.
Tørn-gründeren forteller om økt salg via plattformen.
– Jeg startet Tørn med mål om å løse avfallsproblemet koblet til overskuddvarer eller såkalt ukurans i byggebransjen. Tørn utvikler og tar i bruk nyeste teknologi og målrettet markedsføring på vegne av alle handelsaktører for å få solgt overskuddsvarer til tilbudsjegere over hele landet. Vi får gode tilbakemeldinger fra byggevarehusene som bruker oss og overskuddsvarene selges stadig raskere på markedsplassen vår, forteller Bhatnagar.
Ideen til Tørn fikk gründer Anjali Bhatnagar da hun leste en artikkel om svinn i byggevarebransjen. Bhatnagar utviklet en markedsplass hvor byggevarehus, distributører og produsenter kan selge overskuddsvarer. Tørn ble lansert våren 2020 og har over 300 byggevarehus som selger overskuddsvarer via plattformen. Slagordene til Tørn er: «Fordi byggevarer ikke går ut på dato» og «Let’s tørn things around».
Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
All denne aktiviteten vil ha stor innvirkning på næringslivet og har direkte og indirekte påvirkning på Norges samlede klimagassutslipp og naturtap. Det er kun syv år til 2030, og aktiviteten i norske kommuner de neste fire årene være helt avgjørende for om Norge når klima- og naturmålene.
Dette er derfor et godt tidspunkt for nye folkevalgte å ta den grønne ledertrøya på. Vår sektor står klar til å bidra, og etterlyser både strengere krav og mer gulrøtter for å kutte i utslipp og spare natur. Under er tre konkrete råd våre som vi og medlemmer mener alle lokalpolitikere kan iverksette:
Råd nummer én. Stimuler til flere grønne bygg ved å fjerne plan- og byggesaksgebyrer for dokumentert grønne bygg og lage en ekspressordning for saksbehandling av disse. En lang saksbehandlingstid for oppføring av bygg har blitt en utfordring i de større kommunene og bidrar til at bygg og boliger blir dyrere for brukerne. Kommunen kan vedta at utbyggere som fører opp grønne bygg som kutter i klimagassutslipp, stimulerer til ombruksmarkeder og styrker naturmangfoldet, kan få raskere behandling og reduserte kostnader. Kravet til dokumentasjon kan være Svanemerket eller BREEAM-NOR-sertifisering.
Råd nummer to. Fei for egen dør og still krav om dokumentert bærekraft i oppføring eller ombygging av kommunens egne bygninger som idrettshaller, kultur-, skole-, og sykehjemsbygg. Flere kommuner bygger bygg der de kan ha bedt om miljøkvaliteter og bærekraftsløsninger, men ikke har bedt om dokumentasjon på oppnåelsen. Kommunepolitikere kan be administrasjonen dokumentere bærekraften, og ambisjonsnivået kan besluttes politisk. Både sertifiseringsordningen BREEAM-NOR og Svanen kan gi kommunestyret slik dokumentasjon.
Råd nummer tre. Vær en energismart leietaker og krev energiklasse A for nybygg og minst energiklasse C for eldre bygg når kommunen leier arealer. Energimerking er lovpålagt for større bygg, og med dagens teknologi er det ikke ambisiøst å kreve A i nybygg eller C for eldre bygg. Norge må bruke mer fornybar kraft for å klare klimamålene og energieffektive bygg vil frigjøre konfliktfri energi.
Dersom vi skal ha en sjanse til å nå klima- og naturmålene så må alle bidra, og vi må handle nå. Næringen er klar. Vi har teknologien som trengs og aktører som er villige til å gå foran. Det næringen fortsatt trenger er klare bestillinger fra det offentlige som kombinerer tydelige minstekrav til miljø med gulrøtter. Kommunen med sin innkjøpsmakt er særdeles viktig, og riktig bruk av krav og gulrøtter vil bidra til at de mest ambisiøse bedriftene strekker seg lenger og baner vei for andre som kommer etter.
Redningsselskapets nye hovedkvarter RS Noatun 2 bygges sør for Horten. Tidligere har de fått på plass et bygg med 50 overnattingsplasser, et kurs- og konferansesenter og en multihall med basseng og idrettshall. Nytt kontorbygg er nå under bygging. Dette skal stå ferdig våren 2024.
