24. august iverksatte EU forbud mot å produsere eller selge de kvikksølvbaserte lysrørene T5 og T8 i Europa. Selv om hele lysrør som fungerer eller ligger på lager kan brukes til endt levetid, oppfordrer flere eksperter til å iverksette en utskiftningsprosess til blant annet LED-belysning i nærmeste fremtid.

Prosjektingeniør i GK, Ole Bjørn Svartangen, ser ingen grunn til å vente med å bytte til ett og ett lysrør ryker.

– Å bytte til LED er en investering med rask avkastning i form av kort nedbetalingstid og lavere driftsutgifter. Det mest effektive er å skifte ut alle armaturene på en gang. Det vil i de fleste tilfeller ha minst negativ påvirkning på brukerne av bygget, og gjør det enklere å tilrettelegge for god drift og forvaltning, sier han.

Kan femdoble levetiden

Ifølge en rapport fra Signify ligger omtrentlig levetid på et konvensjonelt lysrør på rundt 20 000 timer. En nyere LED-lyskilde derimot, kan ha opp til en femdoblet levetid på 100 000 timer. Dette krever mindre vedlikehold, færre utskiftninger i fremtiden, og lavere materialforbruk.

Utskiftningsprosessen krever god prosjektering og beregninger. Med presise verktøy og dokumentasjon kan GK ta analyser av et bygg med gamle lysrør, og beregne besparelsene.

– Selve monteringen innebærer typisk at vi bytter ut en gammel lysrørarmatur med et LED-armatur, ofte uten at vi trenger å røre kablingen eller infrastrukturen i bygget. Ofte kan et slikt 1:1 skifte gjøres mens bygget er i bruk. Vi ser at et bytte fra lysrør til LED kan redusere energikostnadene med så mye som 60-70 prosent og gi en nedbetalingstid på under fem år i mange bygg, sier Svartangen.

Spar enda mer med lysstyring

For aktører som ønsker å høste enda flere gevinster er lysstyring en god investering. Et slikt styringssystem kan innstilles for automatisk justering av belysningen etter tidsperioder, dagslysforhold eller om det er mennesker til stede i rommet.

– Lyset kan styres etter bevegelsessensorer, lydsensorer eller dagslysnivåene. Dette gjør at armaturene kun er påslått i tidsperiodene og områdene der og når det er nødvendig. Det bidrar igjen til å forlenge armaturenes levetid og redusere energiforbruket, sier Svartangen.

Et bytte til LED kan redusere energiforbruket til belysning i et bygg med opptil 50 prosent, mens lysstyring kan spare mellom 10 og 30 prosent. Totalt er det altså opp til 80 prosent energi å spare.

– Omstillingsprosessen er ikke mer komplisert med styring, da lysstyringsautomatikken kan integreres i LED-armaturen under installering. Det krever heller ingen ekstra kabling, sier han.

Vil spare miljøet for 1,8 tonn kvikksølv

Ifølge Signifys rapport vil overgangen til LED-lysrør spare miljøet for nesten 1,8 tonn kvikksølv innen 2035. EU vil dessuten spare 350 milliarder kroner i energiforbruk og produksjon.

– Utfasingen av kvikksølvbaserte lysrør til mer sirkulære og bærekraftige løsninger som LED-belysning er et viktig løft for norske bygg. Kvikksølv er både helse- og miljøskadelig, og har dessuten en lang og lite bærekraftig produksjonslinje. Endringen er et skritt i riktig retning, sier Ida Thorendal, daglig leder i Lyskultur, Norges største medlemsforening innen belysningsbransjen.

I mars estimerte de sammen med Nelfo og Elektroforeningen EFO at det fantes omkring 10 millioner operative lysstoffrørarmaturer i Norge.

Skal bytte ut 34 000 lysrør

Et av de første helseforetakene i Norge som har satt i gang med en utskiftning fra lysrør til LED er Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø.

Det er GK som står for utskiftningen av de 34 000 lysarmaturene i samtlige sykehusbygg, i et prosjekt som ble satt i gang den 1. september. Avdelingsleder i GK, Mads Brelum, forteller at effektive arbeidsprosesser er helt avgjørende i prosjektet.