– Redningsselskapet vil etablere et felles hjem for virksomheten på tvers av land og sjø og samle mer av den landbaserte virksomheten ett sted. Med nye fasiliteter for kurs- og konferansesenteret, kan vi legge enda bedre til rette for utdanning av våre faste og frivillige mannskaper på redningsskøytene. Vi ser at kompetansebehovet øker og at myndighetene stiller strengere krav. Vårt nye kurssenter setter oss i stand til å møte kravene, sier Martin Fuhr Bolstad, prosjektdirektør og leder for Langgrunnveien AS (utbygger).
RS Noatun 2 har en kostnadsramme på 200 millioner kroner. Klima- og miljøambisjonene er betydelige.
– Vi har gjort mye for å lette CO2-fotavtrykket. Det har vært viktig. Vi har hatt mål om lavt energiforbruk, noe som er positivt både økonomisk og klimamessig. Vi produserer mye av energien selv, gjennom energibrønner og solcelle. Det kanskje viktigste bærekrafttiltaket er at vi bygger med lang horisont. Byggene skal stå i hundre år, ikke rives om 20 år til fordel for nye bygg, sier Bolstad.
Kurs- og konferansesenteret ble bygget med 46 prosent mindre CO2-utslipp, og hallen med 43 prosent mindre utslipp enn standardbygg. Kontorbygget har enda høyere ambisjoner: 52 prosent mindre utslipp i forhold til standardbygg.
Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter
Prosjektleder Arne Midtbø i Betonmast Buskerud-Vestfold forteller at de viktigste bygningsmessige bærekrafttiltakene er bygging i massivtre, nitten energibrønner og bruk av solceller. I tillegg er det satt inn flere tiltak under bygging.
– Vi har fossilfri byggeplass. Ingen elektriske maskiner, for det er ikke å oppdrive her, men maskiner som går på biodrivstoff. Vi har også fokus på avfall, og har mål om maks 20 kilo avfall per kvadrat. I tillegg har vi ambisjon om 95 prosent sorteringsgrad.
– Hvordan får dere til det?
– Prefabrikering gir mindre avfall. Vi sørger for å bestille riktige lengder på stålstendere. Inndeling av fasader gir også mindre avfall. Massivtre gir mindre svinn, sier Midtbø.
– Brukes lavkarbonbetong?
– Det er ikke tilgang på slik betong her uten at det transporteres langt. Dermed ville vinninga gått opp i spinningen, sier Bolstad.
Et annet tiltak var plasseringen av selve bygget. Haugen/Zohar Arkitekter (HZA) foreslo at bygget ble flyttet noe i forhold til opprinnelig plassering. Som følge av flyttingen bevarte de grøntomgivelser, reduserte graving og spunting, og sparte store mengder stålkonstruksjoner.
Sivilarkitekt/partner Dan Zohar i HZA sier at de alltid har som mål å få gode, bærekraftige prosjekter. Det å komme inn i en tidlig fase, helst tverrfaglig, i prosjektet er avgjørende for et godt resultat. Allerede før arkitektkonkurransen var landet, studerte de RS-tunets utvikling som en helhetlig campus.
– Vi så et potensiale for å forbedre flyten og samholdet mellom ny og eksisterende bebyggelse. Vi utførte en interessant medvirkningsprosess rundt program og synergier, nettopp for å finne de beste sosiale og funksjonelle løsningene for hele campus, sier Zohar.
Blant prinsippene er kompakt byggeri, optimalisert klimaskall og utstrakt bruk av tre. Også bruk av homogene sjikt som minimerer kuldebroer og forenklet detaljene var gode bidrag til klimagassregnskapet. Zohars mantra er at det mest miljøvennlige arealet er det du ikke bygger. Det innebar også at de måtte se på hva de faktisk hadde behov for i det nye lokalet. Et av tiltakene var størrelsesmessig mindre møterom i kontorbygget, fordi det er tilgang på slikt i kurs- og konferansesenteret.
– De ansatte og personene som er tilknyttet Redningsselskapet sitter flere steder i landet. Det var behov for å legge til rette for at det ikke skulle gjøres unødvendige reiser til Horten. Derfor er det lagt opp til gode møterom som muliggjør digital tilstedeværelse og møtevirksomhet. Også sosial bærekraft ble tatt inn i vurderingen. Vi har forsøkt å tilrettelegge for gode, menneskelige relasjoner, både formelle og uformelle møteplasser, sier Zohar.