– Dette er helt nødvendig når vi gjennomfører en totalutskiftning av så mange lysarmaturer. Vår erfaring med UNN er verdifull her. Dessuten må vi være effektive, fleksible og løsningsorienterte, sier Brelum.

Både sykehusavdelinger, personalrom, pasientrom, kontorer, toaletter, sykepleierboliger og tekniske rom som nå skal få bedre belysning.

– For å innarbeide gode rutiner begynner vi i fløyer som ikke er pasientkritiske. Generelt merker vi økt etterspørsel etter utskiftninger til LED, og applauderer alle aktører som tar ansvar for en bærekraftig utvikling og trygg utskiftning, avslutter han.

Ordfører i Nord-Fron kommune, Anne Marie Olstad, mottok prisen på vegne av kommunen.

– Dette var fantastisk! Når en ser at noe så enkelt og samtidig så vanskelig som å skulle temme en bekk ender opp i en bærekraftspris, tenker jeg at det er riktig å fortsette å tenke i denne retningen, sier ordføreren.

Markedssjef for bærekraft i Rambøll Norge, Maria Mæhle Kaurin, hadde med seg blomster og diplom, i tillegg til selve symbolet på prisen; et sverd der de årlige vinnerne får sitt navn gravert inn.

– Arbeidet med Vinstra park har tatt hensyn til alle de tre dimensjonene av bærekraft gjennom å legge til rette for natur og pollinatorer, redusere klimagassutslipp gjennom god massehåndtering og tilrettelegge for trivsel, helse og inkludering gjennom universell utforming og etablering av arenaer for kulturliv og fysisk aktivitet, sa Mæhle Kaurin om begrunnelsen for tildelingen.

Et flomsikringsprosjekt med merverdi

I tråd med Rambøll og Henning Larsens strategi «Partner for bærekraftig endring», tildeles prisen noen som har gjort en særlig innsats med å implementere bærekraft i et prosjekt. For å være en god partner for bærekraftig endring er virksomheten avhengig av en fremoverlent kunde som vil satse for å skape endring. Prisen deles derfor mellom internt prosjektteam og kunde. Prosjektleder og landskapsarkitekt Ingrid Aas Sandvoll fra Henning Larsen representerte det interne prosjektteamet under prisutdelingen.

– Dette er et prosjekt som viser hvordan vi, sammen med kunde, har hatt en helhetlig prosjekttilnærming, hvor en i alle faser har vært opptatt av prosjektets sosiale, økonomiske og økologiske muligheter, fra første skisse til ferdig bygd anlegg. "Driveren" i prosjektet har vært flomsikringen og gjenåpningen av bekkeløpet Givra. Prosjektet er et forbilde som viser hvordan et flomsikringstiltak kan integreres i lokalsamfunnet, og hvordan en kan få til merverdi gjennom god programmering og flerbruk, sier Ingrid Aas Sandvoll.

God sentrumsutvikling

Landskapsarkitekten snakker om viktigheten av å gi de blågrønne strukturene i byer og tettsteder plass. Det er nettopp det vi har gjort på Vinstra. Vinstra har fått et nytt grønt hjerte. Hun mener dette legger til rette for god sentrumsutvikling for tettstedet og viser til blant annet at flomløpet også skal ha stor bruksverdi, i tillegg til god estetisk utforming, også i tørkeperioder. Det grønne er konsekvent valgt framfor det grå, noe en finner igjen i flomløpets utforming, programmering av parken og en bevisst bevaring av eksisterende furumo.

Ordfører Anne Marie Olstad trekker også fram parkens mange bruksområder.

– Tidligere hadde vi byggeforbud i dette området hvor en tidvis måtte bruke robåt under vårflommen. Gjennom arbeidet med flomsikring har det vært fint å kunne få bruke tid på prosessen som til slutt endte opp i en park fylt med ulike gressområder, lekeområder, paviljonger, scene, og samtidig har vi fått flyttet bussterminalområdet i ytterkant av parken ut mot Vinstragata. Når jeg nå ser ungdommen gå igjennom parken til og fra skolen, illustrerer det også at de ulike aksene gjennom parken fungerer så godt, sier Anne Marie Olstad.