På de fem år siden Redningsselskapets kurs- og konferansesenter stod klart har det skjedd en enorm utvikling knyttet til bærekraft i bransjen og fra myndighetshold.
– I 2018 satt vi ikke og beregnet CO2-avtrykk før bygging. Da vi valgte massivtre var klimagevinsten en bonus, men dette ble valgt primært fordi vi ønsket et bygg som kunne stå lenge og det var fint rent arkitektonisk. Fokuset har endret seg mye siden den gang, sier Bolstad.
Restkapasiteten på hallen, svømmehallen, kurs- og konferansesenteret skal utnyttes best mulig, med utleie til andre aktører når lokalene er ledige. Her ligger det også indirekte klimabesparelser.
Waage Nilsen har dyrket en karriere i grensesnittet teknologi, bærekraft og innovasjon. Han har tidligere vært med å starte flere selskaper, deriblant magasinet Fri Flyt og design- og teknologibyrået Netlife Bergen, sirkulærstartupen Carrot, og Norsk Karbonlagring som jobber med karbonfjerning. Han har også vært prosjektleder i Proptech Innovation.
Administrerende direktør i COWI, Birgit Farstad Larsen, mener at Waage Nilsens erfaring med startups og gründermiljøer blir et friskt pust i ingeniør- og rådgiverbransjen.
– Anders har betydelig erfaring med å utvikle innovative selskaper som leverer bærekraftige løsninger. En av hans styrker er å føre idé til handling. Han er også en utmerket kunnskapsformidler, som vil bidra til å synliggjøre rådgivernes rolle og verdi i den grønne omstillingen, sier Farstad Larsen.
Waage Nilsen sier at det er med stor ydmykhet han nå går inn i COWI – et selskap han beskriver som proppfull av faglige spydspisser med kompetanse som er avgjørende for det grønne skiftet.
– Vi må bygge om hele samfunnet, øke tilgangen til fornybar energi og få helt nye industrier til å lykkes i stor skala. Ingeniører trengs i alle disse rollene. Jeg vil være med å bidra til at fagområdene jobber enda tettere sammen. Bærekraftig utvikling krever tverrfaglighet, sier Waage Nilsen.
I tillegg er han opptatt av at COWI skal være med å dytte næringen fremover.
– Når miljø- og klimakravene skjerpes, skal vi ikke bare være «compliant». Vi må være så tydelig på vår tilnærming at det gir både et konkurransefortrinn og reell effekt for våre kunder, partnere og samfunnet. COWI har kompetansen og gjennomføringskraften til å kunne være med å forme dette, sier han.
Waage Nilsen har observert en enorm utvikling i næringslivet de siste årene. Naturmangfold, karbonregnskap og sirkulærøkonomi var smale områder av lav strategisk interesse hos mange store selskaper for kun noen år siden. Nå er slike temaer øverst på dagsorden.
– Mange av de mest diskuterte temaene under Arendalsuka i år var ting kun startups og miljøorganisasjonene pratet om for 10 år siden. Der miljøvern og forretningsstrategier lenge sto mot hverandre, ser de fleste ledere at dette ikke lenger er en motsetning. Det er kommersiell kraft i bærekraft, utviklingen drives frem av politikk, markedsutvikling og teknologi. Store og etablerte selskaper er avgjørende for å gi utviklingen fart og momentum. Du kan på en måte si at David og Goliat har blitt venner, spøker Waage Nilsen.
Han mener at COWI skiller seg særlig ut på dette området. Selskapets strategi og tydelige grep om å drive samfunnet i en bærekraftig retning, er noen av grunnen til at han valgte å gå til selskapet.
– Med Future-Now-strategien sin viser COWI at de skjønner hvilken fundamental endring vi skal gjennom. De har tatt et tydelig standpunkt innen bærekraft og energiomstilling, og vil ta på seg en ledertrøye i utviklingen. Fagmiljøene sitter på viktig kompetanse, det er et stort indre engasjement i organisasjonen. Endelig kan jeg føle meg hjemme i corporate, sier han.
– Dette er spennende funn! Det vil ha stor samfunnsgevinst å bruke noe som ellers skulle kastes til å lage ny jord, sier direktør for bærekraft og spesialfag, Anders Fylling, i Statsbygg.
I dag inneholder mange jordblandinger torv. Torvuttak fra myrer medfører store klimautslipp og miljøproblemer fordi en naturlig myr lagrer svært mye karbon. Og at det kastes for mye avfall som i stedet kunne blitt gjenbrukt, er en kjent problemstilling.
I forskningsprosjektet «Sirkulær jordblanding» har Statsbygg som oppdragsgiver lett etter nye løsninger sammen med forskere og eksperter fra rådgivningsselskapet Asplan Viak, Norsk institutt for bioøkonomi og Høgskulen for grønn utvikling.
Direktør for bærekraft og spesialfag, Anders Fylling, i Statsbygg. Foto: Statsbygg
Prosjektet har testet flere ulike varianter med jordblandinger. De har kommet fram til tre velfungerende blandinger for bruk på tak, og to for landskap og park. Alle blandingene er klimapositive, som vil si at de fanger og lagrer mer karbon når du bruker dem enn det som ble sluppet ut da de ble produsert.
– Jordblandingene inneholder gjenbruksmaterialer som blant annet knust teglstein, kompost og biokull. Det gjør at de har et mye lavere klimagassutslipp enn dagens kommersielle jordblandinger. Det har vært helt sentralt i prosjektet å redusere utslipp i produksjonen av jorda, sier Fylling.
Oppskriften på jordblandingene vil bli gjort tilgjengelig for alle gjennom en rapport samarbeidspartene har laget.
– Tanken er at hele næringen, ikke bare Statsbygg-relaterte prosjekter, skal kunne nyte godt av arbeidet med de nye jordblandingene.
Partene i prosjektet er svært fornøyde med å ha funnet fram til jordblandinger som ser ut til å fungere for den ønskede vegetasjonen, som Ikke blir for tunge eller skaper uønskede kjemiske reaksjoner.
– Samtidig har det vært spennende å utforske mulighetene for hvordan utformingen av landskap kan bidra til å fange karbon, sier prosjektleder Geir Tore Møgedal i Asplan Viak.
Årlig blir det revet over 20 000 bygg i Norge, og i 2021 sto bygg- og anleggsindustrien for en fjerdedel av alt avfall i landet. Avfall fra denne sektoren utgjorde 2,8 millioner tonn.
– Det er store miljøgevinster å hente i vår bransje, påpeker Møgedal.
Forskningsprosjektet «Sirkulær jordblanding» er et resultat av ideer som kom frem i forbindelse med utvikling av det nye Regjeringskvartalet. I mai 2020 ble det bevilget ekstra midler over statsbudsjettet til Statsbygg-satsingen Grønt fond, som skulle benyttes til bærekraftig utvikling i byggenæringen.
– Fondet har vært en viktig pådriver i arbeidet med bærekraft. Vi er veldig fornøyde med å få fram resultater for jordblandinger der avfallsressurser erstatter torv. Her har gode krefter gått sammen for å finne morgensdagens gode miljøløsninger, avslutter Anders Fylling i Statsbygg.
– Uteanlegg har vært en glemt del i planleggingen av klimaberegninger. For bygg finnes mange sertifiseringsordninger knyttet til bærekraft. Men for grøntanlegg er det oss bekjent ingen sertifiseringsordninger i dag, sier Espen Evensen Reinfjord, landskapsarkitekt og regionleder analyse, plan og landskap i Asplan Viak.
Asplan Viak har i over tre år jobbet med utvikling av Live Cycle Assesment (LCA) for landskap, siste året i samarbeid med FutureBuilt. LCA gir oversikt over miljøbelastningene for et produkt eller prosjekt.
– Bransjen bør ha mål om å kutte 50 prosent av klimagassutslippene og doble opptaket i vegetasjonen for landskapsprosjekter. Det er oppnåelig. I tillegg gjelder det å finne de mest kostnadseffektive løsningene, sier Reinfjord.
– Er det vilje i bransjen til å jobbe mer klimavennlig?
– Jeg tror det er både vilje og ønske, men ingenting skjer uten tydelige krav og forutsigbarhet. Vi trenger en «baseline» man kan sette krav ut fra. Futurebuilt ZERO-L er et kriteriesett for å sette krav til uteanlegg, men de er ikke nasjonale ennå. Nasjonale standarder finnes for bygg, men ikke for uteanlegg.