Stod imot Hans

Prislappen på flomsikringsarbeidet og Vinstra Park er på rundt 125 millioner kroner, der flomsikringsprosjektene utgjør 85 prosent av kostnaden. Ordføreren viser til sommerens ekstremvær Hans som ble den store prøven for Vinstra park.

– Vi bestod med glans. Det hadde vært kostbart i etterkant om vi ikke hadde gjort denne flomsikringen. Med den tilleggsfunksjonen som parken har, fungerte det helt fantastisk bra. Det var en skikkelig elv som rant igjennom parken, men vi hadde ingen personskader eller skader på bygg og forretninger i området. Det er det viktigste, da har det betalt seg, sier ordfører Olstad som fornøyd kan konstatere at de skeptiske stemmene til parken har blitt færre med økt bruk.

– Det viktigste for oss er at vi ser at hvem som helst nå kan bruke parken. Å få denne bærekraftsprisen i sterk konkurransen mot andre store prosjekter over hele landet, forteller meg at vi har gjort noe riktig, sier ordfører Anne Marie Olstad.

Fra juryens begrunnelse: 

• Vinstra park er et ypperlig eksempel på hvordan et klimatilpassingstiltak for å hindre flom kan skape verdi på mange andre områder, både for mennesker og natur, både gjennom god programmering og flerbruk.
• Prosjektet har hensyntatt alle tre dimensjonene av bærekraft gjennom å blant annet legge forholdene til rette for natur og pollinatorer, redusere klimagassutslipp gjennom smart massehåndtering og tilrettelegge for trivsel, helse og inkludering gjennom universell utforming og etablering av arenaer for kulturliv og fysisk aktivitet.
• Det er bevisst valgt materialer med tanke på lokale håndverkertradisjoner i Midt-Gudbrandsdalen, som gir lokale økonomiske ringvirkninger og er med på å skape en lokal stolthet over anlegget med mange bidragsytere.
• Prosjektet og det fantastiske resultatet har fått gode tilbakemeldinger både nasjonalt og internasjonalt, og inspirerer egne ansatte, kunder og lokalbefolkningen.

Tidligere vinnere:

Bærekraftspris ble første gang delt ut i 2021 og er en videreutvikling av Rambølls miljøpris som har tradisjon tilbake til 2006. Tidligere vinnere inkluderer blant annet:

• 2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet – for arbeidet med arealregnskap som verktøy i kommunal arealplanlegging.
• 2022 Bane Nor – for prosjektet Byggeplan Klypen.

Grønne tak med mye vegetasjon bidrar til renere luft i bystrøk, men kan også redusere overvann og flom under stadig hyppigere ekstremvær. Grønne tak forsinker regnvannet slik at det blir mindre belastning på ledningsnettet.

Behov for endringer

– Når man snakker om økosystemer som naturbaserte løsninger leverer, snakker man aller mest om å holde tilbake regnvann. Man kan få hele årsnedbøren på én dag, som i California, noe vi også opplevde i Slovenia sist sommer og i Tyskland for et par år siden, sier David Vernon Brasfield, styreleder i Norsk forening for grønn infrastruktur (NFGI).

– Overvannshåndtering er blant de største utfordringene dette skaper, og det skjer over hele verden. Nå opplever vi også noe av dette i Norge.

– Behovene er like, vi må tilpasse oss klimaendringene, sier Brasfield. Han forklarer at det vi får igjen for å investere i naturbaserte løsninger, overstiger alle andre typer tekniske investeringer.

– Man får en rekke økosystemtjenester i stedet for bare én ting som man ville fått ved for eksempel å bygge sisterner for å magasinere styrtregn, forklarer han.

Økonomi

I byene er mye av infrastrukturen som tar imot overvann allerede på plass. Når styrtregnet kommer, flommer det over fordi rørledningene har for dårlig kapasitet.

– Man kan ikke grave opp alle rørledningene for å utvide dem, det har man ikke råd til. Naturbaserte løsninger supplerer kapasiteten og gjør at man sparer masse penger på å unngå å bygge om den underdimensjonerte infrastrukturen, sier Brasfield.

– Egne økonomiske studier viser at man får ti ganger tilbake investeringene i grønn infrastruktur, legger han til.

Brasfield synes Oslo kommune har vært flink til å grave opp igjen bekker og få dem frem i dagens lys.

– Man får mye større kapasitet ved å åpne bekkene. Et rør med en bestemt dimensjon har et bestemt volum. Men hvis man åpner bekken og graver ut 20-30 grader på begge sider, blir kapasiteten to-tre ganger større enn røret kunne ta, sier David Vernon Brasfield.

Blågrønn struktur

– Det handler om å ta vare på den vegetasjonen som er, supplere den, åpne bekker og bruke overvannet som en ressurs og ikke bare føre det raskest mulig ned under bakken i rør, forklarer førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Kommunen kan kreve at du for eksempel skal ha en bestemt blågrønn faktor. Du får poeng for mengde vegetasjon og tykkelse på vekstjord og hva slags planter og trær det er på en tomt. Oslo kommune krever at all boligbygging i ytre deler av byen skal ha en faktor på 08 og indre by 07, og det gjelder alt som bygges, forklarer Ødegård.

– Man får tilleggspoeng ved å være tilknyttet et grøntområde eller et bekkedrag. Det handler om å få mer natur inn i byen, presiserer hun.

Etter styrtregnet i København i 2011 kom det krav om at alle nye tak under 30 grader skal være grønne. København har gått foran i dette arbeidet.

– Det gjelder å holde vannet igjen, forsinke det. Vi må ikke glemme vegetasjonens evne til å ta opp og forbruke vann. Da er det fint med større vegetasjon, trær som forbruker veldig mye vann for å kunne vokse og drive sin fotosyntese. Trær er viktig for å gi skygge i varme og tørre perioder og for å fordrøye vann i våte perioder. Den nytten kan også få fra trær på tak, men da må taket tåle den belastningen, forklarer Ødegård.

– Men det er klart at konstruksjonen skal jo tåle det. På nybygg burde det være en selvfølge at alle nye bygg skal ha grønne tak – som i København, legger hun til.

Målsetting

Landskapsarkitekt MNLA, Simen Gylseth ved Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, peker på fire ulike faglige vurderinger som grunnlag for målsettingen om blågrønn struktur:

– Det ene er å øke det biologiske mangfoldet, gi flatene biologisk liv, slik at det som skjer på taket blir en del av naturmangfoldet.

– Det andre er å holde igjen vann, bruke grønne tak som en del av overvannshåndteringen, å kunne suge opp, holde igjen og fordampe vann.

– Det brukes mye takmembraner av asfalt. Når du legger grønne tak over, får taket jevn temperatur og membranen økt levetid.

– Det fjerde aspektet er selve bruksflaten, verdien det har for folk å kunne bruke arealene der oppe. Det er mest av flate tak på byggeriene vi er involvert i, større boligprosjekter, større kontorlokaler og industribygg. Ofte er det en regulert gesimshøyde, og da får du utnyttet bruksarealet best, forklarer Gylseth.

– Oslo og Bærum har holdt på med dette i mange år, men nå ser vi at flere og flere kommuner stiller krav til at det skal beregnes blågrønn faktor på et visst nivå. Det at det kommer konkrete krav, er en vesentlig årsak til at utbyggere nå begynner å se mer på grønne tak, konkluderer Simen Gylseth.

Dette er et debattinnlegg av Thom-Erik Pape, daglig leder i Xella Norge. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

 

Jeg, som alle andre i byggebransjen, er sterkt engasjert i å fremme bærekraftige byggeløsninger, men samtidig ser jeg også tydelig behovet for at brannsikkerhet blir en del av denne diskusjonen. For tross alt, hva hjelper det med et bygg som er energieffektivt, miljøvennlig, og bruker innovative materialer, hvis det ikke er sikkert nok til å beskytte de som jobber eller bor der? Videre, hvor bærekraftig er det når man ikke tar inn en økonomisk analyse som også inkluderer vedlikehold, hva kan repareres ved skade og hva kan gjenvinnes og ombrukes?

CO₂ i byggebransjen – et ansvar vi må ta

Ingen tvil rår om at byggebransjen spiller en betydelig rolle når det kommer til globale CO₂-utslipp. I de nordiske landene står byggebransjen for over en tredjedel av det totale CO₂-utslippet. Som en av de fremtredende aktørene som produserer CO₂-utslipp, bør byggebransjen ta ansvar.