– Så det er opp til myndighetene?
– Anleggsbransjen er en bransje med hard konkurranse. Skal noe endres må det nedfelles som krav. Her har offentligheten en viktig rolle. Det må nedfelles lovkrav på kommuneplannivå, i miljøoppfølgingsplaner, i reguleringsplaner, som vekting i offentlige anskaffelser og på produktnivå.
På flere vis har bransjen jobbet med ombruk i mange år. Kommunale depot har tatt vare på kantstein og brostein og mange gjenbruksstasjoner produserer jord av hageavfall.
– Det er lang tradisjon for gjenbruk og ombruk i landskapsarkitekturen. Det er flere ombruksprosjekter i Oslo, eksempelvis Pilestredet park, som er nesten 20 år gammelt. Men det er også et stort uforløst potensial som kan gi stor klimagevinst. Det enkleste tiltaket er å ombruke tunge materialer med store volum, som stein, masser og jord. Særlig stor gevinst vil det gi å ombruke det som har lang reisevei, som granitt fra Kina, men også jord. Gjenbruk gir 80-95 prosent klimagassbesparelse. I tillegg kommer materialbesparelsen som gir mindre behov for massetak og steinbrudd.
Noe av utfordringen med ombruk og gjenbruk er mangelen på mellomlagring og en markedsplass for å finne nye eiere. Asplan Viak har utviklet appen AV Ombruk, som er et system for ombrukskartlegging og prosjektering med brukte byggevarer.
– AV Ombruk består av to deler: en mobilapp og en nettbasert ombruksdatabase. Alt materiale blir GIS-merket slik at man kan finne hvor aktuelt materiale befinner seg. Ombruk og klimagasstrategi går hånd i hånd, sier han.
Av konkrete prosjekt nevner Reinfjord prosjekteringen av det nye regjeringskvartalet, der Asplan Viak i samarbeid med flere aktører er i avslutningsfasen av forskningsprosjektet «Sirkulære jordblandinger». Jorden er 100 prosent gjenbruksjord, som gir betydelige utslippsreduksjoner i forhold til tradisjonelt produsert jord. Resultatet er klimapositiv vekstjord, der jorden skal lagre mer CO2 enn den slipper ut under etablering.
For å fremme god, sirkulær forvaltning av kulturmiljøet må byer vokse fram på landskapets premisser, sier Vignir Freyr Helgason, stipendiat ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur.
– For å få en sirkulær landskapsarkitektur må vi endre tankesettet, og jobbe mer på stedets premisser, ved for eksempel å velge mer lokale og varige høykvalitetsmaterialer som kan ombrukes. Importerte materialer med store klimakonsekvenser bør ikke være løsningen. Vi bør ha en minimalistisk tilnærming, ikke «overdesigne» og låse bruken, men heller legge til rette for fleksibel bruk for å møte fremtidige behov, sier han.
Helgason mener man gjennom å legge til rette for rask montering av nybygg har mistet en del håndverkskunnskap som er viktig for ombruk, der det ofte må gjøres lokale tilpasninger.
– Vi må ha kretsløpstankegang og i større grad benytte varige materialer som muliggjør senere ombruk. Der er flere bygnings- og landskapselementer som har fått forlenget levetid, som brosteinsbelegget man finner mange steder under asfalten i Oslo. Transformasjon av industriområder i Oslo har lenge vært preget av sanering av nybygging. Det finnes likevel eksempler for byomdannelse hvor man har brukt om bygninger og bystrukturer, for eksempel ved Akerselva, sier Helgason.
Styreleder for Danske Landskabsarkitekter, Martin Hedevang Andersen, har vært med å utvikle fire prinsipper for sirkulær økonomi i landskapsarkitekturen.
Andersen mener man bør fokusere på energiforbruk og CO2 når man velger løsninger.
– Det finnes tilfeller hvor for eksempel bruk av resirkulerte materialer gir større utslipp enn konvensjonelle, derfor bør det gjøres livssyklusanalyser. Ombrukspotensialet i landskapsarkitekturen er stort, siden materialene ofte er holdbare langt utover forventet levetid på prosjektet. Det krever riktig design og logistikk, men mange av materialene kan brukes om og om igjen, som fliser, granitt og naturstein, hardt tre, stål i høy kvalitet og betongfliser, sier han avslutningsvis.
SE BLADARKIV