Produksjonen av byggematerialer, transport og energiforbruk knyttet til byggeprosesser, samt selve driften av bygningene, bidrar alle til bransjens samlede påvirkning på miljøet. Det er all grunn til at disse kriteriene bør være en del av bærekraftvurderingene til prosjekterende før de velger materialer, men sikkerheten kan ikke skyves til side for lavere CO₂. Det er på tide at det alltid utføres en økonomisk analyse som tar hensyn til både byggekostnader, vedlikehold, riving for gjenvinning, inneklima og brannsikkerhet. Dette sikrer en nøyaktig og opplyst sammenligning av ulike materialer.

Brannsikkerhet er et nødvendig kriterium for miljøvennlige bygninger

La oss ta brannmotstand som et eksempel, noe som påvirker livssyklusanalysen (LCA). Selv en mindre brann i for eksempel et trehus ender ofte med fullstendig riving, siden ikke bare ild, men også vann fra brannslukkingen skader strukturen. Ved bruk av materialer med høyere brannmotstand, kan en renovering være tilstrekkelig. Med dette ser vi at brannsikkerhet påvirker byggekostnader i det lange løp, og at materialene handler ikke bare om sikkerhet, men henger direkte sammen med miljø- og klimapåvirkning ved ulykker.

Hva utgjør egentlig et bæredyktig materiale?

Nå har jeg nevnt et trehus i eksempelet over, og tre blir generelt sett på som et miljøvennlig materiale da det er organisk og kan gjenbrukes. Men er det så enkelt? Selv om skogene i seg selv har en positiv innvirkning på CO₂-regnskapet, representerer skogindustrien en betydelig kilde til CO₂-utslipp gjennom trefelling og bearbeiding. Gjenvinning av tre i en lukket sirkulær økonomi gir også begrensede fordeler. Etter flere bruksomganger kan det i realiteten føre til en degradering til produkter som sponplater.

Med porebetong, som jeg jobber med, kan vi enkelt ta tilbake 100% av restene og resirkulere dem i produksjonen for å lage ny porebetong – en velprøvd og effektiv prosess som vi har implementert i over 20 år, og stadig forbedrer. Til tross for de assosiasjoner som ordet 'betong' kan ha, består porebetong av grunnleggende ingredienser som kalk, sand og vann og regnes som et naturlig byggemateriale.

Når Xella vurderer levetiden, tar vi som et absolutt minimum 80 år i betraktning. Hvis bygningens levetid økes fra 50 til 80 år i beregningene, vil CO₂-avtrykket for materialer som porebetong på lang sikt vise seg å være en mer miljøvennlig løsning. Er porebetong dermed et miljøvennlig materiale? På bakgrunn av gitt informasjon sier jeg ja.

I dette debattinnlegget oppfordrer jeg til å vurdere nøye hvilke parametere som bør inkluderes i klassifiseringen av bærekraftige byggematerialer basert på realistiske livssyklusanalyser. Det er viktig at vi ikke kun ser på CO₂-avtrykket i en del av materialets livssyklus. Med det seneste års brannulykker har vi heldigvis fått litt mer fokus på brannsikkerhet enn tidligere. Jeg håper at i fremtiden ser vi på dette kriteriet som et selvfølge – også i bærekraftøkonomien.

I tråd med det voksende behovet av konkrete handlinger, har NBKF under ny administrerende leder, Jorunn Tharaldsen, valgt å gå bort fra tradisjonelle tilnærminger og heller fokusere på å gjøre medlemmene til akseleratorer innenfor bærekraft. Målet er å hjelpe medlemmene med å nå nye høyder av bærekraftig praksis og bli ledestjerner i byggenæringen.

En helhetlig tilnærming til bærekraft

– Da snakker vi om en 360 graders tilnærming til bærekrafts målene. Ikke bare tar vi miljø på alvor, men denne bransjen skal være et godt sted å jobbe i. Da må vi se på tre ulike bunnlinjer. Menneske, natur og økonomi – og gjøre de til hverandres forutsetninger og ikke motsetninger, sier Jorunn Tharaldsen.

Derfor gjør NBKF grep som flere organisasjoner bør hente inspirasjon fra.

– Medlemmene ønsket selv å ta ansvar for en grønnere bransje, og det var viktig å finne et felles startpunkt, kartlegge deres egen bæredyktighet og få den dokumentert. Det vil også bli et krav for fremtidige medlemmer. Til det trengte vi en ny samarbeidspartner og leverandør av bærekrafts rapporter og rådgivning, sier Tharaldsen.

Etter flere søk, fant NBKF et solid system som muliggjør denne prosessen innenfor ressursrammene også for de små og mellomstore bedriftene.

– Det ble full match med ESG Tracker AS som leverandør av bærekraftssystemet, og ECIT Sustainability AS på målinger og rådgivning innen alle aspekter av bærekraft i næringsvirksomhetene, sier Tharaldsen

Partnerskap for bærekraft og akselerasjon

NBKF har inngått et partnerskap med ESG Tracker AS og ECIT Sustainability AS for å sikre en grundig evaluering av bærekrafts ytelsen til medlemsorganisasjonene. De har valgt samarbeidspartnere som deler deres visjon om betydningsfull forandring i byggenæringen.

– I møte med NBKF traff vi en tydelig fremtidig partner. Vi er imponerte av at keramikkbransjen vil prioritere seriøst arbeid med bærekraft. Bransjeorganisasjonene har mye makt i å påvirke sine respektive bransjer til å ta gode langsiktige valg, sier Flemming Wagner fra ECIT som sammen med ESG Trackr og NBKF deler de samme verdiene og ønsker å jobbe mot reel målbar endring i byggenæringen.

– Vi opplever NBKF som fremoverlente og fremtidsrettede, dette er bra for bransjen.

Synliggjøring av bærekraftige bedrifter og gode akseleratorer

Med NBKF som pådriver ønsker organisasjonen å synliggjøre medlemmer som tar ansvar for en grønnere bransje. Medlemskap i NBKF vil bli synonymt med å ta en ledende rolle i bærekraft, og på nettsiden deres vil det bli markert med bærekrafts emblemer for bedrifter som demonstrerer handlekraft og akselererer bærekraftig drift.

– De fortjener å bli synligjort. Det må også bli lettere for forbruker, beskrivende ledd, arkitekter og byggherrer til å finne frem til rett leverandør for sine prosjekter, mener Tharaldsen.

Grønnvaskingsplakaten og veiledning for medlemmer

NBKF har også forpliktet seg til grønnvaskingsplakaten og utarbeidet en veileder for medlemmene for å holde dem fri for grønnvasking. Organisasjonen forplikter seg til ærlig og transparent markedsføring for å sikre bransjens integritet.

– Vi mener WELL Core-sertifisering gir bedre bygg med større fokus på mennesker og miljø, sier Rune Augenstein, innovasjonsdirektør i Smedvig.

Konkurrerer med hjemmekontoret

Under koronapandemien ble mange vant til å jobbe hjemmefra. Det har ført til en mer hybrid arbeidshverdag. Hjemmekontoret er blitt en alvorlig konkurrent for utleiere av kontorlokaler.

For at flere skal foretrekke å sette seg i bilen eller på bussen for å dra på jobb, i stedet for å tusle inn på hjemmekontoret, må kontorbyggene bli mer attraktive. Sertifisering av et bygg ved hjelp av WELL er en måte å få til det på.

– Som eiendomsbesitter mener vi at byggene blir mer attraktive og dermed lettere å leie ut, sier Augenstein.

Hva er WELL

– Den største forskjellen mellom WELL og BREEAM er at vi også sertifiserer og dokumenterer tjenestene som tilbys i driftsfasen. Det kan være mattilbud, tiltak for psykisk helse, bevegelse, hvordan bygget kobler seg til lokalmiljøet og vårt samfunnsansvar, forteller Heather Bergsland som er WELL AP i det Smedvig-eide teknologi- og innovasjonsselskapet Veni.

«AP», som står for «Akkreditert Profesjonell», innebærer at Bergsland har eksamen innen WELL-sertifisering. Hun har en årlig lisens der hun må dokumentere oppdatert kunnskap.

For bygget kan man samle WELL-poeng i ti kategorier for helse og trivsel: luft, vann, lys, ernæring, bevegelse, termisk komfort, akustikk, materialer, mental helse, samfunn og miljø.

Bergsland synes det er vanskelig å fremheve noen få enkelttiltak som gjorde at Løkkeveien 103 oppnådde så høy sertifiseringsgrad. Hun mener det er summen av alle de gode løsningene, som er grunnen til det.

– Dette krever et utvidet integrert samarbeid mellom byggeprosjekt, drift og leietaker. Et godt eksempel er at beslutninger og valg i prosjektet ble gjort med bakgrunn i krav om WELL-standarden sett opp mot kravene til byggeier og leietaker, sier hun.

Ikke dyrere

Det å bruke WELL-sertifisering som rettesnor under rehabiliteringen av Løkkeveien 103, skilte seg i utgangspunktet ingenting fra ordinær rehabilitering. Det bidro heller ikke til lengre byggetid.

– Men det stiller krav til en strukturert prosess der beslutninger tas og implementeres i prosjektet til rett tid. En slik prosess krever også større samspill mellom prosjektets organisasjon og driftsorganisasjonen som skal ha ansvaret for bygget i levetiden, sier Jarl Birkeland, prosjektleder i Smedvig.

Ifølge Birkeland førte ikke WELL-sertifisering til at rehabiliteringen av Løkkeveien 103 ble dyrere. Kostnadene var stort sett administrative.

– I og med at vi får et mer attraktivt produkt, mener vi dette er lønnsomt. WELL kan også brukes som del av den obligatoriske ESG-rapporteringen (Environmental, Social responsibility, Governance). Vi mener derfor dette er lurt, sier prosjektlederen.

Men WELL-sertifisering trenger ikke knyttes opp til rehabilitering. Det kan utføres på alle bygg, selv om det kan være mer krevende å dokumentere for eksisterende bygg som ikke rehabiliteres. For å få bygg WELL-sertifisert bruker man en WELL-rådgiver tilsvarende Heather Bergsland.

God kvalitet i bunn

Løkkeveien 103 er på cirka 6 000 kvadratmeter, inklusive parkeringskjeller. Kontorbygget var nytt i 1986. Rehabiliteringen foregikk fra oktober 2021 til november 2022. Leietaker er Norske Shell AS som har flyttet inn med 250 ansatte.

Ifølge Bergsland var Løkkeveien 103 i utgangspunktet bygget som et kvalitetsbygg. Mange av disse kvalitetene var bevart, slik at Smedvig Eiendom kun trengte å oppdatere med element som var nye siden 1980-tallet.

– Når man i utgangspunktet bygger et bygg med god kvalitet, gir det mye større fleksibilitet og endringsdyktighet. Disse kvalitetene i det opprinnelige bygget gjorde det mye enklere å oppdatere til dagens kvalitet og oppnå sertifisering på Platinumnivå, sier hun.

Trives på jobb

Sjur Berggraf, Norske Shells prosjektleder for det nye hovedkontoret, har tidligere uttalt at bygget fungerer for dem, og at de ansatte trives.

– Det fysiske miljøet her har positiv effekt på samhandling og den menneskelige kontakten. De åpne lokalene gjør at vi ser mer av hverandre og har tettere kontakt. Akustikken er også tilrettelagt slik at det er behagelig å være her, men i all hovedsak er det helheten som fungerer for oss, uttaler Berggraf.

Hans uttalelser harmonerer med ambisjonene til Smedvig Eiendom, som Rune Augenstein er en målbærer av. De, som utleier av kontorlokaler, skal sette de ansattes helse og trivsel i fokus og etterstrebe å tilby så gode lokaler som mulig.

– Nitti prosent av kostnadene til en bedrift er tross alt lønnskostnader. Vi mener derfor det er smart å utforme lokalene slik at de ansatte kan yte best mulig når de er på jobb. Vi synes WELL-sertifiseringen er den sertifiseringen som best ivaretar og dokumenterer våre ambisjoner, sier innovasjonsdirektøren.

Verdens første hus med tak laget av fossilfritt stål skal bygges i Klaukkala i Finland. Ruukki Classic-taket, som er produsert ved Ruukkis Vimpeli-anlegg i Finland, er laget av fossilfritt stål belagt med et biobasert belegg. Taket kompletterer Honkas økologiske og lavkarbon tømmerbygning som er konstruert av fornybart tre fra bærekraftig forvaltede og sertifiserte skoger.

Ruukki jobber, sammen med utvalgte husfabrikkkunder, for å utvikle bærekraftige hus med Ruukki Classic-tak laget av fossilfritt stål. Foruten valg av råmateriale, ønsker Ruukki å minimere livssyklusutslipp ved å bruke grønn energi i produksjonen av produktene, biobaserte eller resirkulerte materialer i emballasjen og biobasert drivstoff i logistikken der det er mulig.

– I tillegg til sunnheten og den lange levetiden til våre bygninger av massivt tømmer, setter kundene verden over pris på økologisk bærekraft, hvor selve kjernen er reduksjon av CO2-utslipp og lavkarbonkonstruksjon. Tømmer er et supermateriale for lavkarbonkonstruksjon, og Ruukkis lavkarbontakprodukter er et betydelig skritt mot mer bærekraftig konstruksjon, sier Eino Hekali, Vice President, Product hos Honkarakenne.

– Honkarakenne er vår strategiske partner og en trendsetter innen trekonstruksjon, hvis virksomhet er styrt av bærekraft. Hos Ruukki engasjerer vi oss i langsiktig samarbeid med kundene, slik at vi sammen kan redusere miljøpåvirkningen av bygging, sier Jorma Korhonen , Business Director ved Ruukks Roofing-virksomhet i Finland.

Ruukki leverte verdens første pilotprodukter av fossilfritt stål i tredje kvartal av 2023 og vil senere i år også pilotere SSAB Zero™-stål laget av resirkulert stål i byggeprodukter. Selskapet har ambisjon om å være den første til å lansere toppmoderne resirkulerte stålbaserte produktfamilier i 2024. Produkter laget med fossilfritt stål vil bli tilbudt i kommersiell skala fra 2026.

Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse, gratulerer Entra og mener dette er et viktig signal til resten av sektoren.

– En internasjonal miljøanerkjennelse av dette kaliberet for Entras rehabiliterte bygg har stor betydning for bygg- og eiendomssektoren. Skal vi nå klimamålene må vi rive mindre, demontere der vi kan og bruke materialene på nytt. Slik reduserer vi behovet for produksjon av nye materialer som reduserer naturinngrep og avgir klimagasser i produksjonsprosessen, unngår mye transport, reduserer utslipp fra maskiner på byggeplass og mengden avfall.

Både sektoren som helhet og Entra har grunn til å være stolte av utmerkelsen, tilføyer Bramslev.

– Den viser at det norske selskap gjør og får til lokalt blir lagt merke til over hele verden og er en inspirasjonskilde for øvrige norske eiendomsselskaper.

Med dette initiativet viser Bureau of Energy Efficiency (BEE), sammen med internasjonale og nasjonale partnere, bygninger og design som fremmer klimasensitive løsninger og atferd, og fremhever innovasjon som kan bidra til en global transformasjon til et bærekraftig miljø.

Powerhouse Kjørbo er et resultat av langsiktig samarbeid mellom aktørene i Powerhouse. Målet for samarbeidet mellom partene den gangen; Zero, Sapa, Hydro, Skanska, Asplan Viak, Snøhetta og Entra, var å skape verdens mest miljøvennlige bygg gjennom innovasjon og samarbeid.

Sonja Horn, administrerende direktør i Entra, er stolt av utmerkelsen.

– Gjennom tverrfaglig samarbeid viste partnere i Powerhouse allerede i 2014 at det er mulig å rehabilitere eksiterende bygg til å bli energipositive høy kvalitets kontorbygg. Powerhouse Kjørbo viser at det er mulig å rehabilitere med høyt fokus på ombruk, og samtidig gå fra å være storforbrukere av energi til å bli små kraftverk som leverer grønn fornybar energi til nærmiljøet. Alle som jobber i Powerhouse Kjørbo opplever at dette er et godt sted å være, og at høye miljøambisjoner er vel forent med gode brukeropplevelser. Vi er utrolig stolte over vårt Powerhouse, og denne internasjonale anerkjennelsen som viser at Powerhouse Kjørbo også imponerer i en global sammenheng